Hei!
Litt blandet meny denne gang:
· European Voice med ”special report” om IT-politiske utfordringer
· Norge ligger i front i forberedelsene til IPv6
· Robert Madelin skal til Norge
· Digital Agenda Assembly i Brussel 21.-22. Juni
· Enda et poeng om omorganiseringen i DG INFSO
· Mer om Erik Brynjolfsson
· Litt belgisk politikk
European Voice med ”special report” om IT-politiske utfordringer
European Voice er en ukeavis som bringer nyheter og kommentarer til hva som skjer i EU-systemet. Vi som jobber i Kommisjonen kan få gratis abonnement. Av og til finner vi artikler gir et interessant innblikk i hva som foregår bak kulissene. For et par uker siden hadde de en ”special report” om ICT. Her er en lenke til artiklene:http://www.europeanvoice.com/folder/ict/211.aspx
Noen interessante poenger fra disse artiklene.
Først en oversiktsartikkel, ”The shock of the new”. IT-politikk og T-politiske problemstillinger er i stadig bevegelse: Kokurranse-tvister med noen av verdens tørste IT-selskaper. Nye utfordringer knyttet til indre marked: eksempler som nevnes er online gambling og ulike regler i ulike land (vel kjent i Norge!). Om tilgang til musikk og video over landegrensene er et område hvor Neelie Kroes krever forandringer. Skal internettleverandørene kunne begrense tilgangen til visse web-steder? Følger de nasjonale posttjenestene opp forventningene til leveranser med økende handel over nett? Betaling over nett: Preges av fragmenterte løsninger og høye kostnader. Ulike moms-regler ved handling over landegrensene. Utvikling av nye nettjenester gir også muligheter for økt registrering og overvåkning. Dette er ingen dyptpløyende artikkel, men er forsøk på å vise at IKT-politiske problemstillinger vil vi ser mer og mer av i årene som kommer.
Neste artikkel er et intervju med Neelie Kroes. Hun presses i forhold til hvorfor det går så tregt med å finne løsninger for handel med musikk over landegrensene. Hun ”cannot explain why the Commission has not yet come forward with proposals to make it easier for music to be licensed in more than one EU country.” Så kommer en bredside mot ”the collecting societies”: ”the management of collecting societies that are old-fasioned, that are not in line with what we, as a whole, in the digital single market, could offer to people.” Så snakker hun om misbruk hos ”collecting societies”: ”the danger that you are not giving the money that you are collecting to the artists.” Og om behovet for å få ordninger ”to ensure that societies are transparent in their distribution of revenues.” Til slutt i intervjuet kommer en interessant runde om hvor bra hun samarbeider med kommissær John Dalli om ehelse, Siim Kallas om transport og Günthwe Oettinger om energi, i motsetning til forholdet til Michel Banier, fransk kommissær, om indre marked! Til slutt har hun noen uklare kommentarer i forhold til nettnøytralitet og ulik taksering av tjenester, for eksempel høyere betaling for nettbruk knyttet til nedlasting av filmer, bruk av Skype. Hun annonserer en høring om nettnøytralitet.
Tredje artikkel er om ”Growth in the information age”, kanskje det ”hotteste” tema akkurat nå, som jeg kommer tilbake til nedenfor. ”ICT is identified as a significant catalyst” i forbindelse med ”economic recovery”. Vi finner en variant av argumentet om at ”the internet economy creates five jobs for every two it replaces” (normalt 2,6 nye pr jobb som forsvinner). Og kommissæren sier: ”I am convinced that the time for endless discussion is over; we need action.”
De to siste artiklene er om Cloud computing og den internasjonale ”styring” av telekom og internett.
”Alle” snakker nå om hvordan Europe henger etter USA i utnyttelsen av cloud. Spørsmålene som reises er stadig de samme: hvilket lands lover gjelder når en egentlig ikke vet hvor dataene er lagret. Hvilket innsyn kan USA’s myndigheter få om skyen fysisk er i USA? Hva med å hente ut dataene når en vil bytte leverandør av sky-tjenester? Noen av Europas svar på disse spørsmålene forventer en vil komme i den cloud strategi som Kommisjonen forventes å legge frem før sommeren.
ITU, den internasjonale teleunion, skal møtes i Dubai 13-14 desember i år. Da forventes en revisjon av regler som ikke er endret siden 1988. Stridens kjerne ser ut til å være hvordan teleselskapene skal kunne sikre finansiering av og inntjening på nødvendige, massive utbygginger.
Jeg har noen personlige kommentarer til artiklene over:
For det første: Det er alltid interessant når en finner forsøk på en litt systematisk gjennomgang av IT-politiske problemstillinger. Det er skremmende lite av det i norske aviser. De som titter litt på utenlandske medier finner mye mer systematiske forsøk på å dekke dette området, f.eks har både BBC og Huffington post systematiske teknologioversikter. Hvorfor har ikke f.eks Aftenposten på nett, som har utmerkede journalister på området, en systematisk fane med teknologiartikler?
For det andre: Jeg var nettopp i et møte med representanter for en telekomm-organisasjon i et av de nordiske land. Jeg var imponert over den detaljkunnskap de hadde om hvilke initiativ som kunne forventes fra Kommisjonen på ulike områder, hva som var de sentrale spørsmålene og hvilke posisjoner man forsøkte å få landets folk i Rådet til å innta. Et eksempel både på at det er en pris for å stå utenfor dette samarbeidet og hvor tilfeldig og ofte lite systematisk norsk oppfølging av dette arbeidet ofte blir.
Norge ligger i front i forberedelsene til IPv6
Det er alltid morsomt å finne positive nyheter om Norge. For kort tid siden fant jeg en artikkel under BBCs teknologi og hvordan ulike land var forberedt på overgangen til IPv6. (IPv6 er standarden som skal sikre rikelig tilgang på IP-adresser når det om kort tid er ”tomt” for IPv4 adresser. Jeg har hørt at IPv6 gir mulighet for 1600 IP-adresser for hver m2 av jordens overflate. Mange sier at det bør være tilstrekkelig.) Artikkelen finnes her:http://www.bbc.com/news/technology-17938580. Vi ligger foran Nederland, Malaysia, Japan og Sverige. Finland og Danmark er 11 og 12. UK er ikke med på listen over de 20 beste! Morsom artikkel!
Robert Madelin skal til Norge - igjen
5. juni besøker Robert Madelin Lillesand og Post og teletilsynet. De har sin årskonferanse og feirer 25 år. Et av de første teletilsynene i Europa. Jeg har fått i oppdrag bidra til talen. I forrige uke hadde vi en times ”brainstorming” med ham om hva han ønsket å ha med i talen. Få frem listen over aktuelle initiativ fra Kommisjonen og finn ut hvor Norge står.
Digital Agenda Assembly i Brussel 21.-22. Juni
21.-22. Juni arrangerer Digital Agenda Assembly for annen gang. Denne gang i lokalene til Committee of the Regions og i Europaparlamentet, prestisjefylte lokaler med begrenset plass. I fjor var det 1600 deltakere. I år er antallet skåret ned til 800, ”by invitation only”. Første dag er workhops, andre dag er plenum. Det spesielle denne gang er oppfølgingen av forsøkene fra i fjor om aktivt å utnytte sosiale medier til å skape debatt knyttet til de ulike workshops. Dere finner informasjon her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/daa/. Debatter og workshops her: http://daa.ec.europa.eu/
Så langt jeg kan se, vil det i år bli en solid norsk kontingent! Det er bra!
Enda et poeng om omorganiseringen i DG INFSO
Nå er vi i gang med implementeringen. Bit for bit etableres de nye enhetene. Det er bare to poeng jeg vil rekke frem denne gang:
Som ved alle omorganiseringer er det mange meninger og en god del kritikk. Robert Madelin fremstår gjennom serier av allmøter og blogginnlegg som den som står ansvarlig og tar det fulle ansvar. Han skyver ingen konsulenter foran seg. Hele prosessen har foregått i nært samarbeid med ”management team”, i hovedsak direktørene, og samtaler med hver enkelt Head of Unit. Jeg synes dette er litt imponerende.
Poeng nummer to: Riktignok er det to sluttrunder med godkjennelser fra kommissæren og kommisjonskollegiet, men hele prosessen skjer på ”embetsnivå”, i betydelig avstand fra ”politisk ledelse”. Uvant. Jeg siterer stadig for kolleger noe av det første jeg lærte av min første ekspedisjonssjef da jeg begynte i ”KUF” for mange år siden: ”Det er en grunn til at vi er her, statsråden kan ikke gjøre alt selv.” Som jeg har fortalt før i disse brevene, jeg møter liten forståelse for denne setningen.
Mer om Erik Brynjolfsson
Erik Brynjolfsson har vært i Brussel. (MIT-professor i økonomi.) Jeg har hørt på ham.
Se hans blogg: http://ebusiness.mit.edu/erik/
(Jeg anbefaler stadig hans bok ”Race Against the Machine”.)
Noen av hans poenger: Vi er veldig dårlige på å måle konsekvensene av IKT i økonomien. Hva er verdien av ”gratistjenester” som Wikipedia og Google? IT-selskapene har hatt en enorm vekst de senere år. Selskaper som aktivt kombinerer IKT-investeringer med organisasjonsendringer har størst vekst. Foilene og en nylig artikkel finnes her: http://www.bruegel.org/nc/events/event-detail/event/305-how-can-digitization-transform-the-growth-enhancing-power-of-innovation/
Et artig poeng: Brynjolfsson er opptatt av hvordan massiv tilgang til data gir nye beslutningsprosesser. Hvert tastetrykk på Amazon er med og beslutter hvordan tilbud presenteres. Hvert søk på Google gir input til ”vår” profil og hvilken informasjon vi skal se. I motsetning til i ”gamle dager”, med HiPPO-metoden, hvor konklusjonen ble trukket på grunnlag av ”Highest Paid Person’s Opinion”.
Foredraget var hos Bruegel, http://www.bruegel.org/, en ”Brussel based think tank”. (For de som har kapasitet til å lese, enda en spennende informasjonsside.) Reisen var betalt av Google!
Litt belgisk politikk
Jeg må avslutte med litt belgisk politikk.
Jeg har jevnlig fortalt om strid og spenninger i belgisk politikk og om hvordan belgierne nærmest blir litt forlegne når jeg forteller at jeg ønsker å forstå mer av hva som foregår. I det siste har jeg lyttet til noen litt ”avvikende” meninger som får meg til å spørre om striden mellom flamlendere og wallonere også kan ha elementer av generasjonsmotsetninger. Jeg har møtt noen unge mennesker som ikke kjenner seg igjen i bildet av evig strid og frigjøringskamp fra Flandern. Det ser ut til å finnes en yngre generasjon som trekker på skuldrene av denne kampen mellom det franskspråklige og det nederlandske, som ikke bare ser motsetningene, men som ser Belgia som ett land, ikke bare et delt land. Kanskje det er grupper i dette spillet som ikke alltid er like synlige? Jeg vet ikke, men nå har jeg har altså også møtt alternative synspunkter. Ikke lett å bli klok på dette.
Nok for denne gang. Nå begynner det å gå opp for meg at perioden i Brussel går mot en avslutning. Fem måneder igjen…
Hilsen Fred-Arne
