Nye Brusselbrev 3 fra Fred-Arne - 12.2.2014
Jeg har følgende på blokken:
·
I forrige brev skrev jeg om møtet i European
Council, toppmøtet, i oktober, hvor IKT som grunnlag for ”growth and jobs”
sto øverst på dagsorden. Dette følges opp. IKT står høyere på den politiske
dagsorden enn i hvert fall jeg har opplevd tidligere. Jeg har vært på tre
seminarer hvor ”growth and jobs” var det samlende tema. Nedenfor følger noen
korte referater. [1]
·
Den nye telekom-pakken - status
·
Møte i Digital Agenda High Level Group denne
uken
·
Seminar i Oslo om IKT og EU
·
Smånytt fra Brussel
·
To spennende nye bøker
Growth and jobs
·
“A strong digital economy is vital for growth and European
competitiveness in a globalised world. All efforts must be made for Europe’s
industry to regain momentum in digital products and services.“ Dette
var budskapet fra Det europeiske råd’s oktobermøte. Nå kaster ‘alle’ seg på for
å fortelle hvordan deres vinkling av IKT-bruk vil bidra til økonomisk
vekst.
·
Kort referat fra tre seminarer hvor IKT og
økonomisk vekst var hovedtema:
o Big and open data in Europe – a
growth engine or a missed opportunity?
o Intellectual property rights in
Europe – a tool for jobs and growth?
o Future of content
Jeg har nylig vært på tre seminarer relatert til dette.
Big
and open data in Europe – a growth engine or a missed opportunity?
Nå er virkelig ‘Big Data’ kommet på dagsorden I Brussel.
Hva er det?
Eric Schmidt, en av toppsjefene i Google har
sagt: «Every two days now we create as much information as we did from the dawn
of civilization up until 2003.»
Disse enorme datamengdene
lagres og kan analyseres og utnyttes. Eksempler på utnyttelse er alt fra
oversettelsesprogrammer og stavekontroll til presis og målrettet reklame. Big
data finner også anvendelser innenfor medisinsk diagnostisering og kartlegging av
kriminalitet.
En definisjon: ‘Big data: Techniques and
technologies that enable organizations to effectively and economically analyze all
of their data.’
Big data i Brussel
Amerikanerne har holdt på med
dette noen år. Nå må Europa komme på banen.
Big data er nå tema (ett av
mange) på Digital Agenda High Level Group’s (DAE HLG) møte 12. februar.
Onsdag 29 januar ble det
invitert til konferanse om Big and open data i Europa Parlamentet.
Big and open data in Europe – a growth engine
or a missed opportunity?
Invitasjonen til seminaret ble
krydret med følgende:
‘Is Big and Open Data a truly
transformative phenomena or just a ‘hot air’? Does it matter for Europe? How
big is the economic potential of Big and Open Data for Europe till 2020? How
each of the 28 Member States may benefit from it? Why the three parts of Europe
- North, South and East- may profit from Big and Open Data differently?’
Grunnlaget for seminaret var en
rapport fra ‘Warsaw institute for economic studies’. Det ble åpnet av Jacek
Protasiewicz, polsk, visepresident i EP. De fleste foredragsholderne og
tilhørerne(?) hadde polsk bakgrunn. Rapporten finnes på www.bigopendata.eu. (Veldig oversiktlig og
lesevennlig.)
Hovedbudskap: Nå må Europa
komme i gang. For E-28 er potensialet økt GDP innen 2020 med 206 bn €,
som er en vekst i GDP på 1,9%, men ganske skjevt fordelt: North – 150bn,
South – 40 bn, East – 16 bn.
Hvordan skal så Europa komme i
gang? Først må vi innse/erkjenne potensialet, dette er et globalt fenomen. Så
må vi forsterke vårt arbeid med DSM. (Digital single Market.) Vi må investere
utstyr og kompetanse. ‘Europa’ må støtte ‘innovative, high-growth start-ups to
make them global’. Styrke etterspørselen etter big-data-løsninger. Og, som
alltid: ‘Harmonizing standards and regulations.’
Kommentar/vurdering
Det er interessant at Big
Data blir synlig innenfor EU-systemet, det har faktisk tatt tid. Imponerende at
det er nettopp Polen som tar dette opp nå! Vi har enda ikke sett noe initiativ
fra Kommisjonen på Big Data, men jeg har sett noen utkast til forslag og
vurderinger. Det blir interessant å se hva som blir fremlagt på DAE HLG. Men
det store dilemma i dette er: Hvor er de europeiske eksemplene? Alle snakker om
det, alle snakker om problemene og utfordringene, men hvor er forsøkene? Noen
må da ha gjort noe? (Det er jo også en norsk utfordring...)
I den studien som lå til
grunn for seminaret kobles åpne data og big data. Det blir både rett og galt.
Tilgang til data er en forutsetning for øvelser knyttet til big data, men for
mange mulige anvendelser har en tilstrekkelig med datagrunnlag til å kunne
sette i gang med noe.
En fra kabinettet til
vice-president Kroes deltok i et av panelene. Hans bidrag: Kommisjonen hadde en
Kommunikasjon om open data i 2011; holder på med oppdatering av PSI-direktivet;
har tatt initiativ om Cloud Computing; det arbeides med Data Protection. Det
var det. Egentlig ikke et ord om Big Data. Jeg satt med en følelse av at han
talte på vegne av et kabinett som er gått inn for landing…
For den som vil lese mer om
dette temaet, som vil bli mer og mer aktuelt, anbefaler jeg Viktor
Mayer-Schonberger and Kenneth
Cukier: ‘Big Data: A
Revolution That Will Transform How We Live, Work and Think. Eller McKinsey: Big Data: The next
frontier for innovation, her. (Se også kommentar under
DAE HLG, de har Big Data på agendaen denne uken.)
Intellectual
property rights in Europe – a tool for jobs and growth?
Socialists & Democrats-gruppen i Parlamentet
arrangerte åpent møte 30 januar. Bakgrunnen for seminaret er trolig høringen om
EU’s copyright direktiv som ble satt i gang 5. desember 2013 og som har frist
5.2.2014. (Fristen er nå utsatt en måned!)Se her.
Det sies at det er kommet inn mer enn 3000 svar.
Høringsdokumentet er en
interessant gjennomgang av mange av utfordringene knyttet til opphavsrett i en
digital verden.
Ca 70-80 deltakere, vesentlig
for NGO’er og fagforeninger.
(Et lite poeng: IPR er mer enn
copyright. IPR omfatter bl.a. også patenter og varemerker, men diskusjonen i
seminaret var vesentlig knyttet til copyright. )
Seminaret startet med noen
spennende innledninger:
Bernt Hugenholz fra Universitetet i Amsterdam har sammen med
Ian Hargreaves, University of Cardiff skrevet “Copyright Reform for Growth and Jobs:
Modernising the European Copyright Framework”, tilgjengelig her. De ser på “the need for modernising Europe’s
copyright regime, and propose eight ideas for reform – seven evolutionary, one
revolutionary.”
Målene for EUs copyright policy er:
Promote innovation, competition and welfare
Promote access to culture and knowledge
Single market for cultural goods and services
Copyright rules that make sense to citizens
Copyright rules that are adaptive to technological change
I sitt forslag sier de: “Copyright law has lost
touch with the digital economy of today and tomorrow.”
De syv forslagene handler mest
om behov for forenklinger. Ett av forslagene er også å redusere vernetiden,
f.eks. fra 70 til 50 år. Det «revolusjonære» forslaget er å «harmonize
law of authors’ contracts», fordi forfatterkontraktene ofte er «unfair, huge
disparities, uneven playing field». (De norske/nordiske reglene om avtalelisens
gjør muligens av vi her er i en spesiell situasjon(?).)
Pamela Samuelson, Berkely California tok opp fair use: “Fair use
has caused economic growth in the US”. (Professor Pamela Samuelson er en
av de store I USA på opphavsrett og IKT. Hun har gjennom mange år hatt en fast
spalte i Communications of ACM, et av de mest prestisjefylte amerikanske
IKT-tidsskriftene.) Fair use er bl.a. en form for sitatrett.
