søndag 25. mars 2012

40. Brusselbrev fra Fred-Arne (25.3.2012)

Hei!

Enda en runde fra Brussel før påske.

Temaer denne gang:

· Den nederlandske rapporten om ”Legal aspects of the single market” er nå tilgjengelig på nett.

· Hovedsak denne gang: Nytt besøk i parlamentet

· Omorganiseringen i DG INFSO fortsetter

· Digital Agenda

· Brusselliv

”Legal aspects of the digital single market”

I Brusselbrev 38 skrev jeg om denne rapporten fra det nederlandske økonomidepartementet, men da jeg arbeidet med dette, oppdaget jeg at rapporten enda ikke var offentlig tilgjengelig. Jeg tok kontakt med det nederlandske økonomidepartementet (mine kontakter gjennom High Level Group) og rapporten ble tilgjengelig på websiden til de som har laget rapporten på oppdrag fra det nederlandske departementet. Den finnes nå her:http://www.considerati.com/fileadmin/Legal_aspects_of_Digital_Single_Market.pdf.

e-handel har økt voldsomt de senere år, men handel over landegrensene er veldig begrenset. Analysene som lå til grunn for Digital Agenda viste at bare 8% av e-handelen er ”cross border” og 60% av forsøkene på å handle ”cross border” lykkes ikke på grunn av tekniske eller legale forhold. DAE setter som mål å øke ”cross border” til 20%. Svært mange økonomer er enige om at disse barrierene hindrer vekst i Europa. (Tidligere har jeg fortalt om at Europa har like mange ”start ups” og entreprenører som USA, problemet er vekst. For mange start ups realiseres mulighetene for vekst gjennom å flytte til USA. Den gamle norske saken om postgebyr og fremkalling av bilder illustrerer hvordan nasjonale beskyttelsesordninger hindrer utvikling.)

Den nederlandske rapporten har følgende utgangspunkt:

· What legal obstacles do retailers and consumers experience when it comes to cross-border e-commerce?

· How are these obstacles addressed in the current legal framework and/or proposals for changes to the legal framework for e-commerce?

Når en nå arbeider med å kartlegge begrensningene knyttet til utviklingen av den digitale økonomien i Norge (Digitutvalget), vil jeg tro at den nederlandske rapporten er interessant lesning. Legg særlig merke til avsnittet om digitale signaturer. Vi er alle klar over behovet for nasjonale løsninger, men det er helt avgjørende at de løsninger som lanseres kan utnyttes internasjonalt. Noen konklusjoner:

· the fragmentation resulting from diverging national implementations is troublesome

· legal barriers mainly flow forth from the fact that national law still pre-dominantly governs contract law, and that European harmonisation of consumer protection law is based on minimum harmonisation

· A lack of harmonisation of the current legal framework governing the out-of- court settlement of disputes has led to a fragmented ADR and ODR (dispute resolution) landscape. While more than 750 different ADR schemes currently operate in Europe, their success is mainly limited to a national context

· Trust in the fairness, legitimacy and security of data processing is of vital importance for the success of (cross-border) e-commerce.

· Differences between national implementations of the Data Protection Directive have led to rising compliance costs and administrative burdens for data controllers, hampering cross-border trade. This problem is magnified by different approaches to enforcement by national Data Protection Authorities.

· The uptake of electronic signatures as a means of trust in cross-border e-commerce has been limited. This is mainly due to the vagueness in the current legal framework, questions about liability, limited interoperability, complexity and costs associated with the use of electronic signatures. It is necessary that any new legislation remains technology neutral, strives to avoid acting as a barrier or a slowing factor in developing new or improving existing solutions and focuses on services that are likely to be used in cross-border scenarios where mutual legal recognition and clear legal effect presents a certain added value.

· the legal framework in Europe is still a patchwork of national laws and regulations. Divergences exist not only in areas which have not been regulated by EU law, but also in areas which have been partially harmonised at the EU level on the basis of minimum harmonisation. This has left room for different national approaches to legislation.

Nytt besøk i parlamentet

I forrige brev fortalte jeg om et besøk i EU-parlamentet for å høre på diskusjonen om ACTA. Tilfeldigheter gjorde at jeg besøkte Parlamentet igjen denne uken. Det svenske piratpartiets representant Christian Engstrøm inviterte til boklansering.Monica Horten: ”The Copyright Enforcement Enigma. Internet Politics and the ´Telecoms Package´”. Vi møtte også Cathrine Trautman og Malcolm Harbour (fransk sosialist og engelsk konservativ parlamentariker, sentrale i IKT-spørsmål). Begge saksordførere for direktivet i ulike komiteer.

For oss fra utenforlandet Norge blir Rådet og Parlamentet litt fremmed territorium. Det er ofte litt vanskelig for oss å få tak i hva som skjer, bortsett fra uendelige diskusjoner om kriseløsninger for den europeiske økonomien eller mer bisarre episoder som da engelskmannen Nigel Farage fornærmet rådspresident Herman van Rompuy[1]. Derfor er det litt spennende å høre hva sentrale og seriøse aktører faktisk sier.

Først om boken: I utgangspunktet kan en tenke at en bok om telekomloven, opphavsrett og behandlingen i det Europeiske Parlament er ytterst kjedelig. Men Monica Hortes fremstilling er langt fra det!

Hennes kjernepunkt dreier seg om hvordan telekom og opphavsrett etter hvert ble koblet sammen i dette direktivet. Hun beskriver i detalj prosessene i parlamentet, kampene mellom ”stakeholders”, telekom-operatørene (ISPs=internet service providers) og opphavsrettslobbyen. Et av de avgjørende spørsmålene dreier seg om hvilket ansvar ISP-ene skal ha når det flyter ”ulovlig” innhold, innhold som er ulovlig kopiert. Skal ISP-ene kunne gjøres ansvarlige for å håndheve opphavsrettsregler gjennom ”three-strike”-regelverket og etter to advarsler måtte bryte internettforbindelsen for en bruker? I utgangspunktet var det (så vidt jeg har forstått) foreslått at det skulle være telekom-operatørens ansvar å håndheve sanksjoner. Telekom-operatørene vegret seg, mens opphavsrettslobbyen presset på. Både Frankrike og UK hadde lovforslag som ville gjøre telekom-operatørene ansvarlige, uten noen forutgående behandling i rettsvesenet. Her kommer det såkalte ”amendment 138” inn, hvor det foreslås at telekom-operatørene ikke kan pålegges et slikt ansvar uten videre, det må foreligge en behandling i rettssystemet for å kunne bryte internettforbindelsen for en abonnent.

Det er denne kampen som beskrives i boken. Etter sigende var det veldig spennende og det var helt til sluttbehandlingen usikkert hva resultatet ville bli. Både Frankrike og UK presset hardt for å få gjennomslag for sine løsninger, at telekomoperatørene skulle kunne bli pålagt å bryte internettforbindelsen for kunder som ikke fulgte opp advarslene. Men: Det endelige telekom-direktivet ”allows member states to disconnect internet users for illegally downloading copyrighted material, but only if ’there has been a prior, fair and impartial procedure and effective and timely judicial review’.” Monica Horten har altså en spennende historie å fortelle, men hun er ikke veldig konkret på løsninger.

I tillegg inneholder boken en veldig interessant gjennomgåelse av opphavsrettens historie, en gjennomgåelse som jeg som ikke-jurist hadde stor glede av.

Christian Engström fra Piratpartiet som ledet møtet hadde et par interessante kommentarer:

Under de hete diskusjonene om telekom-pakken i 2008 var han på den tradisjonelle politikerkonferansen i Visby, Gotland. Han satt på en fortauskafe og drakk kaffe da en ung gutt, alder ca 13-14, kom opp til ham og spurte hvordan det gikk med amendment 138. Da forsto han hvor viktig IKT-politikk hadde blitt for langt flere mennesker enn han før hadde tenkt. Og, som han også sa, vi ser fortsettelsen av dette gjennom ACTA-demonstrasjonene over hele verden. Dette brede engasjementet for frihet og rettigheter på nettet er det ikke mange politikere som har fått med seg så langt.

Hans andre kommentar var som følger: ”På overflaten virker det som foregår i EP ”urkjedelig”. Men når man går inn i detaljene og prosessene, slik Monica Horten gjør i sin bok, så blir det både interessant og spennende.” Jeg tror det kan være viktig å ha med et slikt perspektiv når vi fra et norsk utsiktspunkt av og til ser arbeidet i EP fremstilt som et ”late som-parlament” som forsøker å finne en rolle og en identitet.

Etter møtet i Parlamentet måtte jeg se nærmere på Christian Engstrøm. Jeg har vært (og er fortsatt) litt usikker på hva disse folkene fra Piratpartiet egentlig står for. Se f.eks hans blogg: http://christianengstrom.wordpress.com/. (Jeg har også lest litt om hans bakgrunn. Han har tidligere vært Simula-programmerer, og for en som er oppdratt i informatikk ved UiO, så er en slik opplysning spennende, for ikke å si legitimerende!) I forrige brev fortalte jeg om La Quadrature du net (http://www.laquadrature.net/). Det er mange interessante nye meningsbærere i utviklingen av ”moderne” IKT-politikk. Jeg tror ikke disse aktivistene vil forsvinne med det første.

Jeg må også ta med at vår kommissær, Vice President Neelie Kroes, er opptatt av disse tingene, se hennes ”No disconnect strategy”: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/873&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en.

Ms Kroes hadde også en ganske spennende tale i forlengelsen av dette temaet i Nairobi, Kenya i september i fjor da hun lanserte sin Compact-strategy, på vei mot en ”internett-grunnlov”: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/605&type=HTML

Alle hennes taler finnes for øvrig her: http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/cf/commissioner-kroes.cfm?type=speeches - en kilde til mange gode ideer for de som skal mene noe om IKT-politikk. Merk at talene er veldig korte, poengterte og lettleste!

Jeg startet med den nokså usympatiske Nigel Farage. Men det var egentlig ment som en motsats til seriøse aktører som Malcolm Harbour. Han er leder for IMCO, komiteen for Internal market and consumer protection. Massevis av klipp med ham på YouTube, se f.eks følgende korte klipp om indre marked: http://www.youtube.com/watch?v=HjAlKhR_ZRw. En bredere gjennomgang finnes her: http://www.youtube.com/watch?v=naIe2WLRxo4. Hans innsats har vært helt sentral i forbindelse med den samlede utformingen av europeisk IKT-politikk. Han har, i likhet med Catherine Trautman, en veldig høy stjerne.

Omorganiseringen i DG INFSO fortsetter

Fra en tidligere sjef fikk jeg det kjente sitatet fra Tormod Hermansen: ”Den som skal slutte har sluttet”. Jeg synes nok vi ser litt tendenser til det nå i forbindelse med omorganiseringen. Vår sjef, Ken Ducatel, skal til Cloud-enheten, og det skjer allerede fra 1. april. Men vi ser at hans kalender er mer og mer preget av cloud-arrangementer og han er relativt lite til stede i vår enhet. Vår nestleder Miguel Gonzales Sancho blir ”acting” i tiden fremover og har i praksis tatt over. (Alle er spente på om han kommer til å rykke opp, eller om det er ryddet plass for andre.) Hele omorganiseringen skal være klar 1. juli.

Jeg fortalte i forrige Brusselbrev at også fotfolket fikk beskjed om hvor de skulle. Det viste seg at min beskrivelse av dette ikke var helt dekkende, det vil si, ulike brev og beskjeder kunne tolkes på ulike måter. Offisielt var beskjeden om hvor vår funksjon var flyttet, ikke om vi selv, vi som gjør disse oppgavene, skulle følge med… Forvirrende? Ja, det er det. Men de utsendte beskjeder skal til enhver tid tolkes slik generaldirektøren bestemmer. Det er litt Catch 22 over dette. Imidlertid: De som ikke var fornød med de beskjeder de fikk, kunne svare på eposten, snakke med alternative HoU og be om å bli plassert et annet sted. I vår enhet ser det ut til at over halvparten skal til andre enheter. Men fortsatt er det slik at HoU (head of unit) ikke har noen oversikt over hvem som faktisk kommer til deres enhet. For en observatør er dette ’spennende’, men for de det virkelig angår tror jeg det fortoner seg som litt frustrerende.

Digital Agenda

Det er fortsatt implementeringen av Digital Agenda som er hovedsaken både for meg og for den enheten jeg jobber i.

To saker er for tiden sentrale i dette arbeidet: Digital Agenda Assembly i Brussel 21-22 Juli og fremleggelsen av en Mid Term Review i oktober.

Jeg har tidligere fortalt at Robert Madelin har vært veldig klar på at han ønsker en mid term review som fokuserer på at vi tar gjennomføringen av det vi har planlagt på alvor. Nå får vi noen nyanser. Kanskje visepresidenten gjerne ser noen nye aktiviteter og kanskje noen aktiviteter ”glemmes” eller integreres i andre aktiviteter, altså at vi får en noe mer fornyet Digital Agenda enn det vi først hadde sett for oss. (Jeg håper de som leser ser at jeg uttrykker meg veldig varsomt her…) Aktuelle nye temaer kan være knyttet til bredbånd, sikkerhet, cloud, internasjonale perspektiver.

Den andre saken er Digital Agenda Assembly. To dager, en dag workshops og en dag plenum, plenumsdagen skal være i Parlamentet. Trykket for å komme med blir enda større enn i fjor, siden man har bestemt å redusere fra 15-1600 deltakere til 800. Og det er ”by invitation only”. Men, og det er det nye, man kan gjøre seg fortjent til en invitasjon. I forbindelse med de planlagte åtte workshops første dag åpnes det for omfattende online diskusjoner. De meste aktive og konstruktive i disse diskusjonene vil bli invitert. I fjor var det en del eksperimentering med online engagement før og under konferansen. I år satses det enda mer på dette og en forventer omfattende engasjement på nett. En kan trygt si at svært mange følger dette arbeidet, ikke bare de profesjonelle lobbyistene i Brussel. Jeg skal komme med mer informasjon når onlinetjenestene er oppe og går.

Brusselliv

Det er vår i Brussel. Trærne blomstrer i den gaten hvor vi bor. (Men vi vet jo at det er vår hjemme også…)

En stor belgisk delegasjon var nylig på turné i Asia, bl.a. Vietnam, med riktig balanse mellom flamlendere og wallonere, ledet av utenriksministeren, Didier Reynders. Med på laget var også den flamske statsministeren (Minister-president van Vlaanderen) Kris Peeters. Men det ble oppstyr i de wallonske avisene hjemme når de oppdager at han slett ikke fulgte den øvrige delegasjonen hele tiden. Han drev egen politikk og forlot det offisielle selskapet og besøkte Myanmar (Burma) og fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi, uten at Didier Reynders hadde blitt varslet på forhånd om reiseplanene.

I helgens Le Soir leser jeg om ”les grands travaux inutils”, store, unyttige offentlige prosjekter. Journalister i den fransktalende TV-kanalen RTBF driver graving i offentlige prosjekter som ikke ble til noe: broer for vei og jernbane hvor hverken vei eller jernbane siden er blitt knyttet til, eller en jernbanelinjen som ble bygget ferdig, men aldri kom videre på grunn av en manglende bro, eller om metroen i Charleroi, ferdigbygget med seks stasjoner for 25 år siden, men aldri tatt i bruk eller et stort kontorbygg i utkanten av Brussel som har stått ubrukt i 46 år (men varmeanlegget fungerer fortsatt).…

Vi har selv sett noen eksempler hvordan planer ikke er fulgt opp. Ikke sjelden ser vi motorveiløsninger med av- og påkjøringer som åpenbart var planlagt helt annerledes. Vi har ett eksempel i nærheten med en motorveiutbygging som av en eller annen grunn stoppet opp og ble til en merkelig ca 300 graders sving.

Så Belgia er fortsatt spennende og det gir mange muligheter å bo midt i Europa. I påsken drar vi til Normandie, for bl.a. å se landgangsstrendene fra 1944 og det kjente Bayeux-teppet.

Sett fra Brussel

Vi leser og hører om AltInn som har vært nede. Og det beskrives som den rene elendighet. Men AltInn har jo normalt blitt beskrev et som stor norsk suksess, et utstillingsvindu, både for bedrifter og for borgere. Litt rart da at det går så plutselig fra topp til bunn, men veien er som kjent kort fra Capitol til den Tarpeiske klippe. Sånn på avstand så synes jeg en del kritikere er litt for kjappe på avtrekkeren. Ja, det er ille med sikkerhetsbrudd. Ja, det skulle ikke skjedd. Men dermed er da ikke all offentlig databehandling under enhver kritikk? Jeg hørte på radio at dette ble relatert til hva vi kunne forvente når datalagringsdirektivet ble satt i verk. Det er mulig jeg ikke har fulgt med i timen, men telekomdataene knyttet til datalagringsdirektivet skal da fortsatt ligge hos operatørene, ikke hos det offentlige?

Og så leser jeg at Norge har falt to plasser på en FN-oversikt over eGov-tjenester i ulike land, fra femte til syvende plass, etter Sverige. Ille! Men jeg deler faktisk statssekretærens vurdering om at Norge fortsatt ligger sammen med de mest avanserte landene og mange land misunner oss en slik plassering. Og jeg mimrer: Du verden hvor my energi vi har brukt på å forklare og bortforklare fall på internasjonale benchmarkinger. Det viktigste var ikke å vinne, men å slå svenskene! Og jeg ser det samme her nede. For noen medlemsland er slike statistikker veldig følsomme, særlig sammenligningen med spesielle naboland. (Vi har alle noen vi sammenligner oss med og som vi liker å være bedre enn.) Men jeg husker også hva jeg lærte av amerikanerne: Det er spesielt bra med benchmarkinger hvor USA ligger langt nede, for da har de argumenter for å få politikerne til å ta nye initiativ. Men da kreves det litt konstruktive tilnærminger, enn de jeg kom over i denne saken, ikke kommentarer om at nå er dommedag nær, alt er elendig…

Men vi opplever også noen stunder her nede hvor ”look to Norway” er viktig: Loven om 40% kvinner i norske styrer. Ikke minst Viviane Reding, vår forrige kommissær, er opptatt av dette.

Til slutt noe helt annet: Se dette klippet fra YouTube om Mitt Romney’s kronglete vei mot nominasjon. For å hamle opp med sine motkandidater må han plassere seg langt til høyre, men hvordan skal han takle det når en evt kommer til selve valget? Først den lite passende kommentaren fra hans valgkamp ”senior advisor”, Eric Fehrnstrom, så noen eksempler på hvordan han strever med konsistente utsagn, illustrert med ”Etch a Sketch” (da jeg var gutt hadde vi slike, jeg vet ikke om de fortsatt eksisterer): http://www.youtube.com/watch?v=X6NArPUFLRI (veldig underholdene, men langt fra Brussel eller Oslo… eller?)

God påske!

Hilsen Fred-Arne

lørdag 10. mars 2012

39. Brusselbrev fra Fred-Arne (10.3.2012)

Hei!
Ny oppdatering fra Brussel. Takk for tilbakemeldinger. Det er alltid spennende å få reaksjoner på det jeg skriver.
Denne gang har jeg følgende:
· Mer om omorganiseringen i DG INFSO
· ACTA
· Belgisk politikk
· ”Race Against the Machine”
Mer om omorganiseringen i DG INFSO
I forrige brev fortalte jeg om omorganiseringen og ny inndeling i direktorater og enheter og at navnene på direktører og Heads of Units ble offentliggjort.
I går (fredag 9. mars) gikk tredje runde, som gjelder oss fotsoldatene. Vi var lovet at alle i går skulle få en epost som fortalte hvor vi var foreslått plassert i den nye organisasjonen. Vi ventet i spenning, hele dagen. I to-tiden fikk vi en mail om at brevet skulle komme, sammen med nytegnet organisasjonskart og ”mission statements”, oppgavebeskrivelser for hver enhet. Den personlige mailen kom, langt utpå kvelden. Også jeg er omfattet av prosessen. ”You will be assigned to Unit F1[1] ’Growth & Jobs’ in the New INFSO structure”. Jeg kommer inn under hovedregelen om at person følger arbeidsoppgaver og mine oppgaver knyttet til arbeidet med implementering av Digital Agenda, High Level Group og Interservice Group, skal ligge i denne enheten. Nå har jeg to valg. Jeg gjør ingenting hvis jeg ønsker å fortsette med mine nåværende oppgaver i den nye strukturen. Hvis jeg ønsker å gjøre noe annet, så sender jeg inn en prioritert liste over enheter hvor jeg ønsker å jobbe. Jeg har noen få dager på meg til å bestemme meg. Mandag blir det spennende å få nytt om hvor kollegene er plassert.
Omorganiseringen vil bli iverksatt gradvis. De første endringer kommer trolig på plass like over påske. Fra 1. Juli skal det meste være i orden. NB: Dette gjelder altså 1200 mennesker! Det er ingen liten operasjon de har satt i gang.
Det spennende med en slik omorganisering er å følge kommentarene fra kolleger. Svært mange er ganske kritiske til den ”allmektige” Mr Madelin. For en ”utenforstående” er det interessant å notere seg hvordan Robert Madelin står ”midt i stormen” og presiserer at det hele er hans ansvar, sammen med Kommisjonæren. Han skyver ingen konsulenter eller arbeidsgrupper foran seg. Noen klager over at prosessen er lukket. En HoU som skal etablere en helt ny enhet klager over at han ikke har god nok kontroll på hvem som kommer til hans nye gruppe. Igjen fra en utenforstående: Når femti grupper skal bemannes og 1200 medarbeidere skal på plass, så kan jeg godt forstå at det er vanskelig å diskutere med hver enkelt.
For meg er det å observere denne prosessen en uventet (positiv) bonus på sluttet av et fire år langt opphold. Jeg er imponert over kraften og tempoet i prosessen.
Forleden kom fagforeningene på banen. Som vanlig gjennom veldig bombastiske uttalelser og formuleringer. Ganske sære kommentarer etter mitt skjønn. Men ”alle” her nede er enige om at fagforeningenes tone er veldig annerledes og mye mer ”på siden” enn vi er vant til. (Etter mitt skjønn: Gjennom sin militante form setter de seg selv på sidelinjen.) Men, og det er et interessant tilleggspoeng her: Etter et åpent brev fra fagforeningene til alle ansatte for et par dager siden kom Mr Madelin med et svar som ganske mange ristet på hodet av. Her så vi lite av den ofte elegante form Robert Madelin behersker i møter hvor han ”taler til folket”. Kanskje er han mer presset enn vi ofte får inntrykk av?
ACTA, Anti.counterfeiting trade agreement[2]
Stadig flere sider av IKT-politikken er i ferd med å få bred politisk interesse. Datalagringsdirektivet og personvern er ett eksempel. Et annet eksempel er all oppmerksomheten knyttet til fildeling og piratkopiering. ACTA dreier seg om opphavsrett, piratkopier osv. Men ACTA er også mye mer enn IKT, for eksempel farmasøytiske produkter og merkevarer.
Kortversjonen av hva ACTA er (fra Wikipedia):
ACTA is a multinational treaty for the purpose of establishing international standards for intellectual property rights enforcement. The agreement aims to establish an international legal framework for targeting counterfeit goods, genericmedicines and copyright infringement on the Internet, and would create a new governing body outside existing forums, such as the World Trade Organization, the World Intellectual Property Organization, or the United Nations.
For tiden opplever vi demonstrasjoner over hele verden knyttet til ACTA og 1. mars var det en høring i Parlamentet om ACTA som jeg var til stede på og som jeg vil forsøke å referere noen hovedpunkter fra.
Det er to sider ved denne høringen som jeg vil forsøke å referere. Den ene gjelder ACTA og hva ACTA innebærer, og det er hovedsaken, det kommer litt lenger nede.
Men det er også en annen side, knyttet til form som jeg vil si noe om. EU, representert ved EU-kommisjonen har vært med utviklingen av og har undertegnet ACTA-avtalen, men for at den skal bli ratifisert, så må både Parlamentet og de enkelte medlemslandene ratifisere. Denne høringen i EP er knyttet til Europaparlamentets eventuelle ratifisering. Høringen samlet flere hundre mennesker, MEPs, folk fra Rådet, fra Kommisjonen og et stort antall deltakere utenfra. Etter innledninger fra inviterte akademikere, var det spørsmål og kommentarer fra MEPs og deretter fra publikum. Hjemme er kan vi ofte lese litt ironiske kommentarer knyttet til forsøkene på å ”leke” demokrati i forbindelse med behandlingen av saker i EP. For meg var dette et eksempel på en veldig spennende, åpen og seriøs prosess hvor mange, hovedsakelig meningssterke ungdommer reiser til Brussel for å gi uttrykk for engasjement og bekymring for det avtaleutkastet som ligger på bordet. Jeg synes dette er en prosess som fortjener å bli tatt på alvor.
Tilbake til hva saken gjelder:
“Supporters have described the agreement as a response to "the increase in global trade of counterfeit goods and pirated copyright protected works". Large intellectual property-based organizations such as the MPAA and Pharmaceutical Research and Manufacturers of America were active in the treaty's development.”
Først ut i høringsmøtet var kommissær Karel De Gucht, kommissær for handel, Belgias kommissær.
Hans poeng er følgende: Det er ingen grunn til å bekymre seg for ACTA. Avtaleutkastet er vel innenfor de lover og ordninger som allerede gjelder i EU-landene. For å forsikre tvilerne om at dette virkelig er tilfellet, har Kommisjonen sendt over hele avtalen til European Court of Justice for å få deres vurdering og forsikring om at den foreliggende avtale ikke bryter med EUs regelverk.
Hvorfor så mye motstand?
· Utviklingen av ACTA har vært en lukket prosess, bakgrunnsdokumentene, som vil bli relevante når uklarheter i avtalen skal tolkes er enda ikke offentlig tilgjengelige.
· Avtalen er utviklet gjennom å gå utenom sentrale, ”demokratiske” aktører som WIPO og WTO.
· Mange av de land som skal ”settes på plass” gjennom avtalen har ikke deltatt i prosessen. Utviklerne av avtalen er hovedsakelig vestlige land som har interesser knyttet til å rydde opp i forfalskninger og ulovlig kopiering.
· Det reises tvil om hvordan det sanksjonsregime som avtalen legger opp til faktisk vil bli praktisert.
· Europa står foran en ratifisering av avtalen, men, hevder motstanderne, et av de viktigste landene som har interesser av avtalen, USA, vil ikke føle seg bundet av avtalen.
EU, Parlamentet og DG External policies har fått laget en studie, en kritisk gjennomgang av avtalen. Den finnes her:
Det er satt i gang mange aksjoner knyttet til motstanden mot ACTA. I mine forsøk på å sette meg litt inn i saken, kom jeg over følgende:
La Quadrature du Net: https://www.laquadrature.net// (ikke bli skremt av fransk navn, de har en engelsk versjon!)
LQDN omtaler seg selv slik:
Le Quadrature du Net defends:
Human Rights in the digital society
Access to a free and open Internet
Sharing of culture and knowledge
La Quadrature du Net is an advocacy group defending the rights and freedoms of citizens on the Internet.
De har en to minutters video, meget vel verd å se, som gir deres versjon av motatanden mot ACTA:https://www.laquadrature.net/en/video-acta-get-informed-take-action
(LQDN har flere føtter å stå på enn aksjonene mot ACTA. Andre hovedsaker er nettnøytralitet, ehandelsdirektivet, fildeling. Jeg anbefaler sterkt deres ACTA-video.)
En annen interessant gruppe er European Digital Rights, http://www.edri.org/. De har laget “10 European Commission myths about ACTA”, http://www.edri.org/commission_myths.
Jeg kjente ikke til disse gruppene tidligere og jeg vet ikke helt hva jeg skal mene, men det er interessant registrere deres engasjement. De er kunnskapsrike og engasjerte. Men noen av de spørsmål som ble stilt i Parlamentet kan tyde på at de har liten forståelse for at det I det hele tatt skal håndheves noen form for beskyttelse av musikk, film bøker. Selv for an gammel Napster-bruker som meg blir dette litt vel mye… Dette er grupper som jeg fremover vil forsøke å følge. De forsvinner nok ikke med det første.
Norges forhold til ACTA: Vi har ikke vært med I drøftelsene og det er, såvidt jeg vet, ingen planer om at Norge skal gå inn i ACTA, selv om Norges opphavsrettslige ekspertise mener at det ikke er noen motsetning mellom norsk lovgivning og forslagene I ACTA.
Belgisk politikk
Litt forbauset har jeg registrert at flere enn ventet leser mine små drypp om belgisk politikk. Her er en ny vinkel.
Under den lange perioden fra sommeren og parlamentsvalget 2010 frem til høsten 2011 da en ny regjeringen omsider kom på plass (etter 541 dager uten regjering), fikk vi jevnlig beskjed om at nye kongelige ”negotiateus” og ”formateurs” var utnevnt. Og jeg spurte flere: Når kongen åpenbart har en klar rolle i utvelgelsen av forhandlere, hvem støtter kongen seg til? Dette fikk jeg aldri svar på.
Forleden kom jeg over en avisartikkel i Le Soir, den største franskspråklige avisen, som gir litt innsikt i dette. Bakgrunnen for artikkelen er spekulasjoner knyttet til om kongen (Albert II) kommer til å abdisere i 2013 og overlate tronen til tronfølgeren, Philippe. Artikkelen dreier seg om hvem en evt kong Philippe I vil velge i sitt ”kabinett”. I 2013 har Albert II sittet tyve år på tronen, og etter de tunge prosessene med å danne ny regjering, kan han ønske å tre tilbake for en vel forberedt sønn. Artikkelen er først og fremst en gjennomgåelse av argumenter som sannsynliggjør abdikasjon.
(Belgia har hatt flere abdikasjoner. Albert II er sønn av Leopold III som måtte abdisere i 1951 – han ble veldig upopulær pga sin holdning under krigen. Kong Baudouin I abdiserte i en dag, 4. april 1990, fordi han ikke kunne undertegne ny lov om fri abort i Belgia.)
Tilbake til poenget, kongens kabinett. Kongen har et kabinett med seks medlemmer. I tillegg til spekulasjoner om kongens abdisering, dreier artikkelen seg om hvem som vil være med i den nye kongens kabinett. Kabinettet består av seks personer, fem menn (tre av disse over seksti, kabinettsjefen er 75) og en kvinne (den yngste i gruppen). Her er altså de som gir kongen råd om hvem som skal bli forhandlere. Og det spekuleres om hvem som blir ny kabinettsjef. Kravene til denne stillingen er klare: Kriterium én: ”bilingue”, tospråklighet er helt sentralt i Belgia. Vel akseptert og ansett i begge språkgrupper (”communautés”) og i regjeringspartiene. Forståelse for landets egenart, politikken. En god diplomat. Kravene til stillingen er greie, men hvem kan fylle stillingen? To personer nevnes: En av disse er Herman Van Rompuy’s kabinettsjef (Van Rumpoy er EU-rådets president).
Poenget med disse refleksjonene om kongens kabinett er ikke subtile detaljer om belgisk persongalleri, bare å vise at i Belgia har de politikk på så mange plan. Det er også et politisk spill knyttet til hvem som har en tillit som er slik at han (ingen ”hun” nevnes) kan bli kongens sjefsrådgiver og rådgivere forøvrig. Enda en side ved Belgia som viser hvor komplisert dette landet er.
Ett lite tilleggspoeng: Jeg leser i Le Soir at prins Philippe nå skal til Vietnam med en handelsdelegasjon. Et av de sentrale poengene i artikkelen er at dette er en delegasjon med representanter fra Wallonia, Flandern og Brussel, og det fortelles om interessene til hver av de tre regionene. Det er ikke lett…
”Race Against the Machine”
Erik Brynjofsson er en MIT professor som gjennom mange år har skrevet om ICT og ”economic benefits”.
Hans siste bok, ”Race against the machine” er hyperinteressant. En ganske liten og lettlest bok, men med veldig spenstige konklusjoner.
Boken har tre deler: Del 1: En beskrivelse av hva moderne databehandling faktisk kan gjøre, ting som ikke var mulig tidligere. Del 2: Utviklingen, eller rettere, mangelen på utvikling på jobbmarkedet. Del 3: Veien fremover.
Del 2 ser i første omgang ut til å være en beskrivelse av hvordan det går ”nedenom og hjem”. Men del 3 snur på dette og gir faktisk grunnlag for optimisme.
Hans interessante metafor er fortellingen om den kinesiske keiser som skulle belønne oppfinneren av sjakk. Oppfinneren ønsket seg som kjent ett riskorn for første rute, to for andre, fire for tredje osv. Brynjolfssons poeng er at denne doblingen faktisk går ganske greit for første halvdel av sjakkbrettet. Det er ved doblingene i andre halvdel at det går til himmels. Så sammenligner han dette med Moore’s lov og dobling av kapasiteter i chip’er og forteller at når det gjelder databehandlingens utvikling, så er vi nå på andre halvdel av sjakkbrettet og nå skjer det overraskende ting. Når han i del to studerer utviklingen på arbeidsmarkedet, så viser han tydelig hvordan jobber forsvinner og vi tilsynelatende har mistet noe av evnen til jobbskapning i tilstrekkelig omfang. En av fortellingene fra ’andre halvdel av sjakkbrettet’ er følgende: For noen år siden ble det demonstrert hvordan datamaskiner (’deep blue’) nå kunne slå verdens beste sjakkspiller. Ikke lenger tvil om at datamaskinene nå kan klare tidligere krevende oppgaver bedre enn mennesker. Etter at ”head-to-head” kamper mellom menneske og maskin etter dette er uinteressant flyttet konkurransen over til ”freestyle” konkurranser mellom lag av mennesker/datamaskiner. I slike konkurranser vinner beste lag, beste samspill mellom mennesker og datamaskin. Vi bør derfor ikke lenger snakke om ”race against the machine”, men om ”race with the machine”. Menneskene er sterkest der datamaskinene er svakest! Vi trenger ”organizational innovation”, nye ”organizational structures” og forretningsmodeller som bedre utnytter samspillet mellom mennesker og maskiner. Hva er problemet: Menneskers manglende ”skills” til å utnytte dette samspillet, se nye muligheter. Vi må lære å mestre dette samspillet, utvikle nye ”skills”. De gamle jobbene kommer ikke tilbake. Brynjolfsson påstår at samme utvikling fant sted under den industrielle revolusjon. Tusener av arbeidsplasser gikk tapt og det tok tid å lære å utnytte de nye maskinene til å skape nye former for arbeid, og vi så hvordan millioner av nye jobber ble skapt. Den siste delen av boken er derfor en fortelling om at de økonomiske kriser vi ser i dag i den vestlige verden bare vil fortsette inntil vi lærer å utnytte de nye mulighetene samspillet mellom mennesker og nye supersterke datamaskiner gir oss.
En veldig fascinerende bok!
Brusselliv
Når dette Brusselbrevet er klart og sendt ut, skal jeg i gang med installering av min siste ”gadget”, Apple Time Capsule, en disk som bl.a. skal sørge for automatisk backup. Det blir spennende. Pga en brann i en fabrikk i Taiwan(?) har det ikke vært mulig å få tak i Apple Time Capsule de siste månedene. Nå er den omsider på plass i noen forretninger her i Brussel og i dag fikk jeg tak i en. Kapasitet: 3TB! Kommer tilbake til hvordan denne fungerer.
Hilsen Fred-Arne


[1] For de hyperoppmerksomme: Alle enheter er nummerert med en bokstav (for direktorat) og et tall for enheten i ”søylen”. Da de første skissene til organisasjonskart kom, hadde man byttet bokstaver og tall. Igår, sammen med endelig organisasjonskart, hadde man byttet tilbake. Nå skal jeg altså jobbe i F1, ikke lenger C1.
[2] Kollega John Engstrøm var den som satte meg på å grave litt i dette.