Hei!
Mer nyheter fra Brussel. Jeg er litt tidlig ute i forhold til vanlig rytme, men denne gangen har jeg både et rykte og litt ferskvare som jeg må ut med.
Først værmeldingen: Nå er det høst også her, men temperaturene er så definitivt høyere enn hjemme, 10-13 grader om morgenen er jo ikke så verst. En del regn, men det er stort sett korte byger, så det er fortsatt fullt mulig å gå våre kveldsturer. (1-2 timer hver kveld.) Men Brusselværet er veldig skiftende, som Bergen, mange slags vær samme dag.
Leveransen denne gang:
• Rykte: Ny kommissær for INFSO
• Ferskvare: Etterfølgeren etter Lisboastrategien, EU2020 er på vei.
• Fra Svenskenes Visbykonferanse, eUnion 2015 (med henvisning til aldeles super video!)
• Engelskmennene tar også initiativ når det gjelder opphavsrett og innhold
Rykte: Ny kommissær for INFSO and Media
Etter forrige ukes toppmøte er en kommet noen skritt nærmere løsninger på kabalen med ”commissioners”. For de som ønsker å følge dette spillet er det en egen nettside: http://www.webershandwick.eu/tracker/. Også offisielt foreligger det nå en liste over de nye kommissærene. (http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=MEMO/09/522&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en) For INFSO hvor jeg er, er aller siste rykte at Neelie Kroes., NL nåværende konkurransekommissær skal inn etter Viviane Reding. Det har visstnok vært lansert på nederlandsk TV nå og flere påstår at det er ”nesten sikkert.”. (Vår Heidi Grande Røys møtte henne bl.a. i Bergen for noen år siden og var veldig positiv til henne!) Mange spekulasjoner er også knyttet til om copyright-spørsmålene går til INFSO i denne omgang.
Jeg oppfatter det slik at nå foregår det masse kjøpslåing bak kulissene. Det er kamp om de tyngste jobbene og en del land vil etter ryktene velge hvilke kanoner de skal sette inn ut fra hvilken posisjon de er tiltenkt. Og som nevnt før, spillet dreier seg ikke bare om hvilke land som skal få hvilke DG’er. Det dreier seg også om ting som f.eks sjefsstillingen i den europeiske sentralbanken. Den blir visst ledig om to år og det sies at Tyskland kan tenke seg denne jobben nå og kan nøye seg med en litt lettere kommissærstilling mot å få sentralbanken om to år. England, som fikk inn sin baronesse som utenriksminister, ser ut til å ha fått sitt for en stund. Dette er avansert hestehandel.
Ferskvare: EU 2020
Lisboa knyttes til flere ting. Først og fremst Lisboastrategien, de store planene for jobber og økonomisk vekst som ble lansert 1999/2000 og som også var starten på IKT-strategiene, først med eEurope, så i2010. Nå kommer oppfølgeren, EU 2020. Barrosso har nettopp lansert en høring, frist 15. Januar. Selve planen skal lanseres på ”spring council”. Høringsutkastet finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/09/1807 (pressenotat) og http://ec.europa.eu/eu2020/index_en.htm (selve dokumentet)
Poenget er: Hva gjør Europa mer landsiktig for å komme ut av den økonomiske krisen? Generelt er det et ganske interessant dokument. Stikkord er ”smart economy”, finding new sources of growth, social inclusion, climate change, growth on knowledge, innovation, creativity, unlock Europe’s potential. Noen sitater: (Vi I INSO leter jo spesielt etter det som sies om IKT)
-We need new sources of growth to replace the jobs lost in the crisis.
-The crisis has "changed the game". Many pre-crisis jobs have been destroyed and will not return.
-The EU needs a European Digital Agenda to deliver a real online single market, so consumers can benefit from competitive prices offered in other Member States and SMEs can break into larger markets. Internet access and skills are becoming necessary for full participation in daily life. Achieving "digital inclusion" is a key part of overall social inclusion.
Det store sitatet for INFSO:
-Building on its strengths in technology and knowledge, Europe should tap fully the potential of the digital economy. The digital economy offers great opportunities for SMEs, both in the production and services sectors, in their own right and as suppliers to larger companies. New innovative start-ups generate new, often high value jobs right across the EU. They can play an important role in regional development. That is why an ambitious European Digital Agenda that takes concrete steps towards the completion of an Online Single Market will be a key element in Europe's sustainable economic recovery and social development. The productivity gains involved will stimulate innovation and creativity; make government services easier and more efficient to deliver, and increase the opportunities for participation and democratic expression. Internet access is becoming necessary for citizens to play a full part in daily life. Europe needs effective policies on digital inclusion and skills, and to encourage active participation and expression over the net. The aim for 2020 is to achieve a genuine European Knowledge Area, underpinned by a world-class knowledge infrastructure
Siden jeg i morgen skal holde et innlegg om IKT-strategier i den norske delegasjonen for en statssekretær fra KKD, tar jeg også med et sitat om opphavsrett:
-A well-functioning system of intellectual property rights, which allows for efficient and costeffective protection, enables innovative business start-ups, provides authors with a transparent management of their rights, and helps universities and research institutions to raise capital through the commercialization of their ideas and inventions is needed to develop the creativity, knowledge and research capacity in Europe.
Som jeg har sagt mange ganger før: Det er vekst og jobber det dreier seg om mest av alt.
Et lite poeng om Lisboa: Vi har altså Lisboa-strategien som jeg har snakket om over. I tillegg har vi altså Lisboa-avtalen, den avtalen som ligger til grunn for omorganiseringen av EU-organene. Nå har de visst bestemt seg for i mindre grad å bruke Lisboa som betegnelse på strategier og avtaler. En kan jo bli forvirret av mindre.
Visbykonferansen
Mandag og tirsdag 9-10 november var det i2010 High Level Group i Visby, Gotland i tilknytning til svenskenes sentrale konferanse for utvikling av IKT-politikken, ”Visby Agenda: creating impact for an eUnion 2015”. Ca 350 deltakere. Norge hadde en sterk kontingent ledet av Lars-Henrik Myrmel-Johansen. (Min vurdering: Den norske delegasjonen gjorde det veldig bra, både gjennom innlegg i High Level Group (IKT-politikken må knyttes opp mot det som er de tunge sakene i rikspolitikken) og gjennom flere spørsmål og kommentarer i debattene. Flott.
Konferansens nettsted: http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015
En del av foredragene finnes her:
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_9_november
og her
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/10/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_10_november
Svenskene har, etter min vurdering, all ære av programmet og opplegget. Jeg skal gi noen poenger fra konferansen, men først må jeg nevne professor Hans Rosling. Det er vel slik med de fleste som leser dette at en sjelden (aldri) har tid til å følge lenker. Men denne gangen bør dere gjøre i hvert fall ett unntak. Et av høydepunktene på Visby var foredraget til professor hans Rosling ved Karolinska. Hugo (Parr) fortale for flere år side nom Roslings opptreden på NHOs sentrale konferanse og var mektig imponert. Se for eksempel først på 2006-foredraget. Det er helt fenomenalt! Selve verktøyet han bruker finnes på www.gapminder.org. Den er en helt spesiell form for simulering. Se på foredraget hans først, enten fra Visby-opptakene eller fra listen over. Jeg garanterer en stor opplevelse!
Andre foredrag av Rosling finnes her:
2006 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_shows_the_best_stats_you_ve_ever_seen.html
2007 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_reveals_new_insights_on_poverty.html
2009 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_at_state.html
And http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_the_truth_about_hiv.html
Et av de aller siste, lastet opp i november er her:
http://www.ted.com/talks/hans_rosling_asia_s_rise_how_and_when.html
Foredragslisten over finnes på http://www.ted.com/talks (Jeg har nevnt Teds talks tidligere. Her legges det hele tiden ut internasjonale toppforedrag. Dette nettstedet er enormt populært i kommisjonen, blant de som liker å følge med…)
Men det var mer på konferansen enn Rosling, for eksempel den tidligere finske statsminister Esko Aho, nå visepresident i Nokia. Han sier bl.a. Suksess avhenger av fem faktorer. Riktig teknologi, riktig timing, ’risktaking’ og entreprenørskap, riktig ekosystem, riktig talent. Vi går ofte for det trygge, men zero risk gir zero solution/innovation. Og Aho vet hva han snakker om. Finland satset som kjent på forskning på begynnelsen av nittitallet da avtalene med Russland forsvant, da arbeidsledigheten var på 20 prosent og da en del folk ikke hadde penger til mat og faktisk sultet. Han fortalte at han hadde ideer til foredraget sitt i boken Outliers av Malcolm Gladwell. (Jeg kjøpte boken. Den anbefales.)
Det var to foredrag av medlemmer av Europaparlamentet, det ene av Pilar del Castillo Vera: Setting a new Digital Agenda for the EU : from i2010 to digital.eu. Foilene hennes finnes her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.22752!menu/standard/file/Presentation%20Del%20Castillo%20Visby_rev2.pdf. Et av hennes interessante poeng var beskrivelsen av hvordan en ny IKT-strategi må fremkomme gjennom samarbeid mellom kommisjon, råd, parlament og medlemsland. Særlig dette med samarbeid med parlamentet viser trolig hvordan vi står overfor et europaparlament som vil mer enn å strø sand på kommisjonens forslag.
Mine anbefalinger: Nicklas Lundberg, Simon Hampton (Google Europa), Carl Henrik Svanberg (VD Ericsson), Robin Mansell, Helen Milner (Både Lundberg og Hampton er veldig tankevekkende.)
(Det er litt fiklete å finne foredragene. Til høyre på bildet finnes selve presentasjonene. Til høyre i TV-ruten er det et plusstegn. Klikk på det og du får en liste over foredragene/opptakene.)
Mer England
Som jeg tidligere har fortalt la England i juni frem sin Digital Britain. Nå er oppfølgingen begynt.
Den 28 oktober kom dokumentet The future of copyright. Det finnes her: http://www.ipo.gov.uk/c-strategy-digitalage.pdf
De la også frem The Digital Economy Bill
http://interactive.bis.gov.uk/digitalbritain/2009/11/introducing-digital-economy-bill/
Economy Bill er realiseringen av forslagene fra Digital Britain-planen, bl.a.nye plikter for Ofcom (teletilsynet i UK), om varsling og oppfølging av brudd på opphavsrettsreglene. (Ikke som grovt som i Frankrike..)
Dokumentet om Future of Copyright markerer det behov UK lenge har hatt for å beskytte en betydelig innholdsnæring. De har et interessant poeng om støtte til europeiske løsninger på opphavsrettsproblemene:
A willingness on the Government’s part to consider European action that provides commonsense rules for private, non-commercial use of copyright material that will give consumers much more freedom to do what they want (such as creating mash-ups) and make clear what they cannot do.
Men mitt inntrykk er stadig: Det gjøres mye (for mye) for å beskytte eksisterende forretningsmodeller.
Det får være nok for denne gang. Som dere stadig ser: Det er nok av tilgang på stoff. Et aller siste poeng: For en uke siden hadde jeg en ukes ferie. På Gran Canaria. Og som den nerd jeg er, så hadde jeg med meg faglig lesestoff. Jeg ønsket bl.a. å lese en utredning laget for europaparlamentet om NGN, neste generasjons internett. Den er laget som en grei innføring for nye parlamentsmedlemmer. Her er den: http://www.europarl.europa.eu/meetdocs/2009_2014/documents/itre/dv/next_generation_networks_ngns_2009_/next_generation_networks_ngns_2009_en.pdf
Jeg ble ikke så lite irritert Deler var for så vidt greit og oversiktlig, men alt for mye veldig, veldig tåkete og ubegripelig. Hvorfor gjøres IKT alltid mye mer vanskelig enn nødvendig? Er det en hersketeknikk? Kanskje det var solen. Eller er det jeg som har ”tappat greppet”?
Hilsen Fred-Arne
torsdag 26. november 2009
tirsdag 3. november 2009
13. Brusselbrev fra Fred-Arne (3.11.09)
Hei!
Her kommer enda en ny runde fra Brussel, en måned siden sist. Nå er det ett år siden jeg kom til Brussel, hadde innføringskurs og fikk det ettertraktede ID-kortet. Denne gangen vil jeg innlede med noen refleksjoner om det å bo i Brussel. Så går jeg på mer faglig stoff. Ingen oversikt over Lisboa, nye kommissærer, nye presidenter og lignende. Mitt inntrykk er at tautrekking om Lisboa er ganske typisk for EU, det kan jo ikke være enkelt å få til enighet blant 27 selvstendige land med hver sine mål, forventninger og problemer. Det vi fra norsk side kanskje har en tendens til å overse, er den grunnleggende viljen til å komme videre og utvikle unionen. Men i dag hører vi at den gjenstridige tsjekkiske har signert traktaten, etter siste formelle behandling i konstitusjonsutvalget og etter at toppmøtet forrige helg kom med løfter knyttet til gamle tyske eiendommer som ble konfiskert etter krigen.
Temaer denne gang:
• Ett år i Brussel – og litt til
• IKT-politikk sett fra Europaparlamentet
• Opphavsrettet – et forsøk på å komme videre gjennom en ny høring
• ’Lov og rett’ i informasjonssamfunnet
Ett år i Brussel – og litt til
Første november 2008 var min offisielle startdato i kommisjonen. Ett år er gått. Jeg føler meg fortsatt som lærling, men jeg skjønner heldigvis litt mer nå enn jeg gjorde da jeg kom. Og jeg har etter hvert fått noen områder i dette store maskineriet som er ’mine’. En av oppgavene er å administrere møtene i ’i2010 High Level Group’ og forberedelsen av HLG-møtene gjennom den såkalte sherpa-gruppen. I2010 High Level Group (HLG) er samlingen av landenes toppfolk på IKT-policyområdet, normalt på ekspedisjonssjef-nivå. Her møtes tungvekterne for å fortelle kommisjonen hva som bør være IKT-prioriteringene fremover. Det er viktig å lage spennende agendaer som får landene til å prioritere møtene.
En ny for meg oppgave er å være ’liason officer’, sikre kontakten mellom kommisjonen og den kommende verdenskonferansen WCIT2010 som skal holdes i Amsterdam 25-27 mai. Dette arbeidet bringer meg i kontakt med mange deler av kommisjonen. Mange enheter og DG’er har interesser i et slikt arrangement, og det er jo litt spennende. Det forventes og planlegges for 2500 deltakere, ’by invitation only’ og det planlegges en Amsterdam-deklarasjon som skal gi et globalt perspektiv på IKT-utviklingen.
I tillegg har jeg fått ansvar for å følge opp en studie, Enterprise 2.0; en oppgave jeg overtar etter en dansk kollega som reiser hjem. Enterprise 2.0 handler om hvordan bedriftene utnytter de nye mulighetene som web 2.0 gir. Første trinn i dette arbeidet var for meg å være med å gjennomgå tilbudene. Slikt er spennende og det kunne vært fristende å fortelle litt om hvordan ulike konsulentfirmaer foreslår å nærme seg en slik analyse. Mange vil påstå at evnen og viljen til å utnytte nye verktøy vil være avgjørende for bedrifters overlevelse.
Konklusjon: Det er nok, mer enn nok, å gjøre, men det liker jeg jo.
Det er imidlertid en ganske stor overgang å gå fra å være sentralt plassert byråkrat med mange jern i ilden og nær kontakt med politisk ledelse til å være et lite tannhjul i et veldig stort, spesialisert maskineri. En slik endring av posisjon betyr at det er nødvendig med et nytt fokus, å se oppgavene på nye måter. Men siden jeg alltid har vært (aller mest) interessert i den faglige siden av jobben, så er egentlig ikke dette noe problem; snarere tvert imot.
En annen side ved min nye plassering er følgende: En viktig del av jobben i departementene var å ha oppmerksomheten rettet mot det å fange opp nye trender, forsøke å forstå utviklingen. Og gi råd for å utvikle ny politikk. Tidligere fanget jeg i stor grad dette opp gjennom tidsskrifter og bøker. Nå har jeg fått nye informasjonskilder. Hele tiden dumper kommer det inn i min postkasse artikler, notater, studier og informasjon om initiativ og forslag. Mens bøker og tidsskriftartikler ofte fremstår som ferdig bearbeidet, bærer dette nye materialet ofte preg av å være ’policy in the making’, ferskvare. En annen forskjell: Mens mye av det jeg tradisjonelt har lest har hatt amerikansk opphav, får vi her et tydelig europeisk perspektiv. Hvordan skal Europa henge med i den globale IKT-utviklingen. Dette fremstår som en langt større utfordring enn jeg tidligere var klar over.
Nedenfor følger noen eksempler på hva min postkasse fylles med. Hyperspennende etter mitt skjønn. Aktivitetsnivået og skriveviljen både i kommisjonen og hos lobbyistene er nesten overveldende.
Litt mer ett-årsrefleksjoner: Jeg er (heldigvis) ikke uten kontakt med hjemmefronten. I midten av oktober var jeg i Trondheim og holdt foredrag på Nokios-konferansen. (Opptak av foredraget: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=d586c074e59e4b1fa96ed0a404a3885a. Presentasjonen her: https://www.ntnu.no/wiki/display/nokios/presentasjoner). I midten av november er jeg invitert til å holde avslutningsforedraget på en stor skolelederkonferanse på Lillestrøm. Selv om det har vært mange utfordringer knyttet til å få lov til å reise og holde disse foredragene, så tror jeg det er viktig å fortelle om hva en driver med i EU-kommisjonen.
For øvrig har vi som nasjonale eksperter også en viss kontakt med den norske EU-delegasjonen. Vi hadde nylig et halvdags seminar for nasjonale eksperter, en oppfølger av seminaret i Oslo 8 mai. Et positivt initiativ. Og jeg fikk også anledning til å holde foredrag for forbrukerombudet med stab som hadde studietur til Brussel. (Slikt liker jeg godt…)
Og a propos tilgangen til informasjon: En kollega tipset meg om http://www.ted.com/, et nettsted med bl.a. topp foredrag. For de som liker å følge med, er dette veldig bra! (Å dra på konferansen koster faktisk USD 5-6000 pluss reise og opphold. Foredragene på nett er gratis. Dette er arrangørens nye forretningsmodell. Deltakelsen gikk opp(!) da de øket deltakeravgiften og gjorde itlgangen til foredrag gratis.)
Et IKT-politisk innspill fra EUs parlamentarikere
Brussel er full av lobbyister og foreninger av mange slag. En av ’foreningene’ er EIF, European Internet Foundation: Medlemmer er tidligere og nåværende medlemmer av Europaparlamentet. Formål:
“The mission of the European Internet Foundation is to help provide European political leadership for the development of European multilateral public policies responsive to the political, economic and social challenges of the worldwide digital revolution. Our purpose is to help ensure that Europe remains at the forefront of this revolution and benefits fully from it through enhanced global competitiveness and social progress.”
Foreningen og rapporten er enda et eksempel på aktiviteter knyttet til hvordan Europa skal makte å fortsatt (?) tilhøre verdens økonomiske og tekniske elite. (Dagens faktiske situasjon gir ikke spesielle grunner til optimisme. De aller fleste av verdens store softwareselskaper er amerikanske. De store produsentene av datautstyr er i USA og Asia. I Europa finner vi, med få unntak (Nokia, Eriksson) mindre nisjebedrifter. Softwareselskaper med suksess ser ut til å bli kjøpt opp av amerikanerne. Altså: Vi står i en situasjon som er ganske alvorlig for Europa. Dette er ikke å kokettere.
EIF har nylig lansert “The Digital World in 2025. Indicators for European Action.” (http://www.eifonline.org/site/download.cfm?SAVE=10859&LG=1)
Rapporten tegner et spennende bilde av hvilke trender som vil prege utviklingen av informasjonssamfunnet frem mot 2025. (De som går ut i yrkeslivet i 2025 er i dag 10 år gamle.)
De velger i rapporten å ta utgangspunkt i at det viktigste trekk ved utviklingen vil være ”mass collaboration”, gjort mulig gjennom høyhastighets nettverk, systemer og verktøy knyttet sammen gjennom internett. Videre: ‘By collaboration we mean not simply online “connection” or even “interaction”, but rather interaction with the intent to create economic or social goods and effects.’ Ungdommen er allerede I gang med å utvikle dette ‘collaboration-samfunnet’ for å forandre verden, se f.eks. www.tigweb.org (hvor det også er et intervju med vår kronprins).’Online collaboration’ tar oss ut over teknologien og verktøyene og inn i politikernes og politikkens kjerneområder.
Utfordringene frem mot 2025 vil preges av: (nedenfor noen utvalgte sitater som bør leses langsomt og med ettertanke):
The economic power of emerging economies: “In terms of the size, speed, and directional flow, the global shift in relative wealth and economic power now under way – roughly from West to East – is without precedent in modern history.” This shift is increasingly powered by the accelerating development and use in economic life of the digital tools and technologies of mass collaboration in – often younger – emerging economies and societies. The only way for aging Europe to remain economically strong and globally competitive in 15 years will be as a collaborative, digitally-enabled society and outward-looking technology leader and partner for the rest of the world.
Human resources, education and training: Europe’s prosperity and societal wellbeing in the digital world of 2025 will depend in large measure on our pool of human talent, skills and creativity able to exploit the limitless global potential of the digital world.
A data-driven world: Because virtually all of our digital acts can be captured and stored in databases, by 2025 our ability to capture, measure and analyse our collective, collaborative behaviour will itself have become a defining feature, driving force and economic engine in the digital world. That prospect dramatically raises the importance of issues we already confront today, notably those awkward twins privacy and security, and even more profoundly, e-identity.
New risks: As with most of mankind’s inventions, the digital technologies and tools of mass collaboration are morally neutral. They can be, will be and already are used for good or ill. By 2025, the ”digital arms race” between those intent on harm and those collaborating to prevent it will have become a central feature of our justice and law-enforcement systems. But even beyond the clearly criminal and proscribed, the current financial crisis arguably demonstrates the destructive potential and power of mass collaboration even in the absence of criminal intent or conduct. How are we to organize and manage a world in which everybody is connected (directly or indirectly) to everybody, with the result that vast numbers of individuals receive the same stimuli at the same moment, and respond in the same way?
Jeg leser rapporten som et innspill I utviklingen av Europas IKT-politikk. Og rapporten kommer altså fra politikere i Europaparlamentet. Jeg håper flere enn jeg finner dette tankevekkende og anbefaler at en titter nærmere på rapporten.
Hva gjør vi med opphavsretten og ”creative content”
Jeg har i flere nyhetsbrev sitert Vivian Redings taler om opphavsretten og behovet for å komme videre. Et forsøk i så måte er en høring som ble annonsert 22.10. Se http://ec.europa.eu/avpolicy/other_actions/content_online/index_en.htm. Høringen er åpen frem til 5. Januar.
I innledningen sies følgende :
The digital "dematerialisation" of content presents great opportunities for Europe, but also a number of challenges. First of all, obstacles still stand in the way of digital distribution of cultural products and services. In addition, illegal downloads on a large scale can jeopardize the development of an economically viable single market for digital content. Finally, there needs to be much more encouragement for legal cross-border offers. The consultation paper outlines the existing challenges for three groups of stakeholders – rightholders, consumers and commercial users – in order to start a reflection on possible European responses.
I høringsdokumentet beskrives hvor håpløst komplisert det er å skaffe lovlig tilgang til musikk, film, litteratur på tvers av de nasjonale grenser i Europa. Rettighetsorganisasjonene for forfattere, utøvere, skuespillere, musikere, komponister etc etc har omgitt seg med regelverk som i praksis er nesten umulig å manøvrere i. Og det antydes at det digitale markedet kan firedobles om håndterbare løsninger finnes. Nå har DG INFSO and Media og DG Markt gått sammen om denne høringen og ber om råd. Hvordan komme videre? Og truslene er klare: Om ikke fornuftige ordninger kommer på plass, vil bare piratkopieringen fortsette.
The Commission intends to continue to take a pro-active role in order to ensure a culturally diverse and rich online content market for consumers, while creating adequate possibilities for remuneration and improved conditions in the digital environment for rightholders. The Commission will strive to put in place balanced and durable foundations for an innovative and competitive market place across Europe, upon which market players can construct sustainable online service offerings. Stakeholders can expect the European Digital Agenda to be inspired by these overall objectives.
Det er også interessant å se hvordan denne høringen knyttes opp mot the “European Digital Agenda”, altså den nye IKT-strategien for Europa. Dette viser at vi kommer ikke videre i med å høste økonomiske fordeler av innholdsindustrien om en ikke finner praktiske løsninger på tilgangen til beskyttet materiale.
”Lov og rett” i informasjonssamfunnet
To store studier er på vei ut. Den ene’Legal analysis of a single market for the information society’ og ‘A single market for an information society – economic analysis.’ (Studiene er ikke offentliggjort enda, men det har vært en stor workshop hvor hovedresultatene ble presentert.)
Hovedsaken er følgende: De siste 15-20 år er det bitevis skapt et legalt regime for informajsonssamfunnet med serier av direktiver:
-’data protection directive’ (1995) (Directive 95/46/EC on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data)
-Distance selling directive (1997)
-e-signature directive (1999)
-e-money directive (2000)
-e-commerce directive (2000), osv
frem til data retention directive (2006) datalagringsdirektivet som diskuteres i Norge nå
Disse studiene konkluderer med at alle disse direktivene er blitt til stykkevis og delt; delvis overlapper direktivene hverandre, de motsier hverandre og det er huller i regelverket. Skal ’the single market’ for informasjonssamfunnet fungere, må noe gjøres for å få et sammenhengende regelverk. Utfordringene er knyttet til områder som personvern, sikkerhet, opphavsrett, ansvar, elektronisk betaling, nettnøytralitet, spam, kriminalitet på nettet, tvisteløsning, selvregulering osv. Utfordringen i årene fremover blir å jobbe for å få en bedre og mer sammenhengene regelverk. Trolig et sentralt tema for neste IKT-strategi. IKT-utfordringene fortsetter!
Dette er vel, som normalt, men enn nok. Men jeg fortsetter min skriving med friskt mot. I det siste har jeg faktisk møtt flere mennesker som påstår de leser både nyhetsbrev og blogg. (Som kjent legger jeg ut nyhetsbrevene på faobrusselblogg.blogspot.com.) Og jeg avslutter med å si takk for tilbakemeldinger. Det er alltid OK å få vite at jeg ikke bare skriver inn i det tomme rom…
Hilsen Fred-Arne
Her kommer enda en ny runde fra Brussel, en måned siden sist. Nå er det ett år siden jeg kom til Brussel, hadde innføringskurs og fikk det ettertraktede ID-kortet. Denne gangen vil jeg innlede med noen refleksjoner om det å bo i Brussel. Så går jeg på mer faglig stoff. Ingen oversikt over Lisboa, nye kommissærer, nye presidenter og lignende. Mitt inntrykk er at tautrekking om Lisboa er ganske typisk for EU, det kan jo ikke være enkelt å få til enighet blant 27 selvstendige land med hver sine mål, forventninger og problemer. Det vi fra norsk side kanskje har en tendens til å overse, er den grunnleggende viljen til å komme videre og utvikle unionen. Men i dag hører vi at den gjenstridige tsjekkiske har signert traktaten, etter siste formelle behandling i konstitusjonsutvalget og etter at toppmøtet forrige helg kom med løfter knyttet til gamle tyske eiendommer som ble konfiskert etter krigen.
Temaer denne gang:
• Ett år i Brussel – og litt til
• IKT-politikk sett fra Europaparlamentet
• Opphavsrettet – et forsøk på å komme videre gjennom en ny høring
• ’Lov og rett’ i informasjonssamfunnet
Ett år i Brussel – og litt til
Første november 2008 var min offisielle startdato i kommisjonen. Ett år er gått. Jeg føler meg fortsatt som lærling, men jeg skjønner heldigvis litt mer nå enn jeg gjorde da jeg kom. Og jeg har etter hvert fått noen områder i dette store maskineriet som er ’mine’. En av oppgavene er å administrere møtene i ’i2010 High Level Group’ og forberedelsen av HLG-møtene gjennom den såkalte sherpa-gruppen. I2010 High Level Group (HLG) er samlingen av landenes toppfolk på IKT-policyområdet, normalt på ekspedisjonssjef-nivå. Her møtes tungvekterne for å fortelle kommisjonen hva som bør være IKT-prioriteringene fremover. Det er viktig å lage spennende agendaer som får landene til å prioritere møtene.
En ny for meg oppgave er å være ’liason officer’, sikre kontakten mellom kommisjonen og den kommende verdenskonferansen WCIT2010 som skal holdes i Amsterdam 25-27 mai. Dette arbeidet bringer meg i kontakt med mange deler av kommisjonen. Mange enheter og DG’er har interesser i et slikt arrangement, og det er jo litt spennende. Det forventes og planlegges for 2500 deltakere, ’by invitation only’ og det planlegges en Amsterdam-deklarasjon som skal gi et globalt perspektiv på IKT-utviklingen.
I tillegg har jeg fått ansvar for å følge opp en studie, Enterprise 2.0; en oppgave jeg overtar etter en dansk kollega som reiser hjem. Enterprise 2.0 handler om hvordan bedriftene utnytter de nye mulighetene som web 2.0 gir. Første trinn i dette arbeidet var for meg å være med å gjennomgå tilbudene. Slikt er spennende og det kunne vært fristende å fortelle litt om hvordan ulike konsulentfirmaer foreslår å nærme seg en slik analyse. Mange vil påstå at evnen og viljen til å utnytte nye verktøy vil være avgjørende for bedrifters overlevelse.
Konklusjon: Det er nok, mer enn nok, å gjøre, men det liker jeg jo.
Det er imidlertid en ganske stor overgang å gå fra å være sentralt plassert byråkrat med mange jern i ilden og nær kontakt med politisk ledelse til å være et lite tannhjul i et veldig stort, spesialisert maskineri. En slik endring av posisjon betyr at det er nødvendig med et nytt fokus, å se oppgavene på nye måter. Men siden jeg alltid har vært (aller mest) interessert i den faglige siden av jobben, så er egentlig ikke dette noe problem; snarere tvert imot.
En annen side ved min nye plassering er følgende: En viktig del av jobben i departementene var å ha oppmerksomheten rettet mot det å fange opp nye trender, forsøke å forstå utviklingen. Og gi råd for å utvikle ny politikk. Tidligere fanget jeg i stor grad dette opp gjennom tidsskrifter og bøker. Nå har jeg fått nye informasjonskilder. Hele tiden dumper kommer det inn i min postkasse artikler, notater, studier og informasjon om initiativ og forslag. Mens bøker og tidsskriftartikler ofte fremstår som ferdig bearbeidet, bærer dette nye materialet ofte preg av å være ’policy in the making’, ferskvare. En annen forskjell: Mens mye av det jeg tradisjonelt har lest har hatt amerikansk opphav, får vi her et tydelig europeisk perspektiv. Hvordan skal Europa henge med i den globale IKT-utviklingen. Dette fremstår som en langt større utfordring enn jeg tidligere var klar over.
Nedenfor følger noen eksempler på hva min postkasse fylles med. Hyperspennende etter mitt skjønn. Aktivitetsnivået og skriveviljen både i kommisjonen og hos lobbyistene er nesten overveldende.
Litt mer ett-årsrefleksjoner: Jeg er (heldigvis) ikke uten kontakt med hjemmefronten. I midten av oktober var jeg i Trondheim og holdt foredrag på Nokios-konferansen. (Opptak av foredraget: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=d586c074e59e4b1fa96ed0a404a3885a. Presentasjonen her: https://www.ntnu.no/wiki/display/nokios/presentasjoner). I midten av november er jeg invitert til å holde avslutningsforedraget på en stor skolelederkonferanse på Lillestrøm. Selv om det har vært mange utfordringer knyttet til å få lov til å reise og holde disse foredragene, så tror jeg det er viktig å fortelle om hva en driver med i EU-kommisjonen.
For øvrig har vi som nasjonale eksperter også en viss kontakt med den norske EU-delegasjonen. Vi hadde nylig et halvdags seminar for nasjonale eksperter, en oppfølger av seminaret i Oslo 8 mai. Et positivt initiativ. Og jeg fikk også anledning til å holde foredrag for forbrukerombudet med stab som hadde studietur til Brussel. (Slikt liker jeg godt…)
Og a propos tilgangen til informasjon: En kollega tipset meg om http://www.ted.com/, et nettsted med bl.a. topp foredrag. For de som liker å følge med, er dette veldig bra! (Å dra på konferansen koster faktisk USD 5-6000 pluss reise og opphold. Foredragene på nett er gratis. Dette er arrangørens nye forretningsmodell. Deltakelsen gikk opp(!) da de øket deltakeravgiften og gjorde itlgangen til foredrag gratis.)
Et IKT-politisk innspill fra EUs parlamentarikere
Brussel er full av lobbyister og foreninger av mange slag. En av ’foreningene’ er EIF, European Internet Foundation: Medlemmer er tidligere og nåværende medlemmer av Europaparlamentet. Formål:
“The mission of the European Internet Foundation is to help provide European political leadership for the development of European multilateral public policies responsive to the political, economic and social challenges of the worldwide digital revolution. Our purpose is to help ensure that Europe remains at the forefront of this revolution and benefits fully from it through enhanced global competitiveness and social progress.”
Foreningen og rapporten er enda et eksempel på aktiviteter knyttet til hvordan Europa skal makte å fortsatt (?) tilhøre verdens økonomiske og tekniske elite. (Dagens faktiske situasjon gir ikke spesielle grunner til optimisme. De aller fleste av verdens store softwareselskaper er amerikanske. De store produsentene av datautstyr er i USA og Asia. I Europa finner vi, med få unntak (Nokia, Eriksson) mindre nisjebedrifter. Softwareselskaper med suksess ser ut til å bli kjøpt opp av amerikanerne. Altså: Vi står i en situasjon som er ganske alvorlig for Europa. Dette er ikke å kokettere.
EIF har nylig lansert “The Digital World in 2025. Indicators for European Action.” (http://www.eifonline.org/site/download.cfm?SAVE=10859&LG=1)
Rapporten tegner et spennende bilde av hvilke trender som vil prege utviklingen av informasjonssamfunnet frem mot 2025. (De som går ut i yrkeslivet i 2025 er i dag 10 år gamle.)
De velger i rapporten å ta utgangspunkt i at det viktigste trekk ved utviklingen vil være ”mass collaboration”, gjort mulig gjennom høyhastighets nettverk, systemer og verktøy knyttet sammen gjennom internett. Videre: ‘By collaboration we mean not simply online “connection” or even “interaction”, but rather interaction with the intent to create economic or social goods and effects.’ Ungdommen er allerede I gang med å utvikle dette ‘collaboration-samfunnet’ for å forandre verden, se f.eks. www.tigweb.org (hvor det også er et intervju med vår kronprins).’Online collaboration’ tar oss ut over teknologien og verktøyene og inn i politikernes og politikkens kjerneområder.
Utfordringene frem mot 2025 vil preges av: (nedenfor noen utvalgte sitater som bør leses langsomt og med ettertanke):
The economic power of emerging economies: “In terms of the size, speed, and directional flow, the global shift in relative wealth and economic power now under way – roughly from West to East – is without precedent in modern history.” This shift is increasingly powered by the accelerating development and use in economic life of the digital tools and technologies of mass collaboration in – often younger – emerging economies and societies. The only way for aging Europe to remain economically strong and globally competitive in 15 years will be as a collaborative, digitally-enabled society and outward-looking technology leader and partner for the rest of the world.
Human resources, education and training: Europe’s prosperity and societal wellbeing in the digital world of 2025 will depend in large measure on our pool of human talent, skills and creativity able to exploit the limitless global potential of the digital world.
A data-driven world: Because virtually all of our digital acts can be captured and stored in databases, by 2025 our ability to capture, measure and analyse our collective, collaborative behaviour will itself have become a defining feature, driving force and economic engine in the digital world. That prospect dramatically raises the importance of issues we already confront today, notably those awkward twins privacy and security, and even more profoundly, e-identity.
New risks: As with most of mankind’s inventions, the digital technologies and tools of mass collaboration are morally neutral. They can be, will be and already are used for good or ill. By 2025, the ”digital arms race” between those intent on harm and those collaborating to prevent it will have become a central feature of our justice and law-enforcement systems. But even beyond the clearly criminal and proscribed, the current financial crisis arguably demonstrates the destructive potential and power of mass collaboration even in the absence of criminal intent or conduct. How are we to organize and manage a world in which everybody is connected (directly or indirectly) to everybody, with the result that vast numbers of individuals receive the same stimuli at the same moment, and respond in the same way?
Jeg leser rapporten som et innspill I utviklingen av Europas IKT-politikk. Og rapporten kommer altså fra politikere i Europaparlamentet. Jeg håper flere enn jeg finner dette tankevekkende og anbefaler at en titter nærmere på rapporten.
Hva gjør vi med opphavsretten og ”creative content”
Jeg har i flere nyhetsbrev sitert Vivian Redings taler om opphavsretten og behovet for å komme videre. Et forsøk i så måte er en høring som ble annonsert 22.10. Se http://ec.europa.eu/avpolicy/other_actions/content_online/index_en.htm. Høringen er åpen frem til 5. Januar.
I innledningen sies følgende :
The digital "dematerialisation" of content presents great opportunities for Europe, but also a number of challenges. First of all, obstacles still stand in the way of digital distribution of cultural products and services. In addition, illegal downloads on a large scale can jeopardize the development of an economically viable single market for digital content. Finally, there needs to be much more encouragement for legal cross-border offers. The consultation paper outlines the existing challenges for three groups of stakeholders – rightholders, consumers and commercial users – in order to start a reflection on possible European responses.
I høringsdokumentet beskrives hvor håpløst komplisert det er å skaffe lovlig tilgang til musikk, film, litteratur på tvers av de nasjonale grenser i Europa. Rettighetsorganisasjonene for forfattere, utøvere, skuespillere, musikere, komponister etc etc har omgitt seg med regelverk som i praksis er nesten umulig å manøvrere i. Og det antydes at det digitale markedet kan firedobles om håndterbare løsninger finnes. Nå har DG INFSO and Media og DG Markt gått sammen om denne høringen og ber om råd. Hvordan komme videre? Og truslene er klare: Om ikke fornuftige ordninger kommer på plass, vil bare piratkopieringen fortsette.
The Commission intends to continue to take a pro-active role in order to ensure a culturally diverse and rich online content market for consumers, while creating adequate possibilities for remuneration and improved conditions in the digital environment for rightholders. The Commission will strive to put in place balanced and durable foundations for an innovative and competitive market place across Europe, upon which market players can construct sustainable online service offerings. Stakeholders can expect the European Digital Agenda to be inspired by these overall objectives.
Det er også interessant å se hvordan denne høringen knyttes opp mot the “European Digital Agenda”, altså den nye IKT-strategien for Europa. Dette viser at vi kommer ikke videre i med å høste økonomiske fordeler av innholdsindustrien om en ikke finner praktiske løsninger på tilgangen til beskyttet materiale.
”Lov og rett” i informasjonssamfunnet
To store studier er på vei ut. Den ene’Legal analysis of a single market for the information society’ og ‘A single market for an information society – economic analysis.’ (Studiene er ikke offentliggjort enda, men det har vært en stor workshop hvor hovedresultatene ble presentert.)
Hovedsaken er følgende: De siste 15-20 år er det bitevis skapt et legalt regime for informajsonssamfunnet med serier av direktiver:
-’data protection directive’ (1995) (Directive 95/46/EC on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data)
-Distance selling directive (1997)
-e-signature directive (1999)
-e-money directive (2000)
-e-commerce directive (2000), osv
frem til data retention directive (2006) datalagringsdirektivet som diskuteres i Norge nå
Disse studiene konkluderer med at alle disse direktivene er blitt til stykkevis og delt; delvis overlapper direktivene hverandre, de motsier hverandre og det er huller i regelverket. Skal ’the single market’ for informasjonssamfunnet fungere, må noe gjøres for å få et sammenhengende regelverk. Utfordringene er knyttet til områder som personvern, sikkerhet, opphavsrett, ansvar, elektronisk betaling, nettnøytralitet, spam, kriminalitet på nettet, tvisteløsning, selvregulering osv. Utfordringen i årene fremover blir å jobbe for å få en bedre og mer sammenhengene regelverk. Trolig et sentralt tema for neste IKT-strategi. IKT-utfordringene fortsetter!
Dette er vel, som normalt, men enn nok. Men jeg fortsetter min skriving med friskt mot. I det siste har jeg faktisk møtt flere mennesker som påstår de leser både nyhetsbrev og blogg. (Som kjent legger jeg ut nyhetsbrevene på faobrusselblogg.blogspot.com.) Og jeg avslutter med å si takk for tilbakemeldinger. Det er alltid OK å få vite at jeg ikke bare skriver inn i det tomme rom…
Hilsen Fred-Arne
Abonner på:
Innlegg (Atom)