Nye Brusselbrev 1 (13.09.2013)

Hei!

Så er jeg/vi altså tilbake i Brussel og "etter utallige oppfordringer" i gang igjen med mine "Brusselbrev", eller "trusselbrev" som en del hjemme trodde var overskriften.

På blokken har jeg følgende:

·         Kort opphold hjemme

·         Å lære å bli "diplomat"

·         Tilbake til Brussel

·         På opplæring i Brussel

·         Barrosos "State of the Union"

·         Noen første IKT-politiske observasjoner

Kort opphold hjemme

Da vi dro hjem fra Brussel i oktober 2012, var det egentlig uten tanker om å dra tilbake. Jeg hadde en ganske lei erfaring de siste månedene med en vond rygg og "rådsstillingen" for IKT og forvaltning, som jeg faktisk hadde hatt litt lyst på tidligere, var lagt på is.

Men så ble jeg ganske bra i ryggen, ja til og med forbausende bra, stillingen ble utlyst på nytt, jeg søkte og jeg fikk den altså. Jeg har et ganske entusiastisk forhold til det å på full tid kunne observere, studere og referere fra liv og IKT-politikk i Brussel.

Jeg kan ikke la være å ta med at jeg også ble smigret og overrasket over alle kommentarene hjemme og at de både savnet og nå også så frem til mine Brusselbrev. Så nå er jeg altså i gang igjen.

De gamle brevene ligger fortsatt på http://faobrusselblogg.blogspot.com og her vil jeg også legge ut de nye brevene.

Å lære å bli "diplomat"

Jeg er formelt ansatt i UD, som «spesialutsending for IKT og forvaltning», med faglig lenke til FAD. Det er spennende og ukjent terreng. Jeg må begynne med selve ansettelsesbrevet. Normalt er de ansettelsesbrev jeg har fått på ca en halv side som konstaterer at jeg er ansatt og skal starte opp etter nærmere avtale dersom jeg aksepterer tilbudet. UD's ansettelsesbrev er annerledes. Det er på tre sider og inneholder en laaang liste over at det jeg må ordne med før jeg kan tiltre: personopplysninger, tiltredelsesskjema, utetjenesteskjema, sikkerhetsklarering, obligatorisk introduksjon til utenrikstjenesten, kurs i krisehåndtering, sikkerhet og beredskap, opplæringsplan, legeundersøkelse, E106, bolig-arrangementer, diplomatpass, evt tiltredelsesforskudd, få stedsrapport og virksomhetsplan, regler for dekning av flytteutgifter, ordne med flyttebyrå osv.

Når jeg tenker meg om, så forstår jeg jo at det må være orden på sakene når man skal sende folk rundt i hele verden, men det er ganske spennende å erfare et så omfattende og detaljert system hvor de har folk og spesialister til det meste[1]. Ganske imponerende (og positivt)!

Forskjellen fra da jeg dro ut som nasjonal ekspert er stor, veldig stor. Da måtte jeg ordne opp i det meste selv.

Før vi kunne dra måtte vi altså igjennom obligatorisk opplæring: krisehåndtering og "grunnkurs for utreise".

Krisehåndtering: Jeg sitter igjen med et inntrykk av at tsunamien utenfor Thailand andre juledag 2004 representerer et før og etter for UD-systemet, kanskje litt som 22. juli for norsk politi. Ingen systemer, ansett hvor godt organisert de er kunne vel taklet en katastrofe som den i 2004, men den førte til at UD måtte tenke helt annerledes og nytt når det gjelder å forholde seg til en befolkning som ikke lenger "holder seg   hjemme". På UD-dialekten kalles dette "konsulære tjenester". Fra å skaffe pass i utlandet og hjelpe akterutseilte sjøfolk å komme hjem må de nå være forberedt på å forholde seg til skyhøye forventninger fra store grupper av nordmenn som oppholder seg i utlandet. Og også en liten "spesialråd" i Brussel skal kjenne til telefonnummer og kontakter dersom noe inntreffer. Nytt og tankevekkende, og litt imponerende å høre om hvilket apparat som på kort varsel kan mobiliseres.

For en som må innrømme å ha hatt både r-notater og budsjettekster liggende nokså tilgjengelig på kontoret i et "trygt" regjeringskvartal er det også spennende å bli innsatt i hva slags sikkerhetsregimer en er nødt til å forholde seg til når en er på "fremmed jord".

Men jeg må jo også innrømme at jeg blir litt sjarmert av "diplomatpass" og bil med CD-skilt...

Tilbake i Brussel

Litt flaks skal man ha: Vi er tilbake i samme leilighet som vi hadde da vi bodde her nede 2008-2012! Da det ble klart at vi skulle nedover kontaktet jeg vår "consierge" i huset hvor vi bodde og spurte om det var ledige leiligheter. Vi hadde svært gode erfaringer med både hus (som var helt nytt da vi flyttet inn) og strøket for øvrig. Ja, det hadde de, og fra 1. september var faktisk vår gamle leilighet ledig. De som bodde der flyttet ut kl 12 og kl 16 kom vi! En detalj: Delegasjonen liker ikke møblerte leiligheter. Det skaper mye styr. Vi ønsket imidlertid nå som forrige gang møblert leilighet; huset hjemme står der, vi leier ikke ut, vi hadde nettopp kjøpt en del nye møbler og vi ønsket ikke dobbelt opp. Så de ansvarlige ved delegasjonen var "geme" og lot oss ordne med leilighet selv. Fint for oss. Sentralt. Nær metro. Nær butikker. Kort vei til jobben. osv. Vi er meget vel installert. Alt funker: TV, internett, norsk IP-telefon osv.

På opplæring i Brussel

Den norske EU-delegasjonen i Brussel er Norges største utenriksstasjon, ca 60 medarbeidere totalt. (Som ambassadøren stadig presiserer: Den største, viktigste, beste og dyreste utenriksstasjon Norge har.) Som mange av dere vet: Ingen hus er nærmere EU-hovedkvarteret, Berlaymont,  enn "det norske hus" som inneholder både den norske EU-delegasjonen (Norwegian Mission to the EU) og vår ambassade til Belgia. Et både staselig og stilig bygg.  http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eu-delegasjonen.html?id=684797

Det er to ambassadører i Norges hus, ambassadøren til EU og ambassadøren til Belgia. De to «stasjonene» (på UD-språk)  er integrert. Ambassadøren til Belgia er nestleder i EU-delegasjonen.

I delegasjonen er det ca 25 "spesialråder" slik som meg, fra de fleste departementer, miljø, justis, forsvar, helse, kunnskap, fisk, landbruk, arbeid og sosial osv. En imponerende samling med erfaring og kunnskap. Hver mandag og torsdag er det såkalt morgenmøte. Da går en runden rundt bordet om hva som er aktuelt. Jeg har vært med på mitt første. Ganske spesielt. Jeg har aldri vært på noen regjeringskonferanse, men det må være slik det foregår, siste poenger fra justis, forsvar, miljø, finans, osv, og IKT! Veldig fasinerende overblikk om hva som rører seg, både politisk og praktisk. Det er, som kjent, en uendelighet av saker, møter og konferanser i EU-systemet som Norge faktisk må følge med i. Det er over 7000 besøkende pr år til Norges hus i Brussel.

Første uke har det vært opplæring.

Det må vel være riktig å si at Norge er «tungt» tilstede i Brussel. EU-delegasjonen, Belgia-ambassaden, EFTA-systemet, ESA (ca 70, 1/3 norske) og FMO (ca 60, kommer tilbake til hva det er) i tillegg til NATO.

ESA er litt fascinerende. Det er de som passer på at vi "følger boka" i forhold til EU-systemets regler og forordninger. Jeg må ta med et friskt poeng fra ESA-presentasjonen, denne institusjonen som vi stadig føler «jakter» på nye og gamle inngrodde ordninger i Norge. Når vi tenker oss om, så er det jo bare rimelig at Norge, som EU-systemet for øvrig, på passe på at ordninger og bestemmelser overholdes, men det blir kanskje ikke alltid like vel forstått. Den presentasjonen vi fikk ble friskt innledet med noen professorale sitater som viser fordommene mot institusjonen:

“I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider interessene til det norske folket. Vi bør ikkje nøle med å kalle dei med deira rette namn: landsforrædarar, og det ikkje mindre enn passivt NS-medlemsskap under krigen.”
Professor Nils Rune Langeland, Dagbladet 4. januar 2003

Og denne:

“Jeg ser for meg et bilde av disse konkurranseemissærene fra ESA som vasser gjennom norsk samfunnsliv med sine ødeleggende meldinger, som zombier som ikke forstår at deres tid er ute. Det er på tide at vi ser det. Og at vi avskilter dem.”
Professor Steinar Westin, Adresseavisa 12. mars 2009

Men faktum er jo at uten et fungerende ESA ville ikke EØS-avtalen kunne overleve.

FMO, Financial Mechanisms Office, var en ny institusjon for meg, selv om jeg egentlig visste hva det er: Det er det «kontoret» som bestyrer de pengene Norge har forpliktet seg til å bidra med til «nye» EU-land for å få tilgang til det indre marked. Det dreier seg om 1,788 mrd € for perioden 2009-2014, ca 14 mrd NOK, til alle de øst-europeiske landene pluss Spania, Portugal og Hellas. Ikke alle land har like lett for å organisere mottak og fornuftig bruk av disse overføringene. Det var positivt å høre at Polen er største og best organiserte mottaker, mens Hellas, som ventet, har betydelige problemer med å organisere fornuftig bruk. Vi fikk også en oversikt over hva slags programmer og prosjekter som kan motta midler: klima, fornybar energi, grønn innovasjon, politisamarbeid, forskning knyttet til CO2-fangst og –lagring, ta vare på kulturarven (vi har lest om at vi støtter oppussing av gamle, historiske bygg) osv. Se www.eeagrants.org. En refleksjon: Når jeg får en slik oversikt, kan jeg ikke la være å fundere på hvorfor det er slik at noen områder/departementer har vært mye mer «på hugget» enn andre. Kunne ikke vi, FAD, ha en interesse i å støtte oppbygging og utvikling av nasjonale registre og IKT-løsninger? Har vi sovet i timen? Om kort tid skal nye programmer og prioriteringer utformes. Burde vi (FAD), Difi, AltInn, Brønnøysund etc melde oss på?

Litauen har presidentskapet i EU i høst. MEP Leonidas Donskis, var invitert til å presentere Litauen og litauiske prioriteringer. Det var tankevekkende. Mr Donskis presenterer seg som politiker, filosof og aktivist. Han satt fengslet i ti år under den sovjetiske «okkupasjonen». Han beskrev noen av de politiske dilemmaer i de tidligere øst-statene, om hvordan kommunistpartiene har utviklet seg til sosialdemokratiske partier, hvordan «antikommunistene» ofte har utviklet seg til «høyreekstreme» partier og hvor trangt det er i midten, hvor vanskelig det har vært å etablere «liberale» partier, som han representerer i Litauen. (I Litauensier han at de har klart det.) Denne spenningen innebærer at stabile demokratiske ordninger ikke er oppnådd en gang for alle. Ungarn ble nevnt som eksempel på hvor vanskelig det er. Mr Donski har en egen hjemmeside på engelsk. Han sa selv at den kanskje viktigste grunnen til at en liberal filosof som han ble valgt inn i det europeiske parlamentet,

kanskje var at han hadde hatt sitt eget talk show på TV. Spennende greier. Se hans engelske hjemmeside: http://www.donskis.lt/p/en

Barroso – State of the Union

Onsdag 11 september presenterte Jose Barroso som State of the Union-tale. Talen, både video, tekst, og kortversjon finnes på hans hjemmeside: http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/

Det viktigste for “IKT-råden” er å fortelle at IKT/telekom fikk en sentral plass, ca 2 sider i den 35 sider lange (stor skrift) word-versjonen jeg har.

Hans poeng: Vi har et velfungerende indre marked for varer og vi ser gevinstene ved det. Vi trenger å utvide dette til andre områder, f.eks. kommunikasjon og ehandel (i tillegg til noen andre…). Så annonserer han et «single market for telecoms». Vi har senket roaming-prisene. Nå må vi komme videre og sikre et digital single market, ikke 28 nasjonale markeder. Og vi må arbeide videre med «digital agenda», hvor vi også må arbeide videre med sikkerhet og personvern.

Barrosos poenger om IKT henger sammen med at Vice President Kroes (IKT/CONNECT-presidenten) lanserer sine nye tiltak om «connected continent», som jeg kommer tilbake til nedenfor.

Barrosos IKT-poenger kommer i tillegg til de mer overordnede poengene om den økonomiske krisen og hvordan vi nå (trolig) er på vei til noe bedre tider:

I just came back from the G20 in Saint Petersburg. I can tell you: this year, contrary to recent years, we Europeans did not receive any lessons from other parts of the world on how to address the crisis. We received appreciation and encouragement.

Not because the crisis is over, because it is not over. The resilience of our Union will continue to be tested. But what we are doing creates the confidence that we are overcoming the crisis – provided we are not complacent.

We are tackling our challenges together.

We have to tackle them together.

Noen første IKT-politiske observasjoner

Barrosos IKT/telecoms-poenger må ses i sammenheng med de initiativ Vice President Kroes nettopp har lansert. Det henger sammen med følgende[2]:

Det europeiske råd (og nå snakker vi ikke om ordinære minister-møter, vi snakker om «summit», der hvor statslederne møtes!) har flere ganger markert at de ønsker å komme videre når det gjelder «digital single market». Dette var sist oppe i Rådsmøtet i mars 2013 og responsen fra Kommisjonen skal opp i Rådsmøtet 25-26 oktober, som er dedikert til Digital Agenda for Europe (DAE) og innovasjon.

Her er et godt utgangspunkt for mer info om Connected Continent (enda en ny betegnesle, etter Digital Agenda for Europe, Digital Single Market, Single Market for Telecoms, og nå altså også Connected Continent, ganske forvirrende…).

Jeg må ta med noen detaljer:

Fire hovedpunkter:

·         EU-wide and roaming-free mobile plans;

·         Simpler rules to help companies invest more and expand across borders;

·         First-ever EU-wide protection of net neutrality;

·         Abolishing premiums for international phone calls within Europe

På norsk: (Enda) billigere å motta samtaler i Europe, billigere å ringe til utlandet, lovbeskyttet nettnøytralitet, enklere for teleselskapene å etablere seg i andre land.

Mer detaljert:

Simplifying EU rules for telecoms operators

A single authorization for operating in all 28 member states (instead of 28 authorisations), a demanding legal threshold for regulating telecoms sub-markets (which should lead to a reduction in number of regulated markets), and further harmonizing the way operators can rent access to networks owned by other companies in order to provide a competing service.

Pushing roaming premiums out of the market

Incoming call charges while travelling in the EU would be banned from 1 July 2014. Companies would have the choice to either 1) offer phone plans that apply everywhere in the European Union ("roam like at home"), the price of which will be driven by domestic competition, or 2) allow their customers to “decouple”, that is: opt for a separate roaming provider who offers cheaper rates (without having to buy a new SIM card). This builds on the 2012 Roaming Regulation which subjects operators to wholesale price cuts of 67% for data in July 2014.

No more international call premiums within Europe

Today companies tend to charge a premium for both fixed and mobile calls made from a consumer's home country to other EU countries. Today's proposal would mean companies cannot charge more for a fixed intra-EU call than they do for a long-distance domestic call. For mobile intra-EU calls, the price could not be more than €0.19 per minute (plus VAT). In setting prices, companies could recover objectively justified costs, but arbitrary profits from intra-EU calls would disappear.

Legal protection for open internet (net neutrality)

Blocking and throttling of internet content would be banned, giving users access to the full and open internet regardless of the cost or speed of their internet subscription. Companies still able to provide “specialized services” with assured quality (such as IPTV, video on demand, apps including high-resolution medical imaging, virtual operating theatres, and business-critical data-intensive cloud applications) so long as this did not interfere with the internet speeds promised to other customers. Consumers would have the right to check if they are receiving the internet speeds they pay for, and to walk away from their contract if those commitments are not met.

New consumer rights, with all rights harmonized across Europe

New rights such as the right to plain language contracts with more comparable information, greater rights to switch provider or contract, the right to a 12-month contract if you do not wish a longer contract, the right to walk away from your contract if promised internet speeds are not delivered, and the right to have emails forwarded to a new email address after switching internet provider.

Coordinated spectrum assignment

This will ensure Europeans get more 4G mobile access and Wi-Fi. Mobile operators will be able to develop more efficient and cross-border investment plans, thanks to stronger coordination of timing, duration and other conditions of assignment of spectrum. Member States would remain in charge, and continue to benefit from related fees from mobile operators, while operating within a more coherent framework. Such a framework will also expand the market for advanced telecoms equipment.

More certainty for investors

The Recommendation on Costing Methodologies and Non-Discrimination is the second element of this package, complementing the proposed regulation and intrinsically linked with it. It aims to increase certainty for investors, to increase their investment levels, and reduce divergences between regulators. This means 1) further harmonizing and stabilizing costs that incumbent operators may charge for giving others access to their existing copper networks; and 2) ensuring that "access seekers" have truly equivalent access to networks. Where such competitive constraints and non-discrimination are ensured, the prices for wholesale access to "next generation" broadband would be determined by the market rather than regulators, meaning less red tape for operators.

Dette er alt sammen spennende. Men: Alt sammen er veldig ensidig knyttet til telekom; det sies i denne omgang lite (ingenting) om utfordringene knyttet til innhold, opphavsrett osv som kanskje er den aller største hindringen for et «digital single market». Men det kommer kanskje noe om det senere…

Jeg innser at nå er det på tide å avslutte «Nye Brusselbrev 1», som vanlig altfor langt. Men når jeg har utfordret mine kolleger i deptet på det med lange brev, så har jeg fått kommentarer om at det er ok (de er jo høflige byråkrater…). Jeg har flere ting jeg burde tatt opp, bl.a. arbeidet med personvernforordning hvor jeg fikk være med i Rådet og høre på diskusjonen og litt om belgisk politikk men det kommer nye muligheter.

Nytt for meg denne gang er at deler av dette brevet faktisk skrives i arbeidstiden… som del av jobben.

Dette brevet sendes direkte til alle som har bedt om det. De som måtte ønske å strykes fra eller inkluderes på listen er velkomne til å sende meg en mail, f.eks. på FAD adressen (fao@fad.dep.no eller på min nye UD-adresse: faod@mfa.no ) Jeg setter også pris på kommentarer.

Hilsen Fred-Arne

------------------------------------------------------------------------------------

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT policies

Mission of Norway to the EU / Royal Norwegian Embassy,

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no

---

[1] UD: ca 800 «hjemme», ca 650 «ute», ca 1000 «lokalt ansatte. Av de 640 «ute» er 84 «spesialutendinger», slik som meg.

[2] Stor takk til Trond Helge Baardsen, min etterfølger som nasjonal ekspert for oversendelse av bakgrunnsmateriale!