Hei,
I tiden som IKT- og forvaltningsråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel har det vært liten aktivitet på denne bloggen. Mine rapporter er blitt sendt direkte til et stort nettverk av 'abonnenter' i Norge. Når er min periode i Brussel snart over. I august er jeg hjemme som pensjonist. Jeg har hatt stor glede av å rapportere fra den digitale utvikling i Brussel og jeg vurderer å følge opp dette. Her er første forsøk. Denne rapporten går både som normal rapport og legges ut som blogg. Så får vi se hva som skjer videre. Ny/gammel epost-adresse er fre-arn@online.no.
Fred-Arne
Emne: Brexit: Om den digitale ledertrøye i EU og
digital utvikling i EU etter Brexit
- UK har hatt en ledende rolle i den digitale debatten i EU. Hva skjer når/om UK går ut?
- 25.2.2016 skrev jeg en rapport/analyse om mulige digitale konsekvenser av at UK går ut - vi ser og har sett klare motsetninger mellom UK og DE/FR i synet på et ‘åpent internett’
- I denne rapporten følges dette opp
- Pär Nygård i Svenske IT og Telekomföretagen mener at Sverige nå må overta UKs digitale ledertrøye, her
- BCG – Boston Consulting Group kom for noen uker siden (før Brexit) med et forslag om at ni ‘frontrunner countries’ (inkl NO!) må vise vei i den digitale utvikling, her
- Kan Estland være en kandidat til å overta EUs ‘digitale ledertrøye’?
- Hvorfor er det utfordringer knyttet til et fransk/tysk digitalt lederskap i Europa?
Bakgrunn
UK er et av de få land i Europa som har kapasitet til å
foreta en bred, helhetlig respons på den digitale politikken. Dette er tydelig
illustrert i UKs svar på EUs høring om plattformer, jf UKs høringssvar her.
UK har en nokså annen tilnærming til kampen om et fortsatt
åpent internett enn f.eks. FR og DE, se deres ministerbrevbrev til
visepresident Ansip her.
Nå når Brexit skal realiseres, vil noen spørre hvem som
vil/ønsker/har ambisjoner om å overta UKs digitale ledertrøye og være drivkraft
i den fortsatte digitale utvikling i EU.
Nedenfor refereres to interessant initiativ, et svensk
innspill om at Sverige bør overta UKs digitale ledertrøye og et innspill fra
BCG, Boston Consulting Group, et av verdens ledende konsulentselskaper på det
digitale område om at ni ‘fronrunner-land’ nå bør ha et ekstra fokus på den
digitale utvikling. I kommentarene funderer jeg litt på alternativer til
Sverige som digital champion.
Svensk initiativ for å overta UKs ledertrøye
Torsdag 30.6 lanserte Pär Nygård i den svenske foreningen
for IT og telekomsektoren et blogginnlegg med overskriften ‘Sverige behöver
axla Storbritanniens digitala ledartröja’, se her.
Han har følgende poeng:
- Storbritanniens förestående utträde ur EU innebär att vi har tappat en vän och allierad i många frågor
- Storbritannien har varit det enda större EU-land som Sverige i nästa alla frågor som rör ekonomisk politik, och inte minst digitalisering och frihandel, delat synpunkter med
- De har tillsammans med Norden, Beneluxländerna, delar av Baltikum och Irland den mest utvecklade och exportberoende kunskapsintensiva ekonomin inom EU
- Än så länge är Sverige en digital champion
- Vi behöver driva en politik som tillvaratar digitaliseringens och globaliseringens möjligheter. Den rösten kommer annars att bli markant svagare efter Storbritanniens utträde.
- För att inte hamna i bakvattnet behöver Sverige nu göra sin röst tydligare hörd i EU - Nu om någonsin bör Sverige därför ta på sig den digitala ledartröjan i Bryssel
(Innlegget inneholder også en serie interessante lenker!)
Boston Consulting Group – BCG – oppfordrer til sterkere
driv på det digitale område
I mai 2016 lanserte BCG et initiativ ‘Digitizing
Europe’ som oppfordrer det de kaller ‘digital frontrunner countries’
i Europa til å 'make faster and broader digitization a top priority’.
(BCG er et av verdens ledende konsulentselskaper på bl.a.
det digitale område.)
Ni land defineres som ‘frontrunners’: DK, BE, NL, SE,
EE, IE, FI, LU, NO.
Det som karakteriserer de ni ‘fronrunner’-landene: relativt
små, ‘well-digitized’, innovative, eksport-avhengige.
De ni ‘frontrunner’-landene vil kunne høste de største
fordelene av en mer digitalisert europeisk økonomi.
Men, BCG advarer:
Videre:
Det er ikke helt klart hvorfor Norge er tatt med i denne
gruppen. Dels ser det ut til å henge sammen med at vi scorer høyt (topp) på
BCGs e-intensity-index (her
for 2015, se s.10 i BCG-rapporten for 2016)) og dels at vi scorer godt på EUs
DESI-index (her)
BCG:
DESI:
BCG-rapporten ser ut til å ha som mål å være et ‘vekkerop’ i
forhold til disse ‘frontrunner’-landene:
- Member states should not wait for EU-level policies to be fully in place, but rather make digitization a national priority and work together with other countries with similar goals.
- It has also been observed that some governments and stakeholders take a more pessimistic view of the impact of digital in Europe. This dynamic creates a real opportunity for the frontrunners to bring their insights and experience, as well as optimism, to Europe’s digital debate.
For å følge opp ‘the wake up call’ leverer de en prognose
for utviklingen, se hva som skjer hvis en ikke ‘gjør noe’:
Poenget ser ut til å være at en ren ekstrapolering av
foreliggende data om e-intensity viser at asiatiske land, China, Sør-Korea,
Singapore, Taiwan kommer inn og topper etter hvert listen. Norge, f.eks.,
faller fra en andreplass i 2016 til en 19. plass i 2025! Sverige år fra en
tredjeplass til en 23. plass.
Budskapet fra BCG er en oppfordring til konkret, ekstra
innsats om man ønsker å beholde sin posisjon som ‘frontrunner’.
Det fransk/tyske digitale samarbeid
Som referert 25.2.2016 er det stor forskjell mellom DE/FR og
UK i hvordan en ønsker å forholde seg til den digitale utvikling.
Jeg har tidligere referert til fransk/tysk ministerbrev brev
til visepresident Ansip, her.
Fransk utredning om plattformnøytralitet, her,
britisk høringssvar på Kommisjonens høring om plattformer, her
og overhusets svar om plattformer her.
UK er svært opptatt av et åpent internett: (fra Overhusets
rapport)
Online platforms, which comprise a wide range
of software-based technologies,
from search engines and social networks to
price comparison websites and
collaborative economy platforms, are drivers of
growth, innovation and
competition.
On this basis we advise against the creation of
a platform-specific regulatory
regime.
FR/DE har
klare ambisjoner om at f.eks. Google bør kunne betale for sin bruk av sitater i
Google News. FR er tydelige på at EU må kunne forsere arbeid med
forpliktende digitale standarder. (Det ser ut til at de har glemt Minitel.)
FR/DE, sammen med mange andre, kjører et stramt løp i forhold til Uber.
FR ser også ut til å være det eneste ‘vestlige land’ som kjører på et
‘FN-spor’ i styringen av internett, i motsetning til alle de som går for et
‘multistakeholder-spor’. I
fellesbrevet til Ansip sier DE/FR-ministerne:
we believe that the growing power of some
digital platforms is a wider challenge that warrants a policy consultation with
the aim of establishing an appropriate general
regulatory framework for “essential digital platforms”.
Altså:
DE/FR går for ‘a general regulatory framwork’ for plattformer, mens UK står
hardt på motstand mot ‘creation of a platform-specific regulatory regime.’
Kommisjonen har levert sine forslag knyttet til plattformer
og delingsøkonomi
og jeg har tidligere referert at de fremstår som ‘balanserte’. De følger ikke
opp DE/FR-kravene.
Neste forventede utspill fra kommisjonen kommer i september,
om opphavsrett. Vi vet at der er bl.a. tyske interesser opptatt av å få til en
innstramming i forhold til f.eks. Google’s bruk av sitater. Les: Google skal
betale for seg. Det har vært ekstra høringer i kommisjonen knyttet til
neighbouring rights, ancillary rights og right of panorama. Det er grunn til å
tro at disse høringene er gjennomført for å finne løsninger for en mer
’resolutt’ vei til å håndtere de store plattformene. Se diverse rapporter om
dette.
Kommentarer
Et EU uten UK vil føre til en ny maktbalanse i kampen om det
mange vil karakterisere som et åpent internett. På den ene side har vi
alliansen DE/FR. På den andre siden har vi UK sammen med de nordiske land, de
baltiske land og NL. Få andre land har den bredde, kapasitet og politiske vilje
til å fylle tomrommet etter UK. Det svenske initiativet som er referert over må
ses på som et innspill fra næringslivet til politikerne om å posisjonere seg.
BCG-initiativet som er referert over kom før
Brexit-avstemningen. Dette initiativet må ses på som et forsøk på å inspirere
en gruppe mindre land til å prioritere opp det politiske engasjementet knyttet
til å realisere det digitale indre marked. Argumentet er at disse mest
avanserte landene har mest å tape på manglende prioritering av det digitale.
Et veldig spennende poeng med BCG-rapporten er at Norge er
inkludert, selv om vi ikke er EU-medlemmer. Årsaken kan være en pragmatisk
vurdering av at for alle praktiske formål er vi, NO, en fullt integrert del av
samarbeidet om det digitale indre marked. Men for oss som sitter her nede og
følger utviklingen, er det alltid litt ‘bemerkelsesverdig’ når Norge faktisk
regnes med. Langsiktig norsk innsats for å bli synlige i EUs statistikker
og benchmarks kan ha bidratt. Om vi ikke er på topp på alle områder, så topper
vi de fleste statistikker når det gjelder folks bruk av digitale løsninger og
det blir lagt merke til.
Det har vært egne lanseringer i både Sverige,
Danmark
og Nederland
av BCG-rapporten. I Brussel har den svenske perm rep (SE ‘ambassade’ til EU)
tatt initiativ til et møte med alle de ni ‘frontrunner’-landene 15. juli. Norge
er invitert til og vil delta på møtet på ambassadørnivå. Nylig fremlagte
‘Digital agenda for Norge’ er jo en dokumentasjon på at Norge tar utfordringene
på alvor, men, noen vil kanskje spørre om vi er utålmodige nok? J
Det er interessant at krefter i Sverige lanserer seg selv
som EUs nye digitale champion. Sverige ligger alltid blant de fremste som
avansert digital nasjon og de er sterke på ‘digital industri’, fra Ericsson til
Spotify. De dekker det meste, men har de den politiske vilje til å spille
en slik rolle?
Alternativene? Vil Danmark, Finland eller Nederland melde
seg på?
Men hva med Estland? En kan være fristet til å bruke Obamas
karakteristikk, ‘they are punching above their weight’. (Befolkning: 1,3
mill!) Estlenderne er ‘all over the place’ i Brussel når det gjelder å vise seg
frem som ‘digital frontrunner’.
Den estiske visepresident i kommisjonen, Andrus Ansip, har
så langt vist seg å være en tydelig og markert kraft i Europas digitale
utvikling, for et åpent internett. Estlands president, Thomas Hendrik Ilves er
alltid i fremste rekke for å markere Estland’s digitale engasjement. I Brussel
-miljøet har Estlands liberale MEP, Kaja Kallas, lenge vært en ‘rising star’,
og en sentral person både i EP og i utallige konferanser. Presidentens
sønn, Luukas Ilves, rådgiver ved Estlands perm rep i Brussel, er ofte blant
innlederne og blant dem som tar ordet på ‘digitale konferanser’. Estlenderne
jobber beinhardt for sin synlighet som avansert IKT-nasjon. Og i konferanser og
debatter er det allment akseptert at EE ligger i front. (Men de ligger oftest
ganske langt bak Norge!) Deres ‘digitale posisjon’ og ambisjoner vil helt
sikkert bli enda tydeligere når de overtar presidentskapet første halvår 2018,
etter halvåret hvor UK skulle ha vært i front. (Få tror at UK vil ta
presidentskapet høsten 2017, etter Malta, men ingen vet enda hva/hvem som
kommer isteden.)
Samtidig er klart at Frankrike vil kunne se nye muligheter,
alene eller i samarbeid med Tyskland, til å fronte den digitale utvikling. Den
første indikasjon på hvor vinden blåser, vil vi trolig få når kommisjonen
lanserer sitt forventede initiativ på opphavsrett i september. Lite har lekket
ut om hva som kommer.
Det er nok ikke særlig mange som vurderer
Brexit-utfordringene med ‘digitale briller’, men jeg er nokså sikker på at i
tiden fremover, når de større Brexit-sakene begynner å falle på plass, så vil
det digitale perspektivet kunne få en viss oppmerksomhet. Det svenske
initiativet, som inspirerte til denne rapporten, kan være en begynnelse. Men vi
vil kanskje se at også andre melder seg på.
Det er mange store og små saker som skal finne sin løsning
når/om UK går ut av EU-samarbeidet. F.eks. UKs synlighet i EUs statistikker.
Bilder av den digitale utvikling vil ha vesentlige mangler/skjevheter om
vi ikke ser UK i statistikkene. For Norge er det selvsagt viktig å vite hvor vi
står. Det er også viktig for UK å vite hvor de står. Men et europeisk bilde
uten UK vil være et veldig ufullstendig bilde. Kanskje kan UK kunne bli en
viktig alliert for Norge i kampen om synlighet i EU-statistikk; forutsatt at de
vil ‘kjøpe seg inn’.
En ting til slutt: Denne rapporten legger jeg også ut på min
gamle ‘Brusselblogg’, http://faobrusselblogg.blogspot.no/.
Av forskjellige grunner har denne
bloggen ligget nede mens jeg har sendt mine rapporter hjem som IKT- og
forvaltningsråd i Brussel. Nå funderer jeg på å ta den opp igjen. Det kan jo
være kjekt å ha noe å gjøre.
Fred-Arne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar