fredag 17. juli 2015

Nye Brusselbrev 10 fra Fred-Arne 17.7.2015


Innledning

For å starte med det vanskelige – det er blitt dårlig med ‘Brussel-brev’ siste halvår. Den beste unnskyldningen jeg kan produsere, er at jeg ikke har funnet balansen mellom strømmen av ‘normale’ rapporter om spesifikke digitale temaer og de bredere oversikter som jeg har pleid å lage i mine Brusselbrev. (Egentlig ikke noen veldig god unnskyldning…)

Nedenfor følger imidlertid en oppsummerende rapport: rapport om viktige saker siste halvår og en oversikt over det som er de store sakene akkurat nå. Pluss litt til.

NB: De av dere som mottar mine jevnlige rapporter har sett oppsummeringen av det som kalles TSM, NIS og GDPR før. Og dere har også lest om den nye DSM-strategien. Så her er ingen nyheter. Beklager.

Tre store saker som har vært på dagsorden i flere år går mot en avslutning

TSM – Telecom Single Market – også kalt Connected Continent

·         Forslag lagt frem 11.9.2013, se her, og pressemelding her og her for en mer omfattende gjennomgang.
·         Det ble fremlagt en ‘pakke’:
o   En overordnet ‘Communication’ – en overordnet oversikt over forslaget (COM(2013) 634 final)
o   Et forslag til en ‘Regulation’ – det formelle forslaget til ny telekom-regulering (COM(2013) 627 final)
o   En ‘Recommendation’ – en teknisk anbefaling av bl.a. prising av fast og trådløst bredbånd (COM(2013) 5761)
o   SWP – staff working paper – systematisk gjennomgang av begrunnelser og tallmateriale knyttet til de enkelte forslagene
·         De viktigste elementene i forslaget var (se her)
o   Enklere regler for ‘single authorization’ av europeiske telekom-selskaper – én, ikke 28, godkjennelser
o   Bli kvitt roamingavgifter – fra 1.7.2014
o   For fasttelefon: Samme pris til EU-land som innenlands
o   Nett-nøytralitet lovfestes – med åpning for spesialiserte (internett-baserte) tjenester
o   Nye forbrukerrettigheter – avtaler på eget språk, bytte av leverandør, videresending av epost fra gammel adresse ved bytte av leverandør)
o   Anbefalinger knyttet til prisberegning for å skape bedre trygghet og sikkerhet for de som investerer i bredbånd
·         Parlamentet vedtok sin innstilling 3. april  2014, bare uker før Parlamentet ble oppløst pga valget. Endelig vedtak i EP.
o   Saksordfører (‘rapporteur’) Pilar del Castillo. Komite-forslaget er her.
·         Rådet vedtok etter forhandlinger ny tekst 8. juli 2015, se her.
·         Hva har skjedd?
o   Opprinnelig forslag fra Kommisjonen hadde 40 paragrafer. Endelig forslag har 6 (!) paragrafer
o   Alle forslag knyttet til ‘single authorization’, virtuelle nett og felles europeisk håndtering av frekvenser er tatt ut
o   Rådet har generelt vært mer radikale i å kutte ned enn Parlamentet
o   Det har knapt vært noen omfattende diskusjon om ‘grenseoverskridende’, europeiske teleselskaper. Kommisjonen snakket om behovet for ‘konsolidering’ av telesektoren. Europa opererer med flere hundre teleselskaper, USA og Kina har en håndfull. Kommisjonens argumenter for å få sterkere enheter i Europa har ikke overbevist hverken Råd eller Parlament
o   Det har vært en voldsom diskusjon knyttet til nettnøytralitet. Nærmest noe som minner om en religionskrig. Parlamentet ønsket å gå lenger enn Kommisjonens forslag og lenger enn det Rådet ville være med på. Parlamentet ønsket strengere regler knyttet til betingelsene for å godkjenne spesialiserte tjenester. Rådet ønsket ikke å binde seg opp til klare definisjoner av nettnøytralitet, de ønsket kun en beskrivelse av intensjoner.
o   Den andre diskusjonen har vært knyttet til roaming. ‘Alle’ har visst at roaming-avgiftene ville bli avskaffet på sikt, det har bar vært spørsmål om tidspunkt. Og resultatet ble altså 15. juni 2017 (mot foreslått 1.7.2014), med en mellomdato 30 juni 2016  med reduserte satser, maks 5 cent pr minutt for å ringe, 2 cent for tekstmeldinger og 5 cent pr megabyte for data.
o   Det innføres også noen sikkerhetsmekanismer for å hindre misbruk. Null-satsene gjelder ‘fair use’ og ‘periodic travel’. Ved omfattende og langvarig bruk kan det komme ekstraavgifter. Du skal altså ikke kunne ta med deg et ‘billigabonnement’ fra ett land og bruke det som hovedabonnement i et annet, dyrere, land.
o   Alle forslag om europeisk koordinering av spektrum er tatt ut. Men her har altså kommisjonen varslet at de vil ta en omkamp, og det er faktisk akseptert av DER, Det europeiske Råd på junimøtet.
o   Under diskusjonene om roaming-avgifter og nettnøytralitet har såkalt ‘zero-rating’ kommet opp. ‘Zero-rating’ handler om i hvilken grad bruk av en spesiell tjeneste eller et spesielt nettsted skal telle med der hvor abonnenten/brukeren har en daglig/månedlig ‘kvote’ eller øvre grense for hvor mye en kan bruke nettet eller laste ned. Noen tjenestetilbydere (innholdsleverandører) inngår avtale med ‘internettleverandører’ (de som leverer signalene) om at bruken av en spesiell tjeneste ikke skal telle med i totalregnskapet. Mange har ment at ‘zero-rating’ bør forbys. Zeroratin er en åpning for at store, mektige, pengesterke leverandører kan kjøpe seg plass, gjøre sine tjenester til ‘gratis-tjenester’, og dermed skape en vanskeligere situasjon for mindre, nye leverandører som ønsker å tilby sine tjenester. Hvordan ble så ‘zero-rating’-problemet løst? Svar: Det ble ikke løst. Det ble rett og slett ikke tatt opp i de avsluttende dokumentene, noe mange har kritisert.
Kommentar

TSM-forslaget og etterfølgende behandling er en spennende historie.

Kommisjonen er blitt kritisert for å ha fremmet et altfor omfattende og altfor ambisiøst forslag som medlemslandene hverken har bedt om eller vært klare for. Det var kort tid siden forrige telekom-revisjon, og landene var ikke klare med implementering og slett ikke rede for ny runde. Men kommissær Kroes var særdeles ivrig etter å fremme dette som sitt store minnesmerke og hun hadde dårlig tid. Medlemslandene kritiserte at prosessen frem mot lanseringen av forslaget var uten skikkelig konsekvensvurdering  (impact assessment) og uten skikkelig høring av medlemsstatene. Det ble rett og slett dårlig kjemi mellom Råd og Kommisjon.

Sikring av nettnøytralitet og fjerning av roamingavgifter blir feiret som store seire for europeiske brukere. Men Telenorsjefen Baksaas har pekt på at roamingavgiftene kanskje hadde blitt fjernet raskere om ikke Kommisjonen hadde forsøkt å legge seg bort i det. Nettnøytralitet: Diskusjonen er intens, men eksemplene på brudd er få, og Norges avtale om nettnøytralitet med aktørene hadde kanskje vært en enklere vei.

Derfor: Vi har fått en ny telekom-regulering, men det kan hende at resultatene faktisk hadde kommet likevel.

Det er også egnet til å forundre at kommentarene kun fokuserer på reduserte avgifter og gode intensjoner for å sikre nettnøytralitet, men (så langt jeg har kunnet observere) i veldig liten grad inneholder noen totalvurdering av at det ble så lite igjen av et omfattende forslag. Det at Kommisjonen åpenbart er veldig ute av synk med medlemslandenes synspunkter på dette området, blir knapt nevnt. Statsminister Bettel, Luxembourg, innkommende presidentskap, er veldig optimistisk og uttaler at den foreliggende regulering er ’no less than a historic step. We preserve the possibility for innovation to happen. This is a future-proof agreement.’ Som motvekt mot denne optimisme kan man lese uttalelsene fra Le Quadrature du Net, en fransk aktivistgruppe, her. En del kritikk har det også blitt fordi ‘zero-rating’ ikke er tatt opp. Noen land, bl.a. Nederland, er også kritiske til at de reglene for nettnøytralitet som er vedtatt er svakere enn det de allerede har innført.

Men TSM-reguleringen har et veldig midlertidig preg. Kommisjonen har allerede varslet at det kommer mer, bl.a. på spektrum. Men nå er de tilsynelatende mer nøye enn tidligere når det gjelder å fokusere på at nye forslag må være bedre forankret i medlemslandene.

NIS – Network Information Security

·         Forslag til pakke om informasjonssikkerhet ble lagt frem 7. februar 2013. Pakken har to deler
o   Kommunikasjon om ‘Cybersecurity Strategy’ – ‘An open, safe and secure cyberspace (JOIN(2013) 1 final
o   Forslag til direktiv om ‘network and information security’
o   Forøvrig inneholder pakken en serie documenter, impact assessment, ‘staff working paper’, Memo, FAQ. Se her.
·          Strategien er et fellesinitiativ mellom kommisjonen og EEAS, EUs utenrikstjeneste. Dette visjonsdokumentet om hvordan en skal beskytte seg mot cyber-angrep. Det har vært liten politisk strid om målene.
·          Direktivet handler om hvordan en konkret skal organisere seg og arbeide for bedre datasikkerhet. Her har det vært store diskusjoner preget av uenighet og manglende tillit. Som rapportert flere ganger, så har uenigheten vært på to områder:
o   Hvem, hva slags hendelser skal inngå i et system for rapportering?
§  På dette området har særlig diskusjonen dreiet seg om omfang. Er Google og Facebook også å anse som kritisk infrastruktur? Bransjen har pekt på at det ikke er ressurser til så omfattende rapportering og oppfølging som noen ønsker.
o   Hvor omfattende og hvor forpliktende skal samarbeidet mellom landene være når det gjelder å varsle, utveksle opplysninger og følge opp hendelser?
§  Dette dreier seg om informasjonsutveksling mellom hemmelige tjenester og tillit mellom landene. ‘Gamle’, ‘etablerte’ land med lang tradisjon innenfor ‘vestlig’ etterretning er kritiske til ‘plutselig’ samarbeid med land med ‘svakere’, ‘østlig’ etterretning.
·         Parlamentet vedtok sitt forslag til direktiv 13 mars 2014, her
o   Parlamentet forsterker behovet for å begrense utveksling av persondata
o   Parlamentet går lenger enn det opprinnelige forslag i  å forplikte private aktører til å varsle kritiske hendelser
o   Parlamentet forsterker målet om å operere med ‘a single point of contact’ når hendelser skal varsles
·         Rådets konklusjoner går mot et mindre ambisiøst  og mindre forpliktende direktiv med større muligheter for nasjonale valg
o   Større fleksibilitet for medlemslandene mht å definere hva som er kritisk infrastruktur og hvilke selskaper som skal omfattes av kravene
o   Basere utviklingen på eksisterende institusjoner, ikke kreve utvikling av nye institusjoner
o   Informasjonsutveksling må baseres på frivillighet, mindre krav til forpliktelser om datautveksling
o   Det er fortsatt uenighet mellom Råd og Parlament mht ‘tjenesteplattformer’ (Google, Facebook, Amazon etc). Det er enighet om at disse skal håndteres spesielt og ikke uten videre anses som kritisk infrastruktur
o   Medlemslandene forpliktes til å utvikle nasjonale NIS-planer og utpeke og utvikle sine ‘competent authorities’
·         Råd, Parlament og Kommisjon er altså i forhandlinger. Noe foregår på politisk nivå gjennom trilog-forhandlinger. Noe foregår på teknisk nivå gjennom ekspertgrupper (bl.a. plattform-diskusjonen).
·         Det forventes at enighet oppnås i løpet av ‘Luxembourg Presidency’. Det er ventet at det endelige resultat går mot de hovedpunkter som er nevnt ovenfor under Rådets konklusjoner, altså en utvikling mot et tettere samarbeid, noe mer nasjonal kontroll på hva som er kritisk infrastruktur enn hva som var foreslått og en omforent, kanskje litt begrenset løsning for de store internasjonale plattformene.

Kommentar

NIS-direktivet er enda et bevis på at Kommisjonen identifiserer utfordringer og mål, Parlamentet er langt på vei villige til å følge med, men Rådet er mindre ambisiøse, mer forsiktige, noen vil kanskje si mer ‘virkelighetsorienterte’. I denne saken har også Rådet med seg industrien, som stadig har påpekt hvor problematisk forpliktende utveksling av informasjon om kritiske hendelser vil være dersom ‘scope’, hvem som skal omfattes av regelverket’ blir for omfattende. På den ene side er industrien positive til bestrebelsene for felles regelverk, på den annen side er de sterkt kritiske til det de oppfatter som altfor omfattende og ambisiøse mål, se her og her.

Mitt inntrykk er at spørsmålene knyttet til sikkerhet på internett for alvor har fått bredere interesse og oppmerksomhet og nå følges aktivt opp i aviser og medier. Når New York-børsen stenges i flere timer pga ‘datafeil’, spør fler og fler seg om dette er ‘normale’ programmeringsfeil eller om det er resultat av et ondsinnet angrep. I slike situasjoner kan man igjen spørre om Rådet i for liten grad har hastverk, eller ‘urgency’. Det er veldig mange indikasjoner på at nettsikkerhet vil bli mer og mer viktig og fokusert i tiden fremover.

Sluttresultatet av NIS-forhandlingene er egentlig ikke egnet til å forundre. Samarbeid på disse ytterst følsomme områdene, ikke minst i lys av Snowdon, er spørsmål om tillit. Derfor er beslutningen om gradvis utvikling av mer forpliktende samarbeid et ganske naturlig kompromiss.

Forholdet til de store plattformene (Google, Facebook etc) og deres rolle, dukker nå opp i alle sammenhenger, fra sikkerhet til opphavsrett til markedsmakt. Veldig mye av den IKT-politiske diskusjon i årene fremover vil dreie seg om hvordan Europa skal forholde seg til de amerikanske gigantene. I NIS-sammenhengen er altså plattformenes rolle delvis trukket ut og skal behandles som egen sak.


Utfordringen, slik vi har sett det i forbindelse med cloud, big data, internet of things, lenking, sitering, opphavsrett, ser ut til å være at Europa blir i for stor grad blir opptatt av, og nesten stirrer seg blinde på, spillereglene, mens ‘utviklingen’ og ‘verden’ løper videre.

Personvernpakken

·         25. januar 2012 la Kommisjonen frem sitt forslag om en personvernreform, se her. Pakken har to deler:
o   Forslag til en generell regulering av personvernet, (Protection of individuals with regard to the processing of personal data) COM (2012) 11 final
o   Forslag til et direktiv om strafferettslig håndtering av persondata,  (Processing of personal data for the purposes of investigation, crime prevention… ) COM(2012) 10 final
·         Reformpakken inneholder forslag knyttet til
o   Organisering av personvernet i det enkelte land og på tvers av medlemslandene – et helhetlig regime med felles regler.
o   Retten til å bli glemt
o   Selskapers håndtering av persondata på tvers av landegrenser
o   Bestemmelser om straff ved brudd på regelverket
o   Opprettelse av et European Data Protection Board, et slags felles-europeisk datatilsyn.
o   Viviane Reding’s kommentar: (Viviane Reding var ansvarlig kommissær for forslaget)
§  Støtte til at dette skal være en regulering, altså strengere forpliktelser for medlemslandene enn dagens personverndirektiv – bort fra lappeteppe med 28 ulike ordninger
§  Behov for like vilkår for europeiske bedrifter
§  Forsterkede rettigheter for den enkelte til å ha kontroll over sine data
§  One-stop-shop-mekanisme – bedriftene må bare forholde seg til en myndighet – i det landet hvor de har sitt europeiske hovedsete
§  EP forsterker sanksjonsmulighetene for de som ikke følger spillereglene, fra 2% av omsetningen (som foreslått av Kommisjonen) til 5% (Rådet har ikke noe eget forslag her!)
·         EP stemte over forordningen 12 mars 2014, og resultatet er her. Parlamentet har tillegg på bl.a. følgende (totalt ca 200 amendments). Kommisjonens forslag er forsterket på en rekke områder
o   Direktivet gir minimumsbestemmelser. Medlemslandene kan gi strengere bestemmelser
o   Forsterkning av den enkeltes rettigheter generelt og spesielt dersom data blir brukt til andre formål enn forutsatt ved innsamlingen
o   Adgang til automatisk søk etter bevis i datamateriale dersom det er spørsmål om livstruende situasjoner eller rikets sikkerhet
o   En rekke krav til medlemslandene ved utvikling av regler for bruk av data til kriminalitetsbekjempelse
o   Strengere regler for ‘samtykke’, også mht samtykke fra barn
o   Forslag til å fjerne ordninger knyttet til bruk av data til andre formål enn opprinnelig fastsatt ved innsamlingen og bruk av spesielt følsomme data (som imidlertid er tatt inn igjen av Rådet) (amendment 19 og 20)
o   Lemper litt på retten til å bli glemt i forbindelse med kontrakter og regler for lagring av data (amendment 27)
o   Parlamentet utdyper definisjoner som også kan knyttes til bruken av big data, f.eks. bruk av pseudonymer og det de kaller profilering: ‘any form of automated processing of personal data intended to evaluate certain personal aspects relating to a natural person or to analyse or predict in particular that natural person’s performance at work, economic situation, location, health, personal preferences, reliability or behaviour’ (artikkel 3, amendment 61)
o   Parlamentet innfører at det enkelte medlemsland kan lage regler for hvor lenge persondata kan lagres og hvordan slike regler skal følges opp (artikkel 4b, amendment 64,)
·         Rådet er i gang med trilogforhandlinger. Noen av de spørsmål som nå diskuteres er:
o   Er retten til beskyttelse av personlige data en absolutt rett, eller (og i hvilken grad) må den balanseres mot andre rettigheter?
o   Skal data (også persondata) fritt kunne flyte innen EU? (Lokaliseringskrav) Og når kan persondata sendes ut av EU til firmaer, myndigheter eller organisasjoner i tredjeland?
o   Omfatter personvernlovgivningen også data knyttet til nasjonal sikkerhet?
o   Bruk av data til andre formål enn de er innsamlet til – dette er et kjernespørsmål bl.a. når det gjelder big data
o   Spørsmål som må avklares er f.eks. unntaksregler for data som skal brukes til vitenskapelige, statistiske eller historiske formål.
o   Det diskuteres hva som skal defineres som spesielt følsomme data. Kommisjonen har foreslått en liste, med bl.a. rase, religion, tro, genetisk informasjon, helse, seksuelle forhold og kriminalitet. Listen er foreslått utvidet med en rekke detaljer, f.eks. kjønnsidentitet, filosofisk tro, biometriske data, mistanke om kriminelle forhold.
o   Kommisjon, Råd og Parlament må bli enige om bøtenivå, Kommisjonens 2% eller EPs 5%. Rådet foreslår opp mot 2%
o   Det er lagt inn regler for å sikre at data fra totalitære regimer ikke slettes. Dette må ses i sammenheng med kravet om at Holocaust-relaterte data ikke slettes.
o   (Det finnes et dokument som sammenstiller forslaget fra Kommisjonen, Parlamentets versjon og Rådets forhandlingsgrunnlag. Dokumentet er på nesten 700 sider, men er ikke offentlig.
Kommentar

Arbeidet med personvernforordningen har vært og er omfattende og langvarig. Ikke minst har Snowdon-saken også her bidratt til å komplisere en rekke elementer, f.eks. hvordan og i hvilken grad en skal/kan/må skille mellom tradisjonell tilgang og bruk av data for personer og bedrifter og på den annen side forhold som dreier seg om rikets sikkerhet.
Dette har f.eks. gjort diskusjonen om krav til ‘lokal lagring’ av data, ekstra følsom. Og det har gjort diskusjonen om Safe Harbour-ordningen til et opphetet tema i diskusjonene med USA.
En annen ekstra kompliserende faktor, er muligheter og begrensninger knyttet til big data. Store forretningsmessige perspektiver og interesser er knyttet til de muligheter en ser ved håndteringen av store data-mengder. Ikke alt, men mye av bruken av big data berører bruk av personrelaterte data. Balanseringen av big data-mulighetene mot personvernhensyn er veldig krevende. Noen vil nok si at her kan business bli satt opp mot personverninteresser.
Omfanget at de foreliggende forslag til endringer fra Råd og Parlament illustrerer kompleksiteten. For en som sitter utenfor de intense diskusjonene, er det lett å innse at det kan være utfordrende å ‘holde tungen rett i munnen’ når en skal finne en balansert vei i denne forordningen.
Et annet spennende punkt er å observere hvordan ulike interessegrupper ønsker å skrive seg inn i sluttdokumentet; retten til å bli glemt og forholdet til Røde Kors og Holocaust (rapportert tidligere) er en illustrasjon. Alle de elementene som søkes brakt inn i spesifiseringen av hva som er følsomme data er en annen illustrasjon. På den ene side er det selvsagt viktig å fange opp ulike sider ved moderne teknologi; på den annen side er det farlig å bli for spesifikk, slik at en mister behovet for teknologinøytralitet. Det er også viktig at en ikke setter Europa inn på et sidespor i forhold til å kunne utnytte ny teknologi og nye teknologiske muligheter.
Det kan også være verd å minne om at Personvernpakken er en av de ytterst få sakene hvor Norge har vært fullt ut med i Rådsforhandlingene siden saken ble ansett som Schengen-relevant.
Oppsummert – Latvias formannskap
Dette var Latvias første ‘Presidency’. De store sakene har vært Juncker’s store investeringsfond og forslaget om etablering av en europeisk energiunion, i tillegg til de ytterst krevende sakene om flyktninger og Hellas-problematikken.
Men bak de store overskriftene finner vi de tre sakene som er omtalt over, TSM, NIS og GDPR. Det har vært litt av en bragd å bringe disse ytterst kompliserte sakene frem mot en avslutning; helt i mål for TSM, nesten i mål for NIS (prinsipiell enighet, men konkret utforming gjenstår altså)  og frem til sluttforhandlinger for den langdryge og veldig vanskelige diskusjonen om GDPR . Ingen liten bragd av et lite ‘førstereis-land’. Det synes å være bred enighet om at Latvia har gjort en stor jobb.
Oppsummerende kommentar
De tre sakene over er eksempler på hvor viktig, og avgjørende, det er for Europa å jobbe mot samarbeid, felles regelverk og nedbygging av digitale grenser. Alternativet er at både nasjonale og internasjonale leverandører må forholde seg til 28 ulike nasjonale regelverk. Digitale tjenester er i sin natur globale  og utfordrer tradisjonelle grenser. Mangelen på felles regelverk ser vi bl.a. i alle historiene om at når mindre europeiske selskaper ønsker å vokse, så ser mange at mulighetene er bedre og enklere om de flytter til USA. Nedbygging av digitale grenser utfordrer også måten EU-systemet jobber på. Sett utenfra er Rådets tilsynelatende mangel på ‘urgency’ egnet til å forundre. Det er ingen tvil om at Rådet er gode til å utvikle kompromisser, men det gamle ordet om at ‘mens gresset gror, dør kua’ kan i noen sammenhenger ha relevans.
 
Den nye dagsorden fra Juncker – Ansip og Oettinger

Som kjent la Kommisjonen frem sin nye digitale strategi 6. mai, Digital Single Market (DSM).

Strategien varsler kokret innsats på en serie områder:

·         Geoblocking
o   Dette handler om å fjerne hindringer knyttet tilgang til både varer og tjenester over landegrensene, fra handel med fysiske på nett når et firma ikke vil levere til det landet du bestiller fra til tilgang til TV – f.eks. å kunne se norsk TV over nettet når du er i utlandet; signalene blir blokkert når ‘systemet’ oppdager at du ikke er i Norge.
o   Geoblocking har vært Ansip’s favoritt-tema.
o   Mange har reist tvil om hvor viktig dette egentlig er, er det bare noe for turister og ‘expats’?
·         Opphavsrett
o   Kommisjonen forsøkte seg på en ‘modernisering’ av opphavsrettet, ‘tilpasset’ internett og moderne datakommunikasjon.
o   Idet ble gjennomført en omfattende høring, men det ble ikke oppnådd enighet innad i kommisjonen (her er det veldig sterke nasjonale interesser, ikke minst FR er aktive her)
o   Nå skal kommisjonen forsøke igjen
·         Pakkelevering
o   Dette er en ny sak. Den nye Kommisjonen har rettet oppmerksomheten mot det som fortoner seg som urimelige fraktpriser når pakker går over landegrensene. Hvorfor skal de koste 5-6 ganer mer å sende en pakke fra København til Kiruna enn fra Malmö?
·         Ny gjennomgang av telekomdirektivet
o   Ja, en skal forsøke seg på nytt, bl.a. fordi en ønsker omkamp når det gjelder samarbeid om spektrum/frekvenser. Rådet ønsket ikke slikt samarbeid. Kommisjonen insisterer på at det er behov for slik samordning, og på siste toppmøte i juni ble det akseptert at en slik omkamp kommer.
·         Plattformer
o   Et av de mest følsomme og omdiskuterte områdene akkurat nå. Hvordan skal Europa forholde seg til amerikanernes dominans på store plattformer (GAFA – Google, Apple, Facebook, Amazon).
o   Striden gjelder opphavsrett, standarder, misbruk av markedsmakt osv
o   Frankrike har vært særlig aktive – og i det siste har det vært etablert nært samarbeid med Tyskland.
Dette er noen smakebiter på hva som kommer. Det er også varslet omfattende forslag knyttet til forbrukerrettigheter, AVMS (audiovisuelle- og media-tjenester),

DSM-strategien er en oversikt over hvilke saker den fortsatt ‘nye’ kommisjonen (de kom i november 2014) vil arbeide med.

På de seksten områdene vil de fremme konkrete forslag i løpet av de neste 1-2 år.

Dokumenter og referanser om DSM






Pressekonferansen kan følges live her: http://ec.europa.eu/avservices/ebs/live.cfm?page=1


Ny Kommisjon, nye arbeidsformer

Vi som følger med på det digitale vet at det er ‘grensesprengende’, det går på tvers av sektorer. Det utfordrer tradisjonelle organisasjonsmønstre.

I forrige Kommisjon (Barroso/Kroes) hadde DG CONNECT en tydelig koordinerende rolle med nederlandske Neelie Kroes som ‘områdesjef’ og koordinator. Den nye Juncker-kommisjonen har endret dette med føringen av syv visepresidenter som er noe mer enn litt finere titler på Kommissærene. De nye visepresidentene har reell, koordinerende makt og har en klar portnerfunksjon i forholdet til president Juncker.

Dette gjelder samordning på ‘politisk’ nivå. Men det er ett grep til, som kanskje er viktigere i praksis. Det vi i Norge vil kalle statsministerens kontor, kan i Kommisjonen best sammenlignes med det som kalles ‘sec gen’, ‘secretary general’. Her er administrasjonen styrket med over femti nye stillinger. Koordineringen av arbeidet med DSM skjer nå i sec gen, ikke av generaldirektøren i DG CONNECT. Dette skaper nye byråkratiske maktforhold, og det er fortsatt mye strid om hvordan dette skal fungere i praksis.

En annen ting: Som kjent (?) har sjefene i EU-kommisjonen ‘flytteplikt’; de skal ikke stå lenger enn 5-7 i jobben. Nå har det nettopp vært en slik runde. En rekke generaldirektører er flyttet på. Som ny ‘regjeringsråd’ – ‘sec gen’ er kommet Alexander Italianer (NL), som overtok etter Catherine DAY, (IE) – som hadde stått unormalt lenge, ti år.

‘Vår’ generaldirektør i DG CONNECT, engelske Robert Madelin, klar norgesvenn’ er ‘advisorized’; han er blitt ‘Senior Advisor for Innovation’, inn i Juncker’s system. Ny generaldirektør er Roberto Viola, tidligere dept dir gen for Madelin. Det blir særdeles spennende å se hva denne forflytningen vil bety for arbeidet med oppfølging av DSM.

Ett år til i Brussel

De mest oppmerksomme av de som har pleid å lese min Brusselbrev vil spørre om det ikke snart er slutt med min periode i Brussel. Avtalen da jeg dro nedover denne gang, (slutten av juli 2013) var for to år. Da hadde jeg passert alle gjeldende aldersgrenser.

Men det er altså ikke over. Etter initiativ fra min sjef i Brussel, ambassadør Leikvoll, (jeg insiterer på at det ikke var hverken mitt forslag eller mitt initiativ – ingen skal måtte bære meg ut av jobben), så skal jeg altså være her ett år til, 31.7.2016.

Dersom noen av dere som normalt har fått mine Brusselbrev ønsker å få mine ‘normale’ rapporter fra Brussel, så er det bare så si fra, det meste kan spres ganske fritt.

 
God sommer!


Fred-Arne

____________________________________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT Policies and Government Administration

Mission of Norway to the European Union

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail:
faod@mfa.no