Ny
Kommisjon er klar – hva kan vi forvente?
I dette
Brusselbrevet forsøker jeg å gi en oversikt over den ‘digitale profil’ i den
nye Kommisjonen som skal være på plass i Berlaymont-bygningen fra mandag 3.
november. Den kommende helg rydder mannskapet til kommisjonspresident Barroso
sine kontorer og de nyutnevnte flytter fra sine midlertidige i
Charlemange-bygningen rett nedenfor, hvor de har holdt til under
forberedelsene. (Mye av det som kommer nedenfor er ‘sendt hjem’ siste
måned som ledd i min normale rapportering til departementet og spesielt interesserte;
men det er også en del ‘nytt’.)
Ny
kommisjon: Tre menn for å overta en kvinnes jobb
Neelie
Kroes, kommissær for Digital Agenda har i sine taler de siste ukene gjort et
nummer av at det trengs tre menn for å overta én kvinnes jobb. Hun har flere
ganger kommet inn på at det måtte være en skuffelse i 2010 å ‘bare’ få ‘digital
issues’ etter å ha vært ansvarlig for det prestisjefylte området konkurranse
med bl.a. høyt profilert kamp mot Microsoft. I en tale i Madrid formulerte
hun seg slik:
When I started my job as
Commissioner for the Digital Agenda in 2009, a lot of people felt sorry for me.
They asked me if I wasn't disappointed because I only had to deal with 'digital
issues'. What an understatement! Soon, in the next Commission, will be a
digital Commission, with three men being responsible for my portfolio on
'digital issues'. Can you
imagine?
Hennes
‘etterfølgere’ er først finske Jyrki Katainen, visepresident med ansvar for
‘Growth, Jobs, Innovation’. Om Katainens jobb sier hun:
to boost jobs and growth. That’s a digital
portfolio too – because without digital, you can’t boost performance and
productivity, you can’t generate jobs or energise the economy.
De to
andre etterføflgerne er
Visepresident Andrus Ansip, tidligere statsminister fra Estland,
ansvarlig for Digital Single Market
Kommissær Günther Oettinger, Tyskland, ansvarlig for Digital Economy
& Society; han er nå visepresident med ansvar for energi.
Alle
visepresidenter og kommissærer har fått sine ‘mission letters’ fra Juncker med
konkrete oppdrag.
Ansip’s
mandat inneholder bl.a. følgende:
· break down national
silos in telecoms regulation, in copyright and data protection legislation and
in the management of radio waves
·
complete
the Digital Single Market
·
within
the first six months of the mandate,
o ambitious
legislative steps towards a connected Digital Single Market,
§ by adding more
ambition to the ongoing reform of our telecoms rules,
§ modernising
copyright rules in the light of the ongoing digital revolution – taking full
account of Europe’s rich cultural diversity – and
§ modernising and
simplifying consumer rules for online and digital purchases
Oettinger’s
mandat inneholder bl.a. følgende:
·
Preparing
…ambitious legislative steps towards a connected Digital Single Market
·
More
ambition should be added to the ongoing reform of our telecoms rules
o A harmonised
approach to radio spectrum between Member States
o Copyright rules should
be modernised, during the first part of this mandate, in the light of the
digital revolution, new consumer behaviour and Europe’s cultural diversity.
·
Supporting
the development of creative industries and of a successful European media and content
industry
·
Supporting
…the Charter of Fundamental Rights, freedom of expression, freedom of
information, freedom and pluralism of the media, the openness of the internet
and cultural and linguistic diversity
·
Contributing
to activities that turn digital research into successful European innovation
stories,
o encouraging
entrepreneurship and
o providing a
framework that drives start-ups, the take-up of new businesses and job-creation
·
Supporting
… to modernise administration in the European Commission, and promoting the use
of eGovernment solutions at all levels
·
Developing
and implementing measures to make Europe more trusted and secure online
·
Finalising
the negotiations on an ambitious Data Protection Regulation in 2015
·
Build
a global governance architecture for the Internet
· Interessant detalj som få har fått med seg: Oettinger
skal styre to generaldirektorater, DG CONNECT og DG DIGIT. Dette er uvanlig,
men ikke egentlig noe nytt. (Finske Liikanen bestyrte i sin tid både DG INFSO
og DG ENTR.) Dessuten er ansvaret for opphavsrett flyttet fra DG MARKT til DG
CONNECT.
Et
vesentlig punkt i mandatene bruken av ordet ‘supporting’, samarbeide med.
Visepresidentene har et overordnet ansvar for å drive komplekse saker fremover,
saker som berører flere fagområder. Visepresidentenes rolle skal være
koordinering, det å bryte ned siloer, sikre samarbeid mellom ofte rivaliserende
‘departementer’.
Hva
sier mandatene, ‘egentlig’?
Det er
viktig å lese mandatene i lys av ‘arven’ fra Barroso og Kroes.
· Kroes’ telekom-forslag fra
september 2013 er blitt veldig sterkt kritisert:
o Medlemslandene var uforberedte på det som kom, det hadde ikke vært noen
skikkelig høring og ‘impact assessment’ (konsekvensvurderinger og –analyser)
var altfor dårlig
o Den foreslåtte telekom-regulering kom lenge før implementering av
eksisterende direktiver var iverksatt
o Telekomreguleringen berører områder hvor medlemslandene ikke er
forberedt på å gi fra seg makt (f.eks spektrum - frekvensforvaltning)
· Gjennom hele siste mandatperiode
har man snakket mye om ‘digital single market’, men unnlatt/ikke vært i stand
til å ta fatt på de virkelig tunge sakene som hindrer et ‘digital single
market’, f.eks opphavsrett, området har vært preget av strid mellom DG CONNECT
og DG MARKT – Kroes mot Barnier. (Her er det viktig å merke seg at to enheter i
DG MARKT som har arbeidet med copyright flyttes over til DG CONNECT, trolig til
direktorat F med den energiske og direkte Gerard de Graaf som direktør.)
· Men, til tross for en tydelig
kritikk mot de initiativ som har vært levert, så er oppdraget så er oppdraget
fra Juncker ‘more ambition’ de samme tingene som forrige kommisjon har satt i
gang arbeid.
· På det digitale område er det tre
store saker som ‘henger’ i Rådet; telekom-pakken, personvern-forordningen,
NIS-direktivet (Nettverk- og informasjonssikkerhet). I en norsk politisk
virkelighet ville trolig en ny regjering ha trukket forslagene og satset på en
ny start. Det har ikke skjedd. Både Ansip og Oettinger har gitt uttrykk for at
behandlingen i Rådet fortsetter.
Hva
står Ansip og Oettinger for, ‘egentlig’?
Jeg har
sendt egne rapporter på høringene av både Ansip og Oettinger.
Oettinger:
· Vi fornemmer et tydeligere
‘industri-fokus’.
o Det må ikke regulerer slik at teleselskapene
ikke tjener penger slik at det kan investeres i bredbånd (roaming,
nettnøytalitet)
o Vi må båe ‘modernisere’ opphavsretten og sikre
‘levelige’ vilkår for Europas innholdsindustri (jf mandatet/oppdraget).
o Han er (synes å være) åpen for å kompromisse
på nettnøytraliteten
Ansip:
· Veldig mild i form, veldig ‘åpne’
og velvillige svar under høringen, ingen skarpe kanter
· Markerer sterkt at forutsetningen
for ‘digital utvikling’ er tillit – trust
· Nytt perspektiv på
nettnøytralitet, må også omfatte ‘søkenøytralitet’ – altså også krav til Google
· Copyright: Veldig tydelig på å
arbeide for å fjerne ‘geo-blocking’, sperrer som hindrer (lovlig) bruk av
innhold på tvers av grenser i Europa
· OTT (over the top – nye formidlere
av innhold (Netflix, Skype): Behov for en form for regulering?
· Trenger vi en ‘digital bill of
rights’? (Jf spennende initiativ fra Estland i 2008, her – Ansip henviste
stadig til sine erfaringer fra Estland)
Hvilken
(ny) politikk kan vi nå forvente?
· Rådet er, som nevnt, inne i
sluttbehandlingen av telekom-pakken, NIS-direktiv og personvern –pakken.
Vanskelig å se hvordan ny kommisjon kan bidra til vesentlige justeringer av det
som foreligger.
· Jeg har ikke sett mange
kommentarer på rollen til første visepresident Frans Timmermans, ansvarlig for
‘better regulation’. Hans rolle er åpenbart å skape et ‘enklere’ Europa. ‘ På
den nederlandske regjeringens nettside leser vi at ‘The Netherlands is
convinced that the time of an ‘ever closer union’ in every possible policy area
is behind us’ og formuleringen ‘European where necessary, national where
possible’ går nå igjen I mange taler. Denne tilnærmingen vil få konsekvenser
for initiative og forslag også på det digitale område. Den nye kommisjonens
arbeid vil trolig preges av dette, som også må kunne tolkes som en hilsen til
Englands interne diskusjoner og å bli i eller gå ut av unionen, BREXIT
· Heller enn store, reformpakker kan
vi få horisontal tilnærming:
o Prinsipper knyttet til forbrukeres mulighet
for enkel, sikker ‘shop on line’
o Prinsipper for enkel etablering og drift av
bedrifters i et ‘on-line environment’
o Prinsipper om skattlegging av tjenester på
tvers (jf den norske debatten om 200 til 500 som momsgrense)
o Prinsipper knyttet til fjerning av ulovlig
innhold
o En ‘digital bill of rights’
· Et fornyet forsøk på å få en
europeisk løsning på opphavsrett og ‘geo-blocking’.
· Ingen tar til orde for en
oppfølging av Digital Agenda for Europe – oppfølgingen av eEurope 2002, eEurope
2005, i2010, DAE – men en overordnet plan vil vi helt sikkert se i en eller
annen form
· Arbeid i en digital verden –hva
betyr digitaliseringen for innarbeidede rettigheter og plikter på
arbeidsmarkedet - temaet er tatt opp i Tysklands nye Digitale
Agenda 2014-2017. Jeg har ikke sett at andre land så tydelig har berørt
dette i sine nasjonale planer. Dette kan bli et viktig område fremover.
Uber-saken (nytt taxi-konsept) er et eksempel på hvordan digitaliseringen kan
gripe dypt inn i arbeidslivets organisering.
Kort
vurdering
‘Alle’ vurderinger peker på at den Kommisjonen
som nå kommer er ‘sterk’ og ‘tung’, ikke minst fordi den har så mange tidligere
statsministre, finansministre og utenriksministre.
‘Alle’
peker på at den nye konstruksjonen med visepresidenter og ‘team’ er en helt
nødvendig reform, men veldig få problematiserer den nye organiseringen.
Visepresidentene har ikke egne apparater å spille på. Ansip’s eneste formelle
mulighet skal være at han tar initiativ og koordinerer innsats gjennom sitt
‘team’ av kommissærer. Under høringen sammenlignet han sin nye rolle med rollen
han nettopp har hatt som statsminister. Teamene er overlappende. Ansips team,
slik det er beskrevet i ‘mission letter’, består Commissioners
for
Digital
Economy and Society; (Oettinger, DE)
Internal
Market, Industry, Entrepreneurship and SMEs; (Bienkowska, PL)
Employment, Social Affairs,
Skills and Labour Mobility; (Thyssen, BE)
Justice, Consumers and Gender
Equality; (Jourova, CZ)
Economic and Financial Affairs,
Taxation and Customs; (Moscovici, FR)
Regional Policy; (Cretu, RO)
Agriculture and Rural Development
(Hogan, IE)
Helse, finansielle tjenester, utdanning,
konkurranse og forskning er i en slags ytre del av teamet
Samtidig
registrerer vi at Ansip allerede er inne og etablerer tette kontakter med og i
DG CONNECT.
Det blir
spennene å se hvordan dette samarbeidet vil fungere i praksis. Hvem vil ta
initiativ til hva og hvordan vil de litt ulike tilnærmingene som vi ser fra
Ansip og Oettinger bli når konkrete initiativ skal utformes?
Men det
aller mest spennende kan bli å se hvordan Ansips agenda vil slå inn hos de
kommissærene som er i hans team. Vil vi se dristige initiativ på tvers av ‘departementer’?
Mens vi
fornemmer at Ansip har forberedt seg for sin nye jobb, har Oettinger vært
tgravelt opptatt med gass og energi i sin gamle jobb, men han har hatt tid til
noen avisintervjuer som har skapt økt spenning om hva han vil sette i gang. Jeg
har ovenfor referert til omtale i Euractiv. Jeg tar også med en lenke
til en omtale av Financial Times fra onsdag 29. oktober:
“If Google takes intellectual property from the EU, and makes use of it, then the EU can protect this property and impose a levy on Google for it,” Mr Oettinger told Handelsblatt.
“It must not happen that Google
makes future products such as cars or televisions and European companies remain
the role of the supplier,” he said earlier this month.
Neelie
Kroes sin talsperson blir spurt om hva han synes om disse uttalelsene:
Asked about Google and copyright
protection, a spokesperson for the outgoing digital commissioner Neelie Kroes
said “the commission’s job is to solve market failures and enforce rules, not
target companies”.
Vi følger
med! Dette kan bli spennende.
Kroes
på vei ut
I arbeidet med dette Brusselbrevet har jeg
sett litt på noen av de siste talene til Neelie Kroes. Jeg synes hun
demonstrerer visjoner og en innsatsvilje som er ganske imponerende. De
innkommende kommissærer på det digitale område uttrykker seg langt mer forsiktig.
På Digital
Action Day 29 september foretok hun en liten gjennomgang av utviklingen de
siste fem årene:
5 years is a long time in politics. It’s an even
longer time in tech.
When I gave my first speeches as digital agenda
commissioner, think of the things I could not have mentioned.
I could not have spoken about the new innovations
first disrupting, then overtaking: Netflix, Spotify, Airbnb, Uber. Few were
common knowledge, or had entered Europe large-scale. Today, they are
well-known. But many still find it too hard to spread across our single market.
Five years ago I could not have spoken about an “app
economy”. Because it did not exist; today I can talk about 1 million apps; 2
million jobs; worth almost 20 billion euros – in the EU alone.
5 years ago I could not have spoken about EU web
entrepreneurs – something that was there, but not something many policy makers
were aware of; or the general public. Now we have many startup successes to
celebrate, many role models to recognise and reward . A community that is
visible, vibrant, and finding its voice.
5 years ago I could not have guaranteed Europeans
that their eIDs would work across borders. That they could use their
smartphones when they travelled without sky-high roaming fees. That they could
enjoy all the benefits of open public data – a fuel for innovation, a fount of
transparency.
I samme tale hadde hun noen spark til
telekomindustrien:
Never
underestimate the power of inertia. Look at telecoms. Sectors like that have a
huge opportunity. They provide the networks we are all crying out for, the
dynamic and diverse services every business craves. But often they would rather
carry on tapping roaming surcharges than invest and innovate. And they’re not
the only ones. Too many sectors want to stay in protected, ringfenced markets,
ignoring change or even fighting it, staying with ancient arrangements fit for
an analogue age. When could be looking to an exciting future – developing,
dynamic, digital.
I en tale hos ETNO 1.
oktober, langer hun også ut mot telekom-selskapene:
Sometimes
I think the telecoms sector is its own worst enemy.
You
know I want a telecoms sector that looks forward to the future.
In
fact – you’re probably all looking forward to the very near future, when the
Juncker Commission takes office, when you won’t have to put up with me anymore.
Well
just today you are stuck with me. So allow me to be direct. That is my style.
Your
message is clear: that we need to change regulation. But you have to change
too.
Og hun fortsetter:
Here’s
how I’d steer a telco through dynamic digital developments.
Let’s
be clear. That future market won’t be haracterized by rent-seeking, and
protectionism. It won’t feature players stuck in gilded national cages. It
won’t mean looking backwards to old business models and dated revenue streams.
No, no, no.
No.
It needs a strong sector. A sector that is diverse and dynamic. Able to explore
new services and new business models. With operators working across borders:
large, strong pan-European players alongside smaller niche players.
A
sector that offers convenience, competition and choice. Offering citizens and
businesses tailored products they are prepared to pay for. In the way they are
prepared to pay for – and queue for – the latest smartphone.
A
sector able to invest and innovate. With the economies of scale to think big,
beyond borders, and compete globally. With the fast network capacity to support
a digital future.
Hun tar et oppgjør I forhold til ‘over the
top’-leverandørene (Netflix, Skype)
our
goal has been to bring down barriers, bring down borders, and change that
market! Move towards a telecoms single market, where telecoms companies can
think European to compete globally. Why is this one sector still excluded from
our crown jewel, a single market?
And
when you ask me about competition from over-the-top players: yes, a changing
market impels us to examine our framework. But I am also clear: the current
situation of European telcos is not the “fault” of those OTTs.
Today,
all EU homes have broadband coverage; 76% have a connection; almost half can
access it on their mobile. They are demanding greater and greater bandwidth,
faster and faster speeds, and are prepared to pay for it. But how many of them
would do that, if there were no over the top services? If there were no
Facebook, no YouTube, no Netflix, no Spotify?
In
fact: OTT players are the ones driving digital demand – demand for your
services! That is something you can work with, not against.
De siste kommentarene står I sterk contrast til
hva Ansip uttalte under sin høring.
Med Juncker’s planer om raske resultater blir
det spennende å følge utviklingen.
God helg.
Fred-Arne
____________________________________________________________________
Fred-Arne Ødegaard
Counsellor, ICT Policies and Government
Administration
Mission of Norway to the European Union
Address: Rue Archimède 17, 1000
Brussels.
Office: +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no
Office: +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar