torsdag 9. juli 2009

10 Brusselbrev fra Fred-Arne (9.7.09)

Hei!
Siste Brusselbrev før ferien for meg, i ferien for de fleste hjemme, antar jeg. Det er en anledning til å si litt om hva som er ”hot” akkurat nå, fortelle om noen aktuelle saker og gi en viss oppsummering etter vel et halvår i Brussel. (Første del, om kommisjonær Reding, er veldig spennende for alle interessert i IKT-politikk. Siste del innholder også noen spark hit og dit og er for spesielt interesserte….)

I fokus akkurat nå.
Akkurat nå er det betydelig oppmerksomhet om forestående ”regjeringsskifte”, ny kommisjon. Jeg skal ikke gjenta fortellingene om Nice, Lisboa og folkeavstemning i Irland. Nå gjelder det kommisjonærer som forbereder seg på at det skal settes sammen en ny kommisjon, trolig i november-desember.

Det er klart at Barroso får en ny periode, men parlamentet ser ut til å kjøre sitt eget løp. Dette leser dere om hjemme, så jeg tar ikke detaljer her. Jeg skal fortelle litt om spekulasjonene knyttet til Viviane Redings muligheter for en tredje periode som kommisjonær for INFSO (og telekom og media). I Financial Times tirsdag 7.7 er det skarpe spekulasjoner om hennes muligheter. Se http://www.ft.com/cms/s/0/7a65d858-6a4a-11de-ad04-00144feabdc0.html?nclick_check=1.

De som har greie på slikt leser ut av artiklene at det er telekomselskapene som ikke ønsker henne for en ny periode og som setter i gang angrepene i sentrale aviser som Financial Times. Hun har ført en konsekvent kamp mot monopoltendenser og for lavere takster. Siste del av dette er lavere ”roaming-priser”, altså lavere priser for å bruke mobil i utlandet. (Jeg forstår det slik at Telenor hjemme gjør hva de kan for å vente lengst mulig med å sette ned roamingprisene for sine kunder!)

Nå er spekulasjonene ikke bare om Viviane Reding skal få ny periode som kommisjonær, men om hun skal fortsette i INFSO med utvidet ansvarsområde, med personvern og opphavsrett i tillegg til det hun har, se http://www.euractiv.com/en/infosociety/reding-plans-new-commission-term/article-183406.

Da hun kom til INFSO tok hun med seg MEDIA fra kultur. Det spekuleres nå på om hun også ønsker seg en posisjon som visepresident i kommisjonen. Hun har gjort INFSO til et politisk viktig område og hun kan vise til betydelige resultater. Det at telekomselskapene og andre ”stakeholders” setter i gang kampanje mot henne er jo også en indikasjon på at dette er en kommisjonær med sterk vilje og klare ambisjoner.

Pekeren over går til www.euraktiv.com, en veldig viktig informasjonskilde for det som foregår i Brussel og kommisjonen, ifølge folk som har greie på slikt. Her er et sitat fra artikkelen jeg refererer til:

“Her objective is to find a new flagship policy to match the success of the EU's roaming regulation. Introduced by Reding in 2007, the regulation became one of the most emblematic policies of the Barroso Commission. It introduced a cap on the price of making calls abroad, lowering costs for consumers despite attracting the wrath of the telecoms industry (EurActiv 29/06/07).
People familiar with the commissioner's plans are suggesting that she will seek a stronger role on dossiers which she currently controls only partially, such as e-commerce, e-privacy, online copyright, broadband and state aid for broadcasters.”

Denne formen for ”valgkamp” for å sikre seg spesielle plasser i kommisjonen, er ganske uvant for oss som kjenner departementssystemet fra Norge. I oktober skal det være høringer i parlamentet, både for Barroso og for hans kommisjonærer. Det minner litt om høringsoppleggene i det amerikanske senatet. Jeg kan ikke si så mye om hva som foregår, og ikke forstår jeg så mye av spillet heller, men jeg kan vel si at en i kommisjonen ikke er uvirksomme i forhold til det som skal skje. Nøkkelord: ”Flak”D. ette er veldig spennende. Jeg skal holde dere informert.

Så til foreløpig de siste avsnitt om Reding:
Torsdag (9.7) formiddag ble det klart at Luxemburg nominerer henne som sin kandidat til kommisjonen. Torsdag holdt hun også en tale i tenketanken The Lisbon Council. Talen finnes på hjemmesiden http://ec.europa.eu/commission_barroso/reding/index_en.htm umiddelbart etter at den er holdt. Direkte til talen her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/336&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. Dette er litt av en oppvarmingsrunde foran høringen i parlamentet.

For de som er det minste interessert i IKT-politikk så anbefaler jeg å lese denne. Se bare følgende avsnitt. De fire første avsnittene er litt av en programtale. Til hjemlige taleskrivere vil jeg si: ”Klipp og lim.” Dette er faktisk ganske elegant! Merk et viktig punkt: Hun er nå ikke ansvarlig for opphavsrett, men det ryktes altså at det er et område hun ønsker seg.

My first and most important priority for Digital Europe is: To make it easier and more attractive to access digital content, wherever produced in Europe. The availability of attractive content that appeals to European viewers, listeners and readers will be decisive in driving further the take-up of high-speed broadband internet. It is therefore regrettable that we currently have an extremely polarised debate on the matter: While many right holders insist that every unauthorised download from the internet is a violation of intellectual property rights and therefore illegal or even criminal, others stress that access to the internet is a crucial fundamental right. Let me be clear on this: Both sides are right. The drama is that after long and often fruitless battles, both camps have now dug themselves in their positions, without any signs of opening from either side.

In the meantime, internet piracy appears to become more and more "sexy", in particular for the digital natives already, the young generation of intense internet users between 16 and 24. This generation should become the foundation of our digital economy, of new innovation and new growth opportunities. However, Eurostat figures show that 60% of them have downloaded audiovisual content from the internet in the past months without paying. And 28% state that they would not be willing to pay.
These figures reveal the serious deficiencies of the present system. It is necessary to penalise those who are breaking the law. But are there really enough attractive and consumer-friendly legal offers on the market? Does our present legal system for Intellectual Property Rights really live up to the expectations of the internet generation? Have we considered all alternative options to repression? Have we really looked at the issue through the eyes of a 16 year old? Or only from the perspective of law professors who grew up in the Gutenberg Age? In my view, growing internet piracy is a vote of no-confidence in existing business models and legal solutions. It should be a wake-up call for policy-makers.

I f we do not, very quickly, make it easier and more consumer-friendly to access digital content, we could lose a whole generation as supporters of artistic creation and legal use of digital services. Economically, socially, and culturally, this would be a tragedy. It will therefore be my key priority to work, in cooperation with other Commissioners, on a simple, consumer-friendly legal framework for accessing digital content in Europe's single market, while ensuring at the same time fair remuneration of creators. Digital Europe can only be built with content creators on board; and with the generation of digital natives as interested users and innovative consumers .

I will give you two examples of what Europe could do concretely for this:
• First of all, we could facilitate the licensing of intellectual property rights for online services covering the territory of all 27 EU Member States . Today, right holders and online service providers need to spend far too much time and money on the administration of rights, instead of investing this money in attractive services. And consumers often cannot access online content if uploaded in another Member State. For online content in a single market of 27 Member States, economies of scale and consumer-friendly solutions will require a much simpler and less fragmented regulatory framework than the one of today. We had a similar problem when commercial satellite TV started more than 30 years ago. As right clearance for this per se cross-border service became increasingly complex, Europe developed the Cable and Satellite Directive and introduced a simplified system of rights clearance for the whole of Europe. I believe it is now time to develop similar solutions for the evolving world of online content.

• Second example: We should create a modern set of European rules that encourage the digitisation of books . More than 90% of books in Europe's national libraries are no longer commercially available, because they are either out of print or orphan works (which means that nobody can be identified to give permission to use the work digitally). The creation of a Europe-wide public registry for such works could stimulate private investment in digitisation, while ensuring that authors get fair remuneration also in the digital world. This would also help to end the present, rather ideological debate about "Google books". I do understand the fears of many publishers and libraries facing the market power of Google. But I also share the frustrations of many internet companies which would like to offer interesting business models in this field, but cannot do so because of the fragmented regulatory system in Europe. I am experiencing myself such frustrations in the context of the development of Europeana, Europe's digital library. Let us be very clear: if we do not reform our European copyright rules on orphan works and libraries swiftly, digitisation and the development of attractive content offers will not take place in Europe, but on the other side of the Atlantic . Only a modern set of consumer-friendly rules will enable Europe's content to play a strong part in the digitisation efforts that has already started all around the globe.

På arbeidsplanen nå
Som kjent heter den europeiske IT-strategien nå i2010. Den skal erstattes med en ny strategi på nyåret 2010. Et stort og omfattende arbeid er i gang for å forberede dette. Et spennende poeng i dette. Før det virkelige arbeidet med ny strategi begynner, skal det gjennomføres en omfattende, nettbasert høring. Den skal etter planen starte 4. august og vare frem til slutten av september. Da er det viktig at ulike ”stakeholders”, også hjemme, kommer med sine synspunkter. De tre, fire siste møtene her nede i den såkalte ”i2010 High Level Group” (Hugo/Lars-Henrik) (hvor vi i sin tid kjempet for en plass for Norge) og i ”sherpa-gruppen” (Stig/Anne Lena/Tarje) har vært rettet inn mot diskusjoner knyttet til ny strategi.

Web 2.0
Forleden var jeg på videoforelesning overført fra Washington og hørte en av lederne for Obamas valgkampteam fortelle om deres bruk av web 2.0-verktøy for å engasjere velgerne. To ting er å si om dette: Amerikanerne er fenomenale til å engasjere ”fotfolk”. (For de som er interessert i Web 2.0, les Clay Shirky: Here Comes Everybody. Svært mange refererer til denne boken i tilknytning til diskusjoner om Web 2.0.) Og en ting til: Vi i Norge ligger ikke noe tilbake når det gjelder å være oppmerksomme på de nye hjelpemidlene, jf våre (FADs) utredninger fra Universitetet i Oslo og Sintef, og, ikke minst, statsrådens bok om deling. Men vi henger vel litt når det gjelder å ta dette i bruk. Men den amerikanske valgkampbruken har nok ikke ledet til noen revolusjon i hvordan byråkratiene forholder seg til omverdenen. Det betyr: Det er fortatt mulig for Norge å ligge i forkant og gjøre noen ordentlige forsøk.

Noen refleksjoner etter vel et halvår i Brussel
EU-kommisjonen generelt og vårt DG, INFSO, spesielt, er et mektig system med en voldsom kompetanse samlet. Som jeg har fortalt før, det finnes vel knapt et IT-område hvor ikke en eller annen enhet har 10-15 mennesker som jobber med å fremskaffe utredninger. Størrelse og detaljering/spesialisering gjør det også til et mer lukket system en vi er vant til fra departementene hjemme.

Som jeg har fortalt flere ganger før, det hele dreier seg om å sikre Europas posisjon når det gjelder forskning, næringsutvikling og jobber. I fokus står Europas konkurranse i forhold til USA, Japan Korea, Kina, Taiwan etc. Og bekymringen er at Europa sakker akterut på mange områder. Flaggskipet i Europa er mobiltelefoni, men på mange (de fleste?) områder blir påstås det at en henger etter. Det er mot denne bakgrunn vi må vurdere Digital Britain’s tendens til å gå i forsvar for britisk næringsliv i kampen mot piratkopiering og for å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for britiske innholdsprodusenter. (En parentes: For noen dager siden skulle jeg presentere IT-strategiarbeidet for en fransk gruppe fra Fing, en ”think tank”. (Se http://www.fing.org/?-Presentation-&lang=en) I Norge har vi en tendens til å glemme Frankrike! Det foregår veldig mye spennende og avansert der, mye mer enn vi ofte er klar over pga språkproblemene.)

Norge legges merke til, oftere enn vi tror. Når vi gjør noe bra, så registreres det. Post og teletilsynets initiativ om nettnøytralitet og Forbrukerombudets kamp mot iTunes er blitt lagt merke til. Datatilsynets operasjoner i forhold til Simonsen og Føyen om anledningen til å spore piratkopiering ble også registrert.

I tilknytning til EU-kampene i Norge ble enkeltlandenes reduserte innflytelse ofte poengtert. Men all verdens forbehold om at jeg langt fra skjønner alt eller har stor oversikt, må jeg likevel si: I kommisjonen er det stor respekt for hva landene sier og mener. Det betyr: For de landene som makter å synkronisere sitt eget arbeid og sin egen agenda i forhold til EU-systemet, så er det store påvirkningsmuligheter. Veldig ofte blir de norske reaksjonene litt post festum fordi vi ikke følger med i timen. Det minner meg om den gang jeg drev med utdanningsstatistikk i KD/UFD. Da var det en svensk professor som snakket om den norske ”oj sann-politikken”. ”Oj sann, var det så mange 16-åringer, vi må viss ha flere plasser i videregående.” Vi har hatt en tendens til å oppdage og ta fatt i tingene i etterkant. Slik er det også med en del EU-direktiver. Når alt er vedtatt og klart til å gjennomføres, da våkner norske aktører. Dette virker på meg som en av Norges største utfordringer i forhold til EU-systemet, den manglende evnen til å være på banen i riktig tid, til å makte å synkronisere dagsorden nå avgjørelsene forberedes. (Jeg er klar over at vi betaler en pris for å stå utenfor, men var ikke sel-saken et eksempel på at vi våknet litt sent??)

Aller siste poeng: Jeg har nettopp kjøpt inn sommerlektyre fra Amazon. Free, The Future of a Radical Price av Chris Anderson (forfatteren av The long tail) og We-Think av Charles Leadbeater (om Mass innovation, not mass production) anbefales.I tillegg til Jeff Jarvis: “What would Google Do”.

Ha en god sommer, alle sammen.

Fred-Arne


Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu

67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,