Hei!
Mer nyheter fra Brussel. Jeg er litt tidlig ute i forhold til vanlig rytme, men denne gangen har jeg både et rykte og litt ferskvare som jeg må ut med.
Først værmeldingen: Nå er det høst også her, men temperaturene er så definitivt høyere enn hjemme, 10-13 grader om morgenen er jo ikke så verst. En del regn, men det er stort sett korte byger, så det er fortsatt fullt mulig å gå våre kveldsturer. (1-2 timer hver kveld.) Men Brusselværet er veldig skiftende, som Bergen, mange slags vær samme dag.
Leveransen denne gang:
• Rykte: Ny kommissær for INFSO
• Ferskvare: Etterfølgeren etter Lisboastrategien, EU2020 er på vei.
• Fra Svenskenes Visbykonferanse, eUnion 2015 (med henvisning til aldeles super video!)
• Engelskmennene tar også initiativ når det gjelder opphavsrett og innhold
Rykte: Ny kommissær for INFSO and Media
Etter forrige ukes toppmøte er en kommet noen skritt nærmere løsninger på kabalen med ”commissioners”. For de som ønsker å følge dette spillet er det en egen nettside: http://www.webershandwick.eu/tracker/. Også offisielt foreligger det nå en liste over de nye kommissærene. (http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=MEMO/09/522&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en) For INFSO hvor jeg er, er aller siste rykte at Neelie Kroes., NL nåværende konkurransekommissær skal inn etter Viviane Reding. Det har visstnok vært lansert på nederlandsk TV nå og flere påstår at det er ”nesten sikkert.”. (Vår Heidi Grande Røys møtte henne bl.a. i Bergen for noen år siden og var veldig positiv til henne!) Mange spekulasjoner er også knyttet til om copyright-spørsmålene går til INFSO i denne omgang.
Jeg oppfatter det slik at nå foregår det masse kjøpslåing bak kulissene. Det er kamp om de tyngste jobbene og en del land vil etter ryktene velge hvilke kanoner de skal sette inn ut fra hvilken posisjon de er tiltenkt. Og som nevnt før, spillet dreier seg ikke bare om hvilke land som skal få hvilke DG’er. Det dreier seg også om ting som f.eks sjefsstillingen i den europeiske sentralbanken. Den blir visst ledig om to år og det sies at Tyskland kan tenke seg denne jobben nå og kan nøye seg med en litt lettere kommissærstilling mot å få sentralbanken om to år. England, som fikk inn sin baronesse som utenriksminister, ser ut til å ha fått sitt for en stund. Dette er avansert hestehandel.
Ferskvare: EU 2020
Lisboa knyttes til flere ting. Først og fremst Lisboastrategien, de store planene for jobber og økonomisk vekst som ble lansert 1999/2000 og som også var starten på IKT-strategiene, først med eEurope, så i2010. Nå kommer oppfølgeren, EU 2020. Barrosso har nettopp lansert en høring, frist 15. Januar. Selve planen skal lanseres på ”spring council”. Høringsutkastet finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/09/1807 (pressenotat) og http://ec.europa.eu/eu2020/index_en.htm (selve dokumentet)
Poenget er: Hva gjør Europa mer landsiktig for å komme ut av den økonomiske krisen? Generelt er det et ganske interessant dokument. Stikkord er ”smart economy”, finding new sources of growth, social inclusion, climate change, growth on knowledge, innovation, creativity, unlock Europe’s potential. Noen sitater: (Vi I INSO leter jo spesielt etter det som sies om IKT)
-We need new sources of growth to replace the jobs lost in the crisis.
-The crisis has "changed the game". Many pre-crisis jobs have been destroyed and will not return.
-The EU needs a European Digital Agenda to deliver a real online single market, so consumers can benefit from competitive prices offered in other Member States and SMEs can break into larger markets. Internet access and skills are becoming necessary for full participation in daily life. Achieving "digital inclusion" is a key part of overall social inclusion.
Det store sitatet for INFSO:
-Building on its strengths in technology and knowledge, Europe should tap fully the potential of the digital economy. The digital economy offers great opportunities for SMEs, both in the production and services sectors, in their own right and as suppliers to larger companies. New innovative start-ups generate new, often high value jobs right across the EU. They can play an important role in regional development. That is why an ambitious European Digital Agenda that takes concrete steps towards the completion of an Online Single Market will be a key element in Europe's sustainable economic recovery and social development. The productivity gains involved will stimulate innovation and creativity; make government services easier and more efficient to deliver, and increase the opportunities for participation and democratic expression. Internet access is becoming necessary for citizens to play a full part in daily life. Europe needs effective policies on digital inclusion and skills, and to encourage active participation and expression over the net. The aim for 2020 is to achieve a genuine European Knowledge Area, underpinned by a world-class knowledge infrastructure
Siden jeg i morgen skal holde et innlegg om IKT-strategier i den norske delegasjonen for en statssekretær fra KKD, tar jeg også med et sitat om opphavsrett:
-A well-functioning system of intellectual property rights, which allows for efficient and costeffective protection, enables innovative business start-ups, provides authors with a transparent management of their rights, and helps universities and research institutions to raise capital through the commercialization of their ideas and inventions is needed to develop the creativity, knowledge and research capacity in Europe.
Som jeg har sagt mange ganger før: Det er vekst og jobber det dreier seg om mest av alt.
Et lite poeng om Lisboa: Vi har altså Lisboa-strategien som jeg har snakket om over. I tillegg har vi altså Lisboa-avtalen, den avtalen som ligger til grunn for omorganiseringen av EU-organene. Nå har de visst bestemt seg for i mindre grad å bruke Lisboa som betegnelse på strategier og avtaler. En kan jo bli forvirret av mindre.
Visbykonferansen
Mandag og tirsdag 9-10 november var det i2010 High Level Group i Visby, Gotland i tilknytning til svenskenes sentrale konferanse for utvikling av IKT-politikken, ”Visby Agenda: creating impact for an eUnion 2015”. Ca 350 deltakere. Norge hadde en sterk kontingent ledet av Lars-Henrik Myrmel-Johansen. (Min vurdering: Den norske delegasjonen gjorde det veldig bra, både gjennom innlegg i High Level Group (IKT-politikken må knyttes opp mot det som er de tunge sakene i rikspolitikken) og gjennom flere spørsmål og kommentarer i debattene. Flott.
Konferansens nettsted: http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015
En del av foredragene finnes her:
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_9_november
og her
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/10/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_10_november
Svenskene har, etter min vurdering, all ære av programmet og opplegget. Jeg skal gi noen poenger fra konferansen, men først må jeg nevne professor Hans Rosling. Det er vel slik med de fleste som leser dette at en sjelden (aldri) har tid til å følge lenker. Men denne gangen bør dere gjøre i hvert fall ett unntak. Et av høydepunktene på Visby var foredraget til professor hans Rosling ved Karolinska. Hugo (Parr) fortale for flere år side nom Roslings opptreden på NHOs sentrale konferanse og var mektig imponert. Se for eksempel først på 2006-foredraget. Det er helt fenomenalt! Selve verktøyet han bruker finnes på www.gapminder.org. Den er en helt spesiell form for simulering. Se på foredraget hans først, enten fra Visby-opptakene eller fra listen over. Jeg garanterer en stor opplevelse!
Andre foredrag av Rosling finnes her:
2006 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_shows_the_best_stats_you_ve_ever_seen.html
2007 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_reveals_new_insights_on_poverty.html
2009 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_at_state.html
And http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_the_truth_about_hiv.html
Et av de aller siste, lastet opp i november er her:
http://www.ted.com/talks/hans_rosling_asia_s_rise_how_and_when.html
Foredragslisten over finnes på http://www.ted.com/talks (Jeg har nevnt Teds talks tidligere. Her legges det hele tiden ut internasjonale toppforedrag. Dette nettstedet er enormt populært i kommisjonen, blant de som liker å følge med…)
Men det var mer på konferansen enn Rosling, for eksempel den tidligere finske statsminister Esko Aho, nå visepresident i Nokia. Han sier bl.a. Suksess avhenger av fem faktorer. Riktig teknologi, riktig timing, ’risktaking’ og entreprenørskap, riktig ekosystem, riktig talent. Vi går ofte for det trygge, men zero risk gir zero solution/innovation. Og Aho vet hva han snakker om. Finland satset som kjent på forskning på begynnelsen av nittitallet da avtalene med Russland forsvant, da arbeidsledigheten var på 20 prosent og da en del folk ikke hadde penger til mat og faktisk sultet. Han fortalte at han hadde ideer til foredraget sitt i boken Outliers av Malcolm Gladwell. (Jeg kjøpte boken. Den anbefales.)
Det var to foredrag av medlemmer av Europaparlamentet, det ene av Pilar del Castillo Vera: Setting a new Digital Agenda for the EU : from i2010 to digital.eu. Foilene hennes finnes her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.22752!menu/standard/file/Presentation%20Del%20Castillo%20Visby_rev2.pdf. Et av hennes interessante poeng var beskrivelsen av hvordan en ny IKT-strategi må fremkomme gjennom samarbeid mellom kommisjon, råd, parlament og medlemsland. Særlig dette med samarbeid med parlamentet viser trolig hvordan vi står overfor et europaparlament som vil mer enn å strø sand på kommisjonens forslag.
Mine anbefalinger: Nicklas Lundberg, Simon Hampton (Google Europa), Carl Henrik Svanberg (VD Ericsson), Robin Mansell, Helen Milner (Både Lundberg og Hampton er veldig tankevekkende.)
(Det er litt fiklete å finne foredragene. Til høyre på bildet finnes selve presentasjonene. Til høyre i TV-ruten er det et plusstegn. Klikk på det og du får en liste over foredragene/opptakene.)
Mer England
Som jeg tidligere har fortalt la England i juni frem sin Digital Britain. Nå er oppfølgingen begynt.
Den 28 oktober kom dokumentet The future of copyright. Det finnes her: http://www.ipo.gov.uk/c-strategy-digitalage.pdf
De la også frem The Digital Economy Bill
http://interactive.bis.gov.uk/digitalbritain/2009/11/introducing-digital-economy-bill/
Economy Bill er realiseringen av forslagene fra Digital Britain-planen, bl.a.nye plikter for Ofcom (teletilsynet i UK), om varsling og oppfølging av brudd på opphavsrettsreglene. (Ikke som grovt som i Frankrike..)
Dokumentet om Future of Copyright markerer det behov UK lenge har hatt for å beskytte en betydelig innholdsnæring. De har et interessant poeng om støtte til europeiske løsninger på opphavsrettsproblemene:
A willingness on the Government’s part to consider European action that provides commonsense rules for private, non-commercial use of copyright material that will give consumers much more freedom to do what they want (such as creating mash-ups) and make clear what they cannot do.
Men mitt inntrykk er stadig: Det gjøres mye (for mye) for å beskytte eksisterende forretningsmodeller.
Det får være nok for denne gang. Som dere stadig ser: Det er nok av tilgang på stoff. Et aller siste poeng: For en uke siden hadde jeg en ukes ferie. På Gran Canaria. Og som den nerd jeg er, så hadde jeg med meg faglig lesestoff. Jeg ønsket bl.a. å lese en utredning laget for europaparlamentet om NGN, neste generasjons internett. Den er laget som en grei innføring for nye parlamentsmedlemmer. Her er den: http://www.europarl.europa.eu/meetdocs/2009_2014/documents/itre/dv/next_generation_networks_ngns_2009_/next_generation_networks_ngns_2009_en.pdf
Jeg ble ikke så lite irritert Deler var for så vidt greit og oversiktlig, men alt for mye veldig, veldig tåkete og ubegripelig. Hvorfor gjøres IKT alltid mye mer vanskelig enn nødvendig? Er det en hersketeknikk? Kanskje det var solen. Eller er det jeg som har ”tappat greppet”?
Hilsen Fred-Arne
torsdag 26. november 2009
tirsdag 3. november 2009
13. Brusselbrev fra Fred-Arne (3.11.09)
Hei!
Her kommer enda en ny runde fra Brussel, en måned siden sist. Nå er det ett år siden jeg kom til Brussel, hadde innføringskurs og fikk det ettertraktede ID-kortet. Denne gangen vil jeg innlede med noen refleksjoner om det å bo i Brussel. Så går jeg på mer faglig stoff. Ingen oversikt over Lisboa, nye kommissærer, nye presidenter og lignende. Mitt inntrykk er at tautrekking om Lisboa er ganske typisk for EU, det kan jo ikke være enkelt å få til enighet blant 27 selvstendige land med hver sine mål, forventninger og problemer. Det vi fra norsk side kanskje har en tendens til å overse, er den grunnleggende viljen til å komme videre og utvikle unionen. Men i dag hører vi at den gjenstridige tsjekkiske har signert traktaten, etter siste formelle behandling i konstitusjonsutvalget og etter at toppmøtet forrige helg kom med løfter knyttet til gamle tyske eiendommer som ble konfiskert etter krigen.
Temaer denne gang:
• Ett år i Brussel – og litt til
• IKT-politikk sett fra Europaparlamentet
• Opphavsrettet – et forsøk på å komme videre gjennom en ny høring
• ’Lov og rett’ i informasjonssamfunnet
Ett år i Brussel – og litt til
Første november 2008 var min offisielle startdato i kommisjonen. Ett år er gått. Jeg føler meg fortsatt som lærling, men jeg skjønner heldigvis litt mer nå enn jeg gjorde da jeg kom. Og jeg har etter hvert fått noen områder i dette store maskineriet som er ’mine’. En av oppgavene er å administrere møtene i ’i2010 High Level Group’ og forberedelsen av HLG-møtene gjennom den såkalte sherpa-gruppen. I2010 High Level Group (HLG) er samlingen av landenes toppfolk på IKT-policyområdet, normalt på ekspedisjonssjef-nivå. Her møtes tungvekterne for å fortelle kommisjonen hva som bør være IKT-prioriteringene fremover. Det er viktig å lage spennende agendaer som får landene til å prioritere møtene.
En ny for meg oppgave er å være ’liason officer’, sikre kontakten mellom kommisjonen og den kommende verdenskonferansen WCIT2010 som skal holdes i Amsterdam 25-27 mai. Dette arbeidet bringer meg i kontakt med mange deler av kommisjonen. Mange enheter og DG’er har interesser i et slikt arrangement, og det er jo litt spennende. Det forventes og planlegges for 2500 deltakere, ’by invitation only’ og det planlegges en Amsterdam-deklarasjon som skal gi et globalt perspektiv på IKT-utviklingen.
I tillegg har jeg fått ansvar for å følge opp en studie, Enterprise 2.0; en oppgave jeg overtar etter en dansk kollega som reiser hjem. Enterprise 2.0 handler om hvordan bedriftene utnytter de nye mulighetene som web 2.0 gir. Første trinn i dette arbeidet var for meg å være med å gjennomgå tilbudene. Slikt er spennende og det kunne vært fristende å fortelle litt om hvordan ulike konsulentfirmaer foreslår å nærme seg en slik analyse. Mange vil påstå at evnen og viljen til å utnytte nye verktøy vil være avgjørende for bedrifters overlevelse.
Konklusjon: Det er nok, mer enn nok, å gjøre, men det liker jeg jo.
Det er imidlertid en ganske stor overgang å gå fra å være sentralt plassert byråkrat med mange jern i ilden og nær kontakt med politisk ledelse til å være et lite tannhjul i et veldig stort, spesialisert maskineri. En slik endring av posisjon betyr at det er nødvendig med et nytt fokus, å se oppgavene på nye måter. Men siden jeg alltid har vært (aller mest) interessert i den faglige siden av jobben, så er egentlig ikke dette noe problem; snarere tvert imot.
En annen side ved min nye plassering er følgende: En viktig del av jobben i departementene var å ha oppmerksomheten rettet mot det å fange opp nye trender, forsøke å forstå utviklingen. Og gi råd for å utvikle ny politikk. Tidligere fanget jeg i stor grad dette opp gjennom tidsskrifter og bøker. Nå har jeg fått nye informasjonskilder. Hele tiden dumper kommer det inn i min postkasse artikler, notater, studier og informasjon om initiativ og forslag. Mens bøker og tidsskriftartikler ofte fremstår som ferdig bearbeidet, bærer dette nye materialet ofte preg av å være ’policy in the making’, ferskvare. En annen forskjell: Mens mye av det jeg tradisjonelt har lest har hatt amerikansk opphav, får vi her et tydelig europeisk perspektiv. Hvordan skal Europa henge med i den globale IKT-utviklingen. Dette fremstår som en langt større utfordring enn jeg tidligere var klar over.
Nedenfor følger noen eksempler på hva min postkasse fylles med. Hyperspennende etter mitt skjønn. Aktivitetsnivået og skriveviljen både i kommisjonen og hos lobbyistene er nesten overveldende.
Litt mer ett-årsrefleksjoner: Jeg er (heldigvis) ikke uten kontakt med hjemmefronten. I midten av oktober var jeg i Trondheim og holdt foredrag på Nokios-konferansen. (Opptak av foredraget: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=d586c074e59e4b1fa96ed0a404a3885a. Presentasjonen her: https://www.ntnu.no/wiki/display/nokios/presentasjoner). I midten av november er jeg invitert til å holde avslutningsforedraget på en stor skolelederkonferanse på Lillestrøm. Selv om det har vært mange utfordringer knyttet til å få lov til å reise og holde disse foredragene, så tror jeg det er viktig å fortelle om hva en driver med i EU-kommisjonen.
For øvrig har vi som nasjonale eksperter også en viss kontakt med den norske EU-delegasjonen. Vi hadde nylig et halvdags seminar for nasjonale eksperter, en oppfølger av seminaret i Oslo 8 mai. Et positivt initiativ. Og jeg fikk også anledning til å holde foredrag for forbrukerombudet med stab som hadde studietur til Brussel. (Slikt liker jeg godt…)
Og a propos tilgangen til informasjon: En kollega tipset meg om http://www.ted.com/, et nettsted med bl.a. topp foredrag. For de som liker å følge med, er dette veldig bra! (Å dra på konferansen koster faktisk USD 5-6000 pluss reise og opphold. Foredragene på nett er gratis. Dette er arrangørens nye forretningsmodell. Deltakelsen gikk opp(!) da de øket deltakeravgiften og gjorde itlgangen til foredrag gratis.)
Et IKT-politisk innspill fra EUs parlamentarikere
Brussel er full av lobbyister og foreninger av mange slag. En av ’foreningene’ er EIF, European Internet Foundation: Medlemmer er tidligere og nåværende medlemmer av Europaparlamentet. Formål:
“The mission of the European Internet Foundation is to help provide European political leadership for the development of European multilateral public policies responsive to the political, economic and social challenges of the worldwide digital revolution. Our purpose is to help ensure that Europe remains at the forefront of this revolution and benefits fully from it through enhanced global competitiveness and social progress.”
Foreningen og rapporten er enda et eksempel på aktiviteter knyttet til hvordan Europa skal makte å fortsatt (?) tilhøre verdens økonomiske og tekniske elite. (Dagens faktiske situasjon gir ikke spesielle grunner til optimisme. De aller fleste av verdens store softwareselskaper er amerikanske. De store produsentene av datautstyr er i USA og Asia. I Europa finner vi, med få unntak (Nokia, Eriksson) mindre nisjebedrifter. Softwareselskaper med suksess ser ut til å bli kjøpt opp av amerikanerne. Altså: Vi står i en situasjon som er ganske alvorlig for Europa. Dette er ikke å kokettere.
EIF har nylig lansert “The Digital World in 2025. Indicators for European Action.” (http://www.eifonline.org/site/download.cfm?SAVE=10859&LG=1)
Rapporten tegner et spennende bilde av hvilke trender som vil prege utviklingen av informasjonssamfunnet frem mot 2025. (De som går ut i yrkeslivet i 2025 er i dag 10 år gamle.)
De velger i rapporten å ta utgangspunkt i at det viktigste trekk ved utviklingen vil være ”mass collaboration”, gjort mulig gjennom høyhastighets nettverk, systemer og verktøy knyttet sammen gjennom internett. Videre: ‘By collaboration we mean not simply online “connection” or even “interaction”, but rather interaction with the intent to create economic or social goods and effects.’ Ungdommen er allerede I gang med å utvikle dette ‘collaboration-samfunnet’ for å forandre verden, se f.eks. www.tigweb.org (hvor det også er et intervju med vår kronprins).’Online collaboration’ tar oss ut over teknologien og verktøyene og inn i politikernes og politikkens kjerneområder.
Utfordringene frem mot 2025 vil preges av: (nedenfor noen utvalgte sitater som bør leses langsomt og med ettertanke):
The economic power of emerging economies: “In terms of the size, speed, and directional flow, the global shift in relative wealth and economic power now under way – roughly from West to East – is without precedent in modern history.” This shift is increasingly powered by the accelerating development and use in economic life of the digital tools and technologies of mass collaboration in – often younger – emerging economies and societies. The only way for aging Europe to remain economically strong and globally competitive in 15 years will be as a collaborative, digitally-enabled society and outward-looking technology leader and partner for the rest of the world.
Human resources, education and training: Europe’s prosperity and societal wellbeing in the digital world of 2025 will depend in large measure on our pool of human talent, skills and creativity able to exploit the limitless global potential of the digital world.
A data-driven world: Because virtually all of our digital acts can be captured and stored in databases, by 2025 our ability to capture, measure and analyse our collective, collaborative behaviour will itself have become a defining feature, driving force and economic engine in the digital world. That prospect dramatically raises the importance of issues we already confront today, notably those awkward twins privacy and security, and even more profoundly, e-identity.
New risks: As with most of mankind’s inventions, the digital technologies and tools of mass collaboration are morally neutral. They can be, will be and already are used for good or ill. By 2025, the ”digital arms race” between those intent on harm and those collaborating to prevent it will have become a central feature of our justice and law-enforcement systems. But even beyond the clearly criminal and proscribed, the current financial crisis arguably demonstrates the destructive potential and power of mass collaboration even in the absence of criminal intent or conduct. How are we to organize and manage a world in which everybody is connected (directly or indirectly) to everybody, with the result that vast numbers of individuals receive the same stimuli at the same moment, and respond in the same way?
Jeg leser rapporten som et innspill I utviklingen av Europas IKT-politikk. Og rapporten kommer altså fra politikere i Europaparlamentet. Jeg håper flere enn jeg finner dette tankevekkende og anbefaler at en titter nærmere på rapporten.
Hva gjør vi med opphavsretten og ”creative content”
Jeg har i flere nyhetsbrev sitert Vivian Redings taler om opphavsretten og behovet for å komme videre. Et forsøk i så måte er en høring som ble annonsert 22.10. Se http://ec.europa.eu/avpolicy/other_actions/content_online/index_en.htm. Høringen er åpen frem til 5. Januar.
I innledningen sies følgende :
The digital "dematerialisation" of content presents great opportunities for Europe, but also a number of challenges. First of all, obstacles still stand in the way of digital distribution of cultural products and services. In addition, illegal downloads on a large scale can jeopardize the development of an economically viable single market for digital content. Finally, there needs to be much more encouragement for legal cross-border offers. The consultation paper outlines the existing challenges for three groups of stakeholders – rightholders, consumers and commercial users – in order to start a reflection on possible European responses.
I høringsdokumentet beskrives hvor håpløst komplisert det er å skaffe lovlig tilgang til musikk, film, litteratur på tvers av de nasjonale grenser i Europa. Rettighetsorganisasjonene for forfattere, utøvere, skuespillere, musikere, komponister etc etc har omgitt seg med regelverk som i praksis er nesten umulig å manøvrere i. Og det antydes at det digitale markedet kan firedobles om håndterbare løsninger finnes. Nå har DG INFSO and Media og DG Markt gått sammen om denne høringen og ber om råd. Hvordan komme videre? Og truslene er klare: Om ikke fornuftige ordninger kommer på plass, vil bare piratkopieringen fortsette.
The Commission intends to continue to take a pro-active role in order to ensure a culturally diverse and rich online content market for consumers, while creating adequate possibilities for remuneration and improved conditions in the digital environment for rightholders. The Commission will strive to put in place balanced and durable foundations for an innovative and competitive market place across Europe, upon which market players can construct sustainable online service offerings. Stakeholders can expect the European Digital Agenda to be inspired by these overall objectives.
Det er også interessant å se hvordan denne høringen knyttes opp mot the “European Digital Agenda”, altså den nye IKT-strategien for Europa. Dette viser at vi kommer ikke videre i med å høste økonomiske fordeler av innholdsindustrien om en ikke finner praktiske løsninger på tilgangen til beskyttet materiale.
”Lov og rett” i informasjonssamfunnet
To store studier er på vei ut. Den ene’Legal analysis of a single market for the information society’ og ‘A single market for an information society – economic analysis.’ (Studiene er ikke offentliggjort enda, men det har vært en stor workshop hvor hovedresultatene ble presentert.)
Hovedsaken er følgende: De siste 15-20 år er det bitevis skapt et legalt regime for informajsonssamfunnet med serier av direktiver:
-’data protection directive’ (1995) (Directive 95/46/EC on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data)
-Distance selling directive (1997)
-e-signature directive (1999)
-e-money directive (2000)
-e-commerce directive (2000), osv
frem til data retention directive (2006) datalagringsdirektivet som diskuteres i Norge nå
Disse studiene konkluderer med at alle disse direktivene er blitt til stykkevis og delt; delvis overlapper direktivene hverandre, de motsier hverandre og det er huller i regelverket. Skal ’the single market’ for informasjonssamfunnet fungere, må noe gjøres for å få et sammenhengende regelverk. Utfordringene er knyttet til områder som personvern, sikkerhet, opphavsrett, ansvar, elektronisk betaling, nettnøytralitet, spam, kriminalitet på nettet, tvisteløsning, selvregulering osv. Utfordringen i årene fremover blir å jobbe for å få en bedre og mer sammenhengene regelverk. Trolig et sentralt tema for neste IKT-strategi. IKT-utfordringene fortsetter!
Dette er vel, som normalt, men enn nok. Men jeg fortsetter min skriving med friskt mot. I det siste har jeg faktisk møtt flere mennesker som påstår de leser både nyhetsbrev og blogg. (Som kjent legger jeg ut nyhetsbrevene på faobrusselblogg.blogspot.com.) Og jeg avslutter med å si takk for tilbakemeldinger. Det er alltid OK å få vite at jeg ikke bare skriver inn i det tomme rom…
Hilsen Fred-Arne
Her kommer enda en ny runde fra Brussel, en måned siden sist. Nå er det ett år siden jeg kom til Brussel, hadde innføringskurs og fikk det ettertraktede ID-kortet. Denne gangen vil jeg innlede med noen refleksjoner om det å bo i Brussel. Så går jeg på mer faglig stoff. Ingen oversikt over Lisboa, nye kommissærer, nye presidenter og lignende. Mitt inntrykk er at tautrekking om Lisboa er ganske typisk for EU, det kan jo ikke være enkelt å få til enighet blant 27 selvstendige land med hver sine mål, forventninger og problemer. Det vi fra norsk side kanskje har en tendens til å overse, er den grunnleggende viljen til å komme videre og utvikle unionen. Men i dag hører vi at den gjenstridige tsjekkiske har signert traktaten, etter siste formelle behandling i konstitusjonsutvalget og etter at toppmøtet forrige helg kom med løfter knyttet til gamle tyske eiendommer som ble konfiskert etter krigen.
Temaer denne gang:
• Ett år i Brussel – og litt til
• IKT-politikk sett fra Europaparlamentet
• Opphavsrettet – et forsøk på å komme videre gjennom en ny høring
• ’Lov og rett’ i informasjonssamfunnet
Ett år i Brussel – og litt til
Første november 2008 var min offisielle startdato i kommisjonen. Ett år er gått. Jeg føler meg fortsatt som lærling, men jeg skjønner heldigvis litt mer nå enn jeg gjorde da jeg kom. Og jeg har etter hvert fått noen områder i dette store maskineriet som er ’mine’. En av oppgavene er å administrere møtene i ’i2010 High Level Group’ og forberedelsen av HLG-møtene gjennom den såkalte sherpa-gruppen. I2010 High Level Group (HLG) er samlingen av landenes toppfolk på IKT-policyområdet, normalt på ekspedisjonssjef-nivå. Her møtes tungvekterne for å fortelle kommisjonen hva som bør være IKT-prioriteringene fremover. Det er viktig å lage spennende agendaer som får landene til å prioritere møtene.
En ny for meg oppgave er å være ’liason officer’, sikre kontakten mellom kommisjonen og den kommende verdenskonferansen WCIT2010 som skal holdes i Amsterdam 25-27 mai. Dette arbeidet bringer meg i kontakt med mange deler av kommisjonen. Mange enheter og DG’er har interesser i et slikt arrangement, og det er jo litt spennende. Det forventes og planlegges for 2500 deltakere, ’by invitation only’ og det planlegges en Amsterdam-deklarasjon som skal gi et globalt perspektiv på IKT-utviklingen.
I tillegg har jeg fått ansvar for å følge opp en studie, Enterprise 2.0; en oppgave jeg overtar etter en dansk kollega som reiser hjem. Enterprise 2.0 handler om hvordan bedriftene utnytter de nye mulighetene som web 2.0 gir. Første trinn i dette arbeidet var for meg å være med å gjennomgå tilbudene. Slikt er spennende og det kunne vært fristende å fortelle litt om hvordan ulike konsulentfirmaer foreslår å nærme seg en slik analyse. Mange vil påstå at evnen og viljen til å utnytte nye verktøy vil være avgjørende for bedrifters overlevelse.
Konklusjon: Det er nok, mer enn nok, å gjøre, men det liker jeg jo.
Det er imidlertid en ganske stor overgang å gå fra å være sentralt plassert byråkrat med mange jern i ilden og nær kontakt med politisk ledelse til å være et lite tannhjul i et veldig stort, spesialisert maskineri. En slik endring av posisjon betyr at det er nødvendig med et nytt fokus, å se oppgavene på nye måter. Men siden jeg alltid har vært (aller mest) interessert i den faglige siden av jobben, så er egentlig ikke dette noe problem; snarere tvert imot.
En annen side ved min nye plassering er følgende: En viktig del av jobben i departementene var å ha oppmerksomheten rettet mot det å fange opp nye trender, forsøke å forstå utviklingen. Og gi råd for å utvikle ny politikk. Tidligere fanget jeg i stor grad dette opp gjennom tidsskrifter og bøker. Nå har jeg fått nye informasjonskilder. Hele tiden dumper kommer det inn i min postkasse artikler, notater, studier og informasjon om initiativ og forslag. Mens bøker og tidsskriftartikler ofte fremstår som ferdig bearbeidet, bærer dette nye materialet ofte preg av å være ’policy in the making’, ferskvare. En annen forskjell: Mens mye av det jeg tradisjonelt har lest har hatt amerikansk opphav, får vi her et tydelig europeisk perspektiv. Hvordan skal Europa henge med i den globale IKT-utviklingen. Dette fremstår som en langt større utfordring enn jeg tidligere var klar over.
Nedenfor følger noen eksempler på hva min postkasse fylles med. Hyperspennende etter mitt skjønn. Aktivitetsnivået og skriveviljen både i kommisjonen og hos lobbyistene er nesten overveldende.
Litt mer ett-årsrefleksjoner: Jeg er (heldigvis) ikke uten kontakt med hjemmefronten. I midten av oktober var jeg i Trondheim og holdt foredrag på Nokios-konferansen. (Opptak av foredraget: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=d586c074e59e4b1fa96ed0a404a3885a. Presentasjonen her: https://www.ntnu.no/wiki/display/nokios/presentasjoner). I midten av november er jeg invitert til å holde avslutningsforedraget på en stor skolelederkonferanse på Lillestrøm. Selv om det har vært mange utfordringer knyttet til å få lov til å reise og holde disse foredragene, så tror jeg det er viktig å fortelle om hva en driver med i EU-kommisjonen.
For øvrig har vi som nasjonale eksperter også en viss kontakt med den norske EU-delegasjonen. Vi hadde nylig et halvdags seminar for nasjonale eksperter, en oppfølger av seminaret i Oslo 8 mai. Et positivt initiativ. Og jeg fikk også anledning til å holde foredrag for forbrukerombudet med stab som hadde studietur til Brussel. (Slikt liker jeg godt…)
Og a propos tilgangen til informasjon: En kollega tipset meg om http://www.ted.com/, et nettsted med bl.a. topp foredrag. For de som liker å følge med, er dette veldig bra! (Å dra på konferansen koster faktisk USD 5-6000 pluss reise og opphold. Foredragene på nett er gratis. Dette er arrangørens nye forretningsmodell. Deltakelsen gikk opp(!) da de øket deltakeravgiften og gjorde itlgangen til foredrag gratis.)
Et IKT-politisk innspill fra EUs parlamentarikere
Brussel er full av lobbyister og foreninger av mange slag. En av ’foreningene’ er EIF, European Internet Foundation: Medlemmer er tidligere og nåværende medlemmer av Europaparlamentet. Formål:
“The mission of the European Internet Foundation is to help provide European political leadership for the development of European multilateral public policies responsive to the political, economic and social challenges of the worldwide digital revolution. Our purpose is to help ensure that Europe remains at the forefront of this revolution and benefits fully from it through enhanced global competitiveness and social progress.”
Foreningen og rapporten er enda et eksempel på aktiviteter knyttet til hvordan Europa skal makte å fortsatt (?) tilhøre verdens økonomiske og tekniske elite. (Dagens faktiske situasjon gir ikke spesielle grunner til optimisme. De aller fleste av verdens store softwareselskaper er amerikanske. De store produsentene av datautstyr er i USA og Asia. I Europa finner vi, med få unntak (Nokia, Eriksson) mindre nisjebedrifter. Softwareselskaper med suksess ser ut til å bli kjøpt opp av amerikanerne. Altså: Vi står i en situasjon som er ganske alvorlig for Europa. Dette er ikke å kokettere.
EIF har nylig lansert “The Digital World in 2025. Indicators for European Action.” (http://www.eifonline.org/site/download.cfm?SAVE=10859&LG=1)
Rapporten tegner et spennende bilde av hvilke trender som vil prege utviklingen av informasjonssamfunnet frem mot 2025. (De som går ut i yrkeslivet i 2025 er i dag 10 år gamle.)
De velger i rapporten å ta utgangspunkt i at det viktigste trekk ved utviklingen vil være ”mass collaboration”, gjort mulig gjennom høyhastighets nettverk, systemer og verktøy knyttet sammen gjennom internett. Videre: ‘By collaboration we mean not simply online “connection” or even “interaction”, but rather interaction with the intent to create economic or social goods and effects.’ Ungdommen er allerede I gang med å utvikle dette ‘collaboration-samfunnet’ for å forandre verden, se f.eks. www.tigweb.org (hvor det også er et intervju med vår kronprins).’Online collaboration’ tar oss ut over teknologien og verktøyene og inn i politikernes og politikkens kjerneområder.
Utfordringene frem mot 2025 vil preges av: (nedenfor noen utvalgte sitater som bør leses langsomt og med ettertanke):
The economic power of emerging economies: “In terms of the size, speed, and directional flow, the global shift in relative wealth and economic power now under way – roughly from West to East – is without precedent in modern history.” This shift is increasingly powered by the accelerating development and use in economic life of the digital tools and technologies of mass collaboration in – often younger – emerging economies and societies. The only way for aging Europe to remain economically strong and globally competitive in 15 years will be as a collaborative, digitally-enabled society and outward-looking technology leader and partner for the rest of the world.
Human resources, education and training: Europe’s prosperity and societal wellbeing in the digital world of 2025 will depend in large measure on our pool of human talent, skills and creativity able to exploit the limitless global potential of the digital world.
A data-driven world: Because virtually all of our digital acts can be captured and stored in databases, by 2025 our ability to capture, measure and analyse our collective, collaborative behaviour will itself have become a defining feature, driving force and economic engine in the digital world. That prospect dramatically raises the importance of issues we already confront today, notably those awkward twins privacy and security, and even more profoundly, e-identity.
New risks: As with most of mankind’s inventions, the digital technologies and tools of mass collaboration are morally neutral. They can be, will be and already are used for good or ill. By 2025, the ”digital arms race” between those intent on harm and those collaborating to prevent it will have become a central feature of our justice and law-enforcement systems. But even beyond the clearly criminal and proscribed, the current financial crisis arguably demonstrates the destructive potential and power of mass collaboration even in the absence of criminal intent or conduct. How are we to organize and manage a world in which everybody is connected (directly or indirectly) to everybody, with the result that vast numbers of individuals receive the same stimuli at the same moment, and respond in the same way?
Jeg leser rapporten som et innspill I utviklingen av Europas IKT-politikk. Og rapporten kommer altså fra politikere i Europaparlamentet. Jeg håper flere enn jeg finner dette tankevekkende og anbefaler at en titter nærmere på rapporten.
Hva gjør vi med opphavsretten og ”creative content”
Jeg har i flere nyhetsbrev sitert Vivian Redings taler om opphavsretten og behovet for å komme videre. Et forsøk i så måte er en høring som ble annonsert 22.10. Se http://ec.europa.eu/avpolicy/other_actions/content_online/index_en.htm. Høringen er åpen frem til 5. Januar.
I innledningen sies følgende :
The digital "dematerialisation" of content presents great opportunities for Europe, but also a number of challenges. First of all, obstacles still stand in the way of digital distribution of cultural products and services. In addition, illegal downloads on a large scale can jeopardize the development of an economically viable single market for digital content. Finally, there needs to be much more encouragement for legal cross-border offers. The consultation paper outlines the existing challenges for three groups of stakeholders – rightholders, consumers and commercial users – in order to start a reflection on possible European responses.
I høringsdokumentet beskrives hvor håpløst komplisert det er å skaffe lovlig tilgang til musikk, film, litteratur på tvers av de nasjonale grenser i Europa. Rettighetsorganisasjonene for forfattere, utøvere, skuespillere, musikere, komponister etc etc har omgitt seg med regelverk som i praksis er nesten umulig å manøvrere i. Og det antydes at det digitale markedet kan firedobles om håndterbare løsninger finnes. Nå har DG INFSO and Media og DG Markt gått sammen om denne høringen og ber om råd. Hvordan komme videre? Og truslene er klare: Om ikke fornuftige ordninger kommer på plass, vil bare piratkopieringen fortsette.
The Commission intends to continue to take a pro-active role in order to ensure a culturally diverse and rich online content market for consumers, while creating adequate possibilities for remuneration and improved conditions in the digital environment for rightholders. The Commission will strive to put in place balanced and durable foundations for an innovative and competitive market place across Europe, upon which market players can construct sustainable online service offerings. Stakeholders can expect the European Digital Agenda to be inspired by these overall objectives.
Det er også interessant å se hvordan denne høringen knyttes opp mot the “European Digital Agenda”, altså den nye IKT-strategien for Europa. Dette viser at vi kommer ikke videre i med å høste økonomiske fordeler av innholdsindustrien om en ikke finner praktiske løsninger på tilgangen til beskyttet materiale.
”Lov og rett” i informasjonssamfunnet
To store studier er på vei ut. Den ene’Legal analysis of a single market for the information society’ og ‘A single market for an information society – economic analysis.’ (Studiene er ikke offentliggjort enda, men det har vært en stor workshop hvor hovedresultatene ble presentert.)
Hovedsaken er følgende: De siste 15-20 år er det bitevis skapt et legalt regime for informajsonssamfunnet med serier av direktiver:
-’data protection directive’ (1995) (Directive 95/46/EC on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data)
-Distance selling directive (1997)
-e-signature directive (1999)
-e-money directive (2000)
-e-commerce directive (2000), osv
frem til data retention directive (2006) datalagringsdirektivet som diskuteres i Norge nå
Disse studiene konkluderer med at alle disse direktivene er blitt til stykkevis og delt; delvis overlapper direktivene hverandre, de motsier hverandre og det er huller i regelverket. Skal ’the single market’ for informasjonssamfunnet fungere, må noe gjøres for å få et sammenhengende regelverk. Utfordringene er knyttet til områder som personvern, sikkerhet, opphavsrett, ansvar, elektronisk betaling, nettnøytralitet, spam, kriminalitet på nettet, tvisteløsning, selvregulering osv. Utfordringen i årene fremover blir å jobbe for å få en bedre og mer sammenhengene regelverk. Trolig et sentralt tema for neste IKT-strategi. IKT-utfordringene fortsetter!
Dette er vel, som normalt, men enn nok. Men jeg fortsetter min skriving med friskt mot. I det siste har jeg faktisk møtt flere mennesker som påstår de leser både nyhetsbrev og blogg. (Som kjent legger jeg ut nyhetsbrevene på faobrusselblogg.blogspot.com.) Og jeg avslutter med å si takk for tilbakemeldinger. Det er alltid OK å få vite at jeg ikke bare skriver inn i det tomme rom…
Hilsen Fred-Arne
søndag 4. oktober 2009
12. Brusselbrev fra Fred-Arne (4.10.09)
Hei!
Ny runde, allerede en måned siden sist.
Vi har hatt en aldeles nydelig høst i Brussel. Sommertemperaturer og svært lite regn. Men nå er det et mer høstlig drag.
Temaer denne gang:
• Kommer ikke utenom den store politikken.
• Reding støtter nettnøytralitet.
• Hva blir de store sakene i post i2010? Hva kan vi lese ut av Redings taler?
• Høring om post i2010 og et poeng om norsk deltakelse.
• Det svenske formannskapet setter sin IKT-dagsorden.
• Estland – et IKT-foregangsland
• Ut av den økonomiske krisen
• Fra livet som EU-byråkrat.
Irland på plass.
Så er altså Irland omsider på plass og Lisboaprosessen kan gå videre. Solid flertall denne gang. Årsak: Trolig at Irland innser at uten økonomisk drahjelp fra EU så blir den økonomiske krisen både lengre og dypere. (På nyhetene hører vi at et av løftene til Irland er at de skal få beholde en EU-kommissær. Så langt jeg forstår er dette litt misvisende. Poenget er: Lisboa-traktaten sikrer at alle EU-landene fortsatt skal ha hver sin kommissær, i motsetning til forslaget i Nice-traktaten som gikk for en forenkling og et redusert antall kommissærer. Men om Lisboa ikke blir gjennomført, bl.a. pga den irske folkeavstemningen, så ville det vel ikke være veldig langt fra realitetene å anta at et av landene som ville blitt stående uten kommissær ville vært Irland.) Men fortsatt gjenstår det å få Tsjekkia på plass. (Tyskland har omsider signert.) Deres president holder fortsatt ut. Men når også de kommer på plass, så er det vel tid for 15 parlamentsmedlemmer ”på vent” å pakke koffertene for å dra til Brussel.
Barroso om IKT-politikk
Vi som driver med IKT og IKT-politikk er alltid opptatt av å se hvor langt opp på den politiske dagsorden våre hjertesaker kommer. (Det er sjelden vi hører Stoltenberg nevne IKT eller bredbånd.) I Barrosos program til Europaparlamentet, “Political guidelines for the next Commission”, (som finnes her: http://ec.europa.eu/commission_barroso/president/pdf/press_20090903_EN.pdf) IKT lanseres som en av kjernesakene for EU2020:
” … and linked up by the networks of the future: Yesterday's achievement was to provide every household with electricity and a telephone; today they need high speed broadband. This has the potential to spur huge business growth and create up to a million jobs; but it needs regulatory certainty and active intervention to tackle the bottlenecks and combat barriers to market entry. The next Commission will develop a European Digital Agenda (accompanied by a targeted legislative programme) to tackle the main obstacles to a genuine digital single market, promote investment in high-speed Internet and avert an unacceptable digital divide. Because of the increasing dependence of our economies and societies on the Internet, a major initiative to boost network security will also be proposed.”
Den våkne leser ser at her skisserer Barroso sentrale elementer i en ny europeisk IKT-strategi.
Reding følger opp bl.a. om nettnøytralitet
Jeg har sitert Redings taler tidligere. Det er viktig å lese hennes taler som tydelig og rask respons til det som er aktuelt på den globale IKT-politiske dagsorden. Denne talen fra 1.10 (som finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/429&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=nl)
er en respons på følger direkte på manglende vilje i Parlament og Råd til å ta opp nettnøytralitet. Hør på denne:
“A further, fourth priority for Europe's Digital Agenda will be in my view to take a deeper look into network neutrality. When the telecoms package enters into force, it will give the European Commission and national regulators new instruments to ensure that the net will be open and neutral in Europe. This is a very important, and often underestimated achievement of the reform, and many European Parliamentarians, but also many ministers deserve the credit for having strengthened the corresponding wording in the package during the legislative process. I would like Europe to make good use of these new tools for enhancing net neutrality. I would therefore like to have, in 2010, a broad debate about how the Commission could best use these new instruments in the interest of an open internet and of internet users. It is true that Europe's telecoms framework, with its pro-competitive approach, has so far been an effective tool for tackling many problems with regard to net neutrality. I have myself indicated that I would be prepared to act on this basis in case of continued blocking of Voice over IP services by certain mobile operators. The new telecoms package is in many instances a quite robust answer to such new threats to net neutrality. However, I also know that technology and regulation will evolve further in the years to come. And I plan to be Europe's first line of defence whenever it comes to real threats to net neutrality. This should be spelt out in more detail in the European Digital Agenda that is scheduled for adoption in March next year.” (Understrekningen er min.)
Med dette går Reding rett inn i den internasjonale diskusjonen om nettnøytralitet. Jeg tror jeg har nevnt det tidligere: Det norske Post og teletilsynet har inntatt en europeisk lederrolle i kampen for nettnøytralitet og på mange måter vist hvilken vei en bør gå i dette vanskelige spørsmålet.
(For de som trenger en oppfriskning: Nettnøytralitet dreier seg (bl.a.) om noen innholdsleverandører skal få sine leveranser prioritert over nettet, mot å betale ekstra, eller om vi fortsatt skal ha ordninger som sikrer at alt innhold i prinsippet behandles likt. Se Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Net_neutrality)
Hennes kommentar må også ses på bakgrunn av et nytt initiativ fra FCC, USA: http://www.savetheinternet.com/
Ut fra Redings siste tale er det trolig også mulig å se hvilke prioriteringer som for tiden kan forventes å bli prioritert i den kommende ”Digital Europe”:
• ”Single market” i Europa. Kampen mot Europas digitale fragmentering. Hvordan (sær)nasjonale regler hindrer den frie flyt av elektronisk baserte tjenester. (Jeg hørte Skype fortelle hvor vanskelig det er å kunne lever tjenester til 27 land som hver for seg introduserer små forskjeller i telereguleringer. Det mangler mye på at Europa fungerer som et ”single market”)
• Digitale rettigheter: En sentral utfordring i Europa er arbeidet med digitale rettigheter (det har jeg skrevet om tidligere). En spesiell utfordring er ”multiterritorial licensing”. Hvordan skal digitale innhold kunne aksesseres på tvers av landegrensene.
• Utfordringene knyttet til Google books (se forrige nyhetsbrev). Faren for at Europa blir stående på sidelinjen.
• Bredbånd, ”next generation networks”.
• Åpenhet, innholdsproduksjon, literacy/skills
• Grønn IKT, mot et ”low carbon society”
Jeg har sagt det før: Jeg er imponert over hvor tydelig og offensiv Reding er i sine taler, ikke minst hvordan hun også våger seg inn på andre kommissærers fagområder. (Hun er ikke ansvarlig for IPR, opphavsrett.)
Offentlig høring om post i2010
Forberedelsene til post i2010 fortsetter på mange fronter. Tirsdag 22. september ble det arrangert et stort offentlig høringsmøte. Nils Gulbrandsen deltok fra Norge/FAD.
En viktig parentes: Ros til departementet (FAD). God deltakelse i EU-møter i det siste. Det er ikke alltid lett å henge med i mange av disse IKT-møtene. Det krever både forberedelse og kontinuitet. Flott å se at EU-arbeidet prioriteres i departementet. Vi som er nasjonale eksperter står til rådighet med råd om hva som kan/blir tatt opp. Som nevnt tidligere: Norge, sammen med de andre nordiske land, UK og Nederland ses på som avanserte, interessante og lyttes gjerne til. Det burde satses mer på nordisk samarbeid og koordinering. Det ville i hvert fall Norge ha mye igjen for.
Tilbake til høringen. Den samlet ca 200 fra det enorme, profesjonelle lobbyistkorpset i Brussel. Her synes alle å ha en dagsorden. Alle har noe å forsvare, noen synspunkter som må komme frem til kommisjonen. Og for de som kjenner folkene og synspunktene, så er det som kommer kjent stoff: Telekomselskapene ber om pause i reguleringer, ”stabile forhold”, insentiver for investeringer. Innholdsprodusenter, dvs forlag, filmmakere, plateselskaper, artister osv osv ber om ordninger som stort sett sikrer tradisjonelle forretningsmodeller. Og på noen punkter som enda ikke utfordrer lobbyistenes oppdragsgivere (for eksempel grønn IKT) blir det ganske stille. (Jeg må bare innrømme at jeg har langt igjen til før jeg har den store oversikt og innsikt i dette spillet.)
Det svenske formannskapet
Jeg refererte i forrige brev til sammendraget av IKT-studien til det svenske formannskapet. Her er referansen til selve studien: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.16246!menu/standard/file/A%20GREEN%20KNOWLEDGE%20SOCIETY_CREATIVE%20COMMONS_%20WEB1.pdf. (Hjemmesiden til det svenske formannskapet er også ganske spennende med kontinuerlige oppdateringer og synspunkter. http://www.se2009.eu. Denne hjemmesiden viser hvor mye arbeid som legges i det å ha formannskapet.) Den svenske utredningen er ganske interessant ledning, ikke minst deres bruk av sitater som grunnlag for å få frem ting, for eksempel denne:
There is a need for an EU competitive strategy in ICTs. We need much stronger measures to compete in world markets – for instance, we could use the large EU structural funds for ICT which dwarves those from central funds.
Eller denne:
When will it be realised that the common interest in a coalesced European economic entity is greater than in an individual Member State?
Den svenske utredningen må leses i lys av Europas behov for å være en en mer sentral aktør i den globale IKT-utviklingen. Hvor blir det av jobbskapningen? Hvor blir det av synlige europeiske selskaper. (Jf. Ciscos oppkjøp av Tandberg og Microsofts oppkjøp av Fast. Europa klarer ikke, med veldig få unntagelser å etablere store, globale IKT-aktører.)
Estland er et IKT-foregangsland
Estland har mange spennende IKT-initiativ: elektroniske valg, bruk av eID, tilbud av offentlige tjenester over nett er noe. I 2008 lanserte de et charter om elektroniske rettigheter: http://www.ega.ee/files/e-harta_english.pdf.
Charteret inneholder mye interessant:
• Everyone has the right to choose how they consume public services and communicate with administrative agencies. Public services are offered through all communication channels: service bureaus, post, telephone, Internet, incl. e-mail.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
De som tar seg tid til å gå inn i selve dokumentet må se på de ”assessment criteria” som er ført opp for hver enkelt rettighet som grunnlag for å vurdere om denne rettigheten virkelig er ivaretatt. Jeg tror dette initiativet (som Estland også gir Nederland litt av æren for) har inspirert til litt av en trend i Europa, om digitale rettigheter og plikter og vi kommer til å se mye av dette i fremtidige strategier. I den sammenheng er det jo spennende å registrere at et ”ungt” IKT-land er av de som går foran og viser vei.
Europas vei ut av den økonomiske krisen
http://ec.europa.eu/economy_finance/publications/publication15887_en.pdf
Jeg tar med denne helt ferske utredningen (offentliggjort 2. oktober) om Europas respons i krisen. Da jeg fikk utredningen, fikk jeg også noen highlights (som jeg tror er veldig lesbare også for ikke-økonomer. Utredningen viser at den økonomiske krisen fortsatt er en veldig alvorlig realitet i Europa.
• The European economy is in the midst of the deepest recession since the 1930s, with real GDP projected to shrink by some 4% in 2009, the sharpest contraction in the history of the European Union. Although signs of improvement have appeared recently, recovery remains uncertain and fragile.
• The European Economic Recovery Plan (EERP) was launched in December 2008. The overall fiscal stimulus, including the effects of automatic stabilisers, amounts to 5% of GDP in the EU.
• According to the Commission's analysis, unless policies take up the new challenges, potential GDP in the EU could fall to a permanently lower trajectory, due to several factors. - unemployment in the workforce tend to lead to a permanent loss of skills - stock of equipment and infrastructure will decrease and become obsolete due to lower investment - innovation may be hampered as spending on research and development is one of the first outlays that businesses cut back on
• during a recession the focus [of recover actions] must increasingly shift from short-term demand management to supply-side structural measures.
• While respecting obligations under the Treaty and the Stability and Growth Pact, a differentiated approach across countries is appropriate, taking into account the pace of recovery, fiscal positions and debt levels, as well as the projected costs of ageing, external imbalances and risks in the financial sector.
• Preparing exit strategies now, not only for fiscal stimulus, but also for government support for the financial sector and hard-hit industries, will enhance the effectiveness of these measures in the short term, as this depends upon clarity regarding the pace with which such measures will be withdrawn. Since financial markets, businesses and consumers are forward-looking, expectations are factored into decision making today.
• Part of the fiscal stimulus stemming from the EERP will taper off in 2011, but needs to be followed up by sizeable fiscal consolidation in following years to reverse the unsustainable debt build-up.
• ‘Horizontal’ coordination between Member States will help them to avoid or manage cross-border economic spillover effects, to benefit from shared learning and to leverage relationships with the outside world. Moreover, within the euro area, close coordination will ensure that Member States’ growth trajectories do not diverge as the economy recovers.
• The exit strategy should also ensure that Europe maintains its place at the frontier of the low-carbon revolution by investing in renewable energies, low carbon technologies and "green" infrastructure. The aim of this study is to provide the analytical underpinning of such a coordinated exit strategy.
Fra livet som EU-byråkrat
Selv om jeg er klar over at dette blir langt, må jeg ta med to erfaringer fra Brussel-livet:
Nasjonale eksperter er underlagt strenge begrensninger mht hva vi kan delta på og hva vi kan si og gjøre. Vi kan ikke formelt ”representere” kommisjonen under noen omstendighet, men vi kan reise og være observatører og gi praktiske informasjoner om tillatelse foreligger og vi er fulgt av en ”føringsoffiser”. Slik tillatelse kan bare gis av generaldirektøren (!), og tillatelse må gis i hvert enkelt tilfelle. I noen DG’er har dette nesten ført til fullt reiseforbud for nasjonale eksperter. Men det kan dispenseres. Nå har ”min” generaldirektør åpnet opp for at jeg kan delta på ting, men i hvert tilfelle må min head of unit gi spesielt mandat. (Jeg har vært ute og snakket tidligere, men det har trolig ikke vært helt i tråd med reglene…. Også her kan det kanskje være enklere å få tilgivelse enn tillatelse..) Og denne spesialtillatelsen må visstnok også i hvert enkelt tilfelle rapporteres til generaldirektøren. (Slikt blir det byråkrati av.)
”Studier”/utreninger/analyser er selve oksygenet i DG INFSO. Det er studiene som gir grunnlag for politikkutvikling som går ut over ”synsenivået”. Byråkratiet rundt mottagelse og utvelgelse av slike kontrakter er undergitt helt fantastiske prosesser, selv for nokså begrensede beløp. (Dette er hverdag for mine to kolleger Espen Dennis og Kjell, men for meg er det noe nytt siden det er litt mindre av dette i den policyenheten jeg er i.) Anbudsåpning skjer av 3-4 personer. Det er en prosess hvor det nøye sjekkes at frister er overholdt og dokumenter bevitnes mottatt. I neste runde skal det sjekkes at alle dokumenter/dokumentasjon er med, det gjelder bankkonti, regnskap, økonomisk solvens etc etc. Og det er ikke vanlig at tilbud mottas elektronisk hos oss! Så kommer tredje runde med evaluering og valg av beste tilbud. Tre stykker skal evaluere etter på forhånd fastsatte kriterier og gi poeng. Så holdes ”konsensusmøte” hvor alle tilbud blir gjennomgått, alle kriterier blir gjennomgått for hvert enkelt tilbud og endelige poengsummer blir gitt. Tilslutt gis hvert enkelt tilbud en verdi, poengsum delt på pris. Dvs at et tilbud med høyere poengsum kan tape mot et tilbud med lavere poengsum dersom forholdet poeng-pris er lavere. Jeg har vært med på en slik runde nå for et prosjekt som jeg skal overta etter en kollega som slutter. Jeg har vurdert mange tilbud i min tid i byråkratiet, men aldri måttet jobbe så hardt for å gjøre eksakte og forsøksvis objektive vurderinger. Spennende og slitsomt. Og ikke helt enkelt å lære seg den riktige dialekten for slike vurderinger. Det er slike rigide ordninger som skaper gode muligheter for konsulentselskaper som kan systemet. Jeg vet selvsagt at det å skrive slike tilbud er hverdag for mange av de som motter dette nyhetsbrevet, men for meg har det vært nytt, spennende og lærerikt. I tillegg til å lære mye om vurdering av tilbud har jeg også lært mye om hvor viktig det er med skikkelig faglig underlag for politikkutvikling.
Jeg må ta en liten sak helt til slutt: Som de fleste lesere av dette selvfølgelig er klar over, så er det nå mulig å høre radio og se TV over internett. Min IP-radio går hele tiden hjemme og jeg elsker norske nyheter. Jeg synes også det er stas å koble opp PC’en mot den store TV’en og se Nytt på nytt og Skavlan på fredagskvelden, helt som hjemme. Det eneste dilemma er at jeg ikke får med meg detektimen (og andre filmer). Problemet er manglende ”multiterritorial licensing”. Systemet på Marienlyst ser at den bitstrømmen som går til meg ikke går til en norsk IP-adresse, og da blankes min skjerm her nede. Jeg har hørt at dette kan en komme rundt gjennom bruk av en passende proxy-server i Norge. Men dette har jeg ikke fått orden på. Jeg er takknemlig for konkrete tips/konkret oppskrift for å komme rundt dette.
Det får være nok for denne gang. Gratulerer til alle som er kommet så langt. Og jeg setter fortsatt pris på tips og tilbakemeldinger.
Hilsen Fred-Arne
> Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Ny runde, allerede en måned siden sist.
Vi har hatt en aldeles nydelig høst i Brussel. Sommertemperaturer og svært lite regn. Men nå er det et mer høstlig drag.
Temaer denne gang:
• Kommer ikke utenom den store politikken.
• Reding støtter nettnøytralitet.
• Hva blir de store sakene i post i2010? Hva kan vi lese ut av Redings taler?
• Høring om post i2010 og et poeng om norsk deltakelse.
• Det svenske formannskapet setter sin IKT-dagsorden.
• Estland – et IKT-foregangsland
• Ut av den økonomiske krisen
• Fra livet som EU-byråkrat.
Irland på plass.
Så er altså Irland omsider på plass og Lisboaprosessen kan gå videre. Solid flertall denne gang. Årsak: Trolig at Irland innser at uten økonomisk drahjelp fra EU så blir den økonomiske krisen både lengre og dypere. (På nyhetene hører vi at et av løftene til Irland er at de skal få beholde en EU-kommissær. Så langt jeg forstår er dette litt misvisende. Poenget er: Lisboa-traktaten sikrer at alle EU-landene fortsatt skal ha hver sin kommissær, i motsetning til forslaget i Nice-traktaten som gikk for en forenkling og et redusert antall kommissærer. Men om Lisboa ikke blir gjennomført, bl.a. pga den irske folkeavstemningen, så ville det vel ikke være veldig langt fra realitetene å anta at et av landene som ville blitt stående uten kommissær ville vært Irland.) Men fortsatt gjenstår det å få Tsjekkia på plass. (Tyskland har omsider signert.) Deres president holder fortsatt ut. Men når også de kommer på plass, så er det vel tid for 15 parlamentsmedlemmer ”på vent” å pakke koffertene for å dra til Brussel.
Barroso om IKT-politikk
Vi som driver med IKT og IKT-politikk er alltid opptatt av å se hvor langt opp på den politiske dagsorden våre hjertesaker kommer. (Det er sjelden vi hører Stoltenberg nevne IKT eller bredbånd.) I Barrosos program til Europaparlamentet, “Political guidelines for the next Commission”, (som finnes her: http://ec.europa.eu/commission_barroso/president/pdf/press_20090903_EN.pdf) IKT lanseres som en av kjernesakene for EU2020:
” … and linked up by the networks of the future: Yesterday's achievement was to provide every household with electricity and a telephone; today they need high speed broadband. This has the potential to spur huge business growth and create up to a million jobs; but it needs regulatory certainty and active intervention to tackle the bottlenecks and combat barriers to market entry. The next Commission will develop a European Digital Agenda (accompanied by a targeted legislative programme) to tackle the main obstacles to a genuine digital single market, promote investment in high-speed Internet and avert an unacceptable digital divide. Because of the increasing dependence of our economies and societies on the Internet, a major initiative to boost network security will also be proposed.”
Den våkne leser ser at her skisserer Barroso sentrale elementer i en ny europeisk IKT-strategi.
Reding følger opp bl.a. om nettnøytralitet
Jeg har sitert Redings taler tidligere. Det er viktig å lese hennes taler som tydelig og rask respons til det som er aktuelt på den globale IKT-politiske dagsorden. Denne talen fra 1.10 (som finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/429&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=nl)
er en respons på følger direkte på manglende vilje i Parlament og Råd til å ta opp nettnøytralitet. Hør på denne:
“A further, fourth priority for Europe's Digital Agenda will be in my view to take a deeper look into network neutrality. When the telecoms package enters into force, it will give the European Commission and national regulators new instruments to ensure that the net will be open and neutral in Europe. This is a very important, and often underestimated achievement of the reform, and many European Parliamentarians, but also many ministers deserve the credit for having strengthened the corresponding wording in the package during the legislative process. I would like Europe to make good use of these new tools for enhancing net neutrality. I would therefore like to have, in 2010, a broad debate about how the Commission could best use these new instruments in the interest of an open internet and of internet users. It is true that Europe's telecoms framework, with its pro-competitive approach, has so far been an effective tool for tackling many problems with regard to net neutrality. I have myself indicated that I would be prepared to act on this basis in case of continued blocking of Voice over IP services by certain mobile operators. The new telecoms package is in many instances a quite robust answer to such new threats to net neutrality. However, I also know that technology and regulation will evolve further in the years to come. And I plan to be Europe's first line of defence whenever it comes to real threats to net neutrality. This should be spelt out in more detail in the European Digital Agenda that is scheduled for adoption in March next year.” (Understrekningen er min.)
Med dette går Reding rett inn i den internasjonale diskusjonen om nettnøytralitet. Jeg tror jeg har nevnt det tidligere: Det norske Post og teletilsynet har inntatt en europeisk lederrolle i kampen for nettnøytralitet og på mange måter vist hvilken vei en bør gå i dette vanskelige spørsmålet.
(For de som trenger en oppfriskning: Nettnøytralitet dreier seg (bl.a.) om noen innholdsleverandører skal få sine leveranser prioritert over nettet, mot å betale ekstra, eller om vi fortsatt skal ha ordninger som sikrer at alt innhold i prinsippet behandles likt. Se Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Net_neutrality)
Hennes kommentar må også ses på bakgrunn av et nytt initiativ fra FCC, USA: http://www.savetheinternet.com/
Ut fra Redings siste tale er det trolig også mulig å se hvilke prioriteringer som for tiden kan forventes å bli prioritert i den kommende ”Digital Europe”:
• ”Single market” i Europa. Kampen mot Europas digitale fragmentering. Hvordan (sær)nasjonale regler hindrer den frie flyt av elektronisk baserte tjenester. (Jeg hørte Skype fortelle hvor vanskelig det er å kunne lever tjenester til 27 land som hver for seg introduserer små forskjeller i telereguleringer. Det mangler mye på at Europa fungerer som et ”single market”)
• Digitale rettigheter: En sentral utfordring i Europa er arbeidet med digitale rettigheter (det har jeg skrevet om tidligere). En spesiell utfordring er ”multiterritorial licensing”. Hvordan skal digitale innhold kunne aksesseres på tvers av landegrensene.
• Utfordringene knyttet til Google books (se forrige nyhetsbrev). Faren for at Europa blir stående på sidelinjen.
• Bredbånd, ”next generation networks”.
• Åpenhet, innholdsproduksjon, literacy/skills
• Grønn IKT, mot et ”low carbon society”
Jeg har sagt det før: Jeg er imponert over hvor tydelig og offensiv Reding er i sine taler, ikke minst hvordan hun også våger seg inn på andre kommissærers fagområder. (Hun er ikke ansvarlig for IPR, opphavsrett.)
Offentlig høring om post i2010
Forberedelsene til post i2010 fortsetter på mange fronter. Tirsdag 22. september ble det arrangert et stort offentlig høringsmøte. Nils Gulbrandsen deltok fra Norge/FAD.
En viktig parentes: Ros til departementet (FAD). God deltakelse i EU-møter i det siste. Det er ikke alltid lett å henge med i mange av disse IKT-møtene. Det krever både forberedelse og kontinuitet. Flott å se at EU-arbeidet prioriteres i departementet. Vi som er nasjonale eksperter står til rådighet med råd om hva som kan/blir tatt opp. Som nevnt tidligere: Norge, sammen med de andre nordiske land, UK og Nederland ses på som avanserte, interessante og lyttes gjerne til. Det burde satses mer på nordisk samarbeid og koordinering. Det ville i hvert fall Norge ha mye igjen for.
Tilbake til høringen. Den samlet ca 200 fra det enorme, profesjonelle lobbyistkorpset i Brussel. Her synes alle å ha en dagsorden. Alle har noe å forsvare, noen synspunkter som må komme frem til kommisjonen. Og for de som kjenner folkene og synspunktene, så er det som kommer kjent stoff: Telekomselskapene ber om pause i reguleringer, ”stabile forhold”, insentiver for investeringer. Innholdsprodusenter, dvs forlag, filmmakere, plateselskaper, artister osv osv ber om ordninger som stort sett sikrer tradisjonelle forretningsmodeller. Og på noen punkter som enda ikke utfordrer lobbyistenes oppdragsgivere (for eksempel grønn IKT) blir det ganske stille. (Jeg må bare innrømme at jeg har langt igjen til før jeg har den store oversikt og innsikt i dette spillet.)
Det svenske formannskapet
Jeg refererte i forrige brev til sammendraget av IKT-studien til det svenske formannskapet. Her er referansen til selve studien: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.16246!menu/standard/file/A%20GREEN%20KNOWLEDGE%20SOCIETY_CREATIVE%20COMMONS_%20WEB1.pdf. (Hjemmesiden til det svenske formannskapet er også ganske spennende med kontinuerlige oppdateringer og synspunkter. http://www.se2009.eu. Denne hjemmesiden viser hvor mye arbeid som legges i det å ha formannskapet.) Den svenske utredningen er ganske interessant ledning, ikke minst deres bruk av sitater som grunnlag for å få frem ting, for eksempel denne:
There is a need for an EU competitive strategy in ICTs. We need much stronger measures to compete in world markets – for instance, we could use the large EU structural funds for ICT which dwarves those from central funds.
Eller denne:
When will it be realised that the common interest in a coalesced European economic entity is greater than in an individual Member State?
Den svenske utredningen må leses i lys av Europas behov for å være en en mer sentral aktør i den globale IKT-utviklingen. Hvor blir det av jobbskapningen? Hvor blir det av synlige europeiske selskaper. (Jf. Ciscos oppkjøp av Tandberg og Microsofts oppkjøp av Fast. Europa klarer ikke, med veldig få unntagelser å etablere store, globale IKT-aktører.)
Estland er et IKT-foregangsland
Estland har mange spennende IKT-initiativ: elektroniske valg, bruk av eID, tilbud av offentlige tjenester over nett er noe. I 2008 lanserte de et charter om elektroniske rettigheter: http://www.ega.ee/files/e-harta_english.pdf.
Charteret inneholder mye interessant:
• Everyone has the right to choose how they consume public services and communicate with administrative agencies. Public services are offered through all communication channels: service bureaus, post, telephone, Internet, incl. e-mail.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
De som tar seg tid til å gå inn i selve dokumentet må se på de ”assessment criteria” som er ført opp for hver enkelt rettighet som grunnlag for å vurdere om denne rettigheten virkelig er ivaretatt. Jeg tror dette initiativet (som Estland også gir Nederland litt av æren for) har inspirert til litt av en trend i Europa, om digitale rettigheter og plikter og vi kommer til å se mye av dette i fremtidige strategier. I den sammenheng er det jo spennende å registrere at et ”ungt” IKT-land er av de som går foran og viser vei.
Europas vei ut av den økonomiske krisen
http://ec.europa.eu/economy_finance/publications/publication15887_en.pdf
Jeg tar med denne helt ferske utredningen (offentliggjort 2. oktober) om Europas respons i krisen. Da jeg fikk utredningen, fikk jeg også noen highlights (som jeg tror er veldig lesbare også for ikke-økonomer. Utredningen viser at den økonomiske krisen fortsatt er en veldig alvorlig realitet i Europa.
• The European economy is in the midst of the deepest recession since the 1930s, with real GDP projected to shrink by some 4% in 2009, the sharpest contraction in the history of the European Union. Although signs of improvement have appeared recently, recovery remains uncertain and fragile.
• The European Economic Recovery Plan (EERP) was launched in December 2008. The overall fiscal stimulus, including the effects of automatic stabilisers, amounts to 5% of GDP in the EU.
• According to the Commission's analysis, unless policies take up the new challenges, potential GDP in the EU could fall to a permanently lower trajectory, due to several factors. - unemployment in the workforce tend to lead to a permanent loss of skills - stock of equipment and infrastructure will decrease and become obsolete due to lower investment - innovation may be hampered as spending on research and development is one of the first outlays that businesses cut back on
• during a recession the focus [of recover actions] must increasingly shift from short-term demand management to supply-side structural measures.
• While respecting obligations under the Treaty and the Stability and Growth Pact, a differentiated approach across countries is appropriate, taking into account the pace of recovery, fiscal positions and debt levels, as well as the projected costs of ageing, external imbalances and risks in the financial sector.
• Preparing exit strategies now, not only for fiscal stimulus, but also for government support for the financial sector and hard-hit industries, will enhance the effectiveness of these measures in the short term, as this depends upon clarity regarding the pace with which such measures will be withdrawn. Since financial markets, businesses and consumers are forward-looking, expectations are factored into decision making today.
• Part of the fiscal stimulus stemming from the EERP will taper off in 2011, but needs to be followed up by sizeable fiscal consolidation in following years to reverse the unsustainable debt build-up.
• ‘Horizontal’ coordination between Member States will help them to avoid or manage cross-border economic spillover effects, to benefit from shared learning and to leverage relationships with the outside world. Moreover, within the euro area, close coordination will ensure that Member States’ growth trajectories do not diverge as the economy recovers.
• The exit strategy should also ensure that Europe maintains its place at the frontier of the low-carbon revolution by investing in renewable energies, low carbon technologies and "green" infrastructure. The aim of this study is to provide the analytical underpinning of such a coordinated exit strategy.
Fra livet som EU-byråkrat
Selv om jeg er klar over at dette blir langt, må jeg ta med to erfaringer fra Brussel-livet:
Nasjonale eksperter er underlagt strenge begrensninger mht hva vi kan delta på og hva vi kan si og gjøre. Vi kan ikke formelt ”representere” kommisjonen under noen omstendighet, men vi kan reise og være observatører og gi praktiske informasjoner om tillatelse foreligger og vi er fulgt av en ”føringsoffiser”. Slik tillatelse kan bare gis av generaldirektøren (!), og tillatelse må gis i hvert enkelt tilfelle. I noen DG’er har dette nesten ført til fullt reiseforbud for nasjonale eksperter. Men det kan dispenseres. Nå har ”min” generaldirektør åpnet opp for at jeg kan delta på ting, men i hvert tilfelle må min head of unit gi spesielt mandat. (Jeg har vært ute og snakket tidligere, men det har trolig ikke vært helt i tråd med reglene…. Også her kan det kanskje være enklere å få tilgivelse enn tillatelse..) Og denne spesialtillatelsen må visstnok også i hvert enkelt tilfelle rapporteres til generaldirektøren. (Slikt blir det byråkrati av.)
”Studier”/utreninger/analyser er selve oksygenet i DG INFSO. Det er studiene som gir grunnlag for politikkutvikling som går ut over ”synsenivået”. Byråkratiet rundt mottagelse og utvelgelse av slike kontrakter er undergitt helt fantastiske prosesser, selv for nokså begrensede beløp. (Dette er hverdag for mine to kolleger Espen Dennis og Kjell, men for meg er det noe nytt siden det er litt mindre av dette i den policyenheten jeg er i.) Anbudsåpning skjer av 3-4 personer. Det er en prosess hvor det nøye sjekkes at frister er overholdt og dokumenter bevitnes mottatt. I neste runde skal det sjekkes at alle dokumenter/dokumentasjon er med, det gjelder bankkonti, regnskap, økonomisk solvens etc etc. Og det er ikke vanlig at tilbud mottas elektronisk hos oss! Så kommer tredje runde med evaluering og valg av beste tilbud. Tre stykker skal evaluere etter på forhånd fastsatte kriterier og gi poeng. Så holdes ”konsensusmøte” hvor alle tilbud blir gjennomgått, alle kriterier blir gjennomgått for hvert enkelt tilbud og endelige poengsummer blir gitt. Tilslutt gis hvert enkelt tilbud en verdi, poengsum delt på pris. Dvs at et tilbud med høyere poengsum kan tape mot et tilbud med lavere poengsum dersom forholdet poeng-pris er lavere. Jeg har vært med på en slik runde nå for et prosjekt som jeg skal overta etter en kollega som slutter. Jeg har vurdert mange tilbud i min tid i byråkratiet, men aldri måttet jobbe så hardt for å gjøre eksakte og forsøksvis objektive vurderinger. Spennende og slitsomt. Og ikke helt enkelt å lære seg den riktige dialekten for slike vurderinger. Det er slike rigide ordninger som skaper gode muligheter for konsulentselskaper som kan systemet. Jeg vet selvsagt at det å skrive slike tilbud er hverdag for mange av de som motter dette nyhetsbrevet, men for meg har det vært nytt, spennende og lærerikt. I tillegg til å lære mye om vurdering av tilbud har jeg også lært mye om hvor viktig det er med skikkelig faglig underlag for politikkutvikling.
Jeg må ta en liten sak helt til slutt: Som de fleste lesere av dette selvfølgelig er klar over, så er det nå mulig å høre radio og se TV over internett. Min IP-radio går hele tiden hjemme og jeg elsker norske nyheter. Jeg synes også det er stas å koble opp PC’en mot den store TV’en og se Nytt på nytt og Skavlan på fredagskvelden, helt som hjemme. Det eneste dilemma er at jeg ikke får med meg detektimen (og andre filmer). Problemet er manglende ”multiterritorial licensing”. Systemet på Marienlyst ser at den bitstrømmen som går til meg ikke går til en norsk IP-adresse, og da blankes min skjerm her nede. Jeg har hørt at dette kan en komme rundt gjennom bruk av en passende proxy-server i Norge. Men dette har jeg ikke fått orden på. Jeg er takknemlig for konkrete tips/konkret oppskrift for å komme rundt dette.
Det får være nok for denne gang. Gratulerer til alle som er kommet så langt. Og jeg setter fortsatt pris på tips og tilbakemeldinger.
Hilsen Fred-Arne
> Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
tirsdag 1. september 2009
11. Brusselbrev fra Fred-Arne (1.9.09)
Hei!
Så er vi i gang igjen!
Tilbake i Brussel fra nokså regnfull ferie i Norge. Her nede (siste to uker) har vi hatt varmt og nydelig vær. Folk, dvs de med en viss fartstid her nede, sier dette er helt ekstraordinært. Vi nyter å ha litt ekstra sommer.
Temaer denne gang:
• Den store politikken – Lisboa
• Kommissær Reding støtter Google books
• Public consultation om post-i2010
• Også svenskene forbereder post-i2010
Fortsatt spenning om president i EU-kommisjonen
Jeg startet forrige Brusselbrev (9.7.) med å si at det er klart at Barroso får en ny periode. Dette må jeg korrigere. Parlamentet lar ham ikke slippe så lett. De som følger med i slikt, sier at det i store deler av sommeren har vært lys både om kveldene og i helgene i Barrosos kontor. Han har forberedt sitt program for neste periode:
“Barroso's 'summer homework', as it has been dubbed by journalists, became necessary when the Socialist, Liberal and Green groups made it plain that they would not accept a short blueprint similar to the one Barroso had presented to EU heads of state and government at their June summit.”
“European Commission President José Manuel Barroso, who faces an uphill battle to be re-elected in the post, said yesterday (25 August) that he will next week send his programme for the next five years at the EU executive's helm to the political groups in the European Parliament.”
Og siden “alt henger sammen med alt” og ”ingenting er klart før alt er klart”, så er det fortsatt spenning i systemet både om kommisjonspresident og kommissærer.
Jeg har flere ganger skrevet om Lisboa-traktaten: Det ser nå ut til at endelig ratifisering henger på følgende: Folkeavstemningen i Irland (2.10, hvor statslederne har strukket seg veldig langt for å sukre pillen for irlenderne), ratifisering i Tsjekkia (hvor presidenten er EU-motstander og gjør hva han kan for å trenere saken), ratifisering i Polen (hvor presidenten ser ut til å lure på om de kan få noe ekstra ut av sin signatur i siste runde) og til slutt Tyskland hvor forfatningsdomstolen har sørget for betydelig tvil om hvor langt Tyskland faktisk kan gå når det gjelder integrering og oppgivelse av ”selvråderett”. Den tyske forfatningsdomstolen påpeker at det er områder som faktisk må være under nasjonal kontroll. Det er derfor fortsatt spenning knyttet til ratifiseringen av Lisboa.
Men samtidig som de på overordnet plan forbereder seg på innspurten, må kommisjonen ta høyde for hvilke endringer dette medfører i administrasjonen. Vi er lært opp til at EU har tre store institusjoner: kommisjonen, parlamentet og rådet, pluss revisjonen som en fjerde. Med Lisboatraktaten kommer to nye: Den europeiske sentralbanken og Det europeiske råd. Det er dette siste som nå er gjenstand for ekstra spekulasjoner om ledelse. Det europeiske rådet er det nye navnet på de halvårlige møtene for statssjefene. Den nye presidenten for dette rådet velges for 2 ½ år med mulighet for forlengelse en periode. Den viktigste oppgaven for denne rådspresidenten er å lede toppmøtene. Med en leder og talsperson som Tony Blair vil lett de andre regjeringssjefene komme i bakgrunnen. Vil Tony Blair bli en for sterk leder? Vil Sarkozy finne seg å stå i skyggen av Tony Blair?
Det europeiske rådet kommer i tillegg til ”rådet” vi kjenner, hvor ledelsen går på omgang med seks måneder om gangen (slik svenskene har ledelsen nå). Ordningen med seks måneders ledelse for landene og en troika av forrige og kommende lederskap fortsetter. Det gir landene ledelse av grupper og komiteer i rådsarbeidet. (Alle detaljer i dette er, så langt jeg forstår, ikke avklart.)
En detalj i Lisboa-avtalen: For første gang gis de nasjonale parlamentene en formell rolle i det europeiske styringssystemet. Når et forslag kommer fra kommisjonen, og før den formelle behandling begynner i Rådet og Parlamentet, gis de nasjonale parlamentene seks uker til å vurdere om forslaget er i tråd med ”subsidiaritetsprinsippet”, altså at ordninger skal foregå på et lavest mulig nivå. Det betyr: Parlamentene skal/kan vurdere om det foreslåtte i det hele tatt bør behandles. Denne ordningen kan skape komplikasjoner. Hva gjør en for å unngå at nasjonalforsamlinger nedlegger veto mot et forslag? Så vidt jeg forstår er heller ikke her alle detaljer klare.
Enda en detalj: Hva er flertall? Fra 2014 skal det innføres en ordning med ”double majority”: Dobbelt flertall gjelder når minst 55% av statene med minst 65% av befolkningen stemmer for. Men for å gjøre det umulig for en gruppe store land å tvinge en sak igjennom, kan fire land slå seg sammen og danne en ”blocking minority”.
Et personlig poeng: Det er ting som dette som gjør EU både spennende og fascinerende. Det er et dynamisk system under stadig forandring, med konflikter, forsøk, tautrekking og kompromisser hvor også små land sikres mot overkjøring.
Reding støtter Google books.
I USA er det, så vidt jeg forstår, oppnådd avtale mellom Google books og amerikanske forfattere. Det skal etableres et bokregister. Bøker som er tilgjenglige (’in print’) kan bare nedlastes gjennom en betalingsordning. Bøker som er ”out of print”, kan nedlastes gratis. Men denne ordningen gjelder bare i USA. Tre EU-kommissærer strides om hvordan en slik ordning kan gjøres gjeldende i Europa, DG Markt, DG Competition og DG INFSO. De som er interessert i å lese hva Reding mener, kan se her (fra 28.8.09):
The digitisation of books is becoming an increasingly controversial issue in Brussels. Information Society Commissioner Viviane Reding is supporting the efforts of Google, the main private actor in the field, while Internal Market Commissioner Charlie McCreevy has called a hearing on copyright violations committed by Google Books in Europe, following complaints of many member states.
http://www.euractiv.com/en/innovation/eu-divided-google-books/article-184902, eller her: http://www.euractiv.com/29/images/Reding%20Position%20Google%20Books_tcm29-184905.doc. (Begge artikler er ferskvare ogveldig spennende og er hentet fra www.euractiv.com, som jeg har henvist til før. Det går an å abonnere og få rykende ferske EU-nyheter på de fagområder som interesserer. Anbefales!)
Public consultation on post-i2010
Den store saken i den enheten hvor jeg jobber har lenge vært arbeidet med en ny IKT-strategi som skal følge etter i2010. Det har vært serier av høringer og konsultasjoner med medlemslandene. Nå er det en åpen høring. Den finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010/index_en.htm
Hva bør veien være for utviklingen av IKT-samfunnet og IKT-politikken?
Undersøkelsen har ni områder:
1) ICT for a growth and jobs agenda
2) ICT for a sustainable 'low carbon' economy
3) Improving Europe's performance in ICT research and innovation
4) Creating a 100% connected society and economy through a highspeed and open internet for all
5) Consolidating the online Single Market
6) Promoting access to creativity at all levels
7) Strengthening EU's role in the international ICT arena
8) Making modern and efficient public services available and accessible to all
9) Using ICT to improve the quality of life of EU citizens
I tilknytning til hvert spørsmål er det en innledning/forklaring og det er en rekke underspørsmål. Det er ikke nødvendig å svare på alle spørsmål! Vær med og gi Norge en stemme i undersøkelsen.
Stort høringsmøte
23. september arrangeres et stort høringsmøte i Brussel, hvor jeg håper Norge blir godt representert. Se her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010_hearing/index_en.htm
Det svenske formannskapet kommer med en utredning om post i2010
Parallelt med post i2010 arbeidet i kommisjonen, har svenskene forberedt sitt innspill til ny europeisk IKT-strategi, A green knowledge society. I dag (1.9.) offentliggjorde de sitt forslag til hovedpunkter. Her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.12580!menu/standard/file/Revision03_executive%20summary_0830.pdf. Selve utredningen kommer litt senere. Dette skal diskuteres på en konferanse i Visby, Gotland 10.-11. November. (De som vil følge arbeidet i det svenske formannskapet kan gå inn på www.se2009.eu. Ganske fancy.)
Jeg avslutter stadig med å takke for tilbakemeldinger. Setter alltid pris på det.
Hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
Så er vi i gang igjen!
Tilbake i Brussel fra nokså regnfull ferie i Norge. Her nede (siste to uker) har vi hatt varmt og nydelig vær. Folk, dvs de med en viss fartstid her nede, sier dette er helt ekstraordinært. Vi nyter å ha litt ekstra sommer.
Temaer denne gang:
• Den store politikken – Lisboa
• Kommissær Reding støtter Google books
• Public consultation om post-i2010
• Også svenskene forbereder post-i2010
Fortsatt spenning om president i EU-kommisjonen
Jeg startet forrige Brusselbrev (9.7.) med å si at det er klart at Barroso får en ny periode. Dette må jeg korrigere. Parlamentet lar ham ikke slippe så lett. De som følger med i slikt, sier at det i store deler av sommeren har vært lys både om kveldene og i helgene i Barrosos kontor. Han har forberedt sitt program for neste periode:
“Barroso's 'summer homework', as it has been dubbed by journalists, became necessary when the Socialist, Liberal and Green groups made it plain that they would not accept a short blueprint similar to the one Barroso had presented to EU heads of state and government at their June summit.”
“European Commission President José Manuel Barroso, who faces an uphill battle to be re-elected in the post, said yesterday (25 August) that he will next week send his programme for the next five years at the EU executive's helm to the political groups in the European Parliament.”
Og siden “alt henger sammen med alt” og ”ingenting er klart før alt er klart”, så er det fortsatt spenning i systemet både om kommisjonspresident og kommissærer.
Jeg har flere ganger skrevet om Lisboa-traktaten: Det ser nå ut til at endelig ratifisering henger på følgende: Folkeavstemningen i Irland (2.10, hvor statslederne har strukket seg veldig langt for å sukre pillen for irlenderne), ratifisering i Tsjekkia (hvor presidenten er EU-motstander og gjør hva han kan for å trenere saken), ratifisering i Polen (hvor presidenten ser ut til å lure på om de kan få noe ekstra ut av sin signatur i siste runde) og til slutt Tyskland hvor forfatningsdomstolen har sørget for betydelig tvil om hvor langt Tyskland faktisk kan gå når det gjelder integrering og oppgivelse av ”selvråderett”. Den tyske forfatningsdomstolen påpeker at det er områder som faktisk må være under nasjonal kontroll. Det er derfor fortsatt spenning knyttet til ratifiseringen av Lisboa.
Men samtidig som de på overordnet plan forbereder seg på innspurten, må kommisjonen ta høyde for hvilke endringer dette medfører i administrasjonen. Vi er lært opp til at EU har tre store institusjoner: kommisjonen, parlamentet og rådet, pluss revisjonen som en fjerde. Med Lisboatraktaten kommer to nye: Den europeiske sentralbanken og Det europeiske råd. Det er dette siste som nå er gjenstand for ekstra spekulasjoner om ledelse. Det europeiske rådet er det nye navnet på de halvårlige møtene for statssjefene. Den nye presidenten for dette rådet velges for 2 ½ år med mulighet for forlengelse en periode. Den viktigste oppgaven for denne rådspresidenten er å lede toppmøtene. Med en leder og talsperson som Tony Blair vil lett de andre regjeringssjefene komme i bakgrunnen. Vil Tony Blair bli en for sterk leder? Vil Sarkozy finne seg å stå i skyggen av Tony Blair?
Det europeiske rådet kommer i tillegg til ”rådet” vi kjenner, hvor ledelsen går på omgang med seks måneder om gangen (slik svenskene har ledelsen nå). Ordningen med seks måneders ledelse for landene og en troika av forrige og kommende lederskap fortsetter. Det gir landene ledelse av grupper og komiteer i rådsarbeidet. (Alle detaljer i dette er, så langt jeg forstår, ikke avklart.)
En detalj i Lisboa-avtalen: For første gang gis de nasjonale parlamentene en formell rolle i det europeiske styringssystemet. Når et forslag kommer fra kommisjonen, og før den formelle behandling begynner i Rådet og Parlamentet, gis de nasjonale parlamentene seks uker til å vurdere om forslaget er i tråd med ”subsidiaritetsprinsippet”, altså at ordninger skal foregå på et lavest mulig nivå. Det betyr: Parlamentene skal/kan vurdere om det foreslåtte i det hele tatt bør behandles. Denne ordningen kan skape komplikasjoner. Hva gjør en for å unngå at nasjonalforsamlinger nedlegger veto mot et forslag? Så vidt jeg forstår er heller ikke her alle detaljer klare.
Enda en detalj: Hva er flertall? Fra 2014 skal det innføres en ordning med ”double majority”: Dobbelt flertall gjelder når minst 55% av statene med minst 65% av befolkningen stemmer for. Men for å gjøre det umulig for en gruppe store land å tvinge en sak igjennom, kan fire land slå seg sammen og danne en ”blocking minority”.
Et personlig poeng: Det er ting som dette som gjør EU både spennende og fascinerende. Det er et dynamisk system under stadig forandring, med konflikter, forsøk, tautrekking og kompromisser hvor også små land sikres mot overkjøring.
Reding støtter Google books.
I USA er det, så vidt jeg forstår, oppnådd avtale mellom Google books og amerikanske forfattere. Det skal etableres et bokregister. Bøker som er tilgjenglige (’in print’) kan bare nedlastes gjennom en betalingsordning. Bøker som er ”out of print”, kan nedlastes gratis. Men denne ordningen gjelder bare i USA. Tre EU-kommissærer strides om hvordan en slik ordning kan gjøres gjeldende i Europa, DG Markt, DG Competition og DG INFSO. De som er interessert i å lese hva Reding mener, kan se her (fra 28.8.09):
The digitisation of books is becoming an increasingly controversial issue in Brussels. Information Society Commissioner Viviane Reding is supporting the efforts of Google, the main private actor in the field, while Internal Market Commissioner Charlie McCreevy has called a hearing on copyright violations committed by Google Books in Europe, following complaints of many member states.
http://www.euractiv.com/en/innovation/eu-divided-google-books/article-184902, eller her: http://www.euractiv.com/29/images/Reding%20Position%20Google%20Books_tcm29-184905.doc. (Begge artikler er ferskvare ogveldig spennende og er hentet fra www.euractiv.com, som jeg har henvist til før. Det går an å abonnere og få rykende ferske EU-nyheter på de fagområder som interesserer. Anbefales!)
Public consultation on post-i2010
Den store saken i den enheten hvor jeg jobber har lenge vært arbeidet med en ny IKT-strategi som skal følge etter i2010. Det har vært serier av høringer og konsultasjoner med medlemslandene. Nå er det en åpen høring. Den finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010/index_en.htm
Hva bør veien være for utviklingen av IKT-samfunnet og IKT-politikken?
Undersøkelsen har ni områder:
1) ICT for a growth and jobs agenda
2) ICT for a sustainable 'low carbon' economy
3) Improving Europe's performance in ICT research and innovation
4) Creating a 100% connected society and economy through a highspeed and open internet for all
5) Consolidating the online Single Market
6) Promoting access to creativity at all levels
7) Strengthening EU's role in the international ICT arena
8) Making modern and efficient public services available and accessible to all
9) Using ICT to improve the quality of life of EU citizens
I tilknytning til hvert spørsmål er det en innledning/forklaring og det er en rekke underspørsmål. Det er ikke nødvendig å svare på alle spørsmål! Vær med og gi Norge en stemme i undersøkelsen.
Stort høringsmøte
23. september arrangeres et stort høringsmøte i Brussel, hvor jeg håper Norge blir godt representert. Se her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010_hearing/index_en.htm
Det svenske formannskapet kommer med en utredning om post i2010
Parallelt med post i2010 arbeidet i kommisjonen, har svenskene forberedt sitt innspill til ny europeisk IKT-strategi, A green knowledge society. I dag (1.9.) offentliggjorde de sitt forslag til hovedpunkter. Her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.12580!menu/standard/file/Revision03_executive%20summary_0830.pdf. Selve utredningen kommer litt senere. Dette skal diskuteres på en konferanse i Visby, Gotland 10.-11. November. (De som vil følge arbeidet i det svenske formannskapet kan gå inn på www.se2009.eu. Ganske fancy.)
Jeg avslutter stadig med å takke for tilbakemeldinger. Setter alltid pris på det.
Hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
torsdag 9. juli 2009
10 Brusselbrev fra Fred-Arne (9.7.09)
Hei!
Siste Brusselbrev før ferien for meg, i ferien for de fleste hjemme, antar jeg. Det er en anledning til å si litt om hva som er ”hot” akkurat nå, fortelle om noen aktuelle saker og gi en viss oppsummering etter vel et halvår i Brussel. (Første del, om kommisjonær Reding, er veldig spennende for alle interessert i IKT-politikk. Siste del innholder også noen spark hit og dit og er for spesielt interesserte….)
I fokus akkurat nå.
Akkurat nå er det betydelig oppmerksomhet om forestående ”regjeringsskifte”, ny kommisjon. Jeg skal ikke gjenta fortellingene om Nice, Lisboa og folkeavstemning i Irland. Nå gjelder det kommisjonærer som forbereder seg på at det skal settes sammen en ny kommisjon, trolig i november-desember.
Det er klart at Barroso får en ny periode, men parlamentet ser ut til å kjøre sitt eget løp. Dette leser dere om hjemme, så jeg tar ikke detaljer her. Jeg skal fortelle litt om spekulasjonene knyttet til Viviane Redings muligheter for en tredje periode som kommisjonær for INFSO (og telekom og media). I Financial Times tirsdag 7.7 er det skarpe spekulasjoner om hennes muligheter. Se http://www.ft.com/cms/s/0/7a65d858-6a4a-11de-ad04-00144feabdc0.html?nclick_check=1.
De som har greie på slikt leser ut av artiklene at det er telekomselskapene som ikke ønsker henne for en ny periode og som setter i gang angrepene i sentrale aviser som Financial Times. Hun har ført en konsekvent kamp mot monopoltendenser og for lavere takster. Siste del av dette er lavere ”roaming-priser”, altså lavere priser for å bruke mobil i utlandet. (Jeg forstår det slik at Telenor hjemme gjør hva de kan for å vente lengst mulig med å sette ned roamingprisene for sine kunder!)
Nå er spekulasjonene ikke bare om Viviane Reding skal få ny periode som kommisjonær, men om hun skal fortsette i INFSO med utvidet ansvarsområde, med personvern og opphavsrett i tillegg til det hun har, se http://www.euractiv.com/en/infosociety/reding-plans-new-commission-term/article-183406.
Da hun kom til INFSO tok hun med seg MEDIA fra kultur. Det spekuleres nå på om hun også ønsker seg en posisjon som visepresident i kommisjonen. Hun har gjort INFSO til et politisk viktig område og hun kan vise til betydelige resultater. Det at telekomselskapene og andre ”stakeholders” setter i gang kampanje mot henne er jo også en indikasjon på at dette er en kommisjonær med sterk vilje og klare ambisjoner.
Pekeren over går til www.euraktiv.com, en veldig viktig informasjonskilde for det som foregår i Brussel og kommisjonen, ifølge folk som har greie på slikt. Her er et sitat fra artikkelen jeg refererer til:
“Her objective is to find a new flagship policy to match the success of the EU's roaming regulation. Introduced by Reding in 2007, the regulation became one of the most emblematic policies of the Barroso Commission. It introduced a cap on the price of making calls abroad, lowering costs for consumers despite attracting the wrath of the telecoms industry (EurActiv 29/06/07).
People familiar with the commissioner's plans are suggesting that she will seek a stronger role on dossiers which she currently controls only partially, such as e-commerce, e-privacy, online copyright, broadband and state aid for broadcasters.”
Denne formen for ”valgkamp” for å sikre seg spesielle plasser i kommisjonen, er ganske uvant for oss som kjenner departementssystemet fra Norge. I oktober skal det være høringer i parlamentet, både for Barroso og for hans kommisjonærer. Det minner litt om høringsoppleggene i det amerikanske senatet. Jeg kan ikke si så mye om hva som foregår, og ikke forstår jeg så mye av spillet heller, men jeg kan vel si at en i kommisjonen ikke er uvirksomme i forhold til det som skal skje. Nøkkelord: ”Flak”D. ette er veldig spennende. Jeg skal holde dere informert.
Så til foreløpig de siste avsnitt om Reding:
Torsdag (9.7) formiddag ble det klart at Luxemburg nominerer henne som sin kandidat til kommisjonen. Torsdag holdt hun også en tale i tenketanken The Lisbon Council. Talen finnes på hjemmesiden http://ec.europa.eu/commission_barroso/reding/index_en.htm umiddelbart etter at den er holdt. Direkte til talen her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/336&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. Dette er litt av en oppvarmingsrunde foran høringen i parlamentet.
For de som er det minste interessert i IKT-politikk så anbefaler jeg å lese denne. Se bare følgende avsnitt. De fire første avsnittene er litt av en programtale. Til hjemlige taleskrivere vil jeg si: ”Klipp og lim.” Dette er faktisk ganske elegant! Merk et viktig punkt: Hun er nå ikke ansvarlig for opphavsrett, men det ryktes altså at det er et område hun ønsker seg.
My first and most important priority for Digital Europe is: To make it easier and more attractive to access digital content, wherever produced in Europe. The availability of attractive content that appeals to European viewers, listeners and readers will be decisive in driving further the take-up of high-speed broadband internet. It is therefore regrettable that we currently have an extremely polarised debate on the matter: While many right holders insist that every unauthorised download from the internet is a violation of intellectual property rights and therefore illegal or even criminal, others stress that access to the internet is a crucial fundamental right. Let me be clear on this: Both sides are right. The drama is that after long and often fruitless battles, both camps have now dug themselves in their positions, without any signs of opening from either side.
In the meantime, internet piracy appears to become more and more "sexy", in particular for the digital natives already, the young generation of intense internet users between 16 and 24. This generation should become the foundation of our digital economy, of new innovation and new growth opportunities. However, Eurostat figures show that 60% of them have downloaded audiovisual content from the internet in the past months without paying. And 28% state that they would not be willing to pay.
These figures reveal the serious deficiencies of the present system. It is necessary to penalise those who are breaking the law. But are there really enough attractive and consumer-friendly legal offers on the market? Does our present legal system for Intellectual Property Rights really live up to the expectations of the internet generation? Have we considered all alternative options to repression? Have we really looked at the issue through the eyes of a 16 year old? Or only from the perspective of law professors who grew up in the Gutenberg Age? In my view, growing internet piracy is a vote of no-confidence in existing business models and legal solutions. It should be a wake-up call for policy-makers.
I f we do not, very quickly, make it easier and more consumer-friendly to access digital content, we could lose a whole generation as supporters of artistic creation and legal use of digital services. Economically, socially, and culturally, this would be a tragedy. It will therefore be my key priority to work, in cooperation with other Commissioners, on a simple, consumer-friendly legal framework for accessing digital content in Europe's single market, while ensuring at the same time fair remuneration of creators. Digital Europe can only be built with content creators on board; and with the generation of digital natives as interested users and innovative consumers .
I will give you two examples of what Europe could do concretely for this:
• First of all, we could facilitate the licensing of intellectual property rights for online services covering the territory of all 27 EU Member States . Today, right holders and online service providers need to spend far too much time and money on the administration of rights, instead of investing this money in attractive services. And consumers often cannot access online content if uploaded in another Member State. For online content in a single market of 27 Member States, economies of scale and consumer-friendly solutions will require a much simpler and less fragmented regulatory framework than the one of today. We had a similar problem when commercial satellite TV started more than 30 years ago. As right clearance for this per se cross-border service became increasingly complex, Europe developed the Cable and Satellite Directive and introduced a simplified system of rights clearance for the whole of Europe. I believe it is now time to develop similar solutions for the evolving world of online content.
• Second example: We should create a modern set of European rules that encourage the digitisation of books . More than 90% of books in Europe's national libraries are no longer commercially available, because they are either out of print or orphan works (which means that nobody can be identified to give permission to use the work digitally). The creation of a Europe-wide public registry for such works could stimulate private investment in digitisation, while ensuring that authors get fair remuneration also in the digital world. This would also help to end the present, rather ideological debate about "Google books". I do understand the fears of many publishers and libraries facing the market power of Google. But I also share the frustrations of many internet companies which would like to offer interesting business models in this field, but cannot do so because of the fragmented regulatory system in Europe. I am experiencing myself such frustrations in the context of the development of Europeana, Europe's digital library. Let us be very clear: if we do not reform our European copyright rules on orphan works and libraries swiftly, digitisation and the development of attractive content offers will not take place in Europe, but on the other side of the Atlantic . Only a modern set of consumer-friendly rules will enable Europe's content to play a strong part in the digitisation efforts that has already started all around the globe.
På arbeidsplanen nå
Som kjent heter den europeiske IT-strategien nå i2010. Den skal erstattes med en ny strategi på nyåret 2010. Et stort og omfattende arbeid er i gang for å forberede dette. Et spennende poeng i dette. Før det virkelige arbeidet med ny strategi begynner, skal det gjennomføres en omfattende, nettbasert høring. Den skal etter planen starte 4. august og vare frem til slutten av september. Da er det viktig at ulike ”stakeholders”, også hjemme, kommer med sine synspunkter. De tre, fire siste møtene her nede i den såkalte ”i2010 High Level Group” (Hugo/Lars-Henrik) (hvor vi i sin tid kjempet for en plass for Norge) og i ”sherpa-gruppen” (Stig/Anne Lena/Tarje) har vært rettet inn mot diskusjoner knyttet til ny strategi.
Web 2.0
Forleden var jeg på videoforelesning overført fra Washington og hørte en av lederne for Obamas valgkampteam fortelle om deres bruk av web 2.0-verktøy for å engasjere velgerne. To ting er å si om dette: Amerikanerne er fenomenale til å engasjere ”fotfolk”. (For de som er interessert i Web 2.0, les Clay Shirky: Here Comes Everybody. Svært mange refererer til denne boken i tilknytning til diskusjoner om Web 2.0.) Og en ting til: Vi i Norge ligger ikke noe tilbake når det gjelder å være oppmerksomme på de nye hjelpemidlene, jf våre (FADs) utredninger fra Universitetet i Oslo og Sintef, og, ikke minst, statsrådens bok om deling. Men vi henger vel litt når det gjelder å ta dette i bruk. Men den amerikanske valgkampbruken har nok ikke ledet til noen revolusjon i hvordan byråkratiene forholder seg til omverdenen. Det betyr: Det er fortatt mulig for Norge å ligge i forkant og gjøre noen ordentlige forsøk.
Noen refleksjoner etter vel et halvår i Brussel
EU-kommisjonen generelt og vårt DG, INFSO, spesielt, er et mektig system med en voldsom kompetanse samlet. Som jeg har fortalt før, det finnes vel knapt et IT-område hvor ikke en eller annen enhet har 10-15 mennesker som jobber med å fremskaffe utredninger. Størrelse og detaljering/spesialisering gjør det også til et mer lukket system en vi er vant til fra departementene hjemme.
Som jeg har fortalt flere ganger før, det hele dreier seg om å sikre Europas posisjon når det gjelder forskning, næringsutvikling og jobber. I fokus står Europas konkurranse i forhold til USA, Japan Korea, Kina, Taiwan etc. Og bekymringen er at Europa sakker akterut på mange områder. Flaggskipet i Europa er mobiltelefoni, men på mange (de fleste?) områder blir påstås det at en henger etter. Det er mot denne bakgrunn vi må vurdere Digital Britain’s tendens til å gå i forsvar for britisk næringsliv i kampen mot piratkopiering og for å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for britiske innholdsprodusenter. (En parentes: For noen dager siden skulle jeg presentere IT-strategiarbeidet for en fransk gruppe fra Fing, en ”think tank”. (Se http://www.fing.org/?-Presentation-&lang=en) I Norge har vi en tendens til å glemme Frankrike! Det foregår veldig mye spennende og avansert der, mye mer enn vi ofte er klar over pga språkproblemene.)
Norge legges merke til, oftere enn vi tror. Når vi gjør noe bra, så registreres det. Post og teletilsynets initiativ om nettnøytralitet og Forbrukerombudets kamp mot iTunes er blitt lagt merke til. Datatilsynets operasjoner i forhold til Simonsen og Føyen om anledningen til å spore piratkopiering ble også registrert.
I tilknytning til EU-kampene i Norge ble enkeltlandenes reduserte innflytelse ofte poengtert. Men all verdens forbehold om at jeg langt fra skjønner alt eller har stor oversikt, må jeg likevel si: I kommisjonen er det stor respekt for hva landene sier og mener. Det betyr: For de landene som makter å synkronisere sitt eget arbeid og sin egen agenda i forhold til EU-systemet, så er det store påvirkningsmuligheter. Veldig ofte blir de norske reaksjonene litt post festum fordi vi ikke følger med i timen. Det minner meg om den gang jeg drev med utdanningsstatistikk i KD/UFD. Da var det en svensk professor som snakket om den norske ”oj sann-politikken”. ”Oj sann, var det så mange 16-åringer, vi må viss ha flere plasser i videregående.” Vi har hatt en tendens til å oppdage og ta fatt i tingene i etterkant. Slik er det også med en del EU-direktiver. Når alt er vedtatt og klart til å gjennomføres, da våkner norske aktører. Dette virker på meg som en av Norges største utfordringer i forhold til EU-systemet, den manglende evnen til å være på banen i riktig tid, til å makte å synkronisere dagsorden nå avgjørelsene forberedes. (Jeg er klar over at vi betaler en pris for å stå utenfor, men var ikke sel-saken et eksempel på at vi våknet litt sent??)
Aller siste poeng: Jeg har nettopp kjøpt inn sommerlektyre fra Amazon. Free, The Future of a Radical Price av Chris Anderson (forfatteren av The long tail) og We-Think av Charles Leadbeater (om Mass innovation, not mass production) anbefales.I tillegg til Jeff Jarvis: “What would Google Do”.
Ha en god sommer, alle sammen.
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
Siste Brusselbrev før ferien for meg, i ferien for de fleste hjemme, antar jeg. Det er en anledning til å si litt om hva som er ”hot” akkurat nå, fortelle om noen aktuelle saker og gi en viss oppsummering etter vel et halvår i Brussel. (Første del, om kommisjonær Reding, er veldig spennende for alle interessert i IKT-politikk. Siste del innholder også noen spark hit og dit og er for spesielt interesserte….)
I fokus akkurat nå.
Akkurat nå er det betydelig oppmerksomhet om forestående ”regjeringsskifte”, ny kommisjon. Jeg skal ikke gjenta fortellingene om Nice, Lisboa og folkeavstemning i Irland. Nå gjelder det kommisjonærer som forbereder seg på at det skal settes sammen en ny kommisjon, trolig i november-desember.
Det er klart at Barroso får en ny periode, men parlamentet ser ut til å kjøre sitt eget løp. Dette leser dere om hjemme, så jeg tar ikke detaljer her. Jeg skal fortelle litt om spekulasjonene knyttet til Viviane Redings muligheter for en tredje periode som kommisjonær for INFSO (og telekom og media). I Financial Times tirsdag 7.7 er det skarpe spekulasjoner om hennes muligheter. Se http://www.ft.com/cms/s/0/7a65d858-6a4a-11de-ad04-00144feabdc0.html?nclick_check=1.
De som har greie på slikt leser ut av artiklene at det er telekomselskapene som ikke ønsker henne for en ny periode og som setter i gang angrepene i sentrale aviser som Financial Times. Hun har ført en konsekvent kamp mot monopoltendenser og for lavere takster. Siste del av dette er lavere ”roaming-priser”, altså lavere priser for å bruke mobil i utlandet. (Jeg forstår det slik at Telenor hjemme gjør hva de kan for å vente lengst mulig med å sette ned roamingprisene for sine kunder!)
Nå er spekulasjonene ikke bare om Viviane Reding skal få ny periode som kommisjonær, men om hun skal fortsette i INFSO med utvidet ansvarsområde, med personvern og opphavsrett i tillegg til det hun har, se http://www.euractiv.com/en/infosociety/reding-plans-new-commission-term/article-183406.
Da hun kom til INFSO tok hun med seg MEDIA fra kultur. Det spekuleres nå på om hun også ønsker seg en posisjon som visepresident i kommisjonen. Hun har gjort INFSO til et politisk viktig område og hun kan vise til betydelige resultater. Det at telekomselskapene og andre ”stakeholders” setter i gang kampanje mot henne er jo også en indikasjon på at dette er en kommisjonær med sterk vilje og klare ambisjoner.
Pekeren over går til www.euraktiv.com, en veldig viktig informasjonskilde for det som foregår i Brussel og kommisjonen, ifølge folk som har greie på slikt. Her er et sitat fra artikkelen jeg refererer til:
“Her objective is to find a new flagship policy to match the success of the EU's roaming regulation. Introduced by Reding in 2007, the regulation became one of the most emblematic policies of the Barroso Commission. It introduced a cap on the price of making calls abroad, lowering costs for consumers despite attracting the wrath of the telecoms industry (EurActiv 29/06/07).
People familiar with the commissioner's plans are suggesting that she will seek a stronger role on dossiers which she currently controls only partially, such as e-commerce, e-privacy, online copyright, broadband and state aid for broadcasters.”
Denne formen for ”valgkamp” for å sikre seg spesielle plasser i kommisjonen, er ganske uvant for oss som kjenner departementssystemet fra Norge. I oktober skal det være høringer i parlamentet, både for Barroso og for hans kommisjonærer. Det minner litt om høringsoppleggene i det amerikanske senatet. Jeg kan ikke si så mye om hva som foregår, og ikke forstår jeg så mye av spillet heller, men jeg kan vel si at en i kommisjonen ikke er uvirksomme i forhold til det som skal skje. Nøkkelord: ”Flak”D. ette er veldig spennende. Jeg skal holde dere informert.
Så til foreløpig de siste avsnitt om Reding:
Torsdag (9.7) formiddag ble det klart at Luxemburg nominerer henne som sin kandidat til kommisjonen. Torsdag holdt hun også en tale i tenketanken The Lisbon Council. Talen finnes på hjemmesiden http://ec.europa.eu/commission_barroso/reding/index_en.htm umiddelbart etter at den er holdt. Direkte til talen her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/336&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. Dette er litt av en oppvarmingsrunde foran høringen i parlamentet.
For de som er det minste interessert i IKT-politikk så anbefaler jeg å lese denne. Se bare følgende avsnitt. De fire første avsnittene er litt av en programtale. Til hjemlige taleskrivere vil jeg si: ”Klipp og lim.” Dette er faktisk ganske elegant! Merk et viktig punkt: Hun er nå ikke ansvarlig for opphavsrett, men det ryktes altså at det er et område hun ønsker seg.
My first and most important priority for Digital Europe is: To make it easier and more attractive to access digital content, wherever produced in Europe. The availability of attractive content that appeals to European viewers, listeners and readers will be decisive in driving further the take-up of high-speed broadband internet. It is therefore regrettable that we currently have an extremely polarised debate on the matter: While many right holders insist that every unauthorised download from the internet is a violation of intellectual property rights and therefore illegal or even criminal, others stress that access to the internet is a crucial fundamental right. Let me be clear on this: Both sides are right. The drama is that after long and often fruitless battles, both camps have now dug themselves in their positions, without any signs of opening from either side.
In the meantime, internet piracy appears to become more and more "sexy", in particular for the digital natives already, the young generation of intense internet users between 16 and 24. This generation should become the foundation of our digital economy, of new innovation and new growth opportunities. However, Eurostat figures show that 60% of them have downloaded audiovisual content from the internet in the past months without paying. And 28% state that they would not be willing to pay.
These figures reveal the serious deficiencies of the present system. It is necessary to penalise those who are breaking the law. But are there really enough attractive and consumer-friendly legal offers on the market? Does our present legal system for Intellectual Property Rights really live up to the expectations of the internet generation? Have we considered all alternative options to repression? Have we really looked at the issue through the eyes of a 16 year old? Or only from the perspective of law professors who grew up in the Gutenberg Age? In my view, growing internet piracy is a vote of no-confidence in existing business models and legal solutions. It should be a wake-up call for policy-makers.
I f we do not, very quickly, make it easier and more consumer-friendly to access digital content, we could lose a whole generation as supporters of artistic creation and legal use of digital services. Economically, socially, and culturally, this would be a tragedy. It will therefore be my key priority to work, in cooperation with other Commissioners, on a simple, consumer-friendly legal framework for accessing digital content in Europe's single market, while ensuring at the same time fair remuneration of creators. Digital Europe can only be built with content creators on board; and with the generation of digital natives as interested users and innovative consumers .
I will give you two examples of what Europe could do concretely for this:
• First of all, we could facilitate the licensing of intellectual property rights for online services covering the territory of all 27 EU Member States . Today, right holders and online service providers need to spend far too much time and money on the administration of rights, instead of investing this money in attractive services. And consumers often cannot access online content if uploaded in another Member State. For online content in a single market of 27 Member States, economies of scale and consumer-friendly solutions will require a much simpler and less fragmented regulatory framework than the one of today. We had a similar problem when commercial satellite TV started more than 30 years ago. As right clearance for this per se cross-border service became increasingly complex, Europe developed the Cable and Satellite Directive and introduced a simplified system of rights clearance for the whole of Europe. I believe it is now time to develop similar solutions for the evolving world of online content.
• Second example: We should create a modern set of European rules that encourage the digitisation of books . More than 90% of books in Europe's national libraries are no longer commercially available, because they are either out of print or orphan works (which means that nobody can be identified to give permission to use the work digitally). The creation of a Europe-wide public registry for such works could stimulate private investment in digitisation, while ensuring that authors get fair remuneration also in the digital world. This would also help to end the present, rather ideological debate about "Google books". I do understand the fears of many publishers and libraries facing the market power of Google. But I also share the frustrations of many internet companies which would like to offer interesting business models in this field, but cannot do so because of the fragmented regulatory system in Europe. I am experiencing myself such frustrations in the context of the development of Europeana, Europe's digital library. Let us be very clear: if we do not reform our European copyright rules on orphan works and libraries swiftly, digitisation and the development of attractive content offers will not take place in Europe, but on the other side of the Atlantic . Only a modern set of consumer-friendly rules will enable Europe's content to play a strong part in the digitisation efforts that has already started all around the globe.
På arbeidsplanen nå
Som kjent heter den europeiske IT-strategien nå i2010. Den skal erstattes med en ny strategi på nyåret 2010. Et stort og omfattende arbeid er i gang for å forberede dette. Et spennende poeng i dette. Før det virkelige arbeidet med ny strategi begynner, skal det gjennomføres en omfattende, nettbasert høring. Den skal etter planen starte 4. august og vare frem til slutten av september. Da er det viktig at ulike ”stakeholders”, også hjemme, kommer med sine synspunkter. De tre, fire siste møtene her nede i den såkalte ”i2010 High Level Group” (Hugo/Lars-Henrik) (hvor vi i sin tid kjempet for en plass for Norge) og i ”sherpa-gruppen” (Stig/Anne Lena/Tarje) har vært rettet inn mot diskusjoner knyttet til ny strategi.
Web 2.0
Forleden var jeg på videoforelesning overført fra Washington og hørte en av lederne for Obamas valgkampteam fortelle om deres bruk av web 2.0-verktøy for å engasjere velgerne. To ting er å si om dette: Amerikanerne er fenomenale til å engasjere ”fotfolk”. (For de som er interessert i Web 2.0, les Clay Shirky: Here Comes Everybody. Svært mange refererer til denne boken i tilknytning til diskusjoner om Web 2.0.) Og en ting til: Vi i Norge ligger ikke noe tilbake når det gjelder å være oppmerksomme på de nye hjelpemidlene, jf våre (FADs) utredninger fra Universitetet i Oslo og Sintef, og, ikke minst, statsrådens bok om deling. Men vi henger vel litt når det gjelder å ta dette i bruk. Men den amerikanske valgkampbruken har nok ikke ledet til noen revolusjon i hvordan byråkratiene forholder seg til omverdenen. Det betyr: Det er fortatt mulig for Norge å ligge i forkant og gjøre noen ordentlige forsøk.
Noen refleksjoner etter vel et halvår i Brussel
EU-kommisjonen generelt og vårt DG, INFSO, spesielt, er et mektig system med en voldsom kompetanse samlet. Som jeg har fortalt før, det finnes vel knapt et IT-område hvor ikke en eller annen enhet har 10-15 mennesker som jobber med å fremskaffe utredninger. Størrelse og detaljering/spesialisering gjør det også til et mer lukket system en vi er vant til fra departementene hjemme.
Som jeg har fortalt flere ganger før, det hele dreier seg om å sikre Europas posisjon når det gjelder forskning, næringsutvikling og jobber. I fokus står Europas konkurranse i forhold til USA, Japan Korea, Kina, Taiwan etc. Og bekymringen er at Europa sakker akterut på mange områder. Flaggskipet i Europa er mobiltelefoni, men på mange (de fleste?) områder blir påstås det at en henger etter. Det er mot denne bakgrunn vi må vurdere Digital Britain’s tendens til å gå i forsvar for britisk næringsliv i kampen mot piratkopiering og for å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for britiske innholdsprodusenter. (En parentes: For noen dager siden skulle jeg presentere IT-strategiarbeidet for en fransk gruppe fra Fing, en ”think tank”. (Se http://www.fing.org/?-Presentation-&lang=en) I Norge har vi en tendens til å glemme Frankrike! Det foregår veldig mye spennende og avansert der, mye mer enn vi ofte er klar over pga språkproblemene.)
Norge legges merke til, oftere enn vi tror. Når vi gjør noe bra, så registreres det. Post og teletilsynets initiativ om nettnøytralitet og Forbrukerombudets kamp mot iTunes er blitt lagt merke til. Datatilsynets operasjoner i forhold til Simonsen og Føyen om anledningen til å spore piratkopiering ble også registrert.
I tilknytning til EU-kampene i Norge ble enkeltlandenes reduserte innflytelse ofte poengtert. Men all verdens forbehold om at jeg langt fra skjønner alt eller har stor oversikt, må jeg likevel si: I kommisjonen er det stor respekt for hva landene sier og mener. Det betyr: For de landene som makter å synkronisere sitt eget arbeid og sin egen agenda i forhold til EU-systemet, så er det store påvirkningsmuligheter. Veldig ofte blir de norske reaksjonene litt post festum fordi vi ikke følger med i timen. Det minner meg om den gang jeg drev med utdanningsstatistikk i KD/UFD. Da var det en svensk professor som snakket om den norske ”oj sann-politikken”. ”Oj sann, var det så mange 16-åringer, vi må viss ha flere plasser i videregående.” Vi har hatt en tendens til å oppdage og ta fatt i tingene i etterkant. Slik er det også med en del EU-direktiver. Når alt er vedtatt og klart til å gjennomføres, da våkner norske aktører. Dette virker på meg som en av Norges største utfordringer i forhold til EU-systemet, den manglende evnen til å være på banen i riktig tid, til å makte å synkronisere dagsorden nå avgjørelsene forberedes. (Jeg er klar over at vi betaler en pris for å stå utenfor, men var ikke sel-saken et eksempel på at vi våknet litt sent??)
Aller siste poeng: Jeg har nettopp kjøpt inn sommerlektyre fra Amazon. Free, The Future of a Radical Price av Chris Anderson (forfatteren av The long tail) og We-Think av Charles Leadbeater (om Mass innovation, not mass production) anbefales.I tillegg til Jeff Jarvis: “What would Google Do”.
Ha en god sommer, alle sammen.
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
torsdag 4. juni 2009
9. Brusselbrev fra Fred-Arne
Hei!
Det er på tide å sende et nyhetsbrev igjen. Takk for mange tilbakemeldinger. Det setter jeg alltid pris på.
Det har vært litt travelt i det siste, derfor en forsinkelse i forhold til etablert rytme. (Jeg fikk faktisk et hint fra langt oppe i systemet om at det ikke var kommet nyhetsbrev på en stund. Slikt blir jeg umåtelig stolt av….)
European Song Contest
Vi var hjemme 17. mai og på vei til jobben i Brussel var vi fulle av forventninger (min kone og jeg) med hensyn til kommentarer og ros fra kolleger om Norges epokegjørende, grensesprengende resultater fra verdensbegivenheten European Song Contest. (Ikke bare at vi vant, men at vi vant med rekordpoengsum.) Grand Prix er jo en stor sak med en milliard seere, har jeg hørt. Det ble en nedtur. Vi fikk riktignok en kommentar fra drosjesjåføren på veien fra flyplassen da han forsto at vi var norske. Han hadde registrert at Norge hadde vunnet. Men for øvrig: Stillhet! Fullstendig taushet på jobben. Dette hadde INGEN sett og det kom INGEN spontane kommentarer. Selv venner vi har fått her i Brussel (belgiere) hadde OVERHODET IKKE registrert dette. (Forklaring/unnskyldning: Belgia var ute av konkurransen.) På direkte spørsmål til kolleger om de ikke hadde registrert Norges store seier, klarte jeg å få frem noe om at jo, de hadde nok forstått at det hadde vært en finale i Moskva. Dessuten hadde det belgiske bidraget både vært dårlig og falt ut, så dette var det ingen grunn til å se. Forresten: Det var én som hadde fått med seg noe: Han forsto at vinneren var russer! Jaja. Det er ikke alltid samsvar mellom hvordan verdensbegivenheter ser ut fra Oslo/Norge og hvordan de samme begivenheter ser ut fra Brussel. (Jeg tror faktisk ikke det dreier seg om hovmod. Det er rett og slett manglende interesse.)
Temaer denne gang er følgende:
• Europeisk satsingen på bredbånd.
• En interessant, ny statistikk som rangerer landene etter hvordan IKT har bidratt til å øke BNP (Ganske annerledes ranking enn vi er vant til)
• Forberedelser til ’public consultation’ om ’Post i2010’
• eYou Guide
Så har jeg noen punkter til slutt om mer generelle forhold knyttet til EU som jeg synes er ganske spennende:
• Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
• Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
• Jeg har vært på møte arrangert av lobbyister, noen korte observasjoner
• Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Europeisk satsing på bredbånd.
En rekke (av de fremste) landene i Europa er fortsatt opptatt av bredbånd. Det er ikke nok bare å ha noen og nitti prosent dekning med en eller annen hastighet. Nå satses på det ’high speed broadband’. Konkrete eksempler:
Finland:
Den finske transport- og kommunikasjonsministeren foreslo på slutten av 2008
1 Mbps til alle i 2010. 100 Mbps til alle i 2015. Tilbud om fiber til alle max 2 km unna (kunden må finansiere siste 2 km).
Tyskland:
Tilbud til alle om bredbånd i 2010.
50 Mbps til 75% i 2014.
Det betyr: Bredbåndsdiskusjonen er på ingen over selv om ’alle’ kan få bredbånd. Nå forberedes neste runde. Det er fortsatt en veldig sterk tro på at utbygging og oppgradering av infrastruktur skal gi økonomisk vekst
Kommisjonen har to ’communications’/'recommendations' om bredbånd:
Communication on future networks and the Internet fra september 2008
http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/docs/future_internet/act_future_networks_internet_en.pdf
Og
Recommendation on Next Generation Access Networks, også fra slutten av 2008
http://ec.europa.eu/information_society/policy/ecomm/doc/library/public_consult/nga/dr_recomm_nga.pdf
I tillegg er det kjent at det arbeides med en ny bredbåndsstrategi, men her foreligger ikke offisielle planer om ferdigstilling.
Bredbåndsdiskusjonen i kommisjonen dekker hele feltet av problemstillinger: Dekning i ’rural’ områder, krav til minimumshastigheter (200 kbps holder ikke), krav om lave priser, deling av fremføringskanaler, åpning for offentlig engasjement (slik vi har sett i norske kommuner), bredbånd som ’universal service obligation’ osv. Det er fortsatt en veldig tro på at bredbåndsutbygging skaper økonomisk vekst. Men midt oppe i dette kommer en ny IKT-statistikk som kanskje vil/burde snu litt på denne troen på bredbånd.
En ny IKT-statistikk
http://www.connectivityscorecard.org/
Oversikten rangerer landene ut fra i hvilken grad de utnytter IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Bakgrunnen er, slik jeg forstår det, et initiativ fra Nokiasiemens, et selskap som samarbeider om neste generasjons mobilbredbånd, LTE. Bak undersøkelsen står en finsk professor i samarbeid med FN, OECD, Verdensbanken og ITU.
Landene er rangert på grunnlag av 30 indikatorer fra offisiell statistikk, tall fra 2007. (Altså ingen ”synse-statistikk, forventninger og egenvurderinger” slik vi finner i en del kjente rangeringer, f.eks fra Gartner og Accenture.)
Indikatorene er vektet og sluttresultatet viser i hvilken grad landene har tatt i bruk IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Resultatene er spennende og overraskende! Ikke uventet ligger USA på topp, fordi amerikanske bedrifter ligger så langt fremme i å utnytte IKT.
Innovation driven Connectivity and economies score, 2009
United States 7.71
Sweden 7.47
Denmark 7.18
Netherlands 6.75
Norway 6.51
UK 6.44
Canada 6.15
Australia 6.14
Singapore 5.99
Japan 5.87
Finland 5.82
Ireland 5.70
Germany 5.37
Hong Kong 5.33
France 5.22
New Zealand 4,85
Belgium 4.65
Korea 4.17
Italy 3.99
Det er selvsagt alltid spennende å se undersøkelser hvor Norge ligger høyt oppe (nr 5, foran UK, men bak SE og DK), men her er det flere ting som er interessante. De nordiske land sammen med Nederland er på topp. Finland henger noe etter. Canada er ikke helt på topp slike vi ofte ser. Men så: Korea og Japan ligger relativt dårlig an, deres sterke kort når det gjelder bruk, for eksempel spill, mobilt TV, høye hastigheter, er ikke bruksmåter som uten videre gir økonomisk vekst.
Et annet viktig poeng: De påstår at bare noen få land vil ha økonomisk utbytte av å bygge ut high speed broadband
Denne undersøkelsen er fullstendig transparent, alle tall og vurderinger kan etterprøves Dette er i motsetning til mange andre statistikker vi finner.
Jeg har ikke hatt tid til å studere denne undersøkelsen i detalj, men jeg tror at her ligger det svært interessante ting som noen burde se nærmere på.
Detaljene om Norge ligger her: http://www.connectivityscorecard.org/countries/norway
(Dette burde da være noe for Computerworld?)
Forberedelser til post-i2010
Jeg har tidligere fortalt at en hovedsak I DG INFSO er og lenge har vært 'etterfølgeren' til i2010, post-i2010 (som kom etter eEuropa-strategiene). Det foregår en masse arbeid med å finne frem til hva hovedsakene I en ny strategi skal være. Det har (så langt jeg har forstått) ikke vært noen diskusjon om man virkelig trenger slike strategier. 'Alle' synes enige om at disse strategiene er viktige for å samle og drive IKT-arbeidet fremover. Begrunnelsen ser ut til å være at det er viktig å ha en felles strategi som gir en felles retning for landenes IKT-satsinger.
Et annet interessant punkt: Den nye strategien skal ferdigstilles nå det kommer på plass en ny kommisjon, slik at de kan få satt sittt stempel på den (slik det var den nye kommissæren/Reding) som i sin tid bestemte navnet i2010. Det tas for gitt at den nye kommisjonen faktisk vil ha en ny IKT-strategi. (Dette innebærer at en ny kommisjon kommer i gang raskere med sin politikk, en slipper en del eksistensielle diskusjoner.)
Et annet interessant poeng: Som grunnlag for den nye strategien skal det arrangeres en offentlig høring (public consultation) før den nye strategien ferdigstilles.
Siste forventninger er at planen kommer våren 2010. Jeg skal holde dere oppdatert.
eYouGuide
http://ec.europa.eu/information_society/eyouguide/index_en.htm
Dine digitale rettigheter i informasjonssamfunnet.
I min enhet har det vært lagt ned store ressurser i å få denne guiden på plass og commissioner Reding har sammen med commissioner Kuneva, lagt betydelig prestisje i lanseringen. Det er vel verdt å følge lenken og se nærmere på den. Førsteutgaven har fire språk, men dette skal utvides (visstnok helt til 25). (Kanskje noe for forbrukermyndighetene å lage en norsk versjon???)
Så noen mer generelle EU-saker
Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
Fredag 8. Mai arrangerte UD en samling i Oslo for nasjonale eksperter. Det er visstnok nærmere 60 av oss, de fleste i Brussel, men også noen i Luxemburg. Et prisverdig initiativ.
Det var mange presentasjoner, både om historie, rekruttering, forventninger, etterbruk og eksempler på hvordan departementer utnytter de nasjonale ekspertene. Min alder tilsier at jeg ikke er så opptatt av etterbruk og videre karriere. Men jeg er veldig opptatt av at de nasjonale ekspertenes kompetanse og erfaringer er en ferskvare som må utnyttes mens man er ute. Selvsagt er det viktig med internasjonal erfaring og rutine., men kunnskapene om det som foregår må utnyttes kontinuerlig. (Mine nyhetsbrev er faktisk et forsøk på det.)
Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
En er veldig opptatt av å fokusere på kontinuerlig kompetanseutvikling i kommisjonen. Hver uke kommer det oversikter over nye kurs, av alle typer.
Det dukket opp et kurs om historien om EU, bak kulissene. Jeg er glad i slikt, så jeg meldte meg på. Anekdoter mer en formell historieskriving. Det er ganske interessant å se hvordan en forsøker å bygge en europeisk identitet. De fleste deltakerne var unge damer i tyveårene, svært mange fra de nye landene, østeuropa. Når vi ble spurt hva som hva det viktige ved Europa var, så pekte mange på det at en nå kan reise fritt, uten pass, med (ofte/stort sett) felles valuta. Selvsagt spiller nasjonalitet en viktig rolle, men det er mange som peker på verdien av en europeisk identitet. Hver for seg har ikke landene spesielt stor innflytelse, men sammen kan en bety noe i den internasjonale konkurransen, konkurranse i forhold til ”gigantene” USA, Japan, Korea, China, India osv. (En personlig observasjon: I Norge er vi ofte opptatt av at den norske stemmen skal lyde klart og tydelig i verden, selv om det ofte kan være så som så med de faktiske resultatene. For disse ungdommene var det å stå sammen om å oppnå konkrete resultater viktig, stå sammen for å oppnå økonomisk vekst og utvikling..) Mens vi i de norske EU-kampene hadde en tendens til å se på de fire friheter (fri flyt av mennesker, varer, kapital og tjenester) som en trussel ser de unge dette som kjempefordeler. Tenk, de sto fritt i å reise, flytte, søke jobb i andre land.
Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Jeg må ta med en artig sak knyttet til valget til EU-parlamentet. (Jeg håper virkelig at dette blir korrekt!)
Jeg har tidligere forsøkt å si noe om Nice og Lisboa-traktatene.
Nice-traktaten representerer altså den traktaten som skulle rasjonalisere og rydde i EU, flertallsstyre, færre kommissærer, mindre parlament osv. Men dette sa altså landene nei til. Så kom Lisboa-traktaten som skulle reparere, som gir landene en kommissær hver. Det er dette irlenderne nå skal stemme over og som tsjekkerne har vedtatt , men som presidenten trenerer det han kan.
Parlamentet har nå 783 representanter. Nice sier at det nye parlamentet skal ha 736 representanter. Og det er de som skal velges. Men: Lisboa (og Deheane-rapporten) sier at det nye parlamentet skal ha 754 medlemmer, altså en økning på 18.
Det innebærer at det velges 754, men 18 av disse har egentlig ingen plass før Irland og Tsjekkia har sagt ja til Lisboa. Og de 18 vet en ikke riktig hva en skal gjøre med frem til Irland og Tsjekkia har bestemt seg, forhåpentligvis i løpet av høsten. De velger altså 18 representanter på venteliste, eller ’observers’ som de blir kalt. Spennende!
Helt til slutt
Jeg har fortalt om alle lobbyistene.
Også Google lobber!
http://googlepolicyeurope.blogspot.com/2009/06/europe-needs-fifth-freedom.html
De lanserer en femte frihet, retten til informasjon, “we see the "Fifth Freedom" as best capturing the sort of openness that we consider crucial to maximise the innovation potential of the Internet.”
Det er jo ganske spennende!
Som vanlig, for langt, for mange ting å fortelle om. Send meg gjerne reaksjoner, ideer og korreksjoner.
Hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
Det er på tide å sende et nyhetsbrev igjen. Takk for mange tilbakemeldinger. Det setter jeg alltid pris på.
Det har vært litt travelt i det siste, derfor en forsinkelse i forhold til etablert rytme. (Jeg fikk faktisk et hint fra langt oppe i systemet om at det ikke var kommet nyhetsbrev på en stund. Slikt blir jeg umåtelig stolt av….)
European Song Contest
Vi var hjemme 17. mai og på vei til jobben i Brussel var vi fulle av forventninger (min kone og jeg) med hensyn til kommentarer og ros fra kolleger om Norges epokegjørende, grensesprengende resultater fra verdensbegivenheten European Song Contest. (Ikke bare at vi vant, men at vi vant med rekordpoengsum.) Grand Prix er jo en stor sak med en milliard seere, har jeg hørt. Det ble en nedtur. Vi fikk riktignok en kommentar fra drosjesjåføren på veien fra flyplassen da han forsto at vi var norske. Han hadde registrert at Norge hadde vunnet. Men for øvrig: Stillhet! Fullstendig taushet på jobben. Dette hadde INGEN sett og det kom INGEN spontane kommentarer. Selv venner vi har fått her i Brussel (belgiere) hadde OVERHODET IKKE registrert dette. (Forklaring/unnskyldning: Belgia var ute av konkurransen.) På direkte spørsmål til kolleger om de ikke hadde registrert Norges store seier, klarte jeg å få frem noe om at jo, de hadde nok forstått at det hadde vært en finale i Moskva. Dessuten hadde det belgiske bidraget både vært dårlig og falt ut, så dette var det ingen grunn til å se. Forresten: Det var én som hadde fått med seg noe: Han forsto at vinneren var russer! Jaja. Det er ikke alltid samsvar mellom hvordan verdensbegivenheter ser ut fra Oslo/Norge og hvordan de samme begivenheter ser ut fra Brussel. (Jeg tror faktisk ikke det dreier seg om hovmod. Det er rett og slett manglende interesse.)
Temaer denne gang er følgende:
• Europeisk satsingen på bredbånd.
• En interessant, ny statistikk som rangerer landene etter hvordan IKT har bidratt til å øke BNP (Ganske annerledes ranking enn vi er vant til)
• Forberedelser til ’public consultation’ om ’Post i2010’
• eYou Guide
Så har jeg noen punkter til slutt om mer generelle forhold knyttet til EU som jeg synes er ganske spennende:
• Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
• Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
• Jeg har vært på møte arrangert av lobbyister, noen korte observasjoner
• Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Europeisk satsing på bredbånd.
En rekke (av de fremste) landene i Europa er fortsatt opptatt av bredbånd. Det er ikke nok bare å ha noen og nitti prosent dekning med en eller annen hastighet. Nå satses på det ’high speed broadband’. Konkrete eksempler:
Finland:
Den finske transport- og kommunikasjonsministeren foreslo på slutten av 2008
1 Mbps til alle i 2010. 100 Mbps til alle i 2015. Tilbud om fiber til alle max 2 km unna (kunden må finansiere siste 2 km).
Tyskland:
Tilbud til alle om bredbånd i 2010.
50 Mbps til 75% i 2014.
Det betyr: Bredbåndsdiskusjonen er på ingen over selv om ’alle’ kan få bredbånd. Nå forberedes neste runde. Det er fortsatt en veldig sterk tro på at utbygging og oppgradering av infrastruktur skal gi økonomisk vekst
Kommisjonen har to ’communications’/'recommendations' om bredbånd:
Communication on future networks and the Internet fra september 2008
http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/docs/future_internet/act_future_networks_internet_en.pdf
Og
Recommendation on Next Generation Access Networks, også fra slutten av 2008
http://ec.europa.eu/information_society/policy/ecomm/doc/library/public_consult/nga/dr_recomm_nga.pdf
I tillegg er det kjent at det arbeides med en ny bredbåndsstrategi, men her foreligger ikke offisielle planer om ferdigstilling.
Bredbåndsdiskusjonen i kommisjonen dekker hele feltet av problemstillinger: Dekning i ’rural’ områder, krav til minimumshastigheter (200 kbps holder ikke), krav om lave priser, deling av fremføringskanaler, åpning for offentlig engasjement (slik vi har sett i norske kommuner), bredbånd som ’universal service obligation’ osv. Det er fortsatt en veldig tro på at bredbåndsutbygging skaper økonomisk vekst. Men midt oppe i dette kommer en ny IKT-statistikk som kanskje vil/burde snu litt på denne troen på bredbånd.
En ny IKT-statistikk
http://www.connectivityscorecard.org/
Oversikten rangerer landene ut fra i hvilken grad de utnytter IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Bakgrunnen er, slik jeg forstår det, et initiativ fra Nokiasiemens, et selskap som samarbeider om neste generasjons mobilbredbånd, LTE. Bak undersøkelsen står en finsk professor i samarbeid med FN, OECD, Verdensbanken og ITU.
Landene er rangert på grunnlag av 30 indikatorer fra offisiell statistikk, tall fra 2007. (Altså ingen ”synse-statistikk, forventninger og egenvurderinger” slik vi finner i en del kjente rangeringer, f.eks fra Gartner og Accenture.)
Indikatorene er vektet og sluttresultatet viser i hvilken grad landene har tatt i bruk IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Resultatene er spennende og overraskende! Ikke uventet ligger USA på topp, fordi amerikanske bedrifter ligger så langt fremme i å utnytte IKT.
Innovation driven Connectivity and economies score, 2009
United States 7.71
Sweden 7.47
Denmark 7.18
Netherlands 6.75
Norway 6.51
UK 6.44
Canada 6.15
Australia 6.14
Singapore 5.99
Japan 5.87
Finland 5.82
Ireland 5.70
Germany 5.37
Hong Kong 5.33
France 5.22
New Zealand 4,85
Belgium 4.65
Korea 4.17
Italy 3.99
Det er selvsagt alltid spennende å se undersøkelser hvor Norge ligger høyt oppe (nr 5, foran UK, men bak SE og DK), men her er det flere ting som er interessante. De nordiske land sammen med Nederland er på topp. Finland henger noe etter. Canada er ikke helt på topp slike vi ofte ser. Men så: Korea og Japan ligger relativt dårlig an, deres sterke kort når det gjelder bruk, for eksempel spill, mobilt TV, høye hastigheter, er ikke bruksmåter som uten videre gir økonomisk vekst.
Et annet viktig poeng: De påstår at bare noen få land vil ha økonomisk utbytte av å bygge ut high speed broadband
Denne undersøkelsen er fullstendig transparent, alle tall og vurderinger kan etterprøves Dette er i motsetning til mange andre statistikker vi finner.
Jeg har ikke hatt tid til å studere denne undersøkelsen i detalj, men jeg tror at her ligger det svært interessante ting som noen burde se nærmere på.
Detaljene om Norge ligger her: http://www.connectivityscorecard.org/countries/norway
(Dette burde da være noe for Computerworld?)
Forberedelser til post-i2010
Jeg har tidligere fortalt at en hovedsak I DG INFSO er og lenge har vært 'etterfølgeren' til i2010, post-i2010 (som kom etter eEuropa-strategiene). Det foregår en masse arbeid med å finne frem til hva hovedsakene I en ny strategi skal være. Det har (så langt jeg har forstått) ikke vært noen diskusjon om man virkelig trenger slike strategier. 'Alle' synes enige om at disse strategiene er viktige for å samle og drive IKT-arbeidet fremover. Begrunnelsen ser ut til å være at det er viktig å ha en felles strategi som gir en felles retning for landenes IKT-satsinger.
Et annet interessant punkt: Den nye strategien skal ferdigstilles nå det kommer på plass en ny kommisjon, slik at de kan få satt sittt stempel på den (slik det var den nye kommissæren/Reding) som i sin tid bestemte navnet i2010. Det tas for gitt at den nye kommisjonen faktisk vil ha en ny IKT-strategi. (Dette innebærer at en ny kommisjon kommer i gang raskere med sin politikk, en slipper en del eksistensielle diskusjoner.)
Et annet interessant poeng: Som grunnlag for den nye strategien skal det arrangeres en offentlig høring (public consultation) før den nye strategien ferdigstilles.
Siste forventninger er at planen kommer våren 2010. Jeg skal holde dere oppdatert.
eYouGuide
http://ec.europa.eu/information_society/eyouguide/index_en.htm
Dine digitale rettigheter i informasjonssamfunnet.
I min enhet har det vært lagt ned store ressurser i å få denne guiden på plass og commissioner Reding har sammen med commissioner Kuneva, lagt betydelig prestisje i lanseringen. Det er vel verdt å følge lenken og se nærmere på den. Førsteutgaven har fire språk, men dette skal utvides (visstnok helt til 25). (Kanskje noe for forbrukermyndighetene å lage en norsk versjon???)
Så noen mer generelle EU-saker
Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
Fredag 8. Mai arrangerte UD en samling i Oslo for nasjonale eksperter. Det er visstnok nærmere 60 av oss, de fleste i Brussel, men også noen i Luxemburg. Et prisverdig initiativ.
Det var mange presentasjoner, både om historie, rekruttering, forventninger, etterbruk og eksempler på hvordan departementer utnytter de nasjonale ekspertene. Min alder tilsier at jeg ikke er så opptatt av etterbruk og videre karriere. Men jeg er veldig opptatt av at de nasjonale ekspertenes kompetanse og erfaringer er en ferskvare som må utnyttes mens man er ute. Selvsagt er det viktig med internasjonal erfaring og rutine., men kunnskapene om det som foregår må utnyttes kontinuerlig. (Mine nyhetsbrev er faktisk et forsøk på det.)
Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
En er veldig opptatt av å fokusere på kontinuerlig kompetanseutvikling i kommisjonen. Hver uke kommer det oversikter over nye kurs, av alle typer.
Det dukket opp et kurs om historien om EU, bak kulissene. Jeg er glad i slikt, så jeg meldte meg på. Anekdoter mer en formell historieskriving. Det er ganske interessant å se hvordan en forsøker å bygge en europeisk identitet. De fleste deltakerne var unge damer i tyveårene, svært mange fra de nye landene, østeuropa. Når vi ble spurt hva som hva det viktige ved Europa var, så pekte mange på det at en nå kan reise fritt, uten pass, med (ofte/stort sett) felles valuta. Selvsagt spiller nasjonalitet en viktig rolle, men det er mange som peker på verdien av en europeisk identitet. Hver for seg har ikke landene spesielt stor innflytelse, men sammen kan en bety noe i den internasjonale konkurransen, konkurranse i forhold til ”gigantene” USA, Japan, Korea, China, India osv. (En personlig observasjon: I Norge er vi ofte opptatt av at den norske stemmen skal lyde klart og tydelig i verden, selv om det ofte kan være så som så med de faktiske resultatene. For disse ungdommene var det å stå sammen om å oppnå konkrete resultater viktig, stå sammen for å oppnå økonomisk vekst og utvikling..) Mens vi i de norske EU-kampene hadde en tendens til å se på de fire friheter (fri flyt av mennesker, varer, kapital og tjenester) som en trussel ser de unge dette som kjempefordeler. Tenk, de sto fritt i å reise, flytte, søke jobb i andre land.
Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Jeg må ta med en artig sak knyttet til valget til EU-parlamentet. (Jeg håper virkelig at dette blir korrekt!)
Jeg har tidligere forsøkt å si noe om Nice og Lisboa-traktatene.
Nice-traktaten representerer altså den traktaten som skulle rasjonalisere og rydde i EU, flertallsstyre, færre kommissærer, mindre parlament osv. Men dette sa altså landene nei til. Så kom Lisboa-traktaten som skulle reparere, som gir landene en kommissær hver. Det er dette irlenderne nå skal stemme over og som tsjekkerne har vedtatt , men som presidenten trenerer det han kan.
Parlamentet har nå 783 representanter. Nice sier at det nye parlamentet skal ha 736 representanter. Og det er de som skal velges. Men: Lisboa (og Deheane-rapporten) sier at det nye parlamentet skal ha 754 medlemmer, altså en økning på 18.
Det innebærer at det velges 754, men 18 av disse har egentlig ingen plass før Irland og Tsjekkia har sagt ja til Lisboa. Og de 18 vet en ikke riktig hva en skal gjøre med frem til Irland og Tsjekkia har bestemt seg, forhåpentligvis i løpet av høsten. De velger altså 18 representanter på venteliste, eller ’observers’ som de blir kalt. Spennende!
Helt til slutt
Jeg har fortalt om alle lobbyistene.
Også Google lobber!
http://googlepolicyeurope.blogspot.com/2009/06/europe-needs-fifth-freedom.html
De lanserer en femte frihet, retten til informasjon, “we see the "Fifth Freedom" as best capturing the sort of openness that we consider crucial to maximise the innovation potential of the Internet.”
Det er jo ganske spennende!
Som vanlig, for langt, for mange ting å fortelle om. Send meg gjerne reaksjoner, ideer og korreksjoner.
Hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
fredag 17. april 2009
8. brusselbrev fra Fred-Arne
Hei igjen!
Forrige brusselbrev var preget at seminaret om Web 2.0 og fremtidens utvikling av offentlige tjenester. Det bemerkelsesverdige er perspektivene knyttet til betydningen av fri tilgang til offentlige data og de spennende mulighetene som ligger i å la nye aktører utvikle nye tjenester. Vi fikk demonstrert hvordan England ligger i aller fremste rekke. De som ikke fikk med seg detaljene, kan se min blogg for å få med veldig interessante pekere: faobrusselblogg.blogspot.com.
Som jeg nevnte sist, så er utfordringen med disse nyhetsbrevene å begrense seg, ikke å finne nok stoff. Denne gangen kommer jeg tilbake til noen av de temaene som jeg ikke fikk plass til forrige gang. (Og det er blitt altfor langt, men på slutten er det noe som enkelte vil finne kanskje vil finne litt overraskende til å komme fra meg.)
Dagens disposisjon er:
-Jeg har fått anledning til å holde foredrag, både i Brussel og i Riga. Det må jeg fortelle litt om.
-IT-politikken i EU er på mange måter politikerstyrt, litt om Viviane Redings merittliste.
-Engelsk IKT-manifest
-m.m.
Foredrag I
Brussel er som kjent full av interessegrupper og lobby-organisasjoner. En av disse er engelske “West Midlands In Europe”. De har en arbeidsgruppe på IKT hvor de ønsket å høre om to ting: Hva skjer når det gjelder overordnet oppfølgingen av i2010, (den overordnede europeiske IKT-strategien). Og: Forslaget/beslutningen om å bruke 1 milliard Euro over to år til utbygging av bredbånd, hovedsakelig i ”rural areas”. Hvordan få tak i ”sin” del av disse pengene? Bredbåndsmilliarden kommer fra strukturfondene som styres av DG AGRI, jordbruksmidlene. To av mine kolleger hadde trøbbel med å stille, så jeg ble bedt om å steppe inn. Det var litt av en utfordring. To foredrag etter hverandre! (Det har jeg faktisk ikke gjort før, men alle som kjenner meg vet at jeg liker å holde foredrag.) Den første delen, post-i2010, snakker jeg gjerne om, det er det jeg jobber med, men bredbånd og strukturmidler er jo ikke akkurat det vi norske er spesielt velorientert om. Men som den lydige tjenestemann jeg jo er, så svart jeg ja. Det var ”stinn brakke” i et ganske lite møterom og jeg gjorde så godt jeg kunne. Det må ha gått rimelig greit, for jeg er allerede invitert til England i november for å holde nytt foredrag for denne organisasjonen.
Foredrag II
(Jeg har lat ved foilene. Merk at jeg har fått med eNorge-siloene.)
Så var ”kommisjonen”, det vil si min nærmeste leder, invitert til Riga, Latvia, for å holde foredrag på en baltisk IKT-konferanse. Siden hun ikke hadde anledning til å reise, så gikk oppdraget til meg. Temaet var igjen i2010, hva har skjedd og hva skjer med nye planer. Det er stadig litt spesielt å bli presentert som FAØ ”from the European Commission”. Og siden jeg kom fra kommisjonen, var foredragets plass etter opplest hilsen fra presidenten, tale av statsministeren og tale av en minister.
Baltikum er interessant. De satser enormt på IT både i næringsliv og offentlig forvaltning. Estland er nok ”stjernelandet” med veldig ambisiøse offentlige systemer (de har både eID og elektroniske valg) og regner seg som oppfinnernasjon av Skype (selv om andre land tar mye av æren med markedsføring og videreutvikling).
De baltiske landene får virkelig føle konsekvensene av den økonomiske krisen. Midt under konferansen kom nyhetene om statlige omorganiseringer og oppsigelser og forventninger om kutt i offentlige pensjoner. Latvia er uten naturressurser og er helt avhengige av hva de kan skape med sine hoder.
Et av de mest sentrale temaer under konferansen, var eSkills. Hvordan sikre IKT-kompetansen i befolkningen, både brukerkompetanse og spesialistkompetanse. Jeg har vært inne på det før: EU-landene er langt mer opptatt av den generelle IKT-kompetanse enn vi tradisjonelt er i Norge, og IKT-kompetanse sees som helt avgjørende for utviklingen. Som nevnt før, selv de mest avanserte landene i Europa (som f.eks Nederland) har dette i fokus. I Norge er dette ikke i sentrum for oppmerksomheten eller politikken. Hvorfor denne forskjellen?
Men det sterkeste inntrykket i Latvia var besøket på deres okkupasjonsmuseum. Latvia ble fritt i 1920. De beholdt sin frihet til 1940. Da ble de okkupert av russerne, frem til 1941, da overtok tyskerne okkupasjonen og i 1944/45, rykket igjen russerne inn, som konsekvens av Jalta-avtalen. Den sovjetiske okkupasjonen varte til 1991. Latvierne snakker om de tre okkupasjoner 1940-91. (For de baltiske land betyr virkelig EU-medlemskapet endelig trygghet og sikring av frihet og demokrati.)
Ser vi konkrete konsekvenser av IKT-politikken? Viviane Redings skryteliste.
Et av spørsmålene som skulle besvares under mitt Riga foredrag, var om i2010 har hatt noen betydning. Det ga anledning til å se på noen eksempler fra Viviane Redings skryteliste:
-Det er ingen tvil om at hennes initiativ knyttet til telekonkurranse, teleregulering og roaming-priser har vært viktig for utviklingen av telekom i Europa. Mobiltelefoni er et av de viktigste europeiske skryteområdene. En del av denne utviklingen kan trolig direkte tilbakeføres til politiske initiativ. Men de er ikke i mål. Mange mener at roamingprisene (grunnkostnader ved å ringe i utlandet) fortsatt er altfor høye.
-Initiativene knyttet til bredbåndsutvikling i Europa har hun også med på skrytelisten, men det er uklart for meg om denne utviklingen ville ha kommet uavhengig av politikken.
-Nye kringkastingsreguleringer er også med, at kringkasting fungerer helhetlig i det indre markedet. Men jeg er langt fra sikker på at en er i mål på dette området. Et eksempel: Når jeg ser norsk TV over internett, så brytes overføringene når Norge viser filmer. En har ikke et opphavsrettslig regime som gjør det mulig å se filmene utenfor Norge.
-Europeana – europeisk ku ltur på internett- er en suksess. Norge er aktive her.
-Felles nødnummer, 112, et eksempel på ting som neppe skjer uten politisk initiativ.
-.eu har på tre år fått tre millioner domenenavn. (Her strevde vi fra norsk voldsomt med å få tilgang, uten å lykkes. Vi mente dette var et indre marked tiltak, dekket av EØS, mens det ble definert som en sak kun for medlemslandene.)
Men det er uten tvil slik at Viviane Reding er en meget markert og sterk kommissær. Det spekuleres i om hun får en ny periode som en av Barrosos visepresidenter.
Engelsk IKT-manifest
CMA, Communications Management Association, er en engelsk ”forening” under British Computer Society. I slutten av februar lanserte de et manifest som et initiativ til utvikling av britisk IKT-politikk. (http://www.thecma.com/press_policy/CMA_Communications_Manifesto/) De tar opp noen interessante poeng: det er en ubalanse i politisk og regulatorisk oppmerksomhet mellom ”consumer” brukerne og ”business”-brukerne. ”Business”, de virkelig tunge brukerne, føler at de ikke blir tatt på alvor og at de har en for dårlig konkurransesituasjon i forhold til for eksempel amerikanerne. De kritiserer organiseringen av IKT-politikken, den er for fragmentert mellom ulike departementer(NB Norge!!!) (CMA ligner på IKT-Norge. Interessant å merke seg at CMA er en del av British Computer Society.)
m.m.
Selv om dette allerede blir for langt, så må jeg ta med et par ting til:
Norge blir virkelig lagt merke til her nede når vi tar dristige initiativer.
Forbrukerombudets initiativ i forhold til å åpne opp iTunes er vel kjent. Dette blir omtalt som det norske initiativet, selv om også andre har vært med.
Det siste poeng hvor Norge løftes frem, er Post og Teletilsynets initiativ knyttet til nettnøytralitet.
http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/_PAG_NPT_NO_VIS_NYHET?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=109605
Dette er et artig eksempel på hvor fort gode nyheter sprer seg. Dagen etter at dette kom opp i Norge, var nyheten oversatt og spredt over mange internasjonale nyhetskanaler. Mine kolleger kom til meg og fortalte om saken. Det resulterer selvsagt i at Willy Jensen blir invitert til å presentere det norske initiativet. (Da er det moro å være norsk!)
Så må jeg ta opp et ekstra punkt. Det som kommer under er for de spesielt interesserte.
Jeg jobber i et DG sammen med 1200 IKT-entusiaster. Gjennom mange år har jeg vært vant til å være pådriver for hvor ”viktig” IKT er. En del av jobben har vært å over bevise alle ”lunkne” og ”tvilere” om betydningen av å satse på IKT. Her nede er jeg blant venner, men noen ganger kan det bli litt i overkant. Jeg savner av og til litt mer motforestillinger. Jeg skal forklare: Når vi nå diskuterer oppfølgingen av i2010, så er vel det gjennomgående hovedbudskap mer av det meste, bygge ned hindringer, komme videre. Problemer og utfordringer, behovet for å se, analysere, ”reparere” skadevirkninger er i veldig liten grad tema. (Dette er mine høyst private refleksjoner.) Da vi i sin tid laget den første plan for IKT- i utdanningen, skrev vi (jeg) følgende:
” Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.”
Jeg var opptatt av at til tross for iver og pågangsmot skulle ingen ta oss på at vi ikke hadde motforestillinger.
Veldig mye av vår politiske oppmerksomhet i dag er rettet mot å reparere skadevirkninger fra industrisamfunnet. I årene som kommer vil vi nødvendigvis måtte ha oppmerksomhet rettet mot skadevirkningene av tullete bruk av IKT.
-Jeg var innom en elektronikkbutikk forleden og så en ungdom teste ut et dataspill med fantastisk grafikk og animasjon. Men alt han drev med var jo å drepe folk! Det er grusomt brutalt. Ungdom som sitter timevis og dagevis med slikt kan jo ikke være upåvirket.
-Vår tids enorme oppsamling av personlig informasjon og elektroniske spor vil ganske sikkert bli brukt til noe i årene som kommer, og kanskje ikke slik som vi vår entusiasme og naivitet hadde tenkt oss. (Det er jo ikke helt sikkert at Google og Facebook bare er gode og naive…)
-I forrige nyhetsbrev skrev jeg om britiske ungdommer som for pizza og cola/øl utviklet nyttige løsninger for offentlig administrasjon. Strålende! Men dette er jo knapt en bærekraftig eller rettferdig forretningsmodell. ”En arbeider er verd sin lønn.” Jeg er (fortsatt) veldig entusiastisk for Tapscotts Wikinomics og hans observasjoner om nye former for bruk og utvikling av IKT, men jeg er kommet til at en del av hans forretningsmodeller knapt er bærekraftige.
Poengene over er ikke uttrykk for redusert entusiasme i forhold til det jeg driver med. I mange foredrag har jeg vært inne på lignende. Mitt poeng denne gang er at når vi nå skal utvikle nye planer, så er det behov også for å har litt redusert naivitet i forhold til en del fenomener. Eller hva??
Dette får være mer enn nok for denne gang. Jeg skal bare legge til at i første del av påsken hadde vi besøk av noen venner med små barn og Wii! (Jeg har prøvd det flere ganger før, men nå ble det litt ekstra tid.) Fenomenalt moro, også for gubber som meg. Helt utrolig nytenkende grensesnitt.
Ha det bra.
Fred-Arne
Forrige brusselbrev var preget at seminaret om Web 2.0 og fremtidens utvikling av offentlige tjenester. Det bemerkelsesverdige er perspektivene knyttet til betydningen av fri tilgang til offentlige data og de spennende mulighetene som ligger i å la nye aktører utvikle nye tjenester. Vi fikk demonstrert hvordan England ligger i aller fremste rekke. De som ikke fikk med seg detaljene, kan se min blogg for å få med veldig interessante pekere: faobrusselblogg.blogspot.com.
Som jeg nevnte sist, så er utfordringen med disse nyhetsbrevene å begrense seg, ikke å finne nok stoff. Denne gangen kommer jeg tilbake til noen av de temaene som jeg ikke fikk plass til forrige gang. (Og det er blitt altfor langt, men på slutten er det noe som enkelte vil finne kanskje vil finne litt overraskende til å komme fra meg.)
Dagens disposisjon er:
-Jeg har fått anledning til å holde foredrag, både i Brussel og i Riga. Det må jeg fortelle litt om.
-IT-politikken i EU er på mange måter politikerstyrt, litt om Viviane Redings merittliste.
-Engelsk IKT-manifest
-m.m.
Foredrag I
Brussel er som kjent full av interessegrupper og lobby-organisasjoner. En av disse er engelske “West Midlands In Europe”. De har en arbeidsgruppe på IKT hvor de ønsket å høre om to ting: Hva skjer når det gjelder overordnet oppfølgingen av i2010, (den overordnede europeiske IKT-strategien). Og: Forslaget/beslutningen om å bruke 1 milliard Euro over to år til utbygging av bredbånd, hovedsakelig i ”rural areas”. Hvordan få tak i ”sin” del av disse pengene? Bredbåndsmilliarden kommer fra strukturfondene som styres av DG AGRI, jordbruksmidlene. To av mine kolleger hadde trøbbel med å stille, så jeg ble bedt om å steppe inn. Det var litt av en utfordring. To foredrag etter hverandre! (Det har jeg faktisk ikke gjort før, men alle som kjenner meg vet at jeg liker å holde foredrag.) Den første delen, post-i2010, snakker jeg gjerne om, det er det jeg jobber med, men bredbånd og strukturmidler er jo ikke akkurat det vi norske er spesielt velorientert om. Men som den lydige tjenestemann jeg jo er, så svart jeg ja. Det var ”stinn brakke” i et ganske lite møterom og jeg gjorde så godt jeg kunne. Det må ha gått rimelig greit, for jeg er allerede invitert til England i november for å holde nytt foredrag for denne organisasjonen.
Foredrag II
(Jeg har lat ved foilene. Merk at jeg har fått med eNorge-siloene.)
Så var ”kommisjonen”, det vil si min nærmeste leder, invitert til Riga, Latvia, for å holde foredrag på en baltisk IKT-konferanse. Siden hun ikke hadde anledning til å reise, så gikk oppdraget til meg. Temaet var igjen i2010, hva har skjedd og hva skjer med nye planer. Det er stadig litt spesielt å bli presentert som FAØ ”from the European Commission”. Og siden jeg kom fra kommisjonen, var foredragets plass etter opplest hilsen fra presidenten, tale av statsministeren og tale av en minister.
Baltikum er interessant. De satser enormt på IT både i næringsliv og offentlig forvaltning. Estland er nok ”stjernelandet” med veldig ambisiøse offentlige systemer (de har både eID og elektroniske valg) og regner seg som oppfinnernasjon av Skype (selv om andre land tar mye av æren med markedsføring og videreutvikling).
De baltiske landene får virkelig føle konsekvensene av den økonomiske krisen. Midt under konferansen kom nyhetene om statlige omorganiseringer og oppsigelser og forventninger om kutt i offentlige pensjoner. Latvia er uten naturressurser og er helt avhengige av hva de kan skape med sine hoder.
Et av de mest sentrale temaer under konferansen, var eSkills. Hvordan sikre IKT-kompetansen i befolkningen, både brukerkompetanse og spesialistkompetanse. Jeg har vært inne på det før: EU-landene er langt mer opptatt av den generelle IKT-kompetanse enn vi tradisjonelt er i Norge, og IKT-kompetanse sees som helt avgjørende for utviklingen. Som nevnt før, selv de mest avanserte landene i Europa (som f.eks Nederland) har dette i fokus. I Norge er dette ikke i sentrum for oppmerksomheten eller politikken. Hvorfor denne forskjellen?
Men det sterkeste inntrykket i Latvia var besøket på deres okkupasjonsmuseum. Latvia ble fritt i 1920. De beholdt sin frihet til 1940. Da ble de okkupert av russerne, frem til 1941, da overtok tyskerne okkupasjonen og i 1944/45, rykket igjen russerne inn, som konsekvens av Jalta-avtalen. Den sovjetiske okkupasjonen varte til 1991. Latvierne snakker om de tre okkupasjoner 1940-91. (For de baltiske land betyr virkelig EU-medlemskapet endelig trygghet og sikring av frihet og demokrati.)
Ser vi konkrete konsekvenser av IKT-politikken? Viviane Redings skryteliste.
Et av spørsmålene som skulle besvares under mitt Riga foredrag, var om i2010 har hatt noen betydning. Det ga anledning til å se på noen eksempler fra Viviane Redings skryteliste:
-Det er ingen tvil om at hennes initiativ knyttet til telekonkurranse, teleregulering og roaming-priser har vært viktig for utviklingen av telekom i Europa. Mobiltelefoni er et av de viktigste europeiske skryteområdene. En del av denne utviklingen kan trolig direkte tilbakeføres til politiske initiativ. Men de er ikke i mål. Mange mener at roamingprisene (grunnkostnader ved å ringe i utlandet) fortsatt er altfor høye.
-Initiativene knyttet til bredbåndsutvikling i Europa har hun også med på skrytelisten, men det er uklart for meg om denne utviklingen ville ha kommet uavhengig av politikken.
-Nye kringkastingsreguleringer er også med, at kringkasting fungerer helhetlig i det indre markedet. Men jeg er langt fra sikker på at en er i mål på dette området. Et eksempel: Når jeg ser norsk TV over internett, så brytes overføringene når Norge viser filmer. En har ikke et opphavsrettslig regime som gjør det mulig å se filmene utenfor Norge.
-Europeana – europeisk ku ltur på internett- er en suksess. Norge er aktive her.
-Felles nødnummer, 112, et eksempel på ting som neppe skjer uten politisk initiativ.
-.eu har på tre år fått tre millioner domenenavn. (Her strevde vi fra norsk voldsomt med å få tilgang, uten å lykkes. Vi mente dette var et indre marked tiltak, dekket av EØS, mens det ble definert som en sak kun for medlemslandene.)
Men det er uten tvil slik at Viviane Reding er en meget markert og sterk kommissær. Det spekuleres i om hun får en ny periode som en av Barrosos visepresidenter.
Engelsk IKT-manifest
CMA, Communications Management Association, er en engelsk ”forening” under British Computer Society. I slutten av februar lanserte de et manifest som et initiativ til utvikling av britisk IKT-politikk. (http://www.thecma.com/press_policy/CMA_Communications_Manifesto/) De tar opp noen interessante poeng: det er en ubalanse i politisk og regulatorisk oppmerksomhet mellom ”consumer” brukerne og ”business”-brukerne. ”Business”, de virkelig tunge brukerne, føler at de ikke blir tatt på alvor og at de har en for dårlig konkurransesituasjon i forhold til for eksempel amerikanerne. De kritiserer organiseringen av IKT-politikken, den er for fragmentert mellom ulike departementer(NB Norge!!!) (CMA ligner på IKT-Norge. Interessant å merke seg at CMA er en del av British Computer Society.)
m.m.
Selv om dette allerede blir for langt, så må jeg ta med et par ting til:
Norge blir virkelig lagt merke til her nede når vi tar dristige initiativer.
Forbrukerombudets initiativ i forhold til å åpne opp iTunes er vel kjent. Dette blir omtalt som det norske initiativet, selv om også andre har vært med.
Det siste poeng hvor Norge løftes frem, er Post og Teletilsynets initiativ knyttet til nettnøytralitet.
http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/_PAG_NPT_NO_VIS_NYHET?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=109605
Dette er et artig eksempel på hvor fort gode nyheter sprer seg. Dagen etter at dette kom opp i Norge, var nyheten oversatt og spredt over mange internasjonale nyhetskanaler. Mine kolleger kom til meg og fortalte om saken. Det resulterer selvsagt i at Willy Jensen blir invitert til å presentere det norske initiativet. (Da er det moro å være norsk!)
Så må jeg ta opp et ekstra punkt. Det som kommer under er for de spesielt interesserte.
Jeg jobber i et DG sammen med 1200 IKT-entusiaster. Gjennom mange år har jeg vært vant til å være pådriver for hvor ”viktig” IKT er. En del av jobben har vært å over bevise alle ”lunkne” og ”tvilere” om betydningen av å satse på IKT. Her nede er jeg blant venner, men noen ganger kan det bli litt i overkant. Jeg savner av og til litt mer motforestillinger. Jeg skal forklare: Når vi nå diskuterer oppfølgingen av i2010, så er vel det gjennomgående hovedbudskap mer av det meste, bygge ned hindringer, komme videre. Problemer og utfordringer, behovet for å se, analysere, ”reparere” skadevirkninger er i veldig liten grad tema. (Dette er mine høyst private refleksjoner.) Da vi i sin tid laget den første plan for IKT- i utdanningen, skrev vi (jeg) følgende:
” Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.”
Jeg var opptatt av at til tross for iver og pågangsmot skulle ingen ta oss på at vi ikke hadde motforestillinger.
Veldig mye av vår politiske oppmerksomhet i dag er rettet mot å reparere skadevirkninger fra industrisamfunnet. I årene som kommer vil vi nødvendigvis måtte ha oppmerksomhet rettet mot skadevirkningene av tullete bruk av IKT.
-Jeg var innom en elektronikkbutikk forleden og så en ungdom teste ut et dataspill med fantastisk grafikk og animasjon. Men alt han drev med var jo å drepe folk! Det er grusomt brutalt. Ungdom som sitter timevis og dagevis med slikt kan jo ikke være upåvirket.
-Vår tids enorme oppsamling av personlig informasjon og elektroniske spor vil ganske sikkert bli brukt til noe i årene som kommer, og kanskje ikke slik som vi vår entusiasme og naivitet hadde tenkt oss. (Det er jo ikke helt sikkert at Google og Facebook bare er gode og naive…)
-I forrige nyhetsbrev skrev jeg om britiske ungdommer som for pizza og cola/øl utviklet nyttige løsninger for offentlig administrasjon. Strålende! Men dette er jo knapt en bærekraftig eller rettferdig forretningsmodell. ”En arbeider er verd sin lønn.” Jeg er (fortsatt) veldig entusiastisk for Tapscotts Wikinomics og hans observasjoner om nye former for bruk og utvikling av IKT, men jeg er kommet til at en del av hans forretningsmodeller knapt er bærekraftige.
Poengene over er ikke uttrykk for redusert entusiasme i forhold til det jeg driver med. I mange foredrag har jeg vært inne på lignende. Mitt poeng denne gang er at når vi nå skal utvikle nye planer, så er det behov også for å har litt redusert naivitet i forhold til en del fenomener. Eller hva??
Dette får være mer enn nok for denne gang. Jeg skal bare legge til at i første del av påsken hadde vi besøk av noen venner med små barn og Wii! (Jeg har prøvd det flere ganger før, men nå ble det litt ekstra tid.) Fenomenalt moro, også for gubber som meg. Helt utrolig nytenkende grensesnitt.
Ha det bra.
Fred-Arne
mandag 16. mars 2009
7. Brusselbrev fra Fred-Arne
Hei igjen!
Utfordringen med å skrive disse brusselbrevene er ikke mangel på stoff, men å begrense seg.
For dette brevet hadde jeg planlagt følgende temaer:
- Nye forfriskende tanker i IKT-politikken (en spennende presentasjon fra en av Brussels mange frie ”aktører”)
- Mer fra England – denne gang IKT-politisk manifest fra CMA (litt lik IKT-Norge)
- Dagsorden i Davos på World Economic Forum
- Jenter og IKT
- NRK beta tar i bruk bittorrent
- Viviane Redings skryteliste
Dessuten hadde jeg på listen den økonomisk krisen og EU’s ”recovery plan” og studier om IKTs betydning for økonomisk vekst.
Men alt dette får ligge til neste runde. For i dag var jeg på work shop om web 2.0:
Public services 2.0: How to implement and promote user-driven open innovation in public services
Programmet med pekere fines her: http://www.epractice.eu/publicservices
Og dette må jeg fortelle om.
Work shop’en var arrangert av eGov-enheten, H2, hvor Kjell Hansteen jobber. De driver med mye interessant.
Jeg tar med noen high lights og en del web-adresser. Her er det mye interessant for mange hjemme.
En av seminarlederne, David Osimo startet bl.a. med følgende:
-Folk sier at Web 2.0 handler om å la folk få uttrykke seg på nettet. Vi sier at web 2.0 handler om å ”tvinge” de som normalt snakker til å lytte.
-Web 2.0 dreier seg om å bygge broer få å nå ut til unge mennesker som er uten kontakt med ”myndigheter”.
-Web 2.0 dreier seg om ”massive citizen participation”.
Det beste var alle de konkrete eksemplene på nye web 2.0 initiativ. Det er særlig England som ligger i front her! Men også Nederland er aktive. Bortsett fra bloggeren Bente Kalsnes (super spennende blogger!) og Trond Arne Undheim var det ingen norske til stede. Men det ble streamet, og jeg vet at Anne Lena planla å følge seminaret. (Det var bl.a. Anne Lena som fortalte meg om work shop’en.)
Penget med disse 2.0-historiene er at utviklingskostnadene er ekstremt lave, det er nye aktører som er med og bidrar og dynamikken er helt annerledes enn vi er vant til.
Den første var Jack Thurston som står bak webstedet Farmsubsidy: (http://www.farmsubsidy.org/)
”Farmsubsidy.org uses freedom of information law to force European governments to release detailed data on who gets what from Europe's €55 billion Common Agricultural Policy.”
Han fortalte underholdene om hvilket slit det er å få tak i informasjon fra hvert enkelt land om jordbruksmilliardene. Det dreier seg om mer enn å ”oute” alle som får mye penger fra EU (17% av støttemottakerne får 80% av pengene). Det dreier seg konkret politisk arb eid for å gjøre folk mer bevisste på hva som foregår.
David Price har skapt nettstedet Debategraph (http://debategraph.org/).
Han sier: Det er alltid flere smarte folk utenfor ”government” enn innenfor. Hvordan kan vi lære å lytte til disse?
”Our goal is to make the best arguments on all sides of any public debate freely available to all and continuously open to challenge and improvement by all.”
Ganske fikse greier.
Så kom en “höjdare”: Emma Mulqueeny, ”Rewired state”, (http://rewiredstate.org/) et prosjekt fra det engelske home office. Hun var føringsoffiser for som medbrakte nerd som la frem saken.
Penget var: En lørdag i nå mars hadde de samlet 80 hackere som ble gitt frie tøyler til å lage nye, spennende offentlige tjenester. Ingen fikk betalt for jobben, bortsett fra en liten premie til beste løsning. I løpet av 8 timer hadde de 30 forslag, hvorav 8 umiddelbart kunne settes ut i live. Bare gå inn på webstedet, så kan dere få konkret informasjon. Altså: Med dagens hjelpemidler finnes det alternativer til dyre, tradisjonelle løsninger fra store konsulentselskaper.
(For flere år siden hadde vi en liten smak av dette på The Gathering. Vi ga ”næringsministerens pris” til beste idé for en offentlig tjeneste på nett. Dette var langt mer spennende: konkret utvikling av nye tjenester på en dag. Hemmeligheten var selvfølgelig å finne frem til hacker-gruppen. Dette måtte da være en ide for FAD i forbindelse med neste Gathering, Jørund?) Det kom spørsmål om hvordan det var organisert. Svar: Ingen organisering. De unge finner frem til hverandre. Kreativt kaos. Forfriskende!
”Patient opinion”, http://www.patientopinion.org.uk/default.aspx
Folk blir invitert til å fortelle om sine opplevelser i møtet med helsevesenet og komme med forslag til forbedringer. Det kommer ikke bare klager, omtrent halvparten av historiene er positive. Innleggene blir ”mediated”, ca 5% blir silt ut. En kjempesuksess. Har vi noe lignende i Norge? Hvis ikke burde noen lage det. Et poeng er at det engelske NHS også har fått et ”offisielt” prosjekt som ligner, men som koster svært mye mer å utvikle.
”On Road Media”, http://www.onroadmedia.org.uk/
“On Road Media is a social enterprise that trains marginalised groups and organisations in podcasting, video blogging & social networks.”
Det dreier seg om å skape sosiale nettverk for sosialt marginaliserte grupper, akkurat nå er det ”romfolket” (sigøynerne) i England. Kunsten er å lytte til hva ulike grupper egentlig trenger, alle grupper har ulike behov.
Google transit, http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Et nytt prosjekt for Google er å gi anvisninger på hvordan en skal komme fra et sted til et annet med offentlig transport. Tidligere har vi bare hatt hvordan finne veien med bil. Dette er noe nytt! (Vi fikk også høre litt om Googles nye Google Health – ta styringen over dine egne helsedata. Dette vet jeg lite om.)
Social innovation camp. http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Anna Maybank, UK, fortalte om en week end leir med samme formål som nevnt foran, i løpet av få timer skapes det ideer og applikasjoner som kan få stor betydning. Det er veldig spennende å se hvordan det å trekke inn unge entusiatser, nerder og hackere kan gi forbausende resultater. Dette må da prøves i Norge også?
Siste poeng fra engelskmennene:
Working Together - Public Services on your side, http://www.hmg.gov.uk/workingtogether.aspx, en helt ny strategi om å bygge nye tjenester bygget på web 2.0 ideene.
“Working Together - Public Services On Your Side details the steps the Government is taking to give people, communities and frontline staff the information and real power they need to personalise public services. Reflecting their local and individual needs will create a richer, fairer and safer society.”
Jeg tror dette bør bli obligatorisk lesning for de mange som er opptatt av offentlige tjenester på nett.
Engelskmennene har hatt en task force jobbende med dette i ca et år. Informasjon her: http://powerofinformation.wordpress.com/
Hovedbudskapet er åpen diskusjon, åpen informasjon, åpen innovasjon, åpen feedback. Dette går rett inn som konkret oppfølging av de norske rapportene fra UiO og Sintef som vi (FAD) fikk laget i fjor. Se også: http://www.showusabetterway.com/
Til slutt må jeg også nevne at nederlenderne arbeider med Civil Servant 2.0. Hvordan skal offentlig ansatte takle de nye mulighetene og de nye utfordringene?
Her ble et mange pekere og svært korte kommentarer. Men jeg anbefaler folk virkelig å slå opp en del av websidene. Her er del ”det aller siste” når det gjelder offentlige tjenester på nett.
Dette ble altså ganske annerledes enn jeg hadde planlagt, men jeg følte det jeg har fortalt om over er en form for ferskvare som det er verd å se nærmere på. NÅ!
Litt spesielt interessant med dette seminaret var innslaget av ”aktivister”, unge mennesker som gløder for en sak. Det er alltid inspirerende for gamle byråkrater. Jeg tror også at her ligger det en del ideer og muligheter for en statsråd og et departement som ønsker å fremstå som nyskapende!
For øvrig er det VÅR i Brussel!
Hilsen Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
Utfordringen med å skrive disse brusselbrevene er ikke mangel på stoff, men å begrense seg.
For dette brevet hadde jeg planlagt følgende temaer:
- Nye forfriskende tanker i IKT-politikken (en spennende presentasjon fra en av Brussels mange frie ”aktører”)
- Mer fra England – denne gang IKT-politisk manifest fra CMA (litt lik IKT-Norge)
- Dagsorden i Davos på World Economic Forum
- Jenter og IKT
- NRK beta tar i bruk bittorrent
- Viviane Redings skryteliste
Dessuten hadde jeg på listen den økonomisk krisen og EU’s ”recovery plan” og studier om IKTs betydning for økonomisk vekst.
Men alt dette får ligge til neste runde. For i dag var jeg på work shop om web 2.0:
Public services 2.0: How to implement and promote user-driven open innovation in public services
Programmet med pekere fines her: http://www.epractice.eu/publicservices
Og dette må jeg fortelle om.
Work shop’en var arrangert av eGov-enheten, H2, hvor Kjell Hansteen jobber. De driver med mye interessant.
Jeg tar med noen high lights og en del web-adresser. Her er det mye interessant for mange hjemme.
En av seminarlederne, David Osimo startet bl.a. med følgende:
-Folk sier at Web 2.0 handler om å la folk få uttrykke seg på nettet. Vi sier at web 2.0 handler om å ”tvinge” de som normalt snakker til å lytte.
-Web 2.0 dreier seg om å bygge broer få å nå ut til unge mennesker som er uten kontakt med ”myndigheter”.
-Web 2.0 dreier seg om ”massive citizen participation”.
Det beste var alle de konkrete eksemplene på nye web 2.0 initiativ. Det er særlig England som ligger i front her! Men også Nederland er aktive. Bortsett fra bloggeren Bente Kalsnes (super spennende blogger!) og Trond Arne Undheim var det ingen norske til stede. Men det ble streamet, og jeg vet at Anne Lena planla å følge seminaret. (Det var bl.a. Anne Lena som fortalte meg om work shop’en.)
Penget med disse 2.0-historiene er at utviklingskostnadene er ekstremt lave, det er nye aktører som er med og bidrar og dynamikken er helt annerledes enn vi er vant til.
Den første var Jack Thurston som står bak webstedet Farmsubsidy: (http://www.farmsubsidy.org/)
”Farmsubsidy.org uses freedom of information law to force European governments to release detailed data on who gets what from Europe's €55 billion Common Agricultural Policy.”
Han fortalte underholdene om hvilket slit det er å få tak i informasjon fra hvert enkelt land om jordbruksmilliardene. Det dreier seg om mer enn å ”oute” alle som får mye penger fra EU (17% av støttemottakerne får 80% av pengene). Det dreier seg konkret politisk arb eid for å gjøre folk mer bevisste på hva som foregår.
David Price har skapt nettstedet Debategraph (http://debategraph.org/).
Han sier: Det er alltid flere smarte folk utenfor ”government” enn innenfor. Hvordan kan vi lære å lytte til disse?
”Our goal is to make the best arguments on all sides of any public debate freely available to all and continuously open to challenge and improvement by all.”
Ganske fikse greier.
Så kom en “höjdare”: Emma Mulqueeny, ”Rewired state”, (http://rewiredstate.org/) et prosjekt fra det engelske home office. Hun var føringsoffiser for som medbrakte nerd som la frem saken.
Penget var: En lørdag i nå mars hadde de samlet 80 hackere som ble gitt frie tøyler til å lage nye, spennende offentlige tjenester. Ingen fikk betalt for jobben, bortsett fra en liten premie til beste løsning. I løpet av 8 timer hadde de 30 forslag, hvorav 8 umiddelbart kunne settes ut i live. Bare gå inn på webstedet, så kan dere få konkret informasjon. Altså: Med dagens hjelpemidler finnes det alternativer til dyre, tradisjonelle løsninger fra store konsulentselskaper.
(For flere år siden hadde vi en liten smak av dette på The Gathering. Vi ga ”næringsministerens pris” til beste idé for en offentlig tjeneste på nett. Dette var langt mer spennende: konkret utvikling av nye tjenester på en dag. Hemmeligheten var selvfølgelig å finne frem til hacker-gruppen. Dette måtte da være en ide for FAD i forbindelse med neste Gathering, Jørund?) Det kom spørsmål om hvordan det var organisert. Svar: Ingen organisering. De unge finner frem til hverandre. Kreativt kaos. Forfriskende!
”Patient opinion”, http://www.patientopinion.org.uk/default.aspx
Folk blir invitert til å fortelle om sine opplevelser i møtet med helsevesenet og komme med forslag til forbedringer. Det kommer ikke bare klager, omtrent halvparten av historiene er positive. Innleggene blir ”mediated”, ca 5% blir silt ut. En kjempesuksess. Har vi noe lignende i Norge? Hvis ikke burde noen lage det. Et poeng er at det engelske NHS også har fått et ”offisielt” prosjekt som ligner, men som koster svært mye mer å utvikle.
”On Road Media”, http://www.onroadmedia.org.uk/
“On Road Media is a social enterprise that trains marginalised groups and organisations in podcasting, video blogging & social networks.”
Det dreier seg om å skape sosiale nettverk for sosialt marginaliserte grupper, akkurat nå er det ”romfolket” (sigøynerne) i England. Kunsten er å lytte til hva ulike grupper egentlig trenger, alle grupper har ulike behov.
Google transit, http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Et nytt prosjekt for Google er å gi anvisninger på hvordan en skal komme fra et sted til et annet med offentlig transport. Tidligere har vi bare hatt hvordan finne veien med bil. Dette er noe nytt! (Vi fikk også høre litt om Googles nye Google Health – ta styringen over dine egne helsedata. Dette vet jeg lite om.)
Social innovation camp. http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Anna Maybank, UK, fortalte om en week end leir med samme formål som nevnt foran, i løpet av få timer skapes det ideer og applikasjoner som kan få stor betydning. Det er veldig spennende å se hvordan det å trekke inn unge entusiatser, nerder og hackere kan gi forbausende resultater. Dette må da prøves i Norge også?
Siste poeng fra engelskmennene:
Working Together - Public Services on your side, http://www.hmg.gov.uk/workingtogether.aspx, en helt ny strategi om å bygge nye tjenester bygget på web 2.0 ideene.
“Working Together - Public Services On Your Side details the steps the Government is taking to give people, communities and frontline staff the information and real power they need to personalise public services. Reflecting their local and individual needs will create a richer, fairer and safer society.”
Jeg tror dette bør bli obligatorisk lesning for de mange som er opptatt av offentlige tjenester på nett.
Engelskmennene har hatt en task force jobbende med dette i ca et år. Informasjon her: http://powerofinformation.wordpress.com/
Hovedbudskapet er åpen diskusjon, åpen informasjon, åpen innovasjon, åpen feedback. Dette går rett inn som konkret oppfølging av de norske rapportene fra UiO og Sintef som vi (FAD) fikk laget i fjor. Se også: http://www.showusabetterway.com/
Til slutt må jeg også nevne at nederlenderne arbeider med Civil Servant 2.0. Hvordan skal offentlig ansatte takle de nye mulighetene og de nye utfordringene?
Her ble et mange pekere og svært korte kommentarer. Men jeg anbefaler folk virkelig å slå opp en del av websidene. Her er del ”det aller siste” når det gjelder offentlige tjenester på nett.
Dette ble altså ganske annerledes enn jeg hadde planlagt, men jeg følte det jeg har fortalt om over er en form for ferskvare som det er verd å se nærmere på. NÅ!
Litt spesielt interessant med dette seminaret var innslaget av ”aktivister”, unge mennesker som gløder for en sak. Det er alltid inspirerende for gamle byråkrater. Jeg tror også at her ligger det en del ideer og muligheter for en statsråd og et departement som ønsker å fremstå som nyskapende!
For øvrig er det VÅR i Brussel!
Hilsen Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
Abonner på:
Innlegg (Atom)