onsdag 12. februar 2014

Nye Brusselbrev 3 fra Fred-Arne - 12.2.2014


Nye Brusselbrev 3 fra Fred-Arne - 12.2.2014

Jeg har følgende på blokken:
·         I forrige brev skrev jeg om møtet i European Council, toppmøtet, i oktober, hvor IKT som grunnlag for ”growth and jobs” sto øverst på dagsorden. Dette følges opp. IKT står høyere på den politiske dagsorden enn i hvert fall jeg har opplevd tidligere. Jeg har vært på tre seminarer hvor ”growth and jobs” var det samlende tema. Nedenfor følger noen korte referater. [1]
·         Den nye telekom-pakken - status
·         Møte i Digital Agenda High Level Group denne uken
·         Seminar i Oslo om IKT og EU
·         Smånytt fra Brussel
·         To spennende nye bøker

Growth and jobs
·         “A strong digital economy is vital for growth and European competitiveness in a globalised world. All efforts must be made for Europe’s industry to regain momentum in digital products and services.Dette var budskapet fra Det europeiske råd’s oktobermøte. Nå kaster ‘alle’ seg på for å fortelle hvordan deres vinkling av IKT-bruk vil bidra til økonomisk vekst.
·         Kort referat fra tre seminarer hvor IKT og økonomisk vekst var hovedtema:
o   Big and open data in Europe – a growth engine or a missed opportunity?
o   Intellectual property rights in Europe – a tool for jobs and growth?
o   Future of content
 
Jeg har nylig vært på tre seminarer relatert til dette.

Big and open data in Europe – a growth engine or a missed opportunity?
Nå er virkelig ‘Big Data’ kommet på dagsorden I Brussel.
Hva er det?
Eric Schmidt, en av toppsjefene i Google har sagt: «Every two days now we create as much information as we did from the dawn of civilization up until 2003.»
Disse enorme datamengdene lagres og kan analyseres og utnyttes. Eksempler på utnyttelse er alt fra oversettelsesprogrammer og stavekontroll til presis og målrettet reklame. Big data finner også anvendelser innenfor medisinsk diagnostisering og kartlegging av kriminalitet.
En definisjon: ‘Big data: Techniques and technologies that enable organizations to effectively and economically analyze all of their data.’
Big data i Brussel
Amerikanerne har holdt på med dette noen år. Nå må Europa komme på banen.
Big data er nå tema (ett av mange) på Digital Agenda High Level Group’s (DAE HLG) møte 12. februar.
Onsdag 29 januar ble det invitert til konferanse om Big and open data i Europa Parlamentet.
Big and open data in Europe – a growth engine or a missed opportunity?
Invitasjonen til seminaret ble krydret med følgende:
‘Is Big and Open Data a truly transformative phenomena or just a ‘hot air’? Does it matter for Europe? How big is the economic potential of Big and Open Data for Europe till 2020? How each of the 28 Member States may benefit from it? Why the three parts of Europe - North, South and East- may profit from Big and Open Data differently?’
 
