Fred-Arne Ødegaard

36. Brusselbrev fra Fred-Arne (8.1.2012)

2012-01-08T08:26:00.000-08:00

Hei!

Godt nytt år.

Brusselbrevene fortsetter. Nytt er at de nå skrives på min ny innkjøpte Mac. (MacBook Pro, 13,3”.) I julen falt jeg for fristelsen. Mine gamle PC’er ble tregere og tregere og forsøk på opprydning syntes ikke å hjelpe. Så nå er jeg under opplæring med meg selv og forsøker å håndtere nye verktøy. En av mine sønner uttalte at han var i tvil om jeg ville makte en slik omstilling og det trigget selvsagt lysten til å forsøke noe nytt. Men: Jeg har vært og er fortsatt særdeles kritisk til Apple’s anstrengelser for å skape en lukket verden, i motsetning til den åpenhet som Microsoft og PC-verdenen tross alt representerer. Derfor er det med litt blandede følelser jeg er i gang meg min nye Mac. Det er nesten så jeg svikter gamle idealer. Men jeg må jo innrømme at mange ting er både elegante og lettvinte.

Mitt første Brusselbrev i det nye året skal handle om følgende:

· Kommissær Kroes er aktiv på sosiale medier
· Kommissær Kroes snakker om copyright og omsorg for artistene
· Vi venter på en communication om eCommerce
· Arbeidet vil begynne med en revidert Digital Agenda
· I DG INFSO akkurat nå
· Livet i Brussel og belgisk politikk

Kommissær Kroes er aktiv på sosiale medier
Det er et betydelig apparat knyttet til kommissærens aktiviteter og deltakelse på sosiale nett. Hun har selvsagt sin egen hjemmeside, http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/kroes/,
sine jevnlige bidrag på Twitter, @NeelieKroesEU og jevnlige blogginnlegg http://blogs.ec.europa.eu/neelie-kroes/.
På hjemmesiden er det link til oppdaterte taler.

Hennes siste tweets når jeg skriver dette, er
· Why it pays to be open source.mp/yWHZZdWhy, it pays to be open srce.mp/yWHZZd
· Every car digital? In-car internet 'to become norm'? ow.ly/8k7kM

Jeg var lenge skeptisk til twitter. Korte setninger om hvor folk er eller hva de driver meg har jeg begrenset sans for. Nå ser vi at Twitter mer og mer inneholder referanser til artikler som avsenderen finner interessante. Da blir poenget å følge de twitrerne som kommer opp med interessante referanser. Jeg anbefaler å følge Gudmund Hernes, @gudmundh. Vår ofte siterte generaldirektør, Robert Madelin, er også interessant å følge, @eurohumph.

Mme Kroes har også en blogg som det er verd å se på, http://blogs.ec.europa.eu/neelie-kroes/. Hennes siste blogg-innlegg er om mediesituasjonen i Ungarn, ett nyttårsbudskap om tre ting hun lærte i 2011 og en referanse til en liste med anbefalte bøker. Hun er ganske kraftfull i sin kritikk av ny lovgivning i Ungarn. Hennes tre lærdommer fra 2011 gjelder unge europeiske entreprenører, hvordan IKT kan gjøre folks liv bedre og om hva hun har sett av innovativ IKT bruk rundt i verden. Nyttårsbudskapet er en video på fem minutter. Blogginnlegget med referanser til aktuelle bøker er veldig bra.

Grunnen til at jeg tar opp dette punktet, er at jeg i julen (den som leter, han finner – noe annet!) fant frem et gamle notat fra min tid i KD hvor jeg foreslo at statsråd Hernes burde få sin egen, offisielle epostkasse for å skape en mer aktiv dialog. Notatet er fra 1994. Det er morsomt å lese de påskrevne (kritiske, tvilende) merknadene fra mine sjefer i departementet. Hernes’ kommentar til meg var: ”Fred-Arne – Kan vi ta en prat om dette?” (Det ble ingen epostkasse for Hernes den gang, men notatet med påtegninger er morsom lesning. Kanskje jeg kan scanne og offentliggjøre det en dag…)

Kommissær Kroes snakker om copyright og omsorg for artistene
Det er mye diskusjon om opphavsrett, ikke minst i lys av Rådets ønske om en ”roadmap” for Digital Single Market. 19. November holdt Neelie Kroes en tale i Forum d’Avignon, ”Who feeds the artist.” (Forum d’Avignon, http://www.forum-avignon.org/en, The international meetings of culture, economy and media har jeg aldri hørt om før, men av hjemmesiden ser det ut til å være en aktiv møteplass for kultursektoren.) Kroes’ tale finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/777&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en.

Hennes poeng er: Europa har mye å være stolt av på kultursiden. Siste Oscar for beste film var europeisk. Syv av de ti siste nobelprisvinnerne i litteratur ”er fra EU”. Det bestselgende musikkalbum i USA i 2011 er fra Europa. Men: 97,5% av kunstnerne får mindre enn 1000 € pr måned fra ”the collecting societies”. Vi må se på mer enn copyright-lovene, sett artisten i sentrum. Vi må få en ”smarter legislation”. Fornyelse ødelegges av stivbent lovgivning fra ”pre-digital area”. Ett eksempel fra EUs lovgivning: Papirbøker nyter godt av lavere moms i mange land, men EU-lovgivning gjør det ikke mulig å sikre lavere moms på eBooks. Hun peker også på at IKT kan hjelpe. Registre kan gi bedre oversikt over rettighetshavere.

Kroes’ taler anbefales. Her finnes ofte interessante referanser til hva som er aktuelle IKT-politiske utfordringer. 12 desember holdt hun en tale om ”Data is the new gold”, der hun tar opp den nye Open Data Package , http://ec.europa.eu/information_society/policy/psi/index_en.htm, om revidering av PSI, Public Sector Information-regimet. Hovedpoenget er stadig at det ligger et betydelig økonomisk potensiale i tilgang til og bruk av informasjon fra offentlig sektor.

Se også denne talen om ”no disconnect strategy” http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/873&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. Kroes ønsker ikke europeiske initiativ for å stanse bruk av sosiale medier under demonstrasjoner, lokale ”oppstander” og lignende, slik mange har ønsket. Det er mye politisk uenighet om substansen i denne talen!

Jeg tok forleden ut en list e over aktuelle taler og nyhetsoppslag som gjengitt nedenfor. Listen inneholder mange aktuelle referanser til INFSO-aktiviteter i forrige måned., for eksempel utnevnelsen av tidligere forsvarsminister i Tyskland, ”Karl-Theodor zu Guttenberg invited by Kroes to promote internet freedom globally”.

Digital Agenda: EU Telecoms Council: expected decision on radio spectrum to open the way for growth in the sector

European Commission officials visit member states to present the Digital Agenda for Europe

Data is the new gold Opening Remarks, Press Conference on Open Data Strategy Brussels, 12th December 2011

Using technology to support freedom Press conference on "No disconnect Strategy"

Digital Agenda: Commission's Open Data Strategy, Questions & answers

Digital Agenda: Turning government data into gold

Digital Agenda: Karl-Theodor zu Guttenberg invited by Kroes to promote internet freedom globally

Commission consults on review of current regime for technology transfer agreements

FET Proactive Information Day on ICT FP7 Call 9

World Demographic & Ageing Forum

EU Telecoms Council decision on radio spectrum opens the way for growth in the sector

Industry calls for true Digital Single Market in recommendations on European Cloud Strategy

6th European eAccessibility Forum: eAccessibility at the core of information systems

Digital Agenda: Commission consults on massive expansion of LED lighting in Europe

Vi venter på en Communication om eCommerce
Den skal komme 11 januar. Det har vært betydelig spenning knyttet til hvor langt den vil gå. Denne Communication ser ut til å være svaret på Rådets bestilling av en Roadmap om Digitial Single Market. Sentrale temaer er: Forbrukertillit, -rettigheter og –beskyttelse knyttet til elektronisk handel over nett, kostnader og risiko knyttet til fragmentert regelverk i 27 EU-land, ebøker og moms, offentlige data, medisinsalg over nett. Jeg har før fortalt om spenninger mellom DG INFSO og DG MARKT i dette arbeidet. Nå ser det ut til å ha roet seg.

Arbeidet vil begynne med en revidert Digital Agenda
Ved utgangen av 2012 vil 50% av tiltakene i DAE være gjennomført. Nå er tiden for å se fremover. Hvordan skal en arbeide videre? Hva skal de sentrale temaene være i det videre arbeid?

For tiden er bredbånd, ehelse, egovernment, trygghet på nett blant de mest aktuelle temaene som får politiske oppmerksomhet. Andre viktige områder som ikke får så mye politisk oppmerksomhet, er standardisering, interoperabilitet, sikkerhet og sårbarhet og grønn IKT. Sentrale temaer som vi ser stadig oftere er cloud computing,, åpne data, entreprenørskap, forskning og Horizon 2020 (det nye forskningsprogrammet).

Det er på ingen måter klart hvordan arbeidet fremover blir, men det antas at mye bør være klart frem mot Digital Agenda Assembly i juni. Det vil uten tvil være slik at den økonomiske krisen i Europa vil prege mye av arbeidet. Økonomisk vekst er kjernepunktet i alle sammenhenger.

I DG INFSO akkurat nå
Tre ting er i fokus i DG INFSO akkurat nå:
· Planlagte reorganiseringer og innstramninger
· Implementering av Horizon 2020, forskningsprogrammet for neste periode
· Videreutvikling av Digital Agenda

Som jeg fortalte før jul, er det arbeid på gang med innstramninger, nedbemanning og omorganisering av DG INFSO. Mye av forskningsorganiseringen skal ut i en ”agency” eller et direktorat. Et nytt ”office” for administrative tjenester skal opprettes og det som blir igjen av selve DG INFSO skal nok omorganiseres. I løpet av de neste to år blir det store forandringer og det vil nok bli en del uro knyttet til det. Vi ser at fagforeningene for tiden er i angrepsposisjon.

Omorganiseringen av DG INFSO knyttes til det nye forskningsprogrammet Horizon 2020, som dere finner mer om her: http://ec.europa.eu/research/horizon2020/pdf/proposals/com(2011)_808_final.pdf. Se også kommentarer her: http://innovationpartnerships.blogactiv.eu/2011/11/30/horizon-2020-e80-billion-investment-in-research-an-innovation-to-boost-growth-and-jobs/

Noen av poengene med Horizon 2020 er å gjøre innovasjon mer sentralt i programmet og sikre at forskningen står ”nærmere samfunnet” i den forstand at målet med forskningen er ”tackling societal challenges”. (Dette var noe av det Robert Madelin la vekt på i samtalene med statsråd Aasrud i september.) Eksempler på ”samfunnsutfordringer”: helse, ageing, energy efficiency, low carbon economy, safety and security, smart growth.

På mange måter ser vi tydeligere og tydeligere hvordan den europeiske krisen nå slår inn i kommisjonshverdagen.

Videreutvikling av Digital agenda har jeg kommentert over.

Brusselliv og belgisk politikk
Jeg hører til de som alltid er nysgjerrig når brannbiler, ambulanser og politibiler rykker ut. Forleden fikk vi oppleve alle utrykningsetater på plass i nabohuset. Først ambulansen. (Fulle sirener.) Noen var åpenbart syke i nabohusets tredje etasje. Fra vår leilighet i femte etasje hadde jeg god oversikt. Ambulansepersonellet holdt på lenge. Så kommer to politibiler. Så kommer brannbilen. Brannfolkene opp i leiligheten for å granske. Etter en lang stund kommer stigen opp, stuevinduet åpnes og en slags båt heises opp og tas inn gjennom vinduet. Etter hvert blir båren med den syke lagt oppi ”båten” og det hele heises ned. Dette er åpenbart måten en må gjøre det på her nede fordi trappeløpene er for trange. Alt dette tar tid. Fire biler og 10-15 personer engasjert! En spennende kveld.

Det ble altså ny regjering i Belgia før jul, bare et par dager etter at et av rating-instituttene hadde senket Belgias kredittvurdering. Da var det åpenbart at noen forsto konsekvensene av det politiske spillet. Akkurat nå foregår en diskusjon mellom den belgiske finansministeren og kommisjonen om å fryse utgifter på 1.3 mrd € fordi beregningen av underskuddet i budsjettet har vært for optimistiske. Så de belgiske problemene er ikke over.

Englands forhold til unionen: Før jul fikk jeg klare meldinger om ”embarassment” fra engelske kolleger i forhold til den engelske statsministerens konklusjoner på siste toppmøte.

Fildeling er blitt religion. Se på disse to lenkene: http://www.bbc.co.uk/news/technology-16424659
http://www.ecrans.fr/Au-nom-du-peer-du-file-et-du-saint,13824.html
Svenske myndigheter har akseptert å registrere Kopimismen som religiøst samfunn i Sverige. ”The Church of Kopimism claims that "kopyacting" - sharing information through copying - is akin to a religious service. The "spiritual leader" of the church said recognition was a "large step".” Dette er omtalt i lenkene til BBC og Liberation. Merk overskriften i Liberation: ”Au nom du peer, du file et du saint partage.”

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda : Policy Coordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

35. Brusselbrev fra Fred-Arne (22.11.2011)

2011-11-22T14:08:00.000-08:00

Hei!
Livet i kommisjonen går videre, til tross for kriser på alle nivåer og alle fronter.
På agendaen denne gang:
• Belgia
• Europa i krise
• Siste fra Robert Madelin’s blogg
• Sosiale medier i DG INFSO
• Mer om hovedsakene i DG INFSO akkurat nå

Belgia
Jeg hadde håpet og regnet med at jeg i dette Brusselbrevet skulle kunne skrive om at endelig var en ny regjering på plass i Belgia. De har altså forhandlet seg frem til enighet om de store problemene knyttet til fordeling av oppgaver mellom nasjonalt nivå, regionalt nivå og ”communauté” – språknivået. Nå var de i gang med budsjettforhandlinger. Ingen regjering kunne utnevnes som ikke på forhånd hadde en enighet om nødvendige innsparinger og balansert budsjett. De var åtte partier som forhandlet om statsreformen. Så ble de to grønne partiene (som kjent er det to av alt, to sosialistpartier, to liberale, to grønne, to kristeligdemokrater, pluss det ene nasjonalistpartiet i Flandern). ”Alle” trodde de var dømt til å bli enige. De kunne rett og slett ikke gå fra hverandre nå, i lys av den store statsgjelden og frykten for økte renter hvis uroen økte.

Men så er de altså ikke blitt enige. De liberale kan ikke akseptere de siste forslagene fra di Rupo (sosialist, Wallonia). I går (mandag) dro di Rupo til kongen og ba om å bli løst fra sitt verv som ”formateur”. Kongen har foreløpig ikke akseptert at han går. En vet ikke riktig om dette er å spille ”krisekortet” (igjen – han har gjort det en gang før) eller om han faktisk gir opp. Egentlig ikke rart om han gir opp. Forhandlingene har tydeligvis gått døgnet rundt de siste ukene.
Nå spekuleres det på hva neste trekk blir. Finner de igjen et kompromiss? Blir det nyvalg? Finner de en ny forhandler? Går oppgaven til den sittende statsministeren (Leterme, som er blitt sjef for OECD og skal tiltre der så snart det er blitt en regjering i Belgia.) Er dette det endelige farvel før landet deles? Mulighetene er mange.

For en expat er det litt overraskende hvor lite diskusjonen i korridorene går på disse forholdene. Lørdag var vi i et ”belgisk” familieselskap. En godt voksen dame, wallonsk, fortalte at hun hadde gått på skole i Flandern og hun hadde fortsatt mange flamske venner. Hun omtalte ”flamske venner” nesten på samme måte som en del hjemme snakker om sine ”islamske venner”. Dette landet er virkelig delt.

Europa i krise
I sitt sluttinnlegg i ”State of the Union”-debatten i EP (Parlamentet) hadde Barroso flere kommentarer hvor han forsøkte å sette ting på plass. Jeg synes fortsatt referatene i norske medier fra det som foregår er ganske tynne, så her kommer noen utvalgte sitater som viser litt mer av hvilken kamp som egentlig foregår.
Han starter sluttinnlegget med å lange ut mot en britisk nasjonalist. Noen utvalgte, litt løsrevne, sitater (litt sært språk, for det er trolig oversatt direkte fra fransk):

“...if you want your country to leave the European Union say it in London, try to get it in your country but … not here because so far as we know your institutions, your country wants to remain in the European Union.”

“...If Britain believes that it can [be outside the Union], because of the past empire or because of its dimension, defend its interest in the world alone: try to get that point across in your country. “

“But I think that the majority here believes ... to protect our interest, to defend our values in the world of globalisation, to speak with one voice with our American friends or with China and Russia ... we need a stronger European Union, and this stronger European Union is the way to reinforce also our countries, the countries we represent around this house. “

“This point is very important. This is a point of substance apart from the other more funny part: ... how we build the European Union? Are we going to build the European Union against each other or with each other?"

Så går han over til en appell om et mer samlet Europa:

“How we build the European Union? Are we going to build the European Union against each other or with each other? That is why I welcome this message of support from the most important political forces here and the consensus expressed.”

“That is why I really believe that some difficulties that were expressed here or there - some of you said today “Yes but”. Please, among pro-Europeans, don’t say the “but”, say just “yes”. You don’t say to your loved one’s, your wife or your girlfriend, your husband or your boyfriend, you don’t say “I love you but”. You say “I love you, I support you” and we need your support to make Europe stronger.”

Så forsøker han å henge bjella på katten. Hvem er å klandre?

“Because the real problem of Europe is, as I also said, is a problem of confidence and let’s be completely clear – the problems we have in Europe today do not come because of the European institutions. The problems that we have in Europe today come because of narrow national interests that have avoided the European project to go forward.”

Så forsvarer han Kommisjonen:

“So I say to those of you that criticise me or the Commission - we are ready to accept all your criticisms, but the Commission is proud of the work it has achieved. We have not only today made a speech; we have put forward a programme with proposals. Everything I said last year in the European State of the Union, I checked – we have delivered. Every proposal I made today to you we will deliver and we need your support and not your doubts and your scepticism. That is very important today, because we need to build this stronger support for a stronger Europe in a spirit of confidence.”

Og igjen et forsøk på å si noe om hva som har sviktet:

“And so when we speak about Europe we have to be clear what we mean by Europe. Because this is one of the problems in terms of the scepticism in Europe. Some people say Europe does not deliver. Let’s put it frankly – is this Europe that does not deliver, or some governments that do not deliver? This is the real question in terms of the European Union.”

Jeg synes disse sitatene gir et godt bilde av den kampen som foregår: Engelske euroskeptikere. Forsvar for hva han og Kommisjonen har levert. Forsiktig markering av hvor problemet egentlig ligger: Noen land har jukset.

Talen finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/612

Siste fra Robert Madelin’s blogg
Generaldirektøen er ikke like aktiv på sin blogg som han var. For tiden er han mer opptatt av Twitter: Follow me on Twitter http://twitter.com/eurohumph @eurohumph. (Jeg twitrer litt på @Fredarne.)

Jeg har tidligere fortalt at han for å skape ny dynamikk er mer opptatt av å flytte på folk enn å endre strukturene og omorganisere. Som kjent har alle ledere flytteplikt, normalt maks fem år i en lederjobb. Men også funksjonærer oppfordres til å flytte på seg. I et av de siste blogginnleggene argumenterer han for å flytte på seg:

“Many people think that careers should follow an upward trajectory. In reality, the majority of jobs moves don’t involve a promotion. Most successful careers – those with maximum satisfaction but also those with success – involve a mix of lateral and upward movement. People who stay in one function or one industry may move up quickly in the beginning of their careers but often reach a ceiling later when they become too specialized. Don’t be overly focused on a promotion as your next career move. It’s easy to be distracted by a better title, more direct reports, or other trappings, but focus on the long-term. Ask yourself whether a promotion will give you the skills and experience you need and whether a move to a different part of the organization may serve you better.”

Et viktig poeng for å forstå arbeidsforholdene i Kommisjonen er følgende: Lønn og stilling følger ikke hverandre. Om man rykker oppover i hierarkiet, til head of unit, til direktør, til generaldirektør, så endres ikke lønnen. Lønnsreguleringer foregår helt uavhengig av forfremmelser. Saksbehandlere har ikke sjelden høyere lønn enn ledere høyt oppe i hierarkiet. Lønnsstigen har 16 trinn. Ingen egne lønnsavtaler for topplederne. Hvert år foregår ”poenggivning” og vurderinger som gir grunnlag for opprykk på lønnsstigen. Denne prosessen er veldig omfattende, tidkrevende og ofte ganske ”betent”. (Mer betent enn hjemme, tror jeg…) Veldig unge ledere er sjelden. Visse lønnstrinn kreves for å kunne gå inn i ulike lederstillinger.

Sosiale medier i DG INFSO
Kommisjonen som helhet beveger seg meget sakte i bruken av sosiale medier. Frykten er stor for at folk generelt skal gå ut og blogge og twitre om interne forhold. Nylig fikk vi klare retningslinder for DG HR (tidligere DG ADMIN). Men i DG INFSO har Robert Madelin inntatt enn mer dristig holdning. Som fortalt mange ganger, så både blogger og twitrer han og han er på Facebook.

Det er satt i gang en rekke aktiviteter for å komme videre. Under Digital Assembly i juni i år foregikk mye eksperimentering. Nå vurderes nye saksbehandlingssystemer som skal omfatte elementer fra og kobling mot sosiale medier.

I går hadde vi en workshop om bruk av sosiale medier for å stimulere til mer aktiv realisering av tiltakene i Digital Agenda. I sin innledning snakket Robert Madelin om at vi hadde ”licence to experiment”. Det skal utvises stor tålmodighet i prosessen. Ingen umiddelbare krav til ”payoff”. Et viktig element er å få med ”the non believers”. Viktig å overkomme frykt og skape ”confidence”i forhold til å forsøke. Det må skapes ”best practice” eksepmpler.

Det er ganske utrolig hvilken inspirasjon som ligger i at generaldirektøren selv både blogger og twitrer.

Bruken av sosiale medier retter seg både mot det indre liv og mot ”stakeholders”. Forholdet til stakeholders er trolig viktigst. Hvordan skape en bred bevegelse for å ta tak i og gjøre noe i forhold til Digital Agenda.

Mer om hovedsakene i DG INFSO akkurat nå
Det var meningen at dette skulle bli et litt mer faglig brev om hovedsakene våre nå. I forrige brev listet jeg opp en del ting som er sentrale på vår dagsorden. Men nå er dette brevet allerede blitt så langt at jeg får utsette til neste runde å snakke om eCommerce, cloud, bredbånd, IPR, PSI osv osv.

Som dere forstår: livet i Brussel og i Kommisjonen er fortsatt spennende for en godt voksen mann, nå etter tre år i Europas hovedstad med ”one more year to go”.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

Twitter: @Fredarne

34. Brusselbrev fra Fred-Arne (19.10.2011)

2011-10-19T13:35:00.000-07:00

Hei!
Kommende søndag er det nytt EU-toppmøte i Brussel. Det dreier seg som kjent om å finne en vei ut av Europas krise. Jeg vil forsøke å gi noen momenter om det som foregår som kanskje ikke kommer så tydelig frem i norske aviser. Norsk EU-debatt dreier seg jo for tiden stort sett om hvor rotete det er i Europa og hvor deilig det er å være utenfor.

Derfor enda et Brusselbrev litt (for) raskt etter det forrige. (Og denne gang har jeg klart å være kort!)

På agendaen:
• Toppmøte om den europeiske krisen
• Toppsakene i vår enhet akkurat nå: bredbånd, digital single market
• Belgisk politikk

Toppmøte om den europeiske krisen
For en uke siden lanserte kommisjonen en kommunikasjon ”A roadmap to stability and growth”.

Informasjon finnes her:
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/news/speeches-statements/2011/10/20111012_speeches_2_en.htm

Denne kommunikasjonen skal behandles søndag. Det er fem hovedpunkter:
• Decisive action on Greece – for å fjerne all tvil om at Hellas skal reddes. Dette omfatter å godkjenne videre utbetalinger.
• Fortsatt støtte til de landene som trenger det. Dette forutsetter at man fullfører arbeidet med mekanismer eller ”verktøy”. Verktøyene heter EFSF og ESM, European Financial Stability Facility og European Stability Mechanism.
• Utvikle ordninger og avtaler som kan sikre europeiske banker i krise.
• ”Speeding up stability and growth-enhancing policies” – ikke bare redningsaksjoner som over, man trenger å gjøre noe som skaper vekst. Her ligger også litt IKT-politikk: single market for copyright. (Men de referer kun til salg av musikk! Hva med film etc?)
• Bygge strukturer for fremtiden som sikrer bedre økonomisk styring.

Noen detaljer finnes i pressemeldingen som er referert over og enda mer detaljer i selve kommunikasjonen.

Toppsaker i vår avdeling akkurat nå
Toppsakene i vår avdeling for tiden er direkte knyttet til krisen.
Det ene gjelder å få til finansiering av bredbånd.
En del av MFF, EUs busjett 2014-2020 er mekanismen Connecting Europe Facility, CEF. 9,2 mrd Euro er foreslått. Det forventes også at en slik bevilgning skal utløse privat finansiering. 1 mrd kan tenkes å utløse 6-15 mrd i offentlig og privat finansiering. CEF-pengene er ikke ”grants”, en forventer å kunne få tilbake en del av pengene.

Den andre hovedsaken er knyttet til Digital Single Market. Som jeg har tatt opp flere ganger: IKT kan skape vekst. Det spennende her er følgende: På toppmøtet i juni i år ble det bedt om en kommunikasjon om Digital Single Market til det møtet som skal være på søndag. En slik kommunikasjon foreligger ikke. Man er åpenbart redde for at en slik sak ville drukne i den kommende diskusjon om Hellas, banker og store finansieringspakker. Man forventer en kommunikasjon til vårmøtet, Spring Council. På dagens Digital Agenda High Level Group meeting orienterte Robert Madelin om dette, og oppfordret medlemslandene til å følge opp saken hjemme foran neste toppmøte. Dette er storpolitikk. Hovedpunktene i Digital Single Market er:
• Make European copyright fit for the digital age.
• Unleash public service information and open data.
• Make a cloud-friendly Europe.
• Modernise data protection rules
• e-Signature and e-Identification
• New rules to boost e-commerce
• Electronic payments and invoicing.
• Radio spectrum.
• Favourable business environment for SMEs
• Promote e-government, notably e-procurement
• Deploy broadband networks
Under hvert av disse punktene ligger viktig uenighet både mellom DGer og i forhold til medlemsland.
Kanskje kommer jeg tilbake med detaljer.

Belgisk politikk (føljetongen)
De åtte partiene som har forhandlet om reformer er langt på vei enige. Nå skal det dannes regjering. De åtte partiene er blitt til seks, de grønne får ikke være med lenger. Nå er en inne i en ny fase, før det kan bli noen regjering, må de bli enige om nye budsjettrammer med et relativt balansert budsjett. Eli Di Rupo, sjefsforhandleren jobber tydeligvis 24/7 for å komme i mål. De fleste synes å tro at han og de partiene han samarbeider med nå vil lykkes. Det ser også ut til at De Wever, den flamske nasjonalisten som har vært ganske destruktiv hele veien, nå sitter med en slags svarteper. Det ser altså ut til at det kan bli en ny regjering snart.

Hilsen Fred-Arne

Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Co-ordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

33. Brusselbrev fra Fred-Arne (6.10.2011)

2011-10-06T21:58:00.000-07:00

Hei!
Generaldirektør Robert Madelin har vært i Norge med meg som koffertbærer, og det er naturlig med en oppdatering .
På agendaen denne gang:
• Robert Madelin i Norge
• José Manuel Barroso har holdt sin State of the Union-tale
• Føljetongen om belgisk politikk fortsetter

Robert Madelin i Norge
Først må jeg si at dette var et veldig vellykket besøk. All ære til arrangørene. Logistikken gikk på skinner. Veldig god pressedekning. Innholdet var veldig interessant, det kunne registreres av Madelins spørsmål og engasjement. Og: Vi fikk en klar oppfordring om ikke å glemme det europeiske perspektivet, selv om det tilsynelatende går godt i Norge.

Noen poenger:
Poengene er på engelsk, for de er hentet fra (men litt omskrevet) den offisielle rapporten, som finnes her:
http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/daelocal/item-display.cfm?id=7062. Her finnes også presentasjonene.

Møte med statsråden:
• Rigmor Aasrud: Bringing technology into the care for the elderly – warm hands vs. robots- is a tricky political issue.
• Robert Madelin: ICT is not about pushing technology into society, it is about using research and technology to solve society's problems.
• Rigmor Aasrud: A new Norwegian DAE is expected to be finished January 2012. What new topics should be emphasized? Concrete broadband commitment is a very political issue. NO uses a market based approach, but some government money may be needed to fill the gap.
• Robert Madelin: Future ICT strategies to be focused on people; cyber psychology, how do people react to and use technology, will be an interesting perspective. Cyber security will be a mega theme next year(s).

Miniseminar:
Broadband coverage:
• 6850 households in Norway are now without internet coverage.
• The real economic challenge in building a fibre network is the specification of ducts. (Deep, wide ducts are 10x cost of simpler solutions.)

Privacy protection – new social media: Norwegian study of Facebook and privacy, letter with questions to Facebook and answer from Facebook (Veldig spennende initiativ fra Datatilsynet. Viktig at de er proaktive og ikke bare scrubber – min personlige kommentar):
• Facebook confirms that what the user writes on the wall is used to target advertising.
• Facebook do not disclose personal information to other companies, beyond what the user accept by installing so-called third party applications; the same applies to photography and video.
• IP addresses are stored for up to 90 days, but only for use by management and security, not for marketing purposes.
• Facebook confirms that they consider themselves to be subject to European privacy laws because they have their European headquarters in Ireland.

Digital content:
• The Norwegian Government has appointed a group to write a white book on digital content and value creation.
• Norwegian music industry is now (2011) having its best year ever. Why? People are willing to pay for content when legal solutions for downloading and streaming with simple payment mechanisms are offered.

Visiting Simula ICT research centre:
• Dependable services: Software is everywhere and dealing with software failures is becoming increasingly important. Direct costs of software failure estimated to 22 bn USD pr year. A centre of excellence, Certus Software Verification and Validation Centre is established to work on this. More that 50% women scientists at this centre.
• Internet infrastructure of failure: Research on increasing future dependence of internet and lack of robustness on internet. Proposing permanent monitoring infrastructure.
• WIMP – the future of music: Wimp is a Norwegian service for streaming, mainly music but also TV. Only paid subscriptions. "Best music distribution in the world." 3G or WiFi. 25% of all Norwegians using streaming services also pay for it. 50% of all Swedes and Norwegian have access to a streaming service, 80% of all Norwegians under 30.
• ICT research towards Horizon 2020: On ICT research and education at the University of Oslo. About creating the workforce of tomorrow, to get beyond research based education, using new media to introduce young people to research.

Visit to Seniornett: Network of clubs (130+) to introduce elderly to ICT.

Visit to Norwegian Library for Talking books and Braille: Making talking books, magazines and newspapers available for blind, visually impaired and dyslectics. Material available through CDs, streaming and downloading.

Key note address at NOKIOS, Trondheim, Norwegian Conference on IT solutions for government. Recording of Robert Madelin's presentation here.

Fra Madelins presentasjon av Digital Agenda for Europe i Trondheim
(Litt langt, men jeg tror en del av disse formuleringene vil interessere mange.)

• DAE in a time of economic and social turmoil: We cannot and should not talk about and act on ICT strategies as if we have "business as usual". Are ICT policies losing political attention; focus being changed to other more urgent issues? If yes, then this the right time to sharpen the ICT focus and to present ICT as a principal source of growth. I see this situation as an opportunity rather than a threat.
• Evidence of ICT as a driver for economic growth is gaining momentum.
• eG8 – McKinsey Global Institute: Internet accounts for
o 21% of GDP growth last 5 years in mature economies
o 3.4% of GDP in 13 countries
o 2.6 jobs created for 1 job lost
o 75% on internet impact from trad industries
o 10% prod increase in SMB from Internet use
o SMEs using Web grow and export 2x as much as others
• Europe needs growth. ICT and the Digital Agenda is a driver for growth. The European Council recently asked the Commission to come up with a roadmap on the Digital Single Market, which is a sign of recognition that ICT is an opportunity not to be missed. This is a time for moving the ICT agenda to the front of the political attention.
• One of the burning questions of our time: how to reform and modernise public administrations through the smart use of ICT. We have launched an eGovernment Action Plan for 2011-2015. (http://ec.europa.eu/information_society/activities/egovernment/action_plan_2011_2015/index_en.htm)
• A second generation of eGovernment services and applications is fast emerging. It is one that feels suited to the challenging economic circumstances of the day, and in line with the Digital Society we see developing around us.
• Firstly, the lack of a fully functioning Digital Single Market. This is particularly relevant to eGovernment. There are very few eGovernment services that work across borders. And this is seriously hampering mobility in the Single Market.
• ICT is there to make our lives easier and our companies more prosperous. However, this is not yet the case. It can be more difficult to trade, work, retire or study anywhere in the EU via on-line procedures than on paper. It should be the other way round.
• Norway is very keen to see progress in this area. As coordinators of the EU Large Scale Pilot on eProcurement (PEPPOL), Difi has invested considerable human, financial and political resources in making sure we achieve seamless, EU-wide electronic procurement.
• Secondly, the ongoing financial crisis forces public administrations to provide better services with ever decreasing resources.
• When every euro is being scrutinised, we must prove that investing in ICT is a smart move for public administrations.
• ICT can actually safeguard services and make a material difference to reducing government expenditure.
• Finally, new technologies allow for services to be designed and delivered in a more open, transparent and collaborative way.
• They can empower business and citizens, fundamentally changing relations between government and the population.
• I think there is now a wide understanding that the next generation of eGovernment is about a new mindset as much as technology.
• There is also a growing acceptance that a significant amount of eGovernment takes place outside the walls of government.
• As public bodies, we should open our doors, and our minds, to third party involvement in the design, production and delivery of government services.
• For this reason the role of the civil servant is also bound to change. New skills, not only technical, will come into play. New ways of doing things, new ways at looking at problems will be needed.
• The aim of the European eGovernment Action Plan is to unleash this potential by creating the right conditions so Europe as a whole can ride this new wave of eGovernment.
• Norway is in a very fortunate situation, being at the front in most of our key indicators. Where does this lead you? Does this lead to complacency, running a business as usual or do you see that there is still more ground to cover?
• Two vital questions for Norway: Are you taking advantage of your fortunate position when you design your ICT policies? Do you still have ambitions to be excellent?
• We expect all Member States to faithfully carry out the 23 Member States actions of the Digital Agenda. For those of the actions relevant to the EEA agreements we also expect Norway to follow up. In some areas it would be of particular interest for the Commission to see courageous Norwegian initiatives. Here are a few:
• Double ICT research spending: This is one of the Member States actions. I do realise that this may be one of the really challenging actions for many Member States these days. But if there is any country that should be able to follow up this, it must be Norway!
• Public sector information: I would like to see Norway lead the way in access to public sector information: Opening up access to public sector information is an important source to stimulate growth. A lot of interesting products have come from public sector information, i.e. all kinds of new applications involving geographical data and weather data. In many countries there seem to be challenges related to the business models chosen to administer geographical data. I presume this is a challenge also for Norway. From a European point of view we see public sector information as an important area of growth where we would like to see Norway taking actively part.
• Cross country and cross sector public services, making it simpler to travel and work across our borders: If working in Norway, I would need to get my health records or tax information from Belgium, UK or Poland. There is still a long way to go, but without efficient solutions in this field we will not see Europe as a single market.
• My last comment in this is: Keep working with and for Europe high on your political agendas. I know that when you are not part of the European political processes it could be easy to downgrade the European engagement. But we need you, your experience, your special perspective and your solutions. Continue to give EU activities a high priority on your agenda, also when it does not concern your prime interests like in oil, fish or energy.

Jeg må ta med noe om rammen rundt: Vår sjef er veldig opptatt av at vi skal ta vår egen medisin. Hvert ”going local” arrangement har sitt eget område på nettet. Dessuten skal vi blogge. Minst ett blogginnlegg før og ett etter turen.
Den norske siden er her: http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/daelocal/item-display.cfm?id=7062
Bloggen finnes her:
http://blogs.ec.europa.eu/digital-agenda/tag/going-local-2011/ (Det første norske blogginnlegget er på plass, men det siste venter på teknisk tilrettelegging. Kommer.)
Og så skal det tvitres.

Jeg tvitrer på @fredarne. Madelin på @eurohumph. Hashtagene er #daelocal og #daelocal_no. På reisen ”konkurrerte” Madelin og jeg om å være først ute med tvitring fra stedene vi besøkte. Madelin er veldig aktiv på Twitter for tiden. Så de nysgjerring oppmuntres til å henge seg på.

José Manuel Barroso har holdt sin State of the Union-tale
Barroso holdt sin “state of the eunion-address” 28. September, i Strasbourg. Talen finnes her:
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/pdf/speech_original.pdf Mer detaljer her: http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/state-union-2011/index_en.htm

Et litt spesielt poeng er måten talen fremføres på. Han starter på fransk, fortsetter på engelsk og avslutter på fransk. Ganske elegant.

Når jeg tar opp denne talen i Brusselbrevet, så er det selvsagt knyttet til det som er vår agenda i DG INFSO. Det er jo slik med oss byråkrater at vi leter etter om ”våre” innspill er kommet med. Og det er de.

Hovedtemaet er selvsagt utfordringene knyttet til ikke bare å kutte og balansere budsjetter, men også å skape økonomisk vekst. Og for oss som driver med IKT-politikk er poenget at det vi driver med i Digital Agenda ikke bare er ”kjekt å ha”, men et av de mest sentrale elementene i det å skape økonomisk vekst.

Her er det som ble sagt om IKT-politikken:

“And growth in the future will depend more and more on harnessing information
technology. We need a digital single market, which will benefit each and every
European by around €1500 per year – by using the possibilities of e-commerce to
ending, for instance, mobile roaming charges.
An extra 10 % in broadband penetration would bring us between 1 and 1.5 % of
extra annual growth.”

Noe av grunnlaget disse påstandene fines I den tidligere omtalte rapporten fra McKinsey International til eG8 i juni: Internet matters: The net's sweeping impact on growth, jobs, and prosperity. The Internet accounts for a significant and growing portion of global GDP.
http://209.172.180.115/mgi/publications/internet_matters/pdfs/MGI_internet_matters_full_report.pdf

Mye kan tyde på at det kan komme en oppfølger av Digital Agenda allerede til neste år.

Føljetongen om belgisk politikk fortsetter
Det er fortsatt ikke blitt noen ny regjering i Belgia, men mye tyder på at det går fremover. Jeg fortalte i forrige brev om problemene knyttet til kommunene rundt Brussel, det såkalte BHV-problemet. Man hadde visstnok kommet til en form for enighet om styring og valgordninger i disse fire kommunene. Men så viste det seg at en ikke var så enige likevel. Det kom for en dag et det ikke var klart hvilke rettigheter de fransktalende i disse kommunene hadde i forhold til rettsvesenet. Skulle de fransktalende ha rett til å møte fransktalende dommere og fransktalende advokater? Ingen enkelt sak. Språk i retten har vært noe av grunnlaget for stridighetene i Belgia.

De er åtte partier som forhandler. Det flamske populistpartiet er ute. Det konservative flamske partiet blir mer og mer nervøse for at de skal tape enda mer i forhold til de flamske populistene. Den flamske konservative lederen har visstnok flere ganger forlatt forhandlingsbordet i sinne. Men de driver også med forberedelse av budsjettet for 2012. Den sittende statsminister har trukket regjeringsforhandlerne inn i budsjettprosessen. Forrige uke trodde de at en ny regjering kunne være på plass til 12 oktober når parlamentet åpner.

Så langt jeg forstår avisene pågår forhandlingene nå nærmest 24/7. Så vi får fortsatt vente i spenning. Men kanskje en ny regjering egentlig ikke betyr så mye. De styrer jo neste bare forsvar og utenrikspolitikk.

Planen var at dette Brusselbrevet skulle avsluttes med noen sitater fra Madelins blogg, men siden brevet både er blitt veldig langt og det allerede er mye Madelin her, så slutter jeg med å si at turen til Norge var veldig spennende og jeg er lettet over at det gikk bra…

Hilsen Fred-Arne

> Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Co-ordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 001/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

32. Brusselbrev fra Fred-Arne (18.9.2011)

2011-09-18T09:09:00.000-07:00

Hei!
Sommeren er over og det er tid for nytt livstegn fra Brussel.
Jeg kan vel ikke starte skrivingen i et nytt arbeidsår uten en referanse til 22. juli. Jeg har vært en tur i Regjeringskvartalet for å se. Forferdelig! To av mine gamle kontorer i Y-blokken og R4 var tilsynelatende fullstendig utblåst.

På agendaen denne gang:
-Robert Madelin skal til Norge – Going Local II
-Robert Madelins blogg
-Digital Agenda i lys av euro-krise og budsjettinnstramninger
-Nytt møte i DAE High Level Group
-Belgisk politikk
-Fra sommerens lesning
-Ny nasjonal ekspert

Robert Madelin skal til Norge
Den store tingen i vår enhet nå er Going Local II.
I fjor høst var det ”Going Local I”, kommisjonen drar ut for å spre det glade budskap om Digital Agenda. Dette var til medlemslandene, Norge var ikke inkludert.
Fjorårets Going Local må også sees i sammenheng med årets Digital Agenda Assembly. (Se rapport og detaljer her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/daa/index_en.htm)

Hvordan sikre at Digital Agenda ikke bare er et initiativ for kommisjonen, men noe som engasjerer ”stakeholders”. Forsøkene på å skape engasjement via sosiale medier er fulgt opp. Det er jo slik her som andre steder at det sjefen virkelig er opptatt av, det smitter nedover i organisasjonen. Og Madelin er opptatt av sosiale medier og veldig klar på at aktiv bruk av sosiale medier skal skape forandring både innad i vårt DG og i forhold til vår omverden.

Hjemmesiden til Going Local er her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/local/index_en.htm
Her vil dere finne detaljer om alle Going Local arrangementene. Også Norge er altså med denne gang. De som orker å slå opp vil finne at her skal det både lastes opp tradisjonell informasjon, blogges og twittres.

Håper noen hjemme vil gå inn på både blogg og Twitter og sende kommentarer. Bloggen finnes både på Going Local-siden og her: http://blogs.ec.europa.eu/digital-agenda/.

FAD tok altså for lenge siden initiativet til å invitere Madelin til Oslo. At han faktisk svarte ja til to hele dager i Norge må anses som litt av en ære for Norge. Flere av mine kolleger er litt misunnelige. Etter hvert som Going Local II fant sin form, ble Norgesbesøket til Madelin sett på som en del av dette. Flere av ”utenforlandene” har senere tatt initiativ til lokale arrangementer, inkludert Sveits, Kroatia og Tyrkia.

Madelins program tirsdag 20.9 i Oslo omfatter bl.a. følgende: Møte med statsråd Aasrud, miniseminar med den interdepartmentale IKT-kontaktgruppen, besøk til Simula og Seniornett. Dessuten omvisning i det utbombede regjeringskvartal og VIP-tur til Operaen.
Onsdag skal han til Trondheim for å holde åpningsforedraget på NOKIOS, Norges store eGov-konferanse. Deretter er det besøk til St Olav hospital med orientering om IKT løsninger og ”live” robotstyrt operasjon.

De norske arrangørene har åpenbart lagt mye arbeid i dette programmet, så jeg håper virkelig at vi med dette kan vise Norge fra sin beste side.

Det er ikke helt enkelt å utforme et slikt program. Medlemslandene er jo mer involvert i detaljer gjennom European Council, så der vil en mange steder diskutere ting som bredbåndsfinansiering, generell bruk av EU-fonds og generelle forpliktelser i forhold til å implementere direktiver. I Norge er det mer naturlig å bevege seg på et overordnet nivå. Jeg synes den balansen er har funnet er god, men det kan jo bli overraskelser.

Personlig har jeg brukt mye tid på å forberede briefinger og taler. Det er første gang jeg har laget taleutkast for Madelin og det blir spennende å se hvor mye som egentlig blir brukt, hva tar han med, hva er kuttet ut, hva er lagt til. Jeg er veldig spent, og også litt nervøs. Jeg håper vi kan få lov til å legge ut den endelige teksten på den norske Going Local-siden.

Robert Madelins blogg
Generaldirektøren fortsetter sin blogging. Siste blogginnlegg dreier seg om innovasjon.
Spennende lesning, så jeg tillater meg igjen å sitere:

“Can we make it happen?
Innovation, (thinking about new and better ways of doing things and trying them out in practice, bringing better products to the market), is at the heart of the Barroso II renewal of Europe’s research strategy. Innovation is not just “nice to have”. Without disruptive innovation, Europe (like the rest of the world) will find itself condemned to underperformance by the limits of organic growth. We need to put Europe at the centre of the geography of disruptive innovation. We will run out of solutions to coming challenges, lose control in emergencies This is not just about the current crisis; it is a tide of eco-history, visible across FMCG and in most carbon-heavy sectors, if not yet quite everywhere. Today, Europe remains below its innovative potential, for a variety of reasons: * Europeans love of the new, as citizen and as consumer, is lukewarm; * Europe’s trust in scientists, industry and government is low; * We have not so far engendered an EU-wide strategic vision, underpinned by strong leadership. The second half of the Barroso II mandate will be crucial to define and deliver a positive innovation agenda: * An agenda that focuses RDI on early deployment and early results in the key societal challenges. * An agenda that creates (and retrains and attracts) a broader, deeper pool of educated, diverse and mobile talent. * An agenda with money and tax regimes to back it. Tax, along with public procurement, are important tools in public policy support for innovation. * An agenda that is in touch with European public visions for technology, and that drives rising appetite, trust and engagement in an innovation future for the continent. A Series of Questions * Many parts of society would need to be part of any effort. Can we envisage an “unsuspected coalition” able to encompass all actors (politicos, trades unionists, bankers, educators, research institutes, civil society, user communities, individual citizens or relate to them? * Is the core message best framed simply as “more” innovation? Or “more positive”, or “responsible” or “responsive” innovation? * What is the scope for leading business actors to contribute to and deliver such a vision? * Is the required contribution exclusively at corporate level, or can help be found also at sectoral, or country level? * What shape can we expect of any “corporate” contribution? Is it just “doing RDI”, being a great innovator? Is it just “selling what we do”? How does it relate to corporate political/policy advocacy? Social responsibility and stewardship? If such a coalition came together around such a message, would the coalition role be one or more of the following? Vision-maker? Brains Trust? Strategy Building? Policy Lobby? Public Advocacy?”

Digital Agenda i lys av euro-krise og budsjettinnstramninger
En av de tingene som overrasket meg da jeg kom ned hit høsten 2008 var mangelen på krisestemning som følge av den store økonomiske krisen vi hadde akkurat da. I veldig stor grad opererte vi tilsynelatende med en dagsorden som langt på vei var ”business as usual”.

Nå har vi igjen globale økonomiske utfordringer, ikke minst i Europa, og jeg har ventet spent på når disse forholdene skal slå inn på arbeidet med Digital Agenda.
Nå skjer det noe. Det store møtet i Rådet (Europaen Council) i juni ble det bedt om et ”roadmap” for Digital Single Market, altså en plan for løsning av problemene knyttet til DSM. Hvordan få fart på utviklingen.

Jeg har tidligere referert til eG8. Der ble det i juni-møtet lagt frem en stor rapport fra McKinsey, ”Internet matters: The net’s sweeping impact on growth, jobs and prosperity, se http://www.mckinsey.com/mgi/publications/internet_matters/pdfs/MGI_internet_matters_full_report.pdf.

Noen hovedpoeng:
”Internet accounts for 3.4% of the GDP in 13 counties looked at, 21% of GDP growth in the last 5 years, 2.6 jobs created for 1 job lost, 75% of internet impact arises from traditional industries. 10% increase in productivity for small and medium businesses from Internet usage, SMBs heavily using Web technologies grow and export 2x as much as others.

I mange land er utfordringen hva man faktisk skal gjøre for å komme ut av det uføre man er i. Er dette en tid hvor IKT-politikken blir satt på vent, man har mer viktige ting å drive på med akkurat nå? Argumentasjonen fra DG INFSO kan komme til å bli at gitt den påviste økonomiske vekst som følge av smart IKT-bruk, så er dette nettopp tiden for å satse på smart growth gjennom smart ICT. Altså å løfte IKT-politikken på den politiske agendaen, ikke fjerne den.

Det arbeides for tiden hardt med flere initiativ knyttet til IKT og den økonomiske krisen. Men som så mange ting her nede, er det mye hysj-hysj, lite skal ut og en er svært omhyggelig med hva som tilflyter andre aktører. Mange initiativ vil trolig bli lagt på bordet i løpet av oktober/november.

Nytt møte i DAE High Level Group
Det skal være nytt møte i vår DAE High Level Group i oktober og det skal forbredes gjennom en såkalt sherpa-møte 20 september (mens jeg er i Oslo). Det nye denne gang er at møtet skal arrangeres som en videokonferanse. Vi skal ta vår egen medisin, bruke IKT i praksis. Tretti land i en videokonferanse, det blir spennende. Jeg har drevet hardt med forberedelsene, men jeg får ikke være med på festen.

Belgisk politikk
Som dere har hørt på radioen, så kan det gå mot en løsning. Det vil si, det er, etter langt over et år, oppnådd enighet på ett punkt: Hvordan løse ”BHV-problemet”. BHV står for randkommunene rundt Brussel som ligger på flamsk område, men har et flertall av fransktalende. Disse fransktalende hadde en midlertidig ordning som gjorde at de kunne stemme på franske partier i valg. Normalt må en i Flandern-områder stemme på flamske (nederlandske) kandidater og i Wallonia på fransktalende. For fire randkommuner rundt Brussel var det gjort et unntak. Dette ville ikke de flamske nasjonalistene lenger ha noe av, det måtte komme en permanent ordning. Da oppsto den krisen som utløste nyvalg og langvarige regjeringsforhandlinger. Nå fortelles det altså at en er blitt enige om en løsning for BHV (men det er ikke mulig å få tak i hva løsningen egentlig er); forhandlingene fortsetter imidlertid for de andre spørsmålene, pengeoverføringer til Wallonia, store budsjettkutt, fordeling av oppgaver og ansvar mellom regioner og nasjonal nivå. De har valg hvert fjerde år i Belgia. Nå er vi godt inne i år to i den nye perioden, uten at de har fått på plass ny regjering.

Ny nasjonal ekspert
Livet i Brussel er preget av forandringer. Folk kommer, folk drar. Det blir stor gjennomtrekk i enhetene når de som er på kontrakter, og det er over en tredjedel, ikke kan sitte i mer enn tre år. Vi har nettopp mistet tre kolleger i vår enhet. Og så har altså Kjell Hansteen, norsk nasjonal ekspert i DG INFSO fra FAD reist hjem etter fire og et halvt år. Han er erstattet av Nils Gulbrandsen, en gammel kollega fra NHD og FAD. Vi som er her gleder oss over en ny norsk kollega og lunsjpartner. Han strever for tiden med å få på plass alle de formelle, administrative detaljene som gjør det mulig å bo her nede.

Fra sommerens lesning
For de som bruker tiden til også å lese bøker om IKT-politikk, så anbefales ”The Master Switch”, undertittel ”The Rise and Fall of Information Empires” av Tim Wu, professor ved Columbia University. Han forteller om hvordan telegraf, telefon, radio, TV startet som åpne medier og hvordan de endte opp som monopoler. For det meste sett fra en amerikansk vinkel, men også med noen referanser til Europa. Noen poenger fra boken slik jeg har referert det i en annen sammenheng:
“History has shown how many new communication technologies born free and open have tended to develop into monopolies. We have seen this happen for telegraph, telephone, radio, film, TV. Do we see a development like this for internet? Net neutrality is one aspect of this. Content providers buying cable companies are other examples. Do we manage to find and uphold principles so that we can keep the internet open? Principles that create a distance between each of the major functions or layers in the information economy: Those who develop information, those who own the network infrastructure on which the content travels and those who control the tools or venues of access apart from one another. We constantly see examples of dominant players on one level try to get control over the other layer. The free and open future of internet will continue to challenge us.”
Tim Wus gjennomgang av den amerikanske mediehistorien er veldig spennende lesning for de som er interessert i slikt. Hans bok har en del til felles med Jonathan Zittrain’s ”The Future of Internet and how to stop it”. Særlig spennende er beskrivelsen av hvordan ATT, det store gamle tele-monopolet som ble delt i ”seven sisters” nå kan være i ferd med å gjenoppstå. Å lese om hvordan ATT var i stand til å stoppe utvikling av teletjenester gjennom mange år er ganske tankevekkende. Boken anbefales varmt.

Takk for denne gang. Mange av dere vil jeg vel møte som koffertbærer for Madelin i Norge.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

31. Brusselbrev fra Fred-Arne (10.7.2011)

2011-07-10T11:36:00.000-07:00

Hei!
Det er fortsatt full aktivitet i kommisjonen, så jeg forsøker meg med et sommerbrev fra Brussel før jeg tar ferie.
På listen denne gang:
• Belgisk politikk
• Nytt budsjett i EU (MFF)
• Forsøk på fornyelse av ”staff regulations”
• Møte i DAE High Level Group 15 juni
• Kvinner og IKT – en kommentar I plenum på Digital Agenda Assembly
• Fra Robert Madelin’s blogg
• Nytt leketøy

Belgisk politikk
Jeg må ta med litt mer om belgisk politikk denne gangen, for nå skjer det mye.
Eli Di Rupo, kongelig ”formateur”, leder for sosialistene i sør (Wallonia), den ene av de to valgvinnerne i valget for 392 dager siden, la nettopp frem sitt forslag til grunnlag for ny regjering. Og mange håpet at nå skulle man se slutten på den belgiske ”regjeringskrisen”. Jeg velger nå å bruke anførselstegn om krisen, for det går jo greit med den ”regjeringen” eller forretningsministeriet man har. Dette er jo en spesiell situasjon og jeg er ikke i stand til å trenge inn i de finere detaljer, men her følger noen poenger:
• Den andre valgvinneren er nasjonalisten Bart De Wever fra Flandern. Hans parti er Belgias største. (Alle mistenker De Wever for ”egentlig” å ville løsrive Flandern fra Belgia.)
• Når det går bra med den sittende regjerings styring av landet, så er det bl.a. fordi så mange oppgaver som i andre land ligger på nasjonalt nivå er overført til regionene og språkgruppene, og de har sine regjeringer. Dessuten er nasjonalforsamlingen villig til å gi den sittende regjering de nødvendige fullmakter til å treffe nødvendige beslutninger.
• Midt i dette er alle enige om at Belgia gjorde en strålende jobb med formannskapet i EU andre halvår 2010. (Før Bulgaria som ikke har fått mye skryt første halvår. Nå er det Polen. Første halvår 2012 er Danmark.)
• Eli Di Rupos forslag til reformer går på følgende: økonomiske innsparinger, skatteøkninger, overføring av enda mer myndighet til regionene, nye regler for fordeling av penger mellom regionene, kompromissløsninger for Brussel-regionen, solidaritet mellom regionene som basis. (Brusselproblemene går på følgende: skal Brussel være en region på linje med Flandern og Wallonia? Hvilken status skal kommunene rundt Brussel ha; disse randkommunene som ligger i Flandern, men flertallet snakker fransk? Et av problemene er anledningen til å stemme på franske partier. Det er jo slik at det er to sett politiske partier i Belgia, ett sett i Flandern og ett sett i Wallonia og i valg til nasojnalforsamling må man stemme ut fra hvor man bor, ikke hvilken språkgruppe man tilhører, bortsett altså fra unntaksordninger rundt Brussel.)
• Så, torsdag, etter at de aller fleste partier hadde uttalt at Di Rupos forslag var et godt grunnlag for videre diskusjoner, kom De Wever på banen og ga sin reaksjon på forslaget fra Di Rupo. ”NEEN!” (nei på flamsk) er over hele forsiden på Le Soir, den største franske avisen. Og videre følger en nokså dyster lederartikkel om krisen. ”Ceci n’est plus un pays” (dette er ikke lenger et land). Begrepet Belgia tømmes for innhold.
• Etter hver finner vi De Wevers begrunnelser: De økonomiske forslagene om skatteøkninger er uakseptable og forslaget om overføring av ansvar til regionene går ikke langt nok. Di Rupo har ikke lyttet. Di Rupo vil egentlig ikke styre sammen med N-VA, nasjonalistene i Flandern.
• Nervekrigen fortsetter. Nå appellerer kongen til partiene om at de i denne alvorlige tid tar noen dager til å reflektere over konsekvensene av denne situasjonen og finne veier ut av krisen. Jeg forstår det slik at han ikke har akseptert Di Rupos anmodning om å bli løst fra vervet som ”formateur”.
• Nyvalg? Di Rupo fastholder at det ikke er noen løsning. De fleste andre synes å mene at det må bli løsningen.

Nytt EU-budsjett
Kodeordet for budsjettet i EU er MFF, Multiannual Financial Framework. Det er et budsjett for syv år, 2014-2020. Budsjettet er på 1025 mrd Euro. Barroso gjør et poeng av at dette er lite, 1,05% av EU GNI (gross national income). Barrose påpeker i sin tale ved fremleggelsen at EU har et lite budsjett med stor betydning for EUs innbyggere.

Barrosos kommisjon foreslår en omlegging av inntektsgrunnlaget. Tradisjonelt har EUs inntekter kommet fra direkte bidrag fra medlemslandene, en andel av landenes moms (0,3%), andel av tollinntekter fra handelen med tredjeland og inntekter knyttet til den felles landbrukshandel med tredjeland. Nå foreslås en skatt på finansielle transaksjoner og at en oppgir den tradisjonelle andelen av landenes moms. I tillegg forslås endringer i ”correction mechanisms”på landenes finansielle bidrag, dette er bla. Englands store ”rabatt” på EU innbetalinger som Margareth Thatcher i sin tid fikk gjennomført. (Denne ”correction mechanism” for UK er ikke eneste ”rabatt”. Tyskland, Nederland, Østerrike og Sverige hatt ”rabates on the rebate” på Englandsreduksjonen og de har også hatt en rabatt på momsgrunnlaget og Nederland og Sverige har hatt reduksjoner på GNI-bidragene.)

Utgiftene: Et nytt fond, ”Connecting Europe Facility”, 40 mrd Euro, veier, energi og ict. Store forventninger i DG INFSO om stor økning i mulighetene for å støtte bredbåndsutbygging. Satsing på forskning og innovasjon: ”Horizon 2020”, 80 mrd Euro gjennom sammenslåing av FP7 (det tradisjonelle forskningsprogrammet) og CIP (hvor også Norge er med, etter mye kamp og besvær). Dessuten: Administrasjon – forslag om nye ”staff regulations”, dvs tøffere tider for de ansatte!
Mer informasjon om budsjettet her: http://ec.europa.eu/budget/reform/.

Nye ”staff regulations”
Utgiftene til administrasjon, dvs driften av hele EU-systemet er bare 5,7% av det totale EU-budsjettet. Tidligere runde med innstramninger fra 2004 har gitt innsparinger på 4 mrd € og ytterligere 5 mrd € innen 2020. Nye forslag: Redusere antall ansatte med 5% mellom 2012 og 2017 gjennom å redusere antall nye kontrakter. Økt pensjonsalder (65), redusert adgang til å gå av tidligere, stimulere til å jobbe mot 67. Økt arbeidstid, fra 37,5 t/uke (inkluderer ikke lunsj) til 40 t/uke. Endring av feriekompensasjon for hjemreiser fra maks 6 dager til maks 2 dager pr år. (I dag har en opptil 6 dager ekstra ferie hvis en kommer fra land langt fra Brussel. Vi norske har 4 dager for dette.) På pluss-siden: Kontraktsansattes tidsramme økes fra maks 3 til maks 5 år. Assistenter på kontrakt kan få kontrakter uten tidsbegrensning. Fagforeningene er i fullt opprør og varsler aksjoner! (Men det er en del ”goder” å ta av. F.eks har alle fast ansatte som kommer fra andre land enn Belgia et påslag i lønnen på 16% for ekstra utgifter ved å bo utenlands. Ordningen gjelder helt frem til pensjon.)

Møte i DAE High Level Group 15 juni
I forkant av Digital Assembly (som jeg fortalte om i forrige brev) var det møte i DAE HLG. Noen poenger:
Trust and Security, CIIP (Critical information infrastructure protection) og ENISA, EUs sikkerhetsbyrå i Hellas. (Norge er med på begge deler.) Tillit og sikkerhet er en av søylene i Digital Agenda. Hvordan sikre en robust infrastruktur som øker tilliten til og dermed bruken av internett i medlemslandene? Det har vært mange problemer knyttet til ENISA, som Hellas sikret seg. Nå ser det ut til at ENISA ikke flyttes eller nedlegges, men det er behov for styrking og modernisering. Når det gjelder sikkerhet, er det behov for sterkere satsing i landene og bedre samarbeid på tvers. Flere land etterlyser sterkere grep.
International Issues. I mange sammenhenger etterlyses bedre koordinering mellom medlemslandene i internasjonale fora og i forholdet til tredje land. Konkurranseforholdet mellom EU-landene og de blomstrende økonomiene (BRIC osv) blir stadig sterkere. Hvordan sikre et bedre og mer samordnet europeisk grep? Bl.a. gjennom sterkere prioritering av hvem man snakker med. Liten vits å bruke store ressurser på symbolpolitikk i forhold til land som betyr lite. De store konkurrentene, USA, BRIC, Japan, må prioriteres sterkere. (Naboland kommer i en egen kategori, men det blir ikke enklere å stå utenfor.) Det er en egen enhet i DG INFSO for det internasjonale samarbeidet. (’Betente’ spørsmål er for eksempel samordnet opptreden i internasjonale internettfora og fremkvenssamarbeid, områder hvor landene ikke så gjerne slipper kommisjonen til.)
Bredbånd. Hvor står landene i utviklingen av nasjonale bredbåndsplaner? Hvor sterkt satses det på å nå de felles målene om tilgang til og bruk av høyhastighets bredbånd? Hvordan sikre utnyttelsen av EU-fond der hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging?
Digital single Market. Hvilke grep tar EU når det gjelder det fragmenterte indre marked og forholdet til opphavsretten. Til dette møtet var generaldirektøren for DG MARKT invitert til å innlede, men han hadde sykdomsforfall og en av hans direktører måtte steppe inn. Det er ingen hemmelighet at her er det store spenninger mellom DG INFSO og DG MARKT på dette området. DG MARK er for trege og for puslete vil nok mange i DG INFSO mene. Men det går tross alt fremover. For å styrke eHandel satses det på e-signatur og e-identification. Det kommer en kommunikasjon om eHandel i september. 13. juli kommer en grønnbok om audiovisual content.
DG MARKT har nettopp lagt frem Single Market Act (http://ec.europa.eu/internal_market/smact/index_en.htm) og en strategi om IPR (http://ec.europa.eu/internal_market/copyright/docs/ipr_strategy/COM_2011_287_en.pdf)

Fra Digital Assembly
På slutten av andre dags plenum på Digital Agenda Assembly var det en paneldiskusjon ledet av Robert Madelin, vår generaldirektør, med tittelen Social Impact of ICT. Spørsmålet om utfordringer knyttet til kvinner og IKT ble tatt opp. Da sier USAs ambassadør til EU, William Kennard (med helt alvorlig mine), at dette var noe helt nytt for ham. Han ante ikke at det var noen problemer knyttet til dette. Det ville han se nærmere på! Fantastisk uttalelse.

Fra Robert Madelin’s blogg
I bloggen fra 17. juni sier han (DAA er Digital Agenda Assembly som var 16.-17 juni):
”We’re not only in DAA, also thinking about INFSO 2.0.
If you do your job well, and everyone else does their jobs well, everyone succeeds, right? Wrong.
In fact, in INFSO as in any organization, it’s not only important that everyone do what they are supposed to – everyone also needs to work together. Don’t let a silo mentality take over our work. We have to recognize that we are all responsible for each other’s work and if there is a problem anywhere in the organization, everyone fails. Refuse to allow yourself or colleagues to go to their separate corners. Encourage people to meet regularly to share what they are learning. Have the courage to call out when one part of the organization is struggling and find a way to fix it together…”

Nytt leketøy
Jeg kan ikke motstå fristelsen til å fortelle at endelig har jeg gått til anskaffelse av en Kindle, Amazon’s lesebrett for bøker. Liten, lett, hendig. Super oppløsning, men sort hvitt.
Den har tilknytning til WIFI og telefonnettet. Bøker kan lastes ned over telefonnettet når WIFI ikke er tilgjengelig, kostnadsfritt i alle land! Ikke noe SIM-kort. Jeg har lastet ned et par bøker og det blir spennende å se hvordan denne saken fungerer på stranden. Det er mulig å lese i sterkt sollys. Farlig fristende og enkelt å kjøpe bøker spontant. Litt uvant ikke å kunne peke og dra slik som på iPad, men vi får se hvordan (om) det fungerer i praksis.

God sommer.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda : Policy Coordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

30 Brusselbrev fra Fred-Arne (18.6.2011)

2011-06-18T11:38:00.000-07:00

Hei!
Seks saker på dagsorden denne gang:

• Euro-krisen
• e-G8
• DAE Scoreboard
• Digital Agenda Assembly
• Belgisk politikk
• Byråkrater og sosiale medier

Eurokrisen m.m
La meg starte med noen poenger om eurokrisen.
I Brussel har vi våre ’menighetsblader’. Ett av disse er European Voice, (www.europeanvoice.com) som utgis av Economist og som sendes gratis til alle i kommisjonen. Ofte leseverdig, men også ofte litt uspennende referater om interne EU-forhold som ikke alltid er like fengende.
For noen uker siden fant jeg imidlertid noen tankevekkende tall om de økonomiske forskjellene mellom nord og syd. I 1995 hadde Spania en produktivitet som var 95% av Tysklands. I 2007 var den 80%. For Portugal: fra 82% i 1997 til 73% i 2005. I Italia, fra 86% i 1995 til 75% i 2007. Disse tallene sier noe om hvilke omstillinger landene i Syd-Europa ikke har tatt, om utfordringer knyttet til at de er bundet til hverandre gjennom euroen og tysk vekst og omstilling. Tallene er også viktig bakgrunn for den økonomiske krise som rammer en del europeiske land. For noen år siden tok Tyskland en barsk medisin som andre land ikke hadde politisk kraft til å gjennomføre. Under Digital Agenda Assembly, som jeg skal fortelle om nedenfor, fikk vi noen hjertesukk fra en amerikaner som leder et ’social media’ selskap i Spania. Han fortalte om hvor vanskelig det er å få tak i de rette folkene, f. eks hvis de måtte hentes fra USA eller India. Vi hører stadig om skyhøy ungdomsledighet i Syd-Europa som ofte henger sammen med stivbente ansettelsesregler som hindrer omstilling. Vilje og kraft til omstilling er mer og mer avgjørende i en utvikling som går stadig fortere og en global konkurranse som blir stadig hardere.

e-G8
Vi har alle hørt om G8, de økonomiske toppmøtene for verdens mektigste land og vi vet at det var G8-møte i Deauville 26.-27. mai, med Sarkozy som vert. Det nye, og grunnen til at jeg tar dette opp, er e-G8, 24.-25 mai, i forkant av G8, et Sarkozy-initiativ hvor vår kommissær, Neelie Kroes deltok sammen med generaldirektør Robert Madelin fra EU. (G8 er FR, DE, IT, JA, UK, US, CA, RU pluss EU). Se http://www.eg8forum.com/en/speakers/ for et utvalg av IKT-bransjens stjernegalleri.

Å plassere en eG8-konferanse i forkant av G8 viser hvilken vekt som nå tillegges IKT som grunnlag for vekst og utvikling.

Her er en link til slutterklæringen, som har seks avsnitt og 93 paragrafer. Avsnitt to er om internett, paragraf 4-22:
http://www.g20-g8.com/g8-g20/g8/english/live/news/renewed-commitment-for-freedom-and-democracy.1314.html

Madelin skrev løpende rapport fra møtet:
(Selv om dette er veldig langt, velger jeg å ta med hans poenger, både fordi det er veldig interessant, og fordi dette demonstrerer en imponerende evne til å ta løpende poenger. For den som orker, og mange burde, ligger det mange virkelige gullkorn i det nedenfor.)

-Public-private cooperation and consultation is essential to align the internet with society’s needs, while doing nothing could hamper innovation.
-Politiske ledere utfordret “tech leaders” til å utforme forslag til løsninger på spørsmål som ‘monetisation of internet’, privacy, security og komme tilbake til en rolig diskusjon og løsninger og reguleringer. (Neelie Kroes venter nå på et forslag.)
-WEF (Schaub) hailed the multistakeholder approach...none among Government, Civil Society or Business could win alone.
-The room pushed for more: the structure of the event left youth, civil society, women and minorities all under-weight...and good self-regulation required all voices to be involved

On business models:
-Facebook, Wikipedia and Group-on emphasised the increasingly deep and complex meaning of the Internet: from an Information tool to Relational/Situational drivers. People were getting stuff they could not have got before, not just getting old stuff/information faster.
-In addition, the next (the 3rd) billion to come on-line would be mainly under-25s from emerging economies: their distinct needs and outlook would further transform the future Internet itinerary.
-Orange/FT called for a broad and strategic vision of Net neutrality: not only traffic management and throttling, but also distortion of content on offer, and manipulation of apps offers.
-There is no way back to the good old days of control and discretion; the technological genie was out of the bottle. But operators accepted, and in his case actively exercised a duty of care and did in effect `self-censor`...
-Sarkozy calls for the e-G8 to become an annual fixture.
-Very strong Internet CEO turn-out, only Bezos (Amazon) absent from the planned turn-out.
-Decent consumer and civil society presence, but mainly a business-government summit (less `multistakeholder` than Davos, and not even attempting to match the Internet Governance Forum).
-Sarkozy/Lagarde doing a good job on growth-friendly smart regulation.
-CEOs argue for business/technology-led and self-regulatory solutions, as being a faster source of answers to issues around privacy and other societal concerns.
-Lagarde agrees: privacy was a Global Public Good, and must be underpinned with global common principles, albeit perhaps enforced territorially.
-CEOs acknowledge that tech companies had a duty to step in where individuals were using their huge powers to break rules, but governments had to accept that the individuals` power on the Internet had changed the government game forever.
-On IPR enforcement, the room pushed back on Hadopi/civisation, arguing that the government role was to secure internet access, but not to regulate content.

Sarkozy Key-note:
-He welcomed to Paris the makers of a 3rd Globalisation, which after the ages of Magellan and of FDI, had modified our perceptions of time and space. The Internet reflected a dream of greater openness, greater solidarity, in a context if universal values and civilisation.
-He saw a historic responsibility to shape this historic moment. A responsibility shared, between the makers of the Net and the Heads of Government. The Internet was not a parallel universe. Democratic governments must play their role, stimulating innovation, ensuring equitable and not monopolistic Internet competition, supporting the Internet`s fantastic gains in individual power but still protecting the basic rights of each individual, and not least the right of children to be shielded against the turpitudes of certain adults.
-He was pleased to inaugurate what he hoped would be an enduring innovation, held each year from now on.
-Everyone had criticised his e-G8 idea, but the biggest risk was not to take such risks. Entrepreneurs needed to hear the limits and red-lines of Government. The G8 needed to hear direct from innovators and entrepreneurs.

Q and A to Sarkozy
-Do you accept critiques of unbalanced debate, and inappropriate government intervention in multistakeholder governance?
A: not at all. This initiative strengthens certain missing links, allowing Governments to learn more quickly.
-Why G8?
A: It is not limited to G8, why not G20, UNGA?
-G8 needs to benefit from the spice and rejuvenation of Internet.
-There is no risk of government control, but offers scope to manage the real risk of clumsy regulation. -Yes, governments should respect the Hippocratic oath, and do no harm to the Net, a delicate ecosystem. They should also treat Internet players as adults, conscious of their own responsibilities.
-What are the biggest impacts of Internet on government?
A: government has long lost all scope for secrecy. With Internet, all news is in addition IMMEDIATELY everywhere. Speed of reaction becomes essential.
-The new balance requires that we reconcile speed of innovation with the respect of society`s values. In France, he has pledged to consult Internet Council before any government initiative.
-How to defend free Internet as a global democratic tool?
A: Make Internet freedom a new leading indicator of the democratic credentials of each state: dictators must be deprived of the possibility of muzzling the Net without facing international criticism. Support local popular will against any siren-song of stability.

New McKinsey Internet Assessment:
(Finn full rapport her: http://www.mckinsey.com/mgi/publications/internet_matters/index.asp)
-McKinsey unveiled a new index of `Internet Supply Leadership`...US on 58/100, Brazil 13/100, Sweden, UK, France, Germany, Italy strung out in that order between 49 and 19...
-If the Internet were a country, it would be an economy the size of Spain, growing at Brazilian speed: bigger than energy, agriculture...
-20% of growth in mature economies is Internet driven, creating 2-3 new jobs for every job lost to Internet disruption.
-why? Because Internet growth is half private consumption, and because 75% of corporate effort comes from companies which define themselves as traditional.
-SMEs that use web well grow 2x the average...

Digital Agenda Scoreboard
For noen uker siden ble Digital Agenda Scoreboard offentliggjort. Dette er tilstandsrapporten som viser hvor landene står når det gjelder å følge opp Digital Agenda. Tidligere var det to rapporter, en Digital Competitiveness Report og en Telecom rapport. Nå er dette slått sammen. Det er flere nye ting: Kun en kort oversikt på papir, ikke lenger store, tunge papirdokumenter. Detaljer finnes bare på nett. Nye interaktive verktøy er tatt i bruk. Tidligere resultatlister som viser landenes ’ranking’ er borte. (I diskusjoner med medlemslandene, beklager de tidligere topplandene at disse listene nå er borte…. Sverige, Danmark, Nederland liker å vise hvor flinke de er.)
Webstedet er her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/scoreboard/index_en.htm.
Chaffey i Abelia var raskt ute med en kommentar: http://paulchaffey.blogspot.com/2011/06/eu-med-det-frste-digital-agenda.html
Og FAD fulgte like etter: http://blogg.regjeringen.no/fiks/2011/06/14/scoreboard-om-digital-agenda-for-europe/.
Jeg vil virkelig anbefale at man forsøker å leke litt med grafene. Det er veldig enkelt, men alltid litt tidkrevende i første runde. En kan få tegnet opp grafer for de ulike indikatorene og f.eks vise utviklingen over tid i ulike land. Bare å velge indikatorer og å klikke på land. Jeg tror det er riktig å si at folk blir imponert over hvor avansert det nye presentasjonsverktøyet er.

Digital Agenda Assembly
Den 16-17 Juni ble den første Digital Assembly holdt her i Brussel. ’Min’ enhet hadde ansvar for dette arrangementet. (’Min’ del i dette var Digital Agenda High Level Group 15 Juni, i forkant av konferansen.) Informasjon finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/daa/index_en.htm

Noen poenger:
-Konferansen ble lagt til Brussels Car Museum, på Merode, en sentral plass i Brussel (ved triumfbuen, like bak Belaymont, EC-hovedkvarteret).
-Det var stor usikkerhet mht deltakerantall. Vi startet opp med å anta 1200 (redusert fra første rundes ambisjoner på 2-3000), ’by invitation only’. Vi endte opp med 1800 registrerte. Altfor mange ut fra plassen, men det gikk bra. Mange deltok bare en dag. Kampen om invitasjon og registrering var litt av en thriller på slutten. Utspekulerte knep ble brukt for å bli registrert. Og mange var selvsagt veldig sent ute.
-Opplegget var spesielt: Konferansens mål var å gjøre opp status og få ideer til videreutvikling av Digital Agenda.24 workshops var konferansens fokus. Et utvalg av de 101 actions i Digital Agenda var grunnlaget. Plenumssesjonene kom på mange måter i annen rekke.
-I plenumssesjonene hadde vi obligatoriske innlegg fra kommissær, nåværende presidentskap, kommende presidentskap, belgisk minister, prisutdelinger og lignende. Ganske langdrygt… Den danske teknologiministeren, Charlotte Sahl-Madsen, (danskene har presidentskapet første halvår 2012) gjorde imidlertid en god jobb. Hun hadde noen interessante perspektiver.
-Annen dags plenum inneholdt en paneldebatt om sosiale konsekvenser av IKT. Deltakere fra Race online – UK, Cisco, Social and Economic Committee og den amerikanske ambassadør til EU. Et hovedfokus var kampen mot social exclusjon, hvordan få med alle de som enda ikke er på nett. Hva kan EU lære av det engelske initiativet for å få 9 mill på nett før 2012. Mye handler om å skape massebevegelser. Kennard, den amerikanske ambassadøren brukte Obamas valgkampanje og bruken av sosiale medier som eksempel hvor hvordan moderne bruk av IKT forandrer rammebetingelsene. Et annet eksempel er bruken av sosiale medier i oppstanden arabiske land. Cisco-representanten utfordret Europas tenkesett: Hvordan skape et europeisk ‘mindset that welcomes the company of tomorrow, not protecting the old companies. Europe, not a museum, a startup nation’. Europa var ledende på mange områder, et eksempel er GSM-standarden. Da open innovation ble en realitet, overtok sørøst-asia og USA. Europa preges av gamle selskaper, USA preges av unge selskaper. De samme synspunktene hørte vi mange ganger gjennom konferansen. Europa må våkne. Det fragmenterte europeiske markedet må åpnes. Samme argumentasjon hørte vi i tilknytning til en workshop om ehandel. Hvordan overkomme alle hindringene som gjør at folk ikke handler på tvers av landegrensene.
-Første dags plenum inneholdt en paneldebatt om stimulering av IKT-forskning i EU. Her ligger det omfattende diskusjoner. Hvordan gjøre tilgangen til midler enklere. Hvordan finne de prosjektene som leder til bedriftsetableringer. Det hele dreier seg om økonomisk vekst og jobbskapning. (Norge har mange nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. Vi mangler en ekspert ett sted: I C2, enheten for forskningskoordinering på IKT-området i INFSO. KD og NHD burde konkurrere om å få opprettet en slik stilling. Her skjer det mye som burde inspirere NFR og Innovasjon Norge til dristigere grep i IKT-forskningen.)
-Et poeng til: Jeg hørte flere representanter fra Europaparlamentet. Det er ganske imponerende å høre hvor godt orienterte de er og hvor engasjerte de er i forhold til IKT-politiske spørsmål. (Under alle mine år med IKT-politikk i Norge var det langt mellom representantene som hadde mer enn et nokså generelt og distansert forhold til IKT.

Belgisk politikk
Også denne gang må jeg nevne belgisk politikk. Nå er det ett år siden valget, og det er fortsatt ingen ny regjering. Akkurat nå aner jeg ikke hvor saken står. Sosialistlederen fra Wallonia har fått i oppdrag av kongen å danne regjering, men jeg er ikke i stand til å forstå om han kommer noen vei. Det kan gå mot nyvalg.

Byråkrater og sosiale medier
Jeg må avslutte dette Brusselbrevet med en liten refleksjon. Alle snakker om hvor viktig det er ta i bruk sosiale medier. Men det er jo ikke bare enkelt. Det viser forsøket fra vårt norske Afganistan-ambassadør på å være litt morsom i forhold til matlaging og bruk av lokale kokker. Hvor er rammene for hva vi kan si, vi, byråkratene, som er lært opp til ikke å ha andre meninger enn de vi forsøker å legge i munnen på politisk ledelse. Nå skal vi både twittre og blogge. Gjennom et par år med disse Brusselbrevene/Brusselbloggen har jeg fra tid til annen fått signaler fra kolleger om at jeg er i nærheten av en eller annen grense. Jeg har tidligere sitert fra Robert Madelin’s blogg. Det har jeg fortalt ham, og han ga ikke uttrykk for å mislike det. Denne gang siterer jeg fra hans referat fra eG8. Det er fra et internt referat. Etter min vurdering er ingen av poengene slik at de ikke kan siteres, men jeg har ikke spurt. Det er ganske lett for toppledelsen både å twittre og blogge, det er selv de som definerer politikken. For oss med snevrere handlingsrom er det ikke like enkelt. I desember 2008, like etter at jeg hadde begynt her nede i Brussel var jeg invitert til departementsrådenes møte for å fortelle om sosiale medier. Noen var nysgjerrige andre var veldig usikre på hva dette ville innebære. Men nå er ånden ute av flasken. Det er ingen vei tilbake. Det blir spennende å se hvor grensene etter hvert vil gå. Denne gang hadde jeg tenkt å ta med noen refleksjoner om hvor Norge står som utenforland i forhold til EU. Om de saker vi ikke bryr oss med, om ansvar vi ikke tar for utvikling av løsninger i mange nære forhold, om konkret europapolitisk erfaring som norske politikere og byråkrater faktisk ikke får, og hvor vi kanskje en gang vil få en ganske bratt læringskurve, Men jeg bestemte meg for å la det ligge, i hvert fall denne gang.

Mer enn nok også denne gang.
Fortsatt god sommer.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda : Policy Coordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

29. Brusselbrev fra Fred-Arne (17.5.2011)

2011-05-17T13:09:00.000-07:00

Hei!
Temaer denne gang er
• Kommisjonsliv
• Digital agenda – veien videre
• Digital agenda – fortsatt implementering
• Belgisk politikk

Kommisjonsliv
Som gammel byråkrat er jeg ganske fascinert av kommisjonslivet. Det er spennende å observere og forsøke forstå hvordan det hele fungerer.

Som fortalt tidligere, er det tre typer saksbehandlere: funksjonærer, ’contract agents’ og nasjonale eksperter, i tillegg kommer ’stagierene’. Mellom en tredjedel og halvparten av saksbehandlerne er contract agents (midlertidige). Stagierene har opphold på tre-fem måneder. CA’ene får være i tre år, og nasjonale eksperter opp til fire, evt seks år.

Flere av CA’ene i vår avdeling kom like før jeg begynte og er når ferdige med sin tre års periode. De får ikke forlenget sine kontrakter ut over tre år. De har følgende muligheter: De kan forsøke på ’concours’, tester og eksamen som kreves for å bli funksjonær, et meget, meget trangt nåløye, som jeg har fortalt om flere ganger. Tusenvis av søkere til kanskje femti plasser. Eller de kan få jobb i et EU-direktorat. Der trengs ikke concours for å bli fast ansatt. Mange forsøker den veien. Nå ser jeg hvordan flere kolleger forsøker å komme videre. Her hjelper det ikke om de er både dyktige og ettertraktede. Regelverket er veldig stivbent.

Men det jeg egentlig vil fortelle litt om, er funksjonærene. De har en lønnsskala fra trinn 5 opp til trinn 16. Hvert år er det omfattende prosesser med poenggivning, som gir grunnlag for lønnsopprykk, trolig mye tøffere runder enn det vi opplever med lokale forhandlinger. For å rykke opp til for eksempel deputy head of unit må en ha et visst trinn, det betyr at det normalt tar mange år før en kan få lederstillinger. Om du er head of unit og søker en direktørstilling, så er det slik at om du ikke er med på ’short list’, så må du vente to år før du igjen kan søke en direktørstilling.

Lederne har flytteplikt. Heads of unit, direktører og generaldirektører skal normalt flyttes etter fire-fem år, noen ganger kan de stå opp til syv år. Dette er ganske ubønnhørlig.

Det ligger også mye politikk i ansettelser og COREPER, organet med medlemslandenes EU-ambassadører spiller en avgjørende rolle ved ansettelser. Jeg hørte om en kvinnelig fransk Head of Unit som ble innstilt som direktør for et HR/administrativt direktorat. Da sa den franske ambassadøren i utgangspunktet nei. De ønsket ikke at kvinnelige ledere skulle plasseres i ’human resource’-stillinger! Hun ble til slutt godkjent i stillingen, men på betingelse av at hun ble der kort tid og etterpå fikk en ’hard’ stilling. Nå, etter to år, er hun flyttet til en ’hard’ økonomstilling.

Jeg har ofte fortalt om vår (fortsatt) nye generaldirektør. Mange hadde ventet at han etter en stund ville starte en større omorganiseringsprosess. Det har han fortsatt ikke gjort og han sier at han ikke har umiddelbare planer om å gjøre det. I stedet gjør han noe annet, han flytter på folk. Flyttingen av ledere på alle nivåer fortsetter. Jeg er for langt unna maktens sentrum til å vite hva som foregår bak kulissene, om flyttingen er mer eller mindre frivillig, men jeg observerer at det er hyppige og store forandringer. Det er også viktig å merke seg at flyttingen ikke er begrenset til innen vårt DG. Ved å flytte på folk istedenfor å omorganisere, slipper en de lange periodene med fallende produktivitet når folk posisjonerer seg for nye organisasjonsmodeller. Kanskje noe å lære av? Robert Madelin er nå i en fase hvor han også oppfordrer saksbehandlerne til å flytte på seg.

Et lite poeng i dette: Det er aldri lønnsopprykk knyttet til verken flytting eller opprykk til leder! Lønnsopprykkene er en prosess som går uavhengig av flytting eller forfremmelse! Uvant…

Digital Agenda – veien videre
Digital Agenda har formelt et tidsperspektiv til 2020, men de fleste av tiltakene skal være gjennomført frem til 2012, noe til 2013. Samtidig som implementeringen fortsetter med uforminsket styrke, som jeg har skrevet om mange ganger og som jeg skriver om lenger nede, så begynner man nå å se på Digital Agenda II og utforme tanker for de neste 10 til 20 år med elementer for det som bør skje om fem til ti år. Jeg kan nok ikke si så mye om dette, men prosessene for å komme videre i tenkningen er ganske konkrete. Men tenker på innhenting av kunnskap, valg av hovedretninger og konkret planlegging.

Det er flere interessante sider ved dette: En vil unngå skippertak. Planlegging og utvikling er en kontinuerlig prosess. Det ligger en voldsom vilje og kraft i gjennomføringen av de planer som er lagt. ’Embetsverket’ sitter ikke og venter på ny politisk ledelse og hva de (ppolitikerne) kanskje kan tenke seg å sette i gang med. Vi har trolig litt å lære! Litt mer utålmodighet, visjoner og vilje til å komme videre

Digital Agenda – implementering
Sikkert noen som er litt lei av at jeg stadig kommer tilbake til dette med gjennomføring – implementering – av digital agenda, men det er dette vi driver med i min enhet.

Som fortalt tidligere pushes gjennomføringen av Digital Agenda gjennom mange fora.
15. juni har vi nytt møte i Digital Agenda High Level Group. Et av hovedpoengene på neste møte er å få medlemslandene engasjert i å gjøre noe med de 23 tiltakene som bærer overskriften ’member states should’. Dette er tiltak som har med implementering av ulike direktiver, krisehåndtering, datakriminalitet, skadelig innhold på internett, bredbåndsplaner. Det gjelder å sikre at medlemslandene tar dette alvorlig og får fremdrift. Neste møte i High Level group skal være et fellesmøte med den såkalte eCommunications Group. Dagsorden er sendt ut. Et spennende punkt på agendaen denne gang er at generaldirektøren fra DG MARKT skal komme og snakke om Digital Single Market Act. Det er her ansvaret for opphavsretten ligger. Utfordringen er at DG INFSO ønsker å gå lenger enn DG MARKT. Dette er ingen enkel kamp. Et annet tema vil være bredbånd. Hvordan sikre bruk av EU-fonds til å få fart på bredbåndsutbyggingen. (De siste dagene har jeg hørt på norsk radio at ’analytiker’ Aarønes klager over at norske kraftselskaper har investert for mye i fiber. Det man faktisk har gjort i Norge, er det mange andre land drømmer om å få noen til å gjøre. Jeg forstår ikke kritikken fra Aarønes.) Et annet spennende punkt på dette møtet er at i lunsjen skal medlemslandene møte sine ’ambassadører’. Poenget er: Til høsten er det en ny runde ’going local’, kommisjonen drar til medlemslandene for å stimulere debatten om å realisere Digital Agenda. (At kommisjonen på en systematisk måte drar ut er visstnok noe nytt.) Første runde med dette i fjor høst var så vellykket at de vil gjenta det. Denne gang vil man forsøke å nå lenger, å komme utenfor hovedstedene. Norge er med. Robert Madelin skal til Norge i september og skal holde foredrag på NOKIOS i Trondheim. Det blir virkelig spennende. Håper Norge kan imponere litt med visjoner nye initiativ.

To andre ting skal nevnes om implementeringen av Digital Agenda. 3. mai møttes den såkalte Digital Agenda Inter Service Group. (ISG) Et hovedpoeng med dette møtet var å forberede et møte 18. mai i kommisjonær-gruppen for Digital Agenda. Poenget med disse møtene er to ting: Hvor står du i implementeringen av ’dine’ tiltak? Hvordan kan vi øke ambisjonene, gjøre realiseringen mer ambisiøs, komme lenger enn minimumsløsningene. Siste møte var det fjerde ISG-møtet. Det er interessant å følge utviklingen. Nå stiller de ulike DG-ene på høyere nivå enn tidligere og de er mer ivrige og bedre forberedte på å fortelle at de tar Digital Agenda alvorlig. Det skal bli spennende å høre hvordan det går på kommisjonærmøtet, som blir å sammenligne med et regjeringsutvalg.

For å være litt konkret: Ett av de områder som nevnes stadig oftere er tilgangen til offentlig informasjon. Her skal det tidligere direktivet på dette området forbedres. Det ligger fortsatt store uutnyttede muligheter. Kommisjonen sier den skal gå foran!

Belgisk politikk
Nå hører vi på nyhetene er den kongelige ’negotiateur’ er erstattet med en kongelig ’formateur’, en som skal forsøke å lage en regjering. Oppgaven har gått til Eli Di Rupo, leder for sosialistene i Wallonia. Nå er tydeligvis det grunnlaget som alle ’negotiateurene’ har lagt tilstrekkelig til at det kan være håp om å få enighet om en ny regjering, snart ett år etter valget.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

28. Brusselbrev fra Fred-Arne (3.4.11)

2011-04-03T00:06:00.000-07:00

Hei!

Det er virkelig vår i Brussel, folk har virkelig kastet vinterjakker og tykke støvler. Temperaturen nærmer seg tyve og enkelte trær er i full blomst.

Denne gang har jeg tenkt å ta opp følgende:
• Hva er en Expat?
• Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
• Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
• Streiker og demonstrasjoner
• Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over

Hva er en Expat?
Expat er et av de ordene jeg har lært etter at jeg kom til Brussel, en forkortelse for expatriate, en person som midlertidig bor i et annet land eller en annen kultur. I Brussel er det titusener av expats. Det finnes sikkert mange alvorlige studier av expat-miljøer, men her er noen enkle observasjoner:
Expat-ene ser ut til å klynge seg sammen. Vi har i vår nærhet en dansk kiropraktor, danske tannlege, svensk lege og norsk frisør som brukes i utstrakt grad av det nordiske miljøet.
Det utvikles et spesielt forhold til vertslandet, dette rare Belgia; politikk, veier, mat, køer, organisering, administrasjon, veier, metro; det er langt mellom lovprisninger og anerkjennelse; det er nok ikke alltid lett å være belgier med en så massiv invasjon av godt betalte utledninger.
(Et forhold hvor jeg bevisst formulerer meg veldig forsiktig: I en stor, overnasjonal organisasjon hovedsakelig befolket av expats kan det nok av og til også utvikles en følelse av ’superiority’.)
Det tredje poenget: Blir vi virkelig verdsatt hjemme? Forstår de oss? Har de glemt oss? I flere miljøer har jeg sett de samme reaksjonene, ofte en følelse av å være glemt og litt isolert.

Hvorfor en så spesiell innledning i dette brevet, jo pga neste punkt. Les videre.

Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
For andre gang på kort tid har vår statsråd (Rigmor Aasrud) våget seg til Brussel og for andre gang har vi nasjonale eksperter blitt invitert til møte med henne i Norway House for å orientere om aktuelle IKT-politiske saker. Veldig spennende for oss her nede å ha denne kontakten og oppdage at hun er både oppdatert og interessert i det vi driver med. Jeg har nettopp sendt hjemover et ’gjesteinnlegg’ til FADs blogg hvor jeg tar opp utfordringene med å synkronisere den politiske dagsorden i Brussel og i Norge (se http://blogg.regjeringen.no/fiks/ - men det er ikke godkjent og publisert enda). Jeg står ved det jeg sier i mitt blogginnlegg, men jeg observerer altså en statsråd som er interessert i å bli orientert og kanskje også interessert i å utvikle den IKT-politiske dagsorden. Vi har i det hele tatt ganske omfattende kontakt med den norske EU-delegasjonen og gitt presentasjoner for politikere, statssekretærer, stortingskomiteer og besøkende grupper. Som ’utenforland’ er vi kanskje i en litt spesiell situasjon, vi nasjonale eksperter er jo eneste norske innenfor kommisjonen, men det er uansett noe vi setter stor pris på.

Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
En stor fransk avis i Brussel (Le Soir) har øverst i sine omtaler av den politiske situasjon et symbol som hver dag teller opp, 13 Juin J+293, står det i dag, altså 293 dager siden valget. Fortsatt ingen løsning i sikte. Men jeg så forleden et interessant poeng fra den wallonske sosialistlederen Elio Di Rupo, en av valgvinnerne. Vi skal huske at det som det forhandles om, er en omfattende statsreform, en reform som en gjennom en årrekke har skjøvet foran seg. Denne gang ønsker man å rydde feltet før en ny regjering etableres, ikke håndtere grunnleggende utfordringer om fordeling av ansvar og penger mellom regioner og språkgrupper i en sittende regjering. Wouter Beke, den femte (?) kongelige forhandler, leverte denne uken en tilstandsrapport til kongen. Mens forhandlingene tidligere omfattet syv partier, foregår nå forhandlingene mellom tre, Bart De Wever, den flamske nasjonalisten og Elio Di Rupo den wallonske sosialistlederen. I helgens Le Soir er det ting som tyder på at nå begynner det å røyne på, en wallonsk politiker synes å mene at nå bør wallonerne gripe de forslagene som er lagt på bordet.

Streiker og demonstrasjoner
Den økonomiske krisen i Europa synliggjøres av og til gjennom store demonstrasjoner i Brussel. I forrige uke stoppet det opp igjen; busser og metroer sto, og hele området rundt Schuman, EU-hovedkvarteret, var sperret av. Det var faktisk samme dag som statsråden var på besøk. Ingen tvil om at Brussel er Europas hovedstad. Et interessant poeng for en nordmann i dette, er tonen i fagforeningenes dialog. En helt annen hardhet og konfronterende tone enn vi er vant til fra Norge. Ikke rart mange er interessert i den norske tre-partsmodellen hvor en snakker ganske fornuftig sammen. (Men det er nok lettere å komme til enighet i et land med penger på bok enn i land hvor løsningene ligger i dype kutt i lønninger og goder.)

Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Også i kommisjonen får vi hver dag presseklipp. Denne uken har det vært noen litt spennende saker som jeg vil fortelle om.

Microsoft leverer konkurranseklage på Google.
(Jeg oppdager søndag morgen 3.4, dette ble skrevet lørdag kveld, at denne saken er hovedoppslag i Aftenposten på nett, men siden sitatene er veldig gode, lar jeg dette stå. I den internasjonale presse var dette saken 1.4.)

Vi som har vært med noen år husker de uendelige konkurransesakene mellom det amerikanske justisdepartementet og IBM, hvor president Reagan til slutt skar igjennom. Og vi husker konkurransekommissær Kroes som reiste sak mot Microsoft, i utgangspunktet knyttet til Microsofts mediaplayer som var ’bundled’ til Windows.
Wall Street Journal har noen morsomme kommentarer (1.4. – men ikke aprilspøk!):

This all seemed very important to the antitrust gnomes at the time, which goes to show why bureaucrats shouldn’t design software. In the midst of that brouhaha iTunes came along and made all that huffing about “lock in” and “network effects” look quaint.

Nå er det altså Microsofts tur og ti år i sak mot kommisjonen har lært dem å snakke regulatorens språk. Klagen gjelder forhold knyttet til å indeksere innhold på YouTube. Sluttkommentaren i WSJ er spesielt god:

The greater misfortune in all this is that two software giants, competing in one of the industries most free from the encroachment of the regulators, can’t resist the temptation to call the cops on each other at any opportunity. They have made each other, with apologies to Shakespeare, into fortune’s fools.

International Herald Tribune har også sterke kommentarer samme dag. Hvem kunne vente noe slikt fra Microsoft som tidligere var kjent for rått løp i forhold til små konkurrenter. Professor Michael Cusumano fra MIT sier:
”The company that was the 800 pound gorilla is now resorting to antitrust, where it is always the case that the also-rans sue the winners.” (Hvor ble det av det store, selvsikre Microsoft?)

Data-roaming fees
Roaming er som kjent dette med å betale for ’mobil summetone’ i andre områder enn der egen teleoperatør eier senderne. Spesielt er kostnadene store når vi ringer i utlandet. Tidligere kommissær Viviane Reding hadde store aksjoner knyttet til lavere ringepriser i utlandet, og det er avtaler om fortsatte reduksjoner. Nå tar Neelie Kroes dette opp igjen. Hun sier i et intervju (www.zdnet.co.uk/news):

”Data-roaming prices are at levels which cannot be explained by underlying cost for providing this service. It is difficult to understand why a customer pays less than €0.05 (40 øre) for downloading a megabyte of data when he or she is at home and almost €2.60 (kr 20,30) per megabyte when he or she crosses a border into neighboring EU country.”

På spørsmål om ikke lavere priser kan oppnås gjennom vanlig konkurranse, uten spesielle reguleringer, svarer hun at ”evidence in the market indicates that competition has not developed to any great extent for roaming services.”
(’Nervekrigen’ i dette dreier seg også om at teleoperatørene ønsker å knytte høye roaming-kostnader til det å finansiere en nødvendig bredbåndsutbygging i Europa.)

Cloud
Alle snakker om ’skyen’, hvordan regulere, hvordan sikre at dataene kan flyttes, at det er åpenhet, at personvernet sikres, at sikkerheten er god og i hvilket land dataene rent fysisk lagres. Mitt inntrykk er at hovedproblemet er følgende: Hvordan sikre at ikke ”winner takes all”, dvs at amerikanerne som driver denne utviklingen, tar alt. I et intervju på www.silicon.com sier Neelie Kroes at ”Cloud regulation is vital for Europe’s future, critical to Euorpe’s growth”. En europeisk strategi er varslet i løpet av våren.

‘Intellectual property laws’
I Brussels FT er det 30.3 en artikkel knyttet til at DG Markt forventes å komme med noen forslag knyttet til opphavsrett i løpet av våren. Nå er telelobbyistene i alarmberedskap. De er redde for å bli gjort ansvarlige for brudd på opphavsrettslover. Det kan bli dyrt, sier de. Her er det nødvendig med ’balanserte’ regler.

”We regret that the European Commission seems predisposed to revise the IPR enforcement directive”, they say, claiming that any “substantial modification of the liability regime” would be burdensome and have “a negative impact on innovation.” They “deeply disagree” with the idea of imposing “increasingly invasive technical measures to control users’ communications online to prevent IPR infringing act from taking place through an ISP’s service”.

Artikkelen avsluttes med følgende:

Preassure from the service companies, however, is likely to be met by countervailing pressure from rights holders – notably the music and film sectors – as Brussels gears up for a heated debate in the coming months.

Dessuten
The Economist har en veldig interessant artikkel om distribusjon av innhold i siste nummer, se http://www.economist.com/node/18486163.

Irish Times forteller at EU “is aiming to overhaul its data protection legislation to give people the right to be forgotten on the internet.”

Financial Times forteller om hvordan de store selskapene kjemper mot hverandre gjennom å anklage motparten for å misbruke deres patenter, et spill alle har sin del av for å holde de andre i sjakk.

Jeg registrerer at jeg allerede er på side fire i skrivingen, så takk for denne gang.

Hilsen Fred-Arne

Jeg setter alltid pris på tilbakemeldinger.
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fre-arn@online.no (privat)

27. Brusselbrev fra Fred-Arne (10.3.2011)

2011-03-10T12:34:00.000-08:00

Hei!

På agendaen denne gang:

• MinSide-ideen er kopiert m.m.
• Generaldirektøren i DG INFSO utfordrer de ansatte til å påvirke myndighetene i hjemlandet til å satse på forskning
• Bredbånd for alle
• Opphavsrett
• Mer om belgisk politikk

MinSide-ideen kopieres
Jeg har tidligere fortalt om det britiske initiativet RaceOnline, med mål om å få ni millioner nye internettbrukere innen OL i London. Dette inspirerte Robert Madelin, generaldirektøren, til å be landene i Digital Agenda High Level Group sende inn sine beste eksempler for å få folk til å ta i bruk internett.

Bulgaria(!) gjennomførte en folketelling i 1.-9. februar 2011 over internett. 3,1 mill bulgarer, 41,2% av befolkningen fylte ut folketellingsskjemaene på internett i løpet av vel en uke. (Så nettopp på engelsk TV at de nå skal gjennomføre sin folketelling. Det koster 500 mill pund! Bulgaria går foran! http://www.nsi.bg/indexen.php

Tsjekkia tilbyr en sikker elektronisk postkasse for utveksling av informasjon mellom borgere og det offentlige. http://www.datoveschranky.info

Danmark lanserer et omfattende program ’Lær mer om IT’. http://www.itst.dk/ferdigheder/aktiviteter/ler-mere-om-it-netverket/english-learn-more-about-it (Nederland gjør noe lignende (http://www.digivaardigdigibewust.nl)

Estland forteller om et opplæringsnettverk. https://ee.ekool.eu/index_en.html#?/ (Estland har mange veldig spennende IKT-initiativ.)

Flere land, særlig østeuropa, forteller om initiativ for å gi folk tilgang til internett gjennom biblioteker og åpne aksesspunkter.

Sveits (og Luxemburg) satser på bevissthet om sikkerhet. Artig sak fra Sveits: "Stories from the internet - that no-one would like to live". Joint publication with the objective to strengthen population's security and confidence in using information and communication technologies (ICT). The comic strips illustrate dangerous situations on the web and how they can be detected and avoided. (http://www.infosociety.ch) http://www.storiesfromtheinternet.ch/

Så til inspirasjonen fra Norge: Både Belgia og Island forteller om sine ’single sign on portals’ www.mybelgium.be, www.island.is Litt interessant å registrere at mens det norske fokus på MinSide synes mindre entusiastisk enn før, så har land som Belgia tatt opp ideen. (Flere andre land har også fortalt om lignende initiativ i møter vi har hatt.)
(Jeg har testet disse linkene og her er mye interessant stoff.)

Generaldirektøren utfordrer sine ansatte om å bruke sine kontakter hjemme.
Det ser faktisk ut til å bli et fast innslag at jeg har med noe fra generaldirektørens blogg.

Den 9. februar lanserte kommisjonen et ’green paper’ om finansiering av forskning og innovasjon. Informasjon her: http://ec.europa.eu/research/csfri/index_en.cfm.
’Grønnboken’ presenteres som et rammeverk for å skape et sammenhengende sett instrumenter til bruk i hele innovasjonskjeden, fra grunnforskning til markedsintroduksjon av innovative produkter og tjenester. Den er nå ute på åpen høring, frist 20. mai. Flere enn de obligatoriske burde ha noe å si.
Robert Madelin, vår mektige generaldirektør sier følgende på sin blogg (Han er historiker og elsker litt spesiell ordbruk!):

Bringing home the ICT bacon
In carniverous colloquial English, the paternalistic role is to feed the family by bringing home the bacon.
Can Europe bring home enough bacon for ICT Research, Development and Innovation?
Times are very hard for public budgets. This month`s Research Green Paper makes a fresh case: not for `FP8` and more of the same, but for a more ambitious, over-arching research strategy…and for the funds to support it.
Now is a time for everyone with research contacts to be `working the phones`, as a Washington lobbyist might put it.
We must ALL press the case. Not the case simply for a response to the Green Paper, for applauding what we`re doing. But the case for each Member State to be earmarking national money for continued joint programming, and in addition earmarking for EU RDI the rising share of budget that we have said Europe needs.
At this stage, we cannot afford to dilute this message by pleas for `special focus` on one or other aspect of our own INFSO survival. I am confident that by pleading too narrowly for specific delivery structures, for `our survival`, we shall only reduce our call to increase the size of the RDI pie, and thereby weaken the prospects we thought to enhance.

Kort oppsummert: Nå må dere alle, mine medarbeidere, hive dere på telefonene, utnytte kontaktnettene og sikre at landet deres tar dette på alvor. Ikke fall for fristelsen til å si at IKT-forskning må prioriteres, det betyr utvanning av hovedbudskapet. Dette minner litt om hvordan Finland i sin økonomiske krise på 90-tallet prioriterte forskning og skapte grunnlag for finsk økonomisk vekst.
Jeg har hermed brakt utfordringen videre. Fortsatt 3% av BNP til forskning.

Bredbånd for alle
En at de aller mest diskuterte sakene i Digital Agenda, er bredbåndsmålene. Bredbånd til alle innen 2013. Mer enn 30 Mbps til alle og 100 Mbps til 50% innen 2020. De fleste synes enige om at dette ikke er mulig uten sterke offentlige investeringer i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging. Derfor streves det med å utnytte EUs enorme fonds på en slik måte at en ikke kommer i konflikt med regelverkene om statsstøtte.

På siste møte i den Digital Agenda High Level Group ble dette diskutert og det var litt spesielt å være vitne til hvordan det rike, tett befolkede nord var prektige når det presenterte sin kommersielt baserte bredbåndsutbygging i forhold til østlige (og noen sørlige) lands strev med å få fart på utbyggingen i en situasjon preget av økonomisk krise. Senere denne måneden arrangeres en bredbåndskonferanse (Norge er invitert) hvor utbyggingsstrategier og finansieringsløsninger skal diskuteres i detalj.

Nettopp i denne diskusjonen faller jeg for fristelsen til et nytt sitat fra Generaldirektørens blogg (jeg har fortalt ham at han siteres i mine nyhetsbrev og på min blogg, og han hadde ingen innvendinger).

Reality check
“One in about 100 Germans lives without a toilet in his flat or house. This is what the European statistical agency announced yesterday. All in all, 3.5 per cent of the citizens in the EU had to do without a toilet and 3.1 per cent without a shower or bath tub in 2009.”
We are in search of 300 billion euros to ensure BB FOR ALL. We may not, as well-endowed and well-connected cosmopolitans, all take seriously the challenges of inclusion and access to the Net…that is too often seen as the shallow and politically correct baggage of policy.
I think the stats reported above serve as a reminder that if we`re serious about “EVERY” European digital, then we do need to put ourselves in their shoes and work out what that proposition looks like. The German figures demonstrate that the EU average of 3 in a hundred without adequate home bathrooms is not just the reflection of a few poor mountain villages somewhere to the East. I`ll bet that some of this poverty persists in Etterbeek, my commune, but also a community where scores of families need private-charity food parcels to survive the week…

Opphavsrett
Et annet hovedtema på siste møte i High Level Group var opphavsrett. Bakgrunnen for at dette var tema, er at en på disse møtene systematisk skal gå igjennom alle de åtte søylene i Digital agenda.

Jeg røper ingen hemmelighet nå jeg sier at et av problemene med å diskutere opphavsrett, er at det er DG MARKT som er hovedansvarlig for arbeidet med digital opphavsrett og, forsiktig sagt, det er ikke full enighet mellom DG INFSO og DG MARKT i denne saken. De store spørsmålene er: Online music licensing. Løsninger på storskala klarering av opphavsrett slik at en kan etablere online biblioteker. Lisensiering knyttet til film. Et problem knyttet til lisenser for film, er multiterritorial licensing (i praksis: TV-signalene over internett stopper på grensen). Mens man strever med å finne løsninger på disse generelle problemene nærmer man seg mer avgrensede problemer: såkalte orphan works (verker uten kjent opphavsmann) og out of print works, det å gjøre digital tilgjengelig for eksempel bøker som ikke finnes på lager i trykt form. Det er ikke for sterkt å i at situasjonen på dette området er betent, så betent at når sakene skal presenteres for medlemslandene, så blir det på et veldig generelt og overordnet nivå.

Men det skjer da noe: Mens en diskuterer juridiske løsninger, så er grupper fra European Publishers Council, i samarbeid med andre i gang med å finne praktiske løsninger. Et prosjekt kalt “The answer to the machine is in the machine”. Dette er en av “the big ideas” knyttet til Digital Agenda Assembly. Nærmere opplysninger her: http://copyright-debate.co.uk/?p=641 (prosjektets hjemmeside) og her http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/dae1009/item-display.cfm?id=5256 (kommisjonens presentasjon).

European publishers sier følgende om sitt prosjekt:
Our Big Idea thesis is straightforward.
Through copyright, society values and rewards the role of every creator – the author and composer, the photographer, and musician – and grants them the right to decide how their creations are used. This has been fantastically successful since the first copyright law 300 years ago and continues to be so.
Copyright as law is entirely fit for the new environment of networks and digital dissemination.
But traditional practice for the management of copyright – individually human being lawyer-crafted licences,
communication on paper, people-heavy processes – is a thing of the past.

På kommisjonens hjemmeside står følgende:
The management of copyright on the internet must be machine-mediated, using technology to do what it is good at – managing complex data to automate transactions. Systems are needed to identify content and who controls the rights in it; to identify users and usages; and automatically to link these together to complete transactions. Data must be accessible in registries, linked through a trusted messaging infrastructure; and linked to transactional systems to support diverse business models.

Hovedpoenget med prosjektet er å utvikle tekniske løsninger knyttet til en rettighetsbase som skal gjøre det enkelt å klarere opphavsrett. Spennende veier rundt den endeløse juridiske ørkenvandringen i opphavsrettens verden. Vil de lykkes i å finne praktiske løsninger?

Belgisk politikk
Jeg faller for fristelsen til å fortsette med noen drypp om belgisk politikk.
Nå er den femte kongelige forhandler i gang, den fjerde gav opp i forrige uke og kongen trengte noen dager på å finne en ny. Det merkelige i disse forhandlingene er hvor lite konkret informasjon som faktisk kommer ut. For et par dager siden fikk jeg innsiktsfull informasjon fra en norsk innsider (takk Geir). Den nye forhandleren kristeligdemokraten Wouter Beke, 36 år, er i gang. Det er to store utfordringer: en statsreform med fordeling av oppgaver og penger mellom regioner og språksamfunn. Forrige forhandler forsøkte å løse begge problemer, Wouter Beke begrenser seg i første omgang til det å finne løsninger på statsreformen.

Wallonerne ønsker status quo og går imot svekking av føderalmakten. Flamlenderne går for reform: større flamsk selvstendighet, mer ansvarlige wallonere (som mottar overføringer fra nord). Et hovedspørsmål er fordeling av penger, dvs hvor stor skal overføringene fra nord være. Midt oppe i dette er fagforeningene utålmodige. Belgia har et spesielt system hvor lønningene er lovmessig indeksregulert, og mange (bl.a. EU) mener at slike ordninger ikke er bærekraftige i en økonomisk krise. Nå har Belgia passert 280 dager uten regjering.

Jeg må ta med en virkelig godsak som viser hvor komplekst det er: Internasjonale traktater må ratifiseres av opp til ni parlamentariske forsamlinger, noe som var tilfellet med ratifikasjonen av Lisboa-traktaten: (se nøye på denne listen)
• Det føderale parlamentets underhus
• Det føderale parlamentets senat
• Det flamske parlamentet
• Det wallonske parlamentet
• Regionen Brussels parlament
• Det franske språksamfunnets parlament
• Det tyske språksamfunnets parlament
• COCOF – det franske språksamfunnets lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
• COCOM – det franske og det flamske språksamfunnets felles lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)

Norske folkeavstemninger blir jo enkle greier i forhold til den labyrinten internasjonale saker må igjennom her i Belgia.

Jeg lover å komme tilbake med flere drypp fra belgisk politikk.

Jeg startet skrivingen av dette brevet med en intensjon om å forsøke å være litt kortere enn vanlig. Hvis jeg stopper her, så har jeg klart det. (Litt kortere, i alle fall.) Jeg skal bare legge til at her går det mot vår. Rosene er i ferd med å springe ut. Trær på plassen utenfor hust hvor vi bor står i full blomst. Litt surt om morgenen, men 10-12 grader utover dagen. Det er bra å være i Brussel for tiden.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

26. Brusselbrev fra Fred-Arne (30.1.2011)

2011-01-30T12:05:00.000-08:00

Hei!
Godt nytt år.

På agendaen denne gang:
• Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
• Belgisk politikk – hva skjer?
• Kommissær Kroes har vært i Davos
• Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt prioritert
• Smånytt
o Landtilhørighet
o Windows 7
o Pass i Brussel
o Fransk nivå 2
o Venstre i by’n

Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
Generaldirektøren fortsetter å skrive sin blogg. Rett over nyttår kom hans nyttårsønsker. Det er litt tankevekkende, så jeg tillater meg noen sitater.
Det første ønske dreier seg om å lære kollegene å kjenne kollegene:

My first resolution is that we need a human face for interactive INFSO. I want 2011 to be a year where we work harder to build the human side of our professional lives. We all know that we work very hard, alongside great people who are also working hard. Too often, it is only when colleagues move on, whether to other DGs, or into retirement, that we discover hitherto unrevealed facets of their life. These facets are part of the person with whom we have worked, so maybe we did not need to 'know' in order to 'benefit'. But the moments where we can share a bit more of our selves are moments that enrich our own lives and even make us a better professional team: so work-life balance certainly means getting home earlier, but it can also mean getting more 'real life' into the working day.

Det andre nyttårsønsket har å gjøre med den økonomiske krisen i Europa. Det er noe vi kan og bør gjøre i vår forvaltning av IKT-politikken!

Let's build a long-term plan for a resilient Europe.
In disruptive times, a society either has the resilience to adapt and absorb the pain and grow, or it is replaced by a different, not necessarily fitter, society. INFSO plays its part in nurturing the resilience of Europe. That is needed right now.
There is a deep sense of fear abroad: fear for our own and our children's jobs and lives, but more than that: fear in many places, even in our 'Europe', for freedom, both in politics and press freedom and market freedom under EU law. I have been told since my return not only of the media freedom issues that have hit the headlines, but also of places in Europe where lawful operators are selling up in the face of government-tolerated, mafia-style competition.

My feeling is that these threats are real and serious. In many cases, our immediate priority is to tackle them now, with the weapons to hand. But we must not forget the longer-term. Most commentaries on the current economic and political situation in Europe and in the world have managed both to overstate the short-term threats and to understate the medium-term disruption that we face. So in our public policy function here in DG INFSO, we would do well also to develop an accurate picture of the future, so that our actions relate to today's needs and are not merely ideal aspirations.

Fortsatt politisk krise i Belgia
‘Alle’ vet at det fortsatt ikke er noen regjering på plass i Belgia. Det er nå om over 230 dager siden valget i juni. Den fjerde kongelige forhandler, Johan Vande Lanotte, ba for for få dager siden for andre gang kongen om å få slippe. Han ga opp. Denne gangen fikk han slippe og kongen begynte på ny sine runder med de politiske lederne for å finne en vei videre.

Der bør se denne videoensom beskriver parodien rundt forhandlingene:
http://universalsubtitles.org/videos/mQMJiwWDtPAG/

Den har hollandsk tale, men en kan slå på engelske undertekster. Det er en ung flamsk student som sier ta nå får det være nok! Parodien har vart lenge nok. Og sist søndag demonstrerte over 30 000 i Brussel. Nå må politikerne ta seg sammen. (Det er altså to sett partier, et sett i Flandern og etsett i Wallonia.) Den store stygge ulven i denne striden er lederen for det flamske populistiske partiet N-VA, Bart De Wever. Lørdag ble han stilt det grunnleggende spørsmålet: Ønsker du fortsatt et Belgia? Tidligere har han vært nokså upresis i sine svar på dette. Nå er han mer kontant. Ja, han ønsker fortsatt et Belgia. Årsaken til denne klargjøringen er at nå begynner finansmarkedene å lure på om pengene de har lånt til den belgiske stat fortsatt er sikre. Da må selv han reagere.

Hva striden dreier seg om? Hvor mye makt skal fortsatt ligge på nasjonalt nivå? Hva skal overføres til regioner og kommuniteter? Hvor store skal pengeoverføringene være fra Flandern til Wallonia? Belgia har jo en helt spesiell organisering, ikke bare nasjonalt og regionalt nivå, men også spesielle ansvar for språkgruppene (kommuniteter). (For øvrig: Jeg synes fortsatt ikke rapportene på NRK fra Belgia er tilstrekkelig klargjørende og detaljerte.)

En ting må legges til: Flere analyser jeg har lest konkluderer med at det belgiske presidentskapet i EU gjorde en glimrende jobb, kanskje fordi politikerne kunne bruke mer krefter enn normalt på EU-arbeidet.

En liten illustrasjon på forskjellen mellom nord og syd: Namur er ’hovedstaden i Wallonia. En ganske beskjeden og litt sliten by. Antwerpen derimot, hovedstaden i det rikere Flandern, er veldig staselig og ’skinnende’. De har en helt fantastisk imponerende jernbanestasjon med tog i tre etasjer.

Kommissær Kroes har vært i Davos
Hennes tema i Davos var Cloud computing.

Talen finnes her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/50&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en

Hun sier: Vi har jort en del utredninger. Nå er det på tide å komme videre:
Now is the time to bring it all together. As foreseen in the Digital Agenda for Europe, I have started work on an EU-wide cloud computing strategy. This goes beyond a policy framework. I want to make Europe not just "cloud-friendly" but "cloud-active". The first condition, strong fixed and mobile communication networks, is already fulfilled. And as you know, I am very busy improving these further and solving remaining problems such as data roaming.

We can deliver cloud computing by using research and innovation to bring about better clouds. Along the way we can modernise our computing infrastructure and give our SMEs a new platform for innovation.

Now let me briefly sketch the three broad areas for the cloud strategy:
First, the legal framework. This concerns data protection and privacy, including the international dimension. It also concerns laws and other rules that have a bearing on the deployment of cloud computing in public and private organisations. And it concerns users' rights insofar as they are provided for by law.

Second, technical and commercial fundamentals. We want to extend our research support and focus on critical issues such as security and availability of cloud services. As a mediator, the Commission can also play a stronger role in the technical standardisation of APIs and data formats, as well as in the development of template contracts and service level agreements.

Third, the market. We will support pilot projects aiming at cloud deployment. To really harness the power of public procurement we want to engage with our public sector partners on Member State and regional levels to work on common approaches to cloud computing.

Work has started in several of these areas and the deliverable is a document combining analysis and a plan of future actions. I want to have this in place no later than 2012.

To help me get there I will invite cloud providers and cloud users to Brussels for a series of intense consultations in the spring.

Broadband for all – every European digital – is the Digital Agenda's ICT infrastructure policy. People often ask me what will be done with all that bandwidth. I am convinced that cloud computing is an important part of the answer. If you agree and want to help us to get it right, I am the woman to talk to.

Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt på dagsorden
I tillegg til at fremdrift for de 101 tiltakene i Digital Agenda følges stadig nøye, er det nå to store tiltak på dagsorden: Digital Agenda Assembly i Brussel 15.-17. juni 2011 og planene for Going Local II.

DAA skal være en stor konferanse som samler 2-3000 mennesker som vil være med og virkeliggjøre Digital Agenda. I vår enhet har arbeidet med dette arrangementet aller høyeste prioritet, så høy prioritet at det ser ut til å bli vanskelig å få avvikle ferie før etter konferansen!

Golong Local II er ny runde med å spre det glade budskap om DAE i medlemslandene. Denne gang satses det på enda bedre forankring og nye friske ideer fra medlemslandene.

Smånytt
Landtilhørighet
Da jeg kom til Brussel fikk jeg ofte en følelse av at Brussel-byråkratene var de fremste idealistiske europeere, her var det helheten og den europeiske visjonen som var i sentrum. Etter hvert ser jeg flere detaljer. Jeg ser at landtilhørighet fortsatt betyr mye, i mange situasjoner. Når jeg studerer referater fra spesielle møter, ser jeg hvordan representantene fremmer og utdyper sitt lands interesser. Når jeg hører diskusjonen i korridoren hører jeg hvor ærekjære man egentlig er på sitt lands vegne, og jeg hører hvordan ulike lands representanter fremmer sitt lands søkere til stillinger. Og jeg forstår litt mer av klassedelingen i EU, de rike ’gamle’ medlemslandene i forhold til de nye, fattige. Og jeg forstår hvordan de som er så heldige å ha fått fast stilling i kommisjonen støtter familien hjemme, i land som kutter i allerede håpløse pensjoner.

Windows 7
Kommisjonen har kjempet en aktiv kamp for åpne standarder og open source. Hva er situasjonen internt? Microsoft ’regjerer’. Nå forberedes Windows 7. Se denne spennende artikkelen i New York Times, http://www.nytimes.com/2011/01/27/technology/27msft.html.

Siden jeg vet at det er veldig få som orker å slå opp slike lenker tar jeg noen sitateter. (Men artikkelen er veldig leseverdig!) Dere vil se at det ofte kan være litt forskjell på liv og lære. Lenger nede i artikkelen forsvarer kommisjonen seg. De bruker så visst åpen kildekode… Men vi vet at det var ikke helt enkelt å få til avsnittet om åpenhet i Digital Agenda.

The European Commission, which last month urged governments across the Continent to develop computer systems that communicate better with one another, is itself considering extending its use of Microsoft software products that the company’s critics say are incompatible with other systems.

A commission task force has tentatively endorsed plans to upgrade 36,180 office computers used by the commission, the European Parliament and more than 45 other E.U. agencies to Windows 7 from Windows XP, according to minutes of a Dec. 15 meeting of the working group in Brussels that were obtained by the International Herald Tribune.

A day later, the full commission adopted a set of software purchasing guidelines called the European Interoperability Framework. Those guidelines exhorted E.U. governments to build and maintain interoperable software systems that incorporate “open source” products, which are free and use technology standards that are compatible with rival products.

“This is highly symbolic,” said Karsten Gerloff, the president of the Free Software Foundation Europe, a group based in Düsseldorf whose contributors include software developers and companies like Google and Red Hat, a seller of open-source software. “The commission is charged not just with running an effective organization but doing the right thing for Europe.”

The decision might be seen as ironic in light of the commission’s decade-long antitrust battle with Microsoft, which it accused of inappropriately preventing rivals from creating products that could be used with Windows, the operating system that powers the large majority of the world’s computers.

Expat-erfaringer
Jeg fant ut at jeg trengte nytt pass. Turen gikk til Det Norske Hus, med konsulat, ambassade og vår EU-representasjon (så tett inntil kommisjonens hovedkarter som det er mulig å komme). Imponerende service. Fullt utstyrt automat for foto, signatur og fingeravtrykk. Bestilt på torsdag og klart til avhenting mandag. Ganske imponerende service! (Det ble sendt fra Norge.)

Jeg legger ikke skjul på mine begrensede franskkunnskaper, men nå har jeg faktisk passert eksamen nivå 2 og er klar for nivå 3. Eksamen er ordentlige greier! En dag med muntlig og en dag med skriftlig. Ikke noe tull når man bruker arbeidstiden til kurs.

Venstre har vært i by’n. I forbindelse med utdanningskomiteens besøk tok venstres leder, Trine Skei Grande, en ekstra dag i Brussel og jeg fikk æren av å gi henne en times privatundervisning om Digital Agenda. Spennende!

Strålende, men ganske kaldt og surt i Brussel. Ikke snø.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

25. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.12.2010)

2010-12-16T12:09:00.000-08:00

Hei!

Det nærmer seg jul og i Brussel er de store julemarkedene på Grand Place og St Catherine forlengst åpnet. Det betyr stor julekrybbe, glitrende juletre, imponerende lysshow på Grande Place og store mengder salgsboder hvor lokale produsenter og selger sine produkter; husflid, såpe, parfyme, ost, kjøtt, leker og ulike drikkevarer. Enormt med folk.

Og så en underlig ting: Mens norske forretninger før jul knapt kan stenge sent nok, så er det helt frem til nå normale åpningstider her i Brussel, dvs at forretningene stenger mellom seks og halv syv hver dag. Uvant.

Det er ganske surt, selv om temperaturene ikke er spesielt lave akkurat nå, og vi hadde for noen uker siden bra med så over flere uker snø som faktisk ble liggende.

Jeg må også nevne at vi omsider har gått til anskaffelse av bil her nede. Å kjøpe bil her nede er egentlig ganske overkommelig. Den offentlige avgiften er visstnok 490 euro, flat sats for alle biler (vi har ikke fått regningen enda).

Første tur gikk til Waterloo, stedet hvor Napoleon i 1815 møtte sitt endelige militære nederlag. Belgia har jo på mange måter vært Europas slagmark. Det er ganske imponerende å se ut over områdene hvor det store slaget sto i juni 1815. Slaget pågikk ett døgn og på slagmarken lå det dagen etter førti tusen døde og døende menn, samt ti tusen døde hester. Forferdelige greier. Ikke rart mellomeuropeerne er opptatt av samarbeidet Europa.

Belgisk politikk
Nå er det over seks måneder siden valget og det er fortsatt ikke noen ny regjering. Men i går leste jeg i avisen (den franske!) at ’le conciliateur royal’ hadde et møte med flamlenderne hvor det ble fremlagt et forslag til ny finanslov (for å fordele skatter, overføringer og oppgaver mellom regionene) som ble ganske godt mottatt. Det er dette striden dreier seg om akkurat nå, fordeling av ansvar og penger mellom regionene. Så skal det være et møte med vallonerne og noe kan tyde på at det også kan bli et fellesmøte. Lederen for største parti i Wallonia sa i dag at det foreliggende forslag er et godt grunnlag å arbeide videre på. Kanskje får landet en regjering snart, helt på slutten av det belgiske formannskap i EU?

Nordiske statsråder møter vice president Kroes
Det er ikke bare den norske IT-statsråden som møter Neelie Kroes, kommissær og visepresident. Det gjør også den svenske og den danske IKT-ministeren. Danmark forbereder sitt formannskap våren 2012 og Sverige forteller om sin nye Digital Agenda for Sweden. Danmark har også nettopp lagt frem en nye IKT-strategi.
Det er litt spennende å følge Danske forberedelser til formannskapet. De vi snakker med er veldig aktive. Fra 1.1.2011 får de masse nye folk på plass i Brussel som skal legge detaljplaner for hva de ønsker å oppnå under sine seks måneder. Fruen til min danske nasjonal ekspert-kollega flyttes fra Nato-delegasjonen til den danske EU-delegasjonen. Nå blir det fullt trykk på planleggingen. Det blir ganske fascinerende å få et kollegialt inntrykk av denne prosessen.

Etiske retningslinjer i DG INFSO
Vi har nettopp fått nye etiske retningslinjer. Kjerneverdiene er ’independence – impartiality – objectivity – loyalty’. Det heftet vi alle har fått utdelt inneholder flere interessante eksempler på lojalitetskonflikter i krysningen mellom nasjonale interesser og nasjonal lojalitet, nasjonale økonomiske interesser og forhold til firmaer som søker kontrakter. Vi er oppfordret til ’deklarere’ og offentliggjøre eventuelle gaver: under €50, gå inn på et nettets og fyll ut et skjema,. Er verdien over €50, så skal en inn i en godkjenningsprosess. Er verdien over €250, så er gaven kommisjonenes eiendom og gjenstanden selges til inntekst for et veldedig formål. (Jf norske klokker og tepper!)

Digital Assembly
Før kalt ’General Assembly’. Et allmøte for INFSO’s 1200 mennesker, ledet av generaldirektøren. Det hele ble ’streamet’ så vi kunne alle sitte ved våre PC’er og følge generaldirektørens tale. (I møterommet var det bare plass til litt over 100.) Han viste oss sine ’Robert’s 2011 priorities’. De er: Interactive INFSO. Stakeholders. Research. Communication. Digital Agenda. Berec (Body of European Regulators for Electronic Communications). International. (Når Digital Agenda kom langt ned, så skyldes det at det har hatt fullt fokus det meste av 2010 og vil fortsatt ha stor oppmerksomhet, men nå må han også være opptatt av andre ting…) Det er spesielt interessant at han fokuserer så sterkt dette med et interaktivt INFSO. Hann snakker mye om engasjement, siloer, kontakt på tvers og mobilitet på alle plan i organisasjonen. Han er fortsatt veldig aktiv med sin blogg og på Facebook og han presser hardt for å skape engasjement og entusiasme på tvers av siloene. For å si det forsiktig: Det er veldig sterkt fokus på ’sjefen’, nesten på bekostning av kommissæren.

eGovernment Action Plan 2011-2015.
Nettopp lagt frem. Finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/activities/egovernment/action_plan_2011_2015/index_en.htm

”A new generation of open, flexible and collaborative eGovernment services is needed to empower European citizens and businesses, to improve their mobility within the internal market of the 21st century and to ensure that public services can serve an economy which relies on the networks of the future.”

Viktige elementer er ‘collaborative tools enabling users to play an active role in the design and production of public services’, ‘involving citizens and businesses in policymaking processes’, sømløse offentlige tjenester over landegrensene.

Det er spesielt interessant for Norge at PEPPOL-prosjektet, Pan European Public eProcurement får en fremtredende plass. Som kjent er Norge og FAD/DIFI i førersetet for prosjektet med prosjektleder Andre Hoddevik som gjør en stråelende jobb! (Og kollega Kjell Hansteen, nasjonal ekspert fra FAD, er sentral i europeisk eID, som også ligger til grunn for å lykkes med offentlige tjenester over landegrensene.)

Robert Madelin’s blogg
Generaldirektøren er, som nevnt, fortsatt aktiv blogger. Han har innlegg omtrent annenhver dag. På Digital Assembly tok han opp dette med å bruke web 2.0 verktøy privat og profesjonelt. Nå følger han opp dette på bloggen. Han sier at vi må lære oss å bruke disse verktøyene. Folk lærer oss å kjenne gjennom internett, enten vi liker det eller ikke. Han siterer råd fra Harward: ”1. Søk på navnet ditt regelmessig og sammenlign med dine kolleger. Vises det et riktig bilde av deg? 2. Lag innlegg. 3- Skap en business-profil. La ikke Facebook være din eneste respons, bruk for eksempel LinkedIn. Vi må alle lære oss å bruke disse nye verktøyene.”

Samtidig med denne oppfordringen, var han på Digital Assembly veldig klar på at det er en vanskelig balansegang dette å skulle ’mene noe’ i nærheten av det vi jobber med. Det han faktisk oppfordrer til, er en åpenhet som på mange måter står litt i motsetning til grunnleggende sider ved den kulturen vi ser i et stort DG som INFSO; den er nok egentlig ikke preget av stor åpenhet. Kanskje er jeg med mine Brusselbrev og det at disse legges ut på internett kanskje ute i et grenseland. Som alle som leser dette skjønner, så er jeg ganske forsiktig. Jeg forsøker å ordlegge meg på en måte som jeg kan forsvare og ’sjefen sjøl’ skulle få tilgang til en oversatt versjon.
Han har også innlegg som er mer personlige, for eksempel gjennom dette sitatet av TS Eliot: ’the last sin is the greatest treason, to do the right thing for the wrong reason’, og denne: ”Stephen Hawking believes that we’re merely the (self-deluded) deterministic result of our mechanical brains. I still feel I have a soulful spark of something more.”

Lesestoff i julen
Jeg vil avsluttet årets siste Brusselbrev med tre bokanbefalinger:

Bok 1:
Richard A Clarke and Robert K Knake: ”Cyber War” (2010)
Dette er en spennende bok om krig og forsvar i cyberspace.
Det som gjør boken viktig, er at den er skrevet av en som har sittet sentralt i det hvite hus under en rekke presidenter; Reagan, Bush I, Clinton og Bush II.

Gjennom en rekke konkrete eksempler viser han hvordan cyber-krigføring har foregått, planlegges og kan foregå. Hans hovedsak er at vi er dårlig forberedt på en cyberkrig og han foreslår klare tiltak og forklarer hvilke krefter som hindrer nødvendige tiltak.

Konkret: I USA er det slik at US Cyber Command forsvarer/skal forsvare ’dot-mil’ og Department of Homeland Security skal forsvare ’dot-gov’, men hvem forsvarer resten, kritisk infrastruktur, bankvesen, handel, industri etc. Hvorfor er det ikke orden på forsvaret av ’resten’? Svaret er at ulike presidenter, inklusive Clinton og Obama nøler med å utfordre ’markedskreftene’.

En viktig side ved cyber-krigføring er at landene har så forskjellige utgangspunkt, krigføringen blir ’asymmetrisk’. Det kan godt hende at USA er bedre rustet enn noen andre til å sette i gang et cyber-angrep, men USA er også de mest sårbare. Nord-Korea risikerer lite ved en cyber-krig, for de har nesten ingen angrepspunkter! Og det påstås at Nord-Korea meget aktivt utvikler styrker for cyber-krig. (Artige historier om hvordan de bruker unge nerder til å utvikle sine cyber-våpen.)

Boken starter med et eksempel fra Syria 6. september 2007. En israelsk flystyrke går inn og bomber et stort byggeprosjekt som en antar skulle bli et anlegg for å produsere kjernefysiske våpen. Det interessante med dette angrepet var at de omfattende radaranleggene som Syria hadde kjøpt inn fra Russland overhodet ikke varslet noe angrep. Hva skjedde? ’Noen’ hadde tuklet med eller ’tatt over’ syrernes datasystemer. De som skulle følge med luftrommet så dataskjermer som ikke registrerte fremmede fly. Tre muligheter skisseres. Mulighet en: Et israelsk ’stealth’ UAV (anmanned arial vehicle) fløy inn i den syriske radaren og sørget for at radarsignaler ble sendt tilbake på samme frekvens som de utgående signalene. Disse retursignalene fortalte radarsystemene at her var det ingen grunn til å reagere. Mulighet to: De russiske datasystemene hadde blitt manipulert/infiltert av israelske agenter slik at de kunne opprette en bakdør, enten i de russiske laboratoriene eller gjennom det syriske datanettet. Gjennom denne ’bakdøren’ kunne de så gå inn og manipulere systemer og signaler. Mulighet 3: Israelerne hadde gått inn på en fiber i de syriske systemene et eller annet sted i Syria og gjennom denne manipulert de syriske systemene.

Da amerikanerne skulle angripe Irak (den andre gangen) hadde de infiltrert det irakske forsvarets datasystemer og sendte epost like før krigen skulle begynne gjennom det irakske forsvarets epostsystem: I eposten fortalte de at nå kom angrepet. Målet for angrepet var å ta Saddam og hans sønner, ikke de militære. De militære skulle få jobbene sine tilbake etter krigen. Gi derfor troppene fri og gå hjem, så vil dere ikke lide noen skade. Mange irakske offiserer fulgte rådet, og sendte soldatene hjem!

Et annet velkjent eksempel på cyberkrig som nevnes er den elektroniske bombarderingen (trolig fra Russland) av Estlands internett.
Spesielt skremmende er beskrivelsen av hvor sårbar kraftforsyningen blir når det innføres ’smart grids’. Kanskje er programvaren i smart grids, helt frem til produksjonsstyringen i kraftstasjonen for lengst infiltrert. Bankenes infrastruktur og manglende sikkerhet vies stor plass. Det å sette det irakske bankvesen ut av spill var et av dilemmaene da amerikanerne gikk inn i Irak. De valgte ikke å gjøre noe. Det har vært innbitte kamper i forhold til hvilke krav som skal settes til aktørene på området kritisk infrastruktur. Foreløpig er lite gjort.

Det gis mengdvis av andre eksempler, for eksempel at planene og programvaren for det nye jagerflyet for lengst er nedlastet (og kanskje opplastet i ny versjon?) av fremmed makt (Kina?).
Boken anbefales.

Bok 2:
Don Tapscott and Anthony D Williams: Macrowikinomics.
Jeg har nevnt denne boken tidligere. Nå har jeg lest den ferdig. Dette er etterfølger
en til Wikinomics. Hans hovedtemaer er nå som før ’mass collaboration’ og åpenhet. Det spesielt interessante er kapitlene om ’turning the media innside out’, ’rebooting the public square’. Hans visjoner for utviklingen av informasjonssamfunnet er spennende lesning. Den radikale endring er at vi mer og mer vil se overgang fra ’top-down’, kontrollerende systemer til ’bottom up’-utvikling, brukerstyrt utvikling. Ikke minst interessant er sluttkapitlet om ’the dark side of macrowikinomics’. Det dreier seg om det å finne nye forretningsmodeller. I mange tilfelle vil de som i dag leverer bidrag til ’fellesskapet’ i Linux, i Wikipedia, i åpen forskning, gratis nyhetstjenester, gratis ’apps’, lure ideer til eGov osv være folk som har sin hovedinntekt sikret og kan levere ekstrabidrag som en interessant ’hobbyaktivitet’. Tapscott kommer her omsider inn på delingskulturens dilemmaer. Det forbausende er hvor liten diskusjon det er av disse nye utfordringene i det offentlige rom.

Han har også gode beskrivelser av at ’folkebevegelser’ på nettet ikke kommer av seg selv, det er nødvendig entusiaster og med en kritisk masse som kan få tingene til å bevege seg.

Etter at jeg hadde kjempet litt med de første femti sidene begynte boken å bli mer spennende og ikke bare dreie seg om noe jeg følte at jeg hadde lest før. Han argumenterer skremmende godt.
Også denne boken anbefales varmt.

Så ønsker jeg god jul til alle som orker følge med i disse epistlene fra Brussel. Nå, etter 25 månedlige brev er jeg faktisk litt over halvveis i min fireårsperiode!

Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

24. Brusselbrev fra Fred-Arne (15.11.10)

2010-11-15T12:49:00.000-08:00

Hei!
Ny runde fra Brussel. 24. Brusselbrev siden 1. november 2008 betyr nokså nøyaktig ett brev pr måned. For avsenderen er dette faktisk en fin måte å holde en oversikt over hva jeg driver med. Tre temaer denne gang:
• Besøk av statsråden
• Føljetongen om Digital Agenda fortsetter
• Forsøk på å beregne de økonomiske konsekvenser av internett

Statsrådsbesøk
Alle som har hatt å gjøre med utenlandsreiser for statsråder vet at det innebærer mye mas og stress for alle som blir involvert. FAD-statsråden, Rigmor Aasrud, var i Brussel 8. og 9. oktober. Siden også vi nasjonale eksperter i DG INFSO (Kjell, Espen og jeg) ble trukket litt inn i forberedelsene, vil jeg fortelle litt om det å operere med mange roller.

Før ferien hadde vi noen uformelle idé-runder med forvaltningsråden, John Engstrøm, om hva en slikt besøk kunne og burde inneholde på våre områder. (Det var han og konkurranseråden, Geir Bekkevold som var ansvarlige for besøket.) Det var lagt opp til et omfattende program over to dager. Senere, da fagavdelingen i FAD skulle forberede det faglige innhold i de møtene som skulle holdes, fikk vi anledning til å gi noen råd (’hjemover’ som det heter her nede) om hvilke saker som kunne tas opp. Men det er ikke bare departementet hjemme som gjør forberedelser. Også kommisjonen forbereder seg, og det sendes ut bestilling fra kommisjonærens stab, kabinettet, om ’steering briefs’ og ’speaking points’. Normalt ville det vært enheten for ’international aspects’ som har hovedansvaret, men siden mye ville dreie seg om Digital Agenda, ble koordineringsansvaret gitt til vår enhet. Siden det ble antatt at jeg har en viss oversikt over norske forhold, bidro jeg med en oversikt over aktuelle temaer, som selvsagt ble inspirert av våre forslag til departementet om hva statsråden kunne og burde ta opp.

Mandag morgen, første besøksdag, deltok Kjell, Espen og jeg på en briefing av statsråden og den norske gruppen i Norway House hvor EU-delegasjonen holder til, er rett over gaten for Berlaymont hvor kommisjonæren har sitt kontor.

Nå kommer så mitt litt artige poeng om roller: Uken før besøket kom det melding fra kommissærens kabinett om at en fra vår enhet burde være med på møtet mellom statsråden og kommissæren (eller ’the Vice President’ som vi skriver når Ms Kroes omtales). Litt overraskende ble jeg spurt om jeg kunne ta den oppgaven, og det kunne jeg selvsagt! (Som også omfatter det å lage ’minutes’, møtereferat.) Altså: Først med på forberedelsene, både fra norsk side og fra Kommisjonens side. Så med på forberedelsene med statsråden. Jeg måtte gå tidlig fra dette møte for å dra over til Berlaymont, til ’den andre side av bordet’ for å briefe kommissæren og hennes ’Deputy Head of Cabinet’ om hvilke saker hun kunne og burde ta opp med den norske statsråden (som hun hadde kunnet lese i om den mappen hun fikk i god tid før møtet). Så var jeg klar til å være med og ønske statsråden, statssekretæren, den norske ambassadøren og ’eksperten’ fra fagavdelingen velkommen til Kommisjonen. Ganske morsomt! (Men alle ble fullt informert om hvordan jeg hadde flyttet meg fra den ene til den andre siden av bordet.)

Hva ble så tatt opp? Hvordan gikk det?
Som jeg har sagt mange ganger, når Norge gjør fornuftige ting, så er det stor interesse.

Siden dette ikke var noe spesielt sensitivt møte tillater jeg meg en viss åpenhet om noe av det som ble tatt opp:

Norges lange erfaring med og omfattende bruk av elektronisk ID, bl.a. gjennom selvangivelse og skatt, vakte stor interesse og EU ønsker å høre mer, ikke minst fordi EU jobber aktivt med europeiske eID-løsninger (som Norge ikke lenger deltar i). Få land har elektroniske tjenester som blir så mye brukt som våre skatteløsninger og det at det faktisk er en viss ’begeistring’ knyttet til disse løsningene vekker oppsikt.

30% i Europa har aldri brukt internett. Norske representanter trekker stadig frem Seniornett som et vellykket (privat, men departementsstøttet) norsk initiativ. Seniornett ble også nevnt av Norge i siste møte i Digital Agenda High Level Group. Også her vil EU vite mer.

Kommissæren var også interessert i de norske erfaringene med 40% kvinner i styrer og norske erfaringer med avtalen om nettnøytralitet.

Fagavdelingen hjemme fikk flere oppgaver som må følges opp.

Innholdet i Digital Agenda
Aktiviteten rundt implementering av Digital Agenda er fortsatt stigende. Overhodet ingen tegn til nedtrapping.
Dette er hjemmesiden for DAE:
http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm

Digital Agenda har åtte søyler:
• Digital Single Market
• Interoperability and Standards
• Trust and Security
• Very Fast Internet
• Research and innovation
• Enhancing e-skills
• ICT for Social Challenges
• International

Det legges for tiden mye arbeid i å holde hjemmesiden oppdatert. Akkurat nå holder vi på med å lage ”folkelige” forklaringer av innholdet i hver enkelt action. Det kommer på plass i løpet av neste uke. Et annet poeng: Ansvaret for de 101 ’actions’ er fordelt over hele DG INFSO. Gjennom en helt ny åpenhet er navn og epostadresse for alle de ansvarlige gjort tilgjengelig. Se ’Contacts’ på hjemmesiden. Men Digital Agenda er ikke en sak bare for DG INFSO. Andre DG’er er hovedansvarlig for over halvparten av tiltakene.

Som fortalt tidligere hadde vi 25 oktober den store ’stakeholders’-dagen, 200 deltakere. Så langt jeg kunne se bare ’vår’ Oracle-lobbyist Trond Arne Undheim fra Norge. Folk hadde sendt inn ’sine’ ’big ideas’ om hva DE ville gjøre for å bringe Digital Agenda videre. Gjennom en komplisert prosess (ledet av et finsk konsulentfirma) ble syv ideer valgt ut. Målet er å skape engasjement og entusiasme for å realisere disse ideene, ikke bare et ansvar for initiativtagerne; ’alle’ kan melde seg på og engasjere seg. Se ’Get Involved’ på hjemmesiden. Det som skjer er et ganske engasjert forsøkt fra kommisjonens side på å skape entusiasme og bevegelse rundt implementeringen av Digital Agenda. Vi lærer mens vi går, og presset fra toppen er fortsatt sterkt.

Digital Single Market: Et av Europas store problemer er at det indre marked overhodet ikke fungerer for online handel. Bare 8% av ehandelen skjer mellom land. De fleste forsøk på å handle over landegrensene feiler. Dette har jeg forsøkt selv. Forsøk på å handle ting på nettet stoppes ofte ’ved kassen’ når systemet oppdager at varen skal sendes til Belgia. I praksis settes det opp grenser for å beskytte egne virksomheter. Den norske postgebyrsaken er et eksempel på det. Når europeiske småbedrifter ønsker å ekspandere, så gjør de heller det i USA enn i Europa. På denne måten hindres effektivt europeisk vekst fordi det europeiske markedet er for lite og for fragmentert. I konkurransen med India, Kina, Korea, Brasil kommer Europa til kort. Derfor må problemene knyttet til online single market løses, det gjelder opphavsrett, garantier, momsing, roaming og teleavgifter, løsning av forbrukertvister osv. Dette er hovedutfordringene i første søyle. Utfordringene knyttet til online single market er kanskje den aller viktigste delen av Digital Agenda.

Alle ’innenforlandene’ foutsettes å utforme sine nasjonale oppfølginger. Når ser vi norske initiativ for å følge opp Digital Agenda? Dette er ikke bare et ansvar for departementet/ene. Hva med norske ’stakeholders’, som for eksempel IKT Norge og Abelia? Vi burde ha masse å bidra med i de prosesser som nå foregår, men det forutsetter at Europa-utfordringene tas på alvor.

De økonomiske konsekvenser av internett
Hvilken økonomisk betydning har internett? Google har bedt Boston Consulting Group foreta en studie for UK. Rapporten er nettopp lagt frem.

På 'The Connect Kingdom' website , http://www.connectedkingdom.co.uk/, foregår diskusjonen og der kan man laste ned rapporten.

Jeg har klippet ut følgende omtale:
It seeks, for the first time, to calculate the size of the Internet-powered economy in the UK. It therefore covers e-commerce, web use that drives high street purchases, the provision of free ad-supported services, as well as the value to consumers of government provided services online - the focus is on the digital entrepreneurs that are driving the transformation of the UK economy, but of course the ripples are felt more broadly (for example, e-commerce deliveries are the main growth sector for the Royal Mail).
The report's key conclusion is that this Internet-powered economy represents 7.2% of UK GDP, which is larger than construction, transport or utilities. A key component of this is the UK's global leadership in e-commerce (and the reason why online advertising is also more advanced in the UK than anywhere else in the world). Significantly on the day after the Commission's Single Market Act publication is that the UK is net exporter of e-commerce goods and services, and the potential is clearly ever greater to capitalise on UK sophistication to be real leaders in the EU.

Smånytt
Takket være vår internettradio, hører min kone og jeg mye norsk radio her i Brussel. Denne uken hørte jeg to innslag like etter hverandre. Det ene var om at aldri har oppslutningen om norsk EU-medlemskap vært lavere (ca 24%). Det andre innslaget var om omfattende norske hjelpesendinger til Estland! Estland, (for øvrig et avansert IKT-land) som er med og bestemmer innholdet i alle de direktiver og forordninger som Norge er forpliktet til å følge på områder som mat, klima, forurensninger, dyrehelse, pengepolitikk, forbrukerrettigheter, bankpolitikk, kringkastingsdirektiv osv osv, har stort behov for praktisk hjelp med klær og mat fra det rike utenforlandet Norge. Det blir litt spesielt…

Noe av det morsomste jeg gjør her nede, er å holde ’foredrag’ for norske grupper som vil høre mer om Digital Agenda. For et par uker siden var hele ledergruppen ved Universitetet i Oslo her og de hadde satt av en og en halv time til å høre om IKT-politikk generelt og om Digital Agenda spesielt. I forrige uke var en gruppe fra Oppland her. For noen uker siden var jeg og fortalte om DAE til en gruppe fra Catalonia (Barcelona) som har sitt eget store bygg nær Berlaymont.

Fortsatt ingen belgisk regjering. Akkurat nå, over fire måneder siden valget, er det ganske stille.

Om to dager drar vi på en ukes ferie til varmere strøk, bort fra et ganske regnfylt Brussel.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

23. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.10.2010)

2010-10-16T12:37:00.000-07:00

Ny rapport fra Brussel.

På programmet denne gang:
• Ny bredbåndspakke fra Kommisjonen
• Going Local
• Innovation union-flaggskipet er lansert
• Britisk initiativ: Raise Online 2012 -
• Generaldirektør Madelins blogg
• Ny bok fra Don Tapscott

Ny bredbåndspakke fra Kommisjonen
20. september ble det lagt frem en ny bredbåndspakke som en oppfølging av bredbåndsmålene i Digital Agenda.

Denne ’pakken’ har tre deler:
• En ’Commission Recommendation’ om NGA, Next Generation Access,
o networks that provides regulatory certainty to telecom operators, ensuring an appropriate balance between the need to encourage investment and the need to safeguard competition (hvordan sikre at operatørene investerer samtidig som en bevarer konkurransen)
• Forslag til en ‘Decision’ om bruk av frekvenser (som vi vet henger sammen med at frekvenser blir ledige når TV blir digital)
o to ensure, inter alia, that spectrum is available for wireless broadband
• En ‘Broadband Communication’
o outlining how best to encourage public and private investment in high and ultra-high speed networks
(Se http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/cf/itemdetail.cfm?item_id=6070 for en oversikt og referanser)
(Dette er også eksempler på kommisjonens virkemidler. En Communication ligner en norsk ’melding’, dette ’bør’ en gjøre. En Recommendation er ikke bindende, men har større politisk tyngde enn en Communication. En Decision er bindende for medlemslandene. Digital Agenda er en Communication.)

Konkret i Bredbåndskommunikasjonen:
• Bredbånd for alle i EU innen 2013
• 30 Mbps tilgjengelig for alle innen 2020
• 100 Mbps tilgjengelig for minst 50% innen 2020

Hvordan skal dette realiseres? Flere virkemidler foreslås. ’Structural and rural development funds’ skal tas i bruk. Den europeiske investeringsbanken skal på banen. I en del områder vil en ikke nå frem med kobber eller fiber, derfor må en del områder dekkes trådløst og derfor lanseres også et ’spectrum policy programme’. Det forutsettes at alle medlemsland lanserer nasjonale planer for hvordan målene skal nås. Se COM(2010) 472, http://ec.europa.eu/information_society/activities/broadband/docs/bb_communication.pdf

Going Local
Som jeg har fortalt før, er vår nye generaldirektør veldig bevisst på at Digital Agenda skal være mer enn et papirdokument. For å få til det, må en nå ut over kretsen av spesielt interesserte byråkrater i kommisjonen sammen med alle lobbyistene. Medlemslandene må på banen og kommisjonen ønsker å møte aktører i medlemslandene direkte. Dette er også knyttet til ønsker (’push’) for å få medlemslandene til å utnytte fonds og støtteordninger (finansielle instrumenter, som det heter her) til å realisere IKT-målene i DAE; få medlemslandene til å diskutere ’digital single market’, spektrum policy, copyright, interoperabilitet, standarder, ’trust and security’, internett-utbygging, IKT forskning, e-helse, ICT literacy, skills, inclusion etc, alt sammen deler av Digital Agenda. Erfaringene så langt er at dette er ne kontaktrunde som frister til gjentakelse. Going Local er en øvelse for medlemslandene. Men ingen vil jo forby Norge å lage et skikkelig ’knall-arrangement’ for å sette DAE på den norske agendaen….

Innovation flagship
Europa 2020 har syv ’flagship initiatives’. Poenget med alle flaggskipene er som kjent å stimulere til vekst og utvikling i Europa. Digital Agenda var det første flaggskipet som ble lansert. Nå er Innovation Union lansert.

Innovasjonsbegrepet brukes bredt. Det dreier seg om både teknisk innovasjon, nye forretningsmodeller, design, merkevarebygging og nye brukerorientert tjenester og både innen offentlig og privat sektor.

Innovasjon-flaggskipet retter seg, på samme måte som Digital Agenda, retter seg mot å styrke Europas konkurranseevne og fjerne flaskehalser. Eksempler på flaskehalser er europeiske patentordninger, treghet i standardsetting, ’skills’ og markedsfragmentering; altså langt på vei de samme utfordringene som vi kjenner fra Digital agenda. (Men jeg må innrømme at arbeids- og oppgavedeling ikke er helt klart for meg…..)

En kommentator sier:
“There is a huge amount of good sense in the European Commission’s Innovation Flagship, such as measures around public procurement, removing ‘all remaining barriers to venture capital funds operating cross-border’, the pooling of resources in trans-national projects, and to ensure VCs have the critical to scale to specialize.”

En annen kommentar:
“European Union initiative “Innovation Union” has been put forward with the aim to turn ideas into jobs, green growth and social progress. The strategy will tackle burdens faced by innovation in Europe in sectors such as lack of finance, fragmented research systems and markets, under-use of public procurement for innovation and slow standard setting.”
Igjen og igjen ser vi de samme karakteristikker: Europa er for fragmentert. Hver for oss er vi, de europeiske landene, for små. Jeg har nevnt det før: Når europeiske småbedrifter, hvor en stor del av veksten i arbeidsplasser foregår, ønsker å vokse, så er det lettere å etablere seg og vokse i USA en å tilpasse seg 27 medlemslands regelverk. ’Alle’ roper på mer håndfast integrering av regelverk.

Se for eksempel interessante kommentarer her: http://euroalert.net/en/news.aspx?idn=10705
Offisielle sider:
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/geoghegan-quinn/headlines/news/2010/20101006_innovation_union_en.htm
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/geoghegan-quinn/headlines/news/2010/20100617_innovation_untion_en.htm
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/10/1288&format=HTML&aged=0&language=DA&guiLanguage=en

Race Online 2012
Engelskmennene er ofte flinke til å lansere konkrete initiative på IKT-området. Vi husker f.eks dere eEnvoy for noen år siden.

Denne gang er det initiativ for å får flere på nett. 9 millioner nye er målet. Nå skal de snart ha ’Get Online Week’. Se http://raceonline2012.org/. De har fått sin egen Digital Champion:

“Martha Lane Fox is the UK Digital Champion and she has a big vision - to get everyone in the UK online by the London Olympics 2012. Hundreds of organisations have signed up to support the campaign at http://raceonline2012.org/ but it’s not just organisations who can help - everyone can do their bit to join the growing army of digital champions and help us to become a fully networked nation! Your mission, should you choose to accept it, is simple; become a digital champion and help somebody else to get onto the Internet. That could be actually sitting down and training them, donating your old PC equipment for recycling or persuading your employer to provide resources to help the campaign. Click on the ‘Be a Champion’ tab to see all the things that you could do to make a real difference to the lives of the 9 million people in the UK who aren’t currently online.”

Vi har sett eksempler på lignende konkrete engelsk IKT-initiativ. Der vi i Norge kanskje velger brede, generelle, løftede målsettinger går engelskmennene veldig konkret til verks. Det er litt fascinerende!

General Madelin’s blogg
Vår nye, VELDIG energiske generaldirektør Robert Madelin har, som nevnt tidligere, laget sin egen blogg, ’Robert Direct’. Det er en intern blogg. Statistisk er den egentlig ikke en schlager, en ganske begrenset del av INFSOs 1200 er inne og leser. Men han skriver den selv, her er ingen ghost writer.

Han skriver om mange ting: Om å være stolte av hva vi har i Europa og ikke dvele med misnøyen:
“It is more important to plot the course to improvement than to dwell on our handicaps, since everyone has handicaps.”

Omtanke, en kommentar som ble innledet med en referanse til de chilenske gruvearbeiderne og at hans bestefar var gruvearbeider:
“The ordinary run of INFSO life brings together in a common endeavour people who have each their own backgrounds and past experiences. We do not have as tough a life as those Chileans, but we do need some of their solidarity and optimism when times are hard.
We are all somehow underground. People never know the challenges their colleagues face today. We only live together a part of our lives, but need to bear in mind the sub-surface turmoil they can be facing.
We are all part of a privileged cohort in a privileged continent. We are right to fight to make it better, but should not lose sight of how we stand compared to the bulk of our fellow men, whether in Europe or in Peshavar, today or in the past.”

Ny bok fra Don Tapscott (og Anthony D Williams)
Han som skrev Wikinomics.

Nå er oppfølgeren kommet: Macrowikinomics. Undertittel: ’Rebooting Business and the World”. (Det er noe fascinerende over amerikanske bestseller-forfatteres bruk av store overskrifter.)
Wikinomics hadde fokus på nye arbeids- og samarbeidsformer i bedriftene. Denne gangen er det selve strukturene, finans, offentlig sektor, handel, helse etc som skal transformeres gjennom ’collaboration, openness, sharing, integrity and interdependence’. Dagens strukturer er ikke bærekraftige. Spennende lesning. Anbefales! Se http://www.macrowikinomics.com/

Ta også tid til å lese følgende fra World Economic Forum:
”The global economic crisis should be a wakeup call to the world. We need to rethink and rebuild many of the organizations and institutions that have served us well for decades, but now have come to the end of their life cycle.
Let’s face it. The world is broken and the industrial economy and many of its institutions have finally run out of gas — from newspapers and old models of financial services to our energy grid, transportation systems and institutions for global cooperation and problem solving.
At the same time the contours of a new kind of civilization are becoming clear. Society has at its disposal the most powerful platform ever for bringing together the people, skills and knowledge we need to ensure growth, social development and a just and sustainable world. Because of the digital revolution, the old industrial models are all being turned on their head and new possibilities abound.
The Internet is a new medium of communications and a new engine of innovation and wealth creation that radically drops collaboration costs. It profoundly changes the way we can orchestrate capability to innovate, to make goods and services, to create wealth and even create public value. Communities are working together in new ways on shared concerns, endeavors and challenges. People everywhere are collaborating like never before, sometimes on an astronomical scale to reinvent our institutions and sustain our planet, our health and our existence. From education and science and to new approaches to citizen engagement and democracy, sparkling new initiatives are underway, embracing a new set of principles for the 21st century — collaboration, openness, sharing, interdependence and integrity.
We’re convinced that the world now has nothing less than an historic choice: reboot the old models, approaches and structures or risk institutional paralysis or even collapse. It’s a question of stagnation versus renewal. Atrophy versus renaissance. Peril versus promise.
Let’s face up to the new realities stop tinkering with our institutions and society. Let’s become leaders for this new emerging age.”

Se http://www.forumblog.org/blog/2010/09/rebooting-the-world-for-the-new-realities.html

Smånytt
Ikke noe om Belgia denne gang. De har fortsatt bare en midlertidig regjering, (over tre måneder siden valget) selv om de ’styrer’ EU. (Noen sier det går på autopilot. De har gjort det før.) Forhandlingene fortsetter, og det spesielle er at de ulike representantene gir inntrykk av å mislike hverandre ganske intenst. Et annet interessant poeng er kongens rolle. Hver gang forhandlingene kjører seg fast går de til kongen og rapporterer og han finner frem til nye forhandlere. Som kollega Kjell Hansteen sa: Dette er pokerspill på høyt nivå. Her er en morsom link til en kortfilm om Belgia og belgiske institusjoner: http://www.vimeo.com/15049808

Min enhet bytter nå navn, fra Lisbon Strategy and i2010 til ”Digital Agenda: Policy Co-ordination”. Diretoratet (vår ’søyle’) skal hete ”Policy Co-ordination and Strategy”.

Brussel er en spesiell by, på mange måter. En søndag i midten av september var det igjen bilfri søndag. Mer bilfritt enn vi registrerte i fjor. Den dagen er alle trikker og busser gratis og overalt i parker på spesielle plasser er det markedslignende arrangementer, massevis av aktiviteter, spisesteder, konserter og lignende for yngre og eldre. Stadig ser vi også at på søndager kan sentrale gater være stengt og det settes opp telt med servering og varesalg.

Jeg har fått en oppfordring om å fortelle hva Digital Agenda egentlig handler om. Det får vente. Ble ikke plass denne gang.

Jeg driver med et spennende prosjekt, Enterprise 2.0, om hvordan bedriftene, europeiske bedrifter, posisjonerer seg for å bruke og utvikle nye verktøy for samarbeid. Har lenge tenkt å fortelle om det, men det får vente litt til.

I tillegg til bredbånd foregår det for tiden mye forberedelse til initiativ på områder som standarder og IPR (intellectual property). Så snart jeg har lov til å si noe, skal jeg melde fra.

Arbeidspresset er betydelig for tiden, for hele enheten og også for meg. Min lille ’teig’ er fortsatt arrangering og koordinering av arbeidet med et betydelig antall arbeidsgrupper og møter. Nå forestår første møte i ’ny Digital Agenda High Level Group’. Dere vil ikke tro hvor masse detaljer, koordinering og briefingersom må på plass i forbindelse med slike møter.

To års bilfritt liv i Brussel for familien Ødegaard går mot slutten. Nå har vi bestilt bil, på belgiske betingelser. Det blir spennende å se mer av sentraleuropa enn vi hittil har fått med oss med å gå turer og kjøre tog. Den offentlige avgiften, i tillegg til moms, på bil her nede er € 495 – flatt, uansett bilstørrelse! (Men så forfaller norske avgifter når/om bilen tas hjem, pluss moms en gang til.) Gruer også litt til å kjøre her nede.

For øvrig: Jeg nærmer meg halvgått løp her nede! Ankom slutten av oktober 2008, startet 1. november og har kontrakt til 31. oktober 2012. Holder akkurat nå på med å fornye kontrakten på leiligheten. Ved slike anledninger pleier man å si: Utrolig hvor fort tiden går!

Helt til slutt: Det er alltid spennende med tilbakemeldinger!

Fortsatt god høst.
Fred-Arne

PS: Brusselbrevene legges også ut på //faobrusselblogg.blogspot.com

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy co-ordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

22. Brusselbrev fra Fred-Arne (12.9.2010)

2010-09-12T08:17:00.000-07:00

Hei!
Vel overstått ferie.

Det er vel på tide å komme i gang igjen med rapportene fra Brussel. Det er klare tegn til at det kan bli en hektisk høst. Den (fortsatt nye) generaldirektøren, Robert Madelin er tilbake fra ferie og det tolv hundre store INFSO studerer spent de signaler som kommer fra sjette etasje.

I forrige uke kom hans første video-budskap til folket om hva vi kan forvente: Ingen omorganisering i høst (’organigram reorganisation: stability guaranteed until the end of this year; underforstått, det er neste år det skjer), åpenhet for forflytninger mellom enhetene – bare si ifra om du ønsker å flytte på deg, ’management team’ – ti direktører, to dept generaldirektører og noen spesialrådgivere har hatt ledersamlinger for å legge opp kursen fremover, høsten skal fortsatt hovedsakelig dreie seg om implementering av Digital Agenda.
INFSO står på tre ben: forskning, reguleringer og policy. For forskning er utfordringen hva som skal stå på forskningsgendaen etter FP7, altså rammeprogram 8. For regulering er utfordringen å finne hvilke reguleringer vi trenger fremover (det gjelder telekom og kringkasting). For policy er hovedprioriteten ’to make the Digital Agenda happen’.

Den felles utfordring for det samlede INFSO er å skape et interaktivt INFSO; interaktivitet internt, interaktivitet i forhold til våre ’stakeholders’ og det å ta i bruk ’interactive tools’.Omsharing: Sharing a common perspective, sharing more rather than less.

I INFSO får vi ukentlige ‘video messages’ over intranettet. Som oftest er det en direktør eller en head of unit som forteller et eller annet, pluss altså generaldirektøren som setter dagsorden. Vi er faktisk nødt til å lese både Barrosos og Neelie Koes’ taler for å bli oppdatert på hva som er gjeldende politikk.
På toppen av dette har nå generaldirektøren også lansert sin egen blogg.
Min enhet heter ’Lisbon strategy and i2010’, kode C1, og det heter enheten fortsatt, selv om vi nå er over i Europe 2020 og Digital Agenda for Europe. Men vi har enda ikke noe offisielt navneskifte. Ryktene sier vi skal hete noe i retning av ’Digital Agenda policy and coordination’, og det høres jo fint ut… (I alle DG’er er direktoratene A, B, C osv og enhetene A1, A2 osv.)

Annet hvert år arrangeres en stor forskningskonferanse i det landet som har formannskapet. Forrige gang, 2008, var det i Lyon i Frankrike, i slutten av denne måneden er det ’ICT2010 Digitally Driven’, i Brussel, på det store utstillingsområdet Heysel. Og vi har mottatt det en beskjed om at alle in INFSO kan melde seg på! Kommentaren fra kynikerne var, jasså de har for få påmeldte. Min naive kommentar: Dette var da generøst!

(http://ec.europa.eu/information_society/events/ict/2010/index_en.htm)

Også kommisjonens president er opptatt av Digital Agenda. Den 7. september holdt Barroso sin første "State of the Union" tale i Parlamentet i Strasbourg. Om den Digitale Agenda: "We need sustainable growth, and we need smart growth. Half of European productivity growth over the last 15 years was driven by information and communication technologies. This trend is set to intensify." Den fulle tale kan finnes her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/10/411&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en

(Det fortelles at talen skapte en viss uro. Noen vurderte visst å forsøke å sikre godt fremmøte i salen gjennom elektronisk kontroll av tilstedeværelse og mulige bøter til de som ikke møtte opp.)

Etter denne innledningen må jeg gi en liten oversikt over hva som kommer:
• Implementering, implementering…
• Ny High Level Group
• Belgia vakler videre
• Mer fra leketøysfronten

Digital Agenda implementation
(Alt om Digital Agenda: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm)

Den enheten jeg jobber i er pålagt ansvaret for koordineringen av arbeidet med implementeringen av Digital Agenda. På bakgrunn av hjemlige erfaringer med IT-planer er det interessant å legge merke til hvilken energi som det nå legges i å dra i gang implementeringen. (Ifølge de som har vært med lenge, er dette noe nytt.) Noe henger selvsagt sammen med at vi har fått en ny generaldirektør som på den måten vil markere seg. Men mye av forklaringen ligger nok også i at Lisboa-strategien for vekst og utvikling (verdens største kunnskapsøkonomi) ikke ble så vellykket som en hadde forventet. Det erkjennes åpent at på mange måter er Europa blitt hengende etter. Barrosos nye program heter altså Europa 2020. http://ec.europa.eu/eu2020/pdf/COMPLET%20EN%20BARROSO%20%20%20007%20-%20Europe%202020%20-%20EN%20version.pdf
Europa 2020 har syv ’flagship initiatives’, Digital Agenda er ett av disse og det første som er lagt frem. Det legges stor politisk prestisje i at dette skal bli mer enn et sovende dokument.

For det første er det etablert et eget utvalg av kommissærer(’statsrådsutvalg’) som skal møtes regelmessig. Fem-seks av de sentrale kommissærene skal følge utviklingen og sikre at det skjer noe.

For det andre er det under etablering (første møte neste uke) et generaldirektørutvalg med ’Directors General’ fra de fleste DG’ene. Poenget med møtet kan fort bli noe i retning av ’naming and shaming’ når det avkreves regnskap for hva de forskjellige DG’enefaktisk gjør og har gjort. (’Min’ enhet er ansvarlig sekretariat for dette, og dette og ’High Level Group’ er ’min’ lille tue… Jeg er både nervøs og spent før første møte.)

For det tredje setter vi nå i gang med tre ’stakeholders’ events. ’What is your big idea for Digital Agenda’. Hvordan kan du bidra til å implementere DAE, gjennom konkrete handlinger knyttet til de 100 actions eller gjennom initiativ som du ikke finner i digital agenda. De tre konferansene er

• Roundtable with European umbrella organisations, den 24. september.
• Workshop with digital stakeholders, den 28. september.
• "Make a pledge to the Digital Agenda", den 25. oktober.

De to første konferansene vil bli holdt i forbindelse med ICT 2010 – Digitally Driven konferansen. Den første av de tre skal være en liten rundebordskonferanse med 10-11 spesielt inviterte organisasjoner. Den andre blir en større sak med ca 120 deltakere. Den tredje er i tilknytning til første møte i den nye High Level gruppen og medlemmene der blir invitert. Planlagt 180 deltakere. Det blir snart mulig å melde seg på.

Hensikten med disse konferansene er å bidra til at implementeringen av Digital Agende blir mer enn kommisjonens ansvar. Vi vil aldri kunne realisere målene med DAE om ikke også andre engasjerer seg og gjør noe konkret.

I forbindelse med disse arrangementene strever vi med å ta i bruk verktøy som gjør at interesserte kan sende inn og dele sine ideer. Dette er ikke lett for en stor organisasjon som er vant til å ha kontroll. Web 2.0 dreier seg om å miste kontroll.
For det fjerde: Alt arbeidet over skal lede frem til Digital Agenda Assembly som planlegges i Brussel i juni 2011, et arrangement med (forhåpentlig) flere tusen deltakere som skal gjøre opp regnskap for hvor langt en er kommet i implementeringen av Digital Agenda og peke på veien videre.

Dessuten: Det foreligger arbeidsplaner for implementeringen av alle de hundre actions. Nå foregår et arbeid med å prioritere. Hva skal det legges mest vekt på?

Jeg synes det er et ganske imponerende ’trøkk’ over arbeidet med å realisere denne planen.

Ny High Level Group•
Første møte i den nye High Level Group den 26. oktober.
Norge er invitert til å nominere sin ’observatør’. Til gruppen inviteres medlemslandene som medlemmer og kandidatlandene, EFTA og EØS-landene som observatører. (Et lite poeng: Island er nå i kategorien kandidatland, sammen med bl.a. Tyrkia og Kroatia). EØS: Norge/Liechtenstein. EFTA: Sveits. Det var aldri noen diskusjon om norsk deltakelse. Norge er nøkternt sett det eneste landet utenom medlemslandene som ’gjør seg gjeldende’. Liechtenstein har aldri møtt. Sveits dukker opp av og til, Island svært sjelden.)

Det skal også etableres en sherpa-gruppe, de som forbereder HLG-møtene. De har første møte 5. oktober. (Invitasjon under utsendelse.)

Det er et mål at medlemmene av den nye gruppen skal stille med fullmakter som dekker en så bred del som mulig av Digital Agenda. Det blir spennende å se hvordan det blir. Frist for nominasjon er 15. september.

Belgia vakler videre.
Belgia har fortsatt kun et forretningsministerium (caretaker government), ingen ny regjering. Naiv som jeg var trodde jeg regjeringsforhandlingene måtte gå fort siden Belgia overtok presidentskapet i EU fra 1. juli. Men her ligger et paradoks: Å styre EU, det klarer de grei og rutinert, men å få på plass og bli enige om ny regjering, det klarer de altså ikke. Nå har det gått over 60 dager uten regjering. Flere forhandlere har forsøkt og gitt opp. Akkurat nå er det presidentene i nasjonalforsamling og senat som forsøker seg.

Det som startet uenigheten og utløste nyvalg var altså posisjonen til fire kommuner rundt Brussel, som ligger i flamsk område og har hatt en tospråklig status, selv om de ligger i flamsk område.(Bare Brussel har tospråklig status.) Flamlenderne mente at nå var det nok av overgangsordningen, nå måtte de komme på plass som rene flamske kommuner. Alle store byer verden over ekspanderer; også Brussel har behov for å ekspandere. Men Brussel er hovedsakelig fransk og ligger som en øy i Flandern, og nasjonalistiske flamlendere vil ikke gi av sitt territorium til de fransktalende. Et annet poeng: Flamlenderne ønsker å redusere pengeoverføringene til det fattigere Wallonia. Et tredje poeng: Den eneste måte å få til kompromisser på, er å justere grensene for det indre selvstyre i hhvis Flandern og Wallonia.

For en nordmann er det ganske spennende å se hvordan kongen spiller en reell rolle i denne kampen. Han bidrar til å dra fastlåste prosesser videre. For det er virkelig en kamp, selv om belgierne foreløpig ikke sloss i gatene slik de gjorde på sekstitallet. En utenforstående er fristet til å si at nå må da noen kunne skjære igjennom. Men det finnes ingen kvikk fix i denne kampen, bare fint avstemte kompromisser.

Men det er i ferd med å skje noe nytt: Mens Wallonerne tidligere var nokså opptatt av å holde fast på Belgia som et helt land, er en del nå i ferd med å gi opp. Min belgiske venn (walloner) sier at nå sier flere og flere at de vil akseptere en splittelse. Nå gidder de ikke lenger denne stadige kampen med stadig mer ytterliggående og nasjonalistiske flamlendere. Del landet, selv om de må senke sin levestandard. Gi bare Wallonia en korridor mellom Brussel og Wallonia så de kan bli et sammenhengende land. Da taper altså Flandern Brussel! Det er utrolig å være vitne til hvordan et land rives i filler og hvordan mistroen mellom nord og sør får utvikle seg. De liker ikke hverandre og de påstår at der er snakk om forskjellige kulturer. Eller som min belgiske venn sier: Dette er resultatet når en rett og slett konstruerer et land etter en krig.

Mer fra leketøysfronten
En viktig sak i forrige Brusselbrev har min nye mobiltelefon, HTC Desire. Jeg må ta litt oppfølging før jeg går over til aller siste leketøy, min nye iPad.

For et par uker siden fikk jeg melding om at oppgradering av operativsystemet Android til v.2.2, såkalt Froya, var klar til nedlasting. Og det gjorde jeg selvfølgelig. Men ikke uten komplikasjoner. For det første måtte jeg slette en del større filer for å få plass til den nye versjonen. Det gikk greit. Men så, etter oppgradering, befant plutselig telefonen seg i tilstanden ’Safe Mode’. Jeg ante ikke hva ’Safe Mode’ er, men da jeg skulle ut på tur og startet min favoritt Buddy Runner, som registrerer , tegner kart og måler distanse og hastighet, så slo denne seg konsekvent av. Det viser seg at Safe Mode er en tilstand hvor tredje-parts programmer ikke kan kjøre. Nyttig hvis en applikasjon ikke lar seg stoppe på annen måte, men for meg ikke det jeg ønsket. Så, hvordan komme ut av Safe Mode. Intense nettstudier ka en form for oppskrift. (Trykke på en av tastene mens en slår på strømmen…) Håpløst. Men jeg fik til slutt (delvis) orden på tingene. Gjennom dette oppdaget jeg en ting: Nå hadde jeg fått en ny datamaskin. Gamle mobiltelefoner har jeg alltid regnet med var noe som skulle fungere hundre prosent, hele tiden. Men slik er det altså ikke med en telefon basert på et åpent operativsystem. (I diverse håndbøker for Android står det ikke noe om Safe Mode.) Jeg hater egentlig å innrømme det, men kanskje Steve Jobs tross alt har noen poenger?

Så til det aller nyeste, iPad. Fenomenalt som verktøy for å lese e-post og surfe på nettet. Alt er så fenomenalt mye raskere enn på de PC’ene jeg har. Men også noen helt merkelige begrensninger. Ingen enkel måte å skrive ut på. Ingen tilkobling av USB eller lignende. Alt (nesten) må gå gjennom iTunes. Men: Dette er mer enn et surfebrett. Her ligger en fundamental utvikling.

De interesserte kan se Chris Andersons store artikkel i Wired: ”Web is dead. Long live the Internet.”
(Wired september 2010 http://www.wired.com/magazine/2010/08/ff_webrip/all/1)

Hans interessante poeng er følgende: Vi er inne i et utvikling hvor vi ikke skaffer oss tilgang til nettjenester gjennom browseren, men gjennom skreddersydde ’apps’. Eksempler: Når jeg skal se på New York Times, så går jeg ikke til browseren og videre til en eller annen favoritt eller gjennom å skrive inn web-adressen. Jeg klikker direkte på en applikasjon, og, vips, der er jeg, i et skreddersydd program for å lese NYT. Det samme for Google, Facebook, BBC, osv osv.

Spesielt morsomt var det å finne en app for NRK internettradio. Ett klikk og jeg er rett på NRK og kan ’skli’ meg frem til riktig radioprogram. Jeg er nesten målløs. At NRK har fått frem noe slikt er ganske imponerende. Nå har jeg en veldig flott internettradio, men når det gjelder tilgang til NRK-kanaler er NRK-app’en fenomenal. Google Earth blir også veldig annerledes når jeg styrer det hele med fingertuppene. Altså: Jeg må bare innrømme det, Steve Jobs har gjort det igjen. Men til en pris. Han insisterer på å være portvokter og han slipper ikke alle igjennom. Så spørs det om mange nok er villige til fortsatt å kjempe for et åpent og fritt internett. (Jeg anbefaler stadig Jonathan Zittrain’s bok: ‘The Future of Internet an how to stop it.’) Og så en ting til: Dere har sikkert lest at Aftenposten arbeider med en app til iPad. Det vi vil se er nå innholdstjenester som koster penger!

Denne frigjøringen fra browseren er den åpningen eller muligheten alle innholdsprodusenter har ventet på for å kunne ta betalt for innhold. (Og mitt i dette vil nok Steve Jobs sitte og ta ut en liten del fra alle de som legger ut betalte innholdstjenester. Vi er bare ved begynnelsen!
Nok for denne gang.

Fortsatt god høst!
Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

221. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.7.10)

2010-07-09T13:21:00.000-07:00

Hei!
Det blir enda et brev til før ferien!

På menyen:
• Implementering av DAE, Digital Agenda for Europe
• Kurs: Understanding EU decision making
• Om entreprenørskap og e-handel
• Kongelige komplikasjoner i Amsterdam
• Mitt nye leketøy!

Implementering av DAE, Digital Agenda for Europe
Som annonsert er det fullt trykk på implenteringen av DAE:

Going local: Et road show er i gang med besøk av delegasjoner til alle medlemsland. Arrangementene skjer i samarbeid mellom kommisjonen, medlemslandenes 'perm rep' i Brussel (altså delegasjonene), EU-delegasjonene i medlemslandene og litt forskjellige institusjoner og såkalte 'stakeholders' i landene. Rapportene sier at DAE blir veldig godt mottatt.

Actions: Som kjent har DAE 100 action points fordelt på syv/åtte søyler; indre marked (den største), interoperability and standards, trust and security, high speed internet, research and innovation, literacy and skills, societal aspects, pluss international aspects.

Hver søyle har en høytstående leder og en 'sekretær/koordinator fra C1 (vår enhet). (Jeg har gleden av å være sekretær for den internasjonale søylen.) En Head of Unit er ansvarlig for hver action. Med frist 1. juli har hver action-ansvarlig levert inn en toårsplan for sin action. Disse planene vil bli studert i løpet av sommeren og kommissæren/kabinettet vil foreta en priotering og trolig skissere en mer prioritert handlingsplan i løpet av oktober.

Stakeholder events: Det planlegges en rekke konferanser/seminarer i slutten av september. En er også i full gang med planleggingen av den store digital assembly i mai/juni neste år.

High Level Group: Det blir en high level group (et av mine ansvarsområder), men neste møte er enda ikke bestemt.

Disse ulike initiativene knyttet til implementering er trolig også et ledd i den nye generaldirektørens arbeid med å omorganisere INFSO, over 1200 mennesker med to dept dir gen, ti direktorater og femti enheter. Vi ser det gjennom at det nå ikke settes inn fungerende HoU når enheter blir ledige. Folke er både spente og nervøse og den nye DG, Robert Madelin, gjør ikke noe for å minske trykket.

Understanding EU decision making
Denne uken var jeg på todagers kurs: ’Understanding EU Decision-Making’.
Nå har jeg lært (litt) mer om co-decision, committology og readings. Jeg har litt mer innsikt i balansegangen mellom råd og parlament og delegering av beslutningsmyndighet gjennom comittology. Jeg har en elektronisk versjon av alle presentasjonene, så om noen skulle vøre interessert, så deler jeg gjerne med meg.
Jeg lærte mer om avstemningsprosesser og jobbingen for å få til kompromisser. Den store utfordringen er jo nettopp å få frem kompromisser i saker hvor landene har forskjellige tradisjoner, økonomiske interesser og utviklingsnivå.

Det var ca 20 deltakere på kurset, 15 kvinner og (de fleste ganske unge) og svært mange fra fremadstormende øst-europeiske land. Det slår meg at kunnskapsnivået generelt er veldig høyt. Det skyldes ikke minst alt det arbeid mange legger ned i å forberede seg til 'concours', eksamener for å kunne oppnå fast jobb i kommisjonen. (Siste runde i våres startet med 100 000 påmeldte !)

Det slår meg også at mens medlemslandene er og har vært gjennom langvarige prosesser med å dyktiggjøre sine europabyråkrater så sitter vi på sidelinjen (selv om jeg vet at Norge på noen områder har masse dyktige folk som er ganske aktive). Jeg må bare innrømme det: Jeg både kan og kunne da jeg kom ned altfor lite, selv om jeg har vært på EU-kurs og forsøkt å lese meg opp. Dette stoffet er også ganske fascinerende for en gammel byråkrat.

Om entreprenørskap og e-handel
Vår kommissær er blitt opptatt av entreprenørskap, spesielt unge entreprenører. Og av grunner jeg ikke kjenner, har jeg fått en del nye oppgaver på dette feltet, som også henger sammen med e-commerce hvor jeg har bidratt litt.

Viktige poeng er følgende: Det skapes like mange små bedrifter i Europa som i USA. Men en av de store forskjellene er at de amerikanske SMB'ene har en langt større tendens til vekst. Når små europeiske selskaper skal vokse, då velger de ofte å etablere seg i USA heller enn å ekspandere i Europa. Det europeiske markedet blir for fragmentert og for mye preget av reguleringer. Et eksempel: Om et lite firma som leverer e-helse-produkter ønsker å etablere seg i andre europeiske land, så må de skaffe seg sertifisering. Da er det lettere å dra til USA. Et annet poeng: Å feile, det vil i praksis si å gå konkurs blir sett på som en æressak i USA, mens det i Europa ses på som et kritisk personlig nederlag. Et tredje poeng: Andelen både kinesere og amerikanere som drømmer om å begynne for seg selv er langt høyere enn i Europa. Hva gjør vi med dette? 80% av all jobb-skapning skjer i små bedrifter! 60% av alle forsøk på å e-handel over europeiske grenser gjennomføres ikke!

Husker dere postgebyr-saken i Norge? Et konkret forsøk på å gjøre det så vanskelig som mulig å drive e-handel over landegrensene.

Kommissæren skal holde en tale nettopp for unge entreprenører om dette i en konferanse i Europa-parlamentet neste uke. Dette viser om igjen det jeg har sagt mange ganger: IT-politikk er næringspolitikk. Det dreier seg om å skape jobber. Og jobbskapningen og veksten er helt avhengig av at hjemmemarkedet blir stort nok. Da blir det ikke rett fremgangsmåte slik vi i sin tid gjorde det i Norge, å skape så store hindringer som mulig for å beskytte hjemlige leverandører. Et er enkelt å se hvorfor on line single market er satsing nr en i DAE.

Kongelige komplikasjoner under Amsterdam-konferansen
Det er en litt fornøyelig detalj i forhold til Amsterdam-konferansen som jeg glemte å fortelle om forrige gang (og det brevet var jo mer enn langt nok likevel.)
Saken var som følger:

EU-kommisjonen, som altså var en betydelig sponsor for konferansen, ønsket to presentasjoner i plenum på konferansen. Den ene var grei, det var kommissæren, nederlender, som skulle presentere den nye europeiske IKT-strategien i plenum. Ingen hadde innvendinger mot det. Dette var jo også et av konferansens trekkplastre. Men så hadde vi en mer generell rapport, en statistikk av alle ting, ’European Competitiveness Report’ som vi også ville presentere av i plenum. (Det ble litt sent bestemt, av mange, kompliserte grunner.) Det var få plenumssesjoner, det meste foregikk i parallellsesjoner, så det var ikke lett å finne en passelig tid. Jeg fant at plenumssesjon nummer to, dag to om ettermiddagen måtte være et bra og egnet sted, ga beskjed til foredragsholderen (direktøren i vår søyle) og til arrangørene (dvs det nederlandske finansdepartementet) at dette burde vi få til. Det gikk ganske greit. Men så får jeg beskjed fra direktørens assistent (de personlige assistentene er viktige, i de funksjonene ligger det mye makt!) at dette var ikke noen god plassering. Hvem ville holde ut til ettermiddagen dag to? Nei, de ønsket plass i plenumsseksjonen om morgenen dag to. Men det var ikke så enkelt. Den sesjonen var ganske tettpakket allerede, for det meste toppfolk fra USA som også var meget tunge sponsorer. I tillegg skulle den nederlandske kronprinsen holde et viktig innlegg. Vel, jeg måtte bare gi beskjed om hva mine sjefer ønsket, god tid, ’keynote’ om morgenen dag to. Saken ble løst, men jeg fikk en litt kryptisk advarsel om at det kunne bli protokollære problemer. Kommisjonens mann fikk sin plass, men den nederlandske kronprinsen ble flyttet til en påfølgende sesjon, som kun var en parallellsesjon. Så gjorde man følgende vri: 'Hans' parallellsesjon ble oppgradert til å holdes i plenumssalen, slik at det ’så ut som’ en plenumssesjon, og det kom faktisk masse folk som ville høre en ekte kronprins. Ja, slik løses altså prestisjesakene når de løftes tilstrekkelig høyt opp. Slike ting blir jeg ganske gal av, men det er jo slik verden er.

Mitt nye leketøy!
Jeg ble frastjålet mine mobiltelefoner på trikken her nede. (Med stor vennlighet fra FADs ADMA fikk jeg også låne en erstatningstelefon!) Men tyveriet ga meg anledning til å foreta en virkelig oppgradering. Jeg gikk til anskaffelse av en ny, HTC Desire med Android operativsystem. Fenomenal sak!. Særlig alle programmene med kart. Et eksempel: Når jeg går tur, starter jeg programmet ’buddyrunner’. Når jeg er ferdig får jeg tegnet ut kart over ruten, start og stopp-tid og det hele blir lastet opp på en server hvor jeg kan se ruten, kartet og hastighetene under hele turen og sammenligne med mine andre turer. Fantastisk. Mobiltelefoner er ikke hva de var. (Jeg har hatt en Apple iPhone, men av prinsipielle grunner er denne bedre. Den er åpen. Det er ikke Steve Jobs som skal bestemme hvilke programmer jeg skal ha tilgang til.) De som kjenner meg vet jo at jeg ikke er noe sportsfantom, men nå er det like før. Det er litt moro å konkurrere med seg selv. De siste to ukene har jeg lekt meg med å finne og laste ned stadig nye programmer. I går kveld så jeg på YouTube-klipp. Og så får jeg opp en egen liste over alle innleggene til mine venner på Facebook. Og så får jeg nyhetsoppdateringer.. Og så har jeg en strekkode-skanner som slår opp varenavnet og finner priser på nettet. Og så har jeg et stjernekart som automatisk retter seg inn mot stjernehimmelen og markerer hvilke stjernebilder jeg ser. Jeg elsker slike ting! (Jeg følte en stund at jeg ble hengende litt etter når det gjelder de nye smart-telefonene, men nå begynner det å hjelpe, jeg skjønner litt mer om smart-telefoner.)

God sommer!

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

20. Brusselbrev fra Fred-Arne (15.6.10)

2010-06-15T14:11:00.000-07:00

Hei!
På menyen denne gang:
• WCIT2010 i Amsterdam er over
• Mer om digital agenda for Europe, mest om implementering
• Litt om ehandel
• Norsk skryt
• Det har vært valg i Belgia

WCIT2010 i Amsterdam
WCIT2010 ble, som nevnt i tidligere brev, arrangert i Amsterdam 25-27 mai, på Amsterdams store utstillingssenter, RAI. Dette er et arrangement ’eid’ av organisasjonen WITSA, en internasjonal organisasjon for IKT-bedrifter og organisasjoner. Se http://www.witsa.org

“The World Information Technology and Services Alliance (‘WITSA”) is the leading voice of the global ICT industry. WITSA is a consortium of over 70 national ICT industry associations with members representing more than 90 percent of the world ICT market.”

WCIT-konferansene arrangeres annet hvert år. Forrige gang var i Kuala Lumpur. Neste gang er i Montreal. Nederlenderne kjørte et veldig aktivt løp for å få konferansen til Amsterdam, det var et samarbeid mellom den nederlandske dataforeningen, Amsterdam by og det nederlandske økonomidepartementet (som er ansvarlig for IKT-politikken). Det var ca 3000 deltakere på konferansen. (Deltakelse ’by invitation only’.) Konferansen var tungt sponset av det nederlandske departementet, av EU-kommisjonen og av en del store dataleverandører. Programmet bar nok litt preg av den tunge sponsingen. Vi hadde plenumsforedrag av toppfolk fra Intel, IBM, Microsoft samt noen belgiske konserner. Samtidig var det et systematisk arbeid for å få på plass spenstige foredragsholdere fra Europa og fra den tredje verden. (Ikke alt skulle være fra USA.)

Rent teknisk var konferansen glitrende god. Innholdmessig var den nok litt blandet. Trolig var det mye bra i parallellsesjonene, men toppforedragene fra Intel, Microsoft og IBM kan neppe sies å ha vært innertiere. Jeg satt ikke igjen med noen følelse av at nå hørte jeg om nye, spennende visjoner.

Sett med norske øyne: Trond Arne Undheim, tidligere nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, nå strateg i Oracle, var invitert til å bidra i to sesjoner. En slik invitasjon er en ære! Trond Arne er meget markant og gjør seg positivt gjeldene i mange miljøer, spesielt innen det som har med åpenhet og standarder å gjøre. Dette er det grunn til å være litt stolte av, sett med norske øyne. FAD og SD var vel representert på konferansen. Bra! Ingen andre norske representanter. Veldig dårlig når vi sammenligner med for eksempel de andre nordiske landene.

Noen faglige poenger fra konferansen:
Vår kommissær, Neelie Kroes presenterte Digital Agenda for Europe for første gang i et internasjonalt forum. Det ble veldig godt mottatt og fikk bred internasjonal presseomtale. ’Stinn brakke’ på pressekonferansen etterpå. (Et internt poeng i parentes: Jeg hadde gleden av å levere et fyldig innspill til kommissærens tale. Den endelige talen ble skrevet av hennes egen faste taleskriver. Jeg er usikker på om det overhodet var noen av mine poenger som ble med i den endelige talen. Men slik er det jo…)

En indisk og en malaysisk IKT-minister holdt plenumsforedrag. Spennende! Den indiske ministeren fortalte ganske kjølig: India har en milliard mennesker. 580 millioner mobilabonnenter. 20 mill nye abonnenter i mars! Ministeren fra Malaysia fortalte om årlig økonomisk vekst på 9,7%. Begge viste klart hvor ambisiøse mange av de asiatiske landene er.

Nederlandske scenarier: Det nederlandske økonomidepartementet hadde gjennomført et scenarieprosjekt som ble presentert og diskutert i en spesialsesjon. Se http://www.futureofict.com/future_of_ICT_in_2020.html. Veldig bra. De tegnet fire fremtidsbilder :

Efficient ICT: Verden strever med å komme tilbake til normalen etter den økonomiske krisen, store økonomiske svingninger, USA og Europa strever med å komme ut av resesjonen, verdensøkonomien krymper, Kina tar over rollen som ’the world’s engine’, utviklingslandene opplever god vekst, selskapene betaler ned gjeld i stedet for å satse på innovasjon og ekspansjon. IKT-utviklingen går mot effektivisering og kostnadskutt, store eGov 2.0-løsninger ble stilt i bero.

Big is beautiful: De offentlige stimuleringsprogrammene for å komme ut av resesjonen virket så bra at regjeringene gikk for store offentlige IKT-satsinger innen helse, infrastruktur, grønn økonomi; toppstyrte prosjekter. Store IKT-systemer utvikles for å gi folk bedre tjenester. Prioritering av store selskaper og store, sikre løsninger fra de store markedsaktørene istedenfor satsing på og muligheter for entreprenører og start-ups.

Internet islands: Sakte og smertefull gjenreisning av økonomien. Istedenfor åpent samarbeid mellom land fikk vi proteksjonisme og isolasjon. Nettverkene ble utviklet i retning av isolerte øyer, mange, isolerte versjoner av internett eksisterer side om side. Ønsker om å stenge ute økonomiske ’utbyttere’ (predators), leverandørene klarte ikke å skape systemer som er både åpne og sikre. Vi ser utviklingen av ’walled gardens’.

New frontiers: Etter at de økonomiske stimuleringspakkene tok slutt, så vi en periode med sporadisk og ujevn vekst, men uten offentlige inngrep. ’Small pockets of innovation emerged’, bygget på det eksisterende, åpne internett. Periode med ’open software, open standards, open content, innovative services and software’. ’Sophisticated search engines, social media, maturing artificial intelligence’.

Boken om scenariene kan bestilles hos www.rijksoverheid.nl/ministries/ez. For de som har sans for scenarioer er dette inspirerende lesning. De også hjemmesiden til hovedarkitekten, Daniel Erasmus: http://danielerasmus.org.

For meg ble det mye løping fra det ene til det andre og liten tid til å sitte ned og høre på foredrag. Men jeg var innom en veldig spennende sesjon om sikkerhet. En av de aller mest kjente guruene på området, Bruce Schneier, holdt et foredrag. Han illustrerte sikkerhetstekningen innen IT og kjøp av datamaskiner og dataløsninger slik: Det blir som om du går for å kjøpe en bil, og etter at modell, farge, motor og alt annet er valgt, du har signert kontrakten og er klar til å gå, så sier bilselgeren: ’By the way’, en ting til, du burde kanskje tenke på også å få med bremser? Sikkerhet er altfor ofte noe som blir tenkt på til slutt eller, aller helst, etterpå. Det blir er ganske skremmende nå slike toppfolk som Scneier forteller om hvordan kriminelle miljøer arbeider systematisk og offensivt.

Min rolle på WCIT: Jeg hadde altså ansvaret for samarbeidet mellom EU-kommisjonen (som stor bidragsyter) og de nederlandske arrangørene. Veldig lærerikt og kontaktskapende. Det var jo et poeng så sikre god synlighet for kommisjonen. En litt spesiell oppgave var følgende: Vår nye generaldirektør, Robert Madelin, skulle ha en dag på konferansen. Min jobb var å legge til rette. Han tok tog til Amsterdam. Hvordan skulle generaldirektøren komme fra stasjonen til konferanseområdet på en standsmessig og effektiv måte. (Ingen enkel oppgave når slike folk normalt skal fraktes fra A til B i limousin.) Det endte med noe så enkelt som drosje, men det var noen trinn frem til det. Så skulle det arrangeres lunsj med utvalgte deltakere og såkalte ’bilaterals’ samtaler på tomannshånd med utvalgte toppfolk. Det hele gikk faktisk veldig bra, men det må være lov å si at slikt er ganske krevende! Jeg innrømmer gjerne at jeg var både stresset og nervøs. (Misforstå ikke: Robert Madelin viste seg å være både svært hyggelig og grei å forholde seg til.)
For meg var denne konferansen noe av det mest lærerike jeg hittil har vært med på i kommisjonen.

Digital Agenda for Europe (DAE)
Så til det som egentlig skulle være hovedtema denne gang, implementeringen av DAE. (Forrige brev handlet om innhold.) Jeg tar med meg følgende gamle historie hjemmefra: Det er to utfordringer med virksomhetsplaner; den ene er å lage planen, den andre er å huske hvor du har lagt den.

Flere av oss hadde vel både håpet på og regnet med at når DAE omsider var lagt frem, så skulle vi inn i et litt roligere farvann, trekke pusten litt og tenke litt over hvordan oppfølgingen bør være.
Slik ble det ikke.
Vi har fått ny generaldirektør, og han har dårlig tid! Implementering skal skje straks. To sentrale initiativ:

I perioden 15 juni til 15 juli skal DAE presenteres for og i alle medlemslandene. Hele toppskiktet i INFSO har fått tildelt ett eller flere medlemsland hvor de skal ut og være DAE-ambassadører. Presentasjonsmateriell utarbeides. EUs representasjoner i medlemslandene varsles og settes i beredskap. Budskapet skal tilpasses situasjonen i det enkelte medlemsland. I tillegg til ’ambassadøren’ selv, skal det settes opp passende grupper for hvert land. Det arrangeres serier av møter hvor foredragene presenteres. Mange er usikre, nervøse og kanskje litt skeptiske, men ingen sier det til en ny generaldirektør. Det er fortsatt ’min’ enhet som står i sentrum og er leverandør av materiell, sammen med informasjonsfolkene.

DAE har syv (pluss en) ’søyler’ eller hovedområder. Hver av disse søylene har fått en hovedansvarlig, en direktør som faglig sett har lite eller ikke noe med området å gjøre. Til sammen er det 100 ’actions’ i DAE. Disse tiltakene er fordelt på ulike Head of Units (seksjonsledere/avdelingsledere). De rapporterer til søyledirektøren. De er ansvarlige for å lage toårsplaner for hvert enkelt tiltak i løpet av juni! Mange har klaget og bedt om ekstra ressurser til disse nye oppgavene. Det får de ikke. For hver av søylene er det en kontaktperson i C1, vår enhet. (Jeg har også fått en oppgave i dette. Det er en ’ekstrasøyle’ om internasjonale forhold. Jeg er satt på som C1s kontaktperson i forhold til dette. Møteserier og notatskrivning er begynt!) Det ble altså ingen rolig periode før ferien. Dette med planer og måloppnåelse er, ut fra egen erfaring, en spesiell øvelse. Jeg kan nok huske fra mitt departementsliv at mål har en tendens til å være formulert slik at de innbyr til rapportering av god måloppnåelse, uansett hva som faktisk har skjedd. Det blir litt spennende å se hvor mye initiativ, ambisjoner og kreativitet som legges inn i realiseringen av DEA. Noen vil nok se DAE som en mulighet til å komme videre, mens andre forsøker å klynge seg til status quo. Og så vil folk posisjonere seg i forhold til den nye toppledelsen.

Min gamle sjef, Hugo Parr, pleide å si at han var ’monomant opptatt av fremdrift’. Jeg tror vi er vitne til noe av dette med vår nye generaldirektør. Han er krystallklar på fremdrift. Kanskje er ikke alt like gjennomtenkt, men med fokus på fremdrift, så finner han organisasjonens sterke og svake sider.

Men dette er ikke alt: En nyskapning i strategien er Digital Agenda Assembly. Det planlegges en stor todagers konferanse i Brussel i juni hvert år, 2-3000 mennesker. Poenget med konferansen vil være å samle såkalte ’stakeholders’ fra næringsliv, konsulenter, akademia, offentlig forvaltning, lobbyister etc til en bred konferanse om IKT-utviklingen og DAE. Planlegging er allerede satt i gang. Første etappe kan gå allerede i september i år med 1-200 mennesker: Hva kan DU gjøre for å realisere Digital agenda?

I planen snakkes det også om ’stakeholder platforms’. Det er ikke klart hva dette skal være, men poenget er å få i gang aktiviteter og initiativ utenom kommisjonen for å gå inn i hver enkelt av de syv (åtte) søylene.

For i2010, den nåværende planen, har vi, som nevnt før, en high level gruppe, på ekspedisjonssjefnivå fra medlemslandene, med EØS-landene som observatører. En er i ferd med å forberede nominasjonen av en ny high level-gruppe, og for oss som ’utenforland’ kan det være greit å notere at fortsatt vil EØS/EFTA-landene bli invitert.

Hovedpoenget med det jeg nå forteller, er å få frem at det jobbes meget intenst og flere av de sentrale folkene i vår enhet begynner å bære preg av veldig hardt arbeid i veldig lang tid, og det er et arbeid preget av ikke så lite usikkerhet om hvem som er ansvarlig for hva.

En spennende sak fremover vil bli å se hvordan medlemslandene nå svarer på DAE. Landene forventes å utvikle konkrete bredbåndsplaner, men mange av landene vil nok også utvikle mer generelle IKT-planer for å få best mulig styring på utviklingen. Vitsen med slike planer er jo å sikre felles, synlige og forpliktende fokus og målsettinger for alle de departementer, etater, organisasjoner, næringsliv og aktører som må på banen for å få fart på informasjonssamfunnet. IKT-planer er jo i høyeste grad samarbeidsprosjekter. Ingen land kan slå seg til ro med at de har noen form for kontroll på eller permanent lederposisjon i IKT-utviklingen. Både Frankrike, England og Nederland, som hører til de ledende i Europa har ganske nylig fremlagt strategier. Tyskland og Finland har for ikke lenge siden lagt frem ambisiøse bredbåndsstrategier. Det blir spennende å se hvordan for eksempel Norge nå svarer. Da den første eEurope kom var jo Norge et av de aller første landene med en nasjonal plan, eNorge 1.0.

Norsk skryt I
I forbindelse med WCIT i Amsterdam var det også møte i i2010 High Level Group. Det var gruppens første møte med den nye generaldirektøren, Robert Madelin. Norge og Lars Henrik gjorde seg fordelaktig bemerket i møtet med flere gode poenger: IKT-politikken må henge sammen med de store, brede politiske sakene og ikke være noe isolert og løsrevet. Når det skal graves grøfter for kabler og bredbånd, så må arbeidet koordineres. De digitale tjenestene som førstevalg for borgerne. De norske poengene ble fulgt opp av flere talere og Robert Madelin fulgte faktisk opp et av de norske poengene i en av de ’bilaterals’ han hadde etterpå. Bra norsk markering.
Norsk skryt II
Søyleder for den internasjonale søylen er Mary Veronica Tovsak Pleterski, sjefsrådgiver i INFSO, tidligere ’deputy ambassador’ for Slovenia til EU. Siden jeg er ’sekretær’ i dette, har jeg møter med henne. Hun fortalte om flere møter med den norske ambassadøren til EU, Oda Sletnes, og fremhevet at Oda er veldig, veldig dyktig. Slikt er jo alltid morsomt å høre for en nordmann! Fint at vi gjør oss fordelaktig bemerket.
Norsk skryt III
Trond Arne Undheim, som nevnt, gjorde en veldig god figur i Amsterdam.

Valg i Belgia
For et par uker siden samarbeidet den største franske og den største flamske avisen om en utspørring av femti kjente belgiere: Hva er ’meningen med’ Belgia? De har jo en veldig identitetskrise her nede og er grunnleggende usikre på om landet er ’liv laga’. (Min belgiske venn spurt om noen i norsk valgkamp foreslo å gi bort deler av landet til for eksempel Sverige.) Valgets seierherre på den flamske siden var Bart De Wever. I valgkampen var han uforsiktig og snakket veldig tydelig om full uavhengighet og selvstendighet for Flandern. (Dette kom også på norske nyheter, en gang.) Men så gikk det opp for ham at dette var jo ingen heldig uttalelse, så han sammenkalte raskt (i følge min belgiske venn) til en internasjonal pressekonferanse hvor han forklarte at dette ikke måtte oppfattes bokstavelig. ’På sikt’ kunne han se en løsrivelse, men dette var ingen umiddelbar løsning. Men han er altså nå en person som en ikke kommer utenom når regjerningskabalen skal legges. En annen interessant belgisk kommentar da jeg spurte om prosessen med valg av statsminister. ’Til syvende og sist, så er det kongen som velger.’ Normalt velger selvsagt kongen den som politikerne anbefaler, men jeg forstår det slik at det ligger noe mer beslutningsmyndighet hos den belgiske kongen enn det vi er vant til. (Noen påstår jo at det er kongen som holder landet sammen.)

Det jeg ser at omtaler av valget i norske aviser er ganske uoversiktlig. Fra en venn i europaparlamentet fikk jeg en oversikt som jeg velger å sette inn nedenfor. (Det er grunn til å savne den forrige NRK-korrespondenten her nede, Jarle Roheim Håkonsen. Han hadde alltid gode oppdaterte nyhetsinnslag fra Bussel. Nå er vi inne i en sørgelig, tafatt periode.) Men så til den politiske analysen, for de som er interessert i slikt:

On 26 April the King of Belgium accepted the resignation of the Belgian Federal Government. Indeed the latter was weakened by the withdrawal of the Flemish Liberal Party, Open VLD.
The Open VLD caused the crisis claiming that there was too little and too slow progress made on the negotiations related to the Brussels - Hal - Vilvoorde constituency (BHV).
BHV as part of the institutional problem
BHV has been a bone of contention between Flemish and French-speaking communities since its creation in 1963. At that time the linguistic borders were formally fixed in Belgian law. While Wallonia and Flanders had a unilingual statute, Brussels was both French and Flemish speaking, which could accommodate its mixed population. However there were also many French-speaking citizens in the unilingual Flemish territory around Brussels (they were even the actual majority in some of these Flemish municipalities). One of the institutional solutions to preserve their minority rights (such as voting for French-speaking parties) was to create a special constituency composed of Brussels and the Flemish Hal/Vilvoorde districts where most of this minority was established. Now Flemish political parties demand that the BHV is split so that Flanders will have a homogenous territory based on homogenous administrative and political constituencies. In return the French-speaking parties demand guarantees for the French-speaking minority left in Hal - Vilvoorde districts.
This specific issue should also be part of a more general reform of the Belgian state where more competences might be transferred to the regional authorities. The nature and extent of these transfers will be subject to difficult negotiations. There is now a general consensus that such a reform is needed and urgent since these institutional problems have diverted the political authorities from economic and social problems for too long. Also, leaving this problem unsolved would be an encouragement to those dreaming of an independent Flanders and arguing that the Belgian system does not work anymore. Finally, the Presidency of the European Union and the need to make it a success are widely perceived as other reasons to quickly solve the problem and quickly have a new government, possibly in September.
Current situation
General elections took place on 13 June. One could say that the outcome confirmed the main political trends in Belgium, with a right-wing majority and a strong nationalist movement in Flanders, while the left-wing won the elections in the French-speaking part of the country.
In Flanders the big winner of what was described as "a political landslide" was Bart De Wever and his nationalist party NVA (Nieuw-Vlaamse Alliantie, Green/EFA Group in the EP). Some 30% of the Flemish voters supported them and they become now the first political group in the House of Representatives and by far the first Flemish party. All other political parties pay the price with the exception of the Flemish green party Groen! The Flemish liberal Open VLD which caused the crisis lost heavily, the Christian-democrats CD&V are now at their historical lowest level. Also the fascist Vlaams Belang and the populist and nationalist Lijst De Decker have been heavily defeated. The Flemish Socialist party SPa has resisted much better, losing only one seat in the Chamber.
In the French-speaking part of the country the big winner is the Parti Socialiste (PS) with some 35% of the votes, far ahead of its main competitor, the liberal Mouvement Réformateur (MR). The French-speaking Christian-democrats (CDH) and greens (ECOLO) maintain their position as third and fourth French-speaking parties respectively while the extreme-right has politically vanished in this part of the country.
Seats allocation in the new Parliament, comparison with the previous Parliament in brackets - please note that the NVA was part of a cartel with the CD&V in the last general elections and had therefore no MPs as such.
Party Seats in the House of Representatives Seats in the Senate
(directly elected only)
NVA 27 (+27) 9 (+9)
PS 26 (+6) 7 (+3)
MR 18 (-5) 4 (-2)
CD&V 17 (-13) 4 (-3)
SPa 13 (-1) 4 (no change)
Open VLD 13 (-5) 4 (-1)
Vlaams Belang 12 (-5) 3 (-2)
CDH 9 (-1) 2 (no change)
ECOLO 8 (no change) 2 (no change)
Groen! 5 (+1) 1 (no change)
Lijst De Decker 1 (-4) 0 (-1)
Parti Populaire 1 (+1) 0 (no change)
To be noted that the socialist family (PS and SPa together) is now the most important in the Belgian Parliament (obviously the NVA has no counterpart in Wallonia). As a consequence the future Prime Minister should come from the socialist ranks.
Now negotiations will start for the establishment of a new government. Of course the institutional issues and the Flemish demands for more autonomy will be a key part of the political agenda. It seems impossible to exclude the nationalist NVA from negotiations and a future government and the question is now to see how flexible (or uncompromising?) will be its leader De Wever.

Any future coalition should be broad enough to secure a parliamentary qualified majority required for any constitutional reform. A possibility would be to form a federal government with the same parties in coalition at regional level, that is: NVA, SPa and CD&V on the Flemish side, PS, CDH and ECOLO on the French-speaking side, while the heavily defeated liberals would be rejected to the opposition. However it is still too early to predict with certainty what will be the future coalition.

In the meantime the outgoing Government will be maintained only for daily management, which should not prevent it to fully assume the Belgian Presidency. There is indeed a general consensus amongst political partners, that the Belgian Presidency should be paid the best possible attention and that the current situation should not jeopardize it. Of course the sooner a new government will be established, the better it will be for the Belgian Presidency.

Dette ble jo et ekstremt langt brev, men dere får lese så mye som dere orker. Personlig er jeg nokså bestemt på å få i hvert fall litt greie på belgisk politikk mens jeg bor her nede.
Litt usikker på om det blir flere brev før ferien. Om ikke, god ferie!

Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

19. Brusselbrev fra Fred-Arne (19.5.10)

2010-05-18T12:37:00.000-07:00

Hei!
Dette brevet skal handle om ’Digital Agenda for Europe’ (EDA) som skal lanseres 19. mai. Timingen her er viktig, for det har kommet flere påminnelser fra toppen(og refs til folk som har lekket) om at interne dokumenter ikke skal formidles videre. En ekstern konsulent som jeg har mye med å gjøre i forbindelse med WCIT2010, den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke, fortalte for kort tid siden at utkastene til strategi for tiden var det mest ettertraktede dokument blant lobbyister i Brussel. (Han fikk ikke noen kopi av meg.) Nå vet jeg jo at det har vært mange versjoner i omløp, men faktum er at det har vært betydelige endringer de siste ukene. Ca kl 11 onsdag 19. mai skal strategien finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/index_en.htm

På programmet denne gang:• Fra livet i Brussel
• Digital Agenda for Europe
• WCIT2010 i Amsterdam
• Litt Belgia-stoff

Fra livet i Brussel
Jeg må starte med å fortelle at jeg sammen med min kone nå har gått rundt Brussel! Fra en kollega fikk jeg tips om at det faktisk finnes en spesiell merket løype og et kart for de som vil gå rundt Brussel. Ca 6-7 mil, delt i syv etapper. Vi gikk første runde før og etter påske. Sist langhelg startet vi andre runde og gikk vi fire av syv etapper. Det er veldig spennende. Fra slitne byområder, gjennom store, grønne skoger og gjennom staselige villaområder hvor vi følges av overvåkningskameraer. Jeg tror jeg har nevnt det før: Jo fattigere land, jo større ambassadeboliger. Vi synes den norske residensen for EU-ambassadøren er ganske staselig, men den blir jo en liten plutt i forhold til for eksempel Malaysias ambassadørbolig. Et slående trekk ved Brussel er, alle parkene og de (ganske) store skogene tett innpå byen. http://www.bruxellesenvironnement.be/. Det er langt flere store parker i Brussel enn det vi har i Oslo (bortsett fra Nordmarka.)

Digital Agenda for Europe - Om prosesser, innhold, implementering og det en må lese mellom linjene.

Prosessene
Mens de ’gamle’ IKT-strategiene, eEurope og i2010, for det meste måtte kunne sies å være interne dokumenter for DG INFSO, er den nye strategien et dokument som engasjerer og berører langt videre. I et internt møte sa tidligere generaldirektør Colasanti at mens IKT for noen år siden var et område for spesielt interesserte, så er IKT, utvikling, produksjon og bruk, i dag noe som har enorme konsekvenser for det globale samfunn og den globale økonomi. Derfor er de fleste DG’er opptatt av både å ’skrive seg inn’ i den nye strategien og være med og bestemme hva som skal stå. Det som ikke fremgår av det ferdige produkt, er at den versjonen som nå legges frem faktisk er betydelig mer ambisiøs enn noen av de tidligere utgavene. Istedenfor det som vi ofte ser, en utvanning når en nærmer seg ferdigstilling, har vi fått en styrking på mange områder.

Implementering
Det skal også etableres en kommissærer-gruppe (slik vi hjemme en gang hadde både regjeringsutvalg og statssekretærutvalg) som skal følge implementeringen. Det skal ikke være slik at strategien lanseres og så legges den til side. Den alvorlige økonomiske situasjonen, både i Europa og globalt bidrar også til å forsterke viljen til å ta dette på alvor. Det dreier seg om noe så enkelt som å gjenreise økonomisk vekst i Europa. Litt interessant å tenke på at vi for mange år siden la ned statssekretærutvalget for IKT som skulle bidra til kraft og tempo i å implementere våre IKT-strategier, kanskje fordi IKT ikke engasjerte politikerne nok.

Vi har i mange år hatt en såkalt High Level-gruppefor å følge implementeringen av strategien. (Bestående av medlemslandenes ansvarlige ekspedisjonssjefer på IKT-området.) Medlemslandene har vært veldig tydelige på at de forventer at denne gruppen fortsetter. Men fordi interessen rundt den nye strategien er betydelig større enn tidligere, kommer trolig også denne eksterne oppfølgingen til å bli bredere enn tidligere. Flere store aktører og interessenter vil trolig bli trukket inn i arbeidet i et årlig ’Digital Agenda Assembly’. Ganske brått ble det bestemt å invitere til et møte i High Level Group i forbindelse med WCIT2010 i Amsterdam. Da vil trolig dette med implementering og oppfølging få stor oppmerksomhet. (Vi/Norge kjempet i sin tid en betydelig kamp for å komme med i denne gruppen. Nå stiller nok ingen spørsmål ved om Norge og EØS-landene skal inviteres med.) I de siste utgavene av strategien er det et eget avsnitt med en skisse om oppfølgingen. Hvordan skal en få plassert diskusjonene om implementering av strategien på et tilstrekkelig høyt nivå. Er ’telecom council’ rette forum? Bør disse spørsmålene få en plass i toppmøtet mellom regjeringssjefene? Har vi egentlig de rette folkene i High Level Group?

Innholdet og ambisjonene
Strategien beskriver mål og arbeidsoppgaver for kommisjonen og medlemslandene i et 5-10 års perspektiv. Den er ikke utformet som et lite sett av store, runde runde målformuleringer. Den inneholder ca nitti tiltak, derav ca 30 ’legistlative actions’ (directives, recommendations, rules). Timeplanen for disse ’legislative actions’ er også ambisiøs, svært mye skal skje i 2010, 2011, 2012. Det legges også opp til et tettere samarbeid med ’troika’ (tre formannskap, nå Spania, Belgia, Ungarn) og formannskap.

Noen vil kanskje savne de ’store, kraftfulle og dristige’ grepene. Men med så store forkjeller som det faktisk er mellom medlemslandene og så store interessemotsetninger som det er, er det nok ikke mulig å få aksept for en slik modell. I stedet blir det mange, mindre, men tydelige grep.

Etter mitt skjønn er kanskje det viktigste ved hele strategien er tydelig beskrivelse, diagnose av problemer og utfordringer:
• Digital Agenda skal levere grunnlag(et) for bærekraftig økonomisk vekst.
• Forutsetningen for å kunne lykkes, er et ’digital single market’ og ’fast and ultra fast’ internett.
• Europa er et ’patchwork’, lappeteppe, av nasjonale ’online markets’.
• Europa høster ikke fruktene av interoperabilitet.
• De som leter vil finne mindre om åpenhet enn en kunne ønske/forvente. Begrepet åpenhet er blitt litt betent. Isteden står det mye om interoperabilitet.
• En har skrytt mye av forskningsinnsatsen i Europa, nå innrømmes det at den er for liten, at støtteordningene er for kompliserte og at Europas SMBs ikke lykkes slik de burde.
• Manglende kompetanse er et mer fremtredende problem enn vi fra norsk sideofte forestiller oss. Det skal satses både på ’literacy’, brukerkompetanse, og eSkills, den profesjonelle kompetanse.
• Rekkefølgen av innsatsområder er ikke tilfeldig: ’A vibrant digital single market’ er løftet til første plass. (Mange hadde nok forventet raskt internett som nr 1.)
• Avsnittet om ’digital single market’ referer også til en helt ny rapport fra Mario Monti om utfordringene knyttet til det indre marked. http://ec.europa.eu/bepa/pdf/monti_report_final_10_05_2010_en.pdf
• Key action 1 i EDA handler nettopp om å forenkle copyright clearance, crossborder licensing. Det annonseres også en fornyelse av det såkalte viderebruksdirektivet om offentlig informasjon. Europa må løse utfordringene knyttet til tilgang til innhold på nett.
• Utfordringene knyttet til manglende e-handel over landegrensene skal løses ved ’online trustmarks’ (som ble foreslått i Norge for mange år siden), og felles konfliktløsning.
• Europa henger etter for eksempel Japan og Korea når det gjelder raske nett. Det annonseres en Broadband Communication om dette og det lanseres nye finansielle virkemidler, uten at en er helt konkret.
• Alle medlemslandene skal lage bredbåndsplaner innen 2012!
• Arbeidet med en ny ’spectrum policy’ vies stor oppmerksomhet. (Vi vet at dette ikke er enkelt. Frekvensbruk og frekvensfordeling er landenes ansvar, men vi må få til felles løsninger. Ganske konfliktfylt.)
• En må også lese mellom linjene. Det er her som i Norge ikke alt som kan skrives åpent. Men for de som studerer referanser og bakgrunnsdokumenter, så finnes flere dristige grep. (Det blir litt som gammeldags ’kremlologi’, ikke alt blir sagt direkte.)
• En detalj: De som har fått tak i en tidlig versjon av EDA vil kunne legge merke til at siste utgave har fått et nytt avsnitt om ’international aspects’. Både eEurope og i2010 var stort sett rene europeiske initiativer, i Europa, for Europa. Den internasjonale dimensjon manglet. Nå er utfordringene knyttet til at mange problemer må løses globalt vektlagt mye sterkere. Mange ting rundt sikkerhet og styring av internett kan bare løses i internasjonale fora.

Siste ukers økonomiske kriser og skandaler viser hvor viktig det er for Europa å komme på banen og legge grunnlag for ny økonomisk vekst. De interesserte bør lese nøye spesialartiklene i Economist om ’innovation in emerging economies’ for noen uker siden. Land som India China, India og, for så vidt også USA, har store hjemmemarkeder som grunnlag for vekst. Siste ukes spesialartikler om internasjonale banker gir også grunn til ettertanke. Europa har store ulemper knyttet til det fragmenterte hjemmemarkedet, til tross for alle forsøk på å bygge ned grenser. Det lyser mange varsellamper for Europa. Situasjonen er alvorlig. Digital Agenda for Europe må lese på denne bakgrunn.

Parallelt med fremleggelsen av Digital Agenda for Europe legges også frem European Competitiveness Report, statistikken som viser hvordan det står til med IKT i Europa. I tillegg til en fellesdel er det egne omtaler av hvert enkelt medlemsland. Også Norge er med i denne oversikten. (Noen an oss minner stadig om at Norge må være med i statistikker og oversikter, men vi lykkes ikke alltid.)

WCIT2010 i Amsterdam
Jeg hadde tenkt å skrive litt om den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke. Jeg har noen oppgaver med å koordinere samarbeidet mellom kommisjonen og de nederlandske arrangørene. EDA skal lanseres internasjonalt der, og store deler av sjefsskiktet i INFSO skal dit. Jeg tror det blir en spennende konferanse for de som er litt interessert i en bred presentasjon av IKT-utviklingen. (Mer enn 2000 deltakere.) En rekke toppfolk fra hele verden kommer og gir sine presentasjoner. Se www.wcit2010.org for nærmere informasjon om konferansen og programmet. Nederlenderne har nedlagt et fantastisk arbeid i denne konferansen. Jeg skal fortelle hvordan det gikk i neste Brusselbrev.

En liten dose Belgia
Jeg fortalte sist litt om at det er skrevet ut nyvalg og at årsaken er den vanlige språkstriden. Litt mer om dette spennende landet, som mangler så mye av det vi forbinder med å være et land.

Belgia har flere regjeringer og flere nasjonalforsamlinger. På toppen er det ett, felles parlament og en felles regjering med nøyaktig balanse mellom det franske og det flamske. I tillegg er det både et fransk og et flamsk parlament med sine regjeringer, og nøye fordeling av oppgaver og budsjetter mellom nivåene. Disse regionale regjeringene er faktisk også inne i EU-systemet og representerer Belgia. Ingen land jeg har hørt om har så kompliserte systemer og mange lurer på om dette kan holde i lengden. Men ikke nok med nasjonale og regionale forsamlinger. Selve språkgruppene har også sine parlament. I tillegg er det en tysk gruppe som har spesielle rettigheter.

Statsministeren i Belgia skal snakke begge språk, det er lovbestemt. Derfor er statsministeren oftest flamlender, for wallonerne (de fransktalende) ønsker ofte ikke å lære flamsk. Mange belgiere er litt såre fordi deres forrige statsminister, van Rompuy, ble EU-president. Han var den første statsminister på mange år som klarte å få til gode kompromisser. Et annet poeng: De har sine skoletester her nede også, og testene viser at de flamske elevene stadig scorer bedre enn de wallonske. Dette gjør ikke situasjonen bedre.

For å summere opp: Belgia har tre ’communities’ (flamsk, fransk, tysk), tre regioner (Flandern, Wallonia, Brussel) og fire språkområder (flamsk, fransk, tysk, ’tospråklig’). Regionene, dvs Flandern og Wallonia, har hver fem provinser. (Brussel er ikke delt i provinser.) Det er 589 kommuner. (Brussel har 19 kommuner.) Dette blir veldig mange inndelinger!
Ansvarsfordelingen er et kapittel for seg. Det føderale nivå har ansvar for justis, forsvar, deler av finansene, deler av helse og sosial, kjernekraft, noen offentlige selskaper, EU, NATO, utenrikspolitikken, offentlig gjeld. ’The communities’ (språkgruppene) har ansvar for kultur, deler av utdanning, deler av helse. Regionene har ansvar for økonomi (i regionen), arbeidsmarked, boligpolitikk, vann, energi, miljøvern, transport, utenrikshandel (!), deler av utdanning. Altså: en nesten ubegripelig fordeling og balansering av makt og innflytelse.

På denne bakgrunn er all diskusjon om kommuner, fylker og regioner i Norge rene barnematen. Dette er virkelig statsvitenskap for viderekomne.

Men Belgia er ikke bare språk-krangel: Belgia var første land på kontinentet med kommersiell jernbane og Belgia skal visstnok ha Europas tetteste jernbanenett.

Til slutt: Vi har hatt en veldig hektisk periode her nede de siste månedene, travelt også for en enkel nasjonal ekspert. Håper at vi etter Amsterdam kommer inn i et roligere farvann.

Lykke til med studiet av Digital Agenda for Europe.

Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

18. Brusselbrev fra Fred-Arne (27.4.10)

2010-04-27T13:56:00.000-07:00

Hei!

På programmet denne gang:

• Vi venter på Digital Agenda for Europa.
• Vår generaldirektør, Fabio Colasanti er gått av
• Ny generaldirektør, Robert Madelin
• Telekom-ministermøtet i Granada ble til en videokonferanse
• Besøk av nobelprisvinner i fysikk
• Vi nærmer oss WCIT2010 i Amsterdam
• To nye år i Brussel
• Ny regjering i Belgia

Nå går det virkelig mot sommer i Brussel. Stadig flere dager med over tyve grader og strålende sol. På markedet får vi nå også belgiske jordbær, i tillegg til de billigere spanske. Eksempel: En kasse spanske, 2,5 kg, koster ca 5 Euro, 40 kr. Men de belgiske er nok bedre og litt dyrere. Brussels haver og parkanlegg blomstrer, med tulipaner og roser. Det er ganske utrolig hvor mye penger og arbeid som legges i blomster og parker her i Brussel.

Digital agenda for Europe
Vi venter fortsatt på det som nå ser ut til å hete Digital Agenda for Europe. Stadig nye revisjoner sendes rundt i det store systemet og skal ha godkjennelse fra ”sec gen”, et slags statsministerens kontor og alle DG’ene som har spesielle interesser i ivareta. En tidlig utgave er nå lagt ut på nett i Frankrike og er spredt også i det norske miljøet.

En håper fortsatt at strategien skal komme før WCIT i Amsterdam, 25 mai hvor vi regner med at Neelie Kroes, den nye kommissæren, skal presentere den for et internasjonalt publikum. Først ventet vi den i slutten av april, så ble det 12. mai. Nå går det mot 19 mai.

Når det gjelder innholdet, er det utfordringer på mange områder. Jeg kan selvsagt ikke si noe om hvilke initiativ og løsninger som foreslås, men jeg kan referere fokusområder, slik de omtales av visepresidenten (kommissæren) sier i hennes taler.

Hovedutfordringen, slik den omtales i de fleste sammenhenger, er behovet for investeringer i høyhastighets bredbånd. Her henger Europa etter land som Korea og Japan. Gjennom lang tid er det argumentert for den nære sammenhengen mellom utbygging av bredbånd og økonomisk vekst.

Den andre store utfordringer er problemene knyttet til at vi har et europeisk indre marked for varer og til en viss grad tjenester, men vi mangler et ’online single market’. Du kan enkelt kjøpe CD’er og DVD’er i de fleste land, men det er ofte faktisk lettere å skaffe de digitale produktene over nettet gjennom piratnettsteder enn gjennom lovlige kanaler.

En tredje utfordring er knyttet til mangelen på digital kompetanse, både på alminnelige brukere og på profesjonelt nivå. Skal IKT bidra til økonomisk vekst, er mangelen på fagfolk er konkret hindring.

Et fjerde sett av utfordringer er knyttet til samfunnsmessig utnyttelse av IKT: offentlige tjenester, ehelse, tilgang til offentlig informasjon, bærekraftig utvikling og lavere utslipp av klimagasser,

Femte områder tillit og sikkerhet. Utviklingen av tjenester over nett er helt avhengig av mer tillit og bedre sikkerhet.

Som jeg har nevnt tidligere, er det stor spenning knyttet til standarder og åpenhet på bakgrunn av kommissærens arbeid med disse spørsmålene som konkurransekommissær.

For tiden er det mye som tyder på at spørsmålene knyttet til indre marked, digitalt innhold og opphavsrett er det vanskeligste. Det andre vanskelige punktet kan se ut til å være offentlige investeringer knyttet til utbygging av bredbånd med høye hastigheter, 50-100 Mbps.

Fabio Colasanti går av
Den mektige generaldirektøren i INFSO, Fabio Colasanti gikk av med pensjon 31 mars. Hans avgang ble utsatt flere ganger. Det er jo slik at alle ledere i kommisjonen sirkulerer. Etter 5-7 år i stillinger som Head of Unit, Director eller generaldirektør må de flytte på seg. I tillegg er enkelte rådgiverstillinger definert som så følsomme at de er pålagt flytteplikt. Bakgrunnen for dette er å sikre åpenhet, uavhengighet og ubestikkelighet.

Men Colasanti er ikke pensjonist lenge. Allerede fra 1 april er han på plass som president i IIC, International Institute of Communications, http://www.iicom.org/. Hva er IIC?
”The IIC is an independent, non-profit, dynamically-engaged forum for industry, government and academia to analyse and debate trends in communications, including the Internet, telecommunications, broadcasting, print and new media and their impact on society.”

Noen har kommentert hvordan han dagen etter han går av som generaldirektør er på plass i en interesseorganisasjon/lobbyorganisasjon på telekom-området, et av DG INFSOs viktigste områder. Noen snakker om at dette viser hvor opptatt Colasanti har vært av telekomområdet. (Nå er jeg veldig forsiktig…)

Ny generaldirektøri INFSO, Robert Madelin
Ny generaldirektør kom på plass på rekordtid. (Normalt tar vissnok slike utnevnelser lang tid, og går inn i omfattende rokeringer, men altså ikke denne gangen offentlige utlysninger. Denne gangen var det en ren forflytning, en nokså uvanlig fremgangsmåte sett med norske øyne. (Noen rykter sier også at han ikke var førstevalget…) Han kommer fra DG-stillingen i SANCO, DG for helse og forbrukerspørsmål. Han er engelsk og har hatt første del av sin karriere i det engelske næringsdepartementet. I 1993-97 var han Deputy Head of Cabinet for Sir Leon (nå Lord) Brittan, visepresident i European Commission. Det sies at han er tydelig og beslutningsdyktig og at han har gått inn i sluttfasen av arbeidet med Digital Agenda med besluttsomhet og evne til å ’skjære igjennom’ i forhold til alle de kryssende interessene som nå gjør seg gjeldende. Han har sin utdannelse fra Oxford og Paris. (Fortsatt heter vi DG INFSO, men Neelie Kroes omtales som Commissioner/Vice President for Digital Agenda.)

Telekom-ministermøtet i Granada ble en videokonferanse
Det spanske presidentskapet hadde lagt opp til storslagent uformell ministerkonferanse i Granada. Men den ble borte i askeskyen og erstattet med en ganske primitiv videokonferanse, hvor også den norske statsråden fikk være med og fikk sine tre minutter. Det spennende med denne konferansen for en lærling som meg, var å se på forberedelsene. Spanjolene hadde (fått) laget et ganske omfattende strategidokument og sto også bak The Granada Declaration. Granada-deklarasjonen ble forberedt gjennom to ’sherpa-møter’ i Brussel. Denne Granada-deklarasjonen reflekterer en del av visjonene som også ligger til grunn for Digital Agenda. Det måtte altså to møter til for å få frem en deklarasjon som alle landene kunne akseptere. Lojalitet og diskresjon gjør at jeg må være ganske generell i min omtale av denne prosessen. Det var veldig spennende å se hvordan landene kastet frem mer eller mindre gjennomtenkte forslag som ble veiet og vurdert. Og her betydde ’kjøttvekten’ ganske mye. Når store, tunge land ristet på hodet, ja så falt forslagene. I mer uformelle sammenhenger er det mange spennende ting å referere fra disse prosessene. Det er jo ikke så veldig forskjellig fra kjøpslåing hjemme når vi lurer på om finansdepartementet kan godta en formulering, men det blir litt annerledes når det faktisk er 27+ land som er med og bestemmer. Et annet interessant poeng er at Norge, utenforlandet, faktisk også blir lyttet til. Også Sveits ble med i vurderingene. Jeg må også si at vår HoU, min sjef, som ledet disse møtene, turnerte de enkelte forslag og vurderinger uhyre elegant. Jeg var mektig imponert.

Besøk av nobelprisvinner i fysikk
Faglig oppdatering er en alvorlig ting i kommisjonen. Vi må alle, også nasjonale eksperter, lage vår årlige etterutdanningsplan. Hver uke kommer det itlbud om kurs og seminarer som en kan melde seg på. For noen uker siden var det besøk av William D Phillips, nobelprisvinner i fysikk. Hans tema: Time and Einstein in the 21st century. Bilder fra forelesningen finnes her: http://ki-gallery.be.

Hans tema: hvordan måle tiden nøyaktig. Ved å kjøle ned molekyler mot det absolutte nullpunkt, kan nøyaktigheten bedres. Nå har de klokker med avvik ned mot 1 sek på 100 mill år! Nøyaktige klokker er helt avgjørende for eksempel ved GPS-posisjonering. Kjempespennende og levende forelesning for et par hundre mennesker. Han er knyttet til det amerikanske standardiseringsinstituttet, se www.nist.gov. Han hadde massevis av artige eksperimenter med flytende nitrogen. Ganske utrolig hvordan han klarte å levendegjøre et veldig teoretisk og innfløkt tema. Forelesningen skal etter hvert legges ut på nettet.

Vi nærmer og WCIT2010 i Amsterdam
Jeg har tidligere fortalt at 25-28 mai arrangeres en verdenskonferanse om IKT i Amsterdam med massevis av kjente navn på foredragslisten. Se nærmere informasjon her: www.wcit2010.org. Her skal altså vår kommissær legge frem Digital Agenda for Europe. Her har jeg faktisk litt ansvar for koordinering av samarbeidet mellom konferanseledelsen og kommisjonen, siden kommisjonen er sponsor. Oppgaven akkurat nå er å bidra litt til kommissærens tale. (Hun har egen profesjonell taleskriver.)

To nye år i Brussel
Nå er da papirene på plass, slik at både kommisjonen og departementet hjemme er enige om at jeg skal fortsette her nede i to år til, altså frem til 1 november 2012. Jeg synes fortsatt dette arbeidet er ganske spennende og jeg lærer nye ting hele tiden. En annen ting er at jeg omsider har begynt på franskkurs. To morgener pr uke og en del av mitt ’training map’ dette året. Vi startet med en lærer som vel var rimelig flink. Men etter noen uker var det vissnok noen som klaget og vi fikk faktisk ny lærer, et ’fyrverkeri’ som er veldig engasjerende. Gøy!

Ny regjering i Belgia
Som dere sikkert har fått med dere, har regjeringen gått av. Årsak: Uenighet knyttet til den språklige balansen mellom fransktalende og flamsktalende. Alle en snakker med her nede forteller hvor komplisert belgisk politikk er og jeg skal ikke forsøke å forklare noe jeg ikke har full oversikt over. Hovedårsaken til regjeringskrisen nå er (slik jeg har fått det forklart av belgiske venner og vår norske ekspert, Kjell Hansteen) er følgende: Landet har tre regioner: Flandern, Wallonia og Brussel. Brussel er offisielt tospråklig, Flandern nederlandsk og Wallonia fransk. Men så er det noen kommuner rundt Brussel som egentlig ligger i Flandern, men som har fått en midlertidig status som tospråklige. Denne tospråkligheten gir de fransktalende i disse områdene anledning til å stemme på fransktalende kandidater ved valg. Men dette er altså en midlertidig ordning som er ment å opphøre en eller annen gang. Nå mener ett av partiene i regjeringskoalisjonen, ’Liberal Party Open VLD, at denne normaliseringsprosessen (at de skal bli rent flamske, ettspråklige og miste retten til å stemme på franske kandidater ved valg) går for sakte. De vil ha en løsning. Og dette skjer noen måneder før Belgia skal ha formannskapet i EU, de skal trolig ha valg midt i juni, men får kanskje ikke noen regjering innen den tid. Det betyr forretningsministerium både i Belgia og kanskje i EU i en veldig viktig periode.

Jeg skjønner etter hvert hvor viktig språk er. Min belgiske venn her nede sier at han slett ikke føler seg som belgier! (Han er fransktalende. Hans kone er engelsk og hun blir irritert på denne kranglingen.) Belgia ble etablert i 1830. I starten var fransk det dominerende språk i administrasjon og militære. Det fortelles at under første verdenskrig mistet mange flamsk-talende militære livet ford de ikke forsto kommandoer gitt på fransk. Det fortelles videre at en stor togulykke for noen år siden kunne vært unngått hvis den flamsktalende som mottok beskjed på fransk om at en ulykke kunne skje om ikke strømmen ble slått av ikke forsto eller ville forstå, siden beskjeden ble gitt på feil språk. Våre små språklige debatter i Norge blir som små krusninger i forhold til stormkastene her nede. Jeg er fast bestemt på å lære mer om dette. På Wikipedia (engelsk) finnes, som vanlig, masse artikler om dette. (Oppslag på Wikipedia: Brussels-HalleVillevoorde; (dagens tema), Political Parties in Belgium; Belgium osv)

Nok for denne gang. Neste brev skal nok gi en mer fyldig innføring i Digital Agenda for Europe.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

17. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.3.10)

2010-03-10T11:42:00.000-08:00

Hei!
Det går mot vår i Brussel. Solen skinner og plenene grønnes. Men det er surt og kaldt.

Dagens temaer:
• Det stormer rundt Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
• Om EU2020 og European Digital Agenda
• Jeg har besøkt Amazon i Leipzig
• ’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
• Medarbeidersamtale og to nye år

Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
De siste ukene har aviser og blader i Europa hatt fokus på EUs manglende evne til virkelig å håndtere store utfordringer. Jeg har sett artikler i Time Magazine (8. mars), Wall Street Journal (1. mars), Economist. ’Alle’ er opptatt av at den nye konstruksjonene med fast president i rådet, roterende president, kommisjonspresidenten, parlamentspresidenten og utenriksministeren . Istedenfor å få en forenkling, en tydeliggjøring og en større enhet og kraft i Europas rolle som en slags supermakt, klager alle over at nå er splittelsen, forvirringen og utydeligheten større noen gang. Time snakker om EU’s ‘multiheaded leadership’ og spør ‘Who is in charge?’ De viser til fire lederkandidater: Herman Van Rompuy (rådspresidenten), Jose Luis Rodrigues Zapatero (spansk statsminister) eller Jerzy Buzek (europaparlamentspresidenten). Economist har sin egen vinkling. De snakker om at Europa kunne fått en tydelig leder, Tony Blair, men de europeiske ’småkongene’ (Merkel, Zarkozy?) ønsket ikke konkurranse. Når Lisboatraktaten endelig var vedtatt skulle Europa blomstre som ny supermakt. Isteden fikk vi økonomisk krise, eurokrise, gresk krise og utydelig lederskap. Konklusjon: Det er langt frem til et sterkt forent Europa.

EU2020 og EDA, European Digital Agenda.
Men byråkratiet (les: kommisjonen) fortsetter [ jobbe. Barroso har lagt frem sin EU2020, strategien som skal gi Europa ny økonomisk vekst, smart vekst. EU2020 erstatter Lisboa-strategien fra 2000. Siden veksten og utviklingen ikke kommer av seg selv, er det behov for en strategi med klare, bærekraftige mål:
• 75% av befolkningen i alderen 20-64 skal være i jobb
• 3% av BNP til forskning og utvikling
• Nye klimamål for bærekraftig utvikling
• Antallet ungdommer som dropper ut av skolen skal reduseres til under 10% og minst 40% av de yngre skal gjennomføre høyere utdannelse
• Antall fattige i Europa skal reduseres med 20 mill.
EU2020 lanserer syv ’flagship-initiatives' som skal bidra til å virkeliggjøre strategien, ett av disse er ’A digital agenda for Europe’.

Vi ser samme situasjon nå som da Lisboa-strategien ble lansert i 2000 med eEurope 2002, en tydelig IKT-strategi knyttet til den overordnede strategien for økonomisk vekst.

En parentes: Vi som driver med IKT-politikk, og har gjort det en stund, leter jo alltid etter tegn på at IKT blir regnet med. Våre gjentatte argumenter er alltid dette med at IKT står for over 50% av den økonomiske veksten, at IKT 'driver' 25% av økonomien, osv. Men det er jo slett ikke slik at IKT kommer over horisonten av den grunn. Et ferskt eksempel: Jeg skulle sjekke ut noe i forhold til det svenske formannskapets Visby-møte (ny IKT-strategi) og Malmø-møte (eGov ministerkonferanse). Men på oversikten/skrytelisten for det svenske formannskapet fant jeg faktisk ingenting om IKT-initiativene! Der var det helt andre forhold som ble listet opp.

Tilbake til European Digital Agenda:
Den digitale agenda er sendt på intern høring i kommisjonen med frist ca 15.3. Det snakkes nå om en annonsering 28. april. Kommissær Kroes har annonsert at strategien har seks hovedområder:
• Very fast internet access
• A digital single market
• A sustainable digital society
• Trust and security
• Research and innovation
• Open standards and interoperability

Det er interessant å merke seg at open standards og interoperability nå ser ut til å bli en del av strategien. Det kan henge sammen med den nye kommissærens erfaringer fra DG Comp, konkurranseenheten, hvor hun hadde klare kamper mot Microsoft.

Det sirkulerer mange dokumenter hvor forfatterne har ønsker om å levere premisser til EDA: Vi hadde det svenske formannskapets A green knowledge society. Vi har nå også det spanske formannskapets ’The Granada Strategy’ og europaparlamentets From i2010 to digital.eu. Alle vil ha et ord med i laget. Kommisjonen har hatt store høringsrunder, men nå holdes faktisk kortene tett for brystet. Svært tett. Lekkasjer er blitt slått ned på. Selv innen INFSO fløt ikke kopiene rundt i en periode. Men nå, når det er sendt på høring i kommisjonen, så har jeg inntrykk av at dokumentutkastet flyter ganske fritt. Men siden jeg nå faktisk arbeider i den sentrale enheten hvor dokumentet er skrevet, så må jeg være ekstra forsiktig med lekkasjene. Men listen over annonserte Neelie Kroes i Parlamentet, så der er jeg på sikker grunn. Det foregår avanserte spill både foran og bak kulissene.

Besøk til Amazon fulfilment centre i Leipzig
I begynnelsen av mars ble jeg sendt til Leipzig for å se Amazon's 'fulfilment centre', et kjempemessig distribusjonssenter med hundre trailere inn og ut hver dag. Amazon er nå mer enn bøker, mye mer. For eksempel også sko! (Og de selger faktisk masse sko fordi det er så lett å bytte om skoene ikke passer.) Det var trolig to grunner til Amazons invitasjon: Å (overbe)vise kommisjonen (om) at deres fulfilment centres betyr mange arbedsplasser. Å arbeide mot et forslag om krav til at nettbutikker også skal ha en egen fysisk butikk. (Noen bransjer er ikke glade i nettbutikkene, de tar salg fra de fysiske butikkene.)

Leipzig-sentret er enormt. 75 000 m2. Beslutning om bygging i februar 2006. Byggestart i april. Første byggetrinn klart i juli. Alt klart før julehandelen! Ekspressfart. 1000 arbeidsplasser i et område med 18% arbeidsledighet. Opp mot 3500 jobber der i høysesongen før jul. Og Amazon er altså mer enn bøker! Det er et enormt vareutvalg. Det er 10 slike distribusjonssentra i Europa.

For litt barnslige sjeler som meg er det imponerende å se vareflyten i et slikt enormt senter. Amazon har nå ti slike sentra i Europa.

Noen observasjoner og refleksjoner knyttet til dette besøket:

Om ehandel i Europa: Undersøkelser viser at ehandel i Europa i det alt overveiende foregår innenfor landegrensene. Bare ca 18% av handlingen skjer fra andre land. Det illustrerer at det indre marked på vesentlige områder ikke fungerer. Da IT-politisk avdeling var i NHD, var dette med å handle over nettet fra utlandet en stor sak, den såkalte postordresaken. Det var en grense på 300 kroner om pakken skulle sendes rett hjem. Var verdien større måtte en igjennom kostbar tollbehandling. For eksempel resulterte det i at folk som kjøpte CDer fikk de sendt en og en eller at folk fikk fremkalt sine bilder i Norge (den gang det fortsatt var aktuelt), selv om det var dyrere. Bakgrunnen var, så vidt jeg husker, ønsket om å beskytte norske småleverandører. Og, så vidt jeg vet, eksisterer fortsatt denne kunstige grensen. Hos Amazon fortalte de at de har en egen mva-generator for handling over grensene. Det betyr at når jeg i Brussel kjøper bøker fra Amazon.co.uk, så innkrever de belgisk moms, 6%. Det går altså an å få moms-innkrevingen til å fungere over landegrensene. Har Norge blitt hengende etter i denne utviklingen? En annen grunn til at handling over grensene fungerer dårlig, er mangel på tillit. Tør du kjøpe fysiske varer fra Polen eller Romania? En løsning på dette synes å være en annen sak som vi jobbet med i NHD (men ikke ønsket å finansiere…), det å skape tillit ved å innføre en form for kvalitetsmerking av nettbutikker. Men det dreier seg ikke bare om tillit. Det er fortsatt konkrete hindringer innenfor EU, reguleringer, spesielle fakturakrav, opphavsrett. Dette illustrer at det indre marked egentlig ikke fungerer slik en har forutsatt.

I enheten vår har vi hatt besøk av både Skype og Yahoo! som forteller hvordan regulatoriske ordninger gjør det vanskelig å fungere helhetlig i Europa. Skype peker på at telekomreguleringene i mplementeres litt forskjellige i de ulike landene slik at det må skreddersøm til hele veien for å få det til å fungere. Og landene bruker smutthull til rett og slett å nekte Skype å fungere, slik det har vært med Deutche Telekom som sperret Skypes IP-telefoni over det mobile nettet i Tyskland. For et relativt lite selskap (og Skype er lite) blir det nesten uoverstigelig å fungere på tvers av landene. Yahoo! peker på noe av det samme. De har forsøkt å levere gratis musikk og filmer i noen land (England og Tyskland), men har nå gitt opp. De forsøkte å gjøre alt riktig ved å gjøre ordentlig opp for seg i forhold til de som bestyrer rettighetene. Men det ble for vanskelig. De klager over at det er svært problematisk å forholde seg til ’the collecting societies’, i noen sammenhenger fikk de rett og slett ikke svar når de ønsket å få til ordninger. Altså: På den ene side klager musikk og filmindustri over piratkopiering, og media stiller lydig opp når elendigheten skal beskrives. Men på den annen side makter de ikke/ønsker de ikke å lage/være med på ordninger som gjør det enkelt og oversiktlig å gjøre opp for seg for de som vil betale. Alt dette er altså grunner til å det indre marked fortsatt ikke er en realitet.

Om Amazon’s forretningmodell: Amazon ønsker å fremstille seg som et IKT og innovasjonsselskap. Deres Kindle (ebok-leser) er ett eksempel. For småbedrifter er det ikke enkelt å etablere seg som netthandlere. Amazon har to tilbud småbedriftene: De kan benytte Amazons plattform, dvs nettsted og andre tjenester til å annonsere og håndtere bestillinger og betalinger og de kan også plassere ut sine varer og få de levert gjennom Amazons varehus. Men Amazon er også litt mer enn varehus: om en bok, en CD eller en DVD ikke er på lager, så kan den produseres 'on demand' i varehuset. Dette gjelder ikke alt av bøker og CD'er, det er restriksjoner knyttet til hvor de har klart å arrangere få til avtaler med rettighetshaverne. Men med Kindre og nedlasting blir kanskje dette et blindspor?

Det dreier seg om jobber: Men det mest spennende med dette besøket var følgende: Med på besøket var også tre representanter fra regjeringsapparatet i et av EU-landene. De var med av en grunn: Å overbevise Amazon om at et slikt senter også burde bygges hos dem. Dette viser tydelig noe jeg har vært inne på flere ganger i disse Brussel-brevene: I Europa dreier det seg om å skape arbeidsplasser. Og regjeringene er konkrete, aktive pådrivere i dette. Amazon-lobbyisten fortalte også at det nettopp nå er hektisk aktivitet rundt om i EU når det gjelder å etablere sentra for cloud computing. Dette var litt nytt for meg. Jeg har aldri sett at vi i Norge har jobbet så konkret fra regjeringsnivå i forhold til internasjonale konserner av denne typen med å etablere arbeidsplasser. Eller har jeg ikke fulgt med? I NHD med sin næringsnøytralitet var det da ikke aktuell politikk å påvirke og hente inn direkte etableringer?

’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
Jeg begynte dette brevet med å fortelle litt tom hvordan mediene kommenterer/kritiserer EUs nye styringssystem. Jeg fortsetter med å henvise til en video fra Europaparlamentet.
For alle som ønsker konkrete eksempler på at ikke alt fungerer særlig tilfredsstillende innen EU-systemet, så oppfordrer jeg til å ta en titt på denne, hvor en engelsk MEP fornærmer den nye presidenten: http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8535258.stm. (Det er noen forstyrrende innslag i begynnelsen, reklame?, men hold ut! Kun tre-fire minutter.) Det er ganske utrolig hvordan folk kan oppføre seg i en seriøs forsamling for å få oppmerksomhet. Bølleoppførsel eller slikt må en tåle? Han har fått masse kritikk! For de spesielt interesserte: http://euobserver.com/9/29557. Han fikk en bot på €3000 for oppførselen. Hans talsmann har forsøkt å snakke det hele bort ved å henvise til takhøyden i det engelske underhuset, slikt er helt vanlig der. Har jeg skapt nok nysgjerrighet nå? (Mer informasjon om Herman Van Rompuy, http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/newsnight/8366358.stm, bl.a. om personen og uttale av navnet van Rompuy.)

Til slutt
Når jeg ser på det jeg har skrevet over, så kan det se ut som jeg er inne i en EU-kritisk fase. (Endelig vil noen si.) Det er tilfeldig. Jeg mener fortsatt at vi burde vært innenfor dette systemet og tatt ansvar.

Nå har jeg omsider begynt på organisert franskkurs. Det er litt spennende. Vi er ti stykker. To morgener pr uke. Siden dette er et elementærkurs, nivå 1, så er jeg foreløpig veldig komfortabel. Mine private morgenstudier er til god hjelp. Det er de nye landene, Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, som dominerer. I tillegg en fra Tyskland og en fra Hellas.

I det siste har jeg hatt gleden av å foreta mange presentasjoner av IKT-politikken i Norway House og andre steder. Sist for Norsk forbund for fjernundervisning. (Jeg har fartstid for voksneopplæringsavdelingen i KD og leder for Brevskolerådet.) Det er mange interessante grupper som kommer til Brussel og som er ganske nysgjerrige. Folk er imponerende høflige. De sier faktisk at IKT-politikk er spennende, og det er jo fint å høre for gamle nerder.

Det får greie seg.

Hilsen fra Fred-Arne

PS1: Brusselbrevene legger fortsatt ut på faobrusselblogg.blogspot.com og dersom folk vil strykes fra min mailliste eller dere vet noen som burde føyes til, så er det bare å si ifra.

PS2: Det er ikke så greit med lenker. I forrige Brusselbrev gikk det litt galt. Den nye tyske kommissærens engelskkunnskaper ble ikke pekt på slik jeg ønsket. Her kommer linken igjen. Den er ganske underholdende, på grensen til ondskapsfull. (Takk til Geir B i EU-delegasjonen som testet den.): http://www.youtube.com/watch?v=HG20YJE_ibw)

PS3: Til min lange historie om å se norsk TV i Brussel. Ideen til å kjøpe en Slingbox fikk jeg fra Stig Aandstad, vår allviter i FAD når det gjelder duppeditter (og mye annet).

16. Brusselbrev fra Fred-Arne (14.2.10)

2010-02-14T11:38:00.000-08:00

16. Brusselbrev fra Fred-Arne (14.2.10)

Hei!
Brusselbrevene fortsetter. Takk for uvanlig mange tilbakemeldinger på forrige brev som hadde et langt avsnitt om å se norsk TV i Brussel. Til min overraskelse var det mange som påsto at de faktisk hadde lest det. Uventet…

Dagens brev er for det meste rent faglig. Dagens temaer vil være:
• Den store politikken
• Enterprise 2.0
• Cloud computing
• Data protection day, 28.1.10
• Avsnitt for norsk skryt
• Dessert

Litt værmelding først: Det er fortsatt vinter og snø, selv om vi hadde en periode med vårfornemmelser. Det er ganske surt og kaldt. Men, som nevnt sist, jeg holder temperaturen på kontoret ved hjelp av en ekstra ovn.

Ny kommisjon
Denne uken (9. Februar) fikk kommisjonen Barroso II omsider sitt forventede tillitsvotum gjennom en avstemning i Strasbourg, etter mange måneder som forretningsministerium. Etter manges mening en håpløst lang periode som ’lame duck’. Men nå kan en sette i gang. I tillegg til å finne løsninger på den økonomiske krisen i land som Hellas, Portugal, Spania, Italia, skal en finne nye arbeidsformer i pakt med Lisboa-traktaten. Vi har nå altså fått en president og en utenriksminister for to og et halvt år. Den nye presidenten, den hittil anonyme Herman Van Rompuy, har ledet sist første ’summit’ denne uken. Det blir spennende å følge kommentarene. Han er nok en president som kan vise seg å være sterkere enn mange har forventet. Litt ’opplæring’ også denne gangen: Vi har nå altså to parallelle presidentskap. Rompuy skal lede toppmøtene. Samtidig har vi fortsatt halvårlige presidentskap, men noe annerledes enn tidligere. Tre land om gangen ivaretar det rullerende presidentskapet, nå Spania, Belgia og Ungarn. Spania leder nå en rekke av de løpende ministersamlingene. Juli 2011 overtar en ny trio, Polen, Danmark og Kypros. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Presidency_of_the_Council_of_the_European_Union for en nærmere gjennomgang av denne nye ordningen.

I INFSO venter vi spent på tydeligere signaler fra vår nye kommissær, Neelie Kroes, på hva hennes linje vil være. Det er ikke opplagt, så langt vi hittil har sett, at hun bare vil følge i sporene fra forgjengeren, Viviane Reding. Jeg har ikke noe nytt å melde om EDA, European Digital Agenda. Standarder og open source er gode tips på nye saker.

Enterprise 2.0
Som jeg tidligere har fortalt, har jeg arvet ’project officer’-ansvaret for prosjektet Enterprise 2.0 fra en kollega som dro tilbake til Danmark. Enterprise 2.0 handler om bruken av sosiale media i bedriftene. Prosjektet skal bl.a. se på hvordan europeiske virksomheter utnytter web 2.0, om europeiske leverandører leverer tjenester på dette området; det er også spennende å se på hvilken betydning nye tjenester og arbeidsformer kan ha for bredbåndsutbyggingen i Europa. Skeptikerne kan spørre om ikke ’sosiale medier’ har noe å gjøre i bedriftene. For de som kan tenke seg å lese seg opp på dette området, vil jeg anbefale Andrew McAfee’s bok Enterprise 2.0, utkommet på slutten av 2009. McAfee er forsker ved MIT og boken er utkommet på Harvard Business Press. (På samme måte som Tim O’Reilly har fått æren for Web 2.0-begrepet, har McAfee fått æren for Enterprise 2.0.) Opptak fra lanseringen av boken finnes på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=0LDUGg6lYUM. (På YouTube finnes en rekke opptak med McAfee.) McAfee’s bok er uvanlig velskrevet og tydelig. Jeg hadde meget stor glede av boken. Noen raske poenger:

Hvorfor er sosiale nettverk viktig i kunnskapsbedrifter? Han bruker begrepene strong and weak ties og henviser til en gammel artikkel av Mark Granovetter, The strength of weak ties, (http://www.itu.dk/courses/DDKU/E2007/artikler/Granovetter-%20Weak%20Ties.pdf). Vi har sterke bånd til vår nærmeste krets, de vi stadig deler ideer og vurderinger med. De som vi har svake bånd til kan ha andre ideer og erfaringer som er eller kan være viktige for oss. Gjennom kontakt med de vi har svake bånd til, kan vi få tilgang til nye ideer, nye vurderinger, ny kunnskap. For bedrifter som er avhengige av ny kunnskap blir etablering og utnyttelse av svake bånd viktig. De sosiale mediene er viktige for å utvikle de svake båndene.

Eksempler: Han forteller ganske inngående om ’911’. De amerikanske etterretningstjenestene hadde før 11. september tilgang til informasjon som burde kunne bidratt til å forhindre flykapringene, men de ulike tjenestene og folkene jobbet i siloer og hadde ikke kontakt med hverandre. Løsningen for etterretningstjenestene nå er nettopp utvikling og bruk av sosiale medier får å etablere og utvikle ’the weak ties’.

Hva hindrer bruk av sosiale medier i kunnskapsbedriftene? McAfee bruker mye plass på å forklare hvordan det alltid har vært motstand mot bruk av nye hjelpemidler som ansatte ’søler bort’ tiden på, eksempler er epost og telefon. Frykten er til stede for at ansatte skal spre tullprat, sladder, uetterrettelighet om eget firma og konkurrenter. Bruken av sosiale medier i bedriftene kommer ikke av seg selv, det er ikke lett å få folk til å jobbe på nye måter, å ta i bruk nye arbeidsformer eller hjelpemidler. McAfee er ganske overbevisende i sin argumentasjon for hvorfor bedriftene bør ta i bruk sosiale medier. Boken anbefales! Jeg hadde stor glede av den.

Cloud computing
Det er økende oppmerksomhet om cloud computing. (Det dreier seg om ’ekstern’ lagring av data og ’software as a service’, tilgang til programvare og utviklingsressurser over nettet. Cloud er en metafor for internett. Fra Wikipedia: clouds have five essential characteristics: on-demand self-service, broad network access, resource pooling, rapid elasticity, and measured service.) Anledningen til å utnytte Google’s tekstbehandling og anledning til å lagre data er ett eksempel på cloud computing. Zoho.com er et annet eksempel på tilgang til eksterne ressuser som er mindre kjent.
Jeg har vært på to seminarer om cloud computing de siste ukene, ett i Brussel og ett i London. Informasjon om kommisjonens siste rapporter finnes på http://cordis.europa.eu/fp7/ict/ssai/events-20100126-cloud-computing_en.html. Her er både rapporter, sammendrag og foredrag fra seminaret.

London-seminaret om cloud computing var i regi av Westminster eForum, en organisasjon nært knyttet til parlamentet. Noen interessante poenger er: Små bedrifter slipper å anskaffe kostbar hardware. Oppskalering av ressurser kan skje uten omstendelige anskaffelser eller installasjoner. Andre tar seg av sikkerhet. Alltid siste versjon av programvaren. Billigere. Vi hørte om eksempler på hvor raskt det er mulig å utvikle og tilgjengeliggjøre nye applikasjoner. I løpet av en week end hadde en person i New York Times fått opp en tjeneste for tilgjengeliggjøring av et enormt billedbibliotek. I USA vurderer en å utvikle en egen ’sky’ for offentlig forvaltning slik at enkeltinstitusjoner slipper å bygge egne datasentraler. England ser på det samme. Ca 1999 hadde Amazon krise i sin infrastruktur. De måtte lage noe helt nytt. I 2006 var ’dette nye’ så bra at de bestemte seg for å selge nye tjenester, Amazon S3. Ett av utgangspunktene for cloud computing.

Men skyen er ikke uten problemer: Standarder, skifte av plattform/leverandør, hvordan sikre at en får med seg alle dataene når en flytter/endrer leverandør av tjenester, hvilken jus skal gjelde når en egentlig ikke vet hvor i verden dataene ligger. Er ’skyen’ enda et buzzword, enda et motefenomen? En av de engelske påpekte: Et bevis på at skyen er virkelig og kommet for å bli, er at de kriminelle har tatt dette i bruk. Skyen brukes som utgangspunkt for spamaksjoner og dataangrep. (De kriminelle ligger alltid langt fremme i å ta i bruk nye hjelpemidler.)

Data protection day, 28.1.10
Jeg var på seminar i parlamentet på data protection day. En kollega laget følgende korte referat som jeg gjengir. Se særlig lenkene fra Channel 4!
• Prof. Michel Walware form the University of Antwerp presented some results of an interesting project they conducted in their research centre focused on teenagers and their perception of online privacy/disclosure of personal data. They found several examples of strategies/tactics of service providers stimulating youngsters to disclose their personal data. Design and default settings of many tested websites/services facilitate diffusion of personal data beyond close control of a user. Privacy notices are often written in incomprehensible language to young users or the privacy policies were hidden. He also confirmed the privacy paradox which was confirmed by the feasibility eID survey No 1 - young people claim that privacy is a value for them but they do not actually behave according to their claim.

• Chanel 4 presented a number of interesting live projects focused on education of teenagers and increase of privacy literacy. http://www.smokescreengame.com/; http://www.routesgame.com/; http://battlefront.co.uk/

• Representative of DigitalEurope posed a question on the responsibility for protection of teenagers' privacy online - whether it should be within the competence of industry, governments, school/education or parents. The replies confirmed that for industry it's very easy to build the application in a way that the privacy of young users is protected. Raising awareness of users and educating them is very important as well. Parents can play important role there as well but a lot of them either do not care or have no sufficient IT skills/experience. Prof. Paul de Hert (well known privacy lawyer at VUB) mentioned that from the legal point of view the responsibility is with the state (government) as in case of breach of fundamental right (before ECHR) it will be the State who's going to be held responsible and not the company.

• Ms Reding stressed in her speech again her focus on "privacy by design" - better protection of citizens privacy will increase trust in the sector and this will have in turn positive impact for economy. She also confirmed that the demand for collection of personal data is going to grow and the legislation protecting privacy has follow this trend. They received 160responses in the publ. consultation for the review of the Data protection directive and all of them called for more protection and stronger regulation. Application of the core principles in the Dir. - user's consent and transparency should be ensure regardless of location of the data controller. This can assume extraterritorial scope of the Directive. She mentioned her position on body scanners in relation to right to data protection in day-to-day life and she also did not forget to stress that the transfer of financial data to US should be only allowed if it is necessary and proportionate measure to fight terrorism.

Avdeling for norsk skryt

Norsk skryt I
Som nevnt tidligere er bærekraftige løsninger og carbon footprint stadig høyt på agendaen. På en intern presentasjon nylig fikk vi demonstrert er verktøy som viser landenes carbon footprint. Verktøyet er norskutviklet! Fra NTNU. Finnes her: (Alltid like gøy å se når Norge gjør noe andre synes er bra!) http://www.carbonfootprintofnations.com/content.php?cID=82

Norsk skryt II
Fra kollega Kjell Hansteen fikk jeg nettopp en oppdatert referanse til undersøkelsen Connectivity Scorecard, http://www.connectivityscorecard.org/countries/. 2010-undersøkelsen setter Norge på 3. plass. I 2009 var vi på femte plass! (Referert i 9. Brusselbrev, juni 2009.) Et viktig poeng med denne undersøkelsen er at den er transparent, i den forstand at vektingen av de enkelte elementene er offentlig, i motsetning til det vi finner i en del av de andre internasjonale benchmarkingene. (Hvis en klikker på Norge, eller de andre landene i tabellen, får en opp detaljresultatene.)

Norsk ’antiskryt’ III
En parentes fra London-seminaret: Det britiske redningsselskapet, RNLI, viste hvordan de utnytter skyen til et nytt redningsinitiativ. Ca 30 britiske fiskere mister livet i ulykker hvert år. Nå utstyres fiskerne med et armbånd som, når en mekanisme utløses, sender et signal til satellitt om identifikasjon og posisjon. På den måten kan leteoperasjon settes i gang veldig målrettet, men nøyaktig leteposisjon. Det har kun vært i bruk kort tid, og 8-9 er allerede reddet ved hjelp av dette utstyret. Jeg spurte etterpå om Norge, Redningsselskapet, med sine mange leteoperasjoner var med på prosjektet. Det var vi ikke! Leit. Her må det da ligge fantastiske muligheter, både på sjø og land. Grunnen til at en bruker skyen, er å sikre 100% oppetid på utstyret.

Dessert
Det dukker opp så mange morsomme ting som er verd å bringe videre.

Engelsk i EU
Jeg har mange ganger snakket om betydningen av språk i Europa. Se på denne talen av den nye tyske kommissæren, Günther Oettinger speaking English (hjerteløs, men morsom):
http://www.youtube.com/watch?v=OXPPu418C78

Lei av Facebook og Twitter?
For de som måtte være lei av Facebook og annet av sosiale web-fenomener anbefales denne, The Web 2.0 suicide machine:
http://suicidemachine.org/#credits

Det får være nok for denne gang.

Hilsen Fred-Arne

---------------
Fred-Arne Odegaard
"Lison Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office BU25/180
European Commission

Tel: +32 2 298 56 66
Mob: +32 474 645 018
e-mail: Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Privat: fre-arn@online.no

15. Brusselbrev fra Fred-Arne (13.1.10)

2010-01-13T11:23:00.000-08:00

Hei!
Godt nytt år!
Værmeldingen: Det er faktisk vinter i Brussel, temperaturer under 0 og snø som er blitt liggende to uker. Alle sier at snøen ikke blir liggende i Brussel, men det stemmer jo ikke. Også i fjor hadde vi snø i flere uker. Problemet er imidlertid ikke temperaturen ute, men inne. Jeg har i mange år tenkt at klager på for kalde og for varme kontorer er en aktivitet for middelaldrende kvinner. Nå deltar jeg i klagingen. Jeg har fått inn ekstra ovn på kontoret, men likevel har jeg en ekstra genser, og jeg fryser fortsatt. Han som kom med ovnen påpekte at dette var et kjent problem for kontorer mot denne ytterveggen; den er ikke isolert.

På programmet denne gang:
• Ny kommisjon: De nye ’commissioners’ skal grilles i parlamentet – temaer for Neelie Kroes.
• På vei mot ’European Digital Agenda’: Hva kan den komme til å inneholde? Hva er tidsplanen?
• Om å se mine norske TV-kanaler i Brussel: I et tidligere Brusselbrev tok jeg opp mulighetene for å få tilgang til mine norske TV-kanaler her i Brussel. Nå har jeg løsningen!
• Norsk skryt, bredbånd I, bredbånd II, telemedisin.

Ny kommissær for INFSO
Så ble det altså Neelie Kroes, konkurransekommissæren, nederlender, som kommer til INFSO, med forsterket prestisje som (femte) visepresident. Forberedelsene til utspørring i parlamentet har pågått lenge. Først var det forberedelser basert på at Vivian Reding skulle fortsette, forberedelser basert på å følge opp hennes hjertesaker. Neelie Kroes skal i ilden torsdag 14. Januar kl 16.30-19.30. (Siden nasjonal prestisje på ingen måte er borte, så fikk WCIT2010 i Amsterdam en helt ny status.)

Det er rene jobbintervjuet! Alle kandidatene får en del felles spørsmål: Hva gjør deg kvalifisert til å bli kommisjonær? (Fritt oversatt etter ”What aspects of your personal qualifications and experience are particularly relevant for becoming Comissioner and promoting the European general interest, particularly in the area you would be responsible for? What motivates you? What guarantees of independence are you able to give the European Parliament…” Hun er gjennom lange dager grillet på de store sakene i INFSO: telekomlovgivningen, mediestrategier, forskningspolitikk på IKT-området, alle sider ved det digitale samfunnet: eGov, eHealth, Digital inclusion, the ageing challenge, ICT for low carbon economy, women in ICT, den digitale økonomien, IKT som grunnlag for vekst, hvordan IKT har gitt økonomisk vekst, om å betale for digitalt innhold, spektrumpolitikk (hvordan forvalte frekvenser – for mobiltelefoni eller for kringkastning?) Foredrag av parlamentsmedlemmer som vi hørte på Visby-konferansen viste at utspørrerne på ingen måte er uten innsikt på IKT-området. Noen av dilemmaene for INFSO og IKT-politikken vil være at den overordnede politikken ligger hos oss, men flere viktige saksområder (”the files” som det heter her nede), forbrukerspørsmål, opphavsrett, konkurranse, ligger i andre DG’er. Det ligner jo på situasjonen hjemme, selv om vi i Norge er vant til enda større fragmentering av saksansvaret. På toppen av dette kommer at alle venter spent på hva Neelie Kroes bringer inn av egne saker. Gjetninger går på at hun vil bringe inn noe ekstra når det gjelder standardisering (som egentlig ligger i DG DIGIT) og kanskje på open source. Det ryktes også at det skal etableres samarbeidsfora på kommissærnivå som kan ligne på vårt gamle statssekretærutvalg for IKT. Vi går spennende tider i møte.

På vei mot ’European digital agenda’.
I utnevnelsen/nominasjonen av Neelie Kroes omtales saksområdet som Digital Agenda. Vi hadde eEurope. Vi gikk over til i2010. Nå har vi lenge snakket om ’post i2010’. Nå er det nye navnet European Digital Agenda, kanskje forkortet EDA. Dette blir trolig navnet på den nye strategien. Det vurderes også om vårt DG, INFSO and Media, skal bytte navn og det er utlyst en intern navnekonkurranse. Det er i kommisjonen som i det norske regjeringsapparatet, enheter og avdelinger kommer i spill når det dannes ny regjering. INFSO ’mister’ A2, en av medieenhetene. Den går tilbake til EAC, utdannings- og kultur-DG. (Vivian Reding, som blir justisminister, får et kraftig utvidet ansvar, i tillegg til at hun blir den ’første’ visepresident, etter Ashton.)

Den nye strategien finnes nå i mange utgaver, distribuert i ulike interne fora. Hva blir de sentrale sakene? Det er altså ikke på noen måte besluttet, men vi begynner å ane hovedpunktene og milepelene frem mot den nye planen.

Tidsplanen: Barrossos EU2020 er ute på høring. Den endelige versjonen vil trolig ha noen punkter om IKT og den nye IKT-strategien vil nok knyttes opp mot dette. I den uformelle telekom-ministerkonferansen i Granada i april vil det trolig foreligge noen punkter. Mange forventer at på Amsterdam-konferansen 25-27 mai (www.WCIT2010.org), så vil trolig den nye nederlandske kommissæren legge frem hovedpunkter i en eller annen form. Det skal være et Telecom Council i Brussel 31. mai. Det blir kanskje tidspunktet for nærmere drøftelser. Kanskje vil deler av innholdet bli kjent i løpet av en måneds tid.

Og innholdet: Det vil nok ligge godt innenfor de hovedtemaer som nå har versert i lang tid: bredbånd, et indre ”online” marked, ICT and low carbon economy, user empowerment, digitale rettigheter, og det er naturlig å følge opp ulike eGov-initiativ, europeisk eID etc. Det går mot en særdeles spennende og travel vår. (Jeg kan dessverre ikke ta flere detaljer enda.)

Det er vår enhet som sitter i sentrum for denne utviklingen og vår enhetsleder, Ken Ducatel, har et imponerende grep på både innhold og prosesser. Arbeidsprosessene og samordningen ligner mye på det vi er vant til fra lignende prosesser hjemme, det er bare det at det er så mange flere mennesker, enheter, lobby-grupper og så mange flere detaljer å forholde seg til. Det mest imponerende for meg er dristigheten både i omfang og i viljen til å gå inn i kompliserte problemstillinger. Så får vi se hva det blir til slutt.

Norsk skryt: Bredbånd I
Det snakkes mye om NGA, next generation access. I hovedsak dreier dette seg om fiber, FTTH, fiber-to-the-home. Europa ligger her langt etter land som Japan og Korea. Det overraskende er imidlertid at Norge er nr 2 i Europa, etter Sverige. Dette visste jeg ikke. Jeg tror det er kraftselskapene og enkelte kabelleverandører som nokså stillferdig har gjort en ganske banebrytende innsats.

Norsk skryt: Bredbånd II
Hvordan finne modeller for å få til bærekraftig fiberutbygging? En deler utbyggingen i tre områder. De svarte: Der hvor det er kommersielt lønnsomt, der private interesser sørger for utbygging. De hvite områdene: Der hvor det kommersielt er klart ulønnsomt, der hvor det uten tvil er behov offentlig innsats for å få i gang utbygging. Mellom disse står de grå områdene, der det kan bli utbygging gjennom offentlig-privat samarbeid. Problemet med de grå områdene er å finne hvor grensene går, grensene er flytende. Områder som nå defineres som grå, kan om kort tid være svarte. Det er når jeg hører på utredninger og analyser av dette og letingen etter bærekraftige europeiske modeller at jeg tenker på det norske Høykom-prosjektet. Her utviklet vi en elegant modell for offentlig-privat samarbeid som over tid ga fenomenale resultater. Høykom burde gjenskapes og stå modell for et europeisk fyrlys-prosjekt!

Telemedisin
Hvordan øke etterspørselen etter høyhastighets bredbåndtjenester? Det letes etter gode eksempler på eHelse-løsninger som virkelig gjør høyhastighets bredbånd lønnsomt. Det må da være noen hjemme i Norge som har noen gode eksempler etter all jobbingen med telemedisin? I alt snakket om bredbånd er det nemlig gapet mellom tilbud og planer på den ene siden og etterspørsel på den andre siden som er det store dilemmaet.

Avsnitt for nerder: Norsk TV i Brussel.
(Hoppes over av de som har liten sans for nerdeaktiviteter.)
Problemstillingen: Jeg ønsker å se norsk TV (og alle mine nitten kanaler hjemmefra) i Brussel. (Altså også alt det som av opphavsrettslige grunner ikke når ut over Norges grenser.) Ikke fordi jeg er så opptatt av å se TV, men fordi jeg rent prinsipielt vil få det til. Dette har jeg nå altså fått til. Nå kommer en beskrivelse, egnet for folk som synes slike ting er gøy. (Kanskje det er veldig få. I min familie er jeg nokså alene om å synes dette er gøy når det holder på, men jeg får en viss anerkjennelse når det funker…)

Løsningen:
Brussel: Her i Brussel kobler jeg min PC til TV’en (for å få stort blide og god lyd) og starter et program. På skjermen får jeg opp TV-bildet og bilde av en fjernkontroll på siden. (Fjernkontroll-bildet kan jeg ta bort.) Med musa klikker jeg på fjernkontrollen for å skifte kanal, for å få frem elektronisk programguide og for å slå av og på ’digiboxen’ på Jessheim. Altså alle mine kanaler hjemmefra på TV’en i Brussel!

Jessheim: Jeg har kjøpt en ’Slingbox’, en liten boks (som finnes på Komplett, men som jeg kjøpte langt billigere fra England) Denne er koblet til digiboksen (kabeltv-boksen), for å få TV-signaler inn og til min router, for å sende TV-ignalene ut på nettet, til Brussel, for eksempel. Dessuten: Foran digiboksen, ved øyet som mottar de infrarøde signalene fra fjernkontrollen er det festet to små dingser som aktiverer mine kanalvalg fra Brussel.

PC’en: Her har jeg installert er tilpasset program fra slingbox-leverandøren, som gir meg kontroll. Det er dette programmet jeg starter for å få til overføringen.

På papiret er dette såre enkelt, og jeg fikk det altså til. Men jeg må også fortelle om en del utfordringer knyttet til et slikt prosjekt:

I: Routeren står i kjelleren i huset, digiboksen i stuen. I steden for en kjempelang nettbabel benyttet jeg en ny løsning med å sende nettsignalene fra stuen til routeren i kjelleren, det skjer over strømnettet, det kalles visst powerline. Det som skal til to små bokser som settes i stikkontakter ved slingboksen og ved routeren pluss to små nettkabler til router og slingboks. (Veldig elegant løsning der hvor den trådløse rekkevidden ikke holder. Jeg bruker nå en slik løsning for å få nettradio på soverommet i Brussel, hvor det er mye betong som stopper de trådløse signalene. Anbefales! Finnes for eksempel på Expert.))
II: Min ’digiboks’ viste seg å være en modell som ikke støttes av slingbox-leverandøren. Derfor måtte jeg ’programmere’ særskilt alle tastene på min fjernkontroll slik at min ’virtuelle’ fjernkontroll skulle fungere. Fra leverandøren fikk jeg tilgang til et program fra nettet som jeg brukte til å lage en ny fjernkontroll.
III: Hastigheter: Som kjent er ADSL normalt asymmetrisk, opplastningshastigheten er lavere enn nedlastningshastighet. Når jeg skal sende TV-signaler til Brussel, så begrenses kvaliteten i Brussel av opplastingshastigheten på Jessheim, som, levert fra Telenor, er ganske lav. Resultat: Ikke verden aller beste bilder, men brukbart, veldig brukbart.
IV: I Belgia er det begrensninger på hvor mye data jeg kan laste ned hver måned. Mitt internett-abonnement har en begrensning på 25Gb pr mnd. I Norge forsøkte Telenor en lignende løsning for noen år siden, men de måtte gi opp. Folk ville ikke ha det. Her nede er det fortsatt slike kapasitetsbegrensninger. Her er det et uløst problem.
V: Hjemme-Brussel, hvem styrer fjernkontrollen? Jeg har bare en digiboks og den kan bare vise ett program av gangen. Dersom de ser TV hjemme, må vi altså se på samme kanal. Dersom jeg ønsker det annerledes, må jeg ha en digiboks til. Det var særdeles artig da jeg skulle teste første gang her nede og jeg gikk inn og byttet kanal. Umiddelbart fikk jeg en SMS hjemmefra med beskjed om at de så TV hjemme også og ønsket ikke å skifte kanal! Neste beskjed: Vi går og legger oss, TV’en er din.
VI: Det er etablert et utrolig serviceapparat hos leverandøren av slingbox. Jeg stilte flere spørsmål på nettet og hadde svar i løpet av få timer. Det var slik jeg fikk programmet for å sette opp fjernkontrollen. De sørget også for å åpne porter på routeren ved at de overtok kontrollen og rettet opp portadresser. Det er litt morsomt når de sitter borte i USA og har kontrollen over min PC med router! (Jeg er nok klar over at her ligger det noen sikkerhetsutfordringer, men det gikk bra…)

Jeg er fullt klar over at dette for mange er en forferdelig lang historie om noe som fortoner seg som ganske tullete. Men jeg hører altså til de som synes slike ting er utrolig morsomt, når det fungerer. Deler av min familie mener definitivt at jeg bruker for mye tid på slike ting, men jeg gleder meg altså som et barn både når jeg jobber med saken og når det funker.

Nok for denne gang.

Hilsen Fred-Arne

14. Brusselbrev fra Fred-Arne (26.11.09)

2009-11-26T13:14:00.000-08:00

Hei!
Mer nyheter fra Brussel. Jeg er litt tidlig ute i forhold til vanlig rytme, men denne gangen har jeg både et rykte og litt ferskvare som jeg må ut med.

Først værmeldingen: Nå er det høst også her, men temperaturene er så definitivt høyere enn hjemme, 10-13 grader om morgenen er jo ikke så verst. En del regn, men det er stort sett korte byger, så det er fortsatt fullt mulig å gå våre kveldsturer. (1-2 timer hver kveld.) Men Brusselværet er veldig skiftende, som Bergen, mange slags vær samme dag.

Leveransen denne gang:
• Rykte: Ny kommissær for INFSO
• Ferskvare: Etterfølgeren etter Lisboastrategien, EU2020 er på vei.
• Fra Svenskenes Visbykonferanse, eUnion 2015 (med henvisning til aldeles super video!)
• Engelskmennene tar også initiativ når det gjelder opphavsrett og innhold

Rykte: Ny kommissær for INFSO and Media
Etter forrige ukes toppmøte er en kommet noen skritt nærmere løsninger på kabalen med ”commissioners”. For de som ønsker å følge dette spillet er det en egen nettside: http://www.webershandwick.eu/tracker/. Også offisielt foreligger det nå en liste over de nye kommissærene. (http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=MEMO/09/522&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en) For INFSO hvor jeg er, er aller siste rykte at Neelie Kroes., NL nåværende konkurransekommissær skal inn etter Viviane Reding. Det har visstnok vært lansert på nederlandsk TV nå og flere påstår at det er ”nesten sikkert.”. (Vår Heidi Grande Røys møtte henne bl.a. i Bergen for noen år siden og var veldig positiv til henne!) Mange spekulasjoner er også knyttet til om copyright-spørsmålene går til INFSO i denne omgang.

Jeg oppfatter det slik at nå foregår det masse kjøpslåing bak kulissene. Det er kamp om de tyngste jobbene og en del land vil etter ryktene velge hvilke kanoner de skal sette inn ut fra hvilken posisjon de er tiltenkt. Og som nevnt før, spillet dreier seg ikke bare om hvilke land som skal få hvilke DG’er. Det dreier seg også om ting som f.eks sjefsstillingen i den europeiske sentralbanken. Den blir visst ledig om to år og det sies at Tyskland kan tenke seg denne jobben nå og kan nøye seg med en litt lettere kommissærstilling mot å få sentralbanken om to år. England, som fikk inn sin baronesse som utenriksminister, ser ut til å ha fått sitt for en stund. Dette er avansert hestehandel.

Ferskvare: EU 2020
Lisboa knyttes til flere ting. Først og fremst Lisboastrategien, de store planene for jobber og økonomisk vekst som ble lansert 1999/2000 og som også var starten på IKT-strategiene, først med eEurope, så i2010. Nå kommer oppfølgeren, EU 2020. Barrosso har nettopp lansert en høring, frist 15. Januar. Selve planen skal lanseres på ”spring council”. Høringsutkastet finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/09/1807 (pressenotat) og http://ec.europa.eu/eu2020/index_en.htm (selve dokumentet)

Poenget er: Hva gjør Europa mer landsiktig for å komme ut av den økonomiske krisen? Generelt er det et ganske interessant dokument. Stikkord er ”smart economy”, finding new sources of growth, social inclusion, climate change, growth on knowledge, innovation, creativity, unlock Europe’s potential. Noen sitater: (Vi I INSO leter jo spesielt etter det som sies om IKT)

-We need new sources of growth to replace the jobs lost in the crisis.
-The crisis has "changed the game". Many pre-crisis jobs have been destroyed and will not return.
-The EU needs a European Digital Agenda to deliver a real online single market, so consumers can benefit from competitive prices offered in other Member States and SMEs can break into larger markets. Internet access and skills are becoming necessary for full participation in daily life. Achieving "digital inclusion" is a key part of overall social inclusion.

Det store sitatet for INFSO:
-Building on its strengths in technology and knowledge, Europe should tap fully the potential of the digital economy. The digital economy offers great opportunities for SMEs, both in the production and services sectors, in their own right and as suppliers to larger companies. New innovative start-ups generate new, often high value jobs right across the EU. They can play an important role in regional development. That is why an ambitious European Digital Agenda that takes concrete steps towards the completion of an Online Single Market will be a key element in Europe's sustainable economic recovery and social development. The productivity gains involved will stimulate innovation and creativity; make government services easier and more efficient to deliver, and increase the opportunities for participation and democratic expression. Internet access is becoming necessary for citizens to play a full part in daily life. Europe needs effective policies on digital inclusion and skills, and to encourage active participation and expression over the net. The aim for 2020 is to achieve a genuine European Knowledge Area, underpinned by a world-class knowledge infrastructure

Siden jeg i morgen skal holde et innlegg om IKT-strategier i den norske delegasjonen for en statssekretær fra KKD, tar jeg også med et sitat om opphavsrett:

-A well-functioning system of intellectual property rights, which allows for efficient and costeffective protection, enables innovative business start-ups, provides authors with a transparent management of their rights, and helps universities and research institutions to raise capital through the commercialization of their ideas and inventions is needed to develop the creativity, knowledge and research capacity in Europe.

Som jeg har sagt mange ganger før: Det er vekst og jobber det dreier seg om mest av alt.

Et lite poeng om Lisboa: Vi har altså Lisboa-strategien som jeg har snakket om over. I tillegg har vi altså Lisboa-avtalen, den avtalen som ligger til grunn for omorganiseringen av EU-organene. Nå har de visst bestemt seg for i mindre grad å bruke Lisboa som betegnelse på strategier og avtaler. En kan jo bli forvirret av mindre.

Visbykonferansen

Mandag og tirsdag 9-10 november var det i2010 High Level Group i Visby, Gotland i tilknytning til svenskenes sentrale konferanse for utvikling av IKT-politikken, ”Visby Agenda: creating impact for an eUnion 2015”. Ca 350 deltakere. Norge hadde en sterk kontingent ledet av Lars-Henrik Myrmel-Johansen. (Min vurdering: Den norske delegasjonen gjorde det veldig bra, både gjennom innlegg i High Level Group (IKT-politikken må knyttes opp mot det som er de tunge sakene i rikspolitikken) og gjennom flere spørsmål og kommentarer i debattene. Flott.
Konferansens nettsted: http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015

En del av foredragene finnes her:
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_9_november

og her
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/10/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_10_november

Svenskene har, etter min vurdering, all ære av programmet og opplegget. Jeg skal gi noen poenger fra konferansen, men først må jeg nevne professor Hans Rosling. Det er vel slik med de fleste som leser dette at en sjelden (aldri) har tid til å følge lenker. Men denne gangen bør dere gjøre i hvert fall ett unntak. Et av høydepunktene på Visby var foredraget til professor hans Rosling ved Karolinska. Hugo (Parr) fortale for flere år side nom Roslings opptreden på NHOs sentrale konferanse og var mektig imponert. Se for eksempel først på 2006-foredraget. Det er helt fenomenalt! Selve verktøyet han bruker finnes på www.gapminder.org. Den er en helt spesiell form for simulering. Se på foredraget hans først, enten fra Visby-opptakene eller fra listen over. Jeg garanterer en stor opplevelse!

Andre foredrag av Rosling finnes her:
2006 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_shows_the_best_stats_you_ve_ever_seen.html
2007 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_reveals_new_insights_on_poverty.html
2009 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_at_state.html
And http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_the_truth_about_hiv.html
Et av de aller siste, lastet opp i november er her:
http://www.ted.com/talks/hans_rosling_asia_s_rise_how_and_when.html

Foredragslisten over finnes på http://www.ted.com/talks (Jeg har nevnt Teds talks tidligere. Her legges det hele tiden ut internasjonale toppforedrag. Dette nettstedet er enormt populært i kommisjonen, blant de som liker å følge med…)
Men det var mer på konferansen enn Rosling, for eksempel den tidligere finske statsminister Esko Aho, nå visepresident i Nokia. Han sier bl.a. Suksess avhenger av fem faktorer. Riktig teknologi, riktig timing, ’risktaking’ og entreprenørskap, riktig ekosystem, riktig talent. Vi går ofte for det trygge, men zero risk gir zero solution/innovation. Og Aho vet hva han snakker om. Finland satset som kjent på forskning på begynnelsen av nittitallet da avtalene med Russland forsvant, da arbeidsledigheten var på 20 prosent og da en del folk ikke hadde penger til mat og faktisk sultet. Han fortalte at han hadde ideer til foredraget sitt i boken Outliers av Malcolm Gladwell. (Jeg kjøpte boken. Den anbefales.)

Det var to foredrag av medlemmer av Europaparlamentet, det ene av Pilar del Castillo Vera: Setting a new Digital Agenda for the EU : from i2010 to digital.eu. Foilene hennes finnes her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.22752!menu/standard/file/Presentation%20Del%20Castillo%20Visby_rev2.pdf. Et av hennes interessante poeng var beskrivelsen av hvordan en ny IKT-strategi må fremkomme gjennom samarbeid mellom kommisjon, råd, parlament og medlemsland. Særlig dette med samarbeid med parlamentet viser trolig hvordan vi står overfor et europaparlament som vil mer enn å strø sand på kommisjonens forslag.

Mine anbefalinger: Nicklas Lundberg, Simon Hampton (Google Europa), Carl Henrik Svanberg (VD Ericsson), Robin Mansell, Helen Milner (Både Lundberg og Hampton er veldig tankevekkende.)

(Det er litt fiklete å finne foredragene. Til høyre på bildet finnes selve presentasjonene. Til høyre i TV-ruten er det et plusstegn. Klikk på det og du får en liste over foredragene/opptakene.)

Mer England
Som jeg tidligere har fortalt la England i juni frem sin Digital Britain. Nå er oppfølgingen begynt.

Den 28 oktober kom dokumentet The future of copyright. Det finnes her: http://www.ipo.gov.uk/c-strategy-digitalage.pdf

De la også frem The Digital Economy Bill
http://interactive.bis.gov.uk/digitalbritain/2009/11/introducing-digital-economy-bill/

Economy Bill er realiseringen av forslagene fra Digital Britain-planen, bl.a.nye plikter for Ofcom (teletilsynet i UK), om varsling og oppfølging av brudd på opphavsrettsreglene. (Ikke som grovt som i Frankrike..)

Dokumentet om Future of Copyright markerer det behov UK lenge har hatt for å beskytte en betydelig innholdsnæring. De har et interessant poeng om støtte til europeiske løsninger på opphavsrettsproblemene:

A willingness on the Government’s part to consider European action that provides commonsense rules for private, non-commercial use of copyright material that will give consumers much more freedom to do what they want (such as creating mash-ups) and make clear what they cannot do.

Men mitt inntrykk er stadig: Det gjøres mye (for mye) for å beskytte eksisterende forretningsmodeller.

Det får være nok for denne gang. Som dere stadig ser: Det er nok av tilgang på stoff. Et aller siste poeng: For en uke siden hadde jeg en ukes ferie. På Gran Canaria. Og som den nerd jeg er, så hadde jeg med meg faglig lesestoff. Jeg ønsket bl.a. å lese en utredning laget for europaparlamentet om NGN, neste generasjons internett. Den er laget som en grei innføring for nye parlamentsmedlemmer. Her er den: http://www.europarl.europa.eu/meetdocs/2009_2014/documents/itre/dv/next_generation_networks_ngns_2009_/next_generation_networks_ngns_2009_en.pdf
Jeg ble ikke så lite irritert Deler var for så vidt greit og oversiktlig, men alt for mye veldig, veldig tåkete og ubegripelig. Hvorfor gjøres IKT alltid mye mer vanskelig enn nødvendig? Er det en hersketeknikk? Kanskje det var solen. Eller er det jeg som har ”tappat greppet”?

Hilsen Fred-Arne

13. Brusselbrev fra Fred-Arne (3.11.09)

2009-11-03T12:18:00.000-08:00

Hei!
Her kommer enda en ny runde fra Brussel, en måned siden sist. Nå er det ett år siden jeg kom til Brussel, hadde innføringskurs og fikk det ettertraktede ID-kortet. Denne gangen vil jeg innlede med noen refleksjoner om det å bo i Brussel. Så går jeg på mer faglig stoff. Ingen oversikt over Lisboa, nye kommissærer, nye presidenter og lignende. Mitt inntrykk er at tautrekking om Lisboa er ganske typisk for EU, det kan jo ikke være enkelt å få til enighet blant 27 selvstendige land med hver sine mål, forventninger og problemer. Det vi fra norsk side kanskje har en tendens til å overse, er den grunnleggende viljen til å komme videre og utvikle unionen. Men i dag hører vi at den gjenstridige tsjekkiske har signert traktaten, etter siste formelle behandling i konstitusjonsutvalget og etter at toppmøtet forrige helg kom med løfter knyttet til gamle tyske eiendommer som ble konfiskert etter krigen.

Temaer denne gang:
• Ett år i Brussel – og litt til
• IKT-politikk sett fra Europaparlamentet
• Opphavsrettet – et forsøk på å komme videre gjennom en ny høring
• ’Lov og rett’ i informasjonssamfunnet

Ett år i Brussel – og litt til
Første november 2008 var min offisielle startdato i kommisjonen. Ett år er gått. Jeg føler meg fortsatt som lærling, men jeg skjønner heldigvis litt mer nå enn jeg gjorde da jeg kom. Og jeg har etter hvert fått noen områder i dette store maskineriet som er ’mine’. En av oppgavene er å administrere møtene i ’i2010 High Level Group’ og forberedelsen av HLG-møtene gjennom den såkalte sherpa-gruppen. I2010 High Level Group (HLG) er samlingen av landenes toppfolk på IKT-policyområdet, normalt på ekspedisjonssjef-nivå. Her møtes tungvekterne for å fortelle kommisjonen hva som bør være IKT-prioriteringene fremover. Det er viktig å lage spennende agendaer som får landene til å prioritere møtene.

En ny for meg oppgave er å være ’liason officer’, sikre kontakten mellom kommisjonen og den kommende verdenskonferansen WCIT2010 som skal holdes i Amsterdam 25-27 mai. Dette arbeidet bringer meg i kontakt med mange deler av kommisjonen. Mange enheter og DG’er har interesser i et slikt arrangement, og det er jo litt spennende. Det forventes og planlegges for 2500 deltakere, ’by invitation only’ og det planlegges en Amsterdam-deklarasjon som skal gi et globalt perspektiv på IKT-utviklingen.

I tillegg har jeg fått ansvar for å følge opp en studie, Enterprise 2.0; en oppgave jeg overtar etter en dansk kollega som reiser hjem. Enterprise 2.0 handler om hvordan bedriftene utnytter de nye mulighetene som web 2.0 gir. Første trinn i dette arbeidet var for meg å være med å gjennomgå tilbudene. Slikt er spennende og det kunne vært fristende å fortelle litt om hvordan ulike konsulentfirmaer foreslår å nærme seg en slik analyse. Mange vil påstå at evnen og viljen til å utnytte nye verktøy vil være avgjørende for bedrifters overlevelse.

Konklusjon: Det er nok, mer enn nok, å gjøre, men det liker jeg jo.

Det er imidlertid en ganske stor overgang å gå fra å være sentralt plassert byråkrat med mange jern i ilden og nær kontakt med politisk ledelse til å være et lite tannhjul i et veldig stort, spesialisert maskineri. En slik endring av posisjon betyr at det er nødvendig med et nytt fokus, å se oppgavene på nye måter. Men siden jeg alltid har vært (aller mest) interessert i den faglige siden av jobben, så er egentlig ikke dette noe problem; snarere tvert imot.

En annen side ved min nye plassering er følgende: En viktig del av jobben i departementene var å ha oppmerksomheten rettet mot det å fange opp nye trender, forsøke å forstå utviklingen. Og gi råd for å utvikle ny politikk. Tidligere fanget jeg i stor grad dette opp gjennom tidsskrifter og bøker. Nå har jeg fått nye informasjonskilder. Hele tiden dumper kommer det inn i min postkasse artikler, notater, studier og informasjon om initiativ og forslag. Mens bøker og tidsskriftartikler ofte fremstår som ferdig bearbeidet, bærer dette nye materialet ofte preg av å være ’policy in the making’, ferskvare. En annen forskjell: Mens mye av det jeg tradisjonelt har lest har hatt amerikansk opphav, får vi her et tydelig europeisk perspektiv. Hvordan skal Europa henge med i den globale IKT-utviklingen. Dette fremstår som en langt større utfordring enn jeg tidligere var klar over.

Nedenfor følger noen eksempler på hva min postkasse fylles med. Hyperspennende etter mitt skjønn. Aktivitetsnivået og skriveviljen både i kommisjonen og hos lobbyistene er nesten overveldende.

Litt mer ett-årsrefleksjoner: Jeg er (heldigvis) ikke uten kontakt med hjemmefronten. I midten av oktober var jeg i Trondheim og holdt foredrag på Nokios-konferansen. (Opptak av foredraget: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=d586c074e59e4b1fa96ed0a404a3885a. Presentasjonen her: https://www.ntnu.no/wiki/display/nokios/presentasjoner). I midten av november er jeg invitert til å holde avslutningsforedraget på en stor skolelederkonferanse på Lillestrøm. Selv om det har vært mange utfordringer knyttet til å få lov til å reise og holde disse foredragene, så tror jeg det er viktig å fortelle om hva en driver med i EU-kommisjonen.

For øvrig har vi som nasjonale eksperter også en viss kontakt med den norske EU-delegasjonen. Vi hadde nylig et halvdags seminar for nasjonale eksperter, en oppfølger av seminaret i Oslo 8 mai. Et positivt initiativ. Og jeg fikk også anledning til å holde foredrag for forbrukerombudet med stab som hadde studietur til Brussel. (Slikt liker jeg godt…)

Og a propos tilgangen til informasjon: En kollega tipset meg om http://www.ted.com/, et nettsted med bl.a. topp foredrag. For de som liker å følge med, er dette veldig bra! (Å dra på konferansen koster faktisk USD 5-6000 pluss reise og opphold. Foredragene på nett er gratis. Dette er arrangørens nye forretningsmodell. Deltakelsen gikk opp(!) da de øket deltakeravgiften og gjorde itlgangen til foredrag gratis.)

Et IKT-politisk innspill fra EUs parlamentarikere
Brussel er full av lobbyister og foreninger av mange slag. En av ’foreningene’ er EIF, European Internet Foundation: Medlemmer er tidligere og nåværende medlemmer av Europaparlamentet. Formål:

“The mission of the European Internet Foundation is to help provide European political leadership for the development of European multilateral public policies responsive to the political, economic and social challenges of the worldwide digital revolution. Our purpose is to help ensure that Europe remains at the forefront of this revolution and benefits fully from it through enhanced global competitiveness and social progress.”

Foreningen og rapporten er enda et eksempel på aktiviteter knyttet til hvordan Europa skal makte å fortsatt (?) tilhøre verdens økonomiske og tekniske elite. (Dagens faktiske situasjon gir ikke spesielle grunner til optimisme. De aller fleste av verdens store softwareselskaper er amerikanske. De store produsentene av datautstyr er i USA og Asia. I Europa finner vi, med få unntak (Nokia, Eriksson) mindre nisjebedrifter. Softwareselskaper med suksess ser ut til å bli kjøpt opp av amerikanerne. Altså: Vi står i en situasjon som er ganske alvorlig for Europa. Dette er ikke å kokettere.

EIF har nylig lansert “The Digital World in 2025. Indicators for European Action.” (http://www.eifonline.org/site/download.cfm?SAVE=10859&LG=1)
Rapporten tegner et spennende bilde av hvilke trender som vil prege utviklingen av informasjonssamfunnet frem mot 2025. (De som går ut i yrkeslivet i 2025 er i dag 10 år gamle.)

De velger i rapporten å ta utgangspunkt i at det viktigste trekk ved utviklingen vil være ”mass collaboration”, gjort mulig gjennom høyhastighets nettverk, systemer og verktøy knyttet sammen gjennom internett. Videre: ‘By collaboration we mean not simply online “connection” or even “interaction”, but rather interaction with the intent to create economic or social goods and effects.’ Ungdommen er allerede I gang med å utvikle dette ‘collaboration-samfunnet’ for å forandre verden, se f.eks. www.tigweb.org (hvor det også er et intervju med vår kronprins).’Online collaboration’ tar oss ut over teknologien og verktøyene og inn i politikernes og politikkens kjerneområder.

Utfordringene frem mot 2025 vil preges av: (nedenfor noen utvalgte sitater som bør leses langsomt og med ettertanke):
The economic power of emerging economies: “In terms of the size, speed, and directional flow, the global shift in relative wealth and economic power now under way – roughly from West to East – is without precedent in modern history.” This shift is increasingly powered by the accelerating development and use in economic life of the digital tools and technologies of mass collaboration in – often younger – emerging economies and societies. The only way for aging Europe to remain economically strong and globally competitive in 15 years will be as a collaborative, digitally-enabled society and outward-looking technology leader and partner for the rest of the world.

Human resources, education and training: Europe’s prosperity and societal wellbeing in the digital world of 2025 will depend in large measure on our pool of human talent, skills and creativity able to exploit the limitless global potential of the digital world.

A data-driven world: Because virtually all of our digital acts can be captured and stored in databases, by 2025 our ability to capture, measure and analyse our collective, collaborative behaviour will itself have become a defining feature, driving force and economic engine in the digital world. That prospect dramatically raises the importance of issues we already confront today, notably those awkward twins privacy and security, and even more profoundly, e-identity.

New risks: As with most of mankind’s inventions, the digital technologies and tools of mass collaboration are morally neutral. They can be, will be and already are used for good or ill. By 2025, the ”digital arms race” between those intent on harm and those collaborating to prevent it will have become a central feature of our justice and law-enforcement systems. But even beyond the clearly criminal and proscribed, the current financial crisis arguably demonstrates the destructive potential and power of mass collaboration even in the absence of criminal intent or conduct. How are we to organize and manage a world in which everybody is connected (directly or indirectly) to everybody, with the result that vast numbers of individuals receive the same stimuli at the same moment, and respond in the same way?

Jeg leser rapporten som et innspill I utviklingen av Europas IKT-politikk. Og rapporten kommer altså fra politikere i Europaparlamentet. Jeg håper flere enn jeg finner dette tankevekkende og anbefaler at en titter nærmere på rapporten.

Hva gjør vi med opphavsretten og ”creative content”
Jeg har i flere nyhetsbrev sitert Vivian Redings taler om opphavsretten og behovet for å komme videre. Et forsøk i så måte er en høring som ble annonsert 22.10. Se http://ec.europa.eu/avpolicy/other_actions/content_online/index_en.htm. Høringen er åpen frem til 5. Januar.

I innledningen sies følgende :
The digital "dematerialisation" of content presents great opportunities for Europe, but also a number of challenges. First of all, obstacles still stand in the way of digital distribution of cultural products and services. In addition, illegal downloads on a large scale can jeopardize the development of an economically viable single market for digital content. Finally, there needs to be much more encouragement for legal cross-border offers. The consultation paper outlines the existing challenges for three groups of stakeholders – rightholders, consumers and commercial users – in order to start a reflection on possible European responses.

I høringsdokumentet beskrives hvor håpløst komplisert det er å skaffe lovlig tilgang til musikk, film, litteratur på tvers av de nasjonale grenser i Europa. Rettighetsorganisasjonene for forfattere, utøvere, skuespillere, musikere, komponister etc etc har omgitt seg med regelverk som i praksis er nesten umulig å manøvrere i. Og det antydes at det digitale markedet kan firedobles om håndterbare løsninger finnes. Nå har DG INFSO and Media og DG Markt gått sammen om denne høringen og ber om råd. Hvordan komme videre? Og truslene er klare: Om ikke fornuftige ordninger kommer på plass, vil bare piratkopieringen fortsette.

The Commission intends to continue to take a pro-active role in order to ensure a culturally diverse and rich online content market for consumers, while creating adequate possibilities for remuneration and improved conditions in the digital environment for rightholders. The Commission will strive to put in place balanced and durable foundations for an innovative and competitive market place across Europe, upon which market players can construct sustainable online service offerings. Stakeholders can expect the European Digital Agenda to be inspired by these overall objectives.

Det er også interessant å se hvordan denne høringen knyttes opp mot the “European Digital Agenda”, altså den nye IKT-strategien for Europa. Dette viser at vi kommer ikke videre i med å høste økonomiske fordeler av innholdsindustrien om en ikke finner praktiske løsninger på tilgangen til beskyttet materiale.

”Lov og rett” i informasjonssamfunnet
To store studier er på vei ut. Den ene’Legal analysis of a single market for the information society’ og ‘A single market for an information society – economic analysis.’ (Studiene er ikke offentliggjort enda, men det har vært en stor workshop hvor hovedresultatene ble presentert.)
Hovedsaken er følgende: De siste 15-20 år er det bitevis skapt et legalt regime for informajsonssamfunnet med serier av direktiver:
-’data protection directive’ (1995) (Directive 95/46/EC on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data)
-Distance selling directive (1997)
-e-signature directive (1999)
-e-money directive (2000)
-e-commerce directive (2000), osv
frem til data retention directive (2006) datalagringsdirektivet som diskuteres i Norge nå

Disse studiene konkluderer med at alle disse direktivene er blitt til stykkevis og delt; delvis overlapper direktivene hverandre, de motsier hverandre og det er huller i regelverket. Skal ’the single market’ for informasjonssamfunnet fungere, må noe gjøres for å få et sammenhengende regelverk. Utfordringene er knyttet til områder som personvern, sikkerhet, opphavsrett, ansvar, elektronisk betaling, nettnøytralitet, spam, kriminalitet på nettet, tvisteløsning, selvregulering osv. Utfordringen i årene fremover blir å jobbe for å få en bedre og mer sammenhengene regelverk. Trolig et sentralt tema for neste IKT-strategi. IKT-utfordringene fortsetter!

Dette er vel, som normalt, men enn nok. Men jeg fortsetter min skriving med friskt mot. I det siste har jeg faktisk møtt flere mennesker som påstår de leser både nyhetsbrev og blogg. (Som kjent legger jeg ut nyhetsbrevene på faobrusselblogg.blogspot.com.) Og jeg avslutter med å si takk for tilbakemeldinger. Det er alltid OK å få vite at jeg ikke bare skriver inn i det tomme rom…

Hilsen Fred-Arne

12. Brusselbrev fra Fred-Arne (4.10.09)

2009-10-04T12:47:00.000-07:00

Hei!
Ny runde, allerede en måned siden sist.
Vi har hatt en aldeles nydelig høst i Brussel. Sommertemperaturer og svært lite regn. Men nå er det et mer høstlig drag.

Temaer denne gang:
• Kommer ikke utenom den store politikken.
• Reding støtter nettnøytralitet.
• Hva blir de store sakene i post i2010? Hva kan vi lese ut av Redings taler?
• Høring om post i2010 og et poeng om norsk deltakelse.
• Det svenske formannskapet setter sin IKT-dagsorden.
• Estland – et IKT-foregangsland
• Ut av den økonomiske krisen
• Fra livet som EU-byråkrat.

Irland på plass.
Så er altså Irland omsider på plass og Lisboaprosessen kan gå videre. Solid flertall denne gang. Årsak: Trolig at Irland innser at uten økonomisk drahjelp fra EU så blir den økonomiske krisen både lengre og dypere. (På nyhetene hører vi at et av løftene til Irland er at de skal få beholde en EU-kommissær. Så langt jeg forstår er dette litt misvisende. Poenget er: Lisboa-traktaten sikrer at alle EU-landene fortsatt skal ha hver sin kommissær, i motsetning til forslaget i Nice-traktaten som gikk for en forenkling og et redusert antall kommissærer. Men om Lisboa ikke blir gjennomført, bl.a. pga den irske folkeavstemningen, så ville det vel ikke være veldig langt fra realitetene å anta at et av landene som ville blitt stående uten kommissær ville vært Irland.) Men fortsatt gjenstår det å få Tsjekkia på plass. (Tyskland har omsider signert.) Deres president holder fortsatt ut. Men når også de kommer på plass, så er det vel tid for 15 parlamentsmedlemmer ”på vent” å pakke koffertene for å dra til Brussel.

Barroso om IKT-politikk
Vi som driver med IKT og IKT-politikk er alltid opptatt av å se hvor langt opp på den politiske dagsorden våre hjertesaker kommer. (Det er sjelden vi hører Stoltenberg nevne IKT eller bredbånd.) I Barrosos program til Europaparlamentet, “Political guidelines for the next Commission”, (som finnes her: http://ec.europa.eu/commission_barroso/president/pdf/press_20090903_EN.pdf) IKT lanseres som en av kjernesakene for EU2020:

” … and linked up by the networks of the future: Yesterday's achievement was to provide every household with electricity and a telephone; today they need high speed broadband. This has the potential to spur huge business growth and create up to a million jobs; but it needs regulatory certainty and active intervention to tackle the bottlenecks and combat barriers to market entry. The next Commission will develop a European Digital Agenda (accompanied by a targeted legislative programme) to tackle the main obstacles to a genuine digital single market, promote investment in high-speed Internet and avert an unacceptable digital divide. Because of the increasing dependence of our economies and societies on the Internet, a major initiative to boost network security will also be proposed.”

Den våkne leser ser at her skisserer Barroso sentrale elementer i en ny europeisk IKT-strategi.

Reding følger opp bl.a. om nettnøytralitet
Jeg har sitert Redings taler tidligere. Det er viktig å lese hennes taler som tydelig og rask respons til det som er aktuelt på den globale IKT-politiske dagsorden. Denne talen fra 1.10 (som finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/429&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=nl)
er en respons på følger direkte på manglende vilje i Parlament og Råd til å ta opp nettnøytralitet. Hør på denne:

“A further, fourth priority for Europe's Digital Agenda will be in my view to take a deeper look into network neutrality. When the telecoms package enters into force, it will give the European Commission and national regulators new instruments to ensure that the net will be open and neutral in Europe. This is a very important, and often underestimated achievement of the reform, and many European Parliamentarians, but also many ministers deserve the credit for having strengthened the corresponding wording in the package during the legislative process. I would like Europe to make good use of these new tools for enhancing net neutrality. I would therefore like to have, in 2010, a broad debate about how the Commission could best use these new instruments in the interest of an open internet and of internet users. It is true that Europe's telecoms framework, with its pro-competitive approach, has so far been an effective tool for tackling many problems with regard to net neutrality. I have myself indicated that I would be prepared to act on this basis in case of continued blocking of Voice over IP services by certain mobile operators. The new telecoms package is in many instances a quite robust answer to such new threats to net neutrality. However, I also know that technology and regulation will evolve further in the years to come. And I plan to be Europe's first line of defence whenever it comes to real threats to net neutrality. This should be spelt out in more detail in the European Digital Agenda that is scheduled for adoption in March next year.” (Understrekningen er min.)

Med dette går Reding rett inn i den internasjonale diskusjonen om nettnøytralitet. Jeg tror jeg har nevnt det tidligere: Det norske Post og teletilsynet har inntatt en europeisk lederrolle i kampen for nettnøytralitet og på mange måter vist hvilken vei en bør gå i dette vanskelige spørsmålet.

(For de som trenger en oppfriskning: Nettnøytralitet dreier seg (bl.a.) om noen innholdsleverandører skal få sine leveranser prioritert over nettet, mot å betale ekstra, eller om vi fortsatt skal ha ordninger som sikrer at alt innhold i prinsippet behandles likt. Se Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Net_neutrality)

Hennes kommentar må også ses på bakgrunn av et nytt initiativ fra FCC, USA: http://www.savetheinternet.com/

Ut fra Redings siste tale er det trolig også mulig å se hvilke prioriteringer som for tiden kan forventes å bli prioritert i den kommende ”Digital Europe”:

• ”Single market” i Europa. Kampen mot Europas digitale fragmentering. Hvordan (sær)nasjonale regler hindrer den frie flyt av elektronisk baserte tjenester. (Jeg hørte Skype fortelle hvor vanskelig det er å kunne lever tjenester til 27 land som hver for seg introduserer små forskjeller i telereguleringer. Det mangler mye på at Europa fungerer som et ”single market”)
• Digitale rettigheter: En sentral utfordring i Europa er arbeidet med digitale rettigheter (det har jeg skrevet om tidligere). En spesiell utfordring er ”multiterritorial licensing”. Hvordan skal digitale innhold kunne aksesseres på tvers av landegrensene.
• Utfordringene knyttet til Google books (se forrige nyhetsbrev). Faren for at Europa blir stående på sidelinjen.
• Bredbånd, ”next generation networks”.
• Åpenhet, innholdsproduksjon, literacy/skills
• Grønn IKT, mot et ”low carbon society”

Jeg har sagt det før: Jeg er imponert over hvor tydelig og offensiv Reding er i sine taler, ikke minst hvordan hun også våger seg inn på andre kommissærers fagområder. (Hun er ikke ansvarlig for IPR, opphavsrett.)

Offentlig høring om post i2010
Forberedelsene til post i2010 fortsetter på mange fronter. Tirsdag 22. september ble det arrangert et stort offentlig høringsmøte. Nils Gulbrandsen deltok fra Norge/FAD.

En viktig parentes: Ros til departementet (FAD). God deltakelse i EU-møter i det siste. Det er ikke alltid lett å henge med i mange av disse IKT-møtene. Det krever både forberedelse og kontinuitet. Flott å se at EU-arbeidet prioriteres i departementet. Vi som er nasjonale eksperter står til rådighet med råd om hva som kan/blir tatt opp. Som nevnt tidligere: Norge, sammen med de andre nordiske land, UK og Nederland ses på som avanserte, interessante og lyttes gjerne til. Det burde satses mer på nordisk samarbeid og koordinering. Det ville i hvert fall Norge ha mye igjen for.

Tilbake til høringen. Den samlet ca 200 fra det enorme, profesjonelle lobbyistkorpset i Brussel. Her synes alle å ha en dagsorden. Alle har noe å forsvare, noen synspunkter som må komme frem til kommisjonen. Og for de som kjenner folkene og synspunktene, så er det som kommer kjent stoff: Telekomselskapene ber om pause i reguleringer, ”stabile forhold”, insentiver for investeringer. Innholdsprodusenter, dvs forlag, filmmakere, plateselskaper, artister osv osv ber om ordninger som stort sett sikrer tradisjonelle forretningsmodeller. Og på noen punkter som enda ikke utfordrer lobbyistenes oppdragsgivere (for eksempel grønn IKT) blir det ganske stille. (Jeg må bare innrømme at jeg har langt igjen til før jeg har den store oversikt og innsikt i dette spillet.)

Det svenske formannskapet
Jeg refererte i forrige brev til sammendraget av IKT-studien til det svenske formannskapet. Her er referansen til selve studien: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.16246!menu/standard/file/A%20GREEN%20KNOWLEDGE%20SOCIETY_CREATIVE%20COMMONS_%20WEB1.pdf. (Hjemmesiden til det svenske formannskapet er også ganske spennende med kontinuerlige oppdateringer og synspunkter. http://www.se2009.eu. Denne hjemmesiden viser hvor mye arbeid som legges i det å ha formannskapet.) Den svenske utredningen er ganske interessant ledning, ikke minst deres bruk av sitater som grunnlag for å få frem ting, for eksempel denne:

There is a need for an EU competitive strategy in ICTs. We need much stronger measures to compete in world markets – for instance, we could use the large EU structural funds for ICT which dwarves those from central funds.

Eller denne:

When will it be realised that the common interest in a coalesced European economic entity is greater than in an individual Member State?
Den svenske utredningen må leses i lys av Europas behov for å være en en mer sentral aktør i den globale IKT-utviklingen. Hvor blir det av jobbskapningen? Hvor blir det av synlige europeiske selskaper. (Jf. Ciscos oppkjøp av Tandberg og Microsofts oppkjøp av Fast. Europa klarer ikke, med veldig få unntagelser å etablere store, globale IKT-aktører.)

Estland er et IKT-foregangsland
Estland har mange spennende IKT-initiativ: elektroniske valg, bruk av eID, tilbud av offentlige tjenester over nett er noe. I 2008 lanserte de et charter om elektroniske rettigheter: http://www.ega.ee/files/e-harta_english.pdf.

Charteret inneholder mye interessant:
• Everyone has the right to choose how they consume public services and communicate with administrative agencies. Public services are offered through all communication channels: service bureaus, post, telephone, Internet, incl. e-mail.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
De som tar seg tid til å gå inn i selve dokumentet må se på de ”assessment criteria” som er ført opp for hver enkelt rettighet som grunnlag for å vurdere om denne rettigheten virkelig er ivaretatt. Jeg tror dette initiativet (som Estland også gir Nederland litt av æren for) har inspirert til litt av en trend i Europa, om digitale rettigheter og plikter og vi kommer til å se mye av dette i fremtidige strategier. I den sammenheng er det jo spennende å registrere at et ”ungt” IKT-land er av de som går foran og viser vei.

Europas vei ut av den økonomiske krisen
http://ec.europa.eu/economy_finance/publications/publication15887_en.pdf
Jeg tar med denne helt ferske utredningen (offentliggjort 2. oktober) om Europas respons i krisen. Da jeg fikk utredningen, fikk jeg også noen highlights (som jeg tror er veldig lesbare også for ikke-økonomer. Utredningen viser at den økonomiske krisen fortsatt er en veldig alvorlig realitet i Europa.

• The European economy is in the midst of the deepest recession since the 1930s, with real GDP projected to shrink by some 4% in 2009, the sharpest contraction in the history of the European Union. Although signs of improvement have appeared recently, recovery remains uncertain and fragile.
• The European Economic Recovery Plan (EERP) was launched in December 2008. The overall fiscal stimulus, including the effects of automatic stabilisers, amounts to 5% of GDP in the EU.
• According to the Commission's analysis, unless policies take up the new challenges, potential GDP in the EU could fall to a permanently lower trajectory, due to several factors. - unemployment in the workforce tend to lead to a permanent loss of skills - stock of equipment and infrastructure will decrease and become obsolete due to lower investment - innovation may be hampered as spending on research and development is one of the first outlays that businesses cut back on
• during a recession the focus [of recover actions] must increasingly shift from short-term demand management to supply-side structural measures.
• While respecting obligations under the Treaty and the Stability and Growth Pact, a differentiated approach across countries is appropriate, taking into account the pace of recovery, fiscal positions and debt levels, as well as the projected costs of ageing, external imbalances and risks in the financial sector.
• Preparing exit strategies now, not only for fiscal stimulus, but also for government support for the financial sector and hard-hit industries, will enhance the effectiveness of these measures in the short term, as this depends upon clarity regarding the pace with which such measures will be withdrawn. Since financial markets, businesses and consumers are forward-looking, expectations are factored into decision making today.
• Part of the fiscal stimulus stemming from the EERP will taper off in 2011, but needs to be followed up by sizeable fiscal consolidation in following years to reverse the unsustainable debt build-up.
• ‘Horizontal’ coordination between Member States will help them to avoid or manage cross-border economic spillover effects, to benefit from shared learning and to leverage relationships with the outside world. Moreover, within the euro area, close coordination will ensure that Member States’ growth trajectories do not diverge as the economy recovers.
• The exit strategy should also ensure that Europe maintains its place at the frontier of the low-carbon revolution by investing in renewable energies, low carbon technologies and "green" infrastructure. The aim of this study is to provide the analytical underpinning of such a coordinated exit strategy.

Fra livet som EU-byråkrat
Selv om jeg er klar over at dette blir langt, må jeg ta med to erfaringer fra Brussel-livet:

Nasjonale eksperter er underlagt strenge begrensninger mht hva vi kan delta på og hva vi kan si og gjøre. Vi kan ikke formelt ”representere” kommisjonen under noen omstendighet, men vi kan reise og være observatører og gi praktiske informasjoner om tillatelse foreligger og vi er fulgt av en ”føringsoffiser”. Slik tillatelse kan bare gis av generaldirektøren (!), og tillatelse må gis i hvert enkelt tilfelle. I noen DG’er har dette nesten ført til fullt reiseforbud for nasjonale eksperter. Men det kan dispenseres. Nå har ”min” generaldirektør åpnet opp for at jeg kan delta på ting, men i hvert tilfelle må min head of unit gi spesielt mandat. (Jeg har vært ute og snakket tidligere, men det har trolig ikke vært helt i tråd med reglene…. Også her kan det kanskje være enklere å få tilgivelse enn tillatelse..) Og denne spesialtillatelsen må visstnok også i hvert enkelt tilfelle rapporteres til generaldirektøren. (Slikt blir det byråkrati av.)

”Studier”/utreninger/analyser er selve oksygenet i DG INFSO. Det er studiene som gir grunnlag for politikkutvikling som går ut over ”synsenivået”. Byråkratiet rundt mottagelse og utvelgelse av slike kontrakter er undergitt helt fantastiske prosesser, selv for nokså begrensede beløp. (Dette er hverdag for mine to kolleger Espen Dennis og Kjell, men for meg er det noe nytt siden det er litt mindre av dette i den policyenheten jeg er i.) Anbudsåpning skjer av 3-4 personer. Det er en prosess hvor det nøye sjekkes at frister er overholdt og dokumenter bevitnes mottatt. I neste runde skal det sjekkes at alle dokumenter/dokumentasjon er med, det gjelder bankkonti, regnskap, økonomisk solvens etc etc. Og det er ikke vanlig at tilbud mottas elektronisk hos oss! Så kommer tredje runde med evaluering og valg av beste tilbud. Tre stykker skal evaluere etter på forhånd fastsatte kriterier og gi poeng. Så holdes ”konsensusmøte” hvor alle tilbud blir gjennomgått, alle kriterier blir gjennomgått for hvert enkelt tilbud og endelige poengsummer blir gitt. Tilslutt gis hvert enkelt tilbud en verdi, poengsum delt på pris. Dvs at et tilbud med høyere poengsum kan tape mot et tilbud med lavere poengsum dersom forholdet poeng-pris er lavere. Jeg har vært med på en slik runde nå for et prosjekt som jeg skal overta etter en kollega som slutter. Jeg har vurdert mange tilbud i min tid i byråkratiet, men aldri måttet jobbe så hardt for å gjøre eksakte og forsøksvis objektive vurderinger. Spennende og slitsomt. Og ikke helt enkelt å lære seg den riktige dialekten for slike vurderinger. Det er slike rigide ordninger som skaper gode muligheter for konsulentselskaper som kan systemet. Jeg vet selvsagt at det å skrive slike tilbud er hverdag for mange av de som motter dette nyhetsbrevet, men for meg har det vært nytt, spennende og lærerikt. I tillegg til å lære mye om vurdering av tilbud har jeg også lært mye om hvor viktig det er med skikkelig faglig underlag for politikkutvikling.

Jeg må ta en liten sak helt til slutt: Som de fleste lesere av dette selvfølgelig er klar over, så er det nå mulig å høre radio og se TV over internett. Min IP-radio går hele tiden hjemme og jeg elsker norske nyheter. Jeg synes også det er stas å koble opp PC’en mot den store TV’en og se Nytt på nytt og Skavlan på fredagskvelden, helt som hjemme. Det eneste dilemma er at jeg ikke får med meg detektimen (og andre filmer). Problemet er manglende ”multiterritorial licensing”. Systemet på Marienlyst ser at den bitstrømmen som går til meg ikke går til en norsk IP-adresse, og da blankes min skjerm her nede. Jeg har hørt at dette kan en komme rundt gjennom bruk av en passende proxy-server i Norge. Men dette har jeg ikke fått orden på. Jeg er takknemlig for konkrete tips/konkret oppskrift for å komme rundt dette.

Det får være nok for denne gang. Gratulerer til alle som er kommet så langt. Og jeg setter fortsatt pris på tips og tilbakemeldinger.

Hilsen Fred-Arne

> Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

11. Brusselbrev fra Fred-Arne (1.9.09)

2009-09-01T14:20:00.000-07:00

Hei!

Så er vi i gang igjen!

Tilbake i Brussel fra nokså regnfull ferie i Norge. Her nede (siste to uker) har vi hatt varmt og nydelig vær. Folk, dvs de med en viss fartstid her nede, sier dette er helt ekstraordinært. Vi nyter å ha litt ekstra sommer.

Temaer denne gang:
• Den store politikken – Lisboa
• Kommissær Reding støtter Google books
• Public consultation om post-i2010
• Også svenskene forbereder post-i2010

Fortsatt spenning om president i EU-kommisjonen
Jeg startet forrige Brusselbrev (9.7.) med å si at det er klart at Barroso får en ny periode. Dette må jeg korrigere. Parlamentet lar ham ikke slippe så lett. De som følger med i slikt, sier at det i store deler av sommeren har vært lys både om kveldene og i helgene i Barrosos kontor. Han har forberedt sitt program for neste periode:

“Barroso's 'summer homework', as it has been dubbed by journalists, became necessary when the Socialist, Liberal and Green groups made it plain that they would not accept a short blueprint similar to the one Barroso had presented to EU heads of state and government at their June summit.”

“European Commission President José Manuel Barroso, who faces an uphill battle to be re-elected in the post, said yesterday (25 August) that he will next week send his programme for the next five years at the EU executive's helm to the political groups in the European Parliament.”

Og siden “alt henger sammen med alt” og ”ingenting er klart før alt er klart”, så er det fortsatt spenning i systemet både om kommisjonspresident og kommissærer.

Jeg har flere ganger skrevet om Lisboa-traktaten: Det ser nå ut til at endelig ratifisering henger på følgende: Folkeavstemningen i Irland (2.10, hvor statslederne har strukket seg veldig langt for å sukre pillen for irlenderne), ratifisering i Tsjekkia (hvor presidenten er EU-motstander og gjør hva han kan for å trenere saken), ratifisering i Polen (hvor presidenten ser ut til å lure på om de kan få noe ekstra ut av sin signatur i siste runde) og til slutt Tyskland hvor forfatningsdomstolen har sørget for betydelig tvil om hvor langt Tyskland faktisk kan gå når det gjelder integrering og oppgivelse av ”selvråderett”. Den tyske forfatningsdomstolen påpeker at det er områder som faktisk må være under nasjonal kontroll. Det er derfor fortsatt spenning knyttet til ratifiseringen av Lisboa.

Men samtidig som de på overordnet plan forbereder seg på innspurten, må kommisjonen ta høyde for hvilke endringer dette medfører i administrasjonen. Vi er lært opp til at EU har tre store institusjoner: kommisjonen, parlamentet og rådet, pluss revisjonen som en fjerde. Med Lisboatraktaten kommer to nye: Den europeiske sentralbanken og Det europeiske råd. Det er dette siste som nå er gjenstand for ekstra spekulasjoner om ledelse. Det europeiske rådet er det nye navnet på de halvårlige møtene for statssjefene. Den nye presidenten for dette rådet velges for 2 ½ år med mulighet for forlengelse en periode. Den viktigste oppgaven for denne rådspresidenten er å lede toppmøtene. Med en leder og talsperson som Tony Blair vil lett de andre regjeringssjefene komme i bakgrunnen. Vil Tony Blair bli en for sterk leder? Vil Sarkozy finne seg å stå i skyggen av Tony Blair?

Det europeiske rådet kommer i tillegg til ”rådet” vi kjenner, hvor ledelsen går på omgang med seks måneder om gangen (slik svenskene har ledelsen nå). Ordningen med seks måneders ledelse for landene og en troika av forrige og kommende lederskap fortsetter. Det gir landene ledelse av grupper og komiteer i rådsarbeidet. (Alle detaljer i dette er, så langt jeg forstår, ikke avklart.)

En detalj i Lisboa-avtalen: For første gang gis de nasjonale parlamentene en formell rolle i det europeiske styringssystemet. Når et forslag kommer fra kommisjonen, og før den formelle behandling begynner i Rådet og Parlamentet, gis de nasjonale parlamentene seks uker til å vurdere om forslaget er i tråd med ”subsidiaritetsprinsippet”, altså at ordninger skal foregå på et lavest mulig nivå. Det betyr: Parlamentene skal/kan vurdere om det foreslåtte i det hele tatt bør behandles. Denne ordningen kan skape komplikasjoner. Hva gjør en for å unngå at nasjonalforsamlinger nedlegger veto mot et forslag? Så vidt jeg forstår er heller ikke her alle detaljer klare.

Enda en detalj: Hva er flertall? Fra 2014 skal det innføres en ordning med ”double majority”: Dobbelt flertall gjelder når minst 55% av statene med minst 65% av befolkningen stemmer for. Men for å gjøre det umulig for en gruppe store land å tvinge en sak igjennom, kan fire land slå seg sammen og danne en ”blocking minority”.

Et personlig poeng: Det er ting som dette som gjør EU både spennende og fascinerende. Det er et dynamisk system under stadig forandring, med konflikter, forsøk, tautrekking og kompromisser hvor også små land sikres mot overkjøring.

Reding støtter Google books.
I USA er det, så vidt jeg forstår, oppnådd avtale mellom Google books og amerikanske forfattere. Det skal etableres et bokregister. Bøker som er tilgjenglige (’in print’) kan bare nedlastes gjennom en betalingsordning. Bøker som er ”out of print”, kan nedlastes gratis. Men denne ordningen gjelder bare i USA. Tre EU-kommissærer strides om hvordan en slik ordning kan gjøres gjeldende i Europa, DG Markt, DG Competition og DG INFSO. De som er interessert i å lese hva Reding mener, kan se her (fra 28.8.09):

The digitisation of books is becoming an increasingly controversial issue in Brussels. Information Society Commissioner Viviane Reding is supporting the efforts of Google, the main private actor in the field, while Internal Market Commissioner Charlie McCreevy has called a hearing on copyright violations committed by Google Books in Europe, following complaints of many member states.

http://www.euractiv.com/en/innovation/eu-divided-google-books/article-184902, eller her: http://www.euractiv.com/29/images/Reding%20Position%20Google%20Books_tcm29-184905.doc. (Begge artikler er ferskvare ogveldig spennende og er hentet fra www.euractiv.com, som jeg har henvist til før. Det går an å abonnere og få rykende ferske EU-nyheter på de fagområder som interesserer. Anbefales!)

Public consultation on post-i2010
Den store saken i den enheten hvor jeg jobber har lenge vært arbeidet med en ny IKT-strategi som skal følge etter i2010. Det har vært serier av høringer og konsultasjoner med medlemslandene. Nå er det en åpen høring. Den finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010/index_en.htm
Hva bør veien være for utviklingen av IKT-samfunnet og IKT-politikken?

Undersøkelsen har ni områder:
1) ICT for a growth and jobs agenda
2) ICT for a sustainable 'low carbon' economy
3) Improving Europe's performance in ICT research and innovation
4) Creating a 100% connected society and economy through a highspeed and open internet for all
5) Consolidating the online Single Market
6) Promoting access to creativity at all levels
7) Strengthening EU's role in the international ICT arena
8) Making modern and efficient public services available and accessible to all
9) Using ICT to improve the quality of life of EU citizens
I tilknytning til hvert spørsmål er det en innledning/forklaring og det er en rekke underspørsmål. Det er ikke nødvendig å svare på alle spørsmål! Vær med og gi Norge en stemme i undersøkelsen.

Stort høringsmøte
23. september arrangeres et stort høringsmøte i Brussel, hvor jeg håper Norge blir godt representert. Se her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010_hearing/index_en.htm

Det svenske formannskapet kommer med en utredning om post i2010
Parallelt med post i2010 arbeidet i kommisjonen, har svenskene forberedt sitt innspill til ny europeisk IKT-strategi, A green knowledge society. I dag (1.9.) offentliggjorde de sitt forslag til hovedpunkter. Her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.12580!menu/standard/file/Revision03_executive%20summary_0830.pdf. Selve utredningen kommer litt senere. Dette skal diskuteres på en konferanse i Visby, Gotland 10.-11. November. (De som vil følge arbeidet i det svenske formannskapet kan gå inn på www.se2009.eu. Ganske fancy.)

Jeg avslutter stadig med å takke for tilbakemeldinger. Setter alltid pris på det.

Hilsen
Fred-Arne

Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu

67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,

10 Brusselbrev fra Fred-Arne (9.7.09)

2009-07-09T14:11:00.000-07:00

Hei!
Siste Brusselbrev før ferien for meg, i ferien for de fleste hjemme, antar jeg. Det er en anledning til å si litt om hva som er ”hot” akkurat nå, fortelle om noen aktuelle saker og gi en viss oppsummering etter vel et halvår i Brussel. (Første del, om kommisjonær Reding, er veldig spennende for alle interessert i IKT-politikk. Siste del innholder også noen spark hit og dit og er for spesielt interesserte….)

I fokus akkurat nå.
Akkurat nå er det betydelig oppmerksomhet om forestående ”regjeringsskifte”, ny kommisjon. Jeg skal ikke gjenta fortellingene om Nice, Lisboa og folkeavstemning i Irland. Nå gjelder det kommisjonærer som forbereder seg på at det skal settes sammen en ny kommisjon, trolig i november-desember.

Det er klart at Barroso får en ny periode, men parlamentet ser ut til å kjøre sitt eget løp. Dette leser dere om hjemme, så jeg tar ikke detaljer her. Jeg skal fortelle litt om spekulasjonene knyttet til Viviane Redings muligheter for en tredje periode som kommisjonær for INFSO (og telekom og media). I Financial Times tirsdag 7.7 er det skarpe spekulasjoner om hennes muligheter. Se http://www.ft.com/cms/s/0/7a65d858-6a4a-11de-ad04-00144feabdc0.html?nclick_check=1.

De som har greie på slikt leser ut av artiklene at det er telekomselskapene som ikke ønsker henne for en ny periode og som setter i gang angrepene i sentrale aviser som Financial Times. Hun har ført en konsekvent kamp mot monopoltendenser og for lavere takster. Siste del av dette er lavere ”roaming-priser”, altså lavere priser for å bruke mobil i utlandet. (Jeg forstår det slik at Telenor hjemme gjør hva de kan for å vente lengst mulig med å sette ned roamingprisene for sine kunder!)

Nå er spekulasjonene ikke bare om Viviane Reding skal få ny periode som kommisjonær, men om hun skal fortsette i INFSO med utvidet ansvarsområde, med personvern og opphavsrett i tillegg til det hun har, se http://www.euractiv.com/en/infosociety/reding-plans-new-commission-term/article-183406.

Da hun kom til INFSO tok hun med seg MEDIA fra kultur. Det spekuleres nå på om hun også ønsker seg en posisjon som visepresident i kommisjonen. Hun har gjort INFSO til et politisk viktig område og hun kan vise til betydelige resultater. Det at telekomselskapene og andre ”stakeholders” setter i gang kampanje mot henne er jo også en indikasjon på at dette er en kommisjonær med sterk vilje og klare ambisjoner.

Pekeren over går til www.euraktiv.com, en veldig viktig informasjonskilde for det som foregår i Brussel og kommisjonen, ifølge folk som har greie på slikt. Her er et sitat fra artikkelen jeg refererer til:

“Her objective is to find a new flagship policy to match the success of the EU's roaming regulation. Introduced by Reding in 2007, the regulation became one of the most emblematic policies of the Barroso Commission. It introduced a cap on the price of making calls abroad, lowering costs for consumers despite attracting the wrath of the telecoms industry (EurActiv 29/06/07).
People familiar with the commissioner's plans are suggesting that she will seek a stronger role on dossiers which she currently controls only partially, such as e-commerce, e-privacy, online copyright, broadband and state aid for broadcasters.”

Denne formen for ”valgkamp” for å sikre seg spesielle plasser i kommisjonen, er ganske uvant for oss som kjenner departementssystemet fra Norge. I oktober skal det være høringer i parlamentet, både for Barroso og for hans kommisjonærer. Det minner litt om høringsoppleggene i det amerikanske senatet. Jeg kan ikke si så mye om hva som foregår, og ikke forstår jeg så mye av spillet heller, men jeg kan vel si at en i kommisjonen ikke er uvirksomme i forhold til det som skal skje. Nøkkelord: ”Flak”D. ette er veldig spennende. Jeg skal holde dere informert.

Så til foreløpig de siste avsnitt om Reding:
Torsdag (9.7) formiddag ble det klart at Luxemburg nominerer henne som sin kandidat til kommisjonen. Torsdag holdt hun også en tale i tenketanken The Lisbon Council. Talen finnes på hjemmesiden http://ec.europa.eu/commission_barroso/reding/index_en.htm umiddelbart etter at den er holdt. Direkte til talen her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/336&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. Dette er litt av en oppvarmingsrunde foran høringen i parlamentet.

For de som er det minste interessert i IKT-politikk så anbefaler jeg å lese denne. Se bare følgende avsnitt. De fire første avsnittene er litt av en programtale. Til hjemlige taleskrivere vil jeg si: ”Klipp og lim.” Dette er faktisk ganske elegant! Merk et viktig punkt: Hun er nå ikke ansvarlig for opphavsrett, men det ryktes altså at det er et område hun ønsker seg.

My first and most important priority for Digital Europe is: To make it easier and more attractive to access digital content, wherever produced in Europe. The availability of attractive content that appeals to European viewers, listeners and readers will be decisive in driving further the take-up of high-speed broadband internet. It is therefore regrettable that we currently have an extremely polarised debate on the matter: While many right holders insist that every unauthorised download from the internet is a violation of intellectual property rights and therefore illegal or even criminal, others stress that access to the internet is a crucial fundamental right. Let me be clear on this: Both sides are right. The drama is that after long and often fruitless battles, both camps have now dug themselves in their positions, without any signs of opening from either side.

In the meantime, internet piracy appears to become more and more "sexy", in particular for the digital natives already, the young generation of intense internet users between 16 and 24. This generation should become the foundation of our digital economy, of new innovation and new growth opportunities. However, Eurostat figures show that 60% of them have downloaded audiovisual content from the internet in the past months without paying. And 28% state that they would not be willing to pay.
These figures reveal the serious deficiencies of the present system. It is necessary to penalise those who are breaking the law. But are there really enough attractive and consumer-friendly legal offers on the market? Does our present legal system for Intellectual Property Rights really live up to the expectations of the internet generation? Have we considered all alternative options to repression? Have we really looked at the issue through the eyes of a 16 year old? Or only from the perspective of law professors who grew up in the Gutenberg Age? In my view, growing internet piracy is a vote of no-confidence in existing business models and legal solutions. It should be a wake-up call for policy-makers.

I f we do not, very quickly, make it easier and more consumer-friendly to access digital content, we could lose a whole generation as supporters of artistic creation and legal use of digital services. Economically, socially, and culturally, this would be a tragedy. It will therefore be my key priority to work, in cooperation with other Commissioners, on a simple, consumer-friendly legal framework for accessing digital content in Europe's single market, while ensuring at the same time fair remuneration of creators. Digital Europe can only be built with content creators on board; and with the generation of digital natives as interested users and innovative consumers .

I will give you two examples of what Europe could do concretely for this:
• First of all, we could facilitate the licensing of intellectual property rights for online services covering the territory of all 27 EU Member States . Today, right holders and online service providers need to spend far too much time and money on the administration of rights, instead of investing this money in attractive services. And consumers often cannot access online content if uploaded in another Member State. For online content in a single market of 27 Member States, economies of scale and consumer-friendly solutions will require a much simpler and less fragmented regulatory framework than the one of today. We had a similar problem when commercial satellite TV started more than 30 years ago. As right clearance for this per se cross-border service became increasingly complex, Europe developed the Cable and Satellite Directive and introduced a simplified system of rights clearance for the whole of Europe. I believe it is now time to develop similar solutions for the evolving world of online content.

• Second example: We should create a modern set of European rules that encourage the digitisation of books . More than 90% of books in Europe's national libraries are no longer commercially available, because they are either out of print or orphan works (which means that nobody can be identified to give permission to use the work digitally). The creation of a Europe-wide public registry for such works could stimulate private investment in digitisation, while ensuring that authors get fair remuneration also in the digital world. This would also help to end the present, rather ideological debate about "Google books". I do understand the fears of many publishers and libraries facing the market power of Google. But I also share the frustrations of many internet companies which would like to offer interesting business models in this field, but cannot do so because of the fragmented regulatory system in Europe. I am experiencing myself such frustrations in the context of the development of Europeana, Europe's digital library. Let us be very clear: if we do not reform our European copyright rules on orphan works and libraries swiftly, digitisation and the development of attractive content offers will not take place in Europe, but on the other side of the Atlantic . Only a modern set of consumer-friendly rules will enable Europe's content to play a strong part in the digitisation efforts that has already started all around the globe.

På arbeidsplanen nå
Som kjent heter den europeiske IT-strategien nå i2010. Den skal erstattes med en ny strategi på nyåret 2010. Et stort og omfattende arbeid er i gang for å forberede dette. Et spennende poeng i dette. Før det virkelige arbeidet med ny strategi begynner, skal det gjennomføres en omfattende, nettbasert høring. Den skal etter planen starte 4. august og vare frem til slutten av september. Da er det viktig at ulike ”stakeholders”, også hjemme, kommer med sine synspunkter. De tre, fire siste møtene her nede i den såkalte ”i2010 High Level Group” (Hugo/Lars-Henrik) (hvor vi i sin tid kjempet for en plass for Norge) og i ”sherpa-gruppen” (Stig/Anne Lena/Tarje) har vært rettet inn mot diskusjoner knyttet til ny strategi.

Web 2.0
Forleden var jeg på videoforelesning overført fra Washington og hørte en av lederne for Obamas valgkampteam fortelle om deres bruk av web 2.0-verktøy for å engasjere velgerne. To ting er å si om dette: Amerikanerne er fenomenale til å engasjere ”fotfolk”. (For de som er interessert i Web 2.0, les Clay Shirky: Here Comes Everybody. Svært mange refererer til denne boken i tilknytning til diskusjoner om Web 2.0.) Og en ting til: Vi i Norge ligger ikke noe tilbake når det gjelder å være oppmerksomme på de nye hjelpemidlene, jf våre (FADs) utredninger fra Universitetet i Oslo og Sintef, og, ikke minst, statsrådens bok om deling. Men vi henger vel litt når det gjelder å ta dette i bruk. Men den amerikanske valgkampbruken har nok ikke ledet til noen revolusjon i hvordan byråkratiene forholder seg til omverdenen. Det betyr: Det er fortatt mulig for Norge å ligge i forkant og gjøre noen ordentlige forsøk.

Noen refleksjoner etter vel et halvår i Brussel
EU-kommisjonen generelt og vårt DG, INFSO, spesielt, er et mektig system med en voldsom kompetanse samlet. Som jeg har fortalt før, det finnes vel knapt et IT-område hvor ikke en eller annen enhet har 10-15 mennesker som jobber med å fremskaffe utredninger. Størrelse og detaljering/spesialisering gjør det også til et mer lukket system en vi er vant til fra departementene hjemme.

Som jeg har fortalt flere ganger før, det hele dreier seg om å sikre Europas posisjon når det gjelder forskning, næringsutvikling og jobber. I fokus står Europas konkurranse i forhold til USA, Japan Korea, Kina, Taiwan etc. Og bekymringen er at Europa sakker akterut på mange områder. Flaggskipet i Europa er mobiltelefoni, men på mange (de fleste?) områder blir påstås det at en henger etter. Det er mot denne bakgrunn vi må vurdere Digital Britain’s tendens til å gå i forsvar for britisk næringsliv i kampen mot piratkopiering og for å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for britiske innholdsprodusenter. (En parentes: For noen dager siden skulle jeg presentere IT-strategiarbeidet for en fransk gruppe fra Fing, en ”think tank”. (Se http://www.fing.org/?-Presentation-&lang=en) I Norge har vi en tendens til å glemme Frankrike! Det foregår veldig mye spennende og avansert der, mye mer enn vi ofte er klar over pga språkproblemene.)

Norge legges merke til, oftere enn vi tror. Når vi gjør noe bra, så registreres det. Post og teletilsynets initiativ om nettnøytralitet og Forbrukerombudets kamp mot iTunes er blitt lagt merke til. Datatilsynets operasjoner i forhold til Simonsen og Føyen om anledningen til å spore piratkopiering ble også registrert.

I tilknytning til EU-kampene i Norge ble enkeltlandenes reduserte innflytelse ofte poengtert. Men all verdens forbehold om at jeg langt fra skjønner alt eller har stor oversikt, må jeg likevel si: I kommisjonen er det stor respekt for hva landene sier og mener. Det betyr: For de landene som makter å synkronisere sitt eget arbeid og sin egen agenda i forhold til EU-systemet, så er det store påvirkningsmuligheter. Veldig ofte blir de norske reaksjonene litt post festum fordi vi ikke følger med i timen. Det minner meg om den gang jeg drev med utdanningsstatistikk i KD/UFD. Da var det en svensk professor som snakket om den norske ”oj sann-politikken”. ”Oj sann, var det så mange 16-åringer, vi må viss ha flere plasser i videregående.” Vi har hatt en tendens til å oppdage og ta fatt i tingene i etterkant. Slik er det også med en del EU-direktiver. Når alt er vedtatt og klart til å gjennomføres, da våkner norske aktører. Dette virker på meg som en av Norges største utfordringer i forhold til EU-systemet, den manglende evnen til å være på banen i riktig tid, til å makte å synkronisere dagsorden nå avgjørelsene forberedes. (Jeg er klar over at vi betaler en pris for å stå utenfor, men var ikke sel-saken et eksempel på at vi våknet litt sent??)

Aller siste poeng: Jeg har nettopp kjøpt inn sommerlektyre fra Amazon. Free, The Future of a Radical Price av Chris Anderson (forfatteren av The long tail) og We-Think av Charles Leadbeater (om Mass innovation, not mass production) anbefales.I tillegg til Jeff Jarvis: “What would Google Do”.

Ha en god sommer, alle sammen.

Fred-Arne

Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu

67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,

9. Brusselbrev fra Fred-Arne

2009-06-04T14:11:00.000-07:00

Hei!
Det er på tide å sende et nyhetsbrev igjen. Takk for mange tilbakemeldinger. Det setter jeg alltid pris på.
Det har vært litt travelt i det siste, derfor en forsinkelse i forhold til etablert rytme. (Jeg fikk faktisk et hint fra langt oppe i systemet om at det ikke var kommet nyhetsbrev på en stund. Slikt blir jeg umåtelig stolt av….)

European Song Contest
Vi var hjemme 17. mai og på vei til jobben i Brussel var vi fulle av forventninger (min kone og jeg) med hensyn til kommentarer og ros fra kolleger om Norges epokegjørende, grensesprengende resultater fra verdensbegivenheten European Song Contest. (Ikke bare at vi vant, men at vi vant med rekordpoengsum.) Grand Prix er jo en stor sak med en milliard seere, har jeg hørt. Det ble en nedtur. Vi fikk riktignok en kommentar fra drosjesjåføren på veien fra flyplassen da han forsto at vi var norske. Han hadde registrert at Norge hadde vunnet. Men for øvrig: Stillhet! Fullstendig taushet på jobben. Dette hadde INGEN sett og det kom INGEN spontane kommentarer. Selv venner vi har fått her i Brussel (belgiere) hadde OVERHODET IKKE registrert dette. (Forklaring/unnskyldning: Belgia var ute av konkurransen.) På direkte spørsmål til kolleger om de ikke hadde registrert Norges store seier, klarte jeg å få frem noe om at jo, de hadde nok forstått at det hadde vært en finale i Moskva. Dessuten hadde det belgiske bidraget både vært dårlig og falt ut, så dette var det ingen grunn til å se. Forresten: Det var én som hadde fått med seg noe: Han forsto at vinneren var russer! Jaja. Det er ikke alltid samsvar mellom hvordan verdensbegivenheter ser ut fra Oslo/Norge og hvordan de samme begivenheter ser ut fra Brussel. (Jeg tror faktisk ikke det dreier seg om hovmod. Det er rett og slett manglende interesse.)

Temaer denne gang er følgende:
• Europeisk satsingen på bredbånd.
• En interessant, ny statistikk som rangerer landene etter hvordan IKT har bidratt til å øke BNP (Ganske annerledes ranking enn vi er vant til)
• Forberedelser til ’public consultation’ om ’Post i2010’
• eYou Guide

Så har jeg noen punkter til slutt om mer generelle forhold knyttet til EU som jeg synes er ganske spennende:
• Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
• Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
• Jeg har vært på møte arrangert av lobbyister, noen korte observasjoner
• Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning

Europeisk satsing på bredbånd.
En rekke (av de fremste) landene i Europa er fortsatt opptatt av bredbånd. Det er ikke nok bare å ha noen og nitti prosent dekning med en eller annen hastighet. Nå satses på det ’high speed broadband’. Konkrete eksempler:
Finland:
Den finske transport- og kommunikasjonsministeren foreslo på slutten av 2008
1 Mbps til alle i 2010. 100 Mbps til alle i 2015. Tilbud om fiber til alle max 2 km unna (kunden må finansiere siste 2 km).
Tyskland:
Tilbud til alle om bredbånd i 2010.
50 Mbps til 75% i 2014.
Det betyr: Bredbåndsdiskusjonen er på ingen over selv om ’alle’ kan få bredbånd. Nå forberedes neste runde. Det er fortsatt en veldig sterk tro på at utbygging og oppgradering av infrastruktur skal gi økonomisk vekst
Kommisjonen har to ’communications’/'recommendations' om bredbånd:
Communication on future networks and the Internet fra september 2008
http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/docs/future_internet/act_future_networks_internet_en.pdf
Og
Recommendation on Next Generation Access Networks, også fra slutten av 2008
http://ec.europa.eu/information_society/policy/ecomm/doc/library/public_consult/nga/dr_recomm_nga.pdf

I tillegg er det kjent at det arbeides med en ny bredbåndsstrategi, men her foreligger ikke offisielle planer om ferdigstilling.
Bredbåndsdiskusjonen i kommisjonen dekker hele feltet av problemstillinger: Dekning i ’rural’ områder, krav til minimumshastigheter (200 kbps holder ikke), krav om lave priser, deling av fremføringskanaler, åpning for offentlig engasjement (slik vi har sett i norske kommuner), bredbånd som ’universal service obligation’ osv. Det er fortsatt en veldig tro på at bredbåndsutbygging skaper økonomisk vekst. Men midt oppe i dette kommer en ny IKT-statistikk som kanskje vil/burde snu litt på denne troen på bredbånd.

En ny IKT-statistikk
http://www.connectivityscorecard.org/
Oversikten rangerer landene ut fra i hvilken grad de utnytter IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Bakgrunnen er, slik jeg forstår det, et initiativ fra Nokiasiemens, et selskap som samarbeider om neste generasjons mobilbredbånd, LTE. Bak undersøkelsen står en finsk professor i samarbeid med FN, OECD, Verdensbanken og ITU.
Landene er rangert på grunnlag av 30 indikatorer fra offisiell statistikk, tall fra 2007. (Altså ingen ”synse-statistikk, forventninger og egenvurderinger” slik vi finner i en del kjente rangeringer, f.eks fra Gartner og Accenture.)
Indikatorene er vektet og sluttresultatet viser i hvilken grad landene har tatt i bruk IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Resultatene er spennende og overraskende! Ikke uventet ligger USA på topp, fordi amerikanske bedrifter ligger så langt fremme i å utnytte IKT.

Innovation driven Connectivity and economies score, 2009
United States 7.71
Sweden 7.47
Denmark 7.18
Netherlands 6.75
Norway 6.51
UK 6.44
Canada 6.15
Australia 6.14
Singapore 5.99
Japan 5.87
Finland 5.82
Ireland 5.70
Germany 5.37
Hong Kong 5.33
France 5.22
New Zealand 4,85
Belgium 4.65
Korea 4.17
Italy 3.99

Det er selvsagt alltid spennende å se undersøkelser hvor Norge ligger høyt oppe (nr 5, foran UK, men bak SE og DK), men her er det flere ting som er interessante. De nordiske land sammen med Nederland er på topp. Finland henger noe etter. Canada er ikke helt på topp slike vi ofte ser. Men så: Korea og Japan ligger relativt dårlig an, deres sterke kort når det gjelder bruk, for eksempel spill, mobilt TV, høye hastigheter, er ikke bruksmåter som uten videre gir økonomisk vekst.
Et annet viktig poeng: De påstår at bare noen få land vil ha økonomisk utbytte av å bygge ut high speed broadband
Denne undersøkelsen er fullstendig transparent, alle tall og vurderinger kan etterprøves Dette er i motsetning til mange andre statistikker vi finner.
Jeg har ikke hatt tid til å studere denne undersøkelsen i detalj, men jeg tror at her ligger det svært interessante ting som noen burde se nærmere på.
Detaljene om Norge ligger her: http://www.connectivityscorecard.org/countries/norway
(Dette burde da være noe for Computerworld?)

Forberedelser til post-i2010
Jeg har tidligere fortalt at en hovedsak I DG INFSO er og lenge har vært 'etterfølgeren' til i2010, post-i2010 (som kom etter eEuropa-strategiene). Det foregår en masse arbeid med å finne frem til hva hovedsakene I en ny strategi skal være. Det har (så langt jeg har forstått) ikke vært noen diskusjon om man virkelig trenger slike strategier. 'Alle' synes enige om at disse strategiene er viktige for å samle og drive IKT-arbeidet fremover. Begrunnelsen ser ut til å være at det er viktig å ha en felles strategi som gir en felles retning for landenes IKT-satsinger.
Et annet interessant punkt: Den nye strategien skal ferdigstilles nå det kommer på plass en ny kommisjon, slik at de kan få satt sittt stempel på den (slik det var den nye kommissæren/Reding) som i sin tid bestemte navnet i2010. Det tas for gitt at den nye kommisjonen faktisk vil ha en ny IKT-strategi. (Dette innebærer at en ny kommisjon kommer i gang raskere med sin politikk, en slipper en del eksistensielle diskusjoner.)
Et annet interessant poeng: Som grunnlag for den nye strategien skal det arrangeres en offentlig høring (public consultation) før den nye strategien ferdigstilles.
Siste forventninger er at planen kommer våren 2010. Jeg skal holde dere oppdatert.

eYouGuide
http://ec.europa.eu/information_society/eyouguide/index_en.htm
Dine digitale rettigheter i informasjonssamfunnet.
I min enhet har det vært lagt ned store ressurser i å få denne guiden på plass og commissioner Reding har sammen med commissioner Kuneva, lagt betydelig prestisje i lanseringen. Det er vel verdt å følge lenken og se nærmere på den. Førsteutgaven har fire språk, men dette skal utvides (visstnok helt til 25). (Kanskje noe for forbrukermyndighetene å lage en norsk versjon???)

Så noen mer generelle EU-saker

Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
Fredag 8. Mai arrangerte UD en samling i Oslo for nasjonale eksperter. Det er visstnok nærmere 60 av oss, de fleste i Brussel, men også noen i Luxemburg. Et prisverdig initiativ.
Det var mange presentasjoner, både om historie, rekruttering, forventninger, etterbruk og eksempler på hvordan departementer utnytter de nasjonale ekspertene. Min alder tilsier at jeg ikke er så opptatt av etterbruk og videre karriere. Men jeg er veldig opptatt av at de nasjonale ekspertenes kompetanse og erfaringer er en ferskvare som må utnyttes mens man er ute. Selvsagt er det viktig med internasjonal erfaring og rutine., men kunnskapene om det som foregår må utnyttes kontinuerlig. (Mine nyhetsbrev er faktisk et forsøk på det.)

Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
En er veldig opptatt av å fokusere på kontinuerlig kompetanseutvikling i kommisjonen. Hver uke kommer det oversikter over nye kurs, av alle typer.
Det dukket opp et kurs om historien om EU, bak kulissene. Jeg er glad i slikt, så jeg meldte meg på. Anekdoter mer en formell historieskriving. Det er ganske interessant å se hvordan en forsøker å bygge en europeisk identitet. De fleste deltakerne var unge damer i tyveårene, svært mange fra de nye landene, østeuropa. Når vi ble spurt hva som hva det viktige ved Europa var, så pekte mange på det at en nå kan reise fritt, uten pass, med (ofte/stort sett) felles valuta. Selvsagt spiller nasjonalitet en viktig rolle, men det er mange som peker på verdien av en europeisk identitet. Hver for seg har ikke landene spesielt stor innflytelse, men sammen kan en bety noe i den internasjonale konkurransen, konkurranse i forhold til ”gigantene” USA, Japan, Korea, China, India osv. (En personlig observasjon: I Norge er vi ofte opptatt av at den norske stemmen skal lyde klart og tydelig i verden, selv om det ofte kan være så som så med de faktiske resultatene. For disse ungdommene var det å stå sammen om å oppnå konkrete resultater viktig, stå sammen for å oppnå økonomisk vekst og utvikling..) Mens vi i de norske EU-kampene hadde en tendens til å se på de fire friheter (fri flyt av mennesker, varer, kapital og tjenester) som en trussel ser de unge dette som kjempefordeler. Tenk, de sto fritt i å reise, flytte, søke jobb i andre land.

Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Jeg må ta med en artig sak knyttet til valget til EU-parlamentet. (Jeg håper virkelig at dette blir korrekt!)
Jeg har tidligere forsøkt å si noe om Nice og Lisboa-traktatene.
Nice-traktaten representerer altså den traktaten som skulle rasjonalisere og rydde i EU, flertallsstyre, færre kommissærer, mindre parlament osv. Men dette sa altså landene nei til. Så kom Lisboa-traktaten som skulle reparere, som gir landene en kommissær hver. Det er dette irlenderne nå skal stemme over og som tsjekkerne har vedtatt , men som presidenten trenerer det han kan.
Parlamentet har nå 783 representanter. Nice sier at det nye parlamentet skal ha 736 representanter. Og det er de som skal velges. Men: Lisboa (og Deheane-rapporten) sier at det nye parlamentet skal ha 754 medlemmer, altså en økning på 18.
Det innebærer at det velges 754, men 18 av disse har egentlig ingen plass før Irland og Tsjekkia har sagt ja til Lisboa. Og de 18 vet en ikke riktig hva en skal gjøre med frem til Irland og Tsjekkia har bestemt seg, forhåpentligvis i løpet av høsten. De velger altså 18 representanter på venteliste, eller ’observers’ som de blir kalt. Spennende!

Helt til slutt
Jeg har fortalt om alle lobbyistene.
Også Google lobber!
http://googlepolicyeurope.blogspot.com/2009/06/europe-needs-fifth-freedom.html
De lanserer en femte frihet, retten til informasjon, “we see the "Fifth Freedom" as best capturing the sort of openness that we consider crucial to maximise the innovation potential of the Internet.”
Det er jo ganske spennende!

Som vanlig, for langt, for mange ting å fortelle om. Send meg gjerne reaksjoner, ideer og korreksjoner.

Hilsen
Fred-Arne

Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu

67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,

8. brusselbrev fra Fred-Arne

2009-04-17T03:13:00.000-07:00

Hei igjen!
Forrige brusselbrev var preget at seminaret om Web 2.0 og fremtidens utvikling av offentlige tjenester. Det bemerkelsesverdige er perspektivene knyttet til betydningen av fri tilgang til offentlige data og de spennende mulighetene som ligger i å la nye aktører utvikle nye tjenester. Vi fikk demonstrert hvordan England ligger i aller fremste rekke. De som ikke fikk med seg detaljene, kan se min blogg for å få med veldig interessante pekere: faobrusselblogg.blogspot.com.

Som jeg nevnte sist, så er utfordringen med disse nyhetsbrevene å begrense seg, ikke å finne nok stoff. Denne gangen kommer jeg tilbake til noen av de temaene som jeg ikke fikk plass til forrige gang. (Og det er blitt altfor langt, men på slutten er det noe som enkelte vil finne kanskje vil finne litt overraskende til å komme fra meg.)

Dagens disposisjon er:
-Jeg har fått anledning til å holde foredrag, både i Brussel og i Riga. Det må jeg fortelle litt om.
-IT-politikken i EU er på mange måter politikerstyrt, litt om Viviane Redings merittliste.
-Engelsk IKT-manifest
-m.m.

Foredrag I
Brussel er som kjent full av interessegrupper og lobby-organisasjoner. En av disse er engelske “West Midlands In Europe”. De har en arbeidsgruppe på IKT hvor de ønsket å høre om to ting: Hva skjer når det gjelder overordnet oppfølgingen av i2010, (den overordnede europeiske IKT-strategien). Og: Forslaget/beslutningen om å bruke 1 milliard Euro over to år til utbygging av bredbånd, hovedsakelig i ”rural areas”. Hvordan få tak i ”sin” del av disse pengene? Bredbåndsmilliarden kommer fra strukturfondene som styres av DG AGRI, jordbruksmidlene. To av mine kolleger hadde trøbbel med å stille, så jeg ble bedt om å steppe inn. Det var litt av en utfordring. To foredrag etter hverandre! (Det har jeg faktisk ikke gjort før, men alle som kjenner meg vet at jeg liker å holde foredrag.) Den første delen, post-i2010, snakker jeg gjerne om, det er det jeg jobber med, men bredbånd og strukturmidler er jo ikke akkurat det vi norske er spesielt velorientert om. Men som den lydige tjenestemann jeg jo er, så svart jeg ja. Det var ”stinn brakke” i et ganske lite møterom og jeg gjorde så godt jeg kunne. Det må ha gått rimelig greit, for jeg er allerede invitert til England i november for å holde nytt foredrag for denne organisasjonen.

Foredrag II
(Jeg har lat ved foilene. Merk at jeg har fått med eNorge-siloene.)
Så var ”kommisjonen”, det vil si min nærmeste leder, invitert til Riga, Latvia, for å holde foredrag på en baltisk IKT-konferanse. Siden hun ikke hadde anledning til å reise, så gikk oppdraget til meg. Temaet var igjen i2010, hva har skjedd og hva skjer med nye planer. Det er stadig litt spesielt å bli presentert som FAØ ”from the European Commission”. Og siden jeg kom fra kommisjonen, var foredragets plass etter opplest hilsen fra presidenten, tale av statsministeren og tale av en minister.

Baltikum er interessant. De satser enormt på IT både i næringsliv og offentlig forvaltning. Estland er nok ”stjernelandet” med veldig ambisiøse offentlige systemer (de har både eID og elektroniske valg) og regner seg som oppfinnernasjon av Skype (selv om andre land tar mye av æren med markedsføring og videreutvikling).
De baltiske landene får virkelig føle konsekvensene av den økonomiske krisen. Midt under konferansen kom nyhetene om statlige omorganiseringer og oppsigelser og forventninger om kutt i offentlige pensjoner. Latvia er uten naturressurser og er helt avhengige av hva de kan skape med sine hoder.

Et av de mest sentrale temaer under konferansen, var eSkills. Hvordan sikre IKT-kompetansen i befolkningen, både brukerkompetanse og spesialistkompetanse. Jeg har vært inne på det før: EU-landene er langt mer opptatt av den generelle IKT-kompetanse enn vi tradisjonelt er i Norge, og IKT-kompetanse sees som helt avgjørende for utviklingen. Som nevnt før, selv de mest avanserte landene i Europa (som f.eks Nederland) har dette i fokus. I Norge er dette ikke i sentrum for oppmerksomheten eller politikken. Hvorfor denne forskjellen?

Men det sterkeste inntrykket i Latvia var besøket på deres okkupasjonsmuseum. Latvia ble fritt i 1920. De beholdt sin frihet til 1940. Da ble de okkupert av russerne, frem til 1941, da overtok tyskerne okkupasjonen og i 1944/45, rykket igjen russerne inn, som konsekvens av Jalta-avtalen. Den sovjetiske okkupasjonen varte til 1991. Latvierne snakker om de tre okkupasjoner 1940-91. (For de baltiske land betyr virkelig EU-medlemskapet endelig trygghet og sikring av frihet og demokrati.)

Ser vi konkrete konsekvenser av IKT-politikken? Viviane Redings skryteliste.
Et av spørsmålene som skulle besvares under mitt Riga foredrag, var om i2010 har hatt noen betydning. Det ga anledning til å se på noen eksempler fra Viviane Redings skryteliste:
-Det er ingen tvil om at hennes initiativ knyttet til telekonkurranse, teleregulering og roaming-priser har vært viktig for utviklingen av telekom i Europa. Mobiltelefoni er et av de viktigste europeiske skryteområdene. En del av denne utviklingen kan trolig direkte tilbakeføres til politiske initiativ. Men de er ikke i mål. Mange mener at roamingprisene (grunnkostnader ved å ringe i utlandet) fortsatt er altfor høye.
-Initiativene knyttet til bredbåndsutvikling i Europa har hun også med på skrytelisten, men det er uklart for meg om denne utviklingen ville ha kommet uavhengig av politikken.
-Nye kringkastingsreguleringer er også med, at kringkasting fungerer helhetlig i det indre markedet. Men jeg er langt fra sikker på at en er i mål på dette området. Et eksempel: Når jeg ser norsk TV over internett, så brytes overføringene når Norge viser filmer. En har ikke et opphavsrettslig regime som gjør det mulig å se filmene utenfor Norge.
-Europeana – europeisk ku ltur på internett- er en suksess. Norge er aktive her.
-Felles nødnummer, 112, et eksempel på ting som neppe skjer uten politisk initiativ.
-.eu har på tre år fått tre millioner domenenavn. (Her strevde vi fra norsk voldsomt med å få tilgang, uten å lykkes. Vi mente dette var et indre marked tiltak, dekket av EØS, mens det ble definert som en sak kun for medlemslandene.)
Men det er uten tvil slik at Viviane Reding er en meget markert og sterk kommissær. Det spekuleres i om hun får en ny periode som en av Barrosos visepresidenter.

Engelsk IKT-manifest
CMA, Communications Management Association, er en engelsk ”forening” under British Computer Society. I slutten av februar lanserte de et manifest som et initiativ til utvikling av britisk IKT-politikk. (http://www.thecma.com/press_policy/CMA_Communications_Manifesto/) De tar opp noen interessante poeng: det er en ubalanse i politisk og regulatorisk oppmerksomhet mellom ”consumer” brukerne og ”business”-brukerne. ”Business”, de virkelig tunge brukerne, føler at de ikke blir tatt på alvor og at de har en for dårlig konkurransesituasjon i forhold til for eksempel amerikanerne. De kritiserer organiseringen av IKT-politikken, den er for fragmentert mellom ulike departementer(NB Norge!!!) (CMA ligner på IKT-Norge. Interessant å merke seg at CMA er en del av British Computer Society.)

m.m.
Selv om dette allerede blir for langt, så må jeg ta med et par ting til:
Norge blir virkelig lagt merke til her nede når vi tar dristige initiativer.
Forbrukerombudets initiativ i forhold til å åpne opp iTunes er vel kjent. Dette blir omtalt som det norske initiativet, selv om også andre har vært med.
Det siste poeng hvor Norge løftes frem, er Post og Teletilsynets initiativ knyttet til nettnøytralitet.
http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/_PAG_NPT_NO_VIS_NYHET?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=109605
Dette er et artig eksempel på hvor fort gode nyheter sprer seg. Dagen etter at dette kom opp i Norge, var nyheten oversatt og spredt over mange internasjonale nyhetskanaler. Mine kolleger kom til meg og fortalte om saken. Det resulterer selvsagt i at Willy Jensen blir invitert til å presentere det norske initiativet. (Da er det moro å være norsk!)

Så må jeg ta opp et ekstra punkt. Det som kommer under er for de spesielt interesserte.
Jeg jobber i et DG sammen med 1200 IKT-entusiaster. Gjennom mange år har jeg vært vant til å være pådriver for hvor ”viktig” IKT er. En del av jobben har vært å over bevise alle ”lunkne” og ”tvilere” om betydningen av å satse på IKT. Her nede er jeg blant venner, men noen ganger kan det bli litt i overkant. Jeg savner av og til litt mer motforestillinger. Jeg skal forklare: Når vi nå diskuterer oppfølgingen av i2010, så er vel det gjennomgående hovedbudskap mer av det meste, bygge ned hindringer, komme videre. Problemer og utfordringer, behovet for å se, analysere, ”reparere” skadevirkninger er i veldig liten grad tema. (Dette er mine høyst private refleksjoner.) Da vi i sin tid laget den første plan for IKT- i utdanningen, skrev vi (jeg) følgende:
” Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.”

Jeg var opptatt av at til tross for iver og pågangsmot skulle ingen ta oss på at vi ikke hadde motforestillinger.

Veldig mye av vår politiske oppmerksomhet i dag er rettet mot å reparere skadevirkninger fra industrisamfunnet. I årene som kommer vil vi nødvendigvis måtte ha oppmerksomhet rettet mot skadevirkningene av tullete bruk av IKT.
-Jeg var innom en elektronikkbutikk forleden og så en ungdom teste ut et dataspill med fantastisk grafikk og animasjon. Men alt han drev med var jo å drepe folk! Det er grusomt brutalt. Ungdom som sitter timevis og dagevis med slikt kan jo ikke være upåvirket.
-Vår tids enorme oppsamling av personlig informasjon og elektroniske spor vil ganske sikkert bli brukt til noe i årene som kommer, og kanskje ikke slik som vi vår entusiasme og naivitet hadde tenkt oss. (Det er jo ikke helt sikkert at Google og Facebook bare er gode og naive…)
-I forrige nyhetsbrev skrev jeg om britiske ungdommer som for pizza og cola/øl utviklet nyttige løsninger for offentlig administrasjon. Strålende! Men dette er jo knapt en bærekraftig eller rettferdig forretningsmodell. ”En arbeider er verd sin lønn.” Jeg er (fortsatt) veldig entusiastisk for Tapscotts Wikinomics og hans observasjoner om nye former for bruk og utvikling av IKT, men jeg er kommet til at en del av hans forretningsmodeller knapt er bærekraftige.

Poengene over er ikke uttrykk for redusert entusiasme i forhold til det jeg driver med. I mange foredrag har jeg vært inne på lignende. Mitt poeng denne gang er at når vi nå skal utvikle nye planer, så er det behov også for å har litt redusert naivitet i forhold til en del fenomener. Eller hva??

Dette får være mer enn nok for denne gang. Jeg skal bare legge til at i første del av påsken hadde vi besøk av noen venner med små barn og Wii! (Jeg har prøvd det flere ganger før, men nå ble det litt ekstra tid.) Fenomenalt moro, også for gubber som meg. Helt utrolig nytenkende grensesnitt.

Ha det bra.
Fred-Arne

7. Brusselbrev fra Fred-Arne

2009-03-16T14:58:00.000-07:00

Hei igjen!

Utfordringen med å skrive disse brusselbrevene er ikke mangel på stoff, men å begrense seg.

For dette brevet hadde jeg planlagt følgende temaer:
- Nye forfriskende tanker i IKT-politikken (en spennende presentasjon fra en av Brussels mange frie ”aktører”)
- Mer fra England – denne gang IKT-politisk manifest fra CMA (litt lik IKT-Norge)
- Dagsorden i Davos på World Economic Forum
- Jenter og IKT
- NRK beta tar i bruk bittorrent
- Viviane Redings skryteliste
Dessuten hadde jeg på listen den økonomisk krisen og EU’s ”recovery plan” og studier om IKTs betydning for økonomisk vekst.
Men alt dette får ligge til neste runde. For i dag var jeg på work shop om web 2.0:

Public services 2.0: How to implement and promote user-driven open innovation in public services

Programmet med pekere fines her: http://www.epractice.eu/publicservices

Og dette må jeg fortelle om.

Work shop’en var arrangert av eGov-enheten, H2, hvor Kjell Hansteen jobber. De driver med mye interessant.

Jeg tar med noen high lights og en del web-adresser. Her er det mye interessant for mange hjemme.

En av seminarlederne, David Osimo startet bl.a. med følgende:
-Folk sier at Web 2.0 handler om å la folk få uttrykke seg på nettet. Vi sier at web 2.0 handler om å ”tvinge” de som normalt snakker til å lytte.
-Web 2.0 dreier seg om å bygge broer få å nå ut til unge mennesker som er uten kontakt med ”myndigheter”.
-Web 2.0 dreier seg om ”massive citizen participation”.

Det beste var alle de konkrete eksemplene på nye web 2.0 initiativ. Det er særlig England som ligger i front her! Men også Nederland er aktive. Bortsett fra bloggeren Bente Kalsnes (super spennende blogger!) og Trond Arne Undheim var det ingen norske til stede. Men det ble streamet, og jeg vet at Anne Lena planla å følge seminaret. (Det var bl.a. Anne Lena som fortalte meg om work shop’en.)

Penget med disse 2.0-historiene er at utviklingskostnadene er ekstremt lave, det er nye aktører som er med og bidrar og dynamikken er helt annerledes enn vi er vant til.

Den første var Jack Thurston som står bak webstedet Farmsubsidy: (http://www.farmsubsidy.org/)
”Farmsubsidy.org uses freedom of information law to force European governments to release detailed data on who gets what from Europe's €55 billion Common Agricultural Policy.”
Han fortalte underholdene om hvilket slit det er å få tak i informasjon fra hvert enkelt land om jordbruksmilliardene. Det dreier seg om mer enn å ”oute” alle som får mye penger fra EU (17% av støttemottakerne får 80% av pengene). Det dreier seg konkret politisk arb eid for å gjøre folk mer bevisste på hva som foregår.

David Price har skapt nettstedet Debategraph (http://debategraph.org/).
Han sier: Det er alltid flere smarte folk utenfor ”government” enn innenfor. Hvordan kan vi lære å lytte til disse?
”Our goal is to make the best arguments on all sides of any public debate freely available to all and continuously open to challenge and improvement by all.”
Ganske fikse greier.

Så kom en “höjdare”: Emma Mulqueeny, ”Rewired state”, (http://rewiredstate.org/) et prosjekt fra det engelske home office. Hun var føringsoffiser for som medbrakte nerd som la frem saken.
Penget var: En lørdag i nå mars hadde de samlet 80 hackere som ble gitt frie tøyler til å lage nye, spennende offentlige tjenester. Ingen fikk betalt for jobben, bortsett fra en liten premie til beste løsning. I løpet av 8 timer hadde de 30 forslag, hvorav 8 umiddelbart kunne settes ut i live. Bare gå inn på webstedet, så kan dere få konkret informasjon. Altså: Med dagens hjelpemidler finnes det alternativer til dyre, tradisjonelle løsninger fra store konsulentselskaper.
(For flere år siden hadde vi en liten smak av dette på The Gathering. Vi ga ”næringsministerens pris” til beste idé for en offentlig tjeneste på nett. Dette var langt mer spennende: konkret utvikling av nye tjenester på en dag. Hemmeligheten var selvfølgelig å finne frem til hacker-gruppen. Dette måtte da være en ide for FAD i forbindelse med neste Gathering, Jørund?) Det kom spørsmål om hvordan det var organisert. Svar: Ingen organisering. De unge finner frem til hverandre. Kreativt kaos. Forfriskende!

”Patient opinion”, http://www.patientopinion.org.uk/default.aspx
Folk blir invitert til å fortelle om sine opplevelser i møtet med helsevesenet og komme med forslag til forbedringer. Det kommer ikke bare klager, omtrent halvparten av historiene er positive. Innleggene blir ”mediated”, ca 5% blir silt ut. En kjempesuksess. Har vi noe lignende i Norge? Hvis ikke burde noen lage det. Et poeng er at det engelske NHS også har fått et ”offisielt” prosjekt som ligner, men som koster svært mye mer å utvikle.

”On Road Media”, http://www.onroadmedia.org.uk/
“On Road Media is a social enterprise that trains marginalised groups and organisations in podcasting, video blogging & social networks.”
Det dreier seg om å skape sosiale nettverk for sosialt marginaliserte grupper, akkurat nå er det ”romfolket” (sigøynerne) i England. Kunsten er å lytte til hva ulike grupper egentlig trenger, alle grupper har ulike behov.

Google transit, http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Et nytt prosjekt for Google er å gi anvisninger på hvordan en skal komme fra et sted til et annet med offentlig transport. Tidligere har vi bare hatt hvordan finne veien med bil. Dette er noe nytt! (Vi fikk også høre litt om Googles nye Google Health – ta styringen over dine egne helsedata. Dette vet jeg lite om.)

Social innovation camp. http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Anna Maybank, UK, fortalte om en week end leir med samme formål som nevnt foran, i løpet av få timer skapes det ideer og applikasjoner som kan få stor betydning. Det er veldig spennende å se hvordan det å trekke inn unge entusiatser, nerder og hackere kan gi forbausende resultater. Dette må da prøves i Norge også?

Siste poeng fra engelskmennene:
Working Together - Public Services on your side, http://www.hmg.gov.uk/workingtogether.aspx, en helt ny strategi om å bygge nye tjenester bygget på web 2.0 ideene.
“Working Together - Public Services On Your Side details the steps the Government is taking to give people, communities and frontline staff the information and real power they need to personalise public services. Reflecting their local and individual needs will create a richer, fairer and safer society.”
Jeg tror dette bør bli obligatorisk lesning for de mange som er opptatt av offentlige tjenester på nett.
Engelskmennene har hatt en task force jobbende med dette i ca et år. Informasjon her: http://powerofinformation.wordpress.com/
Hovedbudskapet er åpen diskusjon, åpen informasjon, åpen innovasjon, åpen feedback. Dette går rett inn som konkret oppfølging av de norske rapportene fra UiO og Sintef som vi (FAD) fikk laget i fjor. Se også: http://www.showusabetterway.com/

Til slutt må jeg også nevne at nederlenderne arbeider med Civil Servant 2.0. Hvordan skal offentlig ansatte takle de nye mulighetene og de nye utfordringene?

Her ble et mange pekere og svært korte kommentarer. Men jeg anbefaler folk virkelig å slå opp en del av websidene. Her er del ”det aller siste” når det gjelder offentlige tjenester på nett.

Dette ble altså ganske annerledes enn jeg hadde planlagt, men jeg følte det jeg har fortalt om over er en form for ferskvare som det er verd å se nærmere på. NÅ!

Litt spesielt interessant med dette seminaret var innslaget av ”aktivister”, unge mennesker som gløder for en sak. Det er alltid inspirerende for gamle byråkrater. Jeg tror også at her ligger det en del ideer og muligheter for en statsråd og et departement som ønsker å fremstå som nyskapende!

For øvrig er det VÅR i Brussel!

Hilsen Fred-Arne

Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu

Brusselbrev 6 fra Fred-Arne

2009-02-22T12:10:00.000-08:00

Hei alle sammen!

Denne gang er temaene:

· Litt om den virkelig store saken i kommisjonen akkurat nå, ny kommisjon (i serien ’EU for dummies I’)
· En litt mindre detalj fra kommisjonen, hva er troikaen (’EU for dummies II’)
· Enda en detalj: ”concours” (’EU for dummies III)
· IPv6
· ICT skills
· Nettbank i Belgia
· Fra Digital Britain

EU for dummies I Den store saken akkurat nå – ny kommisjon etter Barroso

Som kjent sitter kommisjonen (regjeringen) i fem år. Den sittende Barroso-kommisjon skal egentlig gå av 31. oktober. Men det er det slett ikke sikkert at den gjør. Det er mye usikkerhet knyttet til om det er Nice-traktaten eller Lisboa-traktaten som skal gjelde.
Nice-traktaten, vedtatt i 2001, bestemmer (bl.a.) at antall kommisjonærer skal reduseres, slik at hvert land ikke får en kommissær. Dette sa bl.a. Irland nei til i sin første folkeavstemning. Nice-traktaten er forsøkt reparert i Lisboa-traktaten, vedtatt i 2007. Lisboa-traktaten introduserer flere nye ting, bl.a. større makt til Parlamentet og nærmere samarbeid med Rådet. Men den store tingen er trolig at alle land sikres (minst) en kommissær. Det er dette Irland skal ha folkeavstemning om, men dette er trolig ikke klart til 1. november, og hva gjør en da? Da gjelder nemlig Nice-traktaten og en må innsette en ny kommisjon med redusert antall medlemmer. Eller blir Barroso-kommisjonen sittende som forretningsministerium inntil en kan styre på grunnlag av Lisboa-traktaten og beholde antall kommisjonærer, i hvert fall til 2014?
Sier Irland ja i folkeavstemningen, er vi altså sikret status quo, Lisboa blir gjeldende og hvert land får beholde en kommissær.
Sier irene nei, gjelder Nice-traktaten, hvor antall kommissærer reduseres.
Veldig mye avhenger derfor av både når den irske folkeavstemningen finner sted og av hva resultatet blir.
Men uansett er spekulasjonene nå i gang om hvem som kommer inn i den nye kommisjonen. Tautrekkingen er i gang i landene.
De fleste synes å regne med at Barroso-kommisjonen på en eller annen måte fortsetter som et forretningsministerium til ut i januar.
Dette er en helt uspennende diskusjon for oss som er utenfor, men for medlemslandenes toppolitikere er det viktige saker.

EU for dummies II 'Troikaen'

Jeg har lært et nytt begrep: troika.
Som kjent har landene formannskapet et halvt år av gangen. Det er veldig kort tid og kan skape veldig fragmentert styring. For å bøte på dette har man i mange sammenhenger et tett samarbeid mellom forrige, sittende og neste formannskap. Akkurat nå betyr det at både Frankrike, Tsjekkia og Sverige er på banen. Sverige har formannskapet andre halvår i år, og de har lenge forberedt ’sin’ periode. Ikke minst på IT-siden er Sverige aktive. De skal ha store konferanser om eGovernment (Malmö) og ’post i2010’ (Gotland). Når vi hører litt mer fra Carl Bildt under Gaza-krigen enn vi egentlig kunne forvente, og Sarkozy gjør seg fortsatt gjeldende, så skyldes det at de er med i Troikaen (Tsjekkia hører jo ikke til de mest toneangivende landene, så det er bra med drahjelp. Det finnes også en extended troika, det er sittende formannskap og to bak og to foran.

EU for dummies III ’Concours’

Concours betyr konkurranse.
For å få fast stilling i EU-systemet må en ha bestått en tøff eksamen, councours, tre fire tester i språk, logisk resonnement, EU-kunnskaper og fagkunnskaper. Ikke bare er det slik at tusener søker om å få gå opp til eksamen, men det er slett ikke hvert år det arrangeres concours for land som Frankrike, Tyskland, England, Italia. Det satses nå systematisk på å skape åpninger for de nye, østeuropeiske landene. Derfor er det ofte slik at unge franskmenn er henvist til å gå på korttidskontrakter, mens unge fra f.eks Polen, Romania, Slovakia har flere muligheter. Concours er et virkelig nåløye. Og det der ikke slik at de fransktalende eller engelsktalende automatisk har en språkfordel. Testen skal gjøres på et språk som ikke er morsmålet. En svenske kan velge engelsk, men en franskmann må velge engelsk, italiensk eller spansk. Som jeg har nevnt før språk har en helt annen betydning her nede enn hjemme. En italiensk kollega er gift med en danske. Barna snakker italiensk med sin mor, dansk med sin far, engelsk er familiespråket når de er sammen og fransk snakkes på skolen. Det påstås at det går bra! Jeg blir imponert over slikt.

IPv6

Når vi kommuniserer på internett, så har det stedet vi kommuniserer med en ”menneskelig lesbar adresse” (for eksempel www.google.com) – et domenenavn. I tillegg har stedet en numerisk adresse (for eksempel 84.193.192.46 for meg akkurat nå) (For å finne din IP-adresse akkurat nå, kan du for eksempel gå inn i nettleseren og skrive www.myipaddress.com eller en annen av mange slike tjenester.) En IP-adresse består av fire tall, hvert tall mellom 0 og 256 (8 bits). Men det er nå for få IP-adresser i verden til å dekke etterspørselen. (Særlig er trykket stort fra land som India, Kina og Asia for øvrig.) De lærde strides, men mange påstår at i april 2010 er det ikke flere ledige adresser å dele ut. Veien ut av dette er å bruke IP-adresser som består av seks tall mellom 0 og 256. Det burde være tilstrekkelig en stund. (Det påstås at det nye systemet (IPv6) gir 1700 mulige adresser pr kvadratmeter av jordens overflate. (Jeg har ikke kontrollregnet på den påstanden.) Men det går tregt med overgangen til IPv6. Aktørene venter på hverandre. I universitetsverdenen har de tatt overgangen allerede, men de store kommersielle aktørene henger etter. Her forsøker nå EU å bidra til at farten øker, gjennom flere tiltak. En communication er laget om saken. De interesserte kan gå inn på http://ec.europa.eu/information_society/policy/ipv6/index_en.htm for å bli klokere, her er det en god innføring.
For å komme videre og få fart på utviklingen må politiske myndigheter i Europa få saken på dagsorden. (Norge er verken pådriver eller foregangsland, så det er rikelig anledning til politiske initiativ.) Det er betydelig aktivitet på dette området i kommisjonen.

ICT skills

IKT-ferdigheter står langt høyere på den IKT-politiske dagsorden i en del av landene Europa enn jeg var klar over, for eksempel i et avansert land som Nederland. Der har de gjort tester som viser at folk tror de er langt flinkere enn det de faktisk viser seg å være når de testes. Dette stemmer jo med Bernt Nilsens og Datakortets påstander, men dette med skills har vært langt mindre fokusert i Norge enn det jeg ser her nede. Jeg vet ikke hvorfor. Er vi flinkere enn de fleste andre?

Nettbank i Belgia

Noen observasjoner: Mens vi i Norge håndterer våre nettbanktjenester hjemmefra, synes folk her å sitte ved automater i nattåpne banklokaler (ubemannede).
En merkelig ordning: Hver måned må vi ta en utskrift av våre transaksjoner. Denne utskriften må vi ta i et banklokale(!) og det er egne maskiner/automater for det.
Når vi opererer nettbanken hjemmefra, kan vi identifisere oss både gjennom et ’softsertifikat’ som er lastet ned i PC’en og som er ganske så elegant. Men vi kan også bruke en passordkalkulator (digipass). Digipass en ganske så komplisert sak, helt annerledes og langt mer tungvindt enn det vi er vant til hjemme.
Når du er logget inn i nettbanken har du dessuten langt mer begrensede tjenester enn det vi har i Norge.
På noen områder er vi faktisk ganske gode!

Digital Britain

Den engelske IKT-ministeren, Stephen Carter, har, som tidligere fortalt, lagt frem sin ’interim report’ Digital Britain. (http://www.culture.gov.uk/what_we_do/broadcasting/5631.aspx)
Det er litt et merkelig dokument. Veldig lite konkret, veldig lite målrettet. Det skal gjøres en lang rekke analyser, studier og konsultasjoner i tiden frem til den endelige rapporten skal foreligge.

Som alltid er engelskmennene veldig gode til å spissformulere hva utfordringene er:
-A successful Britain must be a Digital Britain.
-The digital economy underpins out whole economy.
-So Britain’s competitive position as a user end a producer of digital technology cannot be taken for granted.

Det vurderes om tilgang til bredbånd skal bli en “universal service obligation”, altså at alle skal ha rett til og at teleselskapene må skaffe tilgang.
Det vurderes om minimum hastighet for bredbånd skal settes til 2 Mbps
Hvordan skal fremtidens rettighetssystem se ut slik at en kan sikre at det å utvikle innhold ”lønner seg”.
Altså: Det reises mange spørsmål og formuleres mange interessante problemstillinger, men jeg ser få konkrete forslag og en uklar politisk vilje til å fremme dristige mål.
Det blir spennende å følge fortsettelsen.

Nå er dette i ferd med å bli altfor langt, men jeg tar med noen avsluttende poenger:

Forleden måtte jeg skaffe informasjon om arbeid med eID og arbeidet med elektroniske baserte offentlige innkjøp. Da hadde jeg to kontakter: Kjell Hansteen, Nasjonal ekspert i H2, eGov-enheten som nettopp arbieder med eID i Europa og André Hoddevik i DIFI som leder et stort EU-prosjekt om elektroniske innkjøp. Da var jeg litt stolt. Norge spiller en rolle!

Tirsdag 24. Februar er det møte i i2010 High Level Group, kommisjonens rådgivende gruppe for i2010-utviklingen. Jeg har fått et spesielt ansvar for å følge denne gruppen og ha kontakt med landene. De sentrale temaer på tirsdag er IKT-politikk i den den økonomiske krisen, fremtidens eGovernment, benchmarking og eInclusion. Det er særlig det første punktet som blir spennende.

Dette får være nok for denne gang.

Jeg setter stadig pris på tilbakemeldinger, ris og ros og ønsker om å komme med på mail-listen eller å bli strøket fra listen. Etter fire måneder er det fortsatt hyperspennende å være her
nede. Mailene legges også ut på faobrusselblogg.blogspot.com

Vennlig hilsen

Fred-Arne

Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE"Lisbon Strategy and i2010"Directorate General Information Society and Media , C.1Office : BU25 01/142European Commission
Tel : +32 2 298 56 66Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,