Fair use:
In United States copyright law, fair use is a doctrine that permits limited use of copyrighted
material without acquiring permission from the rights holders. Examples of fair
use include commentary, search engines, criticism, parody, news reporting,
research, teaching, library archiving and scholarship. It provides for the
legal, unlicensed citation or incorporation of copyrighted material in another
author’s work under a four-factor balancing test.
Fire-faktor-testen er:
the purpose and character of your use
the nature of the copyrighted work
the amount and substantiality of the portion taken
the effect of the use upon the potential market
Pamela Samuelsons poeng er at
Europa burde vurdere fair use, for fair use fostrer ny teknologi.
Standard-eksemplet er Sony v. Universal, om produsjon av Betamax-maskiner til
videoopptak. Et annet, nyere eksempel er Kelly v. Arriba Soft, om søkemotorers
bruk av minibilder. Samuelson’s viktige poeng er den balanserte bruken av de
fire kriteriene.
Paul Maier fra EU
Observatory on Infringement of Intellectual Property Rights, refererte fra en
studie som viser hvor viktige de IPR-intensive bedriftene er for
sysselsetting og GDP og de betaler bedre enn ikke-IPR-intensive. Se her.
Dr. Till Kreutzeer fra
iRights.info la særlig vekt på den lange beskyttelsestiden for opphavsrett, 70
år. Han ønsket å hente inspirasjon fra patentlovgivningen, fem år kunne være
passe.
Jean-Philippe Mochon fra
det franske kulturministeriet snakket om en komplisert copyright-agenda og en
komplisert balansegang, samtidig som han snakket om behovet for modernisering
og harmonisering. Samtidig minnet han om at Frankrike og EU ikke er USA eller
Singapore. Han kunne ikke tenke seg noen introduksjon av Fair use i
EU/Frankrike.
Debatten: En serie av
fagforeninger og interesseorganisasjoner argumenterte for sterkere beskyttelse
av de som eier opphavsretten, f.eks. forfattere og skuespillere. Ingen ønsker
om inspirasjon fra amerikansk hold. Dessuten har ulike grupper og sektorer
ulike behov. Her finnes ingen
‘one size fits all’. “Need to help the individuals”. “Growth is only real
if it is shared.” “Fair share of value created.” Advarsel mot “flexibility used
by powerful economic interests” mot svakere interesser. “Fair use is a new different
concept, it makes me nervous.”
Det var flere MEP’er som
kommenterte i debatten. På hjemmesiden til S&D er det noen interessante
sitater til en viss grad mer «åpne/liberale» enn det jeg oppfattet på selve
seminaret: (Jeg har kursivert noen spesielt interessante kommentarer.)
The reform of EU rules on copyright must aim at
fostering greater legal certainty for creators – without hampering innovation
and users’ access to cultural works – said leading S&D MEPs during a public
hearing today at the European Parliament in Brussels.
Notably, the S&D lawmakers warned against the risk of approaching the internet as a threat and of introducing a set of rigid and defensive prohibitions.
They highlighted that the approach championed by the European right-wing would lead to the criminalisation of many users, while missing the chance to fully exploit the potential and the new opportunities of the digital society.
Sylvie Guillaume MEP, S&D vice-president, said:
”Our overarching goal is to entirely rethink intellectual property rights by overturning the short-sighted and repressive philosophy of the right wing and striking the right balance between all the stakeholders involved: users, copyright holders, and workers.”
Luigi Berlinguer MEP, S&D spokesperson on legal affairs, added:
”Users must be at the heart of the next reform on copyright: let’s concentrate on concrete measures to enable greater access and circulation of works, instead of insisting only on conservative and inward-looking sanctions against infringements.”
Françoise Castex MEP, S&D rapporteur on intellectual property rights, said:
”The EU needs a radical change of mind and to explore alternative strategies and business models.
”European culture needs to be supported and not sold off. There are almost five million European workers currently employed in the cultural business, which accounts for 2,6% of the EU’s GDP.
”Creating a solid European Culture Fund worthy of that name is key. In the long run, it could be financed by a European tax on data sharing, as is the tax on financial transactions.
”Such a move would better serve to promoting the European creative sector than criminalizing file-sharing”.
Pamela Samuelson hadde et
interessant svar til de som ikke ønsket fair use i Europa: «Jeg er amerikaner
og jeg ønsker selvsagt at mitt land skal gjøre det bra. Og jeg vet at med vår
fair use, så vil vi vinne.»
Kommentar/vurdering
«Alle» innser at EU trenger
å gjøre noe med sitt copy-right regime. Opphavsretten er en av de store, uløste
sakene knyttet til Digital Single Market. Men motstanden og usikkerheten er
stor hos «creators». «The big elephant in the room», det store problemet
som alle vet om, men som det egentlig ikke ble snakket om, er forholdet til de
store nye aktørene, stort sett amerikanske, Google, Amazon, Netflix, YouTube,
Instagram. Det er disse selskapene, amerikanske, som tjener penger på innhold.
Ett poeng til: I en helt ny
bok, ”Dogfight. How Apple and Google Went to War and Started a Revolution”
tegnes et spennende bilde av kamper mellom tekniske innovatører og
tradisjonelle skapere av innhold. Men bildet er jo på ingen måter bare dystert. “To the media business the
word online was an epithet (tilnavn) synonymous with falling profits, piracy
and fear of bankruptcy.” Men: I 2009 var det (i USA) “39 scripted TV shows. In
2011 there were 139.” Filmprodusentene kjempet en voldsom kamp mot
videomaskinene. Frykten var tapte kinoinntekter. Nye allianser mellom Hollywood og Silicon
Valey “..thanks to their inventions, there are indeed new ways of
financing, producing, and distributing content.”
The
Future of Content
Konferanse
21. januar arrangert av Future Media Lab, ‘hosted by’ EMMA, the European Magazine Media
Association. Dette er den fjerde konferansen de arrangerer. Tidligere
temaer har vært ‘Understanding disruption’, ‘Creative funding for creative
media’ og ‘Shaping the future of media’.
Første hovedinnleder, Robert
Madelin, generaldirektør i DG CONNECT.
Noen av Madelin’s poenger: We move from a
sector vision to content creation everywhere. Every sector blurring into every
sector. How can we release creativity? Dangerous to set up an elite discussion
on what to protect. Laws from yesterday, how to get renewal without throwing
away the regime of today. What are the drivers of tomorrow?
Andre hovedinnleder, Xavier Prats Monné,
ny generaldirektør i DG EAC.
Noen av Monné’s hovedpoenger: Will a/the
creative class survive? We need to define what content is. We need media literacy.
We need to protect those who create content. Content is produced by more
people. We need fair competition.
Rik De Nolf, eier av
belgisk medieselskap, Roularta Media.
Han var (obligatorisk) optimist
på eget selskaps vegne: Vi trenger ‘fair competition’. Alt er under forandring,
og vi har en vanskelig/utfordrende situasjon, men vi fortsetter å investere og
det er fortsatt behov for ‘trusted source’.Vi trenger å lage nye
rammeverk og nye forretningsmodeller. Det er en trend at vi betaler mindre for
innhold. Bloggere er ofte bedre enn profesjonelle journalister.
Han har bl.a. noen bilder som
viser at i 2010 ble det shippet flere smart phones enn PC’er, i 2013 flere
tablets enn PC’er. Youtube: 1mrd brukere hver mnd. 100 timer upload hver minutt.
6 mrd timer sett på hver måned. Bilder: 500 mill lastet opp hver dag, 350 mill
på Facebook, 150 mill snapchat og 40 mill Instagram. I mai 2013 var det lastet
ned 112 mrd app’er.
MEP Nadja Hirsch, (ALDE, den
liberale gruppen i EP/Tyskland) holdt en spennende tale hvor hun både beskrev
den mediesituasjon vi har i dag og hva hun anser som de viktigste initiativ som
må tas for å opprettholde et troverdig europeisk medietilbud. Talen er her.
Diagnosen: (jeg liker godt
hvordan hun beskriver situasjonen/utviklingen. Se spesielt siste uthevede punkt.)
Today’s key questions:
How to finance media content in the future?
How to ensure that citizens will have broad
access to quality content on all platforms in the future.
We usually react to developments, we never
anticipate.
If we do not find an answer, how to re-finance
content, how to re-finance people who create content, we will not have any
content in the future
The underlying question on financing content in
the future is NOT restricted to journalism, it touches all artists and – due to
new developments in 3 D printing – all designers.
Since the 90s, the emergence of the Internet
changed our understanding, the structure and the experience of information,
communication and media.
Children who are born today not only will make
no difference between the offline and the online world. Being connected will be
part of the «reality» they live in.
The time, when printed newspaper had a monopoly
on written news, is over and will not come back.
The time when only a music label decided
whether or not a music band got famous, is over and will not come back.
The time, when broadcasters could control which
content viewers saw at which time is over and will not come back.
Today, also blogs and user generated content
contribute to media pluralism.
The internet community will not accept any
attempt from political or the commercial side at changing their new way of
life, their new way of using media.
Stakeholders who do not adapt their business
models to the new reality will die – or will need to be kept on life support,
which in politics we call subsidies or state aid
Which framework do we need to give the media
industry the space to innovate and to flourish?
I believe that the all Media need to stay free
of public-influence.
We need to ensure that the creative works of
journalists, of artists, of designers and architects are protected. At the same
time, public broadcasters begin to call themselves “Public Service Media” – I
am not convinced at all that we can have publicly financed online media
alongside a commercial sector which needs to re-finance by traditional means,
which means advertising and subscriptions.
Virkemidlene:
Point 1: Monopolies
With Internet becoming more
important in our daily lives, there is an increased risk of having monopolistic
situations, an increased risk of concentration and manipulation of information.
I am not only talking about undemocratic regimes but also about the commercial
industry which could be tempted to create and exploit monopolies.
Point 2: Intellectual property
The artist, the scientist, the programmer – all
these people earn their money with work that needs to be protected by
intellectual property law. I believe that also in the future, Intellectual
Property will not be an outdated concept. We will need to adapt it to the
online environment, but we should not question the concept as such.
Point number 3: A free Internet
We do not need more rules to regulate the
Internet, but we need better rules.
Instead of over regulating traditional media,
we need more liberal rules, we need more self- and co-regulative instruments
instead of trying to save non-functioning business models.
Last but not least, in this de-regulated
environment, we need a level playing field between all kinds of media. We
cannot continue talking endlessly about the consequences of convergence and
asking at the same time for an exception of scope.
This is not credible any more, and I direct
this message to our dear friends from the publishing industry in this room.
Last point: New business models in a digital
single market
We need to give to European citizens the
broadest possible access to quality content.
We need fair remuneration for creative people
who create content.
We need incentives for those who invest into
the creative industry.
And we need legal certainty for those who
distribute this content.
I do not know which business model is the right
one. And – by the way – as a liberal politician I am convinced that politics
should not suggest or even prescribe business models to industries. As I can
oversee it, this never worked in the past – and it won’t work in the future.
So – unfortunately – I do not have a solution
for you.
I am aware of existing models such as paid only
or new models the mixed “freemium”. I do have the feeling that you will need to
find new revenue streams, perhaps new forms of advertising – which are in line
with our European approach of data protection of course – and you will need to
co-subsidize quality content with other business areas.
Kommentar/vurdering
Teknisk sett var dette
seminaret veldig profesjonelt, men innholdsmessig var det relativt tynt. I
tillegg til de innleggene jeg har referert var det flere (bl.a. ett fra
kommisjonen) som i veldig liten grad hadde noen oppfatning om dagens tem,
hvordan «profesjonelle» media og profesjonelle journalister vil overleve. På
den annen side: Diagnoser som vi fikk fra den tyske MEP er alltid litt
spennende.
Nadja Hirsch minnet om et
interessant punkt: Vi er blitt vant til kopiering av tekst, musikk og bilder
(film). Nå står vi overfor en ny utvikling, kopiering av ”ting”/design gjennom
bruk av 3D-printere.
Den nye telekom-pakken - status
Vice president Kroes la frem den omfattende nye
telekom-pakken 11. september. Mottakelsen har vært blandet.
Parlamentets ITRE-komite har lagt frem en foreløpig
rapport. I Rådet (telecom council) har de enda ikke begynt behandlingen.
En lunsj med noen på innsiden ga et interessant bilde av
situasjonen:
·
Pakken kom overraskende på medlemslandene. De
var ganske uforberedt. Det hadde ikke vært hverken formell eller uformell
høring.
·
Et av de sentrale punkter i forslaget er
europeisk godkjenning av teleskaper. Det stilles spørsmål ved om dette i
realiteten betyr noe eller om det bare medfører ekstra byråkrati.
·
Konsolidering, dvs færre selskaper, er et viktig
poeng. I medlemslandene er det betydelig bekymring for skjebnen til de små
selskapene. Trenger virkelig Europa færre selskaper?
·
Kommisjonen går inn på områder som anses som
landenes egne, f.eks. spektrum. Landene har på ingen måte tenkt å gi fra seg
kontrollen over spektrum, et nasjonalt anliggende, en nasjonal verdi, til
Kommisjonen.
·
Hvorfor en ny telekom-pakke nå, den forrige er
knapt ferdig implementert og den har ikke fått tid til å virke.
·
Som et siste store initiativ fra den sittende
Kommisjon, hvorfor dette? Var det bare for å ”ha noe til Summit” i oktober?
Hvorfor ikke ta opp de store utfordringene knyttet til f.eks. innhold og
opphavsrett?
·
Hva kommer ut av behandlingen? I beste fall noen
enkeltpunkter.
Kommentar: det er ganske spennende å høre hva de som
sitter på innsiden av prosessene faktisk mener, ”off the record”. Ikke alle er
like imponert over det som kommer fra Kommisjonen. Telecom-pakken skal også opp
på ukens møte i DAE HLG. Det blir det redegjort for hvor viktig pakken er og
hva som nå skjer med pakken i Parlamentet. I dette ligger en oppfordring til
medlemslandene og Rådet om å komme i gang. Se under punktet om DAE HLG.
Seminar i Oslo om europeisk IKT-politikk
Torsdag 6. februar arrangerte KMD seminar om europeisk
IKT-politikk i Oslo kongressenter. Storartet fremmøte. Hovedattraksjon:
Norgesvennen generaldirektør Robert Madelin, DG CONNECT.
I tillegg til Robert Madelin hørte vi statssekretær Paul
Chaffey, våre nasjonale eksperter i DG CONNECT (Trond Bårdsen, Nils
Gulbrandsen, Espen Kristoffersen, Kristin Bilberg), leder for Telenors kontor i
Brussel, Lotte Abildgaard og undertegnede.
Mitt tema var Norsk IKT-politisk navigasjon i Brussel og jeg
hadde egentlig bare ett poeng: Fra Kommisjonen får vi forslag, ofte både
ambisiøse, fremtidsrettede og tydelige. Det er slike forslag vi ofte ser
referert i norske aviser. Men: Så skal forslagene til politisk behandling i
Rådet. Det er her Norge sitter på gangen. Det er i dette "spillet" at
medlemslandenes politikk og posisjoner utvikles og kompromisser inngås. Det er
her de dristige forslagene "tas ned", gjøres om til gjennomførbar
praktisk og realistisk politikk. Etter rådsbehandling får forslagene en form
som ligner det vi er vant til i meldinger og planer, etter massering og
realitetsorientering fra Finansdepartementet. Det er denne delen av den politiske
prosess i Brussel som vi fra norsk side har nokså begrenset innblikk i. Når
vedtatte lover i løpet av noen år så skal implementeres, har landene gjort det
politiske fotarbeidet og forberedt en plattform for gjennomføring. Det er da vi
ofte på norske hold starter fra grunnen av: Åjsann, var det slik det var? Vi
mangler den politiske modningsprosessen det apparat som medlemslandene
gjennomgår under Rådsbehandlingen. På samme måte som vi har et apparat i det
enkelte departement som sikrer håndtering av r-notater, har medlemslandene
apparater som sikrer politisk håndtering og forankring av EU-forslagene.
Som jeg sa på konferansen: Det er mulig jeg er en «slow learner», men denne
delen av den europeiske prosessen forsto jeg egentlig ikke før jeg kom ned hit.
Møte i Digital Agenda High Level Group
Denne uken (onsdag 12.2) er det nytt møte i Digital Agenda
High Level Group.
Noen interessante poenger fra dette møtet:
·
Også dette møtet er et felles møte med Telecom
High Level Group (som sist)
·
Øverst på dagsorden er oppfølging av Rådsmøtet i
oktober. (I medlemslandene er det tradisjonelt litt strev med å få forankret
IKT-politikken høyt nok opp i det politiske miljø. Nå er utfordringen hvordan
man skal følge opp forventningene og bestillingene fra Rådsmøtet
·
Som nevnt over er trolig Kommisjonens bekymring
at medlemslandene er relativt lite entusiastiske i forhold til å få den nye
telekom-pakken igjennom i Rådet. Kan medlemslandene gjennom HLG påvirkes til å
arbeide mer aktivt med å få den igjennom i Rådet?
·
23 av tiltakene i DAE er «MS actions». I
Kommisjonen er det nå gjennomført en analyse av hvor langt landene er kommet i
dette. Hvordan inspirere landene til å jobbe videre? Her er oversikten. Og her er
Norge resultater.
Norge er fullt ut med i oversikten! (Jeg hadde ansvar for oppstarten av denne
studien da jeg jobbet i Kommisjonen.)
·
For første gang er Big Data på dagsorden i DAE
HLG. Dette kan bli et spennende punkt. Presentasjonene finnes her.
Legg merke til presentasjonen fra UK. De ser ut til å ha satt i gang en serie
konkrete tiltak på slutten av fjoråret.
·
En av de store bekymringene i mange land er at
de nye IKT-selskapene som handler med bits organiserer seg slik at de knapt
betaler skatt noe sted. Ikke minst det norske Finansdepartementet (og den
norske finansråden i Brussel) jobber aktivt med dette.
·
Siste punkt på dagsorden er hvordan en kan
trekke på midler fra de enorme strukturfondene for å fremme IKT-politiske mål.
Smånytt fra Brussel
Jeg har tidligere anbefalt Monica Hortens blogg. Nå
har hun et interessant innlegg om hvordan Goggle og Facbook kan «tvinges» til å
fjerne innhold. (http://www.iptegrity.com/)
It was thought to have died,
but this week week it was given a new lease of life. This is the Notice and
Action directive which will regulate take-down requests to Google, FaceBook and
other online content platforms, and which is now set to come back onto the EU
policy agenda. This was revealed on Tuesday in the European Parliament by
Internal Market Commissioner Michel Barnier, who is responsible for the
dossier.
La Quadrature du net er også en viktig stemme. Akkurat nå har de en sak på
nettnøytralitet. Dette er en del av telekom-pakken og i Parlamentet arbeides
det med å stemme over detaljer i innstillingen fra ITRE-komiteen. Når det
kommer til stykket, kan dette kanskje bli en av de få sakene som kommer ut av
telekom-pakken. Se her: http://www.laquadrature.net/
The Digital Agenda in Europe - How far from the finishing line? EPC Policy
briefing 4.2 med Constantijn van Oranje-Nassau, Head of Cabinet for Vice
President Kroes. (Og bror til den
nederlandske kongen!) Noen poenger (Legg merke til det kursiverte punktet langt
nede. Det var som svar på et spørsmål om hva/hvem som bremser utviklingen. Svaret var
egentlig: Medlemslandene!):
So far there had been three and
a half years of hard work in terms of acknowledging the crucial importance of
the digital age, aided by "a bit of Snowden" which had reinforced the
importance of last October's digital summit at which EU leaders engaged with
the topic for the first time.
Despite all that, it was still
hard to convince people that ICT was a core issue and was changing the world:
"In (EU) policy speak it is still seen as a sector and a technology, when
it is much more than that."
This current "deep
transition" in the digital world brought with it dramatic social change,
with jobs disappearing in their thousands but new skills being required.
Long-established companies were facing upheaval as the digital focus shifted,
and whole industries were redefining their place in the value chain. It was now
up to businesses and police makers to manage the transition to ensure
stability, because not all change was going to be good: digital advances raised
ethical issues in some areas, while creating massive shifts in wealth and even
in geo-politics.
We are not, by a long shot,
near the end of our programme. Yes, we have ticked boxes but no, we are not yet
on top of these (digital) developments. This is definitely a moving target
needing speedy decisions in an uncertain environment.
Governments could be doing far
more to support the digital future, not necessarily through financial backing, but
"by deregulating, through tax credits and also by just being good
governments." That could mean opening up their procurement strategies in
the digital area to small, innovative companies and not just the big,
established players.
Summing up, IT was moving
"out of the basement and into the boardroom"
eCalls i
Parlamentet- (Ikke
klarert i Rådet!): As of October 2015, all new models of cars must be fitted
with the “eCall” system, which automatically alerts the emergency services in
the event of an accident.
eInvoicing
i Parlamentet: The
public authorities must go electronic with their invoicing procedures in public
procurement. On Tuesday 11 February, the committee on the internal market of
the European Parliament approved the trialogue agreement reached in late
January on this dossier. The move from paper to automated invoicing should come
in within no more than 18 months for central governments, following the three
years earmarked for developing and testing technical standards. The regional
authorities will have an additional 18 months to come into line.
Google, EU og antitrust: Google har lenge hatt
gående en sak med Kommisjonen om at de i søk favoriserer egne resultater og om
at de utnytter andres innhold uten tillatelse. Nå er de visstnok i ferd med å
komme til enighet; dette refereres i «alle» amerikanske aviser i forrige uke,
samt i Economist.
To spennende nye bøker
I høst kom en bok om krigen mellom Apple og Google. Fred Vogelstein: Dogfight. How Apple
and Google Went to War and Started a Revolution. Dette handler om krigen mellom
gigantene og om forsøk på å «dele verden mellom seg». Apple lanserte iPhone og
forandret mobil-markedet og de trodde lenge at de hadde en «forståelse» med
Google om at Google skulle holde seg unna mobilmarkedet og de trodde de at det
var fred mellom Apple og Google. Eric Schmidt, lenge CEO i Google, satt i
Apple’s styre. Så startet Google med Android. Ville de lansere sin egen smart
phone? Krig brøt ut! Apples iPhone er stor, men Android ble større. Spennende
fortellinger om det som i utgangspunktet var vennskap og fred utviklet seg til
full krig. Dessuten spennende kapitler som «Remember Convergence? It’s
happening.» For den som ønsker å skjønne litt mer av den
medieutviklingen/revolusjonen vi nå står midt oppe i, så er dette en veldig
spennende veileder.
Jeg har flere ganger fortalt om Eric Brynjolfsson og
Andrew McAfee «The Race Against the Machine». Den artige bærende ideen i
boken er «the second half of the chess board» og Moore’s lov. Det handler om
hvordan IKT revolusjonerer markeder, industrier og jobber. Denne (lille) boken
ga de ut på eget forlag. Nå er den bygget ut til en mer omfattende bok: «The
Second Machine Age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant
Technologies». Strålende kritikker. Boken er utkommet i USA og kommer i UK
i februar, men den er allerede tilgjengelig på Kindle. Jeg har ikke lest den
enda, men enhver oppfølging av The Race Against the Machine er spennende,
dessuten hørte jeg Brynjolfsson «live» i Brussel, så jeg er definitivt en fan…
Mer enn nok!
Fred-Arne
_____________________________________________
Fred-Arne
Ødegaard
Counsellor,
ICT policies
Mission
of Norway to the EU
Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office: +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no
Office: +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar