fredag 5. desember 2014

Nye Brusselbrev 9 fra Fred-Arne 4.12.2014


I Brussel er høsten digital – det digitale stempel er ‘overalt’


I høst har jeg holdt en rekke presentasjoner, både hjemme og her nede, om hvordan digitaliseringens utfordringer – det vi hittil har kalt ‘IKT-politikken’ – blir mer og mer synlig. I disse presentasjonene har jeg også pekt et viktig element for å kunne forstå hva som foregår i det store EU-systemet i Brussel – samspillet, kampen vil noen si, mellom de tre maktsentrene Parlamentet, Rådet og Kommisjonen.

I dette Brusselbrevet vil jeg fortelle litt om hvordan det digitale er i ferd med å bli mer og mer sentralt i disse tre institusjonene og forsøke å gi en oversikt over hva som skjer.


Juncker leder an


Den nye Kommisjonspresidenten, som mange i utgangspunktet så på som en ‘avdanket gubbe’ bra lilleputtstaten Luxemburg, sviktet av velgerne etter å ha vært statsminister gjennom 17 år, en av de ‘gamle gutta’, ikke det man trengte for å fornye et Europa (og EU?) i krise. Skeptikerne kan ha tatt grundig feil. Han kan vise seg å bli en fornyer man ikke hadde forestilt seg. For det første er han en som ikke trenger opplæringstid for å kunne mestre brusselbyråkratiets irrganger. For det andre starter han sin offensiv med tydelig program, det han kaller ‘Political Gruidelines’, som han lanserte for Parlamentet 15. juli, der han setter digitaliseringens utfordringer og muligheter helt i toppen av sin agenda, sammen med arbeidet for ‘jobs and growth’. For det tredje lanserer han gjennomgripende endringer i Kommisjonens organisering og arbeidsformer, med helt nye roller for et sett av syv visepresidenter, kommissærer uten ‘egne departementer’ å styre.  (En kommentator sier dette: Juncker refuses to take a business-as-usual approach, and insists on  “doing less better and concentrate on doing big things.”)

 

Akkurat nå er vi vitne til ‘politics in the making, hvordan paret Ansip – Oettinger, visepresident og kommissær for det digitale; ‘lille’, avanserte Estland sammen med ‘tunge’ (i mange betydninger av ordet) og mektige Tyskland.


Rådet henger etter


Samtidig som den nye Kommisjonen ligger i startgropen for å utvikle ny politikk, strever Rådet med å bli ferdig med ‘arven’ fra Barroso/Kroes/Reding, det forrige regimet. Tre (fire) saker henger igjen: den store telekom-pakken, forslaget til personvernforordning, og sikkerhetspakken – NIS-direktivet. I tillegg har også forslaget om krav til universell utforming av web-sider blitt liggende.


Arbeidsformen er som kjent slik: Forslagene går fra Kommisjon til Råd og Parlament. Parallelt fremmer hver av de to sine innstillinger. Når de er klare, det vil si at de er kommet så langt at de fått mandater til å forhandle, så starter samtaler ‘trilogen’, mellom Råd, Parlament og Kommisjon. Blir de enige, så er alt greit, blir de ikke enige, så må de hver for seg etablere et nytt grunnlag å forhandle på.


Parlamentet kjører sitt eget løp


Parlamentet begrenser seg ikke til bare å forholde seg til og behandle de forslag som kommer fra Kommisjonen. De kjører på mange måter også sitt eget løp med å utvikle politikk.


Noen eksempler på Parlamentets egenaktivitet

13. november arrangerte EP en workshop om ‘Building blocks of the Ubiquitous Digital Single Market’. Parlamentet har jobbet med temaet ganske lenge og har fått laget et serie utredninger. Slik etablerer Parlamentet sin egen kunnskapsbase, i tillegg til det som kommer fra Kommisjonen.

De er aktivt på banen nå med å forberede seg på og påvirke Kommisjonens oppstart av arbeid med DSM, Digital Single Market. 9. desember arrangerer en av partigruppene (ECR – hvor de engelske konservative er med) en første høring. Her samler de folk fra Kommisjonen, fra store internasjonale selskaper og fra den uendelige samlingen av paraplyer/foreninger/lobbyer til å belyse telekom, sikkerhet, copyright. Tre timer.

2. desember arrangeerte STOA, Parlamentets ‘Scientific Foresight Unit’ seminaret ‘Being human in a hyper-connected era - The onlife initiative’. Her hadde de interessante og litt spesielle vinklinger på de digitale utfordringer: Philosophy? More than a luxury and why it matters. Privacy?  More than data control and why it is contextual.  Attention? More than a fungible asset and why it needs protection.  Freedom? More than autonomy and why it is relational.  Precaution? More than avoiding risk and why it is about critical accompaniment Democracy? More than representation and why it is about architecture. Til og med Universitetet I Oslo var representert I serien av foredragsholdere! (Se lenken.)

Siste initiativ i Parlamentet, som er blitt omtalt i aviser over hele verden, er en (ikke bindende) resolusjon som kan inspirere til en oppdeling av Google. Se f.eks. WSJ. Resolusjonen er hovedsakelig å oppfatte som et signal til Kommisjonens arbeid med ‘digital single market’ generelt og spesielt til konkurransekommissær Vestagers oppfølging av arbeidet med Google’s dominerende markedsposisjon. En tysk minister ga for noen uker siden uttrykk for det samme, en bør vurdere å dele Google. Det er litt interessant å gå bak avisoverskriftene i denne saken og se hva Parlamentet egentlig har sagt. Resolusjonen finnes her. Google er selvfølgelig ikke nevnt med navn. Det som egentlig sies, er (jeg har uthevet den sentrale setningen):


15. Notes that the online search market is of particular importance in ensuring competitive conditions within the digital single market, given the potential development of search engines into gatekeepers and the possibility they have of commercialising secondary exploitation of information obtained; calls, therefore, on the Commission to enforce EU competition rules decisively, based on input from all relevant stakeholders and taking into account the entire structure of the digital single market in order to ensure remedies that truly benefit consumers, internet users and online businesses; calls, furthermore, on the Commission to consider proposals aimed at unbundling search engines from other commercial services as one potential long-term means of achieving the aforementioned aims;


I tillegg, så sier resolusjonen en hel masse om at bade Råd og Kommisjon får farten opp i en del saker (telekom, personvern). Parlamentet gjentar også sitt syn på nettnøytralitet:

14. Stresses that all internet traffic should be treated equally, without discrimination, restriction or interference, irrespective of its sender, receiver, type, content, device, service or application;


Aktørene rundt


Men det er ikke bare i trekanten Råd, Parlament, Kommisjon at en er engasjert for å påvirke den digitale utviklingen. Jeg ha tidligere omtalt lobbyistene. Akkurat nå er det fristende å ta med bladet Economist. I siste nummer er det en meget bred omtale av Google med vurdering av om digitale monopoler helt kan sammenlignes med tradisjonelle monopoler i atomenes verden. Her og her.


Et annet poeng: En av mine kontakter i lobbyorganisasjonene her nede hadde forleden en meget åpenhjertig kommentar om hvordan de store telekomaktørene har investert store summer i å få frem et budskap om at skal det bli fart på telekominvesteringene, så bør en (Kommisjon/Råd/EP) tenke nytt i forhold til roaming og andre telekomreguleringer. Han antydet i tillegg at selveste Financial Times mottar økonomisk støtte fra telekom-lobbyen. Mange ting kan tyde på at de er i ferd med å nå frem med sitt budskap. Uttalelser fra både Oettinger og tyske ministre går på at telekomselskapene bør tjene mer penger for å kunne investere i ny infrastruktur. Et tydelig retningsskifte i forhold til det Neelie Kroes representerte.


Status i Rådet – referat og vurderinger


Det var møte i Telecom Council fredag 27. november. Der drøftet de TSM-pakken (den foreslåtte telekomreguleringen), sikkerhetsdirektivet og internet governance.


TSM-pakken: Mange hadde forventet at de italienske formannskapet skulle komme bringe saken frem mot en avklaring. Det ser ikke ut til å skje. Som kjent la vice-president Kroes frem et omfattende forslag til regulering. Alle forslag knyttet til ‘single authorisation’ (godkjennelse av et teleselskap i ett land skal være gyldig i andre land), ‘virtual access products’ (f.eks. europeiske abonnementer) er borte, både i Rådet og i Parlamentets forslag. Det sto igjen tre ting i forkant av rådsmøtet: roaming, nettnøytralitet, frekvensforvaltning.


Frekvensforvaltning er nå også ute. Landene ønsker ingen koordinering. Dette er et nasjonalt område og en ønsker ikke den foreslåtte samordning.


Nettnøytralitet: Mange hadde trodd at det gikk mot en tydelig definisjon med en åpning for det som kalles spesielle tjenester. Men mange er redde for at en for presis definisjon skal bli et hinder for kreativitet og videre utvikling. I stedet går det mer i retning av å formulere noen generelle prinsipper om åpen og ikke-diskriminerende tilgang til internett i fortalen, ikke som en egen paragraf.


Roaming: I utgangspunktet hadde alle trodd at dette ville være en vinnersak for Kroes og en tapt sak for telegigantene. Det har snudd seg. Nå er mange, av litt ulike grunner, engstelige for at man ikke helt overskuer konsekvensene. Og man griper fatt i den tidlige kritikken mot pakken, den var for dårlig utredet. Selv forslag om en modifisert utgave av ‘roaming like at home’ kunne ikke aksepteres. Land i nord (hvor folk/turister reiser fra) er redde for hva det skal koste dem (de må betale til teleselskapene i syd), og en er redde for at det skal øke de generelle prisene hjemme. Landene i syd (som de i nord reiser til) er redde for tung belastning på sitt mobilnett, som igjen vil kreve ekstra utbygging.


Konklusjon: Vent på videre utredning og analyser fra BEREC, den europeiske regulatoren. Noen lurer også på om hele pakken nå blir trukket. Den dårlige progresjonen i saken harmonerer dessuten dårlig med Juncker’s plan om mer ambisiøs satsing på telekom.


Internet governance: Her er det flere parallelle diskusjoner. På den ene side den interne striden i Europa om dette med å tale med en røst i internasjonale internett-fora i forhold til landenes oppfatning om at dette fortsatt er en nasjonal sak. På den annen side de overordnede prinsipper om hvem som skal styre det globale internett: ‘multi-stakeholder’ (nasjoner sammen med 'alle slags aktører'eller FN-sporet (landenes regjeringer i FN). Som kjent er Europa generelt på ‘multi-stakeholder’-sporet, mens land som Kina og Russland går for et FN-spor. Konklusjon: Både støtte til bedre koordinering mellom landene  og støtte til multi-stakeholder-sporet. Oppsummering (så langt jeg kan se) av den linje en lenge har vært enig om, med supplering av støtte til det som kom opp i Brasil (Netmundial) tidligere i høst.

NIS-Network and information security: Her er man i trilogforhandlinger med EP. Striden har som kjent vært om hvor forpliktende samarbeidet mellom landene skal være. Strategisk eller operasjonelt. Ikke alle er like trygge på å utveksle følsomme opplysninger. Det andre spørsmålet: Hvem skal være forpliktet til å rapportere om kritiske hendelser? Bare offentlige og tjenester som anses som kritiske eller også sosiale medier og generelle store og små IKT-selskaper. Mange mener at en bred forpliktelse til å melde fra vil være umulig å praktiskere. Spørsmålet om tillit og utveksling av følsomme opplysninger ser ut til å kunne løses ved en gradvis utvikling og en gradvis kompetanseoppbygging i land uten velutviklede sikkerhetsinstitusjoner.


Ny digital agenda i kommisjonen


Nå er en i kommisjonen i gang. Nedenfor skal vi se på to forhold. Det ene: Den nye arbeidsformen med visepresident som samarbeider med/’styrer’ flere kommissærer. Det andre: Noen innholdselementer i det vi ser kommer.

Juncker har skissert tre digitale satsingsområder: Digital Single Market. Copyright. Nytt telekom-initiativ. Det kan se ut til at alle tre områdene samles under paraplyen Digital Single Market.


Om arbeidsformen

Ansip har hatt det første møte i sin gruppe av kommissærer. Totalt har han 14 Kommissærer som er med i dette laget, men større og mindre aksjer. På det første møtet, 12. november samlet han CONNECT, FISMA, AGRI, GROW, COMP, EAC og RTD (i tillegg til ‘hovedaksjonær’ Oettinger i CONNECT kom finansielle tjenester, landbruk (!!), GROW (gamle enterprise), kultur, konkurranse og forskning.) Nye møter er planlagt ca hver annen måned fremover.


Under kommissærgruppen etableres det en ‘inter-service’-gruppe, med folk på direktørnivå fra de aktuelle DG’er. Denne gruppen ledes fra SEC GEN, det vi kanskje kan sammenligne med statsministerens kontor. Dette er en spennende utvikling. Det fortelles at SEC GEN skal få 50-100 nye medarbeidere for å kunne betjene den nye strukturen. Samtidig sies det at SEC GEN sin ledelse er formell, ikke faglig.


På nivået under etableres det tverrfaglige grupper på saksbehandlernivå.


Målet med denne (ganske tunge) strukturen, er selvsagt å sørge for at det digitale, som nå inngår i mer eller mindre i alle fagområder, knyttes sammen og får en enhetlig tilnærming.


Om innholdet i en ny digital agenda

Når jeg nå skriver ‘digital agenda’, så mener jeg ikke en ny DAE slik vi kjenner det fra eEurope med etterfølgere. I kommisjonen er de nøye med å presisere at det ikke skal lages noen ny DAE; nå skal en nærme seg feltet på en ‘annen’ måte, fra store, sektorovergripende femårsplaner til mer spissede leveranser med kortere tidsfrister. Robert Madelin, generaldirektøren i DG CONNECT har ved flere anledninger referert til hvor krevende det har vært gjennom år å impleementere DAE med sine 101 actions.


Vi begynner å se konturene av hva de nye leveransene kan bli. Ansip annonserte noe gjennom sin høring i Parlamentet.

Et første område handler om sikkerhet og tillit. Her ligger både personvern, forbrukerrettigheter, sikkerhet og internet governance.


Et annet område handler om å fjerne hindringer i et fragmentert Europa. Her inngår nye initiativ på opphavsrett, e-handel, e-betalinger og AVMS (audiovisuelle tjenester). En leveranse på opphavsrett står høyt på Juncker’s liste.

Et tredje område vil handle om konnektivitet, invesringer i bredbånd. I tillegg kommer satsinger på cloud/big data/internet of things, entreprenørskap, den nye delingsøkonomien, smart cities. På listene som jeg har fått tilgang til finner vi også temaer som digitalt førstevalg, offentlige e-tjenester, e-helse, e-justice og kompetanseutfordringene.

Kommentar: I sum så begynner dette å ligne veldig på det vi hadde i Digital Agenda for Europa. Forskjellen vil kanskje bli at de ulike innsatsene blir lansert som enkeltstående prosjekter, ikke som en helhetlig pakke. I følge de planer vi har sett, vil vi få de første konkrete leveranser i løpet av våren 2015. Den er lagt opp til en veldig ambisiøs tidsplan. Den store utfordringen kan bli hvordan en før Rådet med på satsingene. I de sakene jeg har referert over kan jo ikke rådet karakteriseres som noen pådriver. Det skal bli spennende å så i hvilken grad de nye initiativene kan fremmes på en måte som skaper entusiasme i hovedstedene.

Fred-Arne

 

 

 

_____________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT policies

Mission of Norway to the EU

Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)