Grunnlaget for seminaret var en rapport fra ‘Warsaw institute for economic studies’. Det ble åpnet av Jacek Protasiewicz, polsk, visepresident i EP. De fleste foredragsholderne og tilhørerne(?) hadde polsk bakgrunn. Rapporten finnes på www.bigopendata.eu. (Veldig oversiktlig og lesevennlig.)
Hovedbudskap: Nå må Europa komme i gang.  For E-28 er potensialet økt GDP innen 2020 med 206 bn €, som er en vekst i GDP på 1,9%, men ganske skjevt fordelt: North – 150bn, South – 40 bn, East – 16 bn.  
Hvordan skal så Europa komme i gang? Først må vi innse/erkjenne potensialet, dette er et globalt fenomen. Så må vi forsterke vårt arbeid med DSM. (Digital single Market.) Vi må investere utstyr og kompetanse. ‘Europa’ må støtte ‘innovative, high-growth start-ups to make them global’. Styrke etterspørselen etter big-data-løsninger. Og, som alltid: ‘Harmonizing standards and regulations.’
Kommentar/vurdering
Det er interessant at Big Data blir synlig innenfor EU-systemet, det har faktisk tatt tid. Imponerende at det er nettopp Polen som tar dette opp nå! Vi har enda ikke sett noe initiativ fra Kommisjonen på Big Data, men jeg har sett noen utkast til forslag og vurderinger. Det blir interessant å se hva som blir fremlagt på DAE HLG. Men det store dilemma i dette er: Hvor er de europeiske eksemplene? Alle snakker om det, alle snakker om problemene og utfordringene, men hvor er forsøkene? Noen må da ha gjort noe? (Det er jo også en norsk utfordring...)
I den studien som lå til grunn for seminaret kobles åpne data og big data. Det blir både rett og galt. Tilgang til data er en forutsetning for øvelser knyttet til big data, men for mange mulige anvendelser har en tilstrekkelig med datagrunnlag til å kunne sette i gang med noe.
En fra kabinettet til vice-president Kroes deltok i et av panelene. Hans bidrag: Kommisjonen hadde en Kommunikasjon om open data i 2011; holder på med oppdatering av PSI-direktivet; har tatt initiativ om Cloud Computing; det arbeides med Data Protection. Det var det. Egentlig ikke et ord om Big Data. Jeg satt med en følelse av at han talte på vegne av et kabinett som er gått inn for landing…
For den som vil lese mer om dette temaet, som vil bli mer og mer aktuelt, anbefaler jeg Viktor Mayer-Schonberger and Kenneth Cukier: ‘Big Data: A Revolution That Will Transform How We Live, Work and Think. Eller McKinsey: Big Data: The next frontier for innovation, her. (Se også kommentar under DAE HLG, de har Big Data på agendaen denne uken.)
 
Intellectual property rights in Europe – a tool for jobs and growth?
Socialists & Democrats-gruppen i Parlamentet arrangerte åpent møte 30 januar. Bakgrunnen for seminaret er trolig høringen om EU’s copyright direktiv som ble satt i gang 5. desember 2013 og som har frist 5.2.2014. (Fristen er nå utsatt en måned!)Se her. Det sies at det er kommet inn mer enn 3000 svar.
Høringsdokumentet er en interessant gjennomgang av mange av utfordringene knyttet til opphavsrett i en digital verden.
Ca 70-80 deltakere, vesentlig for NGO’er og fagforeninger.
(Et lite poeng: IPR er mer enn copyright. IPR omfatter bl.a. også patenter og varemerker, men diskusjonen i seminaret var vesentlig knyttet til copyright. )
Seminaret startet med noen spennende innledninger:
Bernt Hugenholz fra Universitetet i Amsterdam har sammen med Ian Hargreaves, University of Cardiff skrevet “Copyright Reform for Growth and Jobs: Modernising the European Copyright Framework”, tilgjengelig her. De ser på “the need for modernising Europe’s copyright regime, and propose eight ideas for reform – seven evolutionary, one revolutionary.”
Målene for EUs copyright policy er:
Promote innovation, competition and welfare
Promote access to culture and knowledge
Single market for cultural goods and services
Copyright rules that make sense to citizens
Copyright rules that are adaptive to technological change
 
I sitt forslag sier de: “Copyright law has lost touch with the digital economy of today and tomorrow.”
De syv forslagene handler mest om behov for forenklinger. Ett av forslagene er også å redusere vernetiden, f.eks. fra 70 til 50 år. Det «revolusjonære» forslaget er å  «harmonize law of authors’ contracts», fordi forfatterkontraktene ofte er «unfair, huge disparities, uneven playing field». (De norske/nordiske reglene om avtalelisens gjør muligens av vi her er i en spesiell situasjon(?).)
Pamela Samuelson, Berkely California tok opp fair use: “Fair use has caused economic growth in the US”. (Professor Pamela Samuelson er en av de store I USA på opphavsrett og IKT. Hun har gjennom mange år hatt en fast spalte i Communications of ACM, et av de mest prestisjefylte amerikanske IKT-tidsskriftene.) Fair use er bl.a. en form for sitatrett.
Fair use:
In United States copyright law, fair use is a doctrine that permits limited use of copyrighted material without acquiring permission from the rights holders. Examples of fair use include commentary, search engines, criticism, parody, news reporting, research, teaching, library archiving and scholarship. It provides for the legal, unlicensed citation or incorporation of copyrighted material in another author’s work under a four-factor balancing test.
Fire-faktor-testen er:
the purpose and character of your use
the nature of the copyrighted work
the amount and substantiality of the portion taken
the effect of the use upon the potential market  

Pamela Samuelsons poeng er at Europa burde vurdere fair use, for fair use fostrer ny teknologi. Standard-eksemplet er Sony v. Universal, om produsjon av Betamax-maskiner til videoopptak. Et annet, nyere eksempel er Kelly v. Arriba Soft, om søkemotorers bruk av minibilder. Samuelson’s viktige poeng er den balanserte bruken av de fire kriteriene.
Paul Maier fra EU Observatory on Infringement of Intellectual Property Rights, refererte fra en studie som viser hvor viktige  de IPR-intensive bedriftene er for sysselsetting og GDP og de betaler bedre enn ikke-IPR-intensive. Se her.
Dr. Till Kreutzeer fra iRights.info la særlig vekt på den lange beskyttelsestiden for opphavsrett, 70 år. Han ønsket å hente inspirasjon fra patentlovgivningen, fem år kunne være passe.
Jean-Philippe Mochon fra det franske kulturministeriet snakket om en komplisert copyright-agenda og en komplisert balansegang, samtidig som han snakket om behovet for modernisering og harmonisering. Samtidig minnet han om at Frankrike og EU ikke er USA eller Singapore. Han kunne ikke tenke seg noen introduksjon av Fair use i EU/Frankrike. 
Debatten: En serie av fagforeninger og interesseorganisasjoner argumenterte for sterkere beskyttelse av de som eier opphavsretten, f.eks. forfattere og skuespillere. Ingen ønsker om inspirasjon fra amerikansk hold. Dessuten har ulike grupper og sektorer ulike behov. Her finnes ingen ‘one size fits all’.  “Need to help the individuals”. “Growth is only real if it is shared.” “Fair share of value created.” Advarsel mot “flexibility used by powerful economic interests” mot svakere interesser. “Fair use is a new different concept, it makes me nervous.”
Det var flere MEP’er som kommenterte i debatten. På hjemmesiden til S&D er det noen interessante sitater til en viss grad mer «åpne/liberale» enn det jeg oppfattet på selve seminaret: (Jeg har kursivert noen spesielt interessante kommentarer.)
The reform of EU rules on copyright must aim at fostering greater legal certainty for creators – without hampering innovation and users’ access to cultural works – said leading S&D MEPs during a public hearing today at the European Parliament in Brussels.

Notably, the S&D lawmakers warned against the risk of approaching the internet as a threat and of introducing a set of rigid and defensive prohibitions.

They highlighted that the approach championed by the European right-wing would lead to the criminalisation of many users, while missing the chance to fully exploit the potential and the new opportunities of the digital society.

Sylvie Guillaume MEP, S&D vice-president, said:
”Our overarching goal is to entirely rethink intellectual property rights by overturning the short-sighted and repressive philosophy of the right wing and striking the right balance between all the stakeholders involved: users, copyright holders, and workers.”

Luigi Berlinguer MEP, S&D spokesperson on legal affairs, added:
”Users must be at the heart of the next reform on copyright: let’s concentrate on concrete measures to enable greater access and circulation of works, instead of insisting only on conservative and inward-looking sanctions against infringements.”

Françoise Castex MEP, S&D rapporteur on intellectual property rights, said:
”The EU needs a radical change of mind and to explore alternative strategies and business models.

”European culture needs to be supported and not sold off. There are almost five million European workers currently employed in the cultural business, which accounts for 2,6% of the EU’s GDP.

”Creating
a solid European Culture Fund worthy of that name is key. In the long run, it could be financed by a European tax on data sharing, as is the tax on financial transactions.

”Such a move would better serve to promoting the European creative sector than criminalizing file-sharing”.
 

Pamela Samuelson hadde et interessant svar til de som ikke ønsket fair use i Europa: «Jeg er amerikaner og jeg ønsker selvsagt at mitt land skal gjøre det bra. Og jeg vet at med vår fair use, så vil vi vinne.»

Kommentar/vurdering
«Alle» innser at EU trenger å gjøre noe med sitt copy-right regime. Opphavsretten er en av de store, uløste sakene knyttet til Digital Single Market. Men motstanden og usikkerheten er stor hos «creators». «The big  elephant in the room», det store problemet som alle vet om, men som det egentlig ikke ble snakket om, er forholdet til de store nye aktørene, stort sett amerikanske, Google, Amazon, Netflix, YouTube, Instagram. Det er disse selskapene, amerikanske, som tjener penger på innhold.
Ett poeng til: I en helt ny bok, ”Dogfight. How Apple and Google Went to War and Started a Revolution” tegnes et spennende bilde av kamper mellom tekniske innovatører og tradisjonelle skapere av innhold. Men bildet er jo på ingen måter bare dystert. “To the media business the word online was an epithet (tilnavn) synonymous with falling profits, piracy and fear of bankruptcy.” Men: I 2009 var det (i USA) “39 scripted TV shows. In 2011 there were 139.” Filmprodusentene kjempet en voldsom kamp mot videomaskinene. Frykten var tapte kinoinntekter. Nye allianser mellom Hollywood og Silicon Valey  “..thanks to their inventions, there are indeed new ways of financing, producing, and distributing content.”

The Future of Content
Konferanse 21. januar arrangert av Future Media Lab, ‘hosted by’ EMMA, the European Magazine Media Association. Dette er den fjerde konferansen de arrangerer. Tidligere temaer har vært ‘Understanding disruption’, ‘Creative funding for creative media’ og ‘Shaping the future of media’.
Første hovedinnleder, Robert Madelin, generaldirektør i DG CONNECT.
Noen av Madelin’s poenger: We move from a sector vision to content creation everywhere. Every sector blurring into every sector. How can we release creativity? Dangerous to set up an elite discussion on what to protect. Laws from yesterday, how to get renewal without throwing away the regime of today. What are the drivers of tomorrow?
Andre hovedinnleder, Xavier Prats Monné, ny generaldirektør i DG EAC.
Noen av Monné’s hovedpoenger: Will a/the creative class survive? We need to define what content is. We need media literacy. We need to protect those who create content. Content is produced by more people. We need fair competition.
Rik De Nolf, eier av belgisk medieselskap, Roularta Media.
Han var (obligatorisk) optimist på eget selskaps vegne: Vi trenger ‘fair competition’. Alt er under forandring, og vi har en vanskelig/utfordrende situasjon, men vi fortsetter å investere og det er fortsatt behov for ‘trusted source’.Vi trenger å  lage nye rammeverk og nye forretningsmodeller. Det er en trend at vi betaler mindre for innhold. Bloggere er ofte bedre enn profesjonelle journalister.
Paul Lee, Microsoft, hadde en ganske interessant oversikt over medieutviklingen, her.
Han har bl.a. noen bilder som viser at i 2010 ble det shippet flere smart phones enn PC’er, i 2013 flere tablets enn PC’er. Youtube: 1mrd brukere hver mnd. 100 timer upload hver minutt. 6 mrd timer sett på hver måned. Bilder: 500 mill lastet opp hver dag, 350 mill på Facebook, 150 mill snapchat og 40 mill Instagram. I mai 2013 var det lastet ned 112 mrd app’er.
MEP Nadja Hirsch, (ALDE, den liberale gruppen i EP/Tyskland) holdt en spennende tale hvor hun både beskrev den mediesituasjon vi har i dag og hva hun anser som de viktigste initiativ som må tas for å opprettholde et troverdig europeisk medietilbud. Talen er her.
Diagnosen: (jeg liker godt hvordan hun beskriver situasjonen/utviklingen. Se spesielt siste uthevede punkt.)
Today’s key questions:
How to finance media content in the future?

How to ensure that citizens will have broad access to quality content on all platforms in the future.

We usually react to developments, we never anticipate.

If we do not find an answer, how to re-finance content, how to re-finance people who create content, we will not have any content in the future

The underlying question on financing content in the future is NOT restricted to journalism, it touches all artists and – due to new developments in 3 D printing – all designers.

Since the 90s, the emergence of the Internet changed our understanding, the structure and the experience of information, communication and media.

Children who are born today not only will make no difference between the offline and the online world. Being connected will be part of the «reality» they live in.

The time, when printed newspaper had a monopoly on written news, is over and will not come back.

The time when only a music label decided whether or not a music band got famous, is over and will not come back.

The time, when broadcasters could control which content viewers saw at which time is over and will not come back.

Today, also blogs and user generated content contribute to media pluralism.

The internet community will not accept any attempt from political or the commercial side at changing their new way of life, their new way of using media.

Stakeholders who do not adapt their business models to the new reality will die – or will need to be kept on life support, which in politics we call subsidies or state aid

Which framework do we need to give the media industry the space to innovate and to flourish?

I believe that the all Media need to stay free of public-influence.

We need to ensure that the creative works of journalists, of artists, of designers and architects are protected. At the same time, public broadcasters begin to call themselves “Public Service Media” – I am not convinced at all that we can have publicly financed online media alongside a commercial sector which needs to re-finance by traditional means, which means advertising and subscriptions.

Virkemidlene:
Point 1: Monopolies
With Internet becoming more important in our daily lives, there is an increased risk of having monopolistic situations, an increased risk of concentration and manipulation of information. I am not only talking about undemocratic regimes but also about the commercial industry which could be tempted to create and exploit monopolies.
 
Point 2: Intellectual property
The artist, the scientist, the programmer – all these people earn their money with work that needs to be protected by intellectual property law. I believe that also in the future, Intellectual Property will not be an outdated concept. We will need to adapt it to the online environment, but we should not question the concept as such.

Point number 3: A free Internet
We do not need more rules to regulate the Internet, but we need better rules.

Instead of over regulating traditional media, we need more liberal rules, we need more self- and co-regulative instruments instead of trying to save non-functioning business models.

Last but not least, in this de-regulated environment, we need a level playing field between all kinds of media. We cannot continue talking endlessly about the consequences of convergence and asking at the same time for an exception of scope.

This is not credible any more, and I direct this message to our dear friends from the publishing industry in this room.

Last point: New business models in a digital single market

We need to give to European citizens the broadest possible access to quality content.
We need fair remuneration for creative people who create content.
We need incentives for those who invest into the creative industry.
And we need legal certainty for those who distribute this content.

I do not know which business model is the right one. And – by the way – as a liberal politician I am convinced that politics should not suggest or even prescribe business models to industries. As I can oversee it, this never worked in the past – and it won’t work in the future.

So – unfortunately – I do not have a solution for you.

I am aware of existing models such as paid only or new models the mixed “freemium”. I do have the feeling that you will need to find new revenue streams, perhaps new forms of advertising – which are in line with our European approach of data protection of course – and you will need to co-subsidize quality content with other business areas.

Kommentar/vurdering
Teknisk sett var dette seminaret veldig profesjonelt, men innholdsmessig var det relativt tynt. I tillegg til  de innleggene jeg har referert var det flere (bl.a. ett fra kommisjonen) som i veldig liten grad hadde noen oppfatning om dagens tem, hvordan «profesjonelle» media og profesjonelle journalister vil overleve. På den annen side: Diagnoser som vi fikk fra den tyske MEP er alltid litt spennende.

Nadja Hirsch minnet om et interessant punkt: Vi er blitt vant til kopiering av tekst, musikk og bilder (film). Nå står vi overfor en ny utvikling, kopiering av ”ting”/design gjennom bruk av 3D-printere.

Den nye telekom-pakken - status
Vice president Kroes la frem den omfattende nye telekom-pakken 11. september. Mottakelsen har vært blandet.

Parlamentets ITRE-komite har lagt frem en foreløpig rapport. I Rådet (telecom council) har de enda ikke begynt behandlingen.

En lunsj med noen på innsiden ga et interessant bilde av situasjonen:

·         Pakken kom overraskende på medlemslandene. De var ganske uforberedt. Det hadde ikke vært hverken formell eller uformell høring.

·         Et av de sentrale punkter i forslaget er europeisk godkjenning av teleskaper. Det stilles spørsmål ved om dette i realiteten betyr noe eller om det bare medfører ekstra byråkrati.

·         Konsolidering, dvs færre selskaper, er et viktig poeng. I medlemslandene er det betydelig bekymring for skjebnen til de små selskapene. Trenger virkelig Europa færre selskaper?

·         Kommisjonen går inn på områder som anses som landenes egne, f.eks. spektrum. Landene har på ingen måte tenkt å gi fra seg kontrollen over spektrum, et nasjonalt anliggende, en nasjonal verdi, til Kommisjonen.

·         Hvorfor en ny telekom-pakke nå, den forrige er knapt ferdig implementert og den har ikke fått tid til å virke.

·         Som et siste store initiativ fra den sittende Kommisjon, hvorfor dette? Var det bare for å ”ha noe til Summit” i oktober? Hvorfor ikke ta opp de store utfordringene knyttet til f.eks. innhold og opphavsrett?

·         Hva kommer ut av behandlingen? I beste fall noen enkeltpunkter. 

Kommentar: det er ganske spennende å høre hva de som sitter på innsiden av prosessene faktisk mener, ”off the record”. Ikke alle er like imponert over det som kommer fra Kommisjonen. Telecom-pakken skal også opp på ukens møte i DAE HLG. Det blir det redegjort for hvor viktig pakken er og hva som nå skjer med pakken i Parlamentet. I dette ligger en oppfordring til medlemslandene og Rådet om å komme i gang. Se under punktet om DAE HLG.

Seminar i Oslo om europeisk IKT-politikk
Torsdag 6. februar arrangerte KMD seminar om europeisk IKT-politikk i Oslo kongressenter. Storartet fremmøte. Hovedattraksjon: Norgesvennen generaldirektør Robert Madelin, DG CONNECT.

Innleggene (videoopptak) ligger her.

I tillegg til Robert Madelin hørte vi statssekretær Paul Chaffey, våre nasjonale eksperter i DG CONNECT (Trond Bårdsen, Nils Gulbrandsen, Espen Kristoffersen, Kristin Bilberg), leder for Telenors kontor i Brussel, Lotte Abildgaard og undertegnede.

Mitt tema var Norsk IKT-politisk navigasjon i Brussel og jeg hadde egentlig bare ett poeng: Fra Kommisjonen får vi forslag, ofte både ambisiøse, fremtidsrettede og tydelige. Det er slike forslag vi ofte ser referert i norske aviser. Men: Så skal forslagene til politisk behandling i Rådet. Det er her Norge sitter på gangen. Det er i dette "spillet" at medlemslandenes politikk og posisjoner utvikles og kompromisser inngås. Det er her de dristige forslagene "tas ned", gjøres om til gjennomførbar praktisk og realistisk politikk. Etter rådsbehandling får forslagene en form som ligner det vi er vant til i meldinger og planer, etter massering og realitetsorientering fra Finansdepartementet. Det er denne delen av den politiske prosess i Brussel som vi fra norsk side har nokså begrenset innblikk i. Når vedtatte lover i løpet av noen år så skal implementeres, har landene gjort det politiske fotarbeidet og forberedt en plattform for gjennomføring. Det er da vi ofte på norske hold starter fra grunnen av: Åjsann, var det slik det var? Vi mangler den politiske modningsprosessen det apparat som medlemslandene gjennomgår under Rådsbehandlingen. På samme måte som vi har et apparat i det enkelte departement som sikrer håndtering av r-notater, har medlemslandene apparater som sikrer politisk håndtering  og forankring av EU-forslagene. Som jeg sa på konferansen: Det er mulig jeg er en «slow learner», men denne delen av den europeiske prosessen forsto jeg egentlig ikke før jeg kom ned hit.

Møte i Digital Agenda High Level Group
Denne uken (onsdag 12.2) er det nytt møte i Digital Agenda High Level Group.

Noen interessante poenger fra dette møtet:

·         Også dette møtet er et felles møte med Telecom High Level Group (som sist)

·         Øverst på dagsorden er oppfølging av Rådsmøtet i oktober. (I medlemslandene er det tradisjonelt litt strev med å få forankret IKT-politikken høyt nok opp i det politiske miljø. Nå er utfordringen hvordan man skal følge opp forventningene og bestillingene fra Rådsmøtet

·         Som nevnt over er trolig Kommisjonens bekymring at medlemslandene er relativt lite entusiastiske i forhold til å få den nye telekom-pakken igjennom i Rådet. Kan medlemslandene gjennom HLG påvirkes til å arbeide mer aktivt med å få den igjennom i Rådet?

·         23 av tiltakene i DAE er «MS actions». I Kommisjonen er det nå gjennomført en analyse av hvor langt landene er kommet i dette. Hvordan inspirere landene til å jobbe videre? Her er oversikten. Og her er Norge resultater. Norge er fullt ut med i oversikten! (Jeg hadde ansvar for oppstarten av denne studien da jeg jobbet i Kommisjonen.)

·         For første gang er Big Data på dagsorden i DAE HLG. Dette kan bli et spennende punkt. Presentasjonene finnes her. Legg merke til presentasjonen fra UK. De ser ut til å ha satt i gang en serie konkrete tiltak på slutten av fjoråret.

·         En av de store bekymringene i mange land er at de nye IKT-selskapene som handler med bits organiserer seg slik at de knapt betaler skatt noe sted. Ikke minst det norske Finansdepartementet (og den norske finansråden i Brussel) jobber aktivt med dette.

·         Siste punkt på dagsorden er hvordan en kan trekke på midler fra de enorme strukturfondene for å fremme IKT-politiske mål.

Smånytt fra Brussel
Jeg har tidligere anbefalt Monica Hortens blogg. Nå har hun et interessant innlegg om hvordan Goggle og Facbook kan «tvinges» til å fjerne innhold. (http://www.iptegrity.com/)

It was thought to have died, but this week week it was given a new lease of life. This is the Notice and Action directive which will regulate take-down requests to Google, FaceBook and other online content platforms, and which is now set to come back onto the EU policy agenda. This was revealed on Tuesday in the European Parliament by Internal Market Commissioner Michel Barnier, who is responsible for the dossier.

 
La Quadrature du net er også en viktig stemme. Akkurat nå har de en sak på nettnøytralitet. Dette er en del av telekom-pakken og i Parlamentet arbeides det med å stemme over detaljer i innstillingen fra ITRE-komiteen. Når det kommer til stykket, kan dette kanskje bli en av de få sakene som kommer ut av telekom-pakken. Se her: http://www.laquadrature.net/

The Digital Agenda in Europe - How far from the finishing line? EPC Policy briefing 4.2 med Constantijn van Oranje-Nassau, Head of Cabinet for Vice President Kroes. (Og bror til den nederlandske kongen!) Noen poenger (Legg merke til det kursiverte punktet langt nede. Det var som svar på et spørsmål om hva/hvem som bremser utviklingen. Svaret var egentlig: Medlemslandene!):

So far there had been three and a half years of hard work in terms of acknowledging the crucial importance of the digital age, aided by "a bit of Snowden" which had reinforced the importance of last October's digital summit at which EU leaders engaged with the topic for the first time.

Despite all that, it was still hard to convince people that ICT was a core issue and was changing the world: "In (EU) policy speak it is still seen as a sector and a technology, when it is much more than that."

This current "deep transition" in the digital world brought with it dramatic social change, with jobs disappearing in their thousands but new skills being required. Long-established companies were facing upheaval as the digital focus shifted, and whole industries were redefining their place in the value chain. It was now up to businesses and police makers to manage the transition to ensure stability, because not all change was going to be good: digital advances raised ethical issues in some areas, while creating massive shifts in wealth and even in geo-politics.

We are not, by a long shot, near the end of our programme. Yes, we have ticked boxes but no, we are not yet on top of these (digital) developments. This is definitely a moving target needing speedy decisions in an uncertain environment.

Governments could be doing far more to support the digital future, not necessarily through financial backing, but "by deregulating, through tax credits and also by just being good governments." That could mean opening up their procurement strategies in the digital area to small, innovative companies and not just the big, established players.

Summing up, IT was moving "out of the basement and into the boardroom"

eCalls i Parlamentet- (Ikke klarert i Rådet!): As of October 2015, all new models of cars must be fitted with the “eCall” system, which automatically alerts the emergency services in the event of an accident.

eInvoicing i Parlamentet: The public authorities must go electronic with their invoicing procedures in public procurement. On Tuesday 11 February, the committee on the internal market of the European Parliament approved the trialogue agreement reached in late January on this dossier. The move from paper to automated invoicing should come in within no more than 18 months for central governments, following the three years earmarked for developing and testing technical standards. The regional authorities will have an additional 18 months to come into line.

Google, EU og antitrust: Google har lenge hatt gående en sak med Kommisjonen om at de i søk favoriserer egne resultater og om at de utnytter andres innhold uten tillatelse. Nå er de visstnok i ferd med å komme til enighet; dette refereres i «alle» amerikanske aviser i forrige uke, samt i Economist.

To spennende nye bøker
I høst kom en bok om krigen mellom Apple og Google. Fred Vogelstein: Dogfight. How Apple and Google Went to War and Started a Revolution. Dette handler om krigen mellom gigantene og om forsøk på å «dele verden mellom seg». Apple lanserte iPhone og forandret mobil-markedet og de trodde lenge at de hadde en «forståelse» med Google om at Google skulle holde seg unna mobilmarkedet og de trodde de at det var fred mellom Apple og Google. Eric Schmidt, lenge CEO i Google, satt i Apple’s styre. Så startet Google med Android. Ville de lansere sin egen smart phone? Krig brøt ut! Apples iPhone er stor, men Android ble større. Spennende fortellinger om det som i utgangspunktet var vennskap og fred utviklet seg til full krig. Dessuten spennende kapitler som «Remember Convergence? It’s happening.» For den som ønsker å skjønne litt mer av den medieutviklingen/revolusjonen vi nå står midt oppe i, så er dette en veldig spennende veileder.

Jeg har flere ganger fortalt om Eric Brynjolfsson og Andrew McAfee «The Race Against the Machine». Den artige bærende ideen i boken er «the second half of the chess board» og Moore’s lov. Det handler om hvordan IKT revolusjonerer markeder, industrier og jobber. Denne (lille) boken ga de ut på eget forlag. Nå er den bygget ut til en mer omfattende bok: «The Second Machine Age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies». Strålende kritikker. Boken er utkommet i USA og kommer i UK i februar, men den er allerede tilgjengelig på Kindle. Jeg har ikke lest den enda, men enhver oppfølging av The Race Against the Machine er spennende, dessuten hørte jeg Brynjolfsson «live» i Brussel, så jeg er definitivt en fan…

Mer enn nok!

Fred-Arne


_____________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT policies

Mission of Norway to the EU




[1] En versjon av dette punktet er nylig sendt "hjem" som en Brussel-rapport

Ingen kommentarer: