tirsdag 22. november 2011

35. Brusselbrev fra Fred-Arne (22.11.2011)

Hei!
Livet i kommisjonen går videre, til tross for kriser på alle nivåer og alle fronter.
På agendaen denne gang:
• Belgia
• Europa i krise
• Siste fra Robert Madelin’s blogg
• Sosiale medier i DG INFSO
• Mer om hovedsakene i DG INFSO akkurat nå

Belgia
Jeg hadde håpet og regnet med at jeg i dette Brusselbrevet skulle kunne skrive om at endelig var en ny regjering på plass i Belgia. De har altså forhandlet seg frem til enighet om de store problemene knyttet til fordeling av oppgaver mellom nasjonalt nivå, regionalt nivå og ”communauté” – språknivået. Nå var de i gang med budsjettforhandlinger. Ingen regjering kunne utnevnes som ikke på forhånd hadde en enighet om nødvendige innsparinger og balansert budsjett. De var åtte partier som forhandlet om statsreformen. Så ble de to grønne partiene (som kjent er det to av alt, to sosialistpartier, to liberale, to grønne, to kristeligdemokrater, pluss det ene nasjonalistpartiet i Flandern). ”Alle” trodde de var dømt til å bli enige. De kunne rett og slett ikke gå fra hverandre nå, i lys av den store statsgjelden og frykten for økte renter hvis uroen økte.

Men så er de altså ikke blitt enige. De liberale kan ikke akseptere de siste forslagene fra di Rupo (sosialist, Wallonia). I går (mandag) dro di Rupo til kongen og ba om å bli løst fra sitt verv som ”formateur”. Kongen har foreløpig ikke akseptert at han går. En vet ikke riktig om dette er å spille ”krisekortet” (igjen – han har gjort det en gang før) eller om han faktisk gir opp. Egentlig ikke rart om han gir opp. Forhandlingene har tydeligvis gått døgnet rundt de siste ukene.
Nå spekuleres det på hva neste trekk blir. Finner de igjen et kompromiss? Blir det nyvalg? Finner de en ny forhandler? Går oppgaven til den sittende statsministeren (Leterme, som er blitt sjef for OECD og skal tiltre der så snart det er blitt en regjering i Belgia.) Er dette det endelige farvel før landet deles? Mulighetene er mange.

For en expat er det litt overraskende hvor lite diskusjonen i korridorene går på disse forholdene. Lørdag var vi i et ”belgisk” familieselskap. En godt voksen dame, wallonsk, fortalte at hun hadde gått på skole i Flandern og hun hadde fortsatt mange flamske venner. Hun omtalte ”flamske venner” nesten på samme måte som en del hjemme snakker om sine ”islamske venner”. Dette landet er virkelig delt.

Europa i krise
I sitt sluttinnlegg i ”State of the Union”-debatten i EP (Parlamentet) hadde Barroso flere kommentarer hvor han forsøkte å sette ting på plass. Jeg synes fortsatt referatene i norske medier fra det som foregår er ganske tynne, så her kommer noen utvalgte sitater som viser litt mer av hvilken kamp som egentlig foregår.
Han starter sluttinnlegget med å lange ut mot en britisk nasjonalist. Noen utvalgte, litt løsrevne, sitater (litt sært språk, for det er trolig oversatt direkte fra fransk):

“...if you want your country to leave the European Union say it in London, try to get it in your country but … not here because so far as we know your institutions, your country wants to remain in the European Union.”

“...If Britain believes that it can [be outside the Union], because of the past empire or because of its dimension, defend its interest in the world alone: try to get that point across in your country. “

“But I think that the majority here believes ... to protect our interest, to defend our values in the world of globalisation, to speak with one voice with our American friends or with China and Russia ... we need a stronger European Union, and this stronger European Union is the way to reinforce also our countries, the countries we represent around this house. “

“This point is very important. This is a point of substance apart from the other more funny part: ... how we build the European Union? Are we going to build the European Union against each other or with each other?"

Så går han over til en appell om et mer samlet Europa:

“How we build the European Union? Are we going to build the European Union against each other or with each other? That is why I welcome this message of support from the most important political forces here and the consensus expressed.”

“That is why I really believe that some difficulties that were expressed here or there - some of you said today “Yes but”. Please, among pro-Europeans, don’t say the “but”, say just “yes”. You don’t say to your loved one’s, your wife or your girlfriend, your husband or your boyfriend, you don’t say “I love you but”. You say “I love you, I support you” and we need your support to make Europe stronger.”

Så forsøker han å henge bjella på katten. Hvem er å klandre?

“Because the real problem of Europe is, as I also said, is a problem of confidence and let’s be completely clear – the problems we have in Europe today do not come because of the European institutions. The problems that we have in Europe today come because of narrow national interests that have avoided the European project to go forward.”

Så forsvarer han Kommisjonen:

“So I say to those of you that criticise me or the Commission - we are ready to accept all your criticisms, but the Commission is proud of the work it has achieved. We have not only today made a speech; we have put forward a programme with proposals. Everything I said last year in the European State of the Union, I checked – we have delivered. Every proposal I made today to you we will deliver and we need your support and not your doubts and your scepticism. That is very important today, because we need to build this stronger support for a stronger Europe in a spirit of confidence.”

Og igjen et forsøk på å si noe om hva som har sviktet:

“And so when we speak about Europe we have to be clear what we mean by Europe. Because this is one of the problems in terms of the scepticism in Europe. Some people say Europe does not deliver. Let’s put it frankly – is this Europe that does not deliver, or some governments that do not deliver? This is the real question in terms of the European Union.”

Jeg synes disse sitatene gir et godt bilde av den kampen som foregår: Engelske euroskeptikere. Forsvar for hva han og Kommisjonen har levert. Forsiktig markering av hvor problemet egentlig ligger: Noen land har jukset.

Talen finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/612

Siste fra Robert Madelin’s blogg
Generaldirektøen er ikke like aktiv på sin blogg som han var. For tiden er han mer opptatt av Twitter: Follow me on Twitter http://twitter.com/eurohumph @eurohumph. (Jeg twitrer litt på @Fredarne.)

Jeg har tidligere fortalt at han for å skape ny dynamikk er mer opptatt av å flytte på folk enn å endre strukturene og omorganisere. Som kjent har alle ledere flytteplikt, normalt maks fem år i en lederjobb. Men også funksjonærer oppfordres til å flytte på seg. I et av de siste blogginnleggene argumenterer han for å flytte på seg:

“Many people think that careers should follow an upward trajectory. In reality, the majority of jobs moves don’t involve a promotion. Most successful careers – those with maximum satisfaction but also those with success – involve a mix of lateral and upward movement. People who stay in one function or one industry may move up quickly in the beginning of their careers but often reach a ceiling later when they become too specialized. Don’t be overly focused on a promotion as your next career move. It’s easy to be distracted by a better title, more direct reports, or other trappings, but focus on the long-term. Ask yourself whether a promotion will give you the skills and experience you need and whether a move to a different part of the organization may serve you better.”

Et viktig poeng for å forstå arbeidsforholdene i Kommisjonen er følgende: Lønn og stilling følger ikke hverandre. Om man rykker oppover i hierarkiet, til head of unit, til direktør, til generaldirektør, så endres ikke lønnen. Lønnsreguleringer foregår helt uavhengig av forfremmelser. Saksbehandlere har ikke sjelden høyere lønn enn ledere høyt oppe i hierarkiet. Lønnsstigen har 16 trinn. Ingen egne lønnsavtaler for topplederne. Hvert år foregår ”poenggivning” og vurderinger som gir grunnlag for opprykk på lønnsstigen. Denne prosessen er veldig omfattende, tidkrevende og ofte ganske ”betent”. (Mer betent enn hjemme, tror jeg…) Veldig unge ledere er sjelden. Visse lønnstrinn kreves for å kunne gå inn i ulike lederstillinger.

Sosiale medier i DG INFSO
Kommisjonen som helhet beveger seg meget sakte i bruken av sosiale medier. Frykten er stor for at folk generelt skal gå ut og blogge og twitre om interne forhold. Nylig fikk vi klare retningslinder for DG HR (tidligere DG ADMIN). Men i DG INFSO har Robert Madelin inntatt enn mer dristig holdning. Som fortalt mange ganger, så både blogger og twitrer han og han er på Facebook.

Det er satt i gang en rekke aktiviteter for å komme videre. Under Digital Assembly i juni i år foregikk mye eksperimentering. Nå vurderes nye saksbehandlingssystemer som skal omfatte elementer fra og kobling mot sosiale medier.

I går hadde vi en workshop om bruk av sosiale medier for å stimulere til mer aktiv realisering av tiltakene i Digital Agenda. I sin innledning snakket Robert Madelin om at vi hadde ”licence to experiment”. Det skal utvises stor tålmodighet i prosessen. Ingen umiddelbare krav til ”payoff”. Et viktig element er å få med ”the non believers”. Viktig å overkomme frykt og skape ”confidence”i forhold til å forsøke. Det må skapes ”best practice” eksepmpler.

Det er ganske utrolig hvilken inspirasjon som ligger i at generaldirektøren selv både blogger og twitrer.

Bruken av sosiale medier retter seg både mot det indre liv og mot ”stakeholders”. Forholdet til stakeholders er trolig viktigst. Hvordan skape en bred bevegelse for å ta tak i og gjøre noe i forhold til Digital Agenda.

Mer om hovedsakene i DG INFSO akkurat nå
Det var meningen at dette skulle bli et litt mer faglig brev om hovedsakene våre nå. I forrige brev listet jeg opp en del ting som er sentrale på vår dagsorden. Men nå er dette brevet allerede blitt så langt at jeg får utsette til neste runde å snakke om eCommerce, cloud, bredbånd, IPR, PSI osv osv.

Som dere forstår: livet i Brussel og i Kommisjonen er fortsatt spennende for en godt voksen mann, nå etter tre år i Europas hovedstad med ”one more year to go”.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

Twitter: @Fredarne

onsdag 19. oktober 2011

34. Brusselbrev fra Fred-Arne (19.10.2011)

Hei!
Kommende søndag er det nytt EU-toppmøte i Brussel. Det dreier seg som kjent om å finne en vei ut av Europas krise. Jeg vil forsøke å gi noen momenter om det som foregår som kanskje ikke kommer så tydelig frem i norske aviser. Norsk EU-debatt dreier seg jo for tiden stort sett om hvor rotete det er i Europa og hvor deilig det er å være utenfor.

Derfor enda et Brusselbrev litt (for) raskt etter det forrige. (Og denne gang har jeg klart å være kort!)

På agendaen:
• Toppmøte om den europeiske krisen
• Toppsakene i vår enhet akkurat nå: bredbånd, digital single market
• Belgisk politikk

Toppmøte om den europeiske krisen
For en uke siden lanserte kommisjonen en kommunikasjon ”A roadmap to stability and growth”.

Informasjon finnes her:
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/news/speeches-statements/2011/10/20111012_speeches_2_en.htm

Denne kommunikasjonen skal behandles søndag. Det er fem hovedpunkter:
• Decisive action on Greece – for å fjerne all tvil om at Hellas skal reddes. Dette omfatter å godkjenne videre utbetalinger.
• Fortsatt støtte til de landene som trenger det. Dette forutsetter at man fullfører arbeidet med mekanismer eller ”verktøy”. Verktøyene heter EFSF og ESM, European Financial Stability Facility og European Stability Mechanism.
• Utvikle ordninger og avtaler som kan sikre europeiske banker i krise.
• ”Speeding up stability and growth-enhancing policies” – ikke bare redningsaksjoner som over, man trenger å gjøre noe som skaper vekst. Her ligger også litt IKT-politikk: single market for copyright. (Men de referer kun til salg av musikk! Hva med film etc?)
• Bygge strukturer for fremtiden som sikrer bedre økonomisk styring.

Noen detaljer finnes i pressemeldingen som er referert over og enda mer detaljer i selve kommunikasjonen.

Toppsaker i vår avdeling akkurat nå
Toppsakene i vår avdeling for tiden er direkte knyttet til krisen.
Det ene gjelder å få til finansiering av bredbånd.
En del av MFF, EUs busjett 2014-2020 er mekanismen Connecting Europe Facility, CEF. 9,2 mrd Euro er foreslått. Det forventes også at en slik bevilgning skal utløse privat finansiering. 1 mrd kan tenkes å utløse 6-15 mrd i offentlig og privat finansiering. CEF-pengene er ikke ”grants”, en forventer å kunne få tilbake en del av pengene.

Den andre hovedsaken er knyttet til Digital Single Market. Som jeg har tatt opp flere ganger: IKT kan skape vekst. Det spennende her er følgende: På toppmøtet i juni i år ble det bedt om en kommunikasjon om Digital Single Market til det møtet som skal være på søndag. En slik kommunikasjon foreligger ikke. Man er åpenbart redde for at en slik sak ville drukne i den kommende diskusjon om Hellas, banker og store finansieringspakker. Man forventer en kommunikasjon til vårmøtet, Spring Council. På dagens Digital Agenda High Level Group meeting orienterte Robert Madelin om dette, og oppfordret medlemslandene til å følge opp saken hjemme foran neste toppmøte. Dette er storpolitikk. Hovedpunktene i Digital Single Market er:
• Make European copyright fit for the digital age.
• Unleash public service information and open data.
• Make a cloud-friendly Europe.
• Modernise data protection rules
• e-Signature and e-Identification
• New rules to boost e-commerce
• Electronic payments and invoicing.
• Radio spectrum.
• Favourable business environment for SMEs
• Promote e-government, notably e-procurement
• Deploy broadband networks
Under hvert av disse punktene ligger viktig uenighet både mellom DGer og i forhold til medlemsland.
Kanskje kommer jeg tilbake med detaljer.

Belgisk politikk (føljetongen)
De åtte partiene som har forhandlet om reformer er langt på vei enige. Nå skal det dannes regjering. De åtte partiene er blitt til seks, de grønne får ikke være med lenger. Nå er en inne i en ny fase, før det kan bli noen regjering, må de bli enige om nye budsjettrammer med et relativt balansert budsjett. Eli Di Rupo, sjefsforhandleren jobber tydeligvis 24/7 for å komme i mål. De fleste synes å tro at han og de partiene han samarbeider med nå vil lykkes. Det ser også ut til at De Wever, den flamske nasjonalisten som har vært ganske destruktiv hele veien, nå sitter med en slags svarteper. Det ser altså ut til at det kan bli en ny regjering snart.

Hilsen Fred-Arne

Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Co-ordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

torsdag 6. oktober 2011

33. Brusselbrev fra Fred-Arne (6.10.2011)

Hei!
Generaldirektør Robert Madelin har vært i Norge med meg som koffertbærer, og det er naturlig med en oppdatering .
På agendaen denne gang:
• Robert Madelin i Norge
• José Manuel Barroso har holdt sin State of the Union-tale
• Føljetongen om belgisk politikk fortsetter

Robert Madelin i Norge
Først må jeg si at dette var et veldig vellykket besøk. All ære til arrangørene. Logistikken gikk på skinner. Veldig god pressedekning. Innholdet var veldig interessant, det kunne registreres av Madelins spørsmål og engasjement. Og: Vi fikk en klar oppfordring om ikke å glemme det europeiske perspektivet, selv om det tilsynelatende går godt i Norge.

Noen poenger:
Poengene er på engelsk, for de er hentet fra (men litt omskrevet) den offisielle rapporten, som finnes her:
http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/daelocal/item-display.cfm?id=7062. Her finnes også presentasjonene.

Møte med statsråden:
• Rigmor Aasrud: Bringing technology into the care for the elderly – warm hands vs. robots- is a tricky political issue.
• Robert Madelin: ICT is not about pushing technology into society, it is about using research and technology to solve society's problems.
• Rigmor Aasrud: A new Norwegian DAE is expected to be finished January 2012. What new topics should be emphasized? Concrete broadband commitment is a very political issue. NO uses a market based approach, but some government money may be needed to fill the gap.
• Robert Madelin: Future ICT strategies to be focused on people; cyber psychology, how do people react to and use technology, will be an interesting perspective. Cyber security will be a mega theme next year(s).

Miniseminar:
Broadband coverage:
• 6850 households in Norway are now without internet coverage.
• The real economic challenge in building a fibre network is the specification of ducts. (Deep, wide ducts are 10x cost of simpler solutions.)

Privacy protection – new social media: Norwegian study of Facebook and privacy, letter with questions to Facebook and answer from Facebook (Veldig spennende initiativ fra Datatilsynet. Viktig at de er proaktive og ikke bare scrubber – min personlige kommentar):
• Facebook confirms that what the user writes on the wall is used to target advertising.
• Facebook do not disclose personal information to other companies, beyond what the user accept by installing so-called third party applications; the same applies to photography and video.
• IP addresses are stored for up to 90 days, but only for use by management and security, not for marketing purposes.
• Facebook confirms that they consider themselves to be subject to European privacy laws because they have their European headquarters in Ireland.

Digital content:
• The Norwegian Government has appointed a group to write a white book on digital content and value creation.
• Norwegian music industry is now (2011) having its best year ever. Why? People are willing to pay for content when legal solutions for downloading and streaming with simple payment mechanisms are offered.

Visiting Simula ICT research centre:
Dependable services: Software is everywhere and dealing with software failures is becoming increasingly important. Direct costs of software failure estimated to 22 bn USD pr year. A centre of excellence, Certus Software Verification and Validation Centre is established to work on this. More that 50% women scientists at this centre.
Internet infrastructure of failure: Research on increasing future dependence of internet and lack of robustness on internet. Proposing permanent monitoring infrastructure.
WIMP – the future of music: Wimp is a Norwegian service for streaming, mainly music but also TV. Only paid subscriptions. "Best music distribution in the world." 3G or WiFi. 25% of all Norwegians using streaming services also pay for it. 50% of all Swedes and Norwegian have access to a streaming service, 80% of all Norwegians under 30.
ICT research towards Horizon 2020: On ICT research and education at the University of Oslo. About creating the workforce of tomorrow, to get beyond research based education, using new media to introduce young people to research.

Visit to Seniornett: Network of clubs (130+) to introduce elderly to ICT.

Visit to Norwegian Library for Talking books and Braille: Making talking books, magazines and newspapers available for blind, visually impaired and dyslectics. Material available through CDs, streaming and downloading.

Key note address at NOKIOS, Trondheim, Norwegian Conference on IT solutions for government. Recording of Robert Madelin's presentation here.

Fra Madelins presentasjon av Digital Agenda for Europe i Trondheim
(Litt langt, men jeg tror en del av disse formuleringene vil interessere mange.)

• DAE in a time of economic and social turmoil: We cannot and should not talk about and act on ICT strategies as if we have "business as usual". Are ICT policies losing political attention; focus being changed to other more urgent issues? If yes, then this the right time to sharpen the ICT focus and to present ICT as a principal source of growth. I see this situation as an opportunity rather than a threat.
• Evidence of ICT as a driver for economic growth is gaining momentum.
• eG8 – McKinsey Global Institute: Internet accounts for
o 21% of GDP growth last 5 years in mature economies
o 3.4% of GDP in 13 countries
o 2.6 jobs created for 1 job lost
o 75% on internet impact from trad industries
o 10% prod increase in SMB from Internet use
o SMEs using Web grow and export 2x as much as others
• Europe needs growth. ICT and the Digital Agenda is a driver for growth. The European Council recently asked the Commission to come up with a roadmap on the Digital Single Market, which is a sign of recognition that ICT is an opportunity not to be missed. This is a time for moving the ICT agenda to the front of the political attention.
• One of the burning questions of our time: how to reform and modernise public administrations through the smart use of ICT. We have launched an eGovernment Action Plan for 2011-2015. (http://ec.europa.eu/information_society/activities/egovernment/action_plan_2011_2015/index_en.htm)
• A second generation of eGovernment services and applications is fast emerging. It is one that feels suited to the challenging economic circumstances of the day, and in line with the Digital Society we see developing around us.
• Firstly, the lack of a fully functioning Digital Single Market. This is particularly relevant to eGovernment. There are very few eGovernment services that work across borders. And this is seriously hampering mobility in the Single Market.
• ICT is there to make our lives easier and our companies more prosperous. However, this is not yet the case. It can be more difficult to trade, work, retire or study anywhere in the EU via on-line procedures than on paper. It should be the other way round.
• Norway is very keen to see progress in this area. As coordinators of the EU Large Scale Pilot on eProcurement (PEPPOL), Difi has invested considerable human, financial and political resources in making sure we achieve seamless, EU-wide electronic procurement.
• Secondly, the ongoing financial crisis forces public administrations to provide better services with ever decreasing resources.
• When every euro is being scrutinised, we must prove that investing in ICT is a smart move for public administrations.
• ICT can actually safeguard services and make a material difference to reducing government expenditure.
• Finally, new technologies allow for services to be designed and delivered in a more open, transparent and collaborative way.
• They can empower business and citizens, fundamentally changing relations between government and the population.
• I think there is now a wide understanding that the next generation of eGovernment is about a new mindset as much as technology.
• There is also a growing acceptance that a significant amount of eGovernment takes place outside the walls of government.
• As public bodies, we should open our doors, and our minds, to third party involvement in the design, production and delivery of government services.
• For this reason the role of the civil servant is also bound to change. New skills, not only technical, will come into play. New ways of doing things, new ways at looking at problems will be needed.
• The aim of the European eGovernment Action Plan is to unleash this potential by creating the right conditions so Europe as a whole can ride this new wave of eGovernment.
• Norway is in a very fortunate situation, being at the front in most of our key indicators. Where does this lead you? Does this lead to complacency, running a business as usual or do you see that there is still more ground to cover?
• Two vital questions for Norway: Are you taking advantage of your fortunate position when you design your ICT policies? Do you still have ambitions to be excellent?
• We expect all Member States to faithfully carry out the 23 Member States actions of the Digital Agenda. For those of the actions relevant to the EEA agreements we also expect Norway to follow up. In some areas it would be of particular interest for the Commission to see courageous Norwegian initiatives. Here are a few:
• Double ICT research spending: This is one of the Member States actions. I do realise that this may be one of the really challenging actions for many Member States these days. But if there is any country that should be able to follow up this, it must be Norway!
• Public sector information: I would like to see Norway lead the way in access to public sector information: Opening up access to public sector information is an important source to stimulate growth. A lot of interesting products have come from public sector information, i.e. all kinds of new applications involving geographical data and weather data. In many countries there seem to be challenges related to the business models chosen to administer geographical data. I presume this is a challenge also for Norway. From a European point of view we see public sector information as an important area of growth where we would like to see Norway taking actively part.
• Cross country and cross sector public services, making it simpler to travel and work across our borders: If working in Norway, I would need to get my health records or tax information from Belgium, UK or Poland. There is still a long way to go, but without efficient solutions in this field we will not see Europe as a single market.
• My last comment in this is: Keep working with and for Europe high on your political agendas. I know that when you are not part of the European political processes it could be easy to downgrade the European engagement. But we need you, your experience, your special perspective and your solutions. Continue to give EU activities a high priority on your agenda, also when it does not concern your prime interests like in oil, fish or energy.

Jeg må ta med noe om rammen rundt: Vår sjef er veldig opptatt av at vi skal ta vår egen medisin. Hvert ”going local” arrangement har sitt eget område på nettet. Dessuten skal vi blogge. Minst ett blogginnlegg før og ett etter turen.
Den norske siden er her: http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/daelocal/item-display.cfm?id=7062
Bloggen finnes her:
http://blogs.ec.europa.eu/digital-agenda/tag/going-local-2011/ (Det første norske blogginnlegget er på plass, men det siste venter på teknisk tilrettelegging. Kommer.)
Og så skal det tvitres.

Jeg tvitrer på @fredarne. Madelin på @eurohumph. Hashtagene er #daelocal og #daelocal_no. På reisen ”konkurrerte” Madelin og jeg om å være først ute med tvitring fra stedene vi besøkte. Madelin er veldig aktiv på Twitter for tiden. Så de nysgjerring oppmuntres til å henge seg på.

José Manuel Barroso har holdt sin State of the Union-tale
Barroso holdt sin “state of the eunion-address” 28. September, i Strasbourg. Talen finnes her:
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/pdf/speech_original.pdf Mer detaljer her: http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/state-union-2011/index_en.htm

Et litt spesielt poeng er måten talen fremføres på. Han starter på fransk, fortsetter på engelsk og avslutter på fransk. Ganske elegant.

Når jeg tar opp denne talen i Brusselbrevet, så er det selvsagt knyttet til det som er vår agenda i DG INFSO. Det er jo slik med oss byråkrater at vi leter etter om ”våre” innspill er kommet med. Og det er de.

Hovedtemaet er selvsagt utfordringene knyttet til ikke bare å kutte og balansere budsjetter, men også å skape økonomisk vekst. Og for oss som driver med IKT-politikk er poenget at det vi driver med i Digital Agenda ikke bare er ”kjekt å ha”, men et av de mest sentrale elementene i det å skape økonomisk vekst.

Her er det som ble sagt om IKT-politikken:

“And growth in the future will depend more and more on harnessing information
technology. We need a digital single market, which will benefit each and every
European by around €1500 per year – by using the possibilities of e-commerce to
ending, for instance, mobile roaming charges.
An extra 10 % in broadband penetration would bring us between 1 and 1.5 % of
extra annual growth.”

Noe av grunnlaget disse påstandene fines I den tidligere omtalte rapporten fra McKinsey International til eG8 i juni: Internet matters: The net's sweeping impact on growth, jobs, and prosperity. The Internet accounts for a significant and growing portion of global GDP.
http://209.172.180.115/mgi/publications/internet_matters/pdfs/MGI_internet_matters_full_report.pdf

Mye kan tyde på at det kan komme en oppfølger av Digital Agenda allerede til neste år.

Føljetongen om belgisk politikk fortsetter
Det er fortsatt ikke blitt noen ny regjering i Belgia, men mye tyder på at det går fremover. Jeg fortalte i forrige brev om problemene knyttet til kommunene rundt Brussel, det såkalte BHV-problemet. Man hadde visstnok kommet til en form for enighet om styring og valgordninger i disse fire kommunene. Men så viste det seg at en ikke var så enige likevel. Det kom for en dag et det ikke var klart hvilke rettigheter de fransktalende i disse kommunene hadde i forhold til rettsvesenet. Skulle de fransktalende ha rett til å møte fransktalende dommere og fransktalende advokater? Ingen enkelt sak. Språk i retten har vært noe av grunnlaget for stridighetene i Belgia.

De er åtte partier som forhandler. Det flamske populistpartiet er ute. Det konservative flamske partiet blir mer og mer nervøse for at de skal tape enda mer i forhold til de flamske populistene. Den flamske konservative lederen har visstnok flere ganger forlatt forhandlingsbordet i sinne. Men de driver også med forberedelse av budsjettet for 2012. Den sittende statsminister har trukket regjeringsforhandlerne inn i budsjettprosessen. Forrige uke trodde de at en ny regjering kunne være på plass til 12 oktober når parlamentet åpner.

Så langt jeg forstår avisene pågår forhandlingene nå nærmest 24/7. Så vi får fortsatt vente i spenning. Men kanskje en ny regjering egentlig ikke betyr så mye. De styrer jo neste bare forsvar og utenrikspolitikk.


Planen var at dette Brusselbrevet skulle avsluttes med noen sitater fra Madelins blogg, men siden brevet både er blitt veldig langt og det allerede er mye Madelin her, så slutter jeg med å si at turen til Norge var veldig spennende og jeg er lettet over at det gikk bra…

Hilsen Fred-Arne


> Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Co-ordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 001/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

søndag 18. september 2011

32. Brusselbrev fra Fred-Arne (18.9.2011)

Hei!
Sommeren er over og det er tid for nytt livstegn fra Brussel.
Jeg kan vel ikke starte skrivingen i et nytt arbeidsår uten en referanse til 22. juli. Jeg har vært en tur i Regjeringskvartalet for å se. Forferdelig! To av mine gamle kontorer i Y-blokken og R4 var tilsynelatende fullstendig utblåst.

På agendaen denne gang:
-Robert Madelin skal til Norge – Going Local II
-Robert Madelins blogg
-Digital Agenda i lys av euro-krise og budsjettinnstramninger
-Nytt møte i DAE High Level Group
-Belgisk politikk
-Fra sommerens lesning
-Ny nasjonal ekspert

Robert Madelin skal til Norge
Den store tingen i vår enhet nå er Going Local II.
I fjor høst var det ”Going Local I”, kommisjonen drar ut for å spre det glade budskap om Digital Agenda. Dette var til medlemslandene, Norge var ikke inkludert.
Fjorårets Going Local må også sees i sammenheng med årets Digital Agenda Assembly. (Se rapport og detaljer her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/daa/index_en.htm)

Hvordan sikre at Digital Agenda ikke bare er et initiativ for kommisjonen, men noe som engasjerer ”stakeholders”. Forsøkene på å skape engasjement via sosiale medier er fulgt opp. Det er jo slik her som andre steder at det sjefen virkelig er opptatt av, det smitter nedover i organisasjonen. Og Madelin er opptatt av sosiale medier og veldig klar på at aktiv bruk av sosiale medier skal skape forandring både innad i vårt DG og i forhold til vår omverden.

Hjemmesiden til Going Local er her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/local/index_en.htm
Her vil dere finne detaljer om alle Going Local arrangementene. Også Norge er altså med denne gang. De som orker å slå opp vil finne at her skal det både lastes opp tradisjonell informasjon, blogges og twittres.

Håper noen hjemme vil gå inn på både blogg og Twitter og sende kommentarer. Bloggen finnes både på Going Local-siden og her: http://blogs.ec.europa.eu/digital-agenda/.

FAD tok altså for lenge siden initiativet til å invitere Madelin til Oslo. At han faktisk svarte ja til to hele dager i Norge må anses som litt av en ære for Norge. Flere av mine kolleger er litt misunnelige. Etter hvert som Going Local II fant sin form, ble Norgesbesøket til Madelin sett på som en del av dette. Flere av ”utenforlandene” har senere tatt initiativ til lokale arrangementer, inkludert Sveits, Kroatia og Tyrkia.

Madelins program tirsdag 20.9 i Oslo omfatter bl.a. følgende: Møte med statsråd Aasrud, miniseminar med den interdepartmentale IKT-kontaktgruppen, besøk til Simula og Seniornett. Dessuten omvisning i det utbombede regjeringskvartal og VIP-tur til Operaen.
Onsdag skal han til Trondheim for å holde åpningsforedraget på NOKIOS, Norges store eGov-konferanse. Deretter er det besøk til St Olav hospital med orientering om IKT løsninger og ”live” robotstyrt operasjon.

De norske arrangørene har åpenbart lagt mye arbeid i dette programmet, så jeg håper virkelig at vi med dette kan vise Norge fra sin beste side.

Det er ikke helt enkelt å utforme et slikt program. Medlemslandene er jo mer involvert i detaljer gjennom European Council, så der vil en mange steder diskutere ting som bredbåndsfinansiering, generell bruk av EU-fonds og generelle forpliktelser i forhold til å implementere direktiver. I Norge er det mer naturlig å bevege seg på et overordnet nivå. Jeg synes den balansen er har funnet er god, men det kan jo bli overraskelser.

Personlig har jeg brukt mye tid på å forberede briefinger og taler. Det er første gang jeg har laget taleutkast for Madelin og det blir spennende å se hvor mye som egentlig blir brukt, hva tar han med, hva er kuttet ut, hva er lagt til. Jeg er veldig spent, og også litt nervøs. Jeg håper vi kan få lov til å legge ut den endelige teksten på den norske Going Local-siden.

Robert Madelins blogg
Generaldirektøren fortsetter sin blogging. Siste blogginnlegg dreier seg om innovasjon.
Spennende lesning, så jeg tillater meg igjen å sitere:

“Can we make it happen?
Innovation, (thinking about new and better ways of doing things and trying them out in practice, bringing better products to the market), is at the heart of the Barroso II renewal of Europe’s research strategy. Innovation is not just “nice to have”. Without disruptive innovation, Europe (like the rest of the world) will find itself condemned to underperformance by the limits of organic growth. We need to put Europe at the centre of the geography of disruptive innovation. We will run out of solutions to coming challenges, lose control in emergencies This is not just about the current crisis; it is a tide of eco-history, visible across FMCG and in most carbon-heavy sectors, if not yet quite everywhere. Today, Europe remains below its innovative potential, for a variety of reasons: * Europeans love of the new, as citizen and as consumer, is lukewarm; * Europe’s trust in scientists, industry and government is low; * We have not so far engendered an EU-wide strategic vision, underpinned by strong leadership. The second half of the Barroso II mandate will be crucial to define and deliver a positive innovation agenda: * An agenda that focuses RDI on early deployment and early results in the key societal challenges. * An agenda that creates (and retrains and attracts) a broader, deeper pool of educated, diverse and mobile talent. * An agenda with money and tax regimes to back it. Tax, along with public procurement, are important tools in public policy support for innovation. * An agenda that is in touch with European public visions for technology, and that drives rising appetite, trust and engagement in an innovation future for the continent. A Series of Questions * Many parts of society would need to be part of any effort. Can we envisage an “unsuspected coalition” able to encompass all actors (politicos, trades unionists, bankers, educators, research institutes, civil society, user communities, individual citizens or relate to them? * Is the core message best framed simply as “more” innovation? Or “more positive”, or “responsible” or “responsive” innovation? * What is the scope for leading business actors to contribute to and deliver such a vision? * Is the required contribution exclusively at corporate level, or can help be found also at sectoral, or country level? * What shape can we expect of any “corporate” contribution? Is it just “doing RDI”, being a great innovator? Is it just “selling what we do”? How does it relate to corporate political/policy advocacy? Social responsibility and stewardship? If such a coalition came together around such a message, would the coalition role be one or more of the following? Vision-maker? Brains Trust? Strategy Building? Policy Lobby? Public Advocacy?”

Digital Agenda i lys av euro-krise og budsjettinnstramninger
En av de tingene som overrasket meg da jeg kom ned hit høsten 2008 var mangelen på krisestemning som følge av den store økonomiske krisen vi hadde akkurat da. I veldig stor grad opererte vi tilsynelatende med en dagsorden som langt på vei var ”business as usual”.

Nå har vi igjen globale økonomiske utfordringer, ikke minst i Europa, og jeg har ventet spent på når disse forholdene skal slå inn på arbeidet med Digital Agenda.
Nå skjer det noe. Det store møtet i Rådet (Europaen Council) i juni ble det bedt om et ”roadmap” for Digital Single Market, altså en plan for løsning av problemene knyttet til DSM. Hvordan få fart på utviklingen.

Jeg har tidligere referert til eG8. Der ble det i juni-møtet lagt frem en stor rapport fra McKinsey, ”Internet matters: The net’s sweeping impact on growth, jobs and prosperity, se http://www.mckinsey.com/mgi/publications/internet_matters/pdfs/MGI_internet_matters_full_report.pdf.

Noen hovedpoeng:
”Internet accounts for 3.4% of the GDP in 13 counties looked at, 21% of GDP growth in the last 5 years, 2.6 jobs created for 1 job lost, 75% of internet impact arises from traditional industries. 10% increase in productivity for small and medium businesses from Internet usage, SMBs heavily using Web technologies grow and export 2x as much as others.

I mange land er utfordringen hva man faktisk skal gjøre for å komme ut av det uføre man er i. Er dette en tid hvor IKT-politikken blir satt på vent, man har mer viktige ting å drive på med akkurat nå? Argumentasjonen fra DG INFSO kan komme til å bli at gitt den påviste økonomiske vekst som følge av smart IKT-bruk, så er dette nettopp tiden for å satse på smart growth gjennom smart ICT. Altså å løfte IKT-politikken på den politiske agendaen, ikke fjerne den.

Det arbeides for tiden hardt med flere initiativ knyttet til IKT og den økonomiske krisen. Men som så mange ting her nede, er det mye hysj-hysj, lite skal ut og en er svært omhyggelig med hva som tilflyter andre aktører. Mange initiativ vil trolig bli lagt på bordet i løpet av oktober/november.

Nytt møte i DAE High Level Group
Det skal være nytt møte i vår DAE High Level Group i oktober og det skal forbredes gjennom en såkalt sherpa-møte 20 september (mens jeg er i Oslo). Det nye denne gang er at møtet skal arrangeres som en videokonferanse. Vi skal ta vår egen medisin, bruke IKT i praksis. Tretti land i en videokonferanse, det blir spennende. Jeg har drevet hardt med forberedelsene, men jeg får ikke være med på festen.

Belgisk politikk
Som dere har hørt på radioen, så kan det gå mot en løsning. Det vil si, det er, etter langt over et år, oppnådd enighet på ett punkt: Hvordan løse ”BHV-problemet”. BHV står for randkommunene rundt Brussel som ligger på flamsk område, men har et flertall av fransktalende. Disse fransktalende hadde en midlertidig ordning som gjorde at de kunne stemme på franske partier i valg. Normalt må en i Flandern-områder stemme på flamske (nederlandske) kandidater og i Wallonia på fransktalende. For fire randkommuner rundt Brussel var det gjort et unntak. Dette ville ikke de flamske nasjonalistene lenger ha noe av, det måtte komme en permanent ordning. Da oppsto den krisen som utløste nyvalg og langvarige regjeringsforhandlinger. Nå fortelles det altså at en er blitt enige om en løsning for BHV (men det er ikke mulig å få tak i hva løsningen egentlig er); forhandlingene fortsetter imidlertid for de andre spørsmålene, pengeoverføringer til Wallonia, store budsjettkutt, fordeling av oppgaver og ansvar mellom regioner og nasjonal nivå. De har valg hvert fjerde år i Belgia. Nå er vi godt inne i år to i den nye perioden, uten at de har fått på plass ny regjering.

Ny nasjonal ekspert
Livet i Brussel er preget av forandringer. Folk kommer, folk drar. Det blir stor gjennomtrekk i enhetene når de som er på kontrakter, og det er over en tredjedel, ikke kan sitte i mer enn tre år. Vi har nettopp mistet tre kolleger i vår enhet. Og så har altså Kjell Hansteen, norsk nasjonal ekspert i DG INFSO fra FAD reist hjem etter fire og et halvt år. Han er erstattet av Nils Gulbrandsen, en gammel kollega fra NHD og FAD. Vi som er her gleder oss over en ny norsk kollega og lunsjpartner. Han strever for tiden med å få på plass alle de formelle, administrative detaljene som gjør det mulig å bo her nede.

Fra sommerens lesning
For de som bruker tiden til også å lese bøker om IKT-politikk, så anbefales ”The Master Switch”, undertittel ”The Rise and Fall of Information Empires” av Tim Wu, professor ved Columbia University. Han forteller om hvordan telegraf, telefon, radio, TV startet som åpne medier og hvordan de endte opp som monopoler. For det meste sett fra en amerikansk vinkel, men også med noen referanser til Europa. Noen poenger fra boken slik jeg har referert det i en annen sammenheng:
“History has shown how many new communication technologies born free and open have tended to develop into monopolies. We have seen this happen for telegraph, telephone, radio, film, TV. Do we see a development like this for internet? Net neutrality is one aspect of this. Content providers buying cable companies are other examples. Do we manage to find and uphold principles so that we can keep the internet open? Principles that create a distance between each of the major functions or layers in the information economy: Those who develop information, those who own the network infrastructure on which the content travels and those who control the tools or venues of access apart from one another. We constantly see examples of dominant players on one level try to get control over the other layer. The free and open future of internet will continue to challenge us.”
Tim Wus gjennomgang av den amerikanske mediehistorien er veldig spennende lesning for de som er interessert i slikt. Hans bok har en del til felles med Jonathan Zittrain’s ”The Future of Internet and how to stop it”. Særlig spennende er beskrivelsen av hvordan ATT, det store gamle tele-monopolet som ble delt i ”seven sisters” nå kan være i ferd med å gjenoppstå. Å lese om hvordan ATT var i stand til å stoppe utvikling av teletjenester gjennom mange år er ganske tankevekkende. Boken anbefales varmt.

Takk for denne gang. Mange av dere vil jeg vel møte som koffertbærer for Madelin i Norge.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

søndag 10. juli 2011

31. Brusselbrev fra Fred-Arne (10.7.2011)

Hei!
Det er fortsatt full aktivitet i kommisjonen, så jeg forsøker meg med et sommerbrev fra Brussel før jeg tar ferie.
På listen denne gang:
• Belgisk politikk
• Nytt budsjett i EU (MFF)
• Forsøk på fornyelse av ”staff regulations”
• Møte i DAE High Level Group 15 juni
• Kvinner og IKT – en kommentar I plenum på Digital Agenda Assembly
• Fra Robert Madelin’s blogg
• Nytt leketøy

Belgisk politikk
Jeg må ta med litt mer om belgisk politikk denne gangen, for nå skjer det mye.
Eli Di Rupo, kongelig ”formateur”, leder for sosialistene i sør (Wallonia), den ene av de to valgvinnerne i valget for 392 dager siden, la nettopp frem sitt forslag til grunnlag for ny regjering. Og mange håpet at nå skulle man se slutten på den belgiske ”regjeringskrisen”. Jeg velger nå å bruke anførselstegn om krisen, for det går jo greit med den ”regjeringen” eller forretningsministeriet man har. Dette er jo en spesiell situasjon og jeg er ikke i stand til å trenge inn i de finere detaljer, men her følger noen poenger:
• Den andre valgvinneren er nasjonalisten Bart De Wever fra Flandern. Hans parti er Belgias største. (Alle mistenker De Wever for ”egentlig” å ville løsrive Flandern fra Belgia.)
• Når det går bra med den sittende regjerings styring av landet, så er det bl.a. fordi så mange oppgaver som i andre land ligger på nasjonalt nivå er overført til regionene og språkgruppene, og de har sine regjeringer. Dessuten er nasjonalforsamlingen villig til å gi den sittende regjering de nødvendige fullmakter til å treffe nødvendige beslutninger.
• Midt i dette er alle enige om at Belgia gjorde en strålende jobb med formannskapet i EU andre halvår 2010. (Før Bulgaria som ikke har fått mye skryt første halvår. Nå er det Polen. Første halvår 2012 er Danmark.)
• Eli Di Rupos forslag til reformer går på følgende: økonomiske innsparinger, skatteøkninger, overføring av enda mer myndighet til regionene, nye regler for fordeling av penger mellom regionene, kompromissløsninger for Brussel-regionen, solidaritet mellom regionene som basis. (Brusselproblemene går på følgende: skal Brussel være en region på linje med Flandern og Wallonia? Hvilken status skal kommunene rundt Brussel ha; disse randkommunene som ligger i Flandern, men flertallet snakker fransk? Et av problemene er anledningen til å stemme på franske partier. Det er jo slik at det er to sett politiske partier i Belgia, ett sett i Flandern og ett sett i Wallonia og i valg til nasojnalforsamling må man stemme ut fra hvor man bor, ikke hvilken språkgruppe man tilhører, bortsett altså fra unntaksordninger rundt Brussel.)
• Så, torsdag, etter at de aller fleste partier hadde uttalt at Di Rupos forslag var et godt grunnlag for videre diskusjoner, kom De Wever på banen og ga sin reaksjon på forslaget fra Di Rupo. ”NEEN!” (nei på flamsk) er over hele forsiden på Le Soir, den største franske avisen. Og videre følger en nokså dyster lederartikkel om krisen. ”Ceci n’est plus un pays” (dette er ikke lenger et land). Begrepet Belgia tømmes for innhold.
• Etter hver finner vi De Wevers begrunnelser: De økonomiske forslagene om skatteøkninger er uakseptable og forslaget om overføring av ansvar til regionene går ikke langt nok. Di Rupo har ikke lyttet. Di Rupo vil egentlig ikke styre sammen med N-VA, nasjonalistene i Flandern.
• Nervekrigen fortsetter. Nå appellerer kongen til partiene om at de i denne alvorlige tid tar noen dager til å reflektere over konsekvensene av denne situasjonen og finne veier ut av krisen. Jeg forstår det slik at han ikke har akseptert Di Rupos anmodning om å bli løst fra vervet som ”formateur”.
• Nyvalg? Di Rupo fastholder at det ikke er noen løsning. De fleste andre synes å mene at det må bli løsningen.

Nytt EU-budsjett
Kodeordet for budsjettet i EU er MFF, Multiannual Financial Framework. Det er et budsjett for syv år, 2014-2020. Budsjettet er på 1025 mrd Euro. Barroso gjør et poeng av at dette er lite, 1,05% av EU GNI (gross national income). Barrose påpeker i sin tale ved fremleggelsen at EU har et lite budsjett med stor betydning for EUs innbyggere.

Barrosos kommisjon foreslår en omlegging av inntektsgrunnlaget. Tradisjonelt har EUs inntekter kommet fra direkte bidrag fra medlemslandene, en andel av landenes moms (0,3%), andel av tollinntekter fra handelen med tredjeland og inntekter knyttet til den felles landbrukshandel med tredjeland. Nå foreslås en skatt på finansielle transaksjoner og at en oppgir den tradisjonelle andelen av landenes moms. I tillegg forslås endringer i ”correction mechanisms”på landenes finansielle bidrag, dette er bla. Englands store ”rabatt” på EU innbetalinger som Margareth Thatcher i sin tid fikk gjennomført. (Denne ”correction mechanism” for UK er ikke eneste ”rabatt”. Tyskland, Nederland, Østerrike og Sverige hatt ”rabates on the rebate” på Englandsreduksjonen og de har også hatt en rabatt på momsgrunnlaget og Nederland og Sverige har hatt reduksjoner på GNI-bidragene.)

Utgiftene: Et nytt fond, ”Connecting Europe Facility”, 40 mrd Euro, veier, energi og ict. Store forventninger i DG INFSO om stor økning i mulighetene for å støtte bredbåndsutbygging. Satsing på forskning og innovasjon: ”Horizon 2020”, 80 mrd Euro gjennom sammenslåing av FP7 (det tradisjonelle forskningsprogrammet) og CIP (hvor også Norge er med, etter mye kamp og besvær). Dessuten: Administrasjon – forslag om nye ”staff regulations”, dvs tøffere tider for de ansatte!
Mer informasjon om budsjettet her: http://ec.europa.eu/budget/reform/.

Nye ”staff regulations”
Utgiftene til administrasjon, dvs driften av hele EU-systemet er bare 5,7% av det totale EU-budsjettet. Tidligere runde med innstramninger fra 2004 har gitt innsparinger på 4 mrd € og ytterligere 5 mrd € innen 2020. Nye forslag: Redusere antall ansatte med 5% mellom 2012 og 2017 gjennom å redusere antall nye kontrakter. Økt pensjonsalder (65), redusert adgang til å gå av tidligere, stimulere til å jobbe mot 67. Økt arbeidstid, fra 37,5 t/uke (inkluderer ikke lunsj) til 40 t/uke. Endring av feriekompensasjon for hjemreiser fra maks 6 dager til maks 2 dager pr år. (I dag har en opptil 6 dager ekstra ferie hvis en kommer fra land langt fra Brussel. Vi norske har 4 dager for dette.) På pluss-siden: Kontraktsansattes tidsramme økes fra maks 3 til maks 5 år. Assistenter på kontrakt kan få kontrakter uten tidsbegrensning. Fagforeningene er i fullt opprør og varsler aksjoner! (Men det er en del ”goder” å ta av. F.eks har alle fast ansatte som kommer fra andre land enn Belgia et påslag i lønnen på 16% for ekstra utgifter ved å bo utenlands. Ordningen gjelder helt frem til pensjon.)

Møte i DAE High Level Group 15 juni
I forkant av Digital Assembly (som jeg fortalte om i forrige brev) var det møte i DAE HLG. Noen poenger:
Trust and Security, CIIP (Critical information infrastructure protection) og ENISA, EUs sikkerhetsbyrå i Hellas. (Norge er med på begge deler.) Tillit og sikkerhet er en av søylene i Digital Agenda. Hvordan sikre en robust infrastruktur som øker tilliten til og dermed bruken av internett i medlemslandene? Det har vært mange problemer knyttet til ENISA, som Hellas sikret seg. Nå ser det ut til at ENISA ikke flyttes eller nedlegges, men det er behov for styrking og modernisering. Når det gjelder sikkerhet, er det behov for sterkere satsing i landene og bedre samarbeid på tvers. Flere land etterlyser sterkere grep.
International Issues. I mange sammenhenger etterlyses bedre koordinering mellom medlemslandene i internasjonale fora og i forholdet til tredje land. Konkurranseforholdet mellom EU-landene og de blomstrende økonomiene (BRIC osv) blir stadig sterkere. Hvordan sikre et bedre og mer samordnet europeisk grep? Bl.a. gjennom sterkere prioritering av hvem man snakker med. Liten vits å bruke store ressurser på symbolpolitikk i forhold til land som betyr lite. De store konkurrentene, USA, BRIC, Japan, må prioriteres sterkere. (Naboland kommer i en egen kategori, men det blir ikke enklere å stå utenfor.) Det er en egen enhet i DG INFSO for det internasjonale samarbeidet. (’Betente’ spørsmål er for eksempel samordnet opptreden i internasjonale internettfora og fremkvenssamarbeid, områder hvor landene ikke så gjerne slipper kommisjonen til.)
Bredbånd. Hvor står landene i utviklingen av nasjonale bredbåndsplaner? Hvor sterkt satses det på å nå de felles målene om tilgang til og bruk av høyhastighets bredbånd? Hvordan sikre utnyttelsen av EU-fond der hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging?
Digital single Market. Hvilke grep tar EU når det gjelder det fragmenterte indre marked og forholdet til opphavsretten. Til dette møtet var generaldirektøren for DG MARKT invitert til å innlede, men han hadde sykdomsforfall og en av hans direktører måtte steppe inn. Det er ingen hemmelighet at her er det store spenninger mellom DG INFSO og DG MARKT på dette området. DG MARK er for trege og for puslete vil nok mange i DG INFSO mene. Men det går tross alt fremover. For å styrke eHandel satses det på e-signatur og e-identification. Det kommer en kommunikasjon om eHandel i september. 13. juli kommer en grønnbok om audiovisual content.
DG MARKT har nettopp lagt frem Single Market Act (http://ec.europa.eu/internal_market/smact/index_en.htm) og en strategi om IPR (http://ec.europa.eu/internal_market/copyright/docs/ipr_strategy/COM_2011_287_en.pdf)

Fra Digital Assembly
På slutten av andre dags plenum på Digital Agenda Assembly var det en paneldiskusjon ledet av Robert Madelin, vår generaldirektør, med tittelen Social Impact of ICT. Spørsmålet om utfordringer knyttet til kvinner og IKT ble tatt opp. Da sier USAs ambassadør til EU, William Kennard (med helt alvorlig mine), at dette var noe helt nytt for ham. Han ante ikke at det var noen problemer knyttet til dette. Det ville han se nærmere på! Fantastisk uttalelse.

Fra Robert Madelin’s blogg
I bloggen fra 17. juni sier han (DAA er Digital Agenda Assembly som var 16.-17 juni):
”We’re not only in DAA, also thinking about INFSO 2.0.
If you do your job well, and everyone else does their jobs well, everyone succeeds, right? Wrong.
In fact, in INFSO as in any organization, it’s not only important that everyone do what they are supposed to – everyone also needs to work together. Don’t let a silo mentality take over our work. We have to recognize that we are all responsible for each other’s work and if there is a problem anywhere in the organization, everyone fails. Refuse to allow yourself or colleagues to go to their separate corners. Encourage people to meet regularly to share what they are learning. Have the courage to call out when one part of the organization is struggling and find a way to fix it together…”

Nytt leketøy
Jeg kan ikke motstå fristelsen til å fortelle at endelig har jeg gått til anskaffelse av en Kindle, Amazon’s lesebrett for bøker. Liten, lett, hendig. Super oppløsning, men sort hvitt.
Den har tilknytning til WIFI og telefonnettet. Bøker kan lastes ned over telefonnettet når WIFI ikke er tilgjengelig, kostnadsfritt i alle land! Ikke noe SIM-kort. Jeg har lastet ned et par bøker og det blir spennende å se hvordan denne saken fungerer på stranden. Det er mulig å lese i sterkt sollys. Farlig fristende og enkelt å kjøpe bøker spontant. Litt uvant ikke å kunne peke og dra slik som på iPad, men vi får se hvordan (om) det fungerer i praksis.

God sommer.

Hilsen Fred-Arne


-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda : Policy Coordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

lørdag 18. juni 2011

30 Brusselbrev fra Fred-Arne (18.6.2011)

Hei!
Seks saker på dagsorden denne gang:

• Euro-krisen
• e-G8
• DAE Scoreboard
• Digital Agenda Assembly
• Belgisk politikk
• Byråkrater og sosiale medier

Eurokrisen m.m
La meg starte med noen poenger om eurokrisen.
I Brussel har vi våre ’menighetsblader’. Ett av disse er European Voice, (www.europeanvoice.com) som utgis av Economist og som sendes gratis til alle i kommisjonen. Ofte leseverdig, men også ofte litt uspennende referater om interne EU-forhold som ikke alltid er like fengende.
For noen uker siden fant jeg imidlertid noen tankevekkende tall om de økonomiske forskjellene mellom nord og syd. I 1995 hadde Spania en produktivitet som var 95% av Tysklands. I 2007 var den 80%. For Portugal: fra 82% i 1997 til 73% i 2005. I Italia, fra 86% i 1995 til 75% i 2007. Disse tallene sier noe om hvilke omstillinger landene i Syd-Europa ikke har tatt, om utfordringer knyttet til at de er bundet til hverandre gjennom euroen og tysk vekst og omstilling. Tallene er også viktig bakgrunn for den økonomiske krise som rammer en del europeiske land. For noen år siden tok Tyskland en barsk medisin som andre land ikke hadde politisk kraft til å gjennomføre. Under Digital Agenda Assembly, som jeg skal fortelle om nedenfor, fikk vi noen hjertesukk fra en amerikaner som leder et ’social media’ selskap i Spania. Han fortalte om hvor vanskelig det er å få tak i de rette folkene, f. eks hvis de måtte hentes fra USA eller India. Vi hører stadig om skyhøy ungdomsledighet i Syd-Europa som ofte henger sammen med stivbente ansettelsesregler som hindrer omstilling. Vilje og kraft til omstilling er mer og mer avgjørende i en utvikling som går stadig fortere og en global konkurranse som blir stadig hardere.

e-G8
Vi har alle hørt om G8, de økonomiske toppmøtene for verdens mektigste land og vi vet at det var G8-møte i Deauville 26.-27. mai, med Sarkozy som vert. Det nye, og grunnen til at jeg tar dette opp, er e-G8, 24.-25 mai, i forkant av G8, et Sarkozy-initiativ hvor vår kommissær, Neelie Kroes deltok sammen med generaldirektør Robert Madelin fra EU. (G8 er FR, DE, IT, JA, UK, US, CA, RU pluss EU). Se http://www.eg8forum.com/en/speakers/ for et utvalg av IKT-bransjens stjernegalleri.

Å plassere en eG8-konferanse i forkant av G8 viser hvilken vekt som nå tillegges IKT som grunnlag for vekst og utvikling.

Her er en link til slutterklæringen, som har seks avsnitt og 93 paragrafer. Avsnitt to er om internett, paragraf 4-22:
http://www.g20-g8.com/g8-g20/g8/english/live/news/renewed-commitment-for-freedom-and-democracy.1314.html

Madelin skrev løpende rapport fra møtet:
(Selv om dette er veldig langt, velger jeg å ta med hans poenger, både fordi det er veldig interessant, og fordi dette demonstrerer en imponerende evne til å ta løpende poenger. For den som orker, og mange burde, ligger det mange virkelige gullkorn i det nedenfor.)

-Public-private cooperation and consultation is essential to align the internet with society’s needs, while doing nothing could hamper innovation.
-Politiske ledere utfordret “tech leaders” til å utforme forslag til løsninger på spørsmål som ‘monetisation of internet’, privacy, security og komme tilbake til en rolig diskusjon og løsninger og reguleringer. (Neelie Kroes venter nå på et forslag.)
-WEF (Schaub) hailed the multistakeholder approach...none among Government, Civil Society or Business could win alone.
-The room pushed for more: the structure of the event left youth, civil society, women and minorities all under-weight...and good self-regulation required all voices to be involved

On business models:
-Facebook, Wikipedia and Group-on emphasised the increasingly deep and complex meaning of the Internet: from an Information tool to Relational/Situational drivers. People were getting stuff they could not have got before, not just getting old stuff/information faster.
-In addition, the next (the 3rd) billion to come on-line would be mainly under-25s from emerging economies: their distinct needs and outlook would further transform the future Internet itinerary.
-Orange/FT called for a broad and strategic vision of Net neutrality: not only traffic management and throttling, but also distortion of content on offer, and manipulation of apps offers.
-There is no way back to the good old days of control and discretion; the technological genie was out of the bottle. But operators accepted, and in his case actively exercised a duty of care and did in effect `self-censor`...
-Sarkozy calls for the e-G8 to become an annual fixture.
-Very strong Internet CEO turn-out, only Bezos (Amazon) absent from the planned turn-out.
-Decent consumer and civil society presence, but mainly a business-government summit (less `multistakeholder` than Davos, and not even attempting to match the Internet Governance Forum).
-Sarkozy/Lagarde doing a good job on growth-friendly smart regulation.
-CEOs argue for business/technology-led and self-regulatory solutions, as being a faster source of answers to issues around privacy and other societal concerns.
-Lagarde agrees: privacy was a Global Public Good, and must be underpinned with global common principles, albeit perhaps enforced territorially.
-CEOs acknowledge that tech companies had a duty to step in where individuals were using their huge powers to break rules, but governments had to accept that the individuals` power on the Internet had changed the government game forever.
-On IPR enforcement, the room pushed back on Hadopi/civisation, arguing that the government role was to secure internet access, but not to regulate content.

Sarkozy Key-note:
-He welcomed to Paris the makers of a 3rd Globalisation, which after the ages of Magellan and of FDI, had modified our perceptions of time and space. The Internet reflected a dream of greater openness, greater solidarity, in a context if universal values and civilisation.
-He saw a historic responsibility to shape this historic moment. A responsibility shared, between the makers of the Net and the Heads of Government. The Internet was not a parallel universe. Democratic governments must play their role, stimulating innovation, ensuring equitable and not monopolistic Internet competition, supporting the Internet`s fantastic gains in individual power but still protecting the basic rights of each individual, and not least the right of children to be shielded against the turpitudes of certain adults.
-He was pleased to inaugurate what he hoped would be an enduring innovation, held each year from now on.
-Everyone had criticised his e-G8 idea, but the biggest risk was not to take such risks. Entrepreneurs needed to hear the limits and red-lines of Government. The G8 needed to hear direct from innovators and entrepreneurs.

Q and A to Sarkozy
-Do you accept critiques of unbalanced debate, and inappropriate government intervention in multistakeholder governance?
A: not at all. This initiative strengthens certain missing links, allowing Governments to learn more quickly.
-Why G8?
A: It is not limited to G8, why not G20, UNGA?
-G8 needs to benefit from the spice and rejuvenation of Internet.
-There is no risk of government control, but offers scope to manage the real risk of clumsy regulation. -Yes, governments should respect the Hippocratic oath, and do no harm to the Net, a delicate ecosystem. They should also treat Internet players as adults, conscious of their own responsibilities.
-What are the biggest impacts of Internet on government?
A: government has long lost all scope for secrecy. With Internet, all news is in addition IMMEDIATELY everywhere. Speed of reaction becomes essential.
-The new balance requires that we reconcile speed of innovation with the respect of society`s values. In France, he has pledged to consult Internet Council before any government initiative.
-How to defend free Internet as a global democratic tool?
A: Make Internet freedom a new leading indicator of the democratic credentials of each state: dictators must be deprived of the possibility of muzzling the Net without facing international criticism. Support local popular will against any siren-song of stability.

New McKinsey Internet Assessment:
(Finn full rapport her: http://www.mckinsey.com/mgi/publications/internet_matters/index.asp)
-McKinsey unveiled a new index of `Internet Supply Leadership`...US on 58/100, Brazil 13/100, Sweden, UK, France, Germany, Italy strung out in that order between 49 and 19...
-If the Internet were a country, it would be an economy the size of Spain, growing at Brazilian speed: bigger than energy, agriculture...
-20% of growth in mature economies is Internet driven, creating 2-3 new jobs for every job lost to Internet disruption.
-why? Because Internet growth is half private consumption, and because 75% of corporate effort comes from companies which define themselves as traditional.
-SMEs that use web well grow 2x the average...

Digital Agenda Scoreboard
For noen uker siden ble Digital Agenda Scoreboard offentliggjort. Dette er tilstandsrapporten som viser hvor landene står når det gjelder å følge opp Digital Agenda. Tidligere var det to rapporter, en Digital Competitiveness Report og en Telecom rapport. Nå er dette slått sammen. Det er flere nye ting: Kun en kort oversikt på papir, ikke lenger store, tunge papirdokumenter. Detaljer finnes bare på nett. Nye interaktive verktøy er tatt i bruk. Tidligere resultatlister som viser landenes ’ranking’ er borte. (I diskusjoner med medlemslandene, beklager de tidligere topplandene at disse listene nå er borte…. Sverige, Danmark, Nederland liker å vise hvor flinke de er.)
Webstedet er her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/scoreboard/index_en.htm.
Chaffey i Abelia var raskt ute med en kommentar: http://paulchaffey.blogspot.com/2011/06/eu-med-det-frste-digital-agenda.html
Og FAD fulgte like etter: http://blogg.regjeringen.no/fiks/2011/06/14/scoreboard-om-digital-agenda-for-europe/.
Jeg vil virkelig anbefale at man forsøker å leke litt med grafene. Det er veldig enkelt, men alltid litt tidkrevende i første runde. En kan få tegnet opp grafer for de ulike indikatorene og f.eks vise utviklingen over tid i ulike land. Bare å velge indikatorer og å klikke på land. Jeg tror det er riktig å si at folk blir imponert over hvor avansert det nye presentasjonsverktøyet er.

Digital Agenda Assembly
Den 16-17 Juni ble den første Digital Assembly holdt her i Brussel. ’Min’ enhet hadde ansvar for dette arrangementet. (’Min’ del i dette var Digital Agenda High Level Group 15 Juni, i forkant av konferansen.) Informasjon finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/daa/index_en.htm

Noen poenger:
-Konferansen ble lagt til Brussels Car Museum, på Merode, en sentral plass i Brussel (ved triumfbuen, like bak Belaymont, EC-hovedkvarteret).
-Det var stor usikkerhet mht deltakerantall. Vi startet opp med å anta 1200 (redusert fra første rundes ambisjoner på 2-3000), ’by invitation only’. Vi endte opp med 1800 registrerte. Altfor mange ut fra plassen, men det gikk bra. Mange deltok bare en dag. Kampen om invitasjon og registrering var litt av en thriller på slutten. Utspekulerte knep ble brukt for å bli registrert. Og mange var selvsagt veldig sent ute.
-Opplegget var spesielt: Konferansens mål var å gjøre opp status og få ideer til videreutvikling av Digital Agenda.24 workshops var konferansens fokus. Et utvalg av de 101 actions i Digital Agenda var grunnlaget. Plenumssesjonene kom på mange måter i annen rekke.
-I plenumssesjonene hadde vi obligatoriske innlegg fra kommissær, nåværende presidentskap, kommende presidentskap, belgisk minister, prisutdelinger og lignende. Ganske langdrygt… Den danske teknologiministeren, Charlotte Sahl-Madsen, (danskene har presidentskapet første halvår 2012) gjorde imidlertid en god jobb. Hun hadde noen interessante perspektiver.
-Annen dags plenum inneholdt en paneldebatt om sosiale konsekvenser av IKT. Deltakere fra Race online – UK, Cisco, Social and Economic Committee og den amerikanske ambassadør til EU. Et hovedfokus var kampen mot social exclusjon, hvordan få med alle de som enda ikke er på nett. Hva kan EU lære av det engelske initiativet for å få 9 mill på nett før 2012. Mye handler om å skape massebevegelser. Kennard, den amerikanske ambassadøren brukte Obamas valgkampanje og bruken av sosiale medier som eksempel hvor hvordan moderne bruk av IKT forandrer rammebetingelsene. Et annet eksempel er bruken av sosiale medier i oppstanden arabiske land. Cisco-representanten utfordret Europas tenkesett: Hvordan skape et europeisk ‘mindset that welcomes the company of tomorrow, not protecting the old companies. Europe, not a museum, a startup nation’. Europa var ledende på mange områder, et eksempel er GSM-standarden. Da open innovation ble en realitet, overtok sørøst-asia og USA. Europa preges av gamle selskaper, USA preges av unge selskaper. De samme synspunktene hørte vi mange ganger gjennom konferansen. Europa må våkne. Det fragmenterte europeiske markedet må åpnes. Samme argumentasjon hørte vi i tilknytning til en workshop om ehandel. Hvordan overkomme alle hindringene som gjør at folk ikke handler på tvers av landegrensene.
-Første dags plenum inneholdt en paneldebatt om stimulering av IKT-forskning i EU. Her ligger det omfattende diskusjoner. Hvordan gjøre tilgangen til midler enklere. Hvordan finne de prosjektene som leder til bedriftsetableringer. Det hele dreier seg om økonomisk vekst og jobbskapning. (Norge har mange nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. Vi mangler en ekspert ett sted: I C2, enheten for forskningskoordinering på IKT-området i INFSO. KD og NHD burde konkurrere om å få opprettet en slik stilling. Her skjer det mye som burde inspirere NFR og Innovasjon Norge til dristigere grep i IKT-forskningen.)
-Et poeng til: Jeg hørte flere representanter fra Europaparlamentet. Det er ganske imponerende å høre hvor godt orienterte de er og hvor engasjerte de er i forhold til IKT-politiske spørsmål. (Under alle mine år med IKT-politikk i Norge var det langt mellom representantene som hadde mer enn et nokså generelt og distansert forhold til IKT.

Belgisk politikk
Også denne gang må jeg nevne belgisk politikk. Nå er det ett år siden valget, og det er fortsatt ingen ny regjering. Akkurat nå aner jeg ikke hvor saken står. Sosialistlederen fra Wallonia har fått i oppdrag av kongen å danne regjering, men jeg er ikke i stand til å forstå om han kommer noen vei. Det kan gå mot nyvalg.

Byråkrater og sosiale medier
Jeg må avslutte dette Brusselbrevet med en liten refleksjon. Alle snakker om hvor viktig det er ta i bruk sosiale medier. Men det er jo ikke bare enkelt. Det viser forsøket fra vårt norske Afganistan-ambassadør på å være litt morsom i forhold til matlaging og bruk av lokale kokker. Hvor er rammene for hva vi kan si, vi, byråkratene, som er lært opp til ikke å ha andre meninger enn de vi forsøker å legge i munnen på politisk ledelse. Nå skal vi både twittre og blogge. Gjennom et par år med disse Brusselbrevene/Brusselbloggen har jeg fra tid til annen fått signaler fra kolleger om at jeg er i nærheten av en eller annen grense. Jeg har tidligere sitert fra Robert Madelin’s blogg. Det har jeg fortalt ham, og han ga ikke uttrykk for å mislike det. Denne gang siterer jeg fra hans referat fra eG8. Det er fra et internt referat. Etter min vurdering er ingen av poengene slik at de ikke kan siteres, men jeg har ikke spurt. Det er ganske lett for toppledelsen både å twittre og blogge, det er selv de som definerer politikken. For oss med snevrere handlingsrom er det ikke like enkelt. I desember 2008, like etter at jeg hadde begynt her nede i Brussel var jeg invitert til departementsrådenes møte for å fortelle om sosiale medier. Noen var nysgjerrige andre var veldig usikre på hva dette ville innebære. Men nå er ånden ute av flasken. Det er ingen vei tilbake. Det blir spennende å se hvor grensene etter hvert vil gå. Denne gang hadde jeg tenkt å ta med noen refleksjoner om hvor Norge står som utenforland i forhold til EU. Om de saker vi ikke bryr oss med, om ansvar vi ikke tar for utvikling av løsninger i mange nære forhold, om konkret europapolitisk erfaring som norske politikere og byråkrater faktisk ikke får, og hvor vi kanskje en gang vil få en ganske bratt læringskurve, Men jeg bestemte meg for å la det ligge, i hvert fall denne gang.

Mer enn nok også denne gang.
Fortsatt god sommer.

Hilsen Fred-Arne


-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda : Policy Coordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

tirsdag 17. mai 2011

29. Brusselbrev fra Fred-Arne (17.5.2011)

Hei!
Temaer denne gang er
• Kommisjonsliv
• Digital agenda – veien videre
• Digital agenda – fortsatt implementering
• Belgisk politikk

Kommisjonsliv
Som gammel byråkrat er jeg ganske fascinert av kommisjonslivet. Det er spennende å observere og forsøke forstå hvordan det hele fungerer.

Som fortalt tidligere, er det tre typer saksbehandlere: funksjonærer, ’contract agents’ og nasjonale eksperter, i tillegg kommer ’stagierene’. Mellom en tredjedel og halvparten av saksbehandlerne er contract agents (midlertidige). Stagierene har opphold på tre-fem måneder. CA’ene får være i tre år, og nasjonale eksperter opp til fire, evt seks år.

Flere av CA’ene i vår avdeling kom like før jeg begynte og er når ferdige med sin tre års periode. De får ikke forlenget sine kontrakter ut over tre år. De har følgende muligheter: De kan forsøke på ’concours’, tester og eksamen som kreves for å bli funksjonær, et meget, meget trangt nåløye, som jeg har fortalt om flere ganger. Tusenvis av søkere til kanskje femti plasser. Eller de kan få jobb i et EU-direktorat. Der trengs ikke concours for å bli fast ansatt. Mange forsøker den veien. Nå ser jeg hvordan flere kolleger forsøker å komme videre. Her hjelper det ikke om de er både dyktige og ettertraktede. Regelverket er veldig stivbent.

Men det jeg egentlig vil fortelle litt om, er funksjonærene. De har en lønnsskala fra trinn 5 opp til trinn 16. Hvert år er det omfattende prosesser med poenggivning, som gir grunnlag for lønnsopprykk, trolig mye tøffere runder enn det vi opplever med lokale forhandlinger. For å rykke opp til for eksempel deputy head of unit må en ha et visst trinn, det betyr at det normalt tar mange år før en kan få lederstillinger. Om du er head of unit og søker en direktørstilling, så er det slik at om du ikke er med på ’short list’, så må du vente to år før du igjen kan søke en direktørstilling.

Lederne har flytteplikt. Heads of unit, direktører og generaldirektører skal normalt flyttes etter fire-fem år, noen ganger kan de stå opp til syv år. Dette er ganske ubønnhørlig.

Det ligger også mye politikk i ansettelser og COREPER, organet med medlemslandenes EU-ambassadører spiller en avgjørende rolle ved ansettelser. Jeg hørte om en kvinnelig fransk Head of Unit som ble innstilt som direktør for et HR/administrativt direktorat. Da sa den franske ambassadøren i utgangspunktet nei. De ønsket ikke at kvinnelige ledere skulle plasseres i ’human resource’-stillinger! Hun ble til slutt godkjent i stillingen, men på betingelse av at hun ble der kort tid og etterpå fikk en ’hard’ stilling. Nå, etter to år, er hun flyttet til en ’hard’ økonomstilling.

Jeg har ofte fortalt om vår (fortsatt) nye generaldirektør. Mange hadde ventet at han etter en stund ville starte en større omorganiseringsprosess. Det har han fortsatt ikke gjort og han sier at han ikke har umiddelbare planer om å gjøre det. I stedet gjør han noe annet, han flytter på folk. Flyttingen av ledere på alle nivåer fortsetter. Jeg er for langt unna maktens sentrum til å vite hva som foregår bak kulissene, om flyttingen er mer eller mindre frivillig, men jeg observerer at det er hyppige og store forandringer. Det er også viktig å merke seg at flyttingen ikke er begrenset til innen vårt DG. Ved å flytte på folk istedenfor å omorganisere, slipper en de lange periodene med fallende produktivitet når folk posisjonerer seg for nye organisasjonsmodeller. Kanskje noe å lære av? Robert Madelin er nå i en fase hvor han også oppfordrer saksbehandlerne til å flytte på seg.

Et lite poeng i dette: Det er aldri lønnsopprykk knyttet til verken flytting eller opprykk til leder! Lønnsopprykkene er en prosess som går uavhengig av flytting eller forfremmelse! Uvant…

Digital Agenda – veien videre
Digital Agenda har formelt et tidsperspektiv til 2020, men de fleste av tiltakene skal være gjennomført frem til 2012, noe til 2013. Samtidig som implementeringen fortsetter med uforminsket styrke, som jeg har skrevet om mange ganger og som jeg skriver om lenger nede, så begynner man nå å se på Digital Agenda II og utforme tanker for de neste 10 til 20 år med elementer for det som bør skje om fem til ti år. Jeg kan nok ikke si så mye om dette, men prosessene for å komme videre i tenkningen er ganske konkrete. Men tenker på innhenting av kunnskap, valg av hovedretninger og konkret planlegging.

Det er flere interessante sider ved dette: En vil unngå skippertak. Planlegging og utvikling er en kontinuerlig prosess. Det ligger en voldsom vilje og kraft i gjennomføringen av de planer som er lagt. ’Embetsverket’ sitter ikke og venter på ny politisk ledelse og hva de (ppolitikerne) kanskje kan tenke seg å sette i gang med. Vi har trolig litt å lære! Litt mer utålmodighet, visjoner og vilje til å komme videre

Digital Agenda – implementering
Sikkert noen som er litt lei av at jeg stadig kommer tilbake til dette med gjennomføring – implementering – av digital agenda, men det er dette vi driver med i min enhet.

Som fortalt tidligere pushes gjennomføringen av Digital Agenda gjennom mange fora.
15. juni har vi nytt møte i Digital Agenda High Level Group. Et av hovedpoengene på neste møte er å få medlemslandene engasjert i å gjøre noe med de 23 tiltakene som bærer overskriften ’member states should’. Dette er tiltak som har med implementering av ulike direktiver, krisehåndtering, datakriminalitet, skadelig innhold på internett, bredbåndsplaner. Det gjelder å sikre at medlemslandene tar dette alvorlig og får fremdrift. Neste møte i High Level group skal være et fellesmøte med den såkalte eCommunications Group. Dagsorden er sendt ut. Et spennende punkt på agendaen denne gang er at generaldirektøren fra DG MARKT skal komme og snakke om Digital Single Market Act. Det er her ansvaret for opphavsretten ligger. Utfordringen er at DG INFSO ønsker å gå lenger enn DG MARKT. Dette er ingen enkel kamp. Et annet tema vil være bredbånd. Hvordan sikre bruk av EU-fonds til å få fart på bredbåndsutbyggingen. (De siste dagene har jeg hørt på norsk radio at ’analytiker’ Aarønes klager over at norske kraftselskaper har investert for mye i fiber. Det man faktisk har gjort i Norge, er det mange andre land drømmer om å få noen til å gjøre. Jeg forstår ikke kritikken fra Aarønes.) Et annet spennende punkt på dette møtet er at i lunsjen skal medlemslandene møte sine ’ambassadører’. Poenget er: Til høsten er det en ny runde ’going local’, kommisjonen drar til medlemslandene for å stimulere debatten om å realisere Digital Agenda. (At kommisjonen på en systematisk måte drar ut er visstnok noe nytt.) Første runde med dette i fjor høst var så vellykket at de vil gjenta det. Denne gang vil man forsøke å nå lenger, å komme utenfor hovedstedene. Norge er med. Robert Madelin skal til Norge i september og skal holde foredrag på NOKIOS i Trondheim. Det blir virkelig spennende. Håper Norge kan imponere litt med visjoner nye initiativ.

To andre ting skal nevnes om implementeringen av Digital Agenda. 3. mai møttes den såkalte Digital Agenda Inter Service Group. (ISG) Et hovedpoeng med dette møtet var å forberede et møte 18. mai i kommisjonær-gruppen for Digital Agenda. Poenget med disse møtene er to ting: Hvor står du i implementeringen av ’dine’ tiltak? Hvordan kan vi øke ambisjonene, gjøre realiseringen mer ambisiøs, komme lenger enn minimumsløsningene. Siste møte var det fjerde ISG-møtet. Det er interessant å følge utviklingen. Nå stiller de ulike DG-ene på høyere nivå enn tidligere og de er mer ivrige og bedre forberedte på å fortelle at de tar Digital Agenda alvorlig. Det skal bli spennende å høre hvordan det går på kommisjonærmøtet, som blir å sammenligne med et regjeringsutvalg.

For å være litt konkret: Ett av de områder som nevnes stadig oftere er tilgangen til offentlig informasjon. Her skal det tidligere direktivet på dette området forbedres. Det ligger fortsatt store uutnyttede muligheter. Kommisjonen sier den skal gå foran!

Belgisk politikk
Nå hører vi på nyhetene er den kongelige ’negotiateur’ er erstattet med en kongelig ’formateur’, en som skal forsøke å lage en regjering. Oppgaven har gått til Eli Di Rupo, leder for sosialistene i Wallonia. Nå er tydeligvis det grunnlaget som alle ’negotiateurene’ har lagt tilstrekkelig til at det kan være håp om å få enighet om en ny regjering, snart ett år etter valget.

Hilsen Fred-Arne



-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

søndag 3. april 2011

28. Brusselbrev fra Fred-Arne (3.4.11)

Hei!

Det er virkelig vår i Brussel, folk har virkelig kastet vinterjakker og tykke støvler. Temperaturen nærmer seg tyve og enkelte trær er i full blomst.

Denne gang har jeg tenkt å ta opp følgende:
• Hva er en Expat?
• Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
• Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
• Streiker og demonstrasjoner
• Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over

Hva er en Expat?
Expat er et av de ordene jeg har lært etter at jeg kom til Brussel, en forkortelse for expatriate, en person som midlertidig bor i et annet land eller en annen kultur. I Brussel er det titusener av expats. Det finnes sikkert mange alvorlige studier av expat-miljøer, men her er noen enkle observasjoner:
Expat-ene ser ut til å klynge seg sammen. Vi har i vår nærhet en dansk kiropraktor, danske tannlege, svensk lege og norsk frisør som brukes i utstrakt grad av det nordiske miljøet.
Det utvikles et spesielt forhold til vertslandet, dette rare Belgia; politikk, veier, mat, køer, organisering, administrasjon, veier, metro; det er langt mellom lovprisninger og anerkjennelse; det er nok ikke alltid lett å være belgier med en så massiv invasjon av godt betalte utledninger.
(Et forhold hvor jeg bevisst formulerer meg veldig forsiktig: I en stor, overnasjonal organisasjon hovedsakelig befolket av expats kan det nok av og til også utvikles en følelse av ’superiority’.)
Det tredje poenget: Blir vi virkelig verdsatt hjemme? Forstår de oss? Har de glemt oss? I flere miljøer har jeg sett de samme reaksjonene, ofte en følelse av å være glemt og litt isolert.

Hvorfor en så spesiell innledning i dette brevet, jo pga neste punkt. Les videre.

Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
For andre gang på kort tid har vår statsråd (Rigmor Aasrud) våget seg til Brussel og for andre gang har vi nasjonale eksperter blitt invitert til møte med henne i Norway House for å orientere om aktuelle IKT-politiske saker. Veldig spennende for oss her nede å ha denne kontakten og oppdage at hun er både oppdatert og interessert i det vi driver med. Jeg har nettopp sendt hjemover et ’gjesteinnlegg’ til FADs blogg hvor jeg tar opp utfordringene med å synkronisere den politiske dagsorden i Brussel og i Norge (se http://blogg.regjeringen.no/fiks/ - men det er ikke godkjent og publisert enda). Jeg står ved det jeg sier i mitt blogginnlegg, men jeg observerer altså en statsråd som er interessert i å bli orientert og kanskje også interessert i å utvikle den IKT-politiske dagsorden. Vi har i det hele tatt ganske omfattende kontakt med den norske EU-delegasjonen og gitt presentasjoner for politikere, statssekretærer, stortingskomiteer og besøkende grupper. Som ’utenforland’ er vi kanskje i en litt spesiell situasjon, vi nasjonale eksperter er jo eneste norske innenfor kommisjonen, men det er uansett noe vi setter stor pris på.

Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
En stor fransk avis i Brussel (Le Soir) har øverst i sine omtaler av den politiske situasjon et symbol som hver dag teller opp, 13 Juin J+293, står det i dag, altså 293 dager siden valget. Fortsatt ingen løsning i sikte. Men jeg så forleden et interessant poeng fra den wallonske sosialistlederen Elio Di Rupo, en av valgvinnerne. Vi skal huske at det som det forhandles om, er en omfattende statsreform, en reform som en gjennom en årrekke har skjøvet foran seg. Denne gang ønsker man å rydde feltet før en ny regjering etableres, ikke håndtere grunnleggende utfordringer om fordeling av ansvar og penger mellom regioner og språkgrupper i en sittende regjering. Wouter Beke, den femte (?) kongelige forhandler, leverte denne uken en tilstandsrapport til kongen. Mens forhandlingene tidligere omfattet syv partier, foregår nå forhandlingene mellom tre, Bart De Wever, den flamske nasjonalisten og Elio Di Rupo den wallonske sosialistlederen. I helgens Le Soir er det ting som tyder på at nå begynner det å røyne på, en wallonsk politiker synes å mene at nå bør wallonerne gripe de forslagene som er lagt på bordet.

Streiker og demonstrasjoner
Den økonomiske krisen i Europa synliggjøres av og til gjennom store demonstrasjoner i Brussel. I forrige uke stoppet det opp igjen; busser og metroer sto, og hele området rundt Schuman, EU-hovedkvarteret, var sperret av. Det var faktisk samme dag som statsråden var på besøk. Ingen tvil om at Brussel er Europas hovedstad. Et interessant poeng for en nordmann i dette, er tonen i fagforeningenes dialog. En helt annen hardhet og konfronterende tone enn vi er vant til fra Norge. Ikke rart mange er interessert i den norske tre-partsmodellen hvor en snakker ganske fornuftig sammen. (Men det er nok lettere å komme til enighet i et land med penger på bok enn i land hvor løsningene ligger i dype kutt i lønninger og goder.)

Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Også i kommisjonen får vi hver dag presseklipp. Denne uken har det vært noen litt spennende saker som jeg vil fortelle om.

Microsoft leverer konkurranseklage på Google.
(Jeg oppdager søndag morgen 3.4, dette ble skrevet lørdag kveld, at denne saken er hovedoppslag i Aftenposten på nett, men siden sitatene er veldig gode, lar jeg dette stå. I den internasjonale presse var dette saken 1.4.)

Vi som har vært med noen år husker de uendelige konkurransesakene mellom det amerikanske justisdepartementet og IBM, hvor president Reagan til slutt skar igjennom. Og vi husker konkurransekommissær Kroes som reiste sak mot Microsoft, i utgangspunktet knyttet til Microsofts mediaplayer som var ’bundled’ til Windows.
Wall Street Journal har noen morsomme kommentarer (1.4. – men ikke aprilspøk!):

This all seemed very important to the antitrust gnomes at the time, which goes to show why bureaucrats shouldn’t design software. In the midst of that brouhaha iTunes came along and made all that huffing about “lock in” and “network effects” look quaint.

Nå er det altså Microsofts tur og ti år i sak mot kommisjonen har lært dem å snakke regulatorens språk. Klagen gjelder forhold knyttet til å indeksere innhold på YouTube. Sluttkommentaren i WSJ er spesielt god:

The greater misfortune in all this is that two software giants, competing in one of the industries most free from the encroachment of the regulators, can’t resist the temptation to call the cops on each other at any opportunity. They have made each other, with apologies to Shakespeare, into fortune’s fools.

International Herald Tribune har også sterke kommentarer samme dag. Hvem kunne vente noe slikt fra Microsoft som tidligere var kjent for rått løp i forhold til små konkurrenter. Professor Michael Cusumano fra MIT sier:
”The company that was the 800 pound gorilla is now resorting to antitrust, where it is always the case that the also-rans sue the winners.” (Hvor ble det av det store, selvsikre Microsoft?)

Data-roaming fees
Roaming er som kjent dette med å betale for ’mobil summetone’ i andre områder enn der egen teleoperatør eier senderne. Spesielt er kostnadene store når vi ringer i utlandet. Tidligere kommissær Viviane Reding hadde store aksjoner knyttet til lavere ringepriser i utlandet, og det er avtaler om fortsatte reduksjoner. Nå tar Neelie Kroes dette opp igjen. Hun sier i et intervju (www.zdnet.co.uk/news):

”Data-roaming prices are at levels which cannot be explained by underlying cost for providing this service. It is difficult to understand why a customer pays less than €0.05 (40 øre) for downloading a megabyte of data when he or she is at home and almost €2.60 (kr 20,30) per megabyte when he or she crosses a border into neighboring EU country.”

På spørsmål om ikke lavere priser kan oppnås gjennom vanlig konkurranse, uten spesielle reguleringer, svarer hun at ”evidence in the market indicates that competition has not developed to any great extent for roaming services.”
(’Nervekrigen’ i dette dreier seg også om at teleoperatørene ønsker å knytte høye roaming-kostnader til det å finansiere en nødvendig bredbåndsutbygging i Europa.)

Cloud
Alle snakker om ’skyen’, hvordan regulere, hvordan sikre at dataene kan flyttes, at det er åpenhet, at personvernet sikres, at sikkerheten er god og i hvilket land dataene rent fysisk lagres. Mitt inntrykk er at hovedproblemet er følgende: Hvordan sikre at ikke ”winner takes all”, dvs at amerikanerne som driver denne utviklingen, tar alt. I et intervju på www.silicon.com sier Neelie Kroes at ”Cloud regulation is vital for Europe’s future, critical to Euorpe’s growth”. En europeisk strategi er varslet i løpet av våren.

‘Intellectual property laws’
I Brussels FT er det 30.3 en artikkel knyttet til at DG Markt forventes å komme med noen forslag knyttet til opphavsrett i løpet av våren. Nå er telelobbyistene i alarmberedskap. De er redde for å bli gjort ansvarlige for brudd på opphavsrettslover. Det kan bli dyrt, sier de. Her er det nødvendig med ’balanserte’ regler.

”We regret that the European Commission seems predisposed to revise the IPR enforcement directive”, they say, claiming that any “substantial modification of the liability regime” would be burdensome and have “a negative impact on innovation.” They “deeply disagree” with the idea of imposing “increasingly invasive technical measures to control users’ communications online to prevent IPR infringing act from taking place through an ISP’s service”.

Artikkelen avsluttes med følgende:

Preassure from the service companies, however, is likely to be met by countervailing pressure from rights holders – notably the music and film sectors – as Brussels gears up for a heated debate in the coming months.

Dessuten
The Economist har en veldig interessant artikkel om distribusjon av innhold i siste nummer, se http://www.economist.com/node/18486163.

Irish Times forteller at EU “is aiming to overhaul its data protection legislation to give people the right to be forgotten on the internet.”

Financial Times forteller om hvordan de store selskapene kjemper mot hverandre gjennom å anklage motparten for å misbruke deres patenter, et spill alle har sin del av for å holde de andre i sjakk.

Jeg registrerer at jeg allerede er på side fire i skrivingen, så takk for denne gang.

Hilsen Fred-Arne

Jeg setter alltid pris på tilbakemeldinger.
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fre-arn@online.no (privat)

torsdag 10. mars 2011

27. Brusselbrev fra Fred-Arne (10.3.2011)

Hei!

På agendaen denne gang:

• MinSide-ideen er kopiert m.m.
• Generaldirektøren i DG INFSO utfordrer de ansatte til å påvirke myndighetene i hjemlandet til å satse på forskning
• Bredbånd for alle
• Opphavsrett
• Mer om belgisk politikk

MinSide-ideen kopieres
Jeg har tidligere fortalt om det britiske initiativet RaceOnline, med mål om å få ni millioner nye internettbrukere innen OL i London. Dette inspirerte Robert Madelin, generaldirektøren, til å be landene i Digital Agenda High Level Group sende inn sine beste eksempler for å få folk til å ta i bruk internett.

Bulgaria(!) gjennomførte en folketelling i 1.-9. februar 2011 over internett. 3,1 mill bulgarer, 41,2% av befolkningen fylte ut folketellingsskjemaene på internett i løpet av vel en uke. (Så nettopp på engelsk TV at de nå skal gjennomføre sin folketelling. Det koster 500 mill pund! Bulgaria går foran! http://www.nsi.bg/indexen.php

Tsjekkia tilbyr en sikker elektronisk postkasse for utveksling av informasjon mellom borgere og det offentlige. http://www.datoveschranky.info

Danmark lanserer et omfattende program ’Lær mer om IT’. http://www.itst.dk/ferdigheder/aktiviteter/ler-mere-om-it-netverket/english-learn-more-about-it (Nederland gjør noe lignende (http://www.digivaardigdigibewust.nl)

Estland forteller om et opplæringsnettverk. https://ee.ekool.eu/index_en.html#?/ (Estland har mange veldig spennende IKT-initiativ.)

Flere land, særlig østeuropa, forteller om initiativ for å gi folk tilgang til internett gjennom biblioteker og åpne aksesspunkter.

Sveits (og Luxemburg) satser på bevissthet om sikkerhet. Artig sak fra Sveits: "Stories from the internet - that no-one would like to live". Joint publication with the objective to strengthen population's security and confidence in using information and communication technologies (ICT). The comic strips illustrate dangerous situations on the web and how they can be detected and avoided. (http://www.infosociety.ch) http://www.storiesfromtheinternet.ch/

Så til inspirasjonen fra Norge: Både Belgia og Island forteller om sine ’single sign on portals’ www.mybelgium.be, www.island.is Litt interessant å registrere at mens det norske fokus på MinSide synes mindre entusiastisk enn før, så har land som Belgia tatt opp ideen. (Flere andre land har også fortalt om lignende initiativ i møter vi har hatt.)
(Jeg har testet disse linkene og her er mye interessant stoff.)

Generaldirektøren utfordrer sine ansatte om å bruke sine kontakter hjemme.
Det ser faktisk ut til å bli et fast innslag at jeg har med noe fra generaldirektørens blogg.

Den 9. februar lanserte kommisjonen et ’green paper’ om finansiering av forskning og innovasjon. Informasjon her: http://ec.europa.eu/research/csfri/index_en.cfm.
’Grønnboken’ presenteres som et rammeverk for å skape et sammenhengende sett instrumenter til bruk i hele innovasjonskjeden, fra grunnforskning til markedsintroduksjon av innovative produkter og tjenester. Den er nå ute på åpen høring, frist 20. mai. Flere enn de obligatoriske burde ha noe å si.
Robert Madelin, vår mektige generaldirektør sier følgende på sin blogg (Han er historiker og elsker litt spesiell ordbruk!):

Bringing home the ICT bacon
In carniverous colloquial English, the paternalistic role is to feed the family by bringing home the bacon.
Can Europe bring home enough bacon for ICT Research, Development and Innovation?
Times are very hard for public budgets. This month`s Research Green Paper makes a fresh case: not for `FP8` and more of the same, but for a more ambitious, over-arching research strategy…and for the funds to support it.
Now is a time for everyone with research contacts to be `working the phones`, as a Washington lobbyist might put it.
We must ALL press the case. Not the case simply for a response to the Green Paper, for applauding what we`re doing. But the case for each Member State to be earmarking national money for continued joint programming, and in addition earmarking for EU RDI the rising share of budget that we have said Europe needs.
At this stage, we cannot afford to dilute this message by pleas for `special focus` on one or other aspect of our own INFSO survival. I am confident that by pleading too narrowly for specific delivery structures, for `our survival`, we shall only reduce our call to increase the size of the RDI pie, and thereby weaken the prospects we thought to enhance.

Kort oppsummert: Nå må dere alle, mine medarbeidere, hive dere på telefonene, utnytte kontaktnettene og sikre at landet deres tar dette på alvor. Ikke fall for fristelsen til å si at IKT-forskning må prioriteres, det betyr utvanning av hovedbudskapet. Dette minner litt om hvordan Finland i sin økonomiske krise på 90-tallet prioriterte forskning og skapte grunnlag for finsk økonomisk vekst.
Jeg har hermed brakt utfordringen videre. Fortsatt 3% av BNP til forskning.

Bredbånd for alle
En at de aller mest diskuterte sakene i Digital Agenda, er bredbåndsmålene. Bredbånd til alle innen 2013. Mer enn 30 Mbps til alle og 100 Mbps til 50% innen 2020. De fleste synes enige om at dette ikke er mulig uten sterke offentlige investeringer i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging. Derfor streves det med å utnytte EUs enorme fonds på en slik måte at en ikke kommer i konflikt med regelverkene om statsstøtte.

På siste møte i den Digital Agenda High Level Group ble dette diskutert og det var litt spesielt å være vitne til hvordan det rike, tett befolkede nord var prektige når det presenterte sin kommersielt baserte bredbåndsutbygging i forhold til østlige (og noen sørlige) lands strev med å få fart på utbyggingen i en situasjon preget av økonomisk krise. Senere denne måneden arrangeres en bredbåndskonferanse (Norge er invitert) hvor utbyggingsstrategier og finansieringsløsninger skal diskuteres i detalj.

Nettopp i denne diskusjonen faller jeg for fristelsen til et nytt sitat fra Generaldirektørens blogg (jeg har fortalt ham at han siteres i mine nyhetsbrev og på min blogg, og han hadde ingen innvendinger).

Reality check
“One in about 100 Germans lives without a toilet in his flat or house. This is what the European statistical agency announced yesterday. All in all, 3.5 per cent of the citizens in the EU had to do without a toilet and 3.1 per cent without a shower or bath tub in 2009.”
We are in search of 300 billion euros to ensure BB FOR ALL. We may not, as well-endowed and well-connected cosmopolitans, all take seriously the challenges of inclusion and access to the Net…that is too often seen as the shallow and politically correct baggage of policy.
I think the stats reported above serve as a reminder that if we`re serious about “EVERY” European digital, then we do need to put ourselves in their shoes and work out what that proposition looks like. The German figures demonstrate that the EU average of 3 in a hundred without adequate home bathrooms is not just the reflection of a few poor mountain villages somewhere to the East. I`ll bet that some of this poverty persists in Etterbeek, my commune, but also a community where scores of families need private-charity food parcels to survive the week…

Opphavsrett
Et annet hovedtema på siste møte i High Level Group var opphavsrett. Bakgrunnen for at dette var tema, er at en på disse møtene systematisk skal gå igjennom alle de åtte søylene i Digital agenda.

Jeg røper ingen hemmelighet nå jeg sier at et av problemene med å diskutere opphavsrett, er at det er DG MARKT som er hovedansvarlig for arbeidet med digital opphavsrett og, forsiktig sagt, det er ikke full enighet mellom DG INFSO og DG MARKT i denne saken. De store spørsmålene er: Online music licensing. Løsninger på storskala klarering av opphavsrett slik at en kan etablere online biblioteker. Lisensiering knyttet til film. Et problem knyttet til lisenser for film, er multiterritorial licensing (i praksis: TV-signalene over internett stopper på grensen). Mens man strever med å finne løsninger på disse generelle problemene nærmer man seg mer avgrensede problemer: såkalte orphan works (verker uten kjent opphavsmann) og out of print works, det å gjøre digital tilgjengelig for eksempel bøker som ikke finnes på lager i trykt form. Det er ikke for sterkt å i at situasjonen på dette området er betent, så betent at når sakene skal presenteres for medlemslandene, så blir det på et veldig generelt og overordnet nivå.

Men det skjer da noe: Mens en diskuterer juridiske løsninger, så er grupper fra European Publishers Council, i samarbeid med andre i gang med å finne praktiske løsninger. Et prosjekt kalt “The answer to the machine is in the machine”. Dette er en av “the big ideas” knyttet til Digital Agenda Assembly. Nærmere opplysninger her: http://copyright-debate.co.uk/?p=641 (prosjektets hjemmeside) og her http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/dae1009/item-display.cfm?id=5256 (kommisjonens presentasjon).

European publishers sier følgende om sitt prosjekt:
Our Big Idea thesis is straightforward.
Through copyright, society values and rewards the role of every creator – the author and composer, the photographer, and musician – and grants them the right to decide how their creations are used. This has been fantastically successful since the first copyright law 300 years ago and continues to be so.
Copyright as law is entirely fit for the new environment of networks and digital dissemination.
But traditional practice for the management of copyright – individually human being lawyer-crafted licences,
communication on paper, people-heavy processes – is a thing of the past.

På kommisjonens hjemmeside står følgende:
The management of copyright on the internet must be machine-mediated, using technology to do what it is good at – managing complex data to automate transactions. Systems are needed to identify content and who controls the rights in it; to identify users and usages; and automatically to link these together to complete transactions. Data must be accessible in registries, linked through a trusted messaging infrastructure; and linked to transactional systems to support diverse business models.

Hovedpoenget med prosjektet er å utvikle tekniske løsninger knyttet til en rettighetsbase som skal gjøre det enkelt å klarere opphavsrett. Spennende veier rundt den endeløse juridiske ørkenvandringen i opphavsrettens verden. Vil de lykkes i å finne praktiske løsninger?

Belgisk politikk
Jeg faller for fristelsen til å fortsette med noen drypp om belgisk politikk.
Nå er den femte kongelige forhandler i gang, den fjerde gav opp i forrige uke og kongen trengte noen dager på å finne en ny. Det merkelige i disse forhandlingene er hvor lite konkret informasjon som faktisk kommer ut. For et par dager siden fikk jeg innsiktsfull informasjon fra en norsk innsider (takk Geir). Den nye forhandleren kristeligdemokraten Wouter Beke, 36 år, er i gang. Det er to store utfordringer: en statsreform med fordeling av oppgaver og penger mellom regioner og språksamfunn. Forrige forhandler forsøkte å løse begge problemer, Wouter Beke begrenser seg i første omgang til det å finne løsninger på statsreformen.

Wallonerne ønsker status quo og går imot svekking av føderalmakten. Flamlenderne går for reform: større flamsk selvstendighet, mer ansvarlige wallonere (som mottar overføringer fra nord). Et hovedspørsmål er fordeling av penger, dvs hvor stor skal overføringene fra nord være. Midt oppe i dette er fagforeningene utålmodige. Belgia har et spesielt system hvor lønningene er lovmessig indeksregulert, og mange (bl.a. EU) mener at slike ordninger ikke er bærekraftige i en økonomisk krise. Nå har Belgia passert 280 dager uten regjering.

Jeg må ta med en virkelig godsak som viser hvor komplekst det er: Internasjonale traktater må ratifiseres av opp til ni parlamentariske forsamlinger, noe som var tilfellet med ratifikasjonen av Lisboa-traktaten: (se nøye på denne listen)
• Det føderale parlamentets underhus
• Det føderale parlamentets senat
• Det flamske parlamentet
• Det wallonske parlamentet
• Regionen Brussels parlament
• Det franske språksamfunnets parlament
• Det tyske språksamfunnets parlament
• COCOF – det franske språksamfunnets lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
• COCOM – det franske og det flamske språksamfunnets felles lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)

Norske folkeavstemninger blir jo enkle greier i forhold til den labyrinten internasjonale saker må igjennom her i Belgia.

Jeg lover å komme tilbake med flere drypp fra belgisk politikk.

Jeg startet skrivingen av dette brevet med en intensjon om å forsøke å være litt kortere enn vanlig. Hvis jeg stopper her, så har jeg klart det. (Litt kortere, i alle fall.) Jeg skal bare legge til at her går det mot vår. Rosene er i ferd med å springe ut. Trær på plassen utenfor hust hvor vi bor står i full blomst. Litt surt om morgenen, men 10-12 grader utover dagen. Det er bra å være i Brussel for tiden.



Hilsen Fred-Arne


-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu