IoT - Internet of Things - En ny IKT-bølge ruller
inn?
·
IoT handler om å knytte ”ting” sammen - sensorer og datamaskiner
o Informasjon om - kontroll av
trafikk, transport, energi, vann, helse, sikkerhet, handel, utslipp,
forurensning
·
Cisco ser for seg 50 milliarder enheter knyttet sammen på Internett
innen 2020, (Gartner spår 25 mrd, Morgan Stanley spår 75 mrd).
·
IoT skaper nye utfordringer for sikkerhet og personvern
·
Men IoT skaper også nye muligheter for økonomisk vekst, nye
arbeidsplasser, nye industrier - og løsninger som kan redde liv og gi bedre liv
·
Fra “5th Annual Internet of Things European Summit”, Brussel,
2-3 mars 2014
Uttrykket
”Internet of Things” ble skapt i 1999 av Kevin Ashton, en britisk IKT-pionér
tilknyttet MIT, USA. Uttrykket har særlig vært knyttet til behovet for nytt,
mer omfattende adressesystem for Internett. Det ble etter hvert klart at
det opprinnelige adressesystemet for Internett, som ga muligheter for ’bare’
vel 4 milliarder adresser, ville bli for trangt. I 2011 hadde ikke IANA,
’grossisten’ for utdeling av IP-adresser, mer å dele ut (men detaljistene har
fortsatt noe på lager). Etterfølgeren, IPv6[1],
ble utformet i 1998 og har ufattelige 340 etterfulgt av 36 nuller adresser.
Verden er i ferd med å gå over til IPv6. Cisco tror det i dag er mellom 8 og 10
mrd enheter koblrt opp mot internett.
Vi har
ikke før vennet oss til ’cloud’ og ’big data’, så kommer ’IoT’ med fornyet
styrke. Enda en ’hype’, en motebølger for å selge oss noe vi ikke trenger? Enda
en ny ’big brother’ å bekymre seg for?
EU-kommisjonen
har lenge ’fulgt’ IoT-utviklingen. I 2009 kom en meddelelse (COM).
I 2012 var det en konsultasjon og en rapport.
Carl-Christian Buhr fra kabinettet til Neelie Kroes hadde en innledning
på konferansen hvor han påpekte at Kommisjonen hadde ’fulgt’ området i mange
år, at det stadig ble spådd at nå var ’den store utviklingen rett rundt
hjørnet’, men han var usikker på om det var behov for en overordnet
strategi eller plan. (Altså: Litt ’tilbakelent’, litt avventende, litt preget
av at den sittende Kommisjon snart er på vei ut.)
Fra USA
var det en litt annen tilnærming: Geoff Mulligan, ’Presidential Innovation
Fellow’, er sentral i arbeidet med å arrangere en konferanse om temaet i Det
hvite hus i juni, som en del av det de kaller SmartAmerica Challenge.
Amerikanerne benytter nå en annen betegnelse på IoT, de kaller det CPS, Cyber-Physical Systems, som skal
være noe mer en IoT. IoT knytter enhetene sammen. CPS omfatter også et
kontroll-element, oppfølging av signaler. Dette offentlige engasjementet helt
på toppen av styringspyramide og makt i USA er bemerkelsesverdig. Vanligvis
tenker vi at i USA driver universitetene og de store selskapene mye (det
meste?) av utviklingen. Da glemmer vi lett at internett (opprinnelig kalt
ARPANET) var et rent statlig, forskningsdrevet initiativ, satt i gang av det
amerikanske forskningsrådet. CPS-initiativet betegnes også som det ’nye
ARPANET’ (her ligger en oversiktlig presentasjon). Mulligan: Mange sier at IoT er ‘intrusive, Big
Brother, Just a lot of hype, A way to sell more stuff we don’t need’. Amerikanske myndigheter har
investert betydelig i CPS-prosjekter. Lite har egentlig skjedd. Et ‘Summit at The White House’ i
juni skal vise at CPS kan skape ‘Job Growth, Economic Growth, Creating new job
industries, Improve or save lives. Light the imagination for what is to
come.’
Er
IoT-utviklingen ’alvor’? Når Google kjøper NEST, leverandør av smarte røykvarslere og
termostater for 3,2 mrd $, så må det bak dette ligge alvorlige forventninger
til ny utvikling. Wired
sier om kjøpet: ‘the partnership’s potential sets up some
seriously great expectations of an entire world populated with Google-powered
smart devices’ og ‘the excitement ... was around wearables and the so-called
internet of things. The future of hardware isn’t better versions of the same
standalone tech. It’s what you can create when you take all the smarts of the
smartphone and build them into everything else.’ Saksopplysning: ‘NEST CEO Tony Fadell was
best known for designing the iPod’. (Altså ingen 'smågutt'!)
Vurderinger
IoT er
her! Appene på våre smart-telefoner har sørget for det: Treningsapper som
følger hver skritt du tar. Smart GPS (se f.eks Waze
og her). Nye strømmålere.
Trafikkovervåkning. Ut 'alvorllig' utvikling er åpenbart på gang.
Er det
behov for en ’policy’ på IoT? Fra flere foredragsholdere og i diskusjonen ble
det pekt på behovet for å bygge inn sikkerhet og personvern allerede fra
begynnelsen. Flere etterlyste et ’people perspective’.
Får vi
et nytt område med total amerikansk dominans? Mens amerikanerne åpenbart er
godt i gang, så vil nok ikke EU bevege seg videre før vi får en ny Kommisjon på
slutten av dette året setter i gang med et fornyet arbeid på Digital Agenda.
DAE,
Digital Agenda for Europe, kom i juni 2010. I slutten av 2012 kom en
’mid-term-report'. Det skjedde parallelt med Robert Madelins reorganisering av
DG CONNECT. Noen forventet nok en mer visjonær fornyelse av DAE enn det vi
fikk; fokus var fortsatt å få implementert det som lå i den opprinnelige
planen, med noen tillegg, f.eks. Cloud Computing.
Mye
tyder på at medlemslandene ikke er helt tilfredse med utviklingen. Flere synes
å forvente mer dristige, visjonære grep. Finnes det en mulig retning i
amerikanernes ’SmartAmerica Challenge’?
Mot et
mer lovregulert internett? Da jeg satt og hørte på diskusjonene kom jeg på følgende sitat fra 1996, fra John Perry Barlow, internettpioner
og aktivist, A Declaration of the Independence of Cyberspace: 'Governments of
the Industrial World, you weary giants of flesh and steel, I come from
Cyberspace, the new home of Mind. On behalf of the future, I ask you of the
past to leave us alone. You are not welcome among us. You have no sovereignty
where we gather.' To
kulturer er på kollisjonskurs; den frie, åpne internett-kulturen og våre
‘normale’ tradisjoner for lov, orden og reguleringer. På samme måte som vi
regulerer industrier, mat, leker, biler, veier, landbruk, hva det måtte være,
så kommer vi neppe utenom en mer håndfast regulering (opprydning?) også i
Cyberspace.
Korte poenger fra konferansen
Smarte
byer: Storbyenes
utfordringer er omfattende. Kan IoT bidra til å løse utfordringer knyttet til
smart energibruk, forurensning og kontroll, parkering, trafikk, sikkerhet?
Smarte
hjem: IoT er på
vei inn i hjemmene; sikkerhet, energikontroll, overvåkning. Foreløpig preget av
silo-løsninger. Og ut over hjemmet: Smart landbruk; kontrollere drivhus,
vanning og gjødsling, dyrehold. Smart handel; følge transporten,
containerne, varelagrene. Smart handel; merking, registrering av varene i
handlevogner, lagerhold. Smart industri; prosessovervåkning, varelager,
utslipp.
"The
ultimate things": Det personlige IoT kan bli spennende. 'Alle' seriøse trimmere synes nå
utstyrt med armbånd som registrerer hvert skritt og hvert sekund i aktivitet;
en løsning er Fitbit Flex som sender
informasjonen til egen datamaskin og utfordrer vennene. Google Glass (foreløpig bare for
amerikanerne) tar bilder, film og lydopptak gjennom stemmestyring. Smarte QR-kodede
bleier, skal kunne analysere babyens urin og melde fra om noe er galt. Og
til slutt: Durex
Fundawear, pirrende løsning på beføling på avstand gjennom bruk av en
mobilapp.
Kampen
om standarder og løsninger: Historien gjentar seg. Man hadde elektronisk kommunikasjon lenge før
internett, men leverandørene hadde hver sine løsninger som ikke snakket sammen.
Den viktigste grunnet til internetts suksess var en åpen standard (statlig
initiert) som leverandørene (etter hvert) fant det tjenlig å samle seg om. Nå
er vi i gang med en ny runde og vi ser allerede konturene av en kamp mellom
Apple og Google. Googles kjøp av Nest og Apples nye standard/løsning for lokal
kommunikasjon, iBeacon,
for må sees i denne sammenheng. (En bagatell i den store sammenhengen: Det er
omsider oppnådd enighet om standard for kontakt for mobilladere, men Apple
sitter fortsatt på siden og gir seg nok ikke så lett.) Amerikanske Mulligan var
veldig opptatt av at vi har nok standarder og protokoller; dette er ikke tiden
for å utvikle nye. Vil juni-konferansen i Det Hvite Hus peke på løsninger?
Personvern
og sikkerhet: Sentrale
spørsmål som ’Hvem eier mine data?’ må finne tilfredsstillende løsninger. Når
vi tar i bruk en ny app, kan vi spørres om tillatelse til å bruke posisjonsdata
og få tilgang til adressebøker. Hva når det ikke er mulig å innhente slike
tillatelser? Hvordan overføres rettigheter til bruk? Hva
skal forbli privat? Når det blir vanskeligere og vanskeligere å innhente
tillatelser til innsamling, så blir det viktigere å ha regler for hvordan
dataene faktisk brukes. Hvordan finne tilfredsstillende sikkerhetsnivå?
Om
konferansen her.
____________________________________________
Fred-Arne
Ødegaard
Counsellor,
ICT policies
Mission
of Norway to the EU
Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office: +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no
Office: +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no
