39. Brusselbrev fra Fred-Arne (10.3.2012)

Hei!

Ny oppdatering fra Brussel. Takk for tilbakemeldinger. Det er alltid spennende å få reaksjoner på det jeg skriver.

Denne gang har jeg følgende:

· Mer om omorganiseringen i DG INFSO

· ACTA

· Belgisk politikk

· ”Race Against the Machine”

Mer om omorganiseringen i DG INFSO

I forrige brev fortalte jeg om omorganiseringen og ny inndeling i direktorater og enheter og at navnene på direktører og Heads of Units ble offentliggjort.

I går (fredag 9. mars) gikk tredje runde, som gjelder oss fotsoldatene. Vi var lovet at alle i går skulle få en epost som fortalte hvor vi var foreslått plassert i den nye organisasjonen. Vi ventet i spenning, hele dagen. I to-tiden fikk vi en mail om at brevet skulle komme, sammen med nytegnet organisasjonskart og ”mission statements”, oppgavebeskrivelser for hver enhet. Den personlige mailen kom, langt utpå kvelden. Også jeg er omfattet av prosessen. ”You will be assigned to Unit F1[1] ’Growth & Jobs’ in the New INFSO structure”. Jeg kommer inn under hovedregelen om at person følger arbeidsoppgaver og mine oppgaver knyttet til arbeidet med implementering av Digital Agenda, High Level Group og Interservice Group, skal ligge i denne enheten. Nå har jeg to valg. Jeg gjør ingenting hvis jeg ønsker å fortsette med mine nåværende oppgaver i den nye strukturen. Hvis jeg ønsker å gjøre noe annet, så sender jeg inn en prioritert liste over enheter hvor jeg ønsker å jobbe. Jeg har noen få dager på meg til å bestemme meg. Mandag blir det spennende å få nytt om hvor kollegene er plassert.

Omorganiseringen vil bli iverksatt gradvis. De første endringer kommer trolig på plass like over påske. Fra 1. Juli skal det meste være i orden. NB: Dette gjelder altså 1200 mennesker! Det er ingen liten operasjon de har satt i gang.

Det spennende med en slik omorganisering er å følge kommentarene fra kolleger. Svært mange er ganske kritiske til den ”allmektige” Mr Madelin. For en ”utenforstående” er det interessant å notere seg hvordan Robert Madelin står ”midt i stormen” og presiserer at det hele er hans ansvar, sammen med Kommisjonæren. Han skyver ingen konsulenter eller arbeidsgrupper foran seg. Noen klager over at prosessen er lukket. En HoU som skal etablere en helt ny enhet klager over at han ikke har god nok kontroll på hvem som kommer til hans nye gruppe. Igjen fra en utenforstående: Når femti grupper skal bemannes og 1200 medarbeidere skal på plass, så kan jeg godt forstå at det er vanskelig å diskutere med hver enkelt.

For meg er det å observere denne prosessen en uventet (positiv) bonus på sluttet av et fire år langt opphold. Jeg er imponert over kraften og tempoet i prosessen.

Forleden kom fagforeningene på banen. Som vanlig gjennom veldig bombastiske uttalelser og formuleringer. Ganske sære kommentarer etter mitt skjønn. Men ”alle” her nede er enige om at fagforeningenes tone er veldig annerledes og mye mer ”på siden” enn vi er vant til. (Etter mitt skjønn: Gjennom sin militante form setter de seg selv på sidelinjen.) Men, og det er et interessant tilleggspoeng her: Etter et åpent brev fra fagforeningene til alle ansatte for et par dager siden kom Mr Madelin med et svar som ganske mange ristet på hodet av. Her så vi lite av den ofte elegante form Robert Madelin behersker i møter hvor han ”taler til folket”. Kanskje er han mer presset enn vi ofte får inntrykk av?

ACTA, Anti.counterfeiting trade agreement[2]

Stadig flere sider av IKT-politikken er i ferd med å få bred politisk interesse. Datalagringsdirektivet og personvern er ett eksempel. Et annet eksempel er all oppmerksomheten knyttet til fildeling og piratkopiering. ACTA dreier seg om opphavsrett, piratkopier osv. Men ACTA er også mye mer enn IKT, for eksempel farmasøytiske produkter og merkevarer.

Kortversjonen av hva ACTA er (fra Wikipedia):

ACTA is a multinational treaty for the purpose of establishing international standards for intellectual property rights enforcement. The agreement aims to establish an international legal framework for targeting counterfeit goods, genericmedicines and copyright infringement on the Internet, and would create a new governing body outside existing forums, such as the World Trade Organization, the World Intellectual Property Organization, or the United Nations.

For tiden opplever vi demonstrasjoner over hele verden knyttet til ACTA og 1. mars var det en høring i Parlamentet om ACTA som jeg var til stede på og som jeg vil forsøke å referere noen hovedpunkter fra.

Det er to sider ved denne høringen som jeg vil forsøke å referere. Den ene gjelder ACTA og hva ACTA innebærer, og det er hovedsaken, det kommer litt lenger nede.

Men det er også en annen side, knyttet til form som jeg vil si noe om. EU, representert ved EU-kommisjonen har vært med utviklingen av og har undertegnet ACTA-avtalen, men for at den skal bli ratifisert, så må både Parlamentet og de enkelte medlemslandene ratifisere. Denne høringen i EP er knyttet til Europaparlamentets eventuelle ratifisering. Høringen samlet flere hundre mennesker, MEPs, folk fra Rådet, fra Kommisjonen og et stort antall deltakere utenfra. Etter innledninger fra inviterte akademikere, var det spørsmål og kommentarer fra MEPs og deretter fra publikum. Hjemme er kan vi ofte lese litt ironiske kommentarer knyttet til forsøkene på å ”leke” demokrati i forbindelse med behandlingen av saker i EP. For meg var dette et eksempel på en veldig spennende, åpen og seriøs prosess hvor mange, hovedsakelig meningssterke ungdommer reiser til Brussel for å gi uttrykk for engasjement og bekymring for det avtaleutkastet som ligger på bordet. Jeg synes dette er en prosess som fortjener å bli tatt på alvor.

Tilbake til hva saken gjelder:

“Supporters have described the agreement as a response to "the increase in global trade of counterfeit goods and pirated copyright protected works". Large intellectual property-based organizations such as the MPAA and Pharmaceutical Research and Manufacturers of America were active in the treaty's development.”

Først ut i høringsmøtet var kommissær Karel De Gucht, kommissær for handel, Belgias kommissær.

Hans poeng er følgende: Det er ingen grunn til å bekymre seg for ACTA. Avtaleutkastet er vel innenfor de lover og ordninger som allerede gjelder i EU-landene. For å forsikre tvilerne om at dette virkelig er tilfellet, har Kommisjonen sendt over hele avtalen til European Court of Justice for å få deres vurdering og forsikring om at den foreliggende avtale ikke bryter med EUs regelverk.

Hvorfor så mye motstand?

· Utviklingen av ACTA har vært en lukket prosess, bakgrunnsdokumentene, som vil bli relevante når uklarheter i avtalen skal tolkes er enda ikke offentlig tilgjengelige.

· Avtalen er utviklet gjennom å gå utenom sentrale, ”demokratiske” aktører som WIPO og WTO.

· Mange av de land som skal ”settes på plass” gjennom avtalen har ikke deltatt i prosessen. Utviklerne av avtalen er hovedsakelig vestlige land som har interesser knyttet til å rydde opp i forfalskninger og ulovlig kopiering.

· Det reises tvil om hvordan det sanksjonsregime som avtalen legger opp til faktisk vil bli praktisert.

· Europa står foran en ratifisering av avtalen, men, hevder motstanderne, et av de viktigste landene som har interesser av avtalen, USA, vil ikke føle seg bundet av avtalen.

EU, Parlamentet og DG External policies har fått laget en studie, en kritisk gjennomgang av avtalen. Den finnes her:

http://www.europarl.europa.eu/committees/en/studiesdownload.html?languageDocument=EN&file=43731.

Det er satt i gang mange aksjoner knyttet til motstanden mot ACTA. I mine forsøk på å sette meg litt inn i saken, kom jeg over følgende:

La Quadrature du Net: https://www.laquadrature.net// (ikke bli skremt av fransk navn, de har en engelsk versjon!)

LQDN omtaler seg selv slik:

Le Quadrature du Net defends:

• Human Rights in the digital society

• Access to a free and open Internet

• Sharing of culture and knowledge

La Quadrature du Net is an advocacy group defending the rights and freedoms of citizens on the Internet.

De har en to minutters video, meget vel verd å se, som gir deres versjon av motatanden mot ACTA:https://www.laquadrature.net/en/video-acta-get-informed-take-action

(LQDN har flere føtter å stå på enn aksjonene mot ACTA. Andre hovedsaker er nettnøytralitet, ehandelsdirektivet, fildeling. Jeg anbefaler sterkt deres ACTA-video.)

En annen interessant gruppe er European Digital Rights, http://www.edri.org/. De har laget “10 European Commission myths about ACTA”, http://www.edri.org/commission_myths.

Jeg kjente ikke til disse gruppene tidligere og jeg vet ikke helt hva jeg skal mene, men det er interessant registrere deres engasjement. De er kunnskapsrike og engasjerte. Men noen av de spørsmål som ble stilt i Parlamentet kan tyde på at de har liten forståelse for at det I det hele tatt skal håndheves noen form for beskyttelse av musikk, film bøker. Selv for an gammel Napster-bruker som meg blir dette litt vel mye… Dette er grupper som jeg fremover vil forsøke å følge. De forsvinner nok ikke med det første.

Norges forhold til ACTA: Vi har ikke vært med I drøftelsene og det er, såvidt jeg vet, ingen planer om at Norge skal gå inn i ACTA, selv om Norges opphavsrettslige ekspertise mener at det ikke er noen motsetning mellom norsk lovgivning og forslagene I ACTA.

Belgisk politikk

Litt forbauset har jeg registrert at flere enn ventet leser mine små drypp om belgisk politikk. Her er en ny vinkel.

Under den lange perioden fra sommeren og parlamentsvalget 2010 frem til høsten 2011 da en ny regjeringen omsider kom på plass (etter 541 dager uten regjering), fikk vi jevnlig beskjed om at nye kongelige ”negotiateus” og ”formateurs” var utnevnt. Og jeg spurte flere: Når kongen åpenbart har en klar rolle i utvelgelsen av forhandlere, hvem støtter kongen seg til? Dette fikk jeg aldri svar på.

Forleden kom jeg over en avisartikkel i Le Soir, den største franskspråklige avisen, som gir litt innsikt i dette. Bakgrunnen for artikkelen er spekulasjoner knyttet til om kongen (Albert II) kommer til å abdisere i 2013 og overlate tronen til tronfølgeren, Philippe. Artikkelen dreier seg om hvem en evt kong Philippe I vil velge i sitt ”kabinett”. I 2013 har Albert II sittet tyve år på tronen, og etter de tunge prosessene med å danne ny regjering, kan han ønske å tre tilbake for en vel forberedt sønn. Artikkelen er først og fremst en gjennomgåelse av argumenter som sannsynliggjør abdikasjon.

(Belgia har hatt flere abdikasjoner. Albert II er sønn av Leopold III som måtte abdisere i 1951 – han ble veldig upopulær pga sin holdning under krigen. Kong Baudouin I abdiserte i en dag, 4. april 1990, fordi han ikke kunne undertegne ny lov om fri abort i Belgia.)

Tilbake til poenget, kongens kabinett. Kongen har et kabinett med seks medlemmer. I tillegg til spekulasjoner om kongens abdisering, dreier artikkelen seg om hvem som vil være med i den nye kongens kabinett. Kabinettet består av seks personer, fem menn (tre av disse over seksti, kabinettsjefen er 75) og en kvinne (den yngste i gruppen). Her er altså de som gir kongen råd om hvem som skal bli forhandlere. Og det spekuleres om hvem som blir ny kabinettsjef. Kravene til denne stillingen er klare: Kriterium én: ”bilingue”, tospråklighet er helt sentralt i Belgia. Vel akseptert og ansett i begge språkgrupper (”communautés”) og i regjeringspartiene. Forståelse for landets egenart, politikken. En god diplomat. Kravene til stillingen er greie, men hvem kan fylle stillingen? To personer nevnes: En av disse er Herman Van Rompuy’s kabinettsjef (Van Rumpoy er EU-rådets president).

Poenget med disse refleksjonene om kongens kabinett er ikke subtile detaljer om belgisk persongalleri, bare å vise at i Belgia har de politikk på så mange plan. Det er også et politisk spill knyttet til hvem som har en tillit som er slik at han (ingen ”hun” nevnes) kan bli kongens sjefsrådgiver og rådgivere forøvrig. Enda en side ved Belgia som viser hvor komplisert dette landet er.

Ett lite tilleggspoeng: Jeg leser i Le Soir at prins Philippe nå skal til Vietnam med en handelsdelegasjon. Et av de sentrale poengene i artikkelen er at dette er en delegasjon med representanter fra Wallonia, Flandern og Brussel, og det fortelles om interessene til hver av de tre regionene. Det er ikke lett…

”Race Against the Machine”

Erik Brynjofsson er en MIT professor som gjennom mange år har skrevet om ICT og ”economic benefits”.

Hans siste bok, ”Race against the machine” er hyperinteressant. En ganske liten og lettlest bok, men med veldig spenstige konklusjoner.

Boken har tre deler: Del 1: En beskrivelse av hva moderne databehandling faktisk kan gjøre, ting som ikke var mulig tidligere. Del 2: Utviklingen, eller rettere, mangelen på utvikling på jobbmarkedet. Del 3: Veien fremover.

Del 2 ser i første omgang ut til å være en beskrivelse av hvordan det går ”nedenom og hjem”. Men del 3 snur på dette og gir faktisk grunnlag for optimisme.

Hans interessante metafor er fortellingen om den kinesiske keiser som skulle belønne oppfinneren av sjakk. Oppfinneren ønsket seg som kjent ett riskorn for første rute, to for andre, fire for tredje osv. Brynjolfssons poeng er at denne doblingen faktisk går ganske greit for første halvdel av sjakkbrettet. Det er ved doblingene i andre halvdel at det går til himmels. Så sammenligner han dette med Moore’s lov og dobling av kapasiteter i chip’er og forteller at når det gjelder databehandlingens utvikling, så er vi nå på andre halvdel av sjakkbrettet og nå skjer det overraskende ting. Når han i del to studerer utviklingen på arbeidsmarkedet, så viser han tydelig hvordan jobber forsvinner og vi tilsynelatende har mistet noe av evnen til jobbskapning i tilstrekkelig omfang. En av fortellingene fra ’andre halvdel av sjakkbrettet’ er følgende: For noen år siden ble det demonstrert hvordan datamaskiner (’deep blue’) nå kunne slå verdens beste sjakkspiller. Ikke lenger tvil om at datamaskinene nå kan klare tidligere krevende oppgaver bedre enn mennesker. Etter at ”head-to-head” kamper mellom menneske og maskin etter dette er uinteressant flyttet konkurransen over til ”freestyle” konkurranser mellom lag av mennesker/datamaskiner. I slike konkurranser vinner beste lag, beste samspill mellom mennesker og datamaskin. Vi bør derfor ikke lenger snakke om ”race against the machine”, men om ”race with the machine”. Menneskene er sterkest der datamaskinene er svakest! Vi trenger ”organizational innovation”, nye ”organizational structures” og forretningsmodeller som bedre utnytter samspillet mellom mennesker og maskiner. Hva er problemet: Menneskers manglende ”skills” til å utnytte dette samspillet, se nye muligheter. Vi må lære å mestre dette samspillet, utvikle nye ”skills”. De gamle jobbene kommer ikke tilbake. Brynjolfsson påstår at samme utvikling fant sted under den industrielle revolusjon. Tusener av arbeidsplasser gikk tapt og det tok tid å lære å utnytte de nye maskinene til å skape nye former for arbeid, og vi så hvordan millioner av nye jobber ble skapt. Den siste delen av boken er derfor en fortelling om at de økonomiske kriser vi ser i dag i den vestlige verden bare vil fortsette inntil vi lærer å utnytte de nye mulighetene samspillet mellom mennesker og nye supersterke datamaskiner gir oss.

En veldig fascinerende bok!

http://raceagainstthemachine.com/

Brusselliv

Når dette Brusselbrevet er klart og sendt ut, skal jeg i gang med installering av min siste ”gadget”, Apple Time Capsule, en disk som bl.a. skal sørge for automatisk backup. Det blir spennende. Pga en brann i en fabrikk i Taiwan(?) har det ikke vært mulig å få tak i Apple Time Capsule de siste månedene. Nå er den omsider på plass i noen forretninger her i Brussel og i dag fikk jeg tak i en. Kapasitet: 3TB! Kommer tilbake til hvordan denne fungerer.

Hilsen Fred-Arne

---

[1] For de hyperoppmerksomme: Alle enheter er nummerert med en bokstav (for direktorat) og et tall for enheten i ”søylen”. Da de første skissene til organisasjonskart kom, hadde man byttet bokstaver og tall. Igår, sammen med endelig organisasjonskart, hadde man byttet tilbake. Nå skal jeg altså jobbe i F1, ikke lenger C1.

[2] Kollega John Engstrøm var den som satte meg på å grave litt i dette.