25. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.12.2010)

Hei!

Det nærmer seg jul og i Brussel er de store julemarkedene på Grand Place og St Catherine forlengst åpnet. Det betyr stor julekrybbe, glitrende juletre, imponerende lysshow på Grande Place og store mengder salgsboder hvor lokale produsenter og selger sine produkter; husflid, såpe, parfyme, ost, kjøtt, leker og ulike drikkevarer. Enormt med folk.

Og så en underlig ting: Mens norske forretninger før jul knapt kan stenge sent nok, så er det helt frem til nå normale åpningstider her i Brussel, dvs at forretningene stenger mellom seks og halv syv hver dag. Uvant.

Det er ganske surt, selv om temperaturene ikke er spesielt lave akkurat nå, og vi hadde for noen uker siden bra med så over flere uker snø som faktisk ble liggende.

Jeg må også nevne at vi omsider har gått til anskaffelse av bil her nede. Å kjøpe bil her nede er egentlig ganske overkommelig. Den offentlige avgiften er visstnok 490 euro, flat sats for alle biler (vi har ikke fått regningen enda).

Første tur gikk til Waterloo, stedet hvor Napoleon i 1815 møtte sitt endelige militære nederlag. Belgia har jo på mange måter vært Europas slagmark. Det er ganske imponerende å se ut over områdene hvor det store slaget sto i juni 1815. Slaget pågikk ett døgn og på slagmarken lå det dagen etter førti tusen døde og døende menn, samt ti tusen døde hester. Forferdelige greier. Ikke rart mellomeuropeerne er opptatt av samarbeidet Europa.

Belgisk politikk
Nå er det over seks måneder siden valget og det er fortsatt ikke noen ny regjering. Men i går leste jeg i avisen (den franske!) at ’le conciliateur royal’ hadde et møte med flamlenderne hvor det ble fremlagt et forslag til ny finanslov (for å fordele skatter, overføringer og oppgaver mellom regionene) som ble ganske godt mottatt. Det er dette striden dreier seg om akkurat nå, fordeling av ansvar og penger mellom regionene. Så skal det være et møte med vallonerne og noe kan tyde på at det også kan bli et fellesmøte. Lederen for største parti i Wallonia sa i dag at det foreliggende forslag er et godt grunnlag å arbeide videre på. Kanskje får landet en regjering snart, helt på slutten av det belgiske formannskap i EU?

Nordiske statsråder møter vice president Kroes
Det er ikke bare den norske IT-statsråden som møter Neelie Kroes, kommissær og visepresident. Det gjør også den svenske og den danske IKT-ministeren. Danmark forbereder sitt formannskap våren 2012 og Sverige forteller om sin nye Digital Agenda for Sweden. Danmark har også nettopp lagt frem en nye IKT-strategi.
Det er litt spennende å følge Danske forberedelser til formannskapet. De vi snakker med er veldig aktive. Fra 1.1.2011 får de masse nye folk på plass i Brussel som skal legge detaljplaner for hva de ønsker å oppnå under sine seks måneder. Fruen til min danske nasjonal ekspert-kollega flyttes fra Nato-delegasjonen til den danske EU-delegasjonen. Nå blir det fullt trykk på planleggingen. Det blir ganske fascinerende å få et kollegialt inntrykk av denne prosessen.

Etiske retningslinjer i DG INFSO
Vi har nettopp fått nye etiske retningslinjer. Kjerneverdiene er ’independence – impartiality – objectivity – loyalty’. Det heftet vi alle har fått utdelt inneholder flere interessante eksempler på lojalitetskonflikter i krysningen mellom nasjonale interesser og nasjonal lojalitet, nasjonale økonomiske interesser og forhold til firmaer som søker kontrakter. Vi er oppfordret til ’deklarere’ og offentliggjøre eventuelle gaver: under €50, gå inn på et nettets og fyll ut et skjema,. Er verdien over €50, så skal en inn i en godkjenningsprosess. Er verdien over €250, så er gaven kommisjonenes eiendom og gjenstanden selges til inntekst for et veldedig formål. (Jf norske klokker og tepper!)

Digital Assembly
Før kalt ’General Assembly’. Et allmøte for INFSO’s 1200 mennesker, ledet av generaldirektøren. Det hele ble ’streamet’ så vi kunne alle sitte ved våre PC’er og følge generaldirektørens tale. (I møterommet var det bare plass til litt over 100.) Han viste oss sine ’Robert’s 2011 priorities’. De er: Interactive INFSO. Stakeholders. Research. Communication. Digital Agenda. Berec (Body of European Regulators for Electronic Communications). International. (Når Digital Agenda kom langt ned, så skyldes det at det har hatt fullt fokus det meste av 2010 og vil fortsatt ha stor oppmerksomhet, men nå må han også være opptatt av andre ting…) Det er spesielt interessant at han fokuserer så sterkt dette med et interaktivt INFSO. Hann snakker mye om engasjement, siloer, kontakt på tvers og mobilitet på alle plan i organisasjonen. Han er fortsatt veldig aktiv med sin blogg og på Facebook og han presser hardt for å skape engasjement og entusiasme på tvers av siloene. For å si det forsiktig: Det er veldig sterkt fokus på ’sjefen’, nesten på bekostning av kommissæren.

eGovernment Action Plan 2011-2015.
Nettopp lagt frem. Finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/activities/egovernment/action_plan_2011_2015/index_en.htm

”A new generation of open, flexible and collaborative eGovernment services is needed to empower European citizens and businesses, to improve their mobility within the internal market of the 21st century and to ensure that public services can serve an economy which relies on the networks of the future.”

Viktige elementer er ‘collaborative tools enabling users to play an active role in the design and production of public services’, ‘involving citizens and businesses in policymaking processes’, sømløse offentlige tjenester over landegrensene.

Det er spesielt interessant for Norge at PEPPOL-prosjektet, Pan European Public eProcurement får en fremtredende plass. Som kjent er Norge og FAD/DIFI i førersetet for prosjektet med prosjektleder Andre Hoddevik som gjør en stråelende jobb! (Og kollega Kjell Hansteen, nasjonal ekspert fra FAD, er sentral i europeisk eID, som også ligger til grunn for å lykkes med offentlige tjenester over landegrensene.)

Robert Madelin’s blogg
Generaldirektøren er, som nevnt, fortsatt aktiv blogger. Han har innlegg omtrent annenhver dag. På Digital Assembly tok han opp dette med å bruke web 2.0 verktøy privat og profesjonelt. Nå følger han opp dette på bloggen. Han sier at vi må lære oss å bruke disse verktøyene. Folk lærer oss å kjenne gjennom internett, enten vi liker det eller ikke. Han siterer råd fra Harward: ”1. Søk på navnet ditt regelmessig og sammenlign med dine kolleger. Vises det et riktig bilde av deg? 2. Lag innlegg. 3- Skap en business-profil. La ikke Facebook være din eneste respons, bruk for eksempel LinkedIn. Vi må alle lære oss å bruke disse nye verktøyene.”

Samtidig med denne oppfordringen, var han på Digital Assembly veldig klar på at det er en vanskelig balansegang dette å skulle ’mene noe’ i nærheten av det vi jobber med. Det han faktisk oppfordrer til, er en åpenhet som på mange måter står litt i motsetning til grunnleggende sider ved den kulturen vi ser i et stort DG som INFSO; den er nok egentlig ikke preget av stor åpenhet. Kanskje er jeg med mine Brusselbrev og det at disse legges ut på internett kanskje ute i et grenseland. Som alle som leser dette skjønner, så er jeg ganske forsiktig. Jeg forsøker å ordlegge meg på en måte som jeg kan forsvare og ’sjefen sjøl’ skulle få tilgang til en oversatt versjon.
Han har også innlegg som er mer personlige, for eksempel gjennom dette sitatet av TS Eliot: ’the last sin is the greatest treason, to do the right thing for the wrong reason’, og denne: ”Stephen Hawking believes that we’re merely the (self-deluded) deterministic result of our mechanical brains. I still feel I have a soulful spark of something more.”

Lesestoff i julen
Jeg vil avsluttet årets siste Brusselbrev med tre bokanbefalinger:

Bok 1:
Richard A Clarke and Robert K Knake: ”Cyber War” (2010)
Dette er en spennende bok om krig og forsvar i cyberspace.
Det som gjør boken viktig, er at den er skrevet av en som har sittet sentralt i det hvite hus under en rekke presidenter; Reagan, Bush I, Clinton og Bush II.

Gjennom en rekke konkrete eksempler viser han hvordan cyber-krigføring har foregått, planlegges og kan foregå. Hans hovedsak er at vi er dårlig forberedt på en cyberkrig og han foreslår klare tiltak og forklarer hvilke krefter som hindrer nødvendige tiltak.

Konkret: I USA er det slik at US Cyber Command forsvarer/skal forsvare ’dot-mil’ og Department of Homeland Security skal forsvare ’dot-gov’, men hvem forsvarer resten, kritisk infrastruktur, bankvesen, handel, industri etc. Hvorfor er det ikke orden på forsvaret av ’resten’? Svaret er at ulike presidenter, inklusive Clinton og Obama nøler med å utfordre ’markedskreftene’.

En viktig side ved cyber-krigføring er at landene har så forskjellige utgangspunkt, krigføringen blir ’asymmetrisk’. Det kan godt hende at USA er bedre rustet enn noen andre til å sette i gang et cyber-angrep, men USA er også de mest sårbare. Nord-Korea risikerer lite ved en cyber-krig, for de har nesten ingen angrepspunkter! Og det påstås at Nord-Korea meget aktivt utvikler styrker for cyber-krig. (Artige historier om hvordan de bruker unge nerder til å utvikle sine cyber-våpen.)

Boken starter med et eksempel fra Syria 6. september 2007. En israelsk flystyrke går inn og bomber et stort byggeprosjekt som en antar skulle bli et anlegg for å produsere kjernefysiske våpen. Det interessante med dette angrepet var at de omfattende radaranleggene som Syria hadde kjøpt inn fra Russland overhodet ikke varslet noe angrep. Hva skjedde? ’Noen’ hadde tuklet med eller ’tatt over’ syrernes datasystemer. De som skulle følge med luftrommet så dataskjermer som ikke registrerte fremmede fly. Tre muligheter skisseres. Mulighet en: Et israelsk ’stealth’ UAV (anmanned arial vehicle) fløy inn i den syriske radaren og sørget for at radarsignaler ble sendt tilbake på samme frekvens som de utgående signalene. Disse retursignalene fortalte radarsystemene at her var det ingen grunn til å reagere. Mulighet to: De russiske datasystemene hadde blitt manipulert/infiltert av israelske agenter slik at de kunne opprette en bakdør, enten i de russiske laboratoriene eller gjennom det syriske datanettet. Gjennom denne ’bakdøren’ kunne de så gå inn og manipulere systemer og signaler. Mulighet 3: Israelerne hadde gått inn på en fiber i de syriske systemene et eller annet sted i Syria og gjennom denne manipulert de syriske systemene.

Da amerikanerne skulle angripe Irak (den andre gangen) hadde de infiltrert det irakske forsvarets datasystemer og sendte epost like før krigen skulle begynne gjennom det irakske forsvarets epostsystem: I eposten fortalte de at nå kom angrepet. Målet for angrepet var å ta Saddam og hans sønner, ikke de militære. De militære skulle få jobbene sine tilbake etter krigen. Gi derfor troppene fri og gå hjem, så vil dere ikke lide noen skade. Mange irakske offiserer fulgte rådet, og sendte soldatene hjem!

Et annet velkjent eksempel på cyberkrig som nevnes er den elektroniske bombarderingen (trolig fra Russland) av Estlands internett.
Spesielt skremmende er beskrivelsen av hvor sårbar kraftforsyningen blir når det innføres ’smart grids’. Kanskje er programvaren i smart grids, helt frem til produksjonsstyringen i kraftstasjonen for lengst infiltrert. Bankenes infrastruktur og manglende sikkerhet vies stor plass. Det å sette det irakske bankvesen ut av spill var et av dilemmaene da amerikanerne gikk inn i Irak. De valgte ikke å gjøre noe. Det har vært innbitte kamper i forhold til hvilke krav som skal settes til aktørene på området kritisk infrastruktur. Foreløpig er lite gjort.

Det gis mengdvis av andre eksempler, for eksempel at planene og programvaren for det nye jagerflyet for lengst er nedlastet (og kanskje opplastet i ny versjon?) av fremmed makt (Kina?).
Boken anbefales.

Bok 2:
Don Tapscott and Anthony D Williams: Macrowikinomics.
Jeg har nevnt denne boken tidligere. Nå har jeg lest den ferdig. Dette er etterfølger
en til Wikinomics. Hans hovedtemaer er nå som før ’mass collaboration’ og åpenhet. Det spesielt interessante er kapitlene om ’turning the media innside out’, ’rebooting the public square’. Hans visjoner for utviklingen av informasjonssamfunnet er spennende lesning. Den radikale endring er at vi mer og mer vil se overgang fra ’top-down’, kontrollerende systemer til ’bottom up’-utvikling, brukerstyrt utvikling. Ikke minst interessant er sluttkapitlet om ’the dark side of macrowikinomics’. Det dreier seg om det å finne nye forretningsmodeller. I mange tilfelle vil de som i dag leverer bidrag til ’fellesskapet’ i Linux, i Wikipedia, i åpen forskning, gratis nyhetstjenester, gratis ’apps’, lure ideer til eGov osv være folk som har sin hovedinntekt sikret og kan levere ekstrabidrag som en interessant ’hobbyaktivitet’. Tapscott kommer her omsider inn på delingskulturens dilemmaer. Det forbausende er hvor liten diskusjon det er av disse nye utfordringene i det offentlige rom.

Han har også gode beskrivelser av at ’folkebevegelser’ på nettet ikke kommer av seg selv, det er nødvendig entusiaster og med en kritisk masse som kan få tingene til å bevege seg.

Etter at jeg hadde kjempet litt med de første femti sidene begynte boken å bli mer spennende og ikke bare dreie seg om noe jeg følte at jeg hadde lest før. Han argumenterer skremmende godt.
Også denne boken anbefales varmt.

Så ønsker jeg god jul til alle som orker følge med i disse epistlene fra Brussel. Nå, etter 25 månedlige brev er jeg faktisk litt over halvveis i min fireårsperiode!

Fred-Arne


-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

24. Brusselbrev fra Fred-Arne (15.11.10)

Hei!
Ny runde fra Brussel. 24. Brusselbrev siden 1. november 2008 betyr nokså nøyaktig ett brev pr måned. For avsenderen er dette faktisk en fin måte å holde en oversikt over hva jeg driver med. Tre temaer denne gang:
• Besøk av statsråden
• Føljetongen om Digital Agenda fortsetter
• Forsøk på å beregne de økonomiske konsekvenser av internett

Statsrådsbesøk
Alle som har hatt å gjøre med utenlandsreiser for statsråder vet at det innebærer mye mas og stress for alle som blir involvert. FAD-statsråden, Rigmor Aasrud, var i Brussel 8. og 9. oktober. Siden også vi nasjonale eksperter i DG INFSO (Kjell, Espen og jeg) ble trukket litt inn i forberedelsene, vil jeg fortelle litt om det å operere med mange roller.

Før ferien hadde vi noen uformelle idé-runder med forvaltningsråden, John Engstrøm, om hva en slikt besøk kunne og burde inneholde på våre områder. (Det var han og konkurranseråden, Geir Bekkevold som var ansvarlige for besøket.) Det var lagt opp til et omfattende program over to dager. Senere, da fagavdelingen i FAD skulle forberede det faglige innhold i de møtene som skulle holdes, fikk vi anledning til å gi noen råd (’hjemover’ som det heter her nede) om hvilke saker som kunne tas opp. Men det er ikke bare departementet hjemme som gjør forberedelser. Også kommisjonen forbereder seg, og det sendes ut bestilling fra kommisjonærens stab, kabinettet, om ’steering briefs’ og ’speaking points’. Normalt ville det vært enheten for ’international aspects’ som har hovedansvaret, men siden mye ville dreie seg om Digital Agenda, ble koordineringsansvaret gitt til vår enhet. Siden det ble antatt at jeg har en viss oversikt over norske forhold, bidro jeg med en oversikt over aktuelle temaer, som selvsagt ble inspirert av våre forslag til departementet om hva statsråden kunne og burde ta opp.

Mandag morgen, første besøksdag, deltok Kjell, Espen og jeg på en briefing av statsråden og den norske gruppen i Norway House hvor EU-delegasjonen holder til, er rett over gaten for Berlaymont hvor kommisjonæren har sitt kontor.

Nå kommer så mitt litt artige poeng om roller: Uken før besøket kom det melding fra kommissærens kabinett om at en fra vår enhet burde være med på møtet mellom statsråden og kommissæren (eller ’the Vice President’ som vi skriver når Ms Kroes omtales). Litt overraskende ble jeg spurt om jeg kunne ta den oppgaven, og det kunne jeg selvsagt! (Som også omfatter det å lage ’minutes’, møtereferat.) Altså: Først med på forberedelsene, både fra norsk side og fra Kommisjonens side. Så med på forberedelsene med statsråden. Jeg måtte gå tidlig fra dette møte for å dra over til Berlaymont, til ’den andre side av bordet’ for å briefe kommissæren og hennes ’Deputy Head of Cabinet’ om hvilke saker hun kunne og burde ta opp med den norske statsråden (som hun hadde kunnet lese i om den mappen hun fikk i god tid før møtet). Så var jeg klar til å være med og ønske statsråden, statssekretæren, den norske ambassadøren og ’eksperten’ fra fagavdelingen velkommen til Kommisjonen. Ganske morsomt! (Men alle ble fullt informert om hvordan jeg hadde flyttet meg fra den ene til den andre siden av bordet.)

Hva ble så tatt opp? Hvordan gikk det?
Som jeg har sagt mange ganger, når Norge gjør fornuftige ting, så er det stor interesse.

Siden dette ikke var noe spesielt sensitivt møte tillater jeg meg en viss åpenhet om noe av det som ble tatt opp:

Norges lange erfaring med og omfattende bruk av elektronisk ID, bl.a. gjennom selvangivelse og skatt, vakte stor interesse og EU ønsker å høre mer, ikke minst fordi EU jobber aktivt med europeiske eID-løsninger (som Norge ikke lenger deltar i). Få land har elektroniske tjenester som blir så mye brukt som våre skatteløsninger og det at det faktisk er en viss ’begeistring’ knyttet til disse løsningene vekker oppsikt.

30% i Europa har aldri brukt internett. Norske representanter trekker stadig frem Seniornett som et vellykket (privat, men departementsstøttet) norsk initiativ. Seniornett ble også nevnt av Norge i siste møte i Digital Agenda High Level Group. Også her vil EU vite mer.

Kommissæren var også interessert i de norske erfaringene med 40% kvinner i styrer og norske erfaringer med avtalen om nettnøytralitet.

Fagavdelingen hjemme fikk flere oppgaver som må følges opp.

Innholdet i Digital Agenda
Aktiviteten rundt implementering av Digital Agenda er fortsatt stigende. Overhodet ingen tegn til nedtrapping.
Dette er hjemmesiden for DAE:
http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm

Digital Agenda har åtte søyler:
• Digital Single Market
• Interoperability and Standards
• Trust and Security
• Very Fast Internet
• Research and innovation
• Enhancing e-skills
• ICT for Social Challenges
• International

Det legges for tiden mye arbeid i å holde hjemmesiden oppdatert. Akkurat nå holder vi på med å lage ”folkelige” forklaringer av innholdet i hver enkelt action. Det kommer på plass i løpet av neste uke. Et annet poeng: Ansvaret for de 101 ’actions’ er fordelt over hele DG INFSO. Gjennom en helt ny åpenhet er navn og epostadresse for alle de ansvarlige gjort tilgjengelig. Se ’Contacts’ på hjemmesiden. Men Digital Agenda er ikke en sak bare for DG INFSO. Andre DG’er er hovedansvarlig for over halvparten av tiltakene.

Som fortalt tidligere hadde vi 25 oktober den store ’stakeholders’-dagen, 200 deltakere. Så langt jeg kunne se bare ’vår’ Oracle-lobbyist Trond Arne Undheim fra Norge. Folk hadde sendt inn ’sine’ ’big ideas’ om hva DE ville gjøre for å bringe Digital Agenda videre. Gjennom en komplisert prosess (ledet av et finsk konsulentfirma) ble syv ideer valgt ut. Målet er å skape engasjement og entusiasme for å realisere disse ideene, ikke bare et ansvar for initiativtagerne; ’alle’ kan melde seg på og engasjere seg. Se ’Get Involved’ på hjemmesiden. Det som skjer er et ganske engasjert forsøkt fra kommisjonens side på å skape entusiasme og bevegelse rundt implementeringen av Digital Agenda. Vi lærer mens vi går, og presset fra toppen er fortsatt sterkt.

Digital Single Market: Et av Europas store problemer er at det indre marked overhodet ikke fungerer for online handel. Bare 8% av ehandelen skjer mellom land. De fleste forsøk på å handle over landegrensene feiler. Dette har jeg forsøkt selv. Forsøk på å handle ting på nettet stoppes ofte ’ved kassen’ når systemet oppdager at varen skal sendes til Belgia. I praksis settes det opp grenser for å beskytte egne virksomheter. Den norske postgebyrsaken er et eksempel på det. Når europeiske småbedrifter ønsker å ekspandere, så gjør de heller det i USA enn i Europa. På denne måten hindres effektivt europeisk vekst fordi det europeiske markedet er for lite og for fragmentert. I konkurransen med India, Kina, Korea, Brasil kommer Europa til kort. Derfor må problemene knyttet til online single market løses, det gjelder opphavsrett, garantier, momsing, roaming og teleavgifter, løsning av forbrukertvister osv. Dette er hovedutfordringene i første søyle. Utfordringene knyttet til online single market er kanskje den aller viktigste delen av Digital Agenda.

Alle ’innenforlandene’ foutsettes å utforme sine nasjonale oppfølginger. Når ser vi norske initiativ for å følge opp Digital Agenda? Dette er ikke bare et ansvar for departementet/ene. Hva med norske ’stakeholders’, som for eksempel IKT Norge og Abelia? Vi burde ha masse å bidra med i de prosesser som nå foregår, men det forutsetter at Europa-utfordringene tas på alvor.

De økonomiske konsekvenser av internett
Hvilken økonomisk betydning har internett? Google har bedt Boston Consulting Group foreta en studie for UK. Rapporten er nettopp lagt frem.

På 'The Connect Kingdom' website , http://www.connectedkingdom.co.uk/, foregår diskusjonen og der kan man laste ned rapporten.

Jeg har klippet ut følgende omtale:
It seeks, for the first time, to calculate the size of the Internet-powered economy in the UK. It therefore covers e-commerce, web use that drives high street purchases, the provision of free ad-supported services, as well as the value to consumers of government provided services online - the focus is on the digital entrepreneurs that are driving the transformation of the UK economy, but of course the ripples are felt more broadly (for example, e-commerce deliveries are the main growth sector for the Royal Mail).
The report's key conclusion is that this Internet-powered economy represents 7.2% of UK GDP, which is larger than construction, transport or utilities. A key component of this is the UK's global leadership in e-commerce (and the reason why online advertising is also more advanced in the UK than anywhere else in the world). Significantly on the day after the Commission's Single Market Act publication is that the UK is net exporter of e-commerce goods and services, and the potential is clearly ever greater to capitalise on UK sophistication to be real leaders in the EU.

Smånytt
Takket være vår internettradio, hører min kone og jeg mye norsk radio her i Brussel. Denne uken hørte jeg to innslag like etter hverandre. Det ene var om at aldri har oppslutningen om norsk EU-medlemskap vært lavere (ca 24%). Det andre innslaget var om omfattende norske hjelpesendinger til Estland! Estland, (for øvrig et avansert IKT-land) som er med og bestemmer innholdet i alle de direktiver og forordninger som Norge er forpliktet til å følge på områder som mat, klima, forurensninger, dyrehelse, pengepolitikk, forbrukerrettigheter, bankpolitikk, kringkastingsdirektiv osv osv, har stort behov for praktisk hjelp med klær og mat fra det rike utenforlandet Norge. Det blir litt spesielt…

Noe av det morsomste jeg gjør her nede, er å holde ’foredrag’ for norske grupper som vil høre mer om Digital Agenda. For et par uker siden var hele ledergruppen ved Universitetet i Oslo her og de hadde satt av en og en halv time til å høre om IKT-politikk generelt og om Digital Agenda spesielt. I forrige uke var en gruppe fra Oppland her. For noen uker siden var jeg og fortalte om DAE til en gruppe fra Catalonia (Barcelona) som har sitt eget store bygg nær Berlaymont.

Fortsatt ingen belgisk regjering. Akkurat nå, over fire måneder siden valget, er det ganske stille.

Om to dager drar vi på en ukes ferie til varmere strøk, bort fra et ganske regnfylt Brussel.

Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

23. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.10.2010)

Ny rapport fra Brussel.

På programmet denne gang:
• Ny bredbåndspakke fra Kommisjonen
• Going Local
• Innovation union-flaggskipet er lansert
• Britisk initiativ: Raise Online 2012 -
• Generaldirektør Madelins blogg
• Ny bok fra Don Tapscott

Ny bredbåndspakke fra Kommisjonen
20. september ble det lagt frem en ny bredbåndspakke som en oppfølging av bredbåndsmålene i Digital Agenda.

Denne ’pakken’ har tre deler:
• En ’Commission Recommendation’ om NGA, Next Generation Access,
o networks that provides regulatory certainty to telecom operators, ensuring an appropriate balance between the need to encourage investment and the need to safeguard competition (hvordan sikre at operatørene investerer samtidig som en bevarer konkurransen)
• Forslag til en ‘Decision’ om bruk av frekvenser (som vi vet henger sammen med at frekvenser blir ledige når TV blir digital)
o to ensure, inter alia, that spectrum is available for wireless broadband
• En ‘Broadband Communication’
o outlining how best to encourage public and private investment in high and ultra-high speed networks
(Se http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/cf/itemdetail.cfm?item_id=6070 for en oversikt og referanser)
(Dette er også eksempler på kommisjonens virkemidler. En Communication ligner en norsk ’melding’, dette ’bør’ en gjøre. En Recommendation er ikke bindende, men har større politisk tyngde enn en Communication. En Decision er bindende for medlemslandene. Digital Agenda er en Communication.)

Konkret i Bredbåndskommunikasjonen:
• Bredbånd for alle i EU innen 2013
• 30 Mbps tilgjengelig for alle innen 2020
• 100 Mbps tilgjengelig for minst 50% innen 2020

Hvordan skal dette realiseres? Flere virkemidler foreslås. ’Structural and rural development funds’ skal tas i bruk. Den europeiske investeringsbanken skal på banen. I en del områder vil en ikke nå frem med kobber eller fiber, derfor må en del områder dekkes trådløst og derfor lanseres også et ’spectrum policy programme’. Det forutsettes at alle medlemsland lanserer nasjonale planer for hvordan målene skal nås. Se COM(2010) 472, http://ec.europa.eu/information_society/activities/broadband/docs/bb_communication.pdf

Going Local
Som jeg har fortalt før, er vår nye generaldirektør veldig bevisst på at Digital Agenda skal være mer enn et papirdokument. For å få til det, må en nå ut over kretsen av spesielt interesserte byråkrater i kommisjonen sammen med alle lobbyistene. Medlemslandene må på banen og kommisjonen ønsker å møte aktører i medlemslandene direkte. Dette er også knyttet til ønsker (’push’) for å få medlemslandene til å utnytte fonds og støtteordninger (finansielle instrumenter, som det heter her) til å realisere IKT-målene i DAE; få medlemslandene til å diskutere ’digital single market’, spektrum policy, copyright, interoperabilitet, standarder, ’trust and security’, internett-utbygging, IKT forskning, e-helse, ICT literacy, skills, inclusion etc, alt sammen deler av Digital Agenda. Erfaringene så langt er at dette er ne kontaktrunde som frister til gjentakelse. Going Local er en øvelse for medlemslandene. Men ingen vil jo forby Norge å lage et skikkelig ’knall-arrangement’ for å sette DAE på den norske agendaen….

Innovation flagship
Europa 2020 har syv ’flagship initiatives’. Poenget med alle flaggskipene er som kjent å stimulere til vekst og utvikling i Europa. Digital Agenda var det første flaggskipet som ble lansert. Nå er Innovation Union lansert.

Innovasjonsbegrepet brukes bredt. Det dreier seg om både teknisk innovasjon, nye forretningsmodeller, design, merkevarebygging og nye brukerorientert tjenester og både innen offentlig og privat sektor.

Innovasjon-flaggskipet retter seg, på samme måte som Digital Agenda, retter seg mot å styrke Europas konkurranseevne og fjerne flaskehalser. Eksempler på flaskehalser er europeiske patentordninger, treghet i standardsetting, ’skills’ og markedsfragmentering; altså langt på vei de samme utfordringene som vi kjenner fra Digital agenda. (Men jeg må innrømme at arbeids- og oppgavedeling ikke er helt klart for meg…..)

En kommentator sier:
“There is a huge amount of good sense in the European Commission’s Innovation Flagship, such as measures around public procurement, removing ‘all remaining barriers to venture capital funds operating cross-border’, the pooling of resources in trans-national projects, and to ensure VCs have the critical to scale to specialize.”

En annen kommentar:
“European Union initiative “Innovation Union” has been put forward with the aim to turn ideas into jobs, green growth and social progress. The strategy will tackle burdens faced by innovation in Europe in sectors such as lack of finance, fragmented research systems and markets, under-use of public procurement for innovation and slow standard setting.”
Igjen og igjen ser vi de samme karakteristikker: Europa er for fragmentert. Hver for oss er vi, de europeiske landene, for små. Jeg har nevnt det før: Når europeiske småbedrifter, hvor en stor del av veksten i arbeidsplasser foregår, ønsker å vokse, så er det lettere å etablere seg og vokse i USA en å tilpasse seg 27 medlemslands regelverk. ’Alle’ roper på mer håndfast integrering av regelverk.

Se for eksempel interessante kommentarer her: http://euroalert.net/en/news.aspx?idn=10705
Offisielle sider:
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/geoghegan-quinn/headlines/news/2010/20101006_innovation_union_en.htm
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/geoghegan-quinn/headlines/news/2010/20100617_innovation_untion_en.htm
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/10/1288&format=HTML&aged=0&language=DA&guiLanguage=en

Race Online 2012
Engelskmennene er ofte flinke til å lansere konkrete initiative på IKT-området. Vi husker f.eks dere eEnvoy for noen år siden.

Denne gang er det initiativ for å får flere på nett. 9 millioner nye er målet. Nå skal de snart ha ’Get Online Week’. Se http://raceonline2012.org/. De har fått sin egen Digital Champion:

“Martha Lane Fox is the UK Digital Champion and she has a big vision - to get everyone in the UK online by the London Olympics 2012. Hundreds of organisations have signed up to support the campaign at http://raceonline2012.org/ but it’s not just organisations who can help - everyone can do their bit to join the growing army of digital champions and help us to become a fully networked nation! Your mission, should you choose to accept it, is simple; become a digital champion and help somebody else to get onto the Internet. That could be actually sitting down and training them, donating your old PC equipment for recycling or persuading your employer to provide resources to help the campaign. Click on the ‘Be a Champion’ tab to see all the things that you could do to make a real difference to the lives of the 9 million people in the UK who aren’t currently online.”

Vi har sett eksempler på lignende konkrete engelsk IKT-initiativ. Der vi i Norge kanskje velger brede, generelle, løftede målsettinger går engelskmennene veldig konkret til verks. Det er litt fascinerende!

General Madelin’s blogg
Vår nye, VELDIG energiske generaldirektør Robert Madelin har, som nevnt tidligere, laget sin egen blogg, ’Robert Direct’. Det er en intern blogg. Statistisk er den egentlig ikke en schlager, en ganske begrenset del av INFSOs 1200 er inne og leser. Men han skriver den selv, her er ingen ghost writer.

Han skriver om mange ting: Om å være stolte av hva vi har i Europa og ikke dvele med misnøyen:
“It is more important to plot the course to improvement than to dwell on our handicaps, since everyone has handicaps.”

Omtanke, en kommentar som ble innledet med en referanse til de chilenske gruvearbeiderne og at hans bestefar var gruvearbeider:
“The ordinary run of INFSO life brings together in a common endeavour people who have each their own backgrounds and past experiences. We do not have as tough a life as those Chileans, but we do need some of their solidarity and optimism when times are hard.
We are all somehow underground. People never know the challenges their colleagues face today. We only live together a part of our lives, but need to bear in mind the sub-surface turmoil they can be facing.
We are all part of a privileged cohort in a privileged continent. We are right to fight to make it better, but should not lose sight of how we stand compared to the bulk of our fellow men, whether in Europe or in Peshavar, today or in the past.”

Ny bok fra Don Tapscott (og Anthony D Williams)
Han som skrev Wikinomics.

Nå er oppfølgeren kommet: Macrowikinomics. Undertittel: ’Rebooting Business and the World”. (Det er noe fascinerende over amerikanske bestseller-forfatteres bruk av store overskrifter.)
Wikinomics hadde fokus på nye arbeids- og samarbeidsformer i bedriftene. Denne gangen er det selve strukturene, finans, offentlig sektor, handel, helse etc som skal transformeres gjennom ’collaboration, openness, sharing, integrity and interdependence’. Dagens strukturer er ikke bærekraftige. Spennende lesning. Anbefales! Se http://www.macrowikinomics.com/

Ta også tid til å lese følgende fra World Economic Forum:
”The global economic crisis should be a wakeup call to the world. We need to rethink and rebuild many of the organizations and institutions that have served us well for decades, but now have come to the end of their life cycle.
Let’s face it. The world is broken and the industrial economy and many of its institutions have finally run out of gas — from newspapers and old models of financial services to our energy grid, transportation systems and institutions for global cooperation and problem solving.
At the same time the contours of a new kind of civilization are becoming clear. Society has at its disposal the most powerful platform ever for bringing together the people, skills and knowledge we need to ensure growth, social development and a just and sustainable world. Because of the digital revolution, the old industrial models are all being turned on their head and new possibilities abound.
The Internet is a new medium of communications and a new engine of innovation and wealth creation that radically drops collaboration costs. It profoundly changes the way we can orchestrate capability to innovate, to make goods and services, to create wealth and even create public value. Communities are working together in new ways on shared concerns, endeavors and challenges. People everywhere are collaborating like never before, sometimes on an astronomical scale to reinvent our institutions and sustain our planet, our health and our existence. From education and science and to new approaches to citizen engagement and democracy, sparkling new initiatives are underway, embracing a new set of principles for the 21st century — collaboration, openness, sharing, interdependence and integrity.
We’re convinced that the world now has nothing less than an historic choice: reboot the old models, approaches and structures or risk institutional paralysis or even collapse. It’s a question of stagnation versus renewal. Atrophy versus renaissance. Peril versus promise.
Let’s face up to the new realities stop tinkering with our institutions and society. Let’s become leaders for this new emerging age.”

Se http://www.forumblog.org/blog/2010/09/rebooting-the-world-for-the-new-realities.html

Smånytt
Ikke noe om Belgia denne gang. De har fortsatt bare en midlertidig regjering, (over tre måneder siden valget) selv om de ’styrer’ EU. (Noen sier det går på autopilot. De har gjort det før.) Forhandlingene fortsetter, og det spesielle er at de ulike representantene gir inntrykk av å mislike hverandre ganske intenst. Et annet interessant poeng er kongens rolle. Hver gang forhandlingene kjører seg fast går de til kongen og rapporterer og han finner frem til nye forhandlere. Som kollega Kjell Hansteen sa: Dette er pokerspill på høyt nivå. Her er en morsom link til en kortfilm om Belgia og belgiske institusjoner: http://www.vimeo.com/15049808

Min enhet bytter nå navn, fra Lisbon Strategy and i2010 til ”Digital Agenda: Policy Co-ordination”. Diretoratet (vår ’søyle’) skal hete ”Policy Co-ordination and Strategy”.

Brussel er en spesiell by, på mange måter. En søndag i midten av september var det igjen bilfri søndag. Mer bilfritt enn vi registrerte i fjor. Den dagen er alle trikker og busser gratis og overalt i parker på spesielle plasser er det markedslignende arrangementer, massevis av aktiviteter, spisesteder, konserter og lignende for yngre og eldre. Stadig ser vi også at på søndager kan sentrale gater være stengt og det settes opp telt med servering og varesalg.

Jeg har fått en oppfordring om å fortelle hva Digital Agenda egentlig handler om. Det får vente. Ble ikke plass denne gang.

Jeg driver med et spennende prosjekt, Enterprise 2.0, om hvordan bedriftene, europeiske bedrifter, posisjonerer seg for å bruke og utvikle nye verktøy for samarbeid. Har lenge tenkt å fortelle om det, men det får vente litt til.

I tillegg til bredbånd foregår det for tiden mye forberedelse til initiativ på områder som standarder og IPR (intellectual property). Så snart jeg har lov til å si noe, skal jeg melde fra.

Arbeidspresset er betydelig for tiden, for hele enheten og også for meg. Min lille ’teig’ er fortsatt arrangering og koordinering av arbeidet med et betydelig antall arbeidsgrupper og møter. Nå forestår første møte i ’ny Digital Agenda High Level Group’. Dere vil ikke tro hvor masse detaljer, koordinering og briefingersom må på plass i forbindelse med slike møter.

To års bilfritt liv i Brussel for familien Ødegaard går mot slutten. Nå har vi bestilt bil, på belgiske betingelser. Det blir spennende å se mer av sentraleuropa enn vi hittil har fått med oss med å gå turer og kjøre tog. Den offentlige avgiften, i tillegg til moms, på bil her nede er € 495 – flatt, uansett bilstørrelse! (Men så forfaller norske avgifter når/om bilen tas hjem, pluss moms en gang til.) Gruer også litt til å kjøre her nede.

For øvrig: Jeg nærmer meg halvgått løp her nede! Ankom slutten av oktober 2008, startet 1. november og har kontrakt til 31. oktober 2012. Holder akkurat nå på med å fornye kontrakten på leiligheten. Ved slike anledninger pleier man å si: Utrolig hvor fort tiden går!

Helt til slutt: Det er alltid spennende med tilbakemeldinger!

Fortsatt god høst.
Fred-Arne

PS: Brusselbrevene legges også ut på //faobrusselblogg.blogspot.com

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy co-ordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

22. Brusselbrev fra Fred-Arne (12.9.2010)

Hei!
Vel overstått ferie.

Det er vel på tide å komme i gang igjen med rapportene fra Brussel. Det er klare tegn til at det kan bli en hektisk høst. Den (fortsatt nye) generaldirektøren, Robert Madelin er tilbake fra ferie og det tolv hundre store INFSO studerer spent de signaler som kommer fra sjette etasje.

I forrige uke kom hans første video-budskap til folket om hva vi kan forvente: Ingen omorganisering i høst (’organigram reorganisation: stability guaranteed until the end of this year; underforstått, det er neste år det skjer), åpenhet for forflytninger mellom enhetene – bare si ifra om du ønsker å flytte på deg, ’management team’ – ti direktører, to dept generaldirektører og noen spesialrådgivere har hatt ledersamlinger for å legge opp kursen fremover, høsten skal fortsatt hovedsakelig dreie seg om implementering av Digital Agenda.
INFSO står på tre ben: forskning, reguleringer og policy. For forskning er utfordringen hva som skal stå på forskningsgendaen etter FP7, altså rammeprogram 8. For regulering er utfordringen å finne hvilke reguleringer vi trenger fremover (det gjelder telekom og kringkasting). For policy er hovedprioriteten ’to make the Digital Agenda happen’.

Den felles utfordring for det samlede INFSO er å skape et interaktivt INFSO; interaktivitet internt, interaktivitet i forhold til våre ’stakeholders’ og det å ta i bruk ’interactive tools’.Omsharing: Sharing a common perspective, sharing more rather than less.

I INFSO får vi ukentlige ‘video messages’ over intranettet. Som oftest er det en direktør eller en head of unit som forteller et eller annet, pluss altså generaldirektøren som setter dagsorden. Vi er faktisk nødt til å lese både Barrosos og Neelie Koes’ taler for å bli oppdatert på hva som er gjeldende politikk.
På toppen av dette har nå generaldirektøren også lansert sin egen blogg.
Min enhet heter ’Lisbon strategy and i2010’, kode C1, og det heter enheten fortsatt, selv om vi nå er over i Europe 2020 og Digital Agenda for Europe. Men vi har enda ikke noe offisielt navneskifte. Ryktene sier vi skal hete noe i retning av ’Digital Agenda policy and coordination’, og det høres jo fint ut… (I alle DG’er er direktoratene A, B, C osv og enhetene A1, A2 osv.)

Annet hvert år arrangeres en stor forskningskonferanse i det landet som har formannskapet. Forrige gang, 2008, var det i Lyon i Frankrike, i slutten av denne måneden er det ’ICT2010 Digitally Driven’, i Brussel, på det store utstillingsområdet Heysel. Og vi har mottatt det en beskjed om at alle in INFSO kan melde seg på! Kommentaren fra kynikerne var, jasså de har for få påmeldte. Min naive kommentar: Dette var da generøst!

(http://ec.europa.eu/information_society/events/ict/2010/index_en.htm)

Også kommisjonens president er opptatt av Digital Agenda. Den 7. september holdt Barroso sin første "State of the Union" tale i Parlamentet i Strasbourg. Om den Digitale Agenda: "We need sustainable growth, and we need smart growth. Half of European productivity growth over the last 15 years was driven by information and communication technologies. This trend is set to intensify." Den fulle tale kan finnes her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/10/411&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en

(Det fortelles at talen skapte en viss uro. Noen vurderte visst å forsøke å sikre godt fremmøte i salen gjennom elektronisk kontroll av tilstedeværelse og mulige bøter til de som ikke møtte opp.)

Etter denne innledningen må jeg gi en liten oversikt over hva som kommer:
• Implementering, implementering…
• Ny High Level Group
• Belgia vakler videre
• Mer fra leketøysfronten

Digital Agenda implementation
(Alt om Digital Agenda: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm)

Den enheten jeg jobber i er pålagt ansvaret for koordineringen av arbeidet med implementeringen av Digital Agenda. På bakgrunn av hjemlige erfaringer med IT-planer er det interessant å legge merke til hvilken energi som det nå legges i å dra i gang implementeringen. (Ifølge de som har vært med lenge, er dette noe nytt.) Noe henger selvsagt sammen med at vi har fått en ny generaldirektør som på den måten vil markere seg. Men mye av forklaringen ligger nok også i at Lisboa-strategien for vekst og utvikling (verdens største kunnskapsøkonomi) ikke ble så vellykket som en hadde forventet. Det erkjennes åpent at på mange måter er Europa blitt hengende etter. Barrosos nye program heter altså Europa 2020. http://ec.europa.eu/eu2020/pdf/COMPLET%20EN%20BARROSO%20%20%20007%20-%20Europe%202020%20-%20EN%20version.pdf
Europa 2020 har syv ’flagship initiatives’, Digital Agenda er ett av disse og det første som er lagt frem. Det legges stor politisk prestisje i at dette skal bli mer enn et sovende dokument.

For det første er det etablert et eget utvalg av kommissærer(’statsrådsutvalg’) som skal møtes regelmessig. Fem-seks av de sentrale kommissærene skal følge utviklingen og sikre at det skjer noe.

For det andre er det under etablering (første møte neste uke) et generaldirektørutvalg med ’Directors General’ fra de fleste DG’ene. Poenget med møtet kan fort bli noe i retning av ’naming and shaming’ når det avkreves regnskap for hva de forskjellige DG’enefaktisk gjør og har gjort. (’Min’ enhet er ansvarlig sekretariat for dette, og dette og ’High Level Group’ er ’min’ lille tue… Jeg er både nervøs og spent før første møte.)

For det tredje setter vi nå i gang med tre ’stakeholders’ events. ’What is your big idea for Digital Agenda’. Hvordan kan du bidra til å implementere DAE, gjennom konkrete handlinger knyttet til de 100 actions eller gjennom initiativ som du ikke finner i digital agenda. De tre konferansene er

• Roundtable with European umbrella organisations, den 24. september.
• Workshop with digital stakeholders, den 28. september.
• "Make a pledge to the Digital Agenda", den 25. oktober.

De to første konferansene vil bli holdt i forbindelse med ICT 2010 – Digitally Driven konferansen. Den første av de tre skal være en liten rundebordskonferanse med 10-11 spesielt inviterte organisasjoner. Den andre blir en større sak med ca 120 deltakere. Den tredje er i tilknytning til første møte i den nye High Level gruppen og medlemmene der blir invitert. Planlagt 180 deltakere. Det blir snart mulig å melde seg på.

Hensikten med disse konferansene er å bidra til at implementeringen av Digital Agende blir mer enn kommisjonens ansvar. Vi vil aldri kunne realisere målene med DAE om ikke også andre engasjerer seg og gjør noe konkret.

I forbindelse med disse arrangementene strever vi med å ta i bruk verktøy som gjør at interesserte kan sende inn og dele sine ideer. Dette er ikke lett for en stor organisasjon som er vant til å ha kontroll. Web 2.0 dreier seg om å miste kontroll.
For det fjerde: Alt arbeidet over skal lede frem til Digital Agenda Assembly som planlegges i Brussel i juni 2011, et arrangement med (forhåpentlig) flere tusen deltakere som skal gjøre opp regnskap for hvor langt en er kommet i implementeringen av Digital Agenda og peke på veien videre.

Dessuten: Det foreligger arbeidsplaner for implementeringen av alle de hundre actions. Nå foregår et arbeid med å prioritere. Hva skal det legges mest vekt på?

Jeg synes det er et ganske imponerende ’trøkk’ over arbeidet med å realisere denne planen.

Ny High Level Group•
Første møte i den nye High Level Group den 26. oktober.
Norge er invitert til å nominere sin ’observatør’. Til gruppen inviteres medlemslandene som medlemmer og kandidatlandene, EFTA og EØS-landene som observatører. (Et lite poeng: Island er nå i kategorien kandidatland, sammen med bl.a. Tyrkia og Kroatia). EØS: Norge/Liechtenstein. EFTA: Sveits. Det var aldri noen diskusjon om norsk deltakelse. Norge er nøkternt sett det eneste landet utenom medlemslandene som ’gjør seg gjeldende’. Liechtenstein har aldri møtt. Sveits dukker opp av og til, Island svært sjelden.)

Det skal også etableres en sherpa-gruppe, de som forbereder HLG-møtene. De har første møte 5. oktober. (Invitasjon under utsendelse.)

Det er et mål at medlemmene av den nye gruppen skal stille med fullmakter som dekker en så bred del som mulig av Digital Agenda. Det blir spennende å se hvordan det blir. Frist for nominasjon er 15. september.

Belgia vakler videre.
Belgia har fortsatt kun et forretningsministerium (caretaker government), ingen ny regjering. Naiv som jeg var trodde jeg regjeringsforhandlingene måtte gå fort siden Belgia overtok presidentskapet i EU fra 1. juli. Men her ligger et paradoks: Å styre EU, det klarer de grei og rutinert, men å få på plass og bli enige om ny regjering, det klarer de altså ikke. Nå har det gått over 60 dager uten regjering. Flere forhandlere har forsøkt og gitt opp. Akkurat nå er det presidentene i nasjonalforsamling og senat som forsøker seg.

Det som startet uenigheten og utløste nyvalg var altså posisjonen til fire kommuner rundt Brussel, som ligger i flamsk område og har hatt en tospråklig status, selv om de ligger i flamsk område.(Bare Brussel har tospråklig status.) Flamlenderne mente at nå var det nok av overgangsordningen, nå måtte de komme på plass som rene flamske kommuner. Alle store byer verden over ekspanderer; også Brussel har behov for å ekspandere. Men Brussel er hovedsakelig fransk og ligger som en øy i Flandern, og nasjonalistiske flamlendere vil ikke gi av sitt territorium til de fransktalende. Et annet poeng: Flamlenderne ønsker å redusere pengeoverføringene til det fattigere Wallonia. Et tredje poeng: Den eneste måte å få til kompromisser på, er å justere grensene for det indre selvstyre i hhvis Flandern og Wallonia.

For en nordmann er det ganske spennende å se hvordan kongen spiller en reell rolle i denne kampen. Han bidrar til å dra fastlåste prosesser videre. For det er virkelig en kamp, selv om belgierne foreløpig ikke sloss i gatene slik de gjorde på sekstitallet. En utenforstående er fristet til å si at nå må da noen kunne skjære igjennom. Men det finnes ingen kvikk fix i denne kampen, bare fint avstemte kompromisser.

Men det er i ferd med å skje noe nytt: Mens Wallonerne tidligere var nokså opptatt av å holde fast på Belgia som et helt land, er en del nå i ferd med å gi opp. Min belgiske venn (walloner) sier at nå sier flere og flere at de vil akseptere en splittelse. Nå gidder de ikke lenger denne stadige kampen med stadig mer ytterliggående og nasjonalistiske flamlendere. Del landet, selv om de må senke sin levestandard. Gi bare Wallonia en korridor mellom Brussel og Wallonia så de kan bli et sammenhengende land. Da taper altså Flandern Brussel! Det er utrolig å være vitne til hvordan et land rives i filler og hvordan mistroen mellom nord og sør får utvikle seg. De liker ikke hverandre og de påstår at der er snakk om forskjellige kulturer. Eller som min belgiske venn sier: Dette er resultatet når en rett og slett konstruerer et land etter en krig.

Mer fra leketøysfronten
En viktig sak i forrige Brusselbrev har min nye mobiltelefon, HTC Desire. Jeg må ta litt oppfølging før jeg går over til aller siste leketøy, min nye iPad.

For et par uker siden fikk jeg melding om at oppgradering av operativsystemet Android til v.2.2, såkalt Froya, var klar til nedlasting. Og det gjorde jeg selvfølgelig. Men ikke uten komplikasjoner. For det første måtte jeg slette en del større filer for å få plass til den nye versjonen. Det gikk greit. Men så, etter oppgradering, befant plutselig telefonen seg i tilstanden ’Safe Mode’. Jeg ante ikke hva ’Safe Mode’ er, men da jeg skulle ut på tur og startet min favoritt Buddy Runner, som registrerer , tegner kart og måler distanse og hastighet, så slo denne seg konsekvent av. Det viser seg at Safe Mode er en tilstand hvor tredje-parts programmer ikke kan kjøre. Nyttig hvis en applikasjon ikke lar seg stoppe på annen måte, men for meg ikke det jeg ønsket. Så, hvordan komme ut av Safe Mode. Intense nettstudier ka en form for oppskrift. (Trykke på en av tastene mens en slår på strømmen…) Håpløst. Men jeg fik til slutt (delvis) orden på tingene. Gjennom dette oppdaget jeg en ting: Nå hadde jeg fått en ny datamaskin. Gamle mobiltelefoner har jeg alltid regnet med var noe som skulle fungere hundre prosent, hele tiden. Men slik er det altså ikke med en telefon basert på et åpent operativsystem. (I diverse håndbøker for Android står det ikke noe om Safe Mode.) Jeg hater egentlig å innrømme det, men kanskje Steve Jobs tross alt har noen poenger?

Så til det aller nyeste, iPad. Fenomenalt som verktøy for å lese e-post og surfe på nettet. Alt er så fenomenalt mye raskere enn på de PC’ene jeg har. Men også noen helt merkelige begrensninger. Ingen enkel måte å skrive ut på. Ingen tilkobling av USB eller lignende. Alt (nesten) må gå gjennom iTunes. Men: Dette er mer enn et surfebrett. Her ligger en fundamental utvikling.

De interesserte kan se Chris Andersons store artikkel i Wired: ”Web is dead. Long live the Internet.”
(Wired september 2010 http://www.wired.com/magazine/2010/08/ff_webrip/all/1)

Hans interessante poeng er følgende: Vi er inne i et utvikling hvor vi ikke skaffer oss tilgang til nettjenester gjennom browseren, men gjennom skreddersydde ’apps’. Eksempler: Når jeg skal se på New York Times, så går jeg ikke til browseren og videre til en eller annen favoritt eller gjennom å skrive inn web-adressen. Jeg klikker direkte på en applikasjon, og, vips, der er jeg, i et skreddersydd program for å lese NYT. Det samme for Google, Facebook, BBC, osv osv.

Spesielt morsomt var det å finne en app for NRK internettradio. Ett klikk og jeg er rett på NRK og kan ’skli’ meg frem til riktig radioprogram. Jeg er nesten målløs. At NRK har fått frem noe slikt er ganske imponerende. Nå har jeg en veldig flott internettradio, men når det gjelder tilgang til NRK-kanaler er NRK-app’en fenomenal. Google Earth blir også veldig annerledes når jeg styrer det hele med fingertuppene. Altså: Jeg må bare innrømme det, Steve Jobs har gjort det igjen. Men til en pris. Han insisterer på å være portvokter og han slipper ikke alle igjennom. Så spørs det om mange nok er villige til fortsatt å kjempe for et åpent og fritt internett. (Jeg anbefaler stadig Jonathan Zittrain’s bok: ‘The Future of Internet an how to stop it.’) Og så en ting til: Dere har sikkert lest at Aftenposten arbeider med en app til iPad. Det vi vil se er nå innholdstjenester som koster penger!

Denne frigjøringen fra browseren er den åpningen eller muligheten alle innholdsprodusenter har ventet på for å kunne ta betalt for innhold. (Og mitt i dette vil nok Steve Jobs sitte og ta ut en liten del fra alle de som legger ut betalte innholdstjenester. Vi er bare ved begynnelsen!
Nok for denne gang.

Fortsatt god høst!
Fred-Arne


-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

221. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.7.10)

Hei!
Det blir enda et brev til før ferien!

På menyen:
• Implementering av DAE, Digital Agenda for Europe
• Kurs: Understanding EU decision making
• Om entreprenørskap og e-handel
• Kongelige komplikasjoner i Amsterdam
• Mitt nye leketøy!

Implementering av DAE, Digital Agenda for Europe
Som annonsert er det fullt trykk på implenteringen av DAE:

Going local: Et road show er i gang med besøk av delegasjoner til alle medlemsland. Arrangementene skjer i samarbeid mellom kommisjonen, medlemslandenes 'perm rep' i Brussel (altså delegasjonene), EU-delegasjonene i medlemslandene og litt forskjellige institusjoner og såkalte 'stakeholders' i landene. Rapportene sier at DAE blir veldig godt mottatt.

Actions: Som kjent har DAE 100 action points fordelt på syv/åtte søyler; indre marked (den største), interoperability and standards, trust and security, high speed internet, research and innovation, literacy and skills, societal aspects, pluss international aspects.

Hver søyle har en høytstående leder og en 'sekretær/koordinator fra C1 (vår enhet). (Jeg har gleden av å være sekretær for den internasjonale søylen.) En Head of Unit er ansvarlig for hver action. Med frist 1. juli har hver action-ansvarlig levert inn en toårsplan for sin action. Disse planene vil bli studert i løpet av sommeren og kommissæren/kabinettet vil foreta en priotering og trolig skissere en mer prioritert handlingsplan i løpet av oktober.

Stakeholder events: Det planlegges en rekke konferanser/seminarer i slutten av september. En er også i full gang med planleggingen av den store digital assembly i mai/juni neste år.

High Level Group: Det blir en high level group (et av mine ansvarsområder), men neste møte er enda ikke bestemt.

Disse ulike initiativene knyttet til implementering er trolig også et ledd i den nye generaldirektørens arbeid med å omorganisere INFSO, over 1200 mennesker med to dept dir gen, ti direktorater og femti enheter. Vi ser det gjennom at det nå ikke settes inn fungerende HoU når enheter blir ledige. Folke er både spente og nervøse og den nye DG, Robert Madelin, gjør ikke noe for å minske trykket.

Understanding EU decision making
Denne uken var jeg på todagers kurs: ’Understanding EU Decision-Making’.
Nå har jeg lært (litt) mer om co-decision, committology og readings. Jeg har litt mer innsikt i balansegangen mellom råd og parlament og delegering av beslutningsmyndighet gjennom comittology. Jeg har en elektronisk versjon av alle presentasjonene, så om noen skulle vøre interessert, så deler jeg gjerne med meg.
Jeg lærte mer om avstemningsprosesser og jobbingen for å få til kompromisser. Den store utfordringen er jo nettopp å få frem kompromisser i saker hvor landene har forskjellige tradisjoner, økonomiske interesser og utviklingsnivå.

Det var ca 20 deltakere på kurset, 15 kvinner og (de fleste ganske unge) og svært mange fra fremadstormende øst-europeiske land. Det slår meg at kunnskapsnivået generelt er veldig høyt. Det skyldes ikke minst alt det arbeid mange legger ned i å forberede seg til 'concours', eksamener for å kunne oppnå fast jobb i kommisjonen. (Siste runde i våres startet med 100 000 påmeldte !)

Det slår meg også at mens medlemslandene er og har vært gjennom langvarige prosesser med å dyktiggjøre sine europabyråkrater så sitter vi på sidelinjen (selv om jeg vet at Norge på noen områder har masse dyktige folk som er ganske aktive). Jeg må bare innrømme det: Jeg både kan og kunne da jeg kom ned altfor lite, selv om jeg har vært på EU-kurs og forsøkt å lese meg opp. Dette stoffet er også ganske fascinerende for en gammel byråkrat.

Om entreprenørskap og e-handel
Vår kommissær er blitt opptatt av entreprenørskap, spesielt unge entreprenører. Og av grunner jeg ikke kjenner, har jeg fått en del nye oppgaver på dette feltet, som også henger sammen med e-commerce hvor jeg har bidratt litt.

Viktige poeng er følgende: Det skapes like mange små bedrifter i Europa som i USA. Men en av de store forskjellene er at de amerikanske SMB'ene har en langt større tendens til vekst. Når små europeiske selskaper skal vokse, då velger de ofte å etablere seg i USA heller enn å ekspandere i Europa. Det europeiske markedet blir for fragmentert og for mye preget av reguleringer. Et eksempel: Om et lite firma som leverer e-helse-produkter ønsker å etablere seg i andre europeiske land, så må de skaffe seg sertifisering. Da er det lettere å dra til USA. Et annet poeng: Å feile, det vil i praksis si å gå konkurs blir sett på som en æressak i USA, mens det i Europa ses på som et kritisk personlig nederlag. Et tredje poeng: Andelen både kinesere og amerikanere som drømmer om å begynne for seg selv er langt høyere enn i Europa. Hva gjør vi med dette? 80% av all jobb-skapning skjer i små bedrifter! 60% av alle forsøk på å e-handel over europeiske grenser gjennomføres ikke!

Husker dere postgebyr-saken i Norge? Et konkret forsøk på å gjøre det så vanskelig som mulig å drive e-handel over landegrensene.

Kommissæren skal holde en tale nettopp for unge entreprenører om dette i en konferanse i Europa-parlamentet neste uke. Dette viser om igjen det jeg har sagt mange ganger: IT-politikk er næringspolitikk. Det dreier seg om å skape jobber. Og jobbskapningen og veksten er helt avhengig av at hjemmemarkedet blir stort nok. Da blir det ikke rett fremgangsmåte slik vi i sin tid gjorde det i Norge, å skape så store hindringer som mulig for å beskytte hjemlige leverandører. Et er enkelt å se hvorfor on line single market er satsing nr en i DAE.

Kongelige komplikasjoner under Amsterdam-konferansen
Det er en litt fornøyelig detalj i forhold til Amsterdam-konferansen som jeg glemte å fortelle om forrige gang (og det brevet var jo mer enn langt nok likevel.)
Saken var som følger:

EU-kommisjonen, som altså var en betydelig sponsor for konferansen, ønsket to presentasjoner i plenum på konferansen. Den ene var grei, det var kommissæren, nederlender, som skulle presentere den nye europeiske IKT-strategien i plenum. Ingen hadde innvendinger mot det. Dette var jo også et av konferansens trekkplastre. Men så hadde vi en mer generell rapport, en statistikk av alle ting, ’European Competitiveness Report’ som vi også ville presentere av i plenum. (Det ble litt sent bestemt, av mange, kompliserte grunner.) Det var få plenumssesjoner, det meste foregikk i parallellsesjoner, så det var ikke lett å finne en passelig tid. Jeg fant at plenumssesjon nummer to, dag to om ettermiddagen måtte være et bra og egnet sted, ga beskjed til foredragsholderen (direktøren i vår søyle) og til arrangørene (dvs det nederlandske finansdepartementet) at dette burde vi få til. Det gikk ganske greit. Men så får jeg beskjed fra direktørens assistent (de personlige assistentene er viktige, i de funksjonene ligger det mye makt!) at dette var ikke noen god plassering. Hvem ville holde ut til ettermiddagen dag to? Nei, de ønsket plass i plenumsseksjonen om morgenen dag to. Men det var ikke så enkelt. Den sesjonen var ganske tettpakket allerede, for det meste toppfolk fra USA som også var meget tunge sponsorer. I tillegg skulle den nederlandske kronprinsen holde et viktig innlegg. Vel, jeg måtte bare gi beskjed om hva mine sjefer ønsket, god tid, ’keynote’ om morgenen dag to. Saken ble løst, men jeg fikk en litt kryptisk advarsel om at det kunne bli protokollære problemer. Kommisjonens mann fikk sin plass, men den nederlandske kronprinsen ble flyttet til en påfølgende sesjon, som kun var en parallellsesjon. Så gjorde man følgende vri: 'Hans' parallellsesjon ble oppgradert til å holdes i plenumssalen, slik at det ’så ut som’ en plenumssesjon, og det kom faktisk masse folk som ville høre en ekte kronprins. Ja, slik løses altså prestisjesakene når de løftes tilstrekkelig høyt opp. Slike ting blir jeg ganske gal av, men det er jo slik verden er.

Mitt nye leketøy!
Jeg ble frastjålet mine mobiltelefoner på trikken her nede. (Med stor vennlighet fra FADs ADMA fikk jeg også låne en erstatningstelefon!) Men tyveriet ga meg anledning til å foreta en virkelig oppgradering. Jeg gikk til anskaffelse av en ny, HTC Desire med Android operativsystem. Fenomenal sak!. Særlig alle programmene med kart. Et eksempel: Når jeg går tur, starter jeg programmet ’buddyrunner’. Når jeg er ferdig får jeg tegnet ut kart over ruten, start og stopp-tid og det hele blir lastet opp på en server hvor jeg kan se ruten, kartet og hastighetene under hele turen og sammenligne med mine andre turer. Fantastisk. Mobiltelefoner er ikke hva de var. (Jeg har hatt en Apple iPhone, men av prinsipielle grunner er denne bedre. Den er åpen. Det er ikke Steve Jobs som skal bestemme hvilke programmer jeg skal ha tilgang til.) De som kjenner meg vet jo at jeg ikke er noe sportsfantom, men nå er det like før. Det er litt moro å konkurrere med seg selv. De siste to ukene har jeg lekt meg med å finne og laste ned stadig nye programmer. I går kveld så jeg på YouTube-klipp. Og så får jeg opp en egen liste over alle innleggene til mine venner på Facebook. Og så får jeg nyhetsoppdateringer.. Og så har jeg en strekkode-skanner som slår opp varenavnet og finner priser på nettet. Og så har jeg et stjernekart som automatisk retter seg inn mot stjernehimmelen og markerer hvilke stjernebilder jeg ser. Jeg elsker slike ting! (Jeg følte en stund at jeg ble hengende litt etter når det gjelder de nye smart-telefonene, men nå begynner det å hjelpe, jeg skjønner litt mer om smart-telefoner.)

God sommer!

Hilsen Fred-Arne


-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

20. Brusselbrev fra Fred-Arne (15.6.10)

Hei!
På menyen denne gang:
• WCIT2010 i Amsterdam er over
• Mer om digital agenda for Europe, mest om implementering
• Litt om ehandel
• Norsk skryt
• Det har vært valg i Belgia

WCIT2010 i Amsterdam
WCIT2010 ble, som nevnt i tidligere brev, arrangert i Amsterdam 25-27 mai, på Amsterdams store utstillingssenter, RAI. Dette er et arrangement ’eid’ av organisasjonen WITSA, en internasjonal organisasjon for IKT-bedrifter og organisasjoner. Se http://www.witsa.org

“The World Information Technology and Services Alliance (‘WITSA”) is the leading voice of the global ICT industry. WITSA is a consortium of over 70 national ICT industry associations with members representing more than 90 percent of the world ICT market.”

WCIT-konferansene arrangeres annet hvert år. Forrige gang var i Kuala Lumpur. Neste gang er i Montreal. Nederlenderne kjørte et veldig aktivt løp for å få konferansen til Amsterdam, det var et samarbeid mellom den nederlandske dataforeningen, Amsterdam by og det nederlandske økonomidepartementet (som er ansvarlig for IKT-politikken). Det var ca 3000 deltakere på konferansen. (Deltakelse ’by invitation only’.) Konferansen var tungt sponset av det nederlandske departementet, av EU-kommisjonen og av en del store dataleverandører. Programmet bar nok litt preg av den tunge sponsingen. Vi hadde plenumsforedrag av toppfolk fra Intel, IBM, Microsoft samt noen belgiske konserner. Samtidig var det et systematisk arbeid for å få på plass spenstige foredragsholdere fra Europa og fra den tredje verden. (Ikke alt skulle være fra USA.)

Rent teknisk var konferansen glitrende god. Innholdmessig var den nok litt blandet. Trolig var det mye bra i parallellsesjonene, men toppforedragene fra Intel, Microsoft og IBM kan neppe sies å ha vært innertiere. Jeg satt ikke igjen med noen følelse av at nå hørte jeg om nye, spennende visjoner.

Sett med norske øyne: Trond Arne Undheim, tidligere nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, nå strateg i Oracle, var invitert til å bidra i to sesjoner. En slik invitasjon er en ære! Trond Arne er meget markant og gjør seg positivt gjeldene i mange miljøer, spesielt innen det som har med åpenhet og standarder å gjøre. Dette er det grunn til å være litt stolte av, sett med norske øyne. FAD og SD var vel representert på konferansen. Bra! Ingen andre norske representanter. Veldig dårlig når vi sammenligner med for eksempel de andre nordiske landene.

Noen faglige poenger fra konferansen:
Vår kommissær, Neelie Kroes presenterte Digital Agenda for Europe for første gang i et internasjonalt forum. Det ble veldig godt mottatt og fikk bred internasjonal presseomtale. ’Stinn brakke’ på pressekonferansen etterpå. (Et internt poeng i parentes: Jeg hadde gleden av å levere et fyldig innspill til kommissærens tale. Den endelige talen ble skrevet av hennes egen faste taleskriver. Jeg er usikker på om det overhodet var noen av mine poenger som ble med i den endelige talen. Men slik er det jo…)

En indisk og en malaysisk IKT-minister holdt plenumsforedrag. Spennende! Den indiske ministeren fortalte ganske kjølig: India har en milliard mennesker. 580 millioner mobilabonnenter. 20 mill nye abonnenter i mars! Ministeren fra Malaysia fortalte om årlig økonomisk vekst på 9,7%. Begge viste klart hvor ambisiøse mange av de asiatiske landene er.

Nederlandske scenarier: Det nederlandske økonomidepartementet hadde gjennomført et scenarieprosjekt som ble presentert og diskutert i en spesialsesjon. Se http://www.futureofict.com/future_of_ICT_in_2020.html. Veldig bra. De tegnet fire fremtidsbilder :

Efficient ICT: Verden strever med å komme tilbake til normalen etter den økonomiske krisen, store økonomiske svingninger, USA og Europa strever med å komme ut av resesjonen, verdensøkonomien krymper, Kina tar over rollen som ’the world’s engine’, utviklingslandene opplever god vekst, selskapene betaler ned gjeld i stedet for å satse på innovasjon og ekspansjon. IKT-utviklingen går mot effektivisering og kostnadskutt, store eGov 2.0-løsninger ble stilt i bero.

Big is beautiful: De offentlige stimuleringsprogrammene for å komme ut av resesjonen virket så bra at regjeringene gikk for store offentlige IKT-satsinger innen helse, infrastruktur, grønn økonomi; toppstyrte prosjekter. Store IKT-systemer utvikles for å gi folk bedre tjenester. Prioritering av store selskaper og store, sikre løsninger fra de store markedsaktørene istedenfor satsing på og muligheter for entreprenører og start-ups.

Internet islands: Sakte og smertefull gjenreisning av økonomien. Istedenfor åpent samarbeid mellom land fikk vi proteksjonisme og isolasjon. Nettverkene ble utviklet i retning av isolerte øyer, mange, isolerte versjoner av internett eksisterer side om side. Ønsker om å stenge ute økonomiske ’utbyttere’ (predators), leverandørene klarte ikke å skape systemer som er både åpne og sikre. Vi ser utviklingen av ’walled gardens’.

New frontiers: Etter at de økonomiske stimuleringspakkene tok slutt, så vi en periode med sporadisk og ujevn vekst, men uten offentlige inngrep. ’Small pockets of innovation emerged’, bygget på det eksisterende, åpne internett. Periode med ’open software, open standards, open content, innovative services and software’. ’Sophisticated search engines, social media, maturing artificial intelligence’.

Boken om scenariene kan bestilles hos www.rijksoverheid.nl/ministries/ez. For de som har sans for scenarioer er dette inspirerende lesning. De også hjemmesiden til hovedarkitekten, Daniel Erasmus: http://danielerasmus.org.

For meg ble det mye løping fra det ene til det andre og liten tid til å sitte ned og høre på foredrag. Men jeg var innom en veldig spennende sesjon om sikkerhet. En av de aller mest kjente guruene på området, Bruce Schneier, holdt et foredrag. Han illustrerte sikkerhetstekningen innen IT og kjøp av datamaskiner og dataløsninger slik: Det blir som om du går for å kjøpe en bil, og etter at modell, farge, motor og alt annet er valgt, du har signert kontrakten og er klar til å gå, så sier bilselgeren: ’By the way’, en ting til, du burde kanskje tenke på også å få med bremser? Sikkerhet er altfor ofte noe som blir tenkt på til slutt eller, aller helst, etterpå. Det blir er ganske skremmende nå slike toppfolk som Scneier forteller om hvordan kriminelle miljøer arbeider systematisk og offensivt.

Min rolle på WCIT: Jeg hadde altså ansvaret for samarbeidet mellom EU-kommisjonen (som stor bidragsyter) og de nederlandske arrangørene. Veldig lærerikt og kontaktskapende. Det var jo et poeng så sikre god synlighet for kommisjonen. En litt spesiell oppgave var følgende: Vår nye generaldirektør, Robert Madelin, skulle ha en dag på konferansen. Min jobb var å legge til rette. Han tok tog til Amsterdam. Hvordan skulle generaldirektøren komme fra stasjonen til konferanseområdet på en standsmessig og effektiv måte. (Ingen enkel oppgave når slike folk normalt skal fraktes fra A til B i limousin.) Det endte med noe så enkelt som drosje, men det var noen trinn frem til det. Så skulle det arrangeres lunsj med utvalgte deltakere og såkalte ’bilaterals’ samtaler på tomannshånd med utvalgte toppfolk. Det hele gikk faktisk veldig bra, men det må være lov å si at slikt er ganske krevende! Jeg innrømmer gjerne at jeg var både stresset og nervøs. (Misforstå ikke: Robert Madelin viste seg å være både svært hyggelig og grei å forholde seg til.)
For meg var denne konferansen noe av det mest lærerike jeg hittil har vært med på i kommisjonen.

Digital Agenda for Europe (DAE)
Så til det som egentlig skulle være hovedtema denne gang, implementeringen av DAE. (Forrige brev handlet om innhold.) Jeg tar med meg følgende gamle historie hjemmefra: Det er to utfordringer med virksomhetsplaner; den ene er å lage planen, den andre er å huske hvor du har lagt den.

Flere av oss hadde vel både håpet på og regnet med at når DAE omsider var lagt frem, så skulle vi inn i et litt roligere farvann, trekke pusten litt og tenke litt over hvordan oppfølgingen bør være.
Slik ble det ikke.
Vi har fått ny generaldirektør, og han har dårlig tid! Implementering skal skje straks. To sentrale initiativ:

I perioden 15 juni til 15 juli skal DAE presenteres for og i alle medlemslandene. Hele toppskiktet i INFSO har fått tildelt ett eller flere medlemsland hvor de skal ut og være DAE-ambassadører. Presentasjonsmateriell utarbeides. EUs representasjoner i medlemslandene varsles og settes i beredskap. Budskapet skal tilpasses situasjonen i det enkelte medlemsland. I tillegg til ’ambassadøren’ selv, skal det settes opp passende grupper for hvert land. Det arrangeres serier av møter hvor foredragene presenteres. Mange er usikre, nervøse og kanskje litt skeptiske, men ingen sier det til en ny generaldirektør. Det er fortsatt ’min’ enhet som står i sentrum og er leverandør av materiell, sammen med informasjonsfolkene.

DAE har syv (pluss en) ’søyler’ eller hovedområder. Hver av disse søylene har fått en hovedansvarlig, en direktør som faglig sett har lite eller ikke noe med området å gjøre. Til sammen er det 100 ’actions’ i DAE. Disse tiltakene er fordelt på ulike Head of Units (seksjonsledere/avdelingsledere). De rapporterer til søyledirektøren. De er ansvarlige for å lage toårsplaner for hvert enkelt tiltak i løpet av juni! Mange har klaget og bedt om ekstra ressurser til disse nye oppgavene. Det får de ikke. For hver av søylene er det en kontaktperson i C1, vår enhet. (Jeg har også fått en oppgave i dette. Det er en ’ekstrasøyle’ om internasjonale forhold. Jeg er satt på som C1s kontaktperson i forhold til dette. Møteserier og notatskrivning er begynt!) Det ble altså ingen rolig periode før ferien. Dette med planer og måloppnåelse er, ut fra egen erfaring, en spesiell øvelse. Jeg kan nok huske fra mitt departementsliv at mål har en tendens til å være formulert slik at de innbyr til rapportering av god måloppnåelse, uansett hva som faktisk har skjedd. Det blir litt spennende å se hvor mye initiativ, ambisjoner og kreativitet som legges inn i realiseringen av DEA. Noen vil nok se DAE som en mulighet til å komme videre, mens andre forsøker å klynge seg til status quo. Og så vil folk posisjonere seg i forhold til den nye toppledelsen.

Min gamle sjef, Hugo Parr, pleide å si at han var ’monomant opptatt av fremdrift’. Jeg tror vi er vitne til noe av dette med vår nye generaldirektør. Han er krystallklar på fremdrift. Kanskje er ikke alt like gjennomtenkt, men med fokus på fremdrift, så finner han organisasjonens sterke og svake sider.

Men dette er ikke alt: En nyskapning i strategien er Digital Agenda Assembly. Det planlegges en stor todagers konferanse i Brussel i juni hvert år, 2-3000 mennesker. Poenget med konferansen vil være å samle såkalte ’stakeholders’ fra næringsliv, konsulenter, akademia, offentlig forvaltning, lobbyister etc til en bred konferanse om IKT-utviklingen og DAE. Planlegging er allerede satt i gang. Første etappe kan gå allerede i september i år med 1-200 mennesker: Hva kan DU gjøre for å realisere Digital agenda?

I planen snakkes det også om ’stakeholder platforms’. Det er ikke klart hva dette skal være, men poenget er å få i gang aktiviteter og initiativ utenom kommisjonen for å gå inn i hver enkelt av de syv (åtte) søylene.

For i2010, den nåværende planen, har vi, som nevnt før, en high level gruppe, på ekspedisjonssjefnivå fra medlemslandene, med EØS-landene som observatører. En er i ferd med å forberede nominasjonen av en ny high level-gruppe, og for oss som ’utenforland’ kan det være greit å notere at fortsatt vil EØS/EFTA-landene bli invitert.

Hovedpoenget med det jeg nå forteller, er å få frem at det jobbes meget intenst og flere av de sentrale folkene i vår enhet begynner å bære preg av veldig hardt arbeid i veldig lang tid, og det er et arbeid preget av ikke så lite usikkerhet om hvem som er ansvarlig for hva.

En spennende sak fremover vil bli å se hvordan medlemslandene nå svarer på DAE. Landene forventes å utvikle konkrete bredbåndsplaner, men mange av landene vil nok også utvikle mer generelle IKT-planer for å få best mulig styring på utviklingen. Vitsen med slike planer er jo å sikre felles, synlige og forpliktende fokus og målsettinger for alle de departementer, etater, organisasjoner, næringsliv og aktører som må på banen for å få fart på informasjonssamfunnet. IKT-planer er jo i høyeste grad samarbeidsprosjekter. Ingen land kan slå seg til ro med at de har noen form for kontroll på eller permanent lederposisjon i IKT-utviklingen. Både Frankrike, England og Nederland, som hører til de ledende i Europa har ganske nylig fremlagt strategier. Tyskland og Finland har for ikke lenge siden lagt frem ambisiøse bredbåndsstrategier. Det blir spennende å se hvordan for eksempel Norge nå svarer. Da den første eEurope kom var jo Norge et av de aller første landene med en nasjonal plan, eNorge 1.0.

Norsk skryt I
I forbindelse med WCIT i Amsterdam var det også møte i i2010 High Level Group. Det var gruppens første møte med den nye generaldirektøren, Robert Madelin. Norge og Lars Henrik gjorde seg fordelaktig bemerket i møtet med flere gode poenger: IKT-politikken må henge sammen med de store, brede politiske sakene og ikke være noe isolert og løsrevet. Når det skal graves grøfter for kabler og bredbånd, så må arbeidet koordineres. De digitale tjenestene som førstevalg for borgerne. De norske poengene ble fulgt opp av flere talere og Robert Madelin fulgte faktisk opp et av de norske poengene i en av de ’bilaterals’ han hadde etterpå. Bra norsk markering.
Norsk skryt II
Søyleder for den internasjonale søylen er Mary Veronica Tovsak Pleterski, sjefsrådgiver i INFSO, tidligere ’deputy ambassador’ for Slovenia til EU. Siden jeg er ’sekretær’ i dette, har jeg møter med henne. Hun fortalte om flere møter med den norske ambassadøren til EU, Oda Sletnes, og fremhevet at Oda er veldig, veldig dyktig. Slikt er jo alltid morsomt å høre for en nordmann! Fint at vi gjør oss fordelaktig bemerket.
Norsk skryt III
Trond Arne Undheim, som nevnt, gjorde en veldig god figur i Amsterdam.

Valg i Belgia
For et par uker siden samarbeidet den største franske og den største flamske avisen om en utspørring av femti kjente belgiere: Hva er ’meningen med’ Belgia? De har jo en veldig identitetskrise her nede og er grunnleggende usikre på om landet er ’liv laga’. (Min belgiske venn spurt om noen i norsk valgkamp foreslo å gi bort deler av landet til for eksempel Sverige.) Valgets seierherre på den flamske siden var Bart De Wever. I valgkampen var han uforsiktig og snakket veldig tydelig om full uavhengighet og selvstendighet for Flandern. (Dette kom også på norske nyheter, en gang.) Men så gikk det opp for ham at dette var jo ingen heldig uttalelse, så han sammenkalte raskt (i følge min belgiske venn) til en internasjonal pressekonferanse hvor han forklarte at dette ikke måtte oppfattes bokstavelig. ’På sikt’ kunne han se en løsrivelse, men dette var ingen umiddelbar løsning. Men han er altså nå en person som en ikke kommer utenom når regjerningskabalen skal legges. En annen interessant belgisk kommentar da jeg spurte om prosessen med valg av statsminister. ’Til syvende og sist, så er det kongen som velger.’ Normalt velger selvsagt kongen den som politikerne anbefaler, men jeg forstår det slik at det ligger noe mer beslutningsmyndighet hos den belgiske kongen enn det vi er vant til. (Noen påstår jo at det er kongen som holder landet sammen.)

Det jeg ser at omtaler av valget i norske aviser er ganske uoversiktlig. Fra en venn i europaparlamentet fikk jeg en oversikt som jeg velger å sette inn nedenfor. (Det er grunn til å savne den forrige NRK-korrespondenten her nede, Jarle Roheim Håkonsen. Han hadde alltid gode oppdaterte nyhetsinnslag fra Bussel. Nå er vi inne i en sørgelig, tafatt periode.) Men så til den politiske analysen, for de som er interessert i slikt:

On 26 April the King of Belgium accepted the resignation of the Belgian Federal Government. Indeed the latter was weakened by the withdrawal of the Flemish Liberal Party, Open VLD.
The Open VLD caused the crisis claiming that there was too little and too slow progress made on the negotiations related to the Brussels - Hal - Vilvoorde constituency (BHV).
BHV as part of the institutional problem
BHV has been a bone of contention between Flemish and French-speaking communities since its creation in 1963. At that time the linguistic borders were formally fixed in Belgian law. While Wallonia and Flanders had a unilingual statute, Brussels was both French and Flemish speaking, which could accommodate its mixed population. However there were also many French-speaking citizens in the unilingual Flemish territory around Brussels (they were even the actual majority in some of these Flemish municipalities). One of the institutional solutions to preserve their minority rights (such as voting for French-speaking parties) was to create a special constituency composed of Brussels and the Flemish Hal/Vilvoorde districts where most of this minority was established. Now Flemish political parties demand that the BHV is split so that Flanders will have a homogenous territory based on homogenous administrative and political constituencies. In return the French-speaking parties demand guarantees for the French-speaking minority left in Hal - Vilvoorde districts.
This specific issue should also be part of a more general reform of the Belgian state where more competences might be transferred to the regional authorities. The nature and extent of these transfers will be subject to difficult negotiations. There is now a general consensus that such a reform is needed and urgent since these institutional problems have diverted the political authorities from economic and social problems for too long. Also, leaving this problem unsolved would be an encouragement to those dreaming of an independent Flanders and arguing that the Belgian system does not work anymore. Finally, the Presidency of the European Union and the need to make it a success are widely perceived as other reasons to quickly solve the problem and quickly have a new government, possibly in September.
Current situation
General elections took place on 13 June. One could say that the outcome confirmed the main political trends in Belgium, with a right-wing majority and a strong nationalist movement in Flanders, while the left-wing won the elections in the French-speaking part of the country.
In Flanders the big winner of what was described as "a political landslide" was Bart De Wever and his nationalist party NVA (Nieuw-Vlaamse Alliantie, Green/EFA Group in the EP). Some 30% of the Flemish voters supported them and they become now the first political group in the House of Representatives and by far the first Flemish party. All other political parties pay the price with the exception of the Flemish green party Groen! The Flemish liberal Open VLD which caused the crisis lost heavily, the Christian-democrats CD&V are now at their historical lowest level. Also the fascist Vlaams Belang and the populist and nationalist Lijst De Decker have been heavily defeated. The Flemish Socialist party SPa has resisted much better, losing only one seat in the Chamber.
In the French-speaking part of the country the big winner is the Parti Socialiste (PS) with some 35% of the votes, far ahead of its main competitor, the liberal Mouvement Réformateur (MR). The French-speaking Christian-democrats (CDH) and greens (ECOLO) maintain their position as third and fourth French-speaking parties respectively while the extreme-right has politically vanished in this part of the country.
Seats allocation in the new Parliament, comparison with the previous Parliament in brackets - please note that the NVA was part of a cartel with the CD&V in the last general elections and had therefore no MPs as such.
Party Seats in the House of Representatives Seats in the Senate
(directly elected only)
NVA 27 (+27) 9 (+9)
PS 26 (+6) 7 (+3)
MR 18 (-5) 4 (-2)
CD&V 17 (-13) 4 (-3)
SPa 13 (-1) 4 (no change)
Open VLD 13 (-5) 4 (-1)
Vlaams Belang 12 (-5) 3 (-2)
CDH 9 (-1) 2 (no change)
ECOLO 8 (no change) 2 (no change)
Groen! 5 (+1) 1 (no change)
Lijst De Decker 1 (-4) 0 (-1)
Parti Populaire 1 (+1) 0 (no change)
To be noted that the socialist family (PS and SPa together) is now the most important in the Belgian Parliament (obviously the NVA has no counterpart in Wallonia). As a consequence the future Prime Minister should come from the socialist ranks.
Now negotiations will start for the establishment of a new government. Of course the institutional issues and the Flemish demands for more autonomy will be a key part of the political agenda. It seems impossible to exclude the nationalist NVA from negotiations and a future government and the question is now to see how flexible (or uncompromising?) will be its leader De Wever.

Any future coalition should be broad enough to secure a parliamentary qualified majority required for any constitutional reform. A possibility would be to form a federal government with the same parties in coalition at regional level, that is: NVA, SPa and CD&V on the Flemish side, PS, CDH and ECOLO on the French-speaking side, while the heavily defeated liberals would be rejected to the opposition. However it is still too early to predict with certainty what will be the future coalition.

In the meantime the outgoing Government will be maintained only for daily management, which should not prevent it to fully assume the Belgian Presidency. There is indeed a general consensus amongst political partners, that the Belgian Presidency should be paid the best possible attention and that the current situation should not jeopardize it. Of course the sooner a new government will be established, the better it will be for the Belgian Presidency.

Dette ble jo et ekstremt langt brev, men dere får lese så mye som dere orker. Personlig er jeg nokså bestemt på å få i hvert fall litt greie på belgisk politikk mens jeg bor her nede.
Litt usikker på om det blir flere brev før ferien. Om ikke, god ferie!

Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

19. Brusselbrev fra Fred-Arne (19.5.10)

Hei!
Dette brevet skal handle om ’Digital Agenda for Europe’ (EDA) som skal lanseres 19. mai. Timingen her er viktig, for det har kommet flere påminnelser fra toppen(og refs til folk som har lekket) om at interne dokumenter ikke skal formidles videre. En ekstern konsulent som jeg har mye med å gjøre i forbindelse med WCIT2010, den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke, fortalte for kort tid siden at utkastene til strategi for tiden var det mest ettertraktede dokument blant lobbyister i Brussel. (Han fikk ikke noen kopi av meg.) Nå vet jeg jo at det har vært mange versjoner i omløp, men faktum er at det har vært betydelige endringer de siste ukene. Ca kl 11 onsdag 19. mai skal strategien finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/index_en.htm

På programmet denne gang:• Fra livet i Brussel
• Digital Agenda for Europe
• WCIT2010 i Amsterdam
• Litt Belgia-stoff

Fra livet i Brussel
Jeg må starte med å fortelle at jeg sammen med min kone nå har gått rundt Brussel! Fra en kollega fikk jeg tips om at det faktisk finnes en spesiell merket løype og et kart for de som vil gå rundt Brussel. Ca 6-7 mil, delt i syv etapper. Vi gikk første runde før og etter påske. Sist langhelg startet vi andre runde og gikk vi fire av syv etapper. Det er veldig spennende. Fra slitne byområder, gjennom store, grønne skoger og gjennom staselige villaområder hvor vi følges av overvåkningskameraer. Jeg tror jeg har nevnt det før: Jo fattigere land, jo større ambassadeboliger. Vi synes den norske residensen for EU-ambassadøren er ganske staselig, men den blir jo en liten plutt i forhold til for eksempel Malaysias ambassadørbolig. Et slående trekk ved Brussel er, alle parkene og de (ganske) store skogene tett innpå byen. http://www.bruxellesenvironnement.be/. Det er langt flere store parker i Brussel enn det vi har i Oslo (bortsett fra Nordmarka.)

Digital Agenda for Europe - Om prosesser, innhold, implementering og det en må lese mellom linjene.

Prosessene
Mens de ’gamle’ IKT-strategiene, eEurope og i2010, for det meste måtte kunne sies å være interne dokumenter for DG INFSO, er den nye strategien et dokument som engasjerer og berører langt videre. I et internt møte sa tidligere generaldirektør Colasanti at mens IKT for noen år siden var et område for spesielt interesserte, så er IKT, utvikling, produksjon og bruk, i dag noe som har enorme konsekvenser for det globale samfunn og den globale økonomi. Derfor er de fleste DG’er opptatt av både å ’skrive seg inn’ i den nye strategien og være med og bestemme hva som skal stå. Det som ikke fremgår av det ferdige produkt, er at den versjonen som nå legges frem faktisk er betydelig mer ambisiøs enn noen av de tidligere utgavene. Istedenfor det som vi ofte ser, en utvanning når en nærmer seg ferdigstilling, har vi fått en styrking på mange områder.

Implementering
Det skal også etableres en kommissærer-gruppe (slik vi hjemme en gang hadde både regjeringsutvalg og statssekretærutvalg) som skal følge implementeringen. Det skal ikke være slik at strategien lanseres og så legges den til side. Den alvorlige økonomiske situasjonen, både i Europa og globalt bidrar også til å forsterke viljen til å ta dette på alvor. Det dreier seg om noe så enkelt som å gjenreise økonomisk vekst i Europa. Litt interessant å tenke på at vi for mange år siden la ned statssekretærutvalget for IKT som skulle bidra til kraft og tempo i å implementere våre IKT-strategier, kanskje fordi IKT ikke engasjerte politikerne nok.

Vi har i mange år hatt en såkalt High Level-gruppefor å følge implementeringen av strategien. (Bestående av medlemslandenes ansvarlige ekspedisjonssjefer på IKT-området.) Medlemslandene har vært veldig tydelige på at de forventer at denne gruppen fortsetter. Men fordi interessen rundt den nye strategien er betydelig større enn tidligere, kommer trolig også denne eksterne oppfølgingen til å bli bredere enn tidligere. Flere store aktører og interessenter vil trolig bli trukket inn i arbeidet i et årlig ’Digital Agenda Assembly’. Ganske brått ble det bestemt å invitere til et møte i High Level Group i forbindelse med WCIT2010 i Amsterdam. Da vil trolig dette med implementering og oppfølging få stor oppmerksomhet. (Vi/Norge kjempet i sin tid en betydelig kamp for å komme med i denne gruppen. Nå stiller nok ingen spørsmål ved om Norge og EØS-landene skal inviteres med.) I de siste utgavene av strategien er det et eget avsnitt med en skisse om oppfølgingen. Hvordan skal en få plassert diskusjonene om implementering av strategien på et tilstrekkelig høyt nivå. Er ’telecom council’ rette forum? Bør disse spørsmålene få en plass i toppmøtet mellom regjeringssjefene? Har vi egentlig de rette folkene i High Level Group?

Innholdet og ambisjonene
Strategien beskriver mål og arbeidsoppgaver for kommisjonen og medlemslandene i et 5-10 års perspektiv. Den er ikke utformet som et lite sett av store, runde runde målformuleringer. Den inneholder ca nitti tiltak, derav ca 30 ’legistlative actions’ (directives, recommendations, rules). Timeplanen for disse ’legislative actions’ er også ambisiøs, svært mye skal skje i 2010, 2011, 2012. Det legges også opp til et tettere samarbeid med ’troika’ (tre formannskap, nå Spania, Belgia, Ungarn) og formannskap.

Noen vil kanskje savne de ’store, kraftfulle og dristige’ grepene. Men med så store forkjeller som det faktisk er mellom medlemslandene og så store interessemotsetninger som det er, er det nok ikke mulig å få aksept for en slik modell. I stedet blir det mange, mindre, men tydelige grep.

Etter mitt skjønn er kanskje det viktigste ved hele strategien er tydelig beskrivelse, diagnose av problemer og utfordringer:
• Digital Agenda skal levere grunnlag(et) for bærekraftig økonomisk vekst.
• Forutsetningen for å kunne lykkes, er et ’digital single market’ og ’fast and ultra fast’ internett.
• Europa er et ’patchwork’, lappeteppe, av nasjonale ’online markets’.
• Europa høster ikke fruktene av interoperabilitet.
• De som leter vil finne mindre om åpenhet enn en kunne ønske/forvente. Begrepet åpenhet er blitt litt betent. Isteden står det mye om interoperabilitet.
• En har skrytt mye av forskningsinnsatsen i Europa, nå innrømmes det at den er for liten, at støtteordningene er for kompliserte og at Europas SMBs ikke lykkes slik de burde.
• Manglende kompetanse er et mer fremtredende problem enn vi fra norsk sideofte forestiller oss. Det skal satses både på ’literacy’, brukerkompetanse, og eSkills, den profesjonelle kompetanse.
• Rekkefølgen av innsatsområder er ikke tilfeldig: ’A vibrant digital single market’ er løftet til første plass. (Mange hadde nok forventet raskt internett som nr 1.)
• Avsnittet om ’digital single market’ referer også til en helt ny rapport fra Mario Monti om utfordringene knyttet til det indre marked. http://ec.europa.eu/bepa/pdf/monti_report_final_10_05_2010_en.pdf
• Key action 1 i EDA handler nettopp om å forenkle copyright clearance, crossborder licensing. Det annonseres også en fornyelse av det såkalte viderebruksdirektivet om offentlig informasjon. Europa må løse utfordringene knyttet til tilgang til innhold på nett.
• Utfordringene knyttet til manglende e-handel over landegrensene skal løses ved ’online trustmarks’ (som ble foreslått i Norge for mange år siden), og felles konfliktløsning.
• Europa henger etter for eksempel Japan og Korea når det gjelder raske nett. Det annonseres en Broadband Communication om dette og det lanseres nye finansielle virkemidler, uten at en er helt konkret.
• Alle medlemslandene skal lage bredbåndsplaner innen 2012!
• Arbeidet med en ny ’spectrum policy’ vies stor oppmerksomhet. (Vi vet at dette ikke er enkelt. Frekvensbruk og frekvensfordeling er landenes ansvar, men vi må få til felles løsninger. Ganske konfliktfylt.)
• En må også lese mellom linjene. Det er her som i Norge ikke alt som kan skrives åpent. Men for de som studerer referanser og bakgrunnsdokumenter, så finnes flere dristige grep. (Det blir litt som gammeldags ’kremlologi’, ikke alt blir sagt direkte.)
• En detalj: De som har fått tak i en tidlig versjon av EDA vil kunne legge merke til at siste utgave har fått et nytt avsnitt om ’international aspects’. Både eEurope og i2010 var stort sett rene europeiske initiativer, i Europa, for Europa. Den internasjonale dimensjon manglet. Nå er utfordringene knyttet til at mange problemer må løses globalt vektlagt mye sterkere. Mange ting rundt sikkerhet og styring av internett kan bare løses i internasjonale fora.

Siste ukers økonomiske kriser og skandaler viser hvor viktig det er for Europa å komme på banen og legge grunnlag for ny økonomisk vekst. De interesserte bør lese nøye spesialartiklene i Economist om ’innovation in emerging economies’ for noen uker siden. Land som India China, India og, for så vidt også USA, har store hjemmemarkeder som grunnlag for vekst. Siste ukes spesialartikler om internasjonale banker gir også grunn til ettertanke. Europa har store ulemper knyttet til det fragmenterte hjemmemarkedet, til tross for alle forsøk på å bygge ned grenser. Det lyser mange varsellamper for Europa. Situasjonen er alvorlig. Digital Agenda for Europe må lese på denne bakgrunn.

Parallelt med fremleggelsen av Digital Agenda for Europe legges også frem European Competitiveness Report, statistikken som viser hvordan det står til med IKT i Europa. I tillegg til en fellesdel er det egne omtaler av hvert enkelt medlemsland. Også Norge er med i denne oversikten. (Noen an oss minner stadig om at Norge må være med i statistikker og oversikter, men vi lykkes ikke alltid.)

WCIT2010 i Amsterdam
Jeg hadde tenkt å skrive litt om den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke. Jeg har noen oppgaver med å koordinere samarbeidet mellom kommisjonen og de nederlandske arrangørene. EDA skal lanseres internasjonalt der, og store deler av sjefsskiktet i INFSO skal dit. Jeg tror det blir en spennende konferanse for de som er litt interessert i en bred presentasjon av IKT-utviklingen. (Mer enn 2000 deltakere.) En rekke toppfolk fra hele verden kommer og gir sine presentasjoner. Se www.wcit2010.org for nærmere informasjon om konferansen og programmet. Nederlenderne har nedlagt et fantastisk arbeid i denne konferansen. Jeg skal fortelle hvordan det gikk i neste Brusselbrev.

En liten dose Belgia
Jeg fortalte sist litt om at det er skrevet ut nyvalg og at årsaken er den vanlige språkstriden. Litt mer om dette spennende landet, som mangler så mye av det vi forbinder med å være et land.

Belgia har flere regjeringer og flere nasjonalforsamlinger. På toppen er det ett, felles parlament og en felles regjering med nøyaktig balanse mellom det franske og det flamske. I tillegg er det både et fransk og et flamsk parlament med sine regjeringer, og nøye fordeling av oppgaver og budsjetter mellom nivåene. Disse regionale regjeringene er faktisk også inne i EU-systemet og representerer Belgia. Ingen land jeg har hørt om har så kompliserte systemer og mange lurer på om dette kan holde i lengden. Men ikke nok med nasjonale og regionale forsamlinger. Selve språkgruppene har også sine parlament. I tillegg er det en tysk gruppe som har spesielle rettigheter.

Statsministeren i Belgia skal snakke begge språk, det er lovbestemt. Derfor er statsministeren oftest flamlender, for wallonerne (de fransktalende) ønsker ofte ikke å lære flamsk. Mange belgiere er litt såre fordi deres forrige statsminister, van Rompuy, ble EU-president. Han var den første statsminister på mange år som klarte å få til gode kompromisser. Et annet poeng: De har sine skoletester her nede også, og testene viser at de flamske elevene stadig scorer bedre enn de wallonske. Dette gjør ikke situasjonen bedre.

For å summere opp: Belgia har tre ’communities’ (flamsk, fransk, tysk), tre regioner (Flandern, Wallonia, Brussel) og fire språkområder (flamsk, fransk, tysk, ’tospråklig’). Regionene, dvs Flandern og Wallonia, har hver fem provinser. (Brussel er ikke delt i provinser.) Det er 589 kommuner. (Brussel har 19 kommuner.) Dette blir veldig mange inndelinger!
Ansvarsfordelingen er et kapittel for seg. Det føderale nivå har ansvar for justis, forsvar, deler av finansene, deler av helse og sosial, kjernekraft, noen offentlige selskaper, EU, NATO, utenrikspolitikken, offentlig gjeld. ’The communities’ (språkgruppene) har ansvar for kultur, deler av utdanning, deler av helse. Regionene har ansvar for økonomi (i regionen), arbeidsmarked, boligpolitikk, vann, energi, miljøvern, transport, utenrikshandel (!), deler av utdanning. Altså: en nesten ubegripelig fordeling og balansering av makt og innflytelse.

På denne bakgrunn er all diskusjon om kommuner, fylker og regioner i Norge rene barnematen. Dette er virkelig statsvitenskap for viderekomne.

Men Belgia er ikke bare språk-krangel: Belgia var første land på kontinentet med kommersiell jernbane og Belgia skal visstnok ha Europas tetteste jernbanenett.

Til slutt: Vi har hatt en veldig hektisk periode her nede de siste månedene, travelt også for en enkel nasjonal ekspert. Håper at vi etter Amsterdam kommer inn i et roligere farvann.

Lykke til med studiet av Digital Agenda for Europe.

Fred-Arne


-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu