15. Brusselbrev fra Fred-Arne (13.1.10)

Hei!
Godt nytt år!
Værmeldingen: Det er faktisk vinter i Brussel, temperaturer under 0 og snø som er blitt liggende to uker. Alle sier at snøen ikke blir liggende i Brussel, men det stemmer jo ikke. Også i fjor hadde vi snø i flere uker. Problemet er imidlertid ikke temperaturen ute, men inne. Jeg har i mange år tenkt at klager på for kalde og for varme kontorer er en aktivitet for middelaldrende kvinner. Nå deltar jeg i klagingen. Jeg har fått inn ekstra ovn på kontoret, men likevel har jeg en ekstra genser, og jeg fryser fortsatt. Han som kom med ovnen påpekte at dette var et kjent problem for kontorer mot denne ytterveggen; den er ikke isolert.

På programmet denne gang:
• Ny kommisjon: De nye ’commissioners’ skal grilles i parlamentet – temaer for Neelie Kroes.
• På vei mot ’European Digital Agenda’: Hva kan den komme til å inneholde? Hva er tidsplanen?
• Om å se mine norske TV-kanaler i Brussel: I et tidligere Brusselbrev tok jeg opp mulighetene for å få tilgang til mine norske TV-kanaler her i Brussel. Nå har jeg løsningen!
• Norsk skryt, bredbånd I, bredbånd II, telemedisin.

Ny kommissær for INFSO
Så ble det altså Neelie Kroes, konkurransekommissæren, nederlender, som kommer til INFSO, med forsterket prestisje som (femte) visepresident. Forberedelsene til utspørring i parlamentet har pågått lenge. Først var det forberedelser basert på at Vivian Reding skulle fortsette, forberedelser basert på å følge opp hennes hjertesaker. Neelie Kroes skal i ilden torsdag 14. Januar kl 16.30-19.30. (Siden nasjonal prestisje på ingen måte er borte, så fikk WCIT2010 i Amsterdam en helt ny status.)

Det er rene jobbintervjuet! Alle kandidatene får en del felles spørsmål: Hva gjør deg kvalifisert til å bli kommisjonær? (Fritt oversatt etter ”What aspects of your personal qualifications and experience are particularly relevant for becoming Comissioner and promoting the European general interest, particularly in the area you would be responsible for? What motivates you? What guarantees of independence are you able to give the European Parliament…” Hun er gjennom lange dager grillet på de store sakene i INFSO: telekomlovgivningen, mediestrategier, forskningspolitikk på IKT-området, alle sider ved det digitale samfunnet: eGov, eHealth, Digital inclusion, the ageing challenge, ICT for low carbon economy, women in ICT, den digitale økonomien, IKT som grunnlag for vekst, hvordan IKT har gitt økonomisk vekst, om å betale for digitalt innhold, spektrumpolitikk (hvordan forvalte frekvenser – for mobiltelefoni eller for kringkastning?) Foredrag av parlamentsmedlemmer som vi hørte på Visby-konferansen viste at utspørrerne på ingen måte er uten innsikt på IKT-området. Noen av dilemmaene for INFSO og IKT-politikken vil være at den overordnede politikken ligger hos oss, men flere viktige saksområder (”the files” som det heter her nede), forbrukerspørsmål, opphavsrett, konkurranse, ligger i andre DG’er. Det ligner jo på situasjonen hjemme, selv om vi i Norge er vant til enda større fragmentering av saksansvaret. På toppen av dette kommer at alle venter spent på hva Neelie Kroes bringer inn av egne saker. Gjetninger går på at hun vil bringe inn noe ekstra når det gjelder standardisering (som egentlig ligger i DG DIGIT) og kanskje på open source. Det ryktes også at det skal etableres samarbeidsfora på kommissærnivå som kan ligne på vårt gamle statssekretærutvalg for IKT. Vi går spennende tider i møte.

På vei mot ’European digital agenda’.
I utnevnelsen/nominasjonen av Neelie Kroes omtales saksområdet som Digital Agenda. Vi hadde eEurope. Vi gikk over til i2010. Nå har vi lenge snakket om ’post i2010’. Nå er det nye navnet European Digital Agenda, kanskje forkortet EDA. Dette blir trolig navnet på den nye strategien. Det vurderes også om vårt DG, INFSO and Media, skal bytte navn og det er utlyst en intern navnekonkurranse. Det er i kommisjonen som i det norske regjeringsapparatet, enheter og avdelinger kommer i spill når det dannes ny regjering. INFSO ’mister’ A2, en av medieenhetene. Den går tilbake til EAC, utdannings- og kultur-DG. (Vivian Reding, som blir justisminister, får et kraftig utvidet ansvar, i tillegg til at hun blir den ’første’ visepresident, etter Ashton.)

Den nye strategien finnes nå i mange utgaver, distribuert i ulike interne fora. Hva blir de sentrale sakene? Det er altså ikke på noen måte besluttet, men vi begynner å ane hovedpunktene og milepelene frem mot den nye planen.

Tidsplanen: Barrossos EU2020 er ute på høring. Den endelige versjonen vil trolig ha noen punkter om IKT og den nye IKT-strategien vil nok knyttes opp mot dette. I den uformelle telekom-ministerkonferansen i Granada i april vil det trolig foreligge noen punkter. Mange forventer at på Amsterdam-konferansen 25-27 mai (www.WCIT2010.org), så vil trolig den nye nederlandske kommissæren legge frem hovedpunkter i en eller annen form. Det skal være et Telecom Council i Brussel 31. mai. Det blir kanskje tidspunktet for nærmere drøftelser. Kanskje vil deler av innholdet bli kjent i løpet av en måneds tid.

Og innholdet: Det vil nok ligge godt innenfor de hovedtemaer som nå har versert i lang tid: bredbånd, et indre ”online” marked, ICT and low carbon economy, user empowerment, digitale rettigheter, og det er naturlig å følge opp ulike eGov-initiativ, europeisk eID etc. Det går mot en særdeles spennende og travel vår. (Jeg kan dessverre ikke ta flere detaljer enda.)

Det er vår enhet som sitter i sentrum for denne utviklingen og vår enhetsleder, Ken Ducatel, har et imponerende grep på både innhold og prosesser. Arbeidsprosessene og samordningen ligner mye på det vi er vant til fra lignende prosesser hjemme, det er bare det at det er så mange flere mennesker, enheter, lobby-grupper og så mange flere detaljer å forholde seg til. Det mest imponerende for meg er dristigheten både i omfang og i viljen til å gå inn i kompliserte problemstillinger. Så får vi se hva det blir til slutt.

Norsk skryt: Bredbånd I
Det snakkes mye om NGA, next generation access. I hovedsak dreier dette seg om fiber, FTTH, fiber-to-the-home. Europa ligger her langt etter land som Japan og Korea. Det overraskende er imidlertid at Norge er nr 2 i Europa, etter Sverige. Dette visste jeg ikke. Jeg tror det er kraftselskapene og enkelte kabelleverandører som nokså stillferdig har gjort en ganske banebrytende innsats.

Norsk skryt: Bredbånd II
Hvordan finne modeller for å få til bærekraftig fiberutbygging? En deler utbyggingen i tre områder. De svarte: Der hvor det er kommersielt lønnsomt, der private interesser sørger for utbygging. De hvite områdene: Der hvor det kommersielt er klart ulønnsomt, der hvor det uten tvil er behov offentlig innsats for å få i gang utbygging. Mellom disse står de grå områdene, der det kan bli utbygging gjennom offentlig-privat samarbeid. Problemet med de grå områdene er å finne hvor grensene går, grensene er flytende. Områder som nå defineres som grå, kan om kort tid være svarte. Det er når jeg hører på utredninger og analyser av dette og letingen etter bærekraftige europeiske modeller at jeg tenker på det norske Høykom-prosjektet. Her utviklet vi en elegant modell for offentlig-privat samarbeid som over tid ga fenomenale resultater. Høykom burde gjenskapes og stå modell for et europeisk fyrlys-prosjekt!

Telemedisin
Hvordan øke etterspørselen etter høyhastighets bredbåndtjenester? Det letes etter gode eksempler på eHelse-løsninger som virkelig gjør høyhastighets bredbånd lønnsomt. Det må da være noen hjemme i Norge som har noen gode eksempler etter all jobbingen med telemedisin? I alt snakket om bredbånd er det nemlig gapet mellom tilbud og planer på den ene siden og etterspørsel på den andre siden som er det store dilemmaet.

Avsnitt for nerder: Norsk TV i Brussel.
(Hoppes over av de som har liten sans for nerdeaktiviteter.)
Problemstillingen: Jeg ønsker å se norsk TV (og alle mine nitten kanaler hjemmefra) i Brussel. (Altså også alt det som av opphavsrettslige grunner ikke når ut over Norges grenser.) Ikke fordi jeg er så opptatt av å se TV, men fordi jeg rent prinsipielt vil få det til. Dette har jeg nå altså fått til. Nå kommer en beskrivelse, egnet for folk som synes slike ting er gøy. (Kanskje det er veldig få. I min familie er jeg nokså alene om å synes dette er gøy når det holder på, men jeg får en viss anerkjennelse når det funker…)

Løsningen:
Brussel: Her i Brussel kobler jeg min PC til TV’en (for å få stort blide og god lyd) og starter et program. På skjermen får jeg opp TV-bildet og bilde av en fjernkontroll på siden. (Fjernkontroll-bildet kan jeg ta bort.) Med musa klikker jeg på fjernkontrollen for å skifte kanal, for å få frem elektronisk programguide og for å slå av og på ’digiboxen’ på Jessheim. Altså alle mine kanaler hjemmefra på TV’en i Brussel!

Jessheim: Jeg har kjøpt en ’Slingbox’, en liten boks (som finnes på Komplett, men som jeg kjøpte langt billigere fra England) Denne er koblet til digiboksen (kabeltv-boksen), for å få TV-signaler inn og til min router, for å sende TV-ignalene ut på nettet, til Brussel, for eksempel. Dessuten: Foran digiboksen, ved øyet som mottar de infrarøde signalene fra fjernkontrollen er det festet to små dingser som aktiverer mine kanalvalg fra Brussel.

PC’en: Her har jeg installert er tilpasset program fra slingbox-leverandøren, som gir meg kontroll. Det er dette programmet jeg starter for å få til overføringen.

På papiret er dette såre enkelt, og jeg fikk det altså til. Men jeg må også fortelle om en del utfordringer knyttet til et slikt prosjekt:

I: Routeren står i kjelleren i huset, digiboksen i stuen. I steden for en kjempelang nettbabel benyttet jeg en ny løsning med å sende nettsignalene fra stuen til routeren i kjelleren, det skjer over strømnettet, det kalles visst powerline. Det som skal til to små bokser som settes i stikkontakter ved slingboksen og ved routeren pluss to små nettkabler til router og slingboks. (Veldig elegant løsning der hvor den trådløse rekkevidden ikke holder. Jeg bruker nå en slik løsning for å få nettradio på soverommet i Brussel, hvor det er mye betong som stopper de trådløse signalene. Anbefales! Finnes for eksempel på Expert.))
II: Min ’digiboks’ viste seg å være en modell som ikke støttes av slingbox-leverandøren. Derfor måtte jeg ’programmere’ særskilt alle tastene på min fjernkontroll slik at min ’virtuelle’ fjernkontroll skulle fungere. Fra leverandøren fikk jeg tilgang til et program fra nettet som jeg brukte til å lage en ny fjernkontroll.
III: Hastigheter: Som kjent er ADSL normalt asymmetrisk, opplastningshastigheten er lavere enn nedlastningshastighet. Når jeg skal sende TV-signaler til Brussel, så begrenses kvaliteten i Brussel av opplastingshastigheten på Jessheim, som, levert fra Telenor, er ganske lav. Resultat: Ikke verden aller beste bilder, men brukbart, veldig brukbart.
IV: I Belgia er det begrensninger på hvor mye data jeg kan laste ned hver måned. Mitt internett-abonnement har en begrensning på 25Gb pr mnd. I Norge forsøkte Telenor en lignende løsning for noen år siden, men de måtte gi opp. Folk ville ikke ha det. Her nede er det fortsatt slike kapasitetsbegrensninger. Her er det et uløst problem.
V: Hjemme-Brussel, hvem styrer fjernkontrollen? Jeg har bare en digiboks og den kan bare vise ett program av gangen. Dersom de ser TV hjemme, må vi altså se på samme kanal. Dersom jeg ønsker det annerledes, må jeg ha en digiboks til. Det var særdeles artig da jeg skulle teste første gang her nede og jeg gikk inn og byttet kanal. Umiddelbart fikk jeg en SMS hjemmefra med beskjed om at de så TV hjemme også og ønsket ikke å skifte kanal! Neste beskjed: Vi går og legger oss, TV’en er din.
VI: Det er etablert et utrolig serviceapparat hos leverandøren av slingbox. Jeg stilte flere spørsmål på nettet og hadde svar i løpet av få timer. Det var slik jeg fikk programmet for å sette opp fjernkontrollen. De sørget også for å åpne porter på routeren ved at de overtok kontrollen og rettet opp portadresser. Det er litt morsomt når de sitter borte i USA og har kontrollen over min PC med router! (Jeg er nok klar over at her ligger det noen sikkerhetsutfordringer, men det gikk bra…)

Jeg er fullt klar over at dette for mange er en forferdelig lang historie om noe som fortoner seg som ganske tullete. Men jeg hører altså til de som synes slike ting er utrolig morsomt, når det fungerer. Deler av min familie mener definitivt at jeg bruker for mye tid på slike ting, men jeg gleder meg altså som et barn både når jeg jobber med saken og når det funker.

Nok for denne gang.

Hilsen Fred-Arne