Hei!
På programmet denne gang:
• Vi venter på Digital Agenda for Europa.
• Vår generaldirektør, Fabio Colasanti er gått av
• Ny generaldirektør, Robert Madelin
• Telekom-ministermøtet i Granada ble til en videokonferanse
• Besøk av nobelprisvinner i fysikk
• Vi nærmer oss WCIT2010 i Amsterdam
• To nye år i Brussel
• Ny regjering i Belgia
Nå går det virkelig mot sommer i Brussel. Stadig flere dager med over tyve grader og strålende sol. På markedet får vi nå også belgiske jordbær, i tillegg til de billigere spanske. Eksempel: En kasse spanske, 2,5 kg, koster ca 5 Euro, 40 kr. Men de belgiske er nok bedre og litt dyrere. Brussels haver og parkanlegg blomstrer, med tulipaner og roser. Det er ganske utrolig hvor mye penger og arbeid som legges i blomster og parker her i Brussel.
Digital agenda for Europe
Vi venter fortsatt på det som nå ser ut til å hete Digital Agenda for Europe. Stadig nye revisjoner sendes rundt i det store systemet og skal ha godkjennelse fra ”sec gen”, et slags statsministerens kontor og alle DG’ene som har spesielle interesser i ivareta. En tidlig utgave er nå lagt ut på nett i Frankrike og er spredt også i det norske miljøet.
En håper fortsatt at strategien skal komme før WCIT i Amsterdam, 25 mai hvor vi regner med at Neelie Kroes, den nye kommissæren, skal presentere den for et internasjonalt publikum. Først ventet vi den i slutten av april, så ble det 12. mai. Nå går det mot 19 mai.
Når det gjelder innholdet, er det utfordringer på mange områder. Jeg kan selvsagt ikke si noe om hvilke initiativ og løsninger som foreslås, men jeg kan referere fokusområder, slik de omtales av visepresidenten (kommissæren) sier i hennes taler.
Hovedutfordringen, slik den omtales i de fleste sammenhenger, er behovet for investeringer i høyhastighets bredbånd. Her henger Europa etter land som Korea og Japan. Gjennom lang tid er det argumentert for den nære sammenhengen mellom utbygging av bredbånd og økonomisk vekst.
Den andre store utfordringer er problemene knyttet til at vi har et europeisk indre marked for varer og til en viss grad tjenester, men vi mangler et ’online single market’. Du kan enkelt kjøpe CD’er og DVD’er i de fleste land, men det er ofte faktisk lettere å skaffe de digitale produktene over nettet gjennom piratnettsteder enn gjennom lovlige kanaler.
En tredje utfordring er knyttet til mangelen på digital kompetanse, både på alminnelige brukere og på profesjonelt nivå. Skal IKT bidra til økonomisk vekst, er mangelen på fagfolk er konkret hindring.
Et fjerde sett av utfordringer er knyttet til samfunnsmessig utnyttelse av IKT: offentlige tjenester, ehelse, tilgang til offentlig informasjon, bærekraftig utvikling og lavere utslipp av klimagasser,
Femte områder tillit og sikkerhet. Utviklingen av tjenester over nett er helt avhengig av mer tillit og bedre sikkerhet.
Som jeg har nevnt tidligere, er det stor spenning knyttet til standarder og åpenhet på bakgrunn av kommissærens arbeid med disse spørsmålene som konkurransekommissær.
For tiden er det mye som tyder på at spørsmålene knyttet til indre marked, digitalt innhold og opphavsrett er det vanskeligste. Det andre vanskelige punktet kan se ut til å være offentlige investeringer knyttet til utbygging av bredbånd med høye hastigheter, 50-100 Mbps.
Fabio Colasanti går av
Den mektige generaldirektøren i INFSO, Fabio Colasanti gikk av med pensjon 31 mars. Hans avgang ble utsatt flere ganger. Det er jo slik at alle ledere i kommisjonen sirkulerer. Etter 5-7 år i stillinger som Head of Unit, Director eller generaldirektør må de flytte på seg. I tillegg er enkelte rådgiverstillinger definert som så følsomme at de er pålagt flytteplikt. Bakgrunnen for dette er å sikre åpenhet, uavhengighet og ubestikkelighet.
Men Colasanti er ikke pensjonist lenge. Allerede fra 1 april er han på plass som president i IIC, International Institute of Communications, http://www.iicom.org/. Hva er IIC?
”The IIC is an independent, non-profit, dynamically-engaged forum for industry, government and academia to analyse and debate trends in communications, including the Internet, telecommunications, broadcasting, print and new media and their impact on society.”
Noen har kommentert hvordan han dagen etter han går av som generaldirektør er på plass i en interesseorganisasjon/lobbyorganisasjon på telekom-området, et av DG INFSOs viktigste områder. Noen snakker om at dette viser hvor opptatt Colasanti har vært av telekomområdet. (Nå er jeg veldig forsiktig…)
Ny generaldirektøri INFSO, Robert Madelin
Ny generaldirektør kom på plass på rekordtid. (Normalt tar vissnok slike utnevnelser lang tid, og går inn i omfattende rokeringer, men altså ikke denne gangen offentlige utlysninger. Denne gangen var det en ren forflytning, en nokså uvanlig fremgangsmåte sett med norske øyne. (Noen rykter sier også at han ikke var førstevalget…) Han kommer fra DG-stillingen i SANCO, DG for helse og forbrukerspørsmål. Han er engelsk og har hatt første del av sin karriere i det engelske næringsdepartementet. I 1993-97 var han Deputy Head of Cabinet for Sir Leon (nå Lord) Brittan, visepresident i European Commission. Det sies at han er tydelig og beslutningsdyktig og at han har gått inn i sluttfasen av arbeidet med Digital Agenda med besluttsomhet og evne til å ’skjære igjennom’ i forhold til alle de kryssende interessene som nå gjør seg gjeldende. Han har sin utdannelse fra Oxford og Paris. (Fortsatt heter vi DG INFSO, men Neelie Kroes omtales som Commissioner/Vice President for Digital Agenda.)
Telekom-ministermøtet i Granada ble en videokonferanse
Det spanske presidentskapet hadde lagt opp til storslagent uformell ministerkonferanse i Granada. Men den ble borte i askeskyen og erstattet med en ganske primitiv videokonferanse, hvor også den norske statsråden fikk være med og fikk sine tre minutter. Det spennende med denne konferansen for en lærling som meg, var å se på forberedelsene. Spanjolene hadde (fått) laget et ganske omfattende strategidokument og sto også bak The Granada Declaration. Granada-deklarasjonen ble forberedt gjennom to ’sherpa-møter’ i Brussel. Denne Granada-deklarasjonen reflekterer en del av visjonene som også ligger til grunn for Digital Agenda. Det måtte altså to møter til for å få frem en deklarasjon som alle landene kunne akseptere. Lojalitet og diskresjon gjør at jeg må være ganske generell i min omtale av denne prosessen. Det var veldig spennende å se hvordan landene kastet frem mer eller mindre gjennomtenkte forslag som ble veiet og vurdert. Og her betydde ’kjøttvekten’ ganske mye. Når store, tunge land ristet på hodet, ja så falt forslagene. I mer uformelle sammenhenger er det mange spennende ting å referere fra disse prosessene. Det er jo ikke så veldig forskjellig fra kjøpslåing hjemme når vi lurer på om finansdepartementet kan godta en formulering, men det blir litt annerledes når det faktisk er 27+ land som er med og bestemmer. Et annet interessant poeng er at Norge, utenforlandet, faktisk også blir lyttet til. Også Sveits ble med i vurderingene. Jeg må også si at vår HoU, min sjef, som ledet disse møtene, turnerte de enkelte forslag og vurderinger uhyre elegant. Jeg var mektig imponert.
Besøk av nobelprisvinner i fysikk
Faglig oppdatering er en alvorlig ting i kommisjonen. Vi må alle, også nasjonale eksperter, lage vår årlige etterutdanningsplan. Hver uke kommer det itlbud om kurs og seminarer som en kan melde seg på. For noen uker siden var det besøk av William D Phillips, nobelprisvinner i fysikk. Hans tema: Time and Einstein in the 21st century. Bilder fra forelesningen finnes her: http://ki-gallery.be.
Hans tema: hvordan måle tiden nøyaktig. Ved å kjøle ned molekyler mot det absolutte nullpunkt, kan nøyaktigheten bedres. Nå har de klokker med avvik ned mot 1 sek på 100 mill år! Nøyaktige klokker er helt avgjørende for eksempel ved GPS-posisjonering. Kjempespennende og levende forelesning for et par hundre mennesker. Han er knyttet til det amerikanske standardiseringsinstituttet, se www.nist.gov. Han hadde massevis av artige eksperimenter med flytende nitrogen. Ganske utrolig hvordan han klarte å levendegjøre et veldig teoretisk og innfløkt tema. Forelesningen skal etter hvert legges ut på nettet.
Vi nærmer og WCIT2010 i Amsterdam
Jeg har tidligere fortalt at 25-28 mai arrangeres en verdenskonferanse om IKT i Amsterdam med massevis av kjente navn på foredragslisten. Se nærmere informasjon her: www.wcit2010.org. Her skal altså vår kommissær legge frem Digital Agenda for Europe. Her har jeg faktisk litt ansvar for koordinering av samarbeidet mellom konferanseledelsen og kommisjonen, siden kommisjonen er sponsor. Oppgaven akkurat nå er å bidra litt til kommissærens tale. (Hun har egen profesjonell taleskriver.)
To nye år i Brussel
Nå er da papirene på plass, slik at både kommisjonen og departementet hjemme er enige om at jeg skal fortsette her nede i to år til, altså frem til 1 november 2012. Jeg synes fortsatt dette arbeidet er ganske spennende og jeg lærer nye ting hele tiden. En annen ting er at jeg omsider har begynt på franskkurs. To morgener pr uke og en del av mitt ’training map’ dette året. Vi startet med en lærer som vel var rimelig flink. Men etter noen uker var det vissnok noen som klaget og vi fikk faktisk ny lærer, et ’fyrverkeri’ som er veldig engasjerende. Gøy!
Ny regjering i Belgia
Som dere sikkert har fått med dere, har regjeringen gått av. Årsak: Uenighet knyttet til den språklige balansen mellom fransktalende og flamsktalende. Alle en snakker med her nede forteller hvor komplisert belgisk politikk er og jeg skal ikke forsøke å forklare noe jeg ikke har full oversikt over. Hovedårsaken til regjeringskrisen nå er (slik jeg har fått det forklart av belgiske venner og vår norske ekspert, Kjell Hansteen) er følgende: Landet har tre regioner: Flandern, Wallonia og Brussel. Brussel er offisielt tospråklig, Flandern nederlandsk og Wallonia fransk. Men så er det noen kommuner rundt Brussel som egentlig ligger i Flandern, men som har fått en midlertidig status som tospråklige. Denne tospråkligheten gir de fransktalende i disse områdene anledning til å stemme på fransktalende kandidater ved valg. Men dette er altså en midlertidig ordning som er ment å opphøre en eller annen gang. Nå mener ett av partiene i regjeringskoalisjonen, ’Liberal Party Open VLD, at denne normaliseringsprosessen (at de skal bli rent flamske, ettspråklige og miste retten til å stemme på franske kandidater ved valg) går for sakte. De vil ha en løsning. Og dette skjer noen måneder før Belgia skal ha formannskapet i EU, de skal trolig ha valg midt i juni, men får kanskje ikke noen regjering innen den tid. Det betyr forretningsministerium både i Belgia og kanskje i EU i en veldig viktig periode.
Jeg skjønner etter hvert hvor viktig språk er. Min belgiske venn her nede sier at han slett ikke føler seg som belgier! (Han er fransktalende. Hans kone er engelsk og hun blir irritert på denne kranglingen.) Belgia ble etablert i 1830. I starten var fransk det dominerende språk i administrasjon og militære. Det fortelles at under første verdenskrig mistet mange flamsk-talende militære livet ford de ikke forsto kommandoer gitt på fransk. Det fortelles videre at en stor togulykke for noen år siden kunne vært unngått hvis den flamsktalende som mottok beskjed på fransk om at en ulykke kunne skje om ikke strømmen ble slått av ikke forsto eller ville forstå, siden beskjeden ble gitt på feil språk. Våre små språklige debatter i Norge blir som små krusninger i forhold til stormkastene her nede. Jeg er fast bestemt på å lære mer om dette. På Wikipedia (engelsk) finnes, som vanlig, masse artikler om dette. (Oppslag på Wikipedia: Brussels-HalleVillevoorde; (dagens tema), Political Parties in Belgium; Belgium osv)
Nok for denne gang. Neste brev skal nok gi en mer fyldig innføring i Digital Agenda for Europe.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
tirsdag 27. april 2010
onsdag 10. mars 2010
17. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.3.10)
Hei!
Det går mot vår i Brussel. Solen skinner og plenene grønnes. Men det er surt og kaldt.
Dagens temaer:
• Det stormer rundt Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
• Om EU2020 og European Digital Agenda
• Jeg har besøkt Amazon i Leipzig
• ’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
• Medarbeidersamtale og to nye år
Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
De siste ukene har aviser og blader i Europa hatt fokus på EUs manglende evne til virkelig å håndtere store utfordringer. Jeg har sett artikler i Time Magazine (8. mars), Wall Street Journal (1. mars), Economist. ’Alle’ er opptatt av at den nye konstruksjonene med fast president i rådet, roterende president, kommisjonspresidenten, parlamentspresidenten og utenriksministeren . Istedenfor å få en forenkling, en tydeliggjøring og en større enhet og kraft i Europas rolle som en slags supermakt, klager alle over at nå er splittelsen, forvirringen og utydeligheten større noen gang. Time snakker om EU’s ‘multiheaded leadership’ og spør ‘Who is in charge?’ De viser til fire lederkandidater: Herman Van Rompuy (rådspresidenten), Jose Luis Rodrigues Zapatero (spansk statsminister) eller Jerzy Buzek (europaparlamentspresidenten). Economist har sin egen vinkling. De snakker om at Europa kunne fått en tydelig leder, Tony Blair, men de europeiske ’småkongene’ (Merkel, Zarkozy?) ønsket ikke konkurranse. Når Lisboatraktaten endelig var vedtatt skulle Europa blomstre som ny supermakt. Isteden fikk vi økonomisk krise, eurokrise, gresk krise og utydelig lederskap. Konklusjon: Det er langt frem til et sterkt forent Europa.
EU2020 og EDA, European Digital Agenda.
Men byråkratiet (les: kommisjonen) fortsetter [ jobbe. Barroso har lagt frem sin EU2020, strategien som skal gi Europa ny økonomisk vekst, smart vekst. EU2020 erstatter Lisboa-strategien fra 2000. Siden veksten og utviklingen ikke kommer av seg selv, er det behov for en strategi med klare, bærekraftige mål:
• 75% av befolkningen i alderen 20-64 skal være i jobb
• 3% av BNP til forskning og utvikling
• Nye klimamål for bærekraftig utvikling
• Antallet ungdommer som dropper ut av skolen skal reduseres til under 10% og minst 40% av de yngre skal gjennomføre høyere utdannelse
• Antall fattige i Europa skal reduseres med 20 mill.
EU2020 lanserer syv ’flagship-initiatives' som skal bidra til å virkeliggjøre strategien, ett av disse er ’A digital agenda for Europe’.
Vi ser samme situasjon nå som da Lisboa-strategien ble lansert i 2000 med eEurope 2002, en tydelig IKT-strategi knyttet til den overordnede strategien for økonomisk vekst.
En parentes: Vi som driver med IKT-politikk, og har gjort det en stund, leter jo alltid etter tegn på at IKT blir regnet med. Våre gjentatte argumenter er alltid dette med at IKT står for over 50% av den økonomiske veksten, at IKT 'driver' 25% av økonomien, osv. Men det er jo slett ikke slik at IKT kommer over horisonten av den grunn. Et ferskt eksempel: Jeg skulle sjekke ut noe i forhold til det svenske formannskapets Visby-møte (ny IKT-strategi) og Malmø-møte (eGov ministerkonferanse). Men på oversikten/skrytelisten for det svenske formannskapet fant jeg faktisk ingenting om IKT-initiativene! Der var det helt andre forhold som ble listet opp.
Tilbake til European Digital Agenda:
Den digitale agenda er sendt på intern høring i kommisjonen med frist ca 15.3. Det snakkes nå om en annonsering 28. april. Kommissær Kroes har annonsert at strategien har seks hovedområder:
• Very fast internet access
• A digital single market
• A sustainable digital society
• Trust and security
• Research and innovation
• Open standards and interoperability
Det er interessant å merke seg at open standards og interoperability nå ser ut til å bli en del av strategien. Det kan henge sammen med den nye kommissærens erfaringer fra DG Comp, konkurranseenheten, hvor hun hadde klare kamper mot Microsoft.
Det sirkulerer mange dokumenter hvor forfatterne har ønsker om å levere premisser til EDA: Vi hadde det svenske formannskapets A green knowledge society. Vi har nå også det spanske formannskapets ’The Granada Strategy’ og europaparlamentets From i2010 to digital.eu. Alle vil ha et ord med i laget. Kommisjonen har hatt store høringsrunder, men nå holdes faktisk kortene tett for brystet. Svært tett. Lekkasjer er blitt slått ned på. Selv innen INFSO fløt ikke kopiene rundt i en periode. Men nå, når det er sendt på høring i kommisjonen, så har jeg inntrykk av at dokumentutkastet flyter ganske fritt. Men siden jeg nå faktisk arbeider i den sentrale enheten hvor dokumentet er skrevet, så må jeg være ekstra forsiktig med lekkasjene. Men listen over annonserte Neelie Kroes i Parlamentet, så der er jeg på sikker grunn. Det foregår avanserte spill både foran og bak kulissene.
Besøk til Amazon fulfilment centre i Leipzig
I begynnelsen av mars ble jeg sendt til Leipzig for å se Amazon's 'fulfilment centre', et kjempemessig distribusjonssenter med hundre trailere inn og ut hver dag. Amazon er nå mer enn bøker, mye mer. For eksempel også sko! (Og de selger faktisk masse sko fordi det er så lett å bytte om skoene ikke passer.) Det var trolig to grunner til Amazons invitasjon: Å (overbe)vise kommisjonen (om) at deres fulfilment centres betyr mange arbedsplasser. Å arbeide mot et forslag om krav til at nettbutikker også skal ha en egen fysisk butikk. (Noen bransjer er ikke glade i nettbutikkene, de tar salg fra de fysiske butikkene.)
Leipzig-sentret er enormt. 75 000 m2. Beslutning om bygging i februar 2006. Byggestart i april. Første byggetrinn klart i juli. Alt klart før julehandelen! Ekspressfart. 1000 arbeidsplasser i et område med 18% arbeidsledighet. Opp mot 3500 jobber der i høysesongen før jul. Og Amazon er altså mer enn bøker! Det er et enormt vareutvalg. Det er 10 slike distribusjonssentra i Europa.
For litt barnslige sjeler som meg er det imponerende å se vareflyten i et slikt enormt senter. Amazon har nå ti slike sentra i Europa.
Noen observasjoner og refleksjoner knyttet til dette besøket:
Om ehandel i Europa: Undersøkelser viser at ehandel i Europa i det alt overveiende foregår innenfor landegrensene. Bare ca 18% av handlingen skjer fra andre land. Det illustrerer at det indre marked på vesentlige områder ikke fungerer. Da IT-politisk avdeling var i NHD, var dette med å handle over nettet fra utlandet en stor sak, den såkalte postordresaken. Det var en grense på 300 kroner om pakken skulle sendes rett hjem. Var verdien større måtte en igjennom kostbar tollbehandling. For eksempel resulterte det i at folk som kjøpte CDer fikk de sendt en og en eller at folk fikk fremkalt sine bilder i Norge (den gang det fortsatt var aktuelt), selv om det var dyrere. Bakgrunnen var, så vidt jeg husker, ønsket om å beskytte norske småleverandører. Og, så vidt jeg vet, eksisterer fortsatt denne kunstige grensen. Hos Amazon fortalte de at de har en egen mva-generator for handling over grensene. Det betyr at når jeg i Brussel kjøper bøker fra Amazon.co.uk, så innkrever de belgisk moms, 6%. Det går altså an å få moms-innkrevingen til å fungere over landegrensene. Har Norge blitt hengende etter i denne utviklingen? En annen grunn til at handling over grensene fungerer dårlig, er mangel på tillit. Tør du kjøpe fysiske varer fra Polen eller Romania? En løsning på dette synes å være en annen sak som vi jobbet med i NHD (men ikke ønsket å finansiere…), det å skape tillit ved å innføre en form for kvalitetsmerking av nettbutikker. Men det dreier seg ikke bare om tillit. Det er fortsatt konkrete hindringer innenfor EU, reguleringer, spesielle fakturakrav, opphavsrett. Dette illustrer at det indre marked egentlig ikke fungerer slik en har forutsatt.
I enheten vår har vi hatt besøk av både Skype og Yahoo! som forteller hvordan regulatoriske ordninger gjør det vanskelig å fungere helhetlig i Europa. Skype peker på at telekomreguleringene i mplementeres litt forskjellige i de ulike landene slik at det må skreddersøm til hele veien for å få det til å fungere. Og landene bruker smutthull til rett og slett å nekte Skype å fungere, slik det har vært med Deutche Telekom som sperret Skypes IP-telefoni over det mobile nettet i Tyskland. For et relativt lite selskap (og Skype er lite) blir det nesten uoverstigelig å fungere på tvers av landene. Yahoo! peker på noe av det samme. De har forsøkt å levere gratis musikk og filmer i noen land (England og Tyskland), men har nå gitt opp. De forsøkte å gjøre alt riktig ved å gjøre ordentlig opp for seg i forhold til de som bestyrer rettighetene. Men det ble for vanskelig. De klager over at det er svært problematisk å forholde seg til ’the collecting societies’, i noen sammenhenger fikk de rett og slett ikke svar når de ønsket å få til ordninger. Altså: På den ene side klager musikk og filmindustri over piratkopiering, og media stiller lydig opp når elendigheten skal beskrives. Men på den annen side makter de ikke/ønsker de ikke å lage/være med på ordninger som gjør det enkelt og oversiktlig å gjøre opp for seg for de som vil betale. Alt dette er altså grunner til å det indre marked fortsatt ikke er en realitet.
Om Amazon’s forretningmodell: Amazon ønsker å fremstille seg som et IKT og innovasjonsselskap. Deres Kindle (ebok-leser) er ett eksempel. For småbedrifter er det ikke enkelt å etablere seg som netthandlere. Amazon har to tilbud småbedriftene: De kan benytte Amazons plattform, dvs nettsted og andre tjenester til å annonsere og håndtere bestillinger og betalinger og de kan også plassere ut sine varer og få de levert gjennom Amazons varehus. Men Amazon er også litt mer enn varehus: om en bok, en CD eller en DVD ikke er på lager, så kan den produseres 'on demand' i varehuset. Dette gjelder ikke alt av bøker og CD'er, det er restriksjoner knyttet til hvor de har klart å arrangere få til avtaler med rettighetshaverne. Men med Kindre og nedlasting blir kanskje dette et blindspor?
Det dreier seg om jobber: Men det mest spennende med dette besøket var følgende: Med på besøket var også tre representanter fra regjeringsapparatet i et av EU-landene. De var med av en grunn: Å overbevise Amazon om at et slikt senter også burde bygges hos dem. Dette viser tydelig noe jeg har vært inne på flere ganger i disse Brussel-brevene: I Europa dreier det seg om å skape arbeidsplasser. Og regjeringene er konkrete, aktive pådrivere i dette. Amazon-lobbyisten fortalte også at det nettopp nå er hektisk aktivitet rundt om i EU når det gjelder å etablere sentra for cloud computing. Dette var litt nytt for meg. Jeg har aldri sett at vi i Norge har jobbet så konkret fra regjeringsnivå i forhold til internasjonale konserner av denne typen med å etablere arbeidsplasser. Eller har jeg ikke fulgt med? I NHD med sin næringsnøytralitet var det da ikke aktuell politikk å påvirke og hente inn direkte etableringer?
’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
Jeg begynte dette brevet med å fortelle litt tom hvordan mediene kommenterer/kritiserer EUs nye styringssystem. Jeg fortsetter med å henvise til en video fra Europaparlamentet.
For alle som ønsker konkrete eksempler på at ikke alt fungerer særlig tilfredsstillende innen EU-systemet, så oppfordrer jeg til å ta en titt på denne, hvor en engelsk MEP fornærmer den nye presidenten: http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8535258.stm. (Det er noen forstyrrende innslag i begynnelsen, reklame?, men hold ut! Kun tre-fire minutter.) Det er ganske utrolig hvordan folk kan oppføre seg i en seriøs forsamling for å få oppmerksomhet. Bølleoppførsel eller slikt må en tåle? Han har fått masse kritikk! For de spesielt interesserte: http://euobserver.com/9/29557. Han fikk en bot på €3000 for oppførselen. Hans talsmann har forsøkt å snakke det hele bort ved å henvise til takhøyden i det engelske underhuset, slikt er helt vanlig der. Har jeg skapt nok nysgjerrighet nå? (Mer informasjon om Herman Van Rompuy, http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/newsnight/8366358.stm, bl.a. om personen og uttale av navnet van Rompuy.)
Til slutt
Når jeg ser på det jeg har skrevet over, så kan det se ut som jeg er inne i en EU-kritisk fase. (Endelig vil noen si.) Det er tilfeldig. Jeg mener fortsatt at vi burde vært innenfor dette systemet og tatt ansvar.
Nå har jeg omsider begynt på organisert franskkurs. Det er litt spennende. Vi er ti stykker. To morgener pr uke. Siden dette er et elementærkurs, nivå 1, så er jeg foreløpig veldig komfortabel. Mine private morgenstudier er til god hjelp. Det er de nye landene, Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, som dominerer. I tillegg en fra Tyskland og en fra Hellas.
I det siste har jeg hatt gleden av å foreta mange presentasjoner av IKT-politikken i Norway House og andre steder. Sist for Norsk forbund for fjernundervisning. (Jeg har fartstid for voksneopplæringsavdelingen i KD og leder for Brevskolerådet.) Det er mange interessante grupper som kommer til Brussel og som er ganske nysgjerrige. Folk er imponerende høflige. De sier faktisk at IKT-politikk er spennende, og det er jo fint å høre for gamle nerder.
Det får greie seg.
Hilsen fra Fred-Arne
PS1: Brusselbrevene legger fortsatt ut på faobrusselblogg.blogspot.com og dersom folk vil strykes fra min mailliste eller dere vet noen som burde føyes til, så er det bare å si ifra.
PS2: Det er ikke så greit med lenker. I forrige Brusselbrev gikk det litt galt. Den nye tyske kommissærens engelskkunnskaper ble ikke pekt på slik jeg ønsket. Her kommer linken igjen. Den er ganske underholdende, på grensen til ondskapsfull. (Takk til Geir B i EU-delegasjonen som testet den.): http://www.youtube.com/watch?v=HG20YJE_ibw)
PS3: Til min lange historie om å se norsk TV i Brussel. Ideen til å kjøpe en Slingbox fikk jeg fra Stig Aandstad, vår allviter i FAD når det gjelder duppeditter (og mye annet).
Det går mot vår i Brussel. Solen skinner og plenene grønnes. Men det er surt og kaldt.
Dagens temaer:
• Det stormer rundt Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
• Om EU2020 og European Digital Agenda
• Jeg har besøkt Amazon i Leipzig
• ’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
• Medarbeidersamtale og to nye år
Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
De siste ukene har aviser og blader i Europa hatt fokus på EUs manglende evne til virkelig å håndtere store utfordringer. Jeg har sett artikler i Time Magazine (8. mars), Wall Street Journal (1. mars), Economist. ’Alle’ er opptatt av at den nye konstruksjonene med fast president i rådet, roterende president, kommisjonspresidenten, parlamentspresidenten og utenriksministeren . Istedenfor å få en forenkling, en tydeliggjøring og en større enhet og kraft i Europas rolle som en slags supermakt, klager alle over at nå er splittelsen, forvirringen og utydeligheten større noen gang. Time snakker om EU’s ‘multiheaded leadership’ og spør ‘Who is in charge?’ De viser til fire lederkandidater: Herman Van Rompuy (rådspresidenten), Jose Luis Rodrigues Zapatero (spansk statsminister) eller Jerzy Buzek (europaparlamentspresidenten). Economist har sin egen vinkling. De snakker om at Europa kunne fått en tydelig leder, Tony Blair, men de europeiske ’småkongene’ (Merkel, Zarkozy?) ønsket ikke konkurranse. Når Lisboatraktaten endelig var vedtatt skulle Europa blomstre som ny supermakt. Isteden fikk vi økonomisk krise, eurokrise, gresk krise og utydelig lederskap. Konklusjon: Det er langt frem til et sterkt forent Europa.
EU2020 og EDA, European Digital Agenda.
Men byråkratiet (les: kommisjonen) fortsetter [ jobbe. Barroso har lagt frem sin EU2020, strategien som skal gi Europa ny økonomisk vekst, smart vekst. EU2020 erstatter Lisboa-strategien fra 2000. Siden veksten og utviklingen ikke kommer av seg selv, er det behov for en strategi med klare, bærekraftige mål:
• 75% av befolkningen i alderen 20-64 skal være i jobb
• 3% av BNP til forskning og utvikling
• Nye klimamål for bærekraftig utvikling
• Antallet ungdommer som dropper ut av skolen skal reduseres til under 10% og minst 40% av de yngre skal gjennomføre høyere utdannelse
• Antall fattige i Europa skal reduseres med 20 mill.
EU2020 lanserer syv ’flagship-initiatives' som skal bidra til å virkeliggjøre strategien, ett av disse er ’A digital agenda for Europe’.
Vi ser samme situasjon nå som da Lisboa-strategien ble lansert i 2000 med eEurope 2002, en tydelig IKT-strategi knyttet til den overordnede strategien for økonomisk vekst.
En parentes: Vi som driver med IKT-politikk, og har gjort det en stund, leter jo alltid etter tegn på at IKT blir regnet med. Våre gjentatte argumenter er alltid dette med at IKT står for over 50% av den økonomiske veksten, at IKT 'driver' 25% av økonomien, osv. Men det er jo slett ikke slik at IKT kommer over horisonten av den grunn. Et ferskt eksempel: Jeg skulle sjekke ut noe i forhold til det svenske formannskapets Visby-møte (ny IKT-strategi) og Malmø-møte (eGov ministerkonferanse). Men på oversikten/skrytelisten for det svenske formannskapet fant jeg faktisk ingenting om IKT-initiativene! Der var det helt andre forhold som ble listet opp.
Tilbake til European Digital Agenda:
Den digitale agenda er sendt på intern høring i kommisjonen med frist ca 15.3. Det snakkes nå om en annonsering 28. april. Kommissær Kroes har annonsert at strategien har seks hovedområder:
• Very fast internet access
• A digital single market
• A sustainable digital society
• Trust and security
• Research and innovation
• Open standards and interoperability
Det er interessant å merke seg at open standards og interoperability nå ser ut til å bli en del av strategien. Det kan henge sammen med den nye kommissærens erfaringer fra DG Comp, konkurranseenheten, hvor hun hadde klare kamper mot Microsoft.
Det sirkulerer mange dokumenter hvor forfatterne har ønsker om å levere premisser til EDA: Vi hadde det svenske formannskapets A green knowledge society. Vi har nå også det spanske formannskapets ’The Granada Strategy’ og europaparlamentets From i2010 to digital.eu. Alle vil ha et ord med i laget. Kommisjonen har hatt store høringsrunder, men nå holdes faktisk kortene tett for brystet. Svært tett. Lekkasjer er blitt slått ned på. Selv innen INFSO fløt ikke kopiene rundt i en periode. Men nå, når det er sendt på høring i kommisjonen, så har jeg inntrykk av at dokumentutkastet flyter ganske fritt. Men siden jeg nå faktisk arbeider i den sentrale enheten hvor dokumentet er skrevet, så må jeg være ekstra forsiktig med lekkasjene. Men listen over annonserte Neelie Kroes i Parlamentet, så der er jeg på sikker grunn. Det foregår avanserte spill både foran og bak kulissene.
Besøk til Amazon fulfilment centre i Leipzig
I begynnelsen av mars ble jeg sendt til Leipzig for å se Amazon's 'fulfilment centre', et kjempemessig distribusjonssenter med hundre trailere inn og ut hver dag. Amazon er nå mer enn bøker, mye mer. For eksempel også sko! (Og de selger faktisk masse sko fordi det er så lett å bytte om skoene ikke passer.) Det var trolig to grunner til Amazons invitasjon: Å (overbe)vise kommisjonen (om) at deres fulfilment centres betyr mange arbedsplasser. Å arbeide mot et forslag om krav til at nettbutikker også skal ha en egen fysisk butikk. (Noen bransjer er ikke glade i nettbutikkene, de tar salg fra de fysiske butikkene.)
Leipzig-sentret er enormt. 75 000 m2. Beslutning om bygging i februar 2006. Byggestart i april. Første byggetrinn klart i juli. Alt klart før julehandelen! Ekspressfart. 1000 arbeidsplasser i et område med 18% arbeidsledighet. Opp mot 3500 jobber der i høysesongen før jul. Og Amazon er altså mer enn bøker! Det er et enormt vareutvalg. Det er 10 slike distribusjonssentra i Europa.
For litt barnslige sjeler som meg er det imponerende å se vareflyten i et slikt enormt senter. Amazon har nå ti slike sentra i Europa.
Noen observasjoner og refleksjoner knyttet til dette besøket:
Om ehandel i Europa: Undersøkelser viser at ehandel i Europa i det alt overveiende foregår innenfor landegrensene. Bare ca 18% av handlingen skjer fra andre land. Det illustrerer at det indre marked på vesentlige områder ikke fungerer. Da IT-politisk avdeling var i NHD, var dette med å handle over nettet fra utlandet en stor sak, den såkalte postordresaken. Det var en grense på 300 kroner om pakken skulle sendes rett hjem. Var verdien større måtte en igjennom kostbar tollbehandling. For eksempel resulterte det i at folk som kjøpte CDer fikk de sendt en og en eller at folk fikk fremkalt sine bilder i Norge (den gang det fortsatt var aktuelt), selv om det var dyrere. Bakgrunnen var, så vidt jeg husker, ønsket om å beskytte norske småleverandører. Og, så vidt jeg vet, eksisterer fortsatt denne kunstige grensen. Hos Amazon fortalte de at de har en egen mva-generator for handling over grensene. Det betyr at når jeg i Brussel kjøper bøker fra Amazon.co.uk, så innkrever de belgisk moms, 6%. Det går altså an å få moms-innkrevingen til å fungere over landegrensene. Har Norge blitt hengende etter i denne utviklingen? En annen grunn til at handling over grensene fungerer dårlig, er mangel på tillit. Tør du kjøpe fysiske varer fra Polen eller Romania? En løsning på dette synes å være en annen sak som vi jobbet med i NHD (men ikke ønsket å finansiere…), det å skape tillit ved å innføre en form for kvalitetsmerking av nettbutikker. Men det dreier seg ikke bare om tillit. Det er fortsatt konkrete hindringer innenfor EU, reguleringer, spesielle fakturakrav, opphavsrett. Dette illustrer at det indre marked egentlig ikke fungerer slik en har forutsatt.
I enheten vår har vi hatt besøk av både Skype og Yahoo! som forteller hvordan regulatoriske ordninger gjør det vanskelig å fungere helhetlig i Europa. Skype peker på at telekomreguleringene i mplementeres litt forskjellige i de ulike landene slik at det må skreddersøm til hele veien for å få det til å fungere. Og landene bruker smutthull til rett og slett å nekte Skype å fungere, slik det har vært med Deutche Telekom som sperret Skypes IP-telefoni over det mobile nettet i Tyskland. For et relativt lite selskap (og Skype er lite) blir det nesten uoverstigelig å fungere på tvers av landene. Yahoo! peker på noe av det samme. De har forsøkt å levere gratis musikk og filmer i noen land (England og Tyskland), men har nå gitt opp. De forsøkte å gjøre alt riktig ved å gjøre ordentlig opp for seg i forhold til de som bestyrer rettighetene. Men det ble for vanskelig. De klager over at det er svært problematisk å forholde seg til ’the collecting societies’, i noen sammenhenger fikk de rett og slett ikke svar når de ønsket å få til ordninger. Altså: På den ene side klager musikk og filmindustri over piratkopiering, og media stiller lydig opp når elendigheten skal beskrives. Men på den annen side makter de ikke/ønsker de ikke å lage/være med på ordninger som gjør det enkelt og oversiktlig å gjøre opp for seg for de som vil betale. Alt dette er altså grunner til å det indre marked fortsatt ikke er en realitet.
Om Amazon’s forretningmodell: Amazon ønsker å fremstille seg som et IKT og innovasjonsselskap. Deres Kindle (ebok-leser) er ett eksempel. For småbedrifter er det ikke enkelt å etablere seg som netthandlere. Amazon har to tilbud småbedriftene: De kan benytte Amazons plattform, dvs nettsted og andre tjenester til å annonsere og håndtere bestillinger og betalinger og de kan også plassere ut sine varer og få de levert gjennom Amazons varehus. Men Amazon er også litt mer enn varehus: om en bok, en CD eller en DVD ikke er på lager, så kan den produseres 'on demand' i varehuset. Dette gjelder ikke alt av bøker og CD'er, det er restriksjoner knyttet til hvor de har klart å arrangere få til avtaler med rettighetshaverne. Men med Kindre og nedlasting blir kanskje dette et blindspor?
Det dreier seg om jobber: Men det mest spennende med dette besøket var følgende: Med på besøket var også tre representanter fra regjeringsapparatet i et av EU-landene. De var med av en grunn: Å overbevise Amazon om at et slikt senter også burde bygges hos dem. Dette viser tydelig noe jeg har vært inne på flere ganger i disse Brussel-brevene: I Europa dreier det seg om å skape arbeidsplasser. Og regjeringene er konkrete, aktive pådrivere i dette. Amazon-lobbyisten fortalte også at det nettopp nå er hektisk aktivitet rundt om i EU når det gjelder å etablere sentra for cloud computing. Dette var litt nytt for meg. Jeg har aldri sett at vi i Norge har jobbet så konkret fra regjeringsnivå i forhold til internasjonale konserner av denne typen med å etablere arbeidsplasser. Eller har jeg ikke fulgt med? I NHD med sin næringsnøytralitet var det da ikke aktuell politikk å påvirke og hente inn direkte etableringer?
’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
Jeg begynte dette brevet med å fortelle litt tom hvordan mediene kommenterer/kritiserer EUs nye styringssystem. Jeg fortsetter med å henvise til en video fra Europaparlamentet.
For alle som ønsker konkrete eksempler på at ikke alt fungerer særlig tilfredsstillende innen EU-systemet, så oppfordrer jeg til å ta en titt på denne, hvor en engelsk MEP fornærmer den nye presidenten: http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8535258.stm. (Det er noen forstyrrende innslag i begynnelsen, reklame?, men hold ut! Kun tre-fire minutter.) Det er ganske utrolig hvordan folk kan oppføre seg i en seriøs forsamling for å få oppmerksomhet. Bølleoppførsel eller slikt må en tåle? Han har fått masse kritikk! For de spesielt interesserte: http://euobserver.com/9/29557. Han fikk en bot på €3000 for oppførselen. Hans talsmann har forsøkt å snakke det hele bort ved å henvise til takhøyden i det engelske underhuset, slikt er helt vanlig der. Har jeg skapt nok nysgjerrighet nå? (Mer informasjon om Herman Van Rompuy, http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/newsnight/8366358.stm, bl.a. om personen og uttale av navnet van Rompuy.)
Til slutt
Når jeg ser på det jeg har skrevet over, så kan det se ut som jeg er inne i en EU-kritisk fase. (Endelig vil noen si.) Det er tilfeldig. Jeg mener fortsatt at vi burde vært innenfor dette systemet og tatt ansvar.
Nå har jeg omsider begynt på organisert franskkurs. Det er litt spennende. Vi er ti stykker. To morgener pr uke. Siden dette er et elementærkurs, nivå 1, så er jeg foreløpig veldig komfortabel. Mine private morgenstudier er til god hjelp. Det er de nye landene, Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, som dominerer. I tillegg en fra Tyskland og en fra Hellas.
I det siste har jeg hatt gleden av å foreta mange presentasjoner av IKT-politikken i Norway House og andre steder. Sist for Norsk forbund for fjernundervisning. (Jeg har fartstid for voksneopplæringsavdelingen i KD og leder for Brevskolerådet.) Det er mange interessante grupper som kommer til Brussel og som er ganske nysgjerrige. Folk er imponerende høflige. De sier faktisk at IKT-politikk er spennende, og det er jo fint å høre for gamle nerder.
Det får greie seg.
Hilsen fra Fred-Arne
PS1: Brusselbrevene legger fortsatt ut på faobrusselblogg.blogspot.com og dersom folk vil strykes fra min mailliste eller dere vet noen som burde føyes til, så er det bare å si ifra.
PS2: Det er ikke så greit med lenker. I forrige Brusselbrev gikk det litt galt. Den nye tyske kommissærens engelskkunnskaper ble ikke pekt på slik jeg ønsket. Her kommer linken igjen. Den er ganske underholdende, på grensen til ondskapsfull. (Takk til Geir B i EU-delegasjonen som testet den.): http://www.youtube.com/watch?v=HG20YJE_ibw)
PS3: Til min lange historie om å se norsk TV i Brussel. Ideen til å kjøpe en Slingbox fikk jeg fra Stig Aandstad, vår allviter i FAD når det gjelder duppeditter (og mye annet).
søndag 14. februar 2010
16. Brusselbrev fra Fred-Arne (14.2.10)
16. Brusselbrev fra Fred-Arne (14.2.10)
Hei!
Brusselbrevene fortsetter. Takk for uvanlig mange tilbakemeldinger på forrige brev som hadde et langt avsnitt om å se norsk TV i Brussel. Til min overraskelse var det mange som påsto at de faktisk hadde lest det. Uventet…
Dagens brev er for det meste rent faglig. Dagens temaer vil være:
• Den store politikken
• Enterprise 2.0
• Cloud computing
• Data protection day, 28.1.10
• Avsnitt for norsk skryt
• Dessert
Litt værmelding først: Det er fortsatt vinter og snø, selv om vi hadde en periode med vårfornemmelser. Det er ganske surt og kaldt. Men, som nevnt sist, jeg holder temperaturen på kontoret ved hjelp av en ekstra ovn.
Ny kommisjon
Denne uken (9. Februar) fikk kommisjonen Barroso II omsider sitt forventede tillitsvotum gjennom en avstemning i Strasbourg, etter mange måneder som forretningsministerium. Etter manges mening en håpløst lang periode som ’lame duck’. Men nå kan en sette i gang. I tillegg til å finne løsninger på den økonomiske krisen i land som Hellas, Portugal, Spania, Italia, skal en finne nye arbeidsformer i pakt med Lisboa-traktaten. Vi har nå altså fått en president og en utenriksminister for to og et halvt år. Den nye presidenten, den hittil anonyme Herman Van Rompuy, har ledet sist første ’summit’ denne uken. Det blir spennende å følge kommentarene. Han er nok en president som kan vise seg å være sterkere enn mange har forventet. Litt ’opplæring’ også denne gangen: Vi har nå altså to parallelle presidentskap. Rompuy skal lede toppmøtene. Samtidig har vi fortsatt halvårlige presidentskap, men noe annerledes enn tidligere. Tre land om gangen ivaretar det rullerende presidentskapet, nå Spania, Belgia og Ungarn. Spania leder nå en rekke av de løpende ministersamlingene. Juli 2011 overtar en ny trio, Polen, Danmark og Kypros. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Presidency_of_the_Council_of_the_European_Union for en nærmere gjennomgang av denne nye ordningen.
I INFSO venter vi spent på tydeligere signaler fra vår nye kommissær, Neelie Kroes, på hva hennes linje vil være. Det er ikke opplagt, så langt vi hittil har sett, at hun bare vil følge i sporene fra forgjengeren, Viviane Reding. Jeg har ikke noe nytt å melde om EDA, European Digital Agenda. Standarder og open source er gode tips på nye saker.
Enterprise 2.0
Som jeg tidligere har fortalt, har jeg arvet ’project officer’-ansvaret for prosjektet Enterprise 2.0 fra en kollega som dro tilbake til Danmark. Enterprise 2.0 handler om bruken av sosiale media i bedriftene. Prosjektet skal bl.a. se på hvordan europeiske virksomheter utnytter web 2.0, om europeiske leverandører leverer tjenester på dette området; det er også spennende å se på hvilken betydning nye tjenester og arbeidsformer kan ha for bredbåndsutbyggingen i Europa. Skeptikerne kan spørre om ikke ’sosiale medier’ har noe å gjøre i bedriftene. For de som kan tenke seg å lese seg opp på dette området, vil jeg anbefale Andrew McAfee’s bok Enterprise 2.0, utkommet på slutten av 2009. McAfee er forsker ved MIT og boken er utkommet på Harvard Business Press. (På samme måte som Tim O’Reilly har fått æren for Web 2.0-begrepet, har McAfee fått æren for Enterprise 2.0.) Opptak fra lanseringen av boken finnes på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=0LDUGg6lYUM. (På YouTube finnes en rekke opptak med McAfee.) McAfee’s bok er uvanlig velskrevet og tydelig. Jeg hadde meget stor glede av boken. Noen raske poenger:
Hvorfor er sosiale nettverk viktig i kunnskapsbedrifter? Han bruker begrepene strong and weak ties og henviser til en gammel artikkel av Mark Granovetter, The strength of weak ties, (http://www.itu.dk/courses/DDKU/E2007/artikler/Granovetter-%20Weak%20Ties.pdf). Vi har sterke bånd til vår nærmeste krets, de vi stadig deler ideer og vurderinger med. De som vi har svake bånd til kan ha andre ideer og erfaringer som er eller kan være viktige for oss. Gjennom kontakt med de vi har svake bånd til, kan vi få tilgang til nye ideer, nye vurderinger, ny kunnskap. For bedrifter som er avhengige av ny kunnskap blir etablering og utnyttelse av svake bånd viktig. De sosiale mediene er viktige for å utvikle de svake båndene.
Eksempler: Han forteller ganske inngående om ’911’. De amerikanske etterretningstjenestene hadde før 11. september tilgang til informasjon som burde kunne bidratt til å forhindre flykapringene, men de ulike tjenestene og folkene jobbet i siloer og hadde ikke kontakt med hverandre. Løsningen for etterretningstjenestene nå er nettopp utvikling og bruk av sosiale medier får å etablere og utvikle ’the weak ties’.
Hva hindrer bruk av sosiale medier i kunnskapsbedriftene? McAfee bruker mye plass på å forklare hvordan det alltid har vært motstand mot bruk av nye hjelpemidler som ansatte ’søler bort’ tiden på, eksempler er epost og telefon. Frykten er til stede for at ansatte skal spre tullprat, sladder, uetterrettelighet om eget firma og konkurrenter. Bruken av sosiale medier i bedriftene kommer ikke av seg selv, det er ikke lett å få folk til å jobbe på nye måter, å ta i bruk nye arbeidsformer eller hjelpemidler. McAfee er ganske overbevisende i sin argumentasjon for hvorfor bedriftene bør ta i bruk sosiale medier. Boken anbefales! Jeg hadde stor glede av den.
Cloud computing
Det er økende oppmerksomhet om cloud computing. (Det dreier seg om ’ekstern’ lagring av data og ’software as a service’, tilgang til programvare og utviklingsressurser over nettet. Cloud er en metafor for internett. Fra Wikipedia: clouds have five essential characteristics: on-demand self-service, broad network access, resource pooling, rapid elasticity, and measured service.) Anledningen til å utnytte Google’s tekstbehandling og anledning til å lagre data er ett eksempel på cloud computing. Zoho.com er et annet eksempel på tilgang til eksterne ressuser som er mindre kjent.
Jeg har vært på to seminarer om cloud computing de siste ukene, ett i Brussel og ett i London. Informasjon om kommisjonens siste rapporter finnes på http://cordis.europa.eu/fp7/ict/ssai/events-20100126-cloud-computing_en.html. Her er både rapporter, sammendrag og foredrag fra seminaret.
London-seminaret om cloud computing var i regi av Westminster eForum, en organisasjon nært knyttet til parlamentet. Noen interessante poenger er: Små bedrifter slipper å anskaffe kostbar hardware. Oppskalering av ressurser kan skje uten omstendelige anskaffelser eller installasjoner. Andre tar seg av sikkerhet. Alltid siste versjon av programvaren. Billigere. Vi hørte om eksempler på hvor raskt det er mulig å utvikle og tilgjengeliggjøre nye applikasjoner. I løpet av en week end hadde en person i New York Times fått opp en tjeneste for tilgjengeliggjøring av et enormt billedbibliotek. I USA vurderer en å utvikle en egen ’sky’ for offentlig forvaltning slik at enkeltinstitusjoner slipper å bygge egne datasentraler. England ser på det samme. Ca 1999 hadde Amazon krise i sin infrastruktur. De måtte lage noe helt nytt. I 2006 var ’dette nye’ så bra at de bestemte seg for å selge nye tjenester, Amazon S3. Ett av utgangspunktene for cloud computing.
Men skyen er ikke uten problemer: Standarder, skifte av plattform/leverandør, hvordan sikre at en får med seg alle dataene når en flytter/endrer leverandør av tjenester, hvilken jus skal gjelde når en egentlig ikke vet hvor i verden dataene ligger. Er ’skyen’ enda et buzzword, enda et motefenomen? En av de engelske påpekte: Et bevis på at skyen er virkelig og kommet for å bli, er at de kriminelle har tatt dette i bruk. Skyen brukes som utgangspunkt for spamaksjoner og dataangrep. (De kriminelle ligger alltid langt fremme i å ta i bruk nye hjelpemidler.)
Data protection day, 28.1.10
Jeg var på seminar i parlamentet på data protection day. En kollega laget følgende korte referat som jeg gjengir. Se særlig lenkene fra Channel 4!
• Prof. Michel Walware form the University of Antwerp presented some results of an interesting project they conducted in their research centre focused on teenagers and their perception of online privacy/disclosure of personal data. They found several examples of strategies/tactics of service providers stimulating youngsters to disclose their personal data. Design and default settings of many tested websites/services facilitate diffusion of personal data beyond close control of a user. Privacy notices are often written in incomprehensible language to young users or the privacy policies were hidden. He also confirmed the privacy paradox which was confirmed by the feasibility eID survey No 1 - young people claim that privacy is a value for them but they do not actually behave according to their claim.
• Chanel 4 presented a number of interesting live projects focused on education of teenagers and increase of privacy literacy. http://www.smokescreengame.com/; http://www.routesgame.com/; http://battlefront.co.uk/
• Representative of DigitalEurope posed a question on the responsibility for protection of teenagers' privacy online - whether it should be within the competence of industry, governments, school/education or parents. The replies confirmed that for industry it's very easy to build the application in a way that the privacy of young users is protected. Raising awareness of users and educating them is very important as well. Parents can play important role there as well but a lot of them either do not care or have no sufficient IT skills/experience. Prof. Paul de Hert (well known privacy lawyer at VUB) mentioned that from the legal point of view the responsibility is with the state (government) as in case of breach of fundamental right (before ECHR) it will be the State who's going to be held responsible and not the company.
• Ms Reding stressed in her speech again her focus on "privacy by design" - better protection of citizens privacy will increase trust in the sector and this will have in turn positive impact for economy. She also confirmed that the demand for collection of personal data is going to grow and the legislation protecting privacy has follow this trend. They received 160responses in the publ. consultation for the review of the Data protection directive and all of them called for more protection and stronger regulation. Application of the core principles in the Dir. - user's consent and transparency should be ensure regardless of location of the data controller. This can assume extraterritorial scope of the Directive. She mentioned her position on body scanners in relation to right to data protection in day-to-day life and she also did not forget to stress that the transfer of financial data to US should be only allowed if it is necessary and proportionate measure to fight terrorism.
Avdeling for norsk skryt
Norsk skryt I
Som nevnt tidligere er bærekraftige løsninger og carbon footprint stadig høyt på agendaen. På en intern presentasjon nylig fikk vi demonstrert er verktøy som viser landenes carbon footprint. Verktøyet er norskutviklet! Fra NTNU. Finnes her: (Alltid like gøy å se når Norge gjør noe andre synes er bra!) http://www.carbonfootprintofnations.com/content.php?cID=82
Norsk skryt II
Fra kollega Kjell Hansteen fikk jeg nettopp en oppdatert referanse til undersøkelsen Connectivity Scorecard, http://www.connectivityscorecard.org/countries/. 2010-undersøkelsen setter Norge på 3. plass. I 2009 var vi på femte plass! (Referert i 9. Brusselbrev, juni 2009.) Et viktig poeng med denne undersøkelsen er at den er transparent, i den forstand at vektingen av de enkelte elementene er offentlig, i motsetning til det vi finner i en del av de andre internasjonale benchmarkingene. (Hvis en klikker på Norge, eller de andre landene i tabellen, får en opp detaljresultatene.)
Norsk ’antiskryt’ III
En parentes fra London-seminaret: Det britiske redningsselskapet, RNLI, viste hvordan de utnytter skyen til et nytt redningsinitiativ. Ca 30 britiske fiskere mister livet i ulykker hvert år. Nå utstyres fiskerne med et armbånd som, når en mekanisme utløses, sender et signal til satellitt om identifikasjon og posisjon. På den måten kan leteoperasjon settes i gang veldig målrettet, men nøyaktig leteposisjon. Det har kun vært i bruk kort tid, og 8-9 er allerede reddet ved hjelp av dette utstyret. Jeg spurte etterpå om Norge, Redningsselskapet, med sine mange leteoperasjoner var med på prosjektet. Det var vi ikke! Leit. Her må det da ligge fantastiske muligheter, både på sjø og land. Grunnen til at en bruker skyen, er å sikre 100% oppetid på utstyret.
Dessert
Det dukker opp så mange morsomme ting som er verd å bringe videre.
Engelsk i EU
Jeg har mange ganger snakket om betydningen av språk i Europa. Se på denne talen av den nye tyske kommissæren, Günther Oettinger speaking English (hjerteløs, men morsom):
http://www.youtube.com/watch?v=OXPPu418C78
Lei av Facebook og Twitter?
For de som måtte være lei av Facebook og annet av sosiale web-fenomener anbefales denne, The Web 2.0 suicide machine:
http://suicidemachine.org/#credits
Det får være nok for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
---------------
Fred-Arne Odegaard
"Lison Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office BU25/180
European Commission
Tel: +32 2 298 56 66
Mob: +32 474 645 018
e-mail: Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Privat: fre-arn@online.no
Hei!
Brusselbrevene fortsetter. Takk for uvanlig mange tilbakemeldinger på forrige brev som hadde et langt avsnitt om å se norsk TV i Brussel. Til min overraskelse var det mange som påsto at de faktisk hadde lest det. Uventet…
Dagens brev er for det meste rent faglig. Dagens temaer vil være:
• Den store politikken
• Enterprise 2.0
• Cloud computing
• Data protection day, 28.1.10
• Avsnitt for norsk skryt
• Dessert
Litt værmelding først: Det er fortsatt vinter og snø, selv om vi hadde en periode med vårfornemmelser. Det er ganske surt og kaldt. Men, som nevnt sist, jeg holder temperaturen på kontoret ved hjelp av en ekstra ovn.
Ny kommisjon
Denne uken (9. Februar) fikk kommisjonen Barroso II omsider sitt forventede tillitsvotum gjennom en avstemning i Strasbourg, etter mange måneder som forretningsministerium. Etter manges mening en håpløst lang periode som ’lame duck’. Men nå kan en sette i gang. I tillegg til å finne løsninger på den økonomiske krisen i land som Hellas, Portugal, Spania, Italia, skal en finne nye arbeidsformer i pakt med Lisboa-traktaten. Vi har nå altså fått en president og en utenriksminister for to og et halvt år. Den nye presidenten, den hittil anonyme Herman Van Rompuy, har ledet sist første ’summit’ denne uken. Det blir spennende å følge kommentarene. Han er nok en president som kan vise seg å være sterkere enn mange har forventet. Litt ’opplæring’ også denne gangen: Vi har nå altså to parallelle presidentskap. Rompuy skal lede toppmøtene. Samtidig har vi fortsatt halvårlige presidentskap, men noe annerledes enn tidligere. Tre land om gangen ivaretar det rullerende presidentskapet, nå Spania, Belgia og Ungarn. Spania leder nå en rekke av de løpende ministersamlingene. Juli 2011 overtar en ny trio, Polen, Danmark og Kypros. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Presidency_of_the_Council_of_the_European_Union for en nærmere gjennomgang av denne nye ordningen.
I INFSO venter vi spent på tydeligere signaler fra vår nye kommissær, Neelie Kroes, på hva hennes linje vil være. Det er ikke opplagt, så langt vi hittil har sett, at hun bare vil følge i sporene fra forgjengeren, Viviane Reding. Jeg har ikke noe nytt å melde om EDA, European Digital Agenda. Standarder og open source er gode tips på nye saker.
Enterprise 2.0
Som jeg tidligere har fortalt, har jeg arvet ’project officer’-ansvaret for prosjektet Enterprise 2.0 fra en kollega som dro tilbake til Danmark. Enterprise 2.0 handler om bruken av sosiale media i bedriftene. Prosjektet skal bl.a. se på hvordan europeiske virksomheter utnytter web 2.0, om europeiske leverandører leverer tjenester på dette området; det er også spennende å se på hvilken betydning nye tjenester og arbeidsformer kan ha for bredbåndsutbyggingen i Europa. Skeptikerne kan spørre om ikke ’sosiale medier’ har noe å gjøre i bedriftene. For de som kan tenke seg å lese seg opp på dette området, vil jeg anbefale Andrew McAfee’s bok Enterprise 2.0, utkommet på slutten av 2009. McAfee er forsker ved MIT og boken er utkommet på Harvard Business Press. (På samme måte som Tim O’Reilly har fått æren for Web 2.0-begrepet, har McAfee fått æren for Enterprise 2.0.) Opptak fra lanseringen av boken finnes på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=0LDUGg6lYUM. (På YouTube finnes en rekke opptak med McAfee.) McAfee’s bok er uvanlig velskrevet og tydelig. Jeg hadde meget stor glede av boken. Noen raske poenger:
Hvorfor er sosiale nettverk viktig i kunnskapsbedrifter? Han bruker begrepene strong and weak ties og henviser til en gammel artikkel av Mark Granovetter, The strength of weak ties, (http://www.itu.dk/courses/DDKU/E2007/artikler/Granovetter-%20Weak%20Ties.pdf). Vi har sterke bånd til vår nærmeste krets, de vi stadig deler ideer og vurderinger med. De som vi har svake bånd til kan ha andre ideer og erfaringer som er eller kan være viktige for oss. Gjennom kontakt med de vi har svake bånd til, kan vi få tilgang til nye ideer, nye vurderinger, ny kunnskap. For bedrifter som er avhengige av ny kunnskap blir etablering og utnyttelse av svake bånd viktig. De sosiale mediene er viktige for å utvikle de svake båndene.
Eksempler: Han forteller ganske inngående om ’911’. De amerikanske etterretningstjenestene hadde før 11. september tilgang til informasjon som burde kunne bidratt til å forhindre flykapringene, men de ulike tjenestene og folkene jobbet i siloer og hadde ikke kontakt med hverandre. Løsningen for etterretningstjenestene nå er nettopp utvikling og bruk av sosiale medier får å etablere og utvikle ’the weak ties’.
Hva hindrer bruk av sosiale medier i kunnskapsbedriftene? McAfee bruker mye plass på å forklare hvordan det alltid har vært motstand mot bruk av nye hjelpemidler som ansatte ’søler bort’ tiden på, eksempler er epost og telefon. Frykten er til stede for at ansatte skal spre tullprat, sladder, uetterrettelighet om eget firma og konkurrenter. Bruken av sosiale medier i bedriftene kommer ikke av seg selv, det er ikke lett å få folk til å jobbe på nye måter, å ta i bruk nye arbeidsformer eller hjelpemidler. McAfee er ganske overbevisende i sin argumentasjon for hvorfor bedriftene bør ta i bruk sosiale medier. Boken anbefales! Jeg hadde stor glede av den.
Cloud computing
Det er økende oppmerksomhet om cloud computing. (Det dreier seg om ’ekstern’ lagring av data og ’software as a service’, tilgang til programvare og utviklingsressurser over nettet. Cloud er en metafor for internett. Fra Wikipedia: clouds have five essential characteristics: on-demand self-service, broad network access, resource pooling, rapid elasticity, and measured service.) Anledningen til å utnytte Google’s tekstbehandling og anledning til å lagre data er ett eksempel på cloud computing. Zoho.com er et annet eksempel på tilgang til eksterne ressuser som er mindre kjent.
Jeg har vært på to seminarer om cloud computing de siste ukene, ett i Brussel og ett i London. Informasjon om kommisjonens siste rapporter finnes på http://cordis.europa.eu/fp7/ict/ssai/events-20100126-cloud-computing_en.html. Her er både rapporter, sammendrag og foredrag fra seminaret.
London-seminaret om cloud computing var i regi av Westminster eForum, en organisasjon nært knyttet til parlamentet. Noen interessante poenger er: Små bedrifter slipper å anskaffe kostbar hardware. Oppskalering av ressurser kan skje uten omstendelige anskaffelser eller installasjoner. Andre tar seg av sikkerhet. Alltid siste versjon av programvaren. Billigere. Vi hørte om eksempler på hvor raskt det er mulig å utvikle og tilgjengeliggjøre nye applikasjoner. I løpet av en week end hadde en person i New York Times fått opp en tjeneste for tilgjengeliggjøring av et enormt billedbibliotek. I USA vurderer en å utvikle en egen ’sky’ for offentlig forvaltning slik at enkeltinstitusjoner slipper å bygge egne datasentraler. England ser på det samme. Ca 1999 hadde Amazon krise i sin infrastruktur. De måtte lage noe helt nytt. I 2006 var ’dette nye’ så bra at de bestemte seg for å selge nye tjenester, Amazon S3. Ett av utgangspunktene for cloud computing.
Men skyen er ikke uten problemer: Standarder, skifte av plattform/leverandør, hvordan sikre at en får med seg alle dataene når en flytter/endrer leverandør av tjenester, hvilken jus skal gjelde når en egentlig ikke vet hvor i verden dataene ligger. Er ’skyen’ enda et buzzword, enda et motefenomen? En av de engelske påpekte: Et bevis på at skyen er virkelig og kommet for å bli, er at de kriminelle har tatt dette i bruk. Skyen brukes som utgangspunkt for spamaksjoner og dataangrep. (De kriminelle ligger alltid langt fremme i å ta i bruk nye hjelpemidler.)
Data protection day, 28.1.10
Jeg var på seminar i parlamentet på data protection day. En kollega laget følgende korte referat som jeg gjengir. Se særlig lenkene fra Channel 4!
• Prof. Michel Walware form the University of Antwerp presented some results of an interesting project they conducted in their research centre focused on teenagers and their perception of online privacy/disclosure of personal data. They found several examples of strategies/tactics of service providers stimulating youngsters to disclose their personal data. Design and default settings of many tested websites/services facilitate diffusion of personal data beyond close control of a user. Privacy notices are often written in incomprehensible language to young users or the privacy policies were hidden. He also confirmed the privacy paradox which was confirmed by the feasibility eID survey No 1 - young people claim that privacy is a value for them but they do not actually behave according to their claim.
• Chanel 4 presented a number of interesting live projects focused on education of teenagers and increase of privacy literacy. http://www.smokescreengame.com/; http://www.routesgame.com/; http://battlefront.co.uk/
• Representative of DigitalEurope posed a question on the responsibility for protection of teenagers' privacy online - whether it should be within the competence of industry, governments, school/education or parents. The replies confirmed that for industry it's very easy to build the application in a way that the privacy of young users is protected. Raising awareness of users and educating them is very important as well. Parents can play important role there as well but a lot of them either do not care or have no sufficient IT skills/experience. Prof. Paul de Hert (well known privacy lawyer at VUB) mentioned that from the legal point of view the responsibility is with the state (government) as in case of breach of fundamental right (before ECHR) it will be the State who's going to be held responsible and not the company.
• Ms Reding stressed in her speech again her focus on "privacy by design" - better protection of citizens privacy will increase trust in the sector and this will have in turn positive impact for economy. She also confirmed that the demand for collection of personal data is going to grow and the legislation protecting privacy has follow this trend. They received 160responses in the publ. consultation for the review of the Data protection directive and all of them called for more protection and stronger regulation. Application of the core principles in the Dir. - user's consent and transparency should be ensure regardless of location of the data controller. This can assume extraterritorial scope of the Directive. She mentioned her position on body scanners in relation to right to data protection in day-to-day life and she also did not forget to stress that the transfer of financial data to US should be only allowed if it is necessary and proportionate measure to fight terrorism.
Avdeling for norsk skryt
Norsk skryt I
Som nevnt tidligere er bærekraftige løsninger og carbon footprint stadig høyt på agendaen. På en intern presentasjon nylig fikk vi demonstrert er verktøy som viser landenes carbon footprint. Verktøyet er norskutviklet! Fra NTNU. Finnes her: (Alltid like gøy å se når Norge gjør noe andre synes er bra!) http://www.carbonfootprintofnations.com/content.php?cID=82
Norsk skryt II
Fra kollega Kjell Hansteen fikk jeg nettopp en oppdatert referanse til undersøkelsen Connectivity Scorecard, http://www.connectivityscorecard.org/countries/. 2010-undersøkelsen setter Norge på 3. plass. I 2009 var vi på femte plass! (Referert i 9. Brusselbrev, juni 2009.) Et viktig poeng med denne undersøkelsen er at den er transparent, i den forstand at vektingen av de enkelte elementene er offentlig, i motsetning til det vi finner i en del av de andre internasjonale benchmarkingene. (Hvis en klikker på Norge, eller de andre landene i tabellen, får en opp detaljresultatene.)
Norsk ’antiskryt’ III
En parentes fra London-seminaret: Det britiske redningsselskapet, RNLI, viste hvordan de utnytter skyen til et nytt redningsinitiativ. Ca 30 britiske fiskere mister livet i ulykker hvert år. Nå utstyres fiskerne med et armbånd som, når en mekanisme utløses, sender et signal til satellitt om identifikasjon og posisjon. På den måten kan leteoperasjon settes i gang veldig målrettet, men nøyaktig leteposisjon. Det har kun vært i bruk kort tid, og 8-9 er allerede reddet ved hjelp av dette utstyret. Jeg spurte etterpå om Norge, Redningsselskapet, med sine mange leteoperasjoner var med på prosjektet. Det var vi ikke! Leit. Her må det da ligge fantastiske muligheter, både på sjø og land. Grunnen til at en bruker skyen, er å sikre 100% oppetid på utstyret.
Dessert
Det dukker opp så mange morsomme ting som er verd å bringe videre.
Engelsk i EU
Jeg har mange ganger snakket om betydningen av språk i Europa. Se på denne talen av den nye tyske kommissæren, Günther Oettinger speaking English (hjerteløs, men morsom):
http://www.youtube.com/watch?v=OXPPu418C78
Lei av Facebook og Twitter?
For de som måtte være lei av Facebook og annet av sosiale web-fenomener anbefales denne, The Web 2.0 suicide machine:
http://suicidemachine.org/#credits
Det får være nok for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
---------------
Fred-Arne Odegaard
"Lison Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office BU25/180
European Commission
Tel: +32 2 298 56 66
Mob: +32 474 645 018
e-mail: Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Privat: fre-arn@online.no
onsdag 13. januar 2010
15. Brusselbrev fra Fred-Arne (13.1.10)
Hei!
Godt nytt år!
Værmeldingen: Det er faktisk vinter i Brussel, temperaturer under 0 og snø som er blitt liggende to uker. Alle sier at snøen ikke blir liggende i Brussel, men det stemmer jo ikke. Også i fjor hadde vi snø i flere uker. Problemet er imidlertid ikke temperaturen ute, men inne. Jeg har i mange år tenkt at klager på for kalde og for varme kontorer er en aktivitet for middelaldrende kvinner. Nå deltar jeg i klagingen. Jeg har fått inn ekstra ovn på kontoret, men likevel har jeg en ekstra genser, og jeg fryser fortsatt. Han som kom med ovnen påpekte at dette var et kjent problem for kontorer mot denne ytterveggen; den er ikke isolert.
På programmet denne gang:
• Ny kommisjon: De nye ’commissioners’ skal grilles i parlamentet – temaer for Neelie Kroes.
• På vei mot ’European Digital Agenda’: Hva kan den komme til å inneholde? Hva er tidsplanen?
• Om å se mine norske TV-kanaler i Brussel: I et tidligere Brusselbrev tok jeg opp mulighetene for å få tilgang til mine norske TV-kanaler her i Brussel. Nå har jeg løsningen!
• Norsk skryt, bredbånd I, bredbånd II, telemedisin.
Ny kommissær for INFSO
Så ble det altså Neelie Kroes, konkurransekommissæren, nederlender, som kommer til INFSO, med forsterket prestisje som (femte) visepresident. Forberedelsene til utspørring i parlamentet har pågått lenge. Først var det forberedelser basert på at Vivian Reding skulle fortsette, forberedelser basert på å følge opp hennes hjertesaker. Neelie Kroes skal i ilden torsdag 14. Januar kl 16.30-19.30. (Siden nasjonal prestisje på ingen måte er borte, så fikk WCIT2010 i Amsterdam en helt ny status.)
Det er rene jobbintervjuet! Alle kandidatene får en del felles spørsmål: Hva gjør deg kvalifisert til å bli kommisjonær? (Fritt oversatt etter ”What aspects of your personal qualifications and experience are particularly relevant for becoming Comissioner and promoting the European general interest, particularly in the area you would be responsible for? What motivates you? What guarantees of independence are you able to give the European Parliament…” Hun er gjennom lange dager grillet på de store sakene i INFSO: telekomlovgivningen, mediestrategier, forskningspolitikk på IKT-området, alle sider ved det digitale samfunnet: eGov, eHealth, Digital inclusion, the ageing challenge, ICT for low carbon economy, women in ICT, den digitale økonomien, IKT som grunnlag for vekst, hvordan IKT har gitt økonomisk vekst, om å betale for digitalt innhold, spektrumpolitikk (hvordan forvalte frekvenser – for mobiltelefoni eller for kringkastning?) Foredrag av parlamentsmedlemmer som vi hørte på Visby-konferansen viste at utspørrerne på ingen måte er uten innsikt på IKT-området. Noen av dilemmaene for INFSO og IKT-politikken vil være at den overordnede politikken ligger hos oss, men flere viktige saksområder (”the files” som det heter her nede), forbrukerspørsmål, opphavsrett, konkurranse, ligger i andre DG’er. Det ligner jo på situasjonen hjemme, selv om vi i Norge er vant til enda større fragmentering av saksansvaret. På toppen av dette kommer at alle venter spent på hva Neelie Kroes bringer inn av egne saker. Gjetninger går på at hun vil bringe inn noe ekstra når det gjelder standardisering (som egentlig ligger i DG DIGIT) og kanskje på open source. Det ryktes også at det skal etableres samarbeidsfora på kommissærnivå som kan ligne på vårt gamle statssekretærutvalg for IKT. Vi går spennende tider i møte.
På vei mot ’European digital agenda’.
I utnevnelsen/nominasjonen av Neelie Kroes omtales saksområdet som Digital Agenda. Vi hadde eEurope. Vi gikk over til i2010. Nå har vi lenge snakket om ’post i2010’. Nå er det nye navnet European Digital Agenda, kanskje forkortet EDA. Dette blir trolig navnet på den nye strategien. Det vurderes også om vårt DG, INFSO and Media, skal bytte navn og det er utlyst en intern navnekonkurranse. Det er i kommisjonen som i det norske regjeringsapparatet, enheter og avdelinger kommer i spill når det dannes ny regjering. INFSO ’mister’ A2, en av medieenhetene. Den går tilbake til EAC, utdannings- og kultur-DG. (Vivian Reding, som blir justisminister, får et kraftig utvidet ansvar, i tillegg til at hun blir den ’første’ visepresident, etter Ashton.)
Den nye strategien finnes nå i mange utgaver, distribuert i ulike interne fora. Hva blir de sentrale sakene? Det er altså ikke på noen måte besluttet, men vi begynner å ane hovedpunktene og milepelene frem mot den nye planen.
Tidsplanen: Barrossos EU2020 er ute på høring. Den endelige versjonen vil trolig ha noen punkter om IKT og den nye IKT-strategien vil nok knyttes opp mot dette. I den uformelle telekom-ministerkonferansen i Granada i april vil det trolig foreligge noen punkter. Mange forventer at på Amsterdam-konferansen 25-27 mai (www.WCIT2010.org), så vil trolig den nye nederlandske kommissæren legge frem hovedpunkter i en eller annen form. Det skal være et Telecom Council i Brussel 31. mai. Det blir kanskje tidspunktet for nærmere drøftelser. Kanskje vil deler av innholdet bli kjent i løpet av en måneds tid.
Og innholdet: Det vil nok ligge godt innenfor de hovedtemaer som nå har versert i lang tid: bredbånd, et indre ”online” marked, ICT and low carbon economy, user empowerment, digitale rettigheter, og det er naturlig å følge opp ulike eGov-initiativ, europeisk eID etc. Det går mot en særdeles spennende og travel vår. (Jeg kan dessverre ikke ta flere detaljer enda.)
Det er vår enhet som sitter i sentrum for denne utviklingen og vår enhetsleder, Ken Ducatel, har et imponerende grep på både innhold og prosesser. Arbeidsprosessene og samordningen ligner mye på det vi er vant til fra lignende prosesser hjemme, det er bare det at det er så mange flere mennesker, enheter, lobby-grupper og så mange flere detaljer å forholde seg til. Det mest imponerende for meg er dristigheten både i omfang og i viljen til å gå inn i kompliserte problemstillinger. Så får vi se hva det blir til slutt.
Norsk skryt: Bredbånd I
Det snakkes mye om NGA, next generation access. I hovedsak dreier dette seg om fiber, FTTH, fiber-to-the-home. Europa ligger her langt etter land som Japan og Korea. Det overraskende er imidlertid at Norge er nr 2 i Europa, etter Sverige. Dette visste jeg ikke. Jeg tror det er kraftselskapene og enkelte kabelleverandører som nokså stillferdig har gjort en ganske banebrytende innsats.
Norsk skryt: Bredbånd II
Hvordan finne modeller for å få til bærekraftig fiberutbygging? En deler utbyggingen i tre områder. De svarte: Der hvor det er kommersielt lønnsomt, der private interesser sørger for utbygging. De hvite områdene: Der hvor det kommersielt er klart ulønnsomt, der hvor det uten tvil er behov offentlig innsats for å få i gang utbygging. Mellom disse står de grå områdene, der det kan bli utbygging gjennom offentlig-privat samarbeid. Problemet med de grå områdene er å finne hvor grensene går, grensene er flytende. Områder som nå defineres som grå, kan om kort tid være svarte. Det er når jeg hører på utredninger og analyser av dette og letingen etter bærekraftige europeiske modeller at jeg tenker på det norske Høykom-prosjektet. Her utviklet vi en elegant modell for offentlig-privat samarbeid som over tid ga fenomenale resultater. Høykom burde gjenskapes og stå modell for et europeisk fyrlys-prosjekt!
Telemedisin
Hvordan øke etterspørselen etter høyhastighets bredbåndtjenester? Det letes etter gode eksempler på eHelse-løsninger som virkelig gjør høyhastighets bredbånd lønnsomt. Det må da være noen hjemme i Norge som har noen gode eksempler etter all jobbingen med telemedisin? I alt snakket om bredbånd er det nemlig gapet mellom tilbud og planer på den ene siden og etterspørsel på den andre siden som er det store dilemmaet.
Avsnitt for nerder: Norsk TV i Brussel.
(Hoppes over av de som har liten sans for nerdeaktiviteter.)
Problemstillingen: Jeg ønsker å se norsk TV (og alle mine nitten kanaler hjemmefra) i Brussel. (Altså også alt det som av opphavsrettslige grunner ikke når ut over Norges grenser.) Ikke fordi jeg er så opptatt av å se TV, men fordi jeg rent prinsipielt vil få det til. Dette har jeg nå altså fått til. Nå kommer en beskrivelse, egnet for folk som synes slike ting er gøy. (Kanskje det er veldig få. I min familie er jeg nokså alene om å synes dette er gøy når det holder på, men jeg får en viss anerkjennelse når det funker…)
Løsningen:
Brussel: Her i Brussel kobler jeg min PC til TV’en (for å få stort blide og god lyd) og starter et program. På skjermen får jeg opp TV-bildet og bilde av en fjernkontroll på siden. (Fjernkontroll-bildet kan jeg ta bort.) Med musa klikker jeg på fjernkontrollen for å skifte kanal, for å få frem elektronisk programguide og for å slå av og på ’digiboxen’ på Jessheim. Altså alle mine kanaler hjemmefra på TV’en i Brussel!
Jessheim: Jeg har kjøpt en ’Slingbox’, en liten boks (som finnes på Komplett, men som jeg kjøpte langt billigere fra England) Denne er koblet til digiboksen (kabeltv-boksen), for å få TV-signaler inn og til min router, for å sende TV-ignalene ut på nettet, til Brussel, for eksempel. Dessuten: Foran digiboksen, ved øyet som mottar de infrarøde signalene fra fjernkontrollen er det festet to små dingser som aktiverer mine kanalvalg fra Brussel.
PC’en: Her har jeg installert er tilpasset program fra slingbox-leverandøren, som gir meg kontroll. Det er dette programmet jeg starter for å få til overføringen.
På papiret er dette såre enkelt, og jeg fikk det altså til. Men jeg må også fortelle om en del utfordringer knyttet til et slikt prosjekt:
I: Routeren står i kjelleren i huset, digiboksen i stuen. I steden for en kjempelang nettbabel benyttet jeg en ny løsning med å sende nettsignalene fra stuen til routeren i kjelleren, det skjer over strømnettet, det kalles visst powerline. Det som skal til to små bokser som settes i stikkontakter ved slingboksen og ved routeren pluss to små nettkabler til router og slingboks. (Veldig elegant løsning der hvor den trådløse rekkevidden ikke holder. Jeg bruker nå en slik løsning for å få nettradio på soverommet i Brussel, hvor det er mye betong som stopper de trådløse signalene. Anbefales! Finnes for eksempel på Expert.))
II: Min ’digiboks’ viste seg å være en modell som ikke støttes av slingbox-leverandøren. Derfor måtte jeg ’programmere’ særskilt alle tastene på min fjernkontroll slik at min ’virtuelle’ fjernkontroll skulle fungere. Fra leverandøren fikk jeg tilgang til et program fra nettet som jeg brukte til å lage en ny fjernkontroll.
III: Hastigheter: Som kjent er ADSL normalt asymmetrisk, opplastningshastigheten er lavere enn nedlastningshastighet. Når jeg skal sende TV-signaler til Brussel, så begrenses kvaliteten i Brussel av opplastingshastigheten på Jessheim, som, levert fra Telenor, er ganske lav. Resultat: Ikke verden aller beste bilder, men brukbart, veldig brukbart.
IV: I Belgia er det begrensninger på hvor mye data jeg kan laste ned hver måned. Mitt internett-abonnement har en begrensning på 25Gb pr mnd. I Norge forsøkte Telenor en lignende løsning for noen år siden, men de måtte gi opp. Folk ville ikke ha det. Her nede er det fortsatt slike kapasitetsbegrensninger. Her er det et uløst problem.
V: Hjemme-Brussel, hvem styrer fjernkontrollen? Jeg har bare en digiboks og den kan bare vise ett program av gangen. Dersom de ser TV hjemme, må vi altså se på samme kanal. Dersom jeg ønsker det annerledes, må jeg ha en digiboks til. Det var særdeles artig da jeg skulle teste første gang her nede og jeg gikk inn og byttet kanal. Umiddelbart fikk jeg en SMS hjemmefra med beskjed om at de så TV hjemme også og ønsket ikke å skifte kanal! Neste beskjed: Vi går og legger oss, TV’en er din.
VI: Det er etablert et utrolig serviceapparat hos leverandøren av slingbox. Jeg stilte flere spørsmål på nettet og hadde svar i løpet av få timer. Det var slik jeg fikk programmet for å sette opp fjernkontrollen. De sørget også for å åpne porter på routeren ved at de overtok kontrollen og rettet opp portadresser. Det er litt morsomt når de sitter borte i USA og har kontrollen over min PC med router! (Jeg er nok klar over at her ligger det noen sikkerhetsutfordringer, men det gikk bra…)
Jeg er fullt klar over at dette for mange er en forferdelig lang historie om noe som fortoner seg som ganske tullete. Men jeg hører altså til de som synes slike ting er utrolig morsomt, når det fungerer. Deler av min familie mener definitivt at jeg bruker for mye tid på slike ting, men jeg gleder meg altså som et barn både når jeg jobber med saken og når det funker.
Nok for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
Godt nytt år!
Værmeldingen: Det er faktisk vinter i Brussel, temperaturer under 0 og snø som er blitt liggende to uker. Alle sier at snøen ikke blir liggende i Brussel, men det stemmer jo ikke. Også i fjor hadde vi snø i flere uker. Problemet er imidlertid ikke temperaturen ute, men inne. Jeg har i mange år tenkt at klager på for kalde og for varme kontorer er en aktivitet for middelaldrende kvinner. Nå deltar jeg i klagingen. Jeg har fått inn ekstra ovn på kontoret, men likevel har jeg en ekstra genser, og jeg fryser fortsatt. Han som kom med ovnen påpekte at dette var et kjent problem for kontorer mot denne ytterveggen; den er ikke isolert.
På programmet denne gang:
• Ny kommisjon: De nye ’commissioners’ skal grilles i parlamentet – temaer for Neelie Kroes.
• På vei mot ’European Digital Agenda’: Hva kan den komme til å inneholde? Hva er tidsplanen?
• Om å se mine norske TV-kanaler i Brussel: I et tidligere Brusselbrev tok jeg opp mulighetene for å få tilgang til mine norske TV-kanaler her i Brussel. Nå har jeg løsningen!
• Norsk skryt, bredbånd I, bredbånd II, telemedisin.
Ny kommissær for INFSO
Så ble det altså Neelie Kroes, konkurransekommissæren, nederlender, som kommer til INFSO, med forsterket prestisje som (femte) visepresident. Forberedelsene til utspørring i parlamentet har pågått lenge. Først var det forberedelser basert på at Vivian Reding skulle fortsette, forberedelser basert på å følge opp hennes hjertesaker. Neelie Kroes skal i ilden torsdag 14. Januar kl 16.30-19.30. (Siden nasjonal prestisje på ingen måte er borte, så fikk WCIT2010 i Amsterdam en helt ny status.)
Det er rene jobbintervjuet! Alle kandidatene får en del felles spørsmål: Hva gjør deg kvalifisert til å bli kommisjonær? (Fritt oversatt etter ”What aspects of your personal qualifications and experience are particularly relevant for becoming Comissioner and promoting the European general interest, particularly in the area you would be responsible for? What motivates you? What guarantees of independence are you able to give the European Parliament…” Hun er gjennom lange dager grillet på de store sakene i INFSO: telekomlovgivningen, mediestrategier, forskningspolitikk på IKT-området, alle sider ved det digitale samfunnet: eGov, eHealth, Digital inclusion, the ageing challenge, ICT for low carbon economy, women in ICT, den digitale økonomien, IKT som grunnlag for vekst, hvordan IKT har gitt økonomisk vekst, om å betale for digitalt innhold, spektrumpolitikk (hvordan forvalte frekvenser – for mobiltelefoni eller for kringkastning?) Foredrag av parlamentsmedlemmer som vi hørte på Visby-konferansen viste at utspørrerne på ingen måte er uten innsikt på IKT-området. Noen av dilemmaene for INFSO og IKT-politikken vil være at den overordnede politikken ligger hos oss, men flere viktige saksområder (”the files” som det heter her nede), forbrukerspørsmål, opphavsrett, konkurranse, ligger i andre DG’er. Det ligner jo på situasjonen hjemme, selv om vi i Norge er vant til enda større fragmentering av saksansvaret. På toppen av dette kommer at alle venter spent på hva Neelie Kroes bringer inn av egne saker. Gjetninger går på at hun vil bringe inn noe ekstra når det gjelder standardisering (som egentlig ligger i DG DIGIT) og kanskje på open source. Det ryktes også at det skal etableres samarbeidsfora på kommissærnivå som kan ligne på vårt gamle statssekretærutvalg for IKT. Vi går spennende tider i møte.
På vei mot ’European digital agenda’.
I utnevnelsen/nominasjonen av Neelie Kroes omtales saksområdet som Digital Agenda. Vi hadde eEurope. Vi gikk over til i2010. Nå har vi lenge snakket om ’post i2010’. Nå er det nye navnet European Digital Agenda, kanskje forkortet EDA. Dette blir trolig navnet på den nye strategien. Det vurderes også om vårt DG, INFSO and Media, skal bytte navn og det er utlyst en intern navnekonkurranse. Det er i kommisjonen som i det norske regjeringsapparatet, enheter og avdelinger kommer i spill når det dannes ny regjering. INFSO ’mister’ A2, en av medieenhetene. Den går tilbake til EAC, utdannings- og kultur-DG. (Vivian Reding, som blir justisminister, får et kraftig utvidet ansvar, i tillegg til at hun blir den ’første’ visepresident, etter Ashton.)
Den nye strategien finnes nå i mange utgaver, distribuert i ulike interne fora. Hva blir de sentrale sakene? Det er altså ikke på noen måte besluttet, men vi begynner å ane hovedpunktene og milepelene frem mot den nye planen.
Tidsplanen: Barrossos EU2020 er ute på høring. Den endelige versjonen vil trolig ha noen punkter om IKT og den nye IKT-strategien vil nok knyttes opp mot dette. I den uformelle telekom-ministerkonferansen i Granada i april vil det trolig foreligge noen punkter. Mange forventer at på Amsterdam-konferansen 25-27 mai (www.WCIT2010.org), så vil trolig den nye nederlandske kommissæren legge frem hovedpunkter i en eller annen form. Det skal være et Telecom Council i Brussel 31. mai. Det blir kanskje tidspunktet for nærmere drøftelser. Kanskje vil deler av innholdet bli kjent i løpet av en måneds tid.
Og innholdet: Det vil nok ligge godt innenfor de hovedtemaer som nå har versert i lang tid: bredbånd, et indre ”online” marked, ICT and low carbon economy, user empowerment, digitale rettigheter, og det er naturlig å følge opp ulike eGov-initiativ, europeisk eID etc. Det går mot en særdeles spennende og travel vår. (Jeg kan dessverre ikke ta flere detaljer enda.)
Det er vår enhet som sitter i sentrum for denne utviklingen og vår enhetsleder, Ken Ducatel, har et imponerende grep på både innhold og prosesser. Arbeidsprosessene og samordningen ligner mye på det vi er vant til fra lignende prosesser hjemme, det er bare det at det er så mange flere mennesker, enheter, lobby-grupper og så mange flere detaljer å forholde seg til. Det mest imponerende for meg er dristigheten både i omfang og i viljen til å gå inn i kompliserte problemstillinger. Så får vi se hva det blir til slutt.
Norsk skryt: Bredbånd I
Det snakkes mye om NGA, next generation access. I hovedsak dreier dette seg om fiber, FTTH, fiber-to-the-home. Europa ligger her langt etter land som Japan og Korea. Det overraskende er imidlertid at Norge er nr 2 i Europa, etter Sverige. Dette visste jeg ikke. Jeg tror det er kraftselskapene og enkelte kabelleverandører som nokså stillferdig har gjort en ganske banebrytende innsats.
Norsk skryt: Bredbånd II
Hvordan finne modeller for å få til bærekraftig fiberutbygging? En deler utbyggingen i tre områder. De svarte: Der hvor det er kommersielt lønnsomt, der private interesser sørger for utbygging. De hvite områdene: Der hvor det kommersielt er klart ulønnsomt, der hvor det uten tvil er behov offentlig innsats for å få i gang utbygging. Mellom disse står de grå områdene, der det kan bli utbygging gjennom offentlig-privat samarbeid. Problemet med de grå områdene er å finne hvor grensene går, grensene er flytende. Områder som nå defineres som grå, kan om kort tid være svarte. Det er når jeg hører på utredninger og analyser av dette og letingen etter bærekraftige europeiske modeller at jeg tenker på det norske Høykom-prosjektet. Her utviklet vi en elegant modell for offentlig-privat samarbeid som over tid ga fenomenale resultater. Høykom burde gjenskapes og stå modell for et europeisk fyrlys-prosjekt!
Telemedisin
Hvordan øke etterspørselen etter høyhastighets bredbåndtjenester? Det letes etter gode eksempler på eHelse-løsninger som virkelig gjør høyhastighets bredbånd lønnsomt. Det må da være noen hjemme i Norge som har noen gode eksempler etter all jobbingen med telemedisin? I alt snakket om bredbånd er det nemlig gapet mellom tilbud og planer på den ene siden og etterspørsel på den andre siden som er det store dilemmaet.
Avsnitt for nerder: Norsk TV i Brussel.
(Hoppes over av de som har liten sans for nerdeaktiviteter.)
Problemstillingen: Jeg ønsker å se norsk TV (og alle mine nitten kanaler hjemmefra) i Brussel. (Altså også alt det som av opphavsrettslige grunner ikke når ut over Norges grenser.) Ikke fordi jeg er så opptatt av å se TV, men fordi jeg rent prinsipielt vil få det til. Dette har jeg nå altså fått til. Nå kommer en beskrivelse, egnet for folk som synes slike ting er gøy. (Kanskje det er veldig få. I min familie er jeg nokså alene om å synes dette er gøy når det holder på, men jeg får en viss anerkjennelse når det funker…)
Løsningen:
Brussel: Her i Brussel kobler jeg min PC til TV’en (for å få stort blide og god lyd) og starter et program. På skjermen får jeg opp TV-bildet og bilde av en fjernkontroll på siden. (Fjernkontroll-bildet kan jeg ta bort.) Med musa klikker jeg på fjernkontrollen for å skifte kanal, for å få frem elektronisk programguide og for å slå av og på ’digiboxen’ på Jessheim. Altså alle mine kanaler hjemmefra på TV’en i Brussel!
Jessheim: Jeg har kjøpt en ’Slingbox’, en liten boks (som finnes på Komplett, men som jeg kjøpte langt billigere fra England) Denne er koblet til digiboksen (kabeltv-boksen), for å få TV-signaler inn og til min router, for å sende TV-ignalene ut på nettet, til Brussel, for eksempel. Dessuten: Foran digiboksen, ved øyet som mottar de infrarøde signalene fra fjernkontrollen er det festet to små dingser som aktiverer mine kanalvalg fra Brussel.
PC’en: Her har jeg installert er tilpasset program fra slingbox-leverandøren, som gir meg kontroll. Det er dette programmet jeg starter for å få til overføringen.
På papiret er dette såre enkelt, og jeg fikk det altså til. Men jeg må også fortelle om en del utfordringer knyttet til et slikt prosjekt:
I: Routeren står i kjelleren i huset, digiboksen i stuen. I steden for en kjempelang nettbabel benyttet jeg en ny løsning med å sende nettsignalene fra stuen til routeren i kjelleren, det skjer over strømnettet, det kalles visst powerline. Det som skal til to små bokser som settes i stikkontakter ved slingboksen og ved routeren pluss to små nettkabler til router og slingboks. (Veldig elegant løsning der hvor den trådløse rekkevidden ikke holder. Jeg bruker nå en slik løsning for å få nettradio på soverommet i Brussel, hvor det er mye betong som stopper de trådløse signalene. Anbefales! Finnes for eksempel på Expert.))
II: Min ’digiboks’ viste seg å være en modell som ikke støttes av slingbox-leverandøren. Derfor måtte jeg ’programmere’ særskilt alle tastene på min fjernkontroll slik at min ’virtuelle’ fjernkontroll skulle fungere. Fra leverandøren fikk jeg tilgang til et program fra nettet som jeg brukte til å lage en ny fjernkontroll.
III: Hastigheter: Som kjent er ADSL normalt asymmetrisk, opplastningshastigheten er lavere enn nedlastningshastighet. Når jeg skal sende TV-signaler til Brussel, så begrenses kvaliteten i Brussel av opplastingshastigheten på Jessheim, som, levert fra Telenor, er ganske lav. Resultat: Ikke verden aller beste bilder, men brukbart, veldig brukbart.
IV: I Belgia er det begrensninger på hvor mye data jeg kan laste ned hver måned. Mitt internett-abonnement har en begrensning på 25Gb pr mnd. I Norge forsøkte Telenor en lignende løsning for noen år siden, men de måtte gi opp. Folk ville ikke ha det. Her nede er det fortsatt slike kapasitetsbegrensninger. Her er det et uløst problem.
V: Hjemme-Brussel, hvem styrer fjernkontrollen? Jeg har bare en digiboks og den kan bare vise ett program av gangen. Dersom de ser TV hjemme, må vi altså se på samme kanal. Dersom jeg ønsker det annerledes, må jeg ha en digiboks til. Det var særdeles artig da jeg skulle teste første gang her nede og jeg gikk inn og byttet kanal. Umiddelbart fikk jeg en SMS hjemmefra med beskjed om at de så TV hjemme også og ønsket ikke å skifte kanal! Neste beskjed: Vi går og legger oss, TV’en er din.
VI: Det er etablert et utrolig serviceapparat hos leverandøren av slingbox. Jeg stilte flere spørsmål på nettet og hadde svar i løpet av få timer. Det var slik jeg fikk programmet for å sette opp fjernkontrollen. De sørget også for å åpne porter på routeren ved at de overtok kontrollen og rettet opp portadresser. Det er litt morsomt når de sitter borte i USA og har kontrollen over min PC med router! (Jeg er nok klar over at her ligger det noen sikkerhetsutfordringer, men det gikk bra…)
Jeg er fullt klar over at dette for mange er en forferdelig lang historie om noe som fortoner seg som ganske tullete. Men jeg hører altså til de som synes slike ting er utrolig morsomt, når det fungerer. Deler av min familie mener definitivt at jeg bruker for mye tid på slike ting, men jeg gleder meg altså som et barn både når jeg jobber med saken og når det funker.
Nok for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
torsdag 26. november 2009
14. Brusselbrev fra Fred-Arne (26.11.09)
Hei!
Mer nyheter fra Brussel. Jeg er litt tidlig ute i forhold til vanlig rytme, men denne gangen har jeg både et rykte og litt ferskvare som jeg må ut med.
Først værmeldingen: Nå er det høst også her, men temperaturene er så definitivt høyere enn hjemme, 10-13 grader om morgenen er jo ikke så verst. En del regn, men det er stort sett korte byger, så det er fortsatt fullt mulig å gå våre kveldsturer. (1-2 timer hver kveld.) Men Brusselværet er veldig skiftende, som Bergen, mange slags vær samme dag.
Leveransen denne gang:
• Rykte: Ny kommissær for INFSO
• Ferskvare: Etterfølgeren etter Lisboastrategien, EU2020 er på vei.
• Fra Svenskenes Visbykonferanse, eUnion 2015 (med henvisning til aldeles super video!)
• Engelskmennene tar også initiativ når det gjelder opphavsrett og innhold
Rykte: Ny kommissær for INFSO and Media
Etter forrige ukes toppmøte er en kommet noen skritt nærmere løsninger på kabalen med ”commissioners”. For de som ønsker å følge dette spillet er det en egen nettside: http://www.webershandwick.eu/tracker/. Også offisielt foreligger det nå en liste over de nye kommissærene. (http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=MEMO/09/522&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en) For INFSO hvor jeg er, er aller siste rykte at Neelie Kroes., NL nåværende konkurransekommissær skal inn etter Viviane Reding. Det har visstnok vært lansert på nederlandsk TV nå og flere påstår at det er ”nesten sikkert.”. (Vår Heidi Grande Røys møtte henne bl.a. i Bergen for noen år siden og var veldig positiv til henne!) Mange spekulasjoner er også knyttet til om copyright-spørsmålene går til INFSO i denne omgang.
Jeg oppfatter det slik at nå foregår det masse kjøpslåing bak kulissene. Det er kamp om de tyngste jobbene og en del land vil etter ryktene velge hvilke kanoner de skal sette inn ut fra hvilken posisjon de er tiltenkt. Og som nevnt før, spillet dreier seg ikke bare om hvilke land som skal få hvilke DG’er. Det dreier seg også om ting som f.eks sjefsstillingen i den europeiske sentralbanken. Den blir visst ledig om to år og det sies at Tyskland kan tenke seg denne jobben nå og kan nøye seg med en litt lettere kommissærstilling mot å få sentralbanken om to år. England, som fikk inn sin baronesse som utenriksminister, ser ut til å ha fått sitt for en stund. Dette er avansert hestehandel.
Ferskvare: EU 2020
Lisboa knyttes til flere ting. Først og fremst Lisboastrategien, de store planene for jobber og økonomisk vekst som ble lansert 1999/2000 og som også var starten på IKT-strategiene, først med eEurope, så i2010. Nå kommer oppfølgeren, EU 2020. Barrosso har nettopp lansert en høring, frist 15. Januar. Selve planen skal lanseres på ”spring council”. Høringsutkastet finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/09/1807 (pressenotat) og http://ec.europa.eu/eu2020/index_en.htm (selve dokumentet)
Poenget er: Hva gjør Europa mer landsiktig for å komme ut av den økonomiske krisen? Generelt er det et ganske interessant dokument. Stikkord er ”smart economy”, finding new sources of growth, social inclusion, climate change, growth on knowledge, innovation, creativity, unlock Europe’s potential. Noen sitater: (Vi I INSO leter jo spesielt etter det som sies om IKT)
-We need new sources of growth to replace the jobs lost in the crisis.
-The crisis has "changed the game". Many pre-crisis jobs have been destroyed and will not return.
-The EU needs a European Digital Agenda to deliver a real online single market, so consumers can benefit from competitive prices offered in other Member States and SMEs can break into larger markets. Internet access and skills are becoming necessary for full participation in daily life. Achieving "digital inclusion" is a key part of overall social inclusion.
Det store sitatet for INFSO:
-Building on its strengths in technology and knowledge, Europe should tap fully the potential of the digital economy. The digital economy offers great opportunities for SMEs, both in the production and services sectors, in their own right and as suppliers to larger companies. New innovative start-ups generate new, often high value jobs right across the EU. They can play an important role in regional development. That is why an ambitious European Digital Agenda that takes concrete steps towards the completion of an Online Single Market will be a key element in Europe's sustainable economic recovery and social development. The productivity gains involved will stimulate innovation and creativity; make government services easier and more efficient to deliver, and increase the opportunities for participation and democratic expression. Internet access is becoming necessary for citizens to play a full part in daily life. Europe needs effective policies on digital inclusion and skills, and to encourage active participation and expression over the net. The aim for 2020 is to achieve a genuine European Knowledge Area, underpinned by a world-class knowledge infrastructure
Siden jeg i morgen skal holde et innlegg om IKT-strategier i den norske delegasjonen for en statssekretær fra KKD, tar jeg også med et sitat om opphavsrett:
-A well-functioning system of intellectual property rights, which allows for efficient and costeffective protection, enables innovative business start-ups, provides authors with a transparent management of their rights, and helps universities and research institutions to raise capital through the commercialization of their ideas and inventions is needed to develop the creativity, knowledge and research capacity in Europe.
Som jeg har sagt mange ganger før: Det er vekst og jobber det dreier seg om mest av alt.
Et lite poeng om Lisboa: Vi har altså Lisboa-strategien som jeg har snakket om over. I tillegg har vi altså Lisboa-avtalen, den avtalen som ligger til grunn for omorganiseringen av EU-organene. Nå har de visst bestemt seg for i mindre grad å bruke Lisboa som betegnelse på strategier og avtaler. En kan jo bli forvirret av mindre.
Visbykonferansen
Mandag og tirsdag 9-10 november var det i2010 High Level Group i Visby, Gotland i tilknytning til svenskenes sentrale konferanse for utvikling av IKT-politikken, ”Visby Agenda: creating impact for an eUnion 2015”. Ca 350 deltakere. Norge hadde en sterk kontingent ledet av Lars-Henrik Myrmel-Johansen. (Min vurdering: Den norske delegasjonen gjorde det veldig bra, både gjennom innlegg i High Level Group (IKT-politikken må knyttes opp mot det som er de tunge sakene i rikspolitikken) og gjennom flere spørsmål og kommentarer i debattene. Flott.
Konferansens nettsted: http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015
En del av foredragene finnes her:
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_9_november
og her
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/10/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_10_november
Svenskene har, etter min vurdering, all ære av programmet og opplegget. Jeg skal gi noen poenger fra konferansen, men først må jeg nevne professor Hans Rosling. Det er vel slik med de fleste som leser dette at en sjelden (aldri) har tid til å følge lenker. Men denne gangen bør dere gjøre i hvert fall ett unntak. Et av høydepunktene på Visby var foredraget til professor hans Rosling ved Karolinska. Hugo (Parr) fortale for flere år side nom Roslings opptreden på NHOs sentrale konferanse og var mektig imponert. Se for eksempel først på 2006-foredraget. Det er helt fenomenalt! Selve verktøyet han bruker finnes på www.gapminder.org. Den er en helt spesiell form for simulering. Se på foredraget hans først, enten fra Visby-opptakene eller fra listen over. Jeg garanterer en stor opplevelse!
Andre foredrag av Rosling finnes her:
2006 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_shows_the_best_stats_you_ve_ever_seen.html
2007 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_reveals_new_insights_on_poverty.html
2009 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_at_state.html
And http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_the_truth_about_hiv.html
Et av de aller siste, lastet opp i november er her:
http://www.ted.com/talks/hans_rosling_asia_s_rise_how_and_when.html
Foredragslisten over finnes på http://www.ted.com/talks (Jeg har nevnt Teds talks tidligere. Her legges det hele tiden ut internasjonale toppforedrag. Dette nettstedet er enormt populært i kommisjonen, blant de som liker å følge med…)
Men det var mer på konferansen enn Rosling, for eksempel den tidligere finske statsminister Esko Aho, nå visepresident i Nokia. Han sier bl.a. Suksess avhenger av fem faktorer. Riktig teknologi, riktig timing, ’risktaking’ og entreprenørskap, riktig ekosystem, riktig talent. Vi går ofte for det trygge, men zero risk gir zero solution/innovation. Og Aho vet hva han snakker om. Finland satset som kjent på forskning på begynnelsen av nittitallet da avtalene med Russland forsvant, da arbeidsledigheten var på 20 prosent og da en del folk ikke hadde penger til mat og faktisk sultet. Han fortalte at han hadde ideer til foredraget sitt i boken Outliers av Malcolm Gladwell. (Jeg kjøpte boken. Den anbefales.)
Det var to foredrag av medlemmer av Europaparlamentet, det ene av Pilar del Castillo Vera: Setting a new Digital Agenda for the EU : from i2010 to digital.eu. Foilene hennes finnes her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.22752!menu/standard/file/Presentation%20Del%20Castillo%20Visby_rev2.pdf. Et av hennes interessante poeng var beskrivelsen av hvordan en ny IKT-strategi må fremkomme gjennom samarbeid mellom kommisjon, råd, parlament og medlemsland. Særlig dette med samarbeid med parlamentet viser trolig hvordan vi står overfor et europaparlament som vil mer enn å strø sand på kommisjonens forslag.
Mine anbefalinger: Nicklas Lundberg, Simon Hampton (Google Europa), Carl Henrik Svanberg (VD Ericsson), Robin Mansell, Helen Milner (Både Lundberg og Hampton er veldig tankevekkende.)
(Det er litt fiklete å finne foredragene. Til høyre på bildet finnes selve presentasjonene. Til høyre i TV-ruten er det et plusstegn. Klikk på det og du får en liste over foredragene/opptakene.)
Mer England
Som jeg tidligere har fortalt la England i juni frem sin Digital Britain. Nå er oppfølgingen begynt.
Den 28 oktober kom dokumentet The future of copyright. Det finnes her: http://www.ipo.gov.uk/c-strategy-digitalage.pdf
De la også frem The Digital Economy Bill
http://interactive.bis.gov.uk/digitalbritain/2009/11/introducing-digital-economy-bill/
Economy Bill er realiseringen av forslagene fra Digital Britain-planen, bl.a.nye plikter for Ofcom (teletilsynet i UK), om varsling og oppfølging av brudd på opphavsrettsreglene. (Ikke som grovt som i Frankrike..)
Dokumentet om Future of Copyright markerer det behov UK lenge har hatt for å beskytte en betydelig innholdsnæring. De har et interessant poeng om støtte til europeiske løsninger på opphavsrettsproblemene:
A willingness on the Government’s part to consider European action that provides commonsense rules for private, non-commercial use of copyright material that will give consumers much more freedom to do what they want (such as creating mash-ups) and make clear what they cannot do.
Men mitt inntrykk er stadig: Det gjøres mye (for mye) for å beskytte eksisterende forretningsmodeller.
Det får være nok for denne gang. Som dere stadig ser: Det er nok av tilgang på stoff. Et aller siste poeng: For en uke siden hadde jeg en ukes ferie. På Gran Canaria. Og som den nerd jeg er, så hadde jeg med meg faglig lesestoff. Jeg ønsket bl.a. å lese en utredning laget for europaparlamentet om NGN, neste generasjons internett. Den er laget som en grei innføring for nye parlamentsmedlemmer. Her er den: http://www.europarl.europa.eu/meetdocs/2009_2014/documents/itre/dv/next_generation_networks_ngns_2009_/next_generation_networks_ngns_2009_en.pdf
Jeg ble ikke så lite irritert Deler var for så vidt greit og oversiktlig, men alt for mye veldig, veldig tåkete og ubegripelig. Hvorfor gjøres IKT alltid mye mer vanskelig enn nødvendig? Er det en hersketeknikk? Kanskje det var solen. Eller er det jeg som har ”tappat greppet”?
Hilsen Fred-Arne
Mer nyheter fra Brussel. Jeg er litt tidlig ute i forhold til vanlig rytme, men denne gangen har jeg både et rykte og litt ferskvare som jeg må ut med.
Først værmeldingen: Nå er det høst også her, men temperaturene er så definitivt høyere enn hjemme, 10-13 grader om morgenen er jo ikke så verst. En del regn, men det er stort sett korte byger, så det er fortsatt fullt mulig å gå våre kveldsturer. (1-2 timer hver kveld.) Men Brusselværet er veldig skiftende, som Bergen, mange slags vær samme dag.
Leveransen denne gang:
• Rykte: Ny kommissær for INFSO
• Ferskvare: Etterfølgeren etter Lisboastrategien, EU2020 er på vei.
• Fra Svenskenes Visbykonferanse, eUnion 2015 (med henvisning til aldeles super video!)
• Engelskmennene tar også initiativ når det gjelder opphavsrett og innhold
Rykte: Ny kommissær for INFSO and Media
Etter forrige ukes toppmøte er en kommet noen skritt nærmere løsninger på kabalen med ”commissioners”. For de som ønsker å følge dette spillet er det en egen nettside: http://www.webershandwick.eu/tracker/. Også offisielt foreligger det nå en liste over de nye kommissærene. (http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=MEMO/09/522&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en) For INFSO hvor jeg er, er aller siste rykte at Neelie Kroes., NL nåværende konkurransekommissær skal inn etter Viviane Reding. Det har visstnok vært lansert på nederlandsk TV nå og flere påstår at det er ”nesten sikkert.”. (Vår Heidi Grande Røys møtte henne bl.a. i Bergen for noen år siden og var veldig positiv til henne!) Mange spekulasjoner er også knyttet til om copyright-spørsmålene går til INFSO i denne omgang.
Jeg oppfatter det slik at nå foregår det masse kjøpslåing bak kulissene. Det er kamp om de tyngste jobbene og en del land vil etter ryktene velge hvilke kanoner de skal sette inn ut fra hvilken posisjon de er tiltenkt. Og som nevnt før, spillet dreier seg ikke bare om hvilke land som skal få hvilke DG’er. Det dreier seg også om ting som f.eks sjefsstillingen i den europeiske sentralbanken. Den blir visst ledig om to år og det sies at Tyskland kan tenke seg denne jobben nå og kan nøye seg med en litt lettere kommissærstilling mot å få sentralbanken om to år. England, som fikk inn sin baronesse som utenriksminister, ser ut til å ha fått sitt for en stund. Dette er avansert hestehandel.
Ferskvare: EU 2020
Lisboa knyttes til flere ting. Først og fremst Lisboastrategien, de store planene for jobber og økonomisk vekst som ble lansert 1999/2000 og som også var starten på IKT-strategiene, først med eEurope, så i2010. Nå kommer oppfølgeren, EU 2020. Barrosso har nettopp lansert en høring, frist 15. Januar. Selve planen skal lanseres på ”spring council”. Høringsutkastet finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/09/1807 (pressenotat) og http://ec.europa.eu/eu2020/index_en.htm (selve dokumentet)
Poenget er: Hva gjør Europa mer landsiktig for å komme ut av den økonomiske krisen? Generelt er det et ganske interessant dokument. Stikkord er ”smart economy”, finding new sources of growth, social inclusion, climate change, growth on knowledge, innovation, creativity, unlock Europe’s potential. Noen sitater: (Vi I INSO leter jo spesielt etter det som sies om IKT)
-We need new sources of growth to replace the jobs lost in the crisis.
-The crisis has "changed the game". Many pre-crisis jobs have been destroyed and will not return.
-The EU needs a European Digital Agenda to deliver a real online single market, so consumers can benefit from competitive prices offered in other Member States and SMEs can break into larger markets. Internet access and skills are becoming necessary for full participation in daily life. Achieving "digital inclusion" is a key part of overall social inclusion.
Det store sitatet for INFSO:
-Building on its strengths in technology and knowledge, Europe should tap fully the potential of the digital economy. The digital economy offers great opportunities for SMEs, both in the production and services sectors, in their own right and as suppliers to larger companies. New innovative start-ups generate new, often high value jobs right across the EU. They can play an important role in regional development. That is why an ambitious European Digital Agenda that takes concrete steps towards the completion of an Online Single Market will be a key element in Europe's sustainable economic recovery and social development. The productivity gains involved will stimulate innovation and creativity; make government services easier and more efficient to deliver, and increase the opportunities for participation and democratic expression. Internet access is becoming necessary for citizens to play a full part in daily life. Europe needs effective policies on digital inclusion and skills, and to encourage active participation and expression over the net. The aim for 2020 is to achieve a genuine European Knowledge Area, underpinned by a world-class knowledge infrastructure
Siden jeg i morgen skal holde et innlegg om IKT-strategier i den norske delegasjonen for en statssekretær fra KKD, tar jeg også med et sitat om opphavsrett:
-A well-functioning system of intellectual property rights, which allows for efficient and costeffective protection, enables innovative business start-ups, provides authors with a transparent management of their rights, and helps universities and research institutions to raise capital through the commercialization of their ideas and inventions is needed to develop the creativity, knowledge and research capacity in Europe.
Som jeg har sagt mange ganger før: Det er vekst og jobber det dreier seg om mest av alt.
Et lite poeng om Lisboa: Vi har altså Lisboa-strategien som jeg har snakket om over. I tillegg har vi altså Lisboa-avtalen, den avtalen som ligger til grunn for omorganiseringen av EU-organene. Nå har de visst bestemt seg for i mindre grad å bruke Lisboa som betegnelse på strategier og avtaler. En kan jo bli forvirret av mindre.
Visbykonferansen
Mandag og tirsdag 9-10 november var det i2010 High Level Group i Visby, Gotland i tilknytning til svenskenes sentrale konferanse for utvikling av IKT-politikken, ”Visby Agenda: creating impact for an eUnion 2015”. Ca 350 deltakere. Norge hadde en sterk kontingent ledet av Lars-Henrik Myrmel-Johansen. (Min vurdering: Den norske delegasjonen gjorde det veldig bra, både gjennom innlegg i High Level Group (IKT-politikken må knyttes opp mot det som er de tunge sakene i rikspolitikken) og gjennom flere spørsmål og kommentarer i debattene. Flott.
Konferansens nettsted: http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015
En del av foredragene finnes her:
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/9/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_9_november
og her
http://www.se2009.eu/en/meetings_news/2009/11/10/webcast_visby_agenda_creating_impact_for_an_eunion_2015_10_november
Svenskene har, etter min vurdering, all ære av programmet og opplegget. Jeg skal gi noen poenger fra konferansen, men først må jeg nevne professor Hans Rosling. Det er vel slik med de fleste som leser dette at en sjelden (aldri) har tid til å følge lenker. Men denne gangen bør dere gjøre i hvert fall ett unntak. Et av høydepunktene på Visby var foredraget til professor hans Rosling ved Karolinska. Hugo (Parr) fortale for flere år side nom Roslings opptreden på NHOs sentrale konferanse og var mektig imponert. Se for eksempel først på 2006-foredraget. Det er helt fenomenalt! Selve verktøyet han bruker finnes på www.gapminder.org. Den er en helt spesiell form for simulering. Se på foredraget hans først, enten fra Visby-opptakene eller fra listen over. Jeg garanterer en stor opplevelse!
Andre foredrag av Rosling finnes her:
2006 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_shows_the_best_stats_you_ve_ever_seen.html
2007 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_reveals_new_insights_on_poverty.html
2009 http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_at_state.html
And http://www.ted.com/talks/lang/eng/hans_rosling_the_truth_about_hiv.html
Et av de aller siste, lastet opp i november er her:
http://www.ted.com/talks/hans_rosling_asia_s_rise_how_and_when.html
Foredragslisten over finnes på http://www.ted.com/talks (Jeg har nevnt Teds talks tidligere. Her legges det hele tiden ut internasjonale toppforedrag. Dette nettstedet er enormt populært i kommisjonen, blant de som liker å følge med…)
Men det var mer på konferansen enn Rosling, for eksempel den tidligere finske statsminister Esko Aho, nå visepresident i Nokia. Han sier bl.a. Suksess avhenger av fem faktorer. Riktig teknologi, riktig timing, ’risktaking’ og entreprenørskap, riktig ekosystem, riktig talent. Vi går ofte for det trygge, men zero risk gir zero solution/innovation. Og Aho vet hva han snakker om. Finland satset som kjent på forskning på begynnelsen av nittitallet da avtalene med Russland forsvant, da arbeidsledigheten var på 20 prosent og da en del folk ikke hadde penger til mat og faktisk sultet. Han fortalte at han hadde ideer til foredraget sitt i boken Outliers av Malcolm Gladwell. (Jeg kjøpte boken. Den anbefales.)
Det var to foredrag av medlemmer av Europaparlamentet, det ene av Pilar del Castillo Vera: Setting a new Digital Agenda for the EU : from i2010 to digital.eu. Foilene hennes finnes her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.22752!menu/standard/file/Presentation%20Del%20Castillo%20Visby_rev2.pdf. Et av hennes interessante poeng var beskrivelsen av hvordan en ny IKT-strategi må fremkomme gjennom samarbeid mellom kommisjon, råd, parlament og medlemsland. Særlig dette med samarbeid med parlamentet viser trolig hvordan vi står overfor et europaparlament som vil mer enn å strø sand på kommisjonens forslag.
Mine anbefalinger: Nicklas Lundberg, Simon Hampton (Google Europa), Carl Henrik Svanberg (VD Ericsson), Robin Mansell, Helen Milner (Både Lundberg og Hampton er veldig tankevekkende.)
(Det er litt fiklete å finne foredragene. Til høyre på bildet finnes selve presentasjonene. Til høyre i TV-ruten er det et plusstegn. Klikk på det og du får en liste over foredragene/opptakene.)
Mer England
Som jeg tidligere har fortalt la England i juni frem sin Digital Britain. Nå er oppfølgingen begynt.
Den 28 oktober kom dokumentet The future of copyright. Det finnes her: http://www.ipo.gov.uk/c-strategy-digitalage.pdf
De la også frem The Digital Economy Bill
http://interactive.bis.gov.uk/digitalbritain/2009/11/introducing-digital-economy-bill/
Economy Bill er realiseringen av forslagene fra Digital Britain-planen, bl.a.nye plikter for Ofcom (teletilsynet i UK), om varsling og oppfølging av brudd på opphavsrettsreglene. (Ikke som grovt som i Frankrike..)
Dokumentet om Future of Copyright markerer det behov UK lenge har hatt for å beskytte en betydelig innholdsnæring. De har et interessant poeng om støtte til europeiske løsninger på opphavsrettsproblemene:
A willingness on the Government’s part to consider European action that provides commonsense rules for private, non-commercial use of copyright material that will give consumers much more freedom to do what they want (such as creating mash-ups) and make clear what they cannot do.
Men mitt inntrykk er stadig: Det gjøres mye (for mye) for å beskytte eksisterende forretningsmodeller.
Det får være nok for denne gang. Som dere stadig ser: Det er nok av tilgang på stoff. Et aller siste poeng: For en uke siden hadde jeg en ukes ferie. På Gran Canaria. Og som den nerd jeg er, så hadde jeg med meg faglig lesestoff. Jeg ønsket bl.a. å lese en utredning laget for europaparlamentet om NGN, neste generasjons internett. Den er laget som en grei innføring for nye parlamentsmedlemmer. Her er den: http://www.europarl.europa.eu/meetdocs/2009_2014/documents/itre/dv/next_generation_networks_ngns_2009_/next_generation_networks_ngns_2009_en.pdf
Jeg ble ikke så lite irritert Deler var for så vidt greit og oversiktlig, men alt for mye veldig, veldig tåkete og ubegripelig. Hvorfor gjøres IKT alltid mye mer vanskelig enn nødvendig? Er det en hersketeknikk? Kanskje det var solen. Eller er det jeg som har ”tappat greppet”?
Hilsen Fred-Arne
tirsdag 3. november 2009
13. Brusselbrev fra Fred-Arne (3.11.09)
Hei!
Her kommer enda en ny runde fra Brussel, en måned siden sist. Nå er det ett år siden jeg kom til Brussel, hadde innføringskurs og fikk det ettertraktede ID-kortet. Denne gangen vil jeg innlede med noen refleksjoner om det å bo i Brussel. Så går jeg på mer faglig stoff. Ingen oversikt over Lisboa, nye kommissærer, nye presidenter og lignende. Mitt inntrykk er at tautrekking om Lisboa er ganske typisk for EU, det kan jo ikke være enkelt å få til enighet blant 27 selvstendige land med hver sine mål, forventninger og problemer. Det vi fra norsk side kanskje har en tendens til å overse, er den grunnleggende viljen til å komme videre og utvikle unionen. Men i dag hører vi at den gjenstridige tsjekkiske har signert traktaten, etter siste formelle behandling i konstitusjonsutvalget og etter at toppmøtet forrige helg kom med løfter knyttet til gamle tyske eiendommer som ble konfiskert etter krigen.
Temaer denne gang:
• Ett år i Brussel – og litt til
• IKT-politikk sett fra Europaparlamentet
• Opphavsrettet – et forsøk på å komme videre gjennom en ny høring
• ’Lov og rett’ i informasjonssamfunnet
Ett år i Brussel – og litt til
Første november 2008 var min offisielle startdato i kommisjonen. Ett år er gått. Jeg føler meg fortsatt som lærling, men jeg skjønner heldigvis litt mer nå enn jeg gjorde da jeg kom. Og jeg har etter hvert fått noen områder i dette store maskineriet som er ’mine’. En av oppgavene er å administrere møtene i ’i2010 High Level Group’ og forberedelsen av HLG-møtene gjennom den såkalte sherpa-gruppen. I2010 High Level Group (HLG) er samlingen av landenes toppfolk på IKT-policyområdet, normalt på ekspedisjonssjef-nivå. Her møtes tungvekterne for å fortelle kommisjonen hva som bør være IKT-prioriteringene fremover. Det er viktig å lage spennende agendaer som får landene til å prioritere møtene.
En ny for meg oppgave er å være ’liason officer’, sikre kontakten mellom kommisjonen og den kommende verdenskonferansen WCIT2010 som skal holdes i Amsterdam 25-27 mai. Dette arbeidet bringer meg i kontakt med mange deler av kommisjonen. Mange enheter og DG’er har interesser i et slikt arrangement, og det er jo litt spennende. Det forventes og planlegges for 2500 deltakere, ’by invitation only’ og det planlegges en Amsterdam-deklarasjon som skal gi et globalt perspektiv på IKT-utviklingen.
I tillegg har jeg fått ansvar for å følge opp en studie, Enterprise 2.0; en oppgave jeg overtar etter en dansk kollega som reiser hjem. Enterprise 2.0 handler om hvordan bedriftene utnytter de nye mulighetene som web 2.0 gir. Første trinn i dette arbeidet var for meg å være med å gjennomgå tilbudene. Slikt er spennende og det kunne vært fristende å fortelle litt om hvordan ulike konsulentfirmaer foreslår å nærme seg en slik analyse. Mange vil påstå at evnen og viljen til å utnytte nye verktøy vil være avgjørende for bedrifters overlevelse.
Konklusjon: Det er nok, mer enn nok, å gjøre, men det liker jeg jo.
Det er imidlertid en ganske stor overgang å gå fra å være sentralt plassert byråkrat med mange jern i ilden og nær kontakt med politisk ledelse til å være et lite tannhjul i et veldig stort, spesialisert maskineri. En slik endring av posisjon betyr at det er nødvendig med et nytt fokus, å se oppgavene på nye måter. Men siden jeg alltid har vært (aller mest) interessert i den faglige siden av jobben, så er egentlig ikke dette noe problem; snarere tvert imot.
En annen side ved min nye plassering er følgende: En viktig del av jobben i departementene var å ha oppmerksomheten rettet mot det å fange opp nye trender, forsøke å forstå utviklingen. Og gi råd for å utvikle ny politikk. Tidligere fanget jeg i stor grad dette opp gjennom tidsskrifter og bøker. Nå har jeg fått nye informasjonskilder. Hele tiden dumper kommer det inn i min postkasse artikler, notater, studier og informasjon om initiativ og forslag. Mens bøker og tidsskriftartikler ofte fremstår som ferdig bearbeidet, bærer dette nye materialet ofte preg av å være ’policy in the making’, ferskvare. En annen forskjell: Mens mye av det jeg tradisjonelt har lest har hatt amerikansk opphav, får vi her et tydelig europeisk perspektiv. Hvordan skal Europa henge med i den globale IKT-utviklingen. Dette fremstår som en langt større utfordring enn jeg tidligere var klar over.
Nedenfor følger noen eksempler på hva min postkasse fylles med. Hyperspennende etter mitt skjønn. Aktivitetsnivået og skriveviljen både i kommisjonen og hos lobbyistene er nesten overveldende.
Litt mer ett-årsrefleksjoner: Jeg er (heldigvis) ikke uten kontakt med hjemmefronten. I midten av oktober var jeg i Trondheim og holdt foredrag på Nokios-konferansen. (Opptak av foredraget: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=d586c074e59e4b1fa96ed0a404a3885a. Presentasjonen her: https://www.ntnu.no/wiki/display/nokios/presentasjoner). I midten av november er jeg invitert til å holde avslutningsforedraget på en stor skolelederkonferanse på Lillestrøm. Selv om det har vært mange utfordringer knyttet til å få lov til å reise og holde disse foredragene, så tror jeg det er viktig å fortelle om hva en driver med i EU-kommisjonen.
For øvrig har vi som nasjonale eksperter også en viss kontakt med den norske EU-delegasjonen. Vi hadde nylig et halvdags seminar for nasjonale eksperter, en oppfølger av seminaret i Oslo 8 mai. Et positivt initiativ. Og jeg fikk også anledning til å holde foredrag for forbrukerombudet med stab som hadde studietur til Brussel. (Slikt liker jeg godt…)
Og a propos tilgangen til informasjon: En kollega tipset meg om http://www.ted.com/, et nettsted med bl.a. topp foredrag. For de som liker å følge med, er dette veldig bra! (Å dra på konferansen koster faktisk USD 5-6000 pluss reise og opphold. Foredragene på nett er gratis. Dette er arrangørens nye forretningsmodell. Deltakelsen gikk opp(!) da de øket deltakeravgiften og gjorde itlgangen til foredrag gratis.)
Et IKT-politisk innspill fra EUs parlamentarikere
Brussel er full av lobbyister og foreninger av mange slag. En av ’foreningene’ er EIF, European Internet Foundation: Medlemmer er tidligere og nåværende medlemmer av Europaparlamentet. Formål:
“The mission of the European Internet Foundation is to help provide European political leadership for the development of European multilateral public policies responsive to the political, economic and social challenges of the worldwide digital revolution. Our purpose is to help ensure that Europe remains at the forefront of this revolution and benefits fully from it through enhanced global competitiveness and social progress.”
Foreningen og rapporten er enda et eksempel på aktiviteter knyttet til hvordan Europa skal makte å fortsatt (?) tilhøre verdens økonomiske og tekniske elite. (Dagens faktiske situasjon gir ikke spesielle grunner til optimisme. De aller fleste av verdens store softwareselskaper er amerikanske. De store produsentene av datautstyr er i USA og Asia. I Europa finner vi, med få unntak (Nokia, Eriksson) mindre nisjebedrifter. Softwareselskaper med suksess ser ut til å bli kjøpt opp av amerikanerne. Altså: Vi står i en situasjon som er ganske alvorlig for Europa. Dette er ikke å kokettere.
EIF har nylig lansert “The Digital World in 2025. Indicators for European Action.” (http://www.eifonline.org/site/download.cfm?SAVE=10859&LG=1)
Rapporten tegner et spennende bilde av hvilke trender som vil prege utviklingen av informasjonssamfunnet frem mot 2025. (De som går ut i yrkeslivet i 2025 er i dag 10 år gamle.)
De velger i rapporten å ta utgangspunkt i at det viktigste trekk ved utviklingen vil være ”mass collaboration”, gjort mulig gjennom høyhastighets nettverk, systemer og verktøy knyttet sammen gjennom internett. Videre: ‘By collaboration we mean not simply online “connection” or even “interaction”, but rather interaction with the intent to create economic or social goods and effects.’ Ungdommen er allerede I gang med å utvikle dette ‘collaboration-samfunnet’ for å forandre verden, se f.eks. www.tigweb.org (hvor det også er et intervju med vår kronprins).’Online collaboration’ tar oss ut over teknologien og verktøyene og inn i politikernes og politikkens kjerneområder.
Utfordringene frem mot 2025 vil preges av: (nedenfor noen utvalgte sitater som bør leses langsomt og med ettertanke):
The economic power of emerging economies: “In terms of the size, speed, and directional flow, the global shift in relative wealth and economic power now under way – roughly from West to East – is without precedent in modern history.” This shift is increasingly powered by the accelerating development and use in economic life of the digital tools and technologies of mass collaboration in – often younger – emerging economies and societies. The only way for aging Europe to remain economically strong and globally competitive in 15 years will be as a collaborative, digitally-enabled society and outward-looking technology leader and partner for the rest of the world.
Human resources, education and training: Europe’s prosperity and societal wellbeing in the digital world of 2025 will depend in large measure on our pool of human talent, skills and creativity able to exploit the limitless global potential of the digital world.
A data-driven world: Because virtually all of our digital acts can be captured and stored in databases, by 2025 our ability to capture, measure and analyse our collective, collaborative behaviour will itself have become a defining feature, driving force and economic engine in the digital world. That prospect dramatically raises the importance of issues we already confront today, notably those awkward twins privacy and security, and even more profoundly, e-identity.
New risks: As with most of mankind’s inventions, the digital technologies and tools of mass collaboration are morally neutral. They can be, will be and already are used for good or ill. By 2025, the ”digital arms race” between those intent on harm and those collaborating to prevent it will have become a central feature of our justice and law-enforcement systems. But even beyond the clearly criminal and proscribed, the current financial crisis arguably demonstrates the destructive potential and power of mass collaboration even in the absence of criminal intent or conduct. How are we to organize and manage a world in which everybody is connected (directly or indirectly) to everybody, with the result that vast numbers of individuals receive the same stimuli at the same moment, and respond in the same way?
Jeg leser rapporten som et innspill I utviklingen av Europas IKT-politikk. Og rapporten kommer altså fra politikere i Europaparlamentet. Jeg håper flere enn jeg finner dette tankevekkende og anbefaler at en titter nærmere på rapporten.
Hva gjør vi med opphavsretten og ”creative content”
Jeg har i flere nyhetsbrev sitert Vivian Redings taler om opphavsretten og behovet for å komme videre. Et forsøk i så måte er en høring som ble annonsert 22.10. Se http://ec.europa.eu/avpolicy/other_actions/content_online/index_en.htm. Høringen er åpen frem til 5. Januar.
I innledningen sies følgende :
The digital "dematerialisation" of content presents great opportunities for Europe, but also a number of challenges. First of all, obstacles still stand in the way of digital distribution of cultural products and services. In addition, illegal downloads on a large scale can jeopardize the development of an economically viable single market for digital content. Finally, there needs to be much more encouragement for legal cross-border offers. The consultation paper outlines the existing challenges for three groups of stakeholders – rightholders, consumers and commercial users – in order to start a reflection on possible European responses.
I høringsdokumentet beskrives hvor håpløst komplisert det er å skaffe lovlig tilgang til musikk, film, litteratur på tvers av de nasjonale grenser i Europa. Rettighetsorganisasjonene for forfattere, utøvere, skuespillere, musikere, komponister etc etc har omgitt seg med regelverk som i praksis er nesten umulig å manøvrere i. Og det antydes at det digitale markedet kan firedobles om håndterbare løsninger finnes. Nå har DG INFSO and Media og DG Markt gått sammen om denne høringen og ber om råd. Hvordan komme videre? Og truslene er klare: Om ikke fornuftige ordninger kommer på plass, vil bare piratkopieringen fortsette.
The Commission intends to continue to take a pro-active role in order to ensure a culturally diverse and rich online content market for consumers, while creating adequate possibilities for remuneration and improved conditions in the digital environment for rightholders. The Commission will strive to put in place balanced and durable foundations for an innovative and competitive market place across Europe, upon which market players can construct sustainable online service offerings. Stakeholders can expect the European Digital Agenda to be inspired by these overall objectives.
Det er også interessant å se hvordan denne høringen knyttes opp mot the “European Digital Agenda”, altså den nye IKT-strategien for Europa. Dette viser at vi kommer ikke videre i med å høste økonomiske fordeler av innholdsindustrien om en ikke finner praktiske løsninger på tilgangen til beskyttet materiale.
”Lov og rett” i informasjonssamfunnet
To store studier er på vei ut. Den ene’Legal analysis of a single market for the information society’ og ‘A single market for an information society – economic analysis.’ (Studiene er ikke offentliggjort enda, men det har vært en stor workshop hvor hovedresultatene ble presentert.)
Hovedsaken er følgende: De siste 15-20 år er det bitevis skapt et legalt regime for informajsonssamfunnet med serier av direktiver:
-’data protection directive’ (1995) (Directive 95/46/EC on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data)
-Distance selling directive (1997)
-e-signature directive (1999)
-e-money directive (2000)
-e-commerce directive (2000), osv
frem til data retention directive (2006) datalagringsdirektivet som diskuteres i Norge nå
Disse studiene konkluderer med at alle disse direktivene er blitt til stykkevis og delt; delvis overlapper direktivene hverandre, de motsier hverandre og det er huller i regelverket. Skal ’the single market’ for informasjonssamfunnet fungere, må noe gjøres for å få et sammenhengende regelverk. Utfordringene er knyttet til områder som personvern, sikkerhet, opphavsrett, ansvar, elektronisk betaling, nettnøytralitet, spam, kriminalitet på nettet, tvisteløsning, selvregulering osv. Utfordringen i årene fremover blir å jobbe for å få en bedre og mer sammenhengene regelverk. Trolig et sentralt tema for neste IKT-strategi. IKT-utfordringene fortsetter!
Dette er vel, som normalt, men enn nok. Men jeg fortsetter min skriving med friskt mot. I det siste har jeg faktisk møtt flere mennesker som påstår de leser både nyhetsbrev og blogg. (Som kjent legger jeg ut nyhetsbrevene på faobrusselblogg.blogspot.com.) Og jeg avslutter med å si takk for tilbakemeldinger. Det er alltid OK å få vite at jeg ikke bare skriver inn i det tomme rom…
Hilsen Fred-Arne
Her kommer enda en ny runde fra Brussel, en måned siden sist. Nå er det ett år siden jeg kom til Brussel, hadde innføringskurs og fikk det ettertraktede ID-kortet. Denne gangen vil jeg innlede med noen refleksjoner om det å bo i Brussel. Så går jeg på mer faglig stoff. Ingen oversikt over Lisboa, nye kommissærer, nye presidenter og lignende. Mitt inntrykk er at tautrekking om Lisboa er ganske typisk for EU, det kan jo ikke være enkelt å få til enighet blant 27 selvstendige land med hver sine mål, forventninger og problemer. Det vi fra norsk side kanskje har en tendens til å overse, er den grunnleggende viljen til å komme videre og utvikle unionen. Men i dag hører vi at den gjenstridige tsjekkiske har signert traktaten, etter siste formelle behandling i konstitusjonsutvalget og etter at toppmøtet forrige helg kom med løfter knyttet til gamle tyske eiendommer som ble konfiskert etter krigen.
Temaer denne gang:
• Ett år i Brussel – og litt til
• IKT-politikk sett fra Europaparlamentet
• Opphavsrettet – et forsøk på å komme videre gjennom en ny høring
• ’Lov og rett’ i informasjonssamfunnet
Ett år i Brussel – og litt til
Første november 2008 var min offisielle startdato i kommisjonen. Ett år er gått. Jeg føler meg fortsatt som lærling, men jeg skjønner heldigvis litt mer nå enn jeg gjorde da jeg kom. Og jeg har etter hvert fått noen områder i dette store maskineriet som er ’mine’. En av oppgavene er å administrere møtene i ’i2010 High Level Group’ og forberedelsen av HLG-møtene gjennom den såkalte sherpa-gruppen. I2010 High Level Group (HLG) er samlingen av landenes toppfolk på IKT-policyområdet, normalt på ekspedisjonssjef-nivå. Her møtes tungvekterne for å fortelle kommisjonen hva som bør være IKT-prioriteringene fremover. Det er viktig å lage spennende agendaer som får landene til å prioritere møtene.
En ny for meg oppgave er å være ’liason officer’, sikre kontakten mellom kommisjonen og den kommende verdenskonferansen WCIT2010 som skal holdes i Amsterdam 25-27 mai. Dette arbeidet bringer meg i kontakt med mange deler av kommisjonen. Mange enheter og DG’er har interesser i et slikt arrangement, og det er jo litt spennende. Det forventes og planlegges for 2500 deltakere, ’by invitation only’ og det planlegges en Amsterdam-deklarasjon som skal gi et globalt perspektiv på IKT-utviklingen.
I tillegg har jeg fått ansvar for å følge opp en studie, Enterprise 2.0; en oppgave jeg overtar etter en dansk kollega som reiser hjem. Enterprise 2.0 handler om hvordan bedriftene utnytter de nye mulighetene som web 2.0 gir. Første trinn i dette arbeidet var for meg å være med å gjennomgå tilbudene. Slikt er spennende og det kunne vært fristende å fortelle litt om hvordan ulike konsulentfirmaer foreslår å nærme seg en slik analyse. Mange vil påstå at evnen og viljen til å utnytte nye verktøy vil være avgjørende for bedrifters overlevelse.
Konklusjon: Det er nok, mer enn nok, å gjøre, men det liker jeg jo.
Det er imidlertid en ganske stor overgang å gå fra å være sentralt plassert byråkrat med mange jern i ilden og nær kontakt med politisk ledelse til å være et lite tannhjul i et veldig stort, spesialisert maskineri. En slik endring av posisjon betyr at det er nødvendig med et nytt fokus, å se oppgavene på nye måter. Men siden jeg alltid har vært (aller mest) interessert i den faglige siden av jobben, så er egentlig ikke dette noe problem; snarere tvert imot.
En annen side ved min nye plassering er følgende: En viktig del av jobben i departementene var å ha oppmerksomheten rettet mot det å fange opp nye trender, forsøke å forstå utviklingen. Og gi råd for å utvikle ny politikk. Tidligere fanget jeg i stor grad dette opp gjennom tidsskrifter og bøker. Nå har jeg fått nye informasjonskilder. Hele tiden dumper kommer det inn i min postkasse artikler, notater, studier og informasjon om initiativ og forslag. Mens bøker og tidsskriftartikler ofte fremstår som ferdig bearbeidet, bærer dette nye materialet ofte preg av å være ’policy in the making’, ferskvare. En annen forskjell: Mens mye av det jeg tradisjonelt har lest har hatt amerikansk opphav, får vi her et tydelig europeisk perspektiv. Hvordan skal Europa henge med i den globale IKT-utviklingen. Dette fremstår som en langt større utfordring enn jeg tidligere var klar over.
Nedenfor følger noen eksempler på hva min postkasse fylles med. Hyperspennende etter mitt skjønn. Aktivitetsnivået og skriveviljen både i kommisjonen og hos lobbyistene er nesten overveldende.
Litt mer ett-årsrefleksjoner: Jeg er (heldigvis) ikke uten kontakt med hjemmefronten. I midten av oktober var jeg i Trondheim og holdt foredrag på Nokios-konferansen. (Opptak av foredraget: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=d586c074e59e4b1fa96ed0a404a3885a. Presentasjonen her: https://www.ntnu.no/wiki/display/nokios/presentasjoner). I midten av november er jeg invitert til å holde avslutningsforedraget på en stor skolelederkonferanse på Lillestrøm. Selv om det har vært mange utfordringer knyttet til å få lov til å reise og holde disse foredragene, så tror jeg det er viktig å fortelle om hva en driver med i EU-kommisjonen.
For øvrig har vi som nasjonale eksperter også en viss kontakt med den norske EU-delegasjonen. Vi hadde nylig et halvdags seminar for nasjonale eksperter, en oppfølger av seminaret i Oslo 8 mai. Et positivt initiativ. Og jeg fikk også anledning til å holde foredrag for forbrukerombudet med stab som hadde studietur til Brussel. (Slikt liker jeg godt…)
Og a propos tilgangen til informasjon: En kollega tipset meg om http://www.ted.com/, et nettsted med bl.a. topp foredrag. For de som liker å følge med, er dette veldig bra! (Å dra på konferansen koster faktisk USD 5-6000 pluss reise og opphold. Foredragene på nett er gratis. Dette er arrangørens nye forretningsmodell. Deltakelsen gikk opp(!) da de øket deltakeravgiften og gjorde itlgangen til foredrag gratis.)
Et IKT-politisk innspill fra EUs parlamentarikere
Brussel er full av lobbyister og foreninger av mange slag. En av ’foreningene’ er EIF, European Internet Foundation: Medlemmer er tidligere og nåværende medlemmer av Europaparlamentet. Formål:
“The mission of the European Internet Foundation is to help provide European political leadership for the development of European multilateral public policies responsive to the political, economic and social challenges of the worldwide digital revolution. Our purpose is to help ensure that Europe remains at the forefront of this revolution and benefits fully from it through enhanced global competitiveness and social progress.”
Foreningen og rapporten er enda et eksempel på aktiviteter knyttet til hvordan Europa skal makte å fortsatt (?) tilhøre verdens økonomiske og tekniske elite. (Dagens faktiske situasjon gir ikke spesielle grunner til optimisme. De aller fleste av verdens store softwareselskaper er amerikanske. De store produsentene av datautstyr er i USA og Asia. I Europa finner vi, med få unntak (Nokia, Eriksson) mindre nisjebedrifter. Softwareselskaper med suksess ser ut til å bli kjøpt opp av amerikanerne. Altså: Vi står i en situasjon som er ganske alvorlig for Europa. Dette er ikke å kokettere.
EIF har nylig lansert “The Digital World in 2025. Indicators for European Action.” (http://www.eifonline.org/site/download.cfm?SAVE=10859&LG=1)
Rapporten tegner et spennende bilde av hvilke trender som vil prege utviklingen av informasjonssamfunnet frem mot 2025. (De som går ut i yrkeslivet i 2025 er i dag 10 år gamle.)
De velger i rapporten å ta utgangspunkt i at det viktigste trekk ved utviklingen vil være ”mass collaboration”, gjort mulig gjennom høyhastighets nettverk, systemer og verktøy knyttet sammen gjennom internett. Videre: ‘By collaboration we mean not simply online “connection” or even “interaction”, but rather interaction with the intent to create economic or social goods and effects.’ Ungdommen er allerede I gang med å utvikle dette ‘collaboration-samfunnet’ for å forandre verden, se f.eks. www.tigweb.org (hvor det også er et intervju med vår kronprins).’Online collaboration’ tar oss ut over teknologien og verktøyene og inn i politikernes og politikkens kjerneområder.
Utfordringene frem mot 2025 vil preges av: (nedenfor noen utvalgte sitater som bør leses langsomt og med ettertanke):
The economic power of emerging economies: “In terms of the size, speed, and directional flow, the global shift in relative wealth and economic power now under way – roughly from West to East – is without precedent in modern history.” This shift is increasingly powered by the accelerating development and use in economic life of the digital tools and technologies of mass collaboration in – often younger – emerging economies and societies. The only way for aging Europe to remain economically strong and globally competitive in 15 years will be as a collaborative, digitally-enabled society and outward-looking technology leader and partner for the rest of the world.
Human resources, education and training: Europe’s prosperity and societal wellbeing in the digital world of 2025 will depend in large measure on our pool of human talent, skills and creativity able to exploit the limitless global potential of the digital world.
A data-driven world: Because virtually all of our digital acts can be captured and stored in databases, by 2025 our ability to capture, measure and analyse our collective, collaborative behaviour will itself have become a defining feature, driving force and economic engine in the digital world. That prospect dramatically raises the importance of issues we already confront today, notably those awkward twins privacy and security, and even more profoundly, e-identity.
New risks: As with most of mankind’s inventions, the digital technologies and tools of mass collaboration are morally neutral. They can be, will be and already are used for good or ill. By 2025, the ”digital arms race” between those intent on harm and those collaborating to prevent it will have become a central feature of our justice and law-enforcement systems. But even beyond the clearly criminal and proscribed, the current financial crisis arguably demonstrates the destructive potential and power of mass collaboration even in the absence of criminal intent or conduct. How are we to organize and manage a world in which everybody is connected (directly or indirectly) to everybody, with the result that vast numbers of individuals receive the same stimuli at the same moment, and respond in the same way?
Jeg leser rapporten som et innspill I utviklingen av Europas IKT-politikk. Og rapporten kommer altså fra politikere i Europaparlamentet. Jeg håper flere enn jeg finner dette tankevekkende og anbefaler at en titter nærmere på rapporten.
Hva gjør vi med opphavsretten og ”creative content”
Jeg har i flere nyhetsbrev sitert Vivian Redings taler om opphavsretten og behovet for å komme videre. Et forsøk i så måte er en høring som ble annonsert 22.10. Se http://ec.europa.eu/avpolicy/other_actions/content_online/index_en.htm. Høringen er åpen frem til 5. Januar.
I innledningen sies følgende :
The digital "dematerialisation" of content presents great opportunities for Europe, but also a number of challenges. First of all, obstacles still stand in the way of digital distribution of cultural products and services. In addition, illegal downloads on a large scale can jeopardize the development of an economically viable single market for digital content. Finally, there needs to be much more encouragement for legal cross-border offers. The consultation paper outlines the existing challenges for three groups of stakeholders – rightholders, consumers and commercial users – in order to start a reflection on possible European responses.
I høringsdokumentet beskrives hvor håpløst komplisert det er å skaffe lovlig tilgang til musikk, film, litteratur på tvers av de nasjonale grenser i Europa. Rettighetsorganisasjonene for forfattere, utøvere, skuespillere, musikere, komponister etc etc har omgitt seg med regelverk som i praksis er nesten umulig å manøvrere i. Og det antydes at det digitale markedet kan firedobles om håndterbare løsninger finnes. Nå har DG INFSO and Media og DG Markt gått sammen om denne høringen og ber om råd. Hvordan komme videre? Og truslene er klare: Om ikke fornuftige ordninger kommer på plass, vil bare piratkopieringen fortsette.
The Commission intends to continue to take a pro-active role in order to ensure a culturally diverse and rich online content market for consumers, while creating adequate possibilities for remuneration and improved conditions in the digital environment for rightholders. The Commission will strive to put in place balanced and durable foundations for an innovative and competitive market place across Europe, upon which market players can construct sustainable online service offerings. Stakeholders can expect the European Digital Agenda to be inspired by these overall objectives.
Det er også interessant å se hvordan denne høringen knyttes opp mot the “European Digital Agenda”, altså den nye IKT-strategien for Europa. Dette viser at vi kommer ikke videre i med å høste økonomiske fordeler av innholdsindustrien om en ikke finner praktiske løsninger på tilgangen til beskyttet materiale.
”Lov og rett” i informasjonssamfunnet
To store studier er på vei ut. Den ene’Legal analysis of a single market for the information society’ og ‘A single market for an information society – economic analysis.’ (Studiene er ikke offentliggjort enda, men det har vært en stor workshop hvor hovedresultatene ble presentert.)
Hovedsaken er følgende: De siste 15-20 år er det bitevis skapt et legalt regime for informajsonssamfunnet med serier av direktiver:
-’data protection directive’ (1995) (Directive 95/46/EC on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data)
-Distance selling directive (1997)
-e-signature directive (1999)
-e-money directive (2000)
-e-commerce directive (2000), osv
frem til data retention directive (2006) datalagringsdirektivet som diskuteres i Norge nå
Disse studiene konkluderer med at alle disse direktivene er blitt til stykkevis og delt; delvis overlapper direktivene hverandre, de motsier hverandre og det er huller i regelverket. Skal ’the single market’ for informasjonssamfunnet fungere, må noe gjøres for å få et sammenhengende regelverk. Utfordringene er knyttet til områder som personvern, sikkerhet, opphavsrett, ansvar, elektronisk betaling, nettnøytralitet, spam, kriminalitet på nettet, tvisteløsning, selvregulering osv. Utfordringen i årene fremover blir å jobbe for å få en bedre og mer sammenhengene regelverk. Trolig et sentralt tema for neste IKT-strategi. IKT-utfordringene fortsetter!
Dette er vel, som normalt, men enn nok. Men jeg fortsetter min skriving med friskt mot. I det siste har jeg faktisk møtt flere mennesker som påstår de leser både nyhetsbrev og blogg. (Som kjent legger jeg ut nyhetsbrevene på faobrusselblogg.blogspot.com.) Og jeg avslutter med å si takk for tilbakemeldinger. Det er alltid OK å få vite at jeg ikke bare skriver inn i det tomme rom…
Hilsen Fred-Arne
søndag 4. oktober 2009
12. Brusselbrev fra Fred-Arne (4.10.09)
Hei!
Ny runde, allerede en måned siden sist.
Vi har hatt en aldeles nydelig høst i Brussel. Sommertemperaturer og svært lite regn. Men nå er det et mer høstlig drag.
Temaer denne gang:
• Kommer ikke utenom den store politikken.
• Reding støtter nettnøytralitet.
• Hva blir de store sakene i post i2010? Hva kan vi lese ut av Redings taler?
• Høring om post i2010 og et poeng om norsk deltakelse.
• Det svenske formannskapet setter sin IKT-dagsorden.
• Estland – et IKT-foregangsland
• Ut av den økonomiske krisen
• Fra livet som EU-byråkrat.
Irland på plass.
Så er altså Irland omsider på plass og Lisboaprosessen kan gå videre. Solid flertall denne gang. Årsak: Trolig at Irland innser at uten økonomisk drahjelp fra EU så blir den økonomiske krisen både lengre og dypere. (På nyhetene hører vi at et av løftene til Irland er at de skal få beholde en EU-kommissær. Så langt jeg forstår er dette litt misvisende. Poenget er: Lisboa-traktaten sikrer at alle EU-landene fortsatt skal ha hver sin kommissær, i motsetning til forslaget i Nice-traktaten som gikk for en forenkling og et redusert antall kommissærer. Men om Lisboa ikke blir gjennomført, bl.a. pga den irske folkeavstemningen, så ville det vel ikke være veldig langt fra realitetene å anta at et av landene som ville blitt stående uten kommissær ville vært Irland.) Men fortsatt gjenstår det å få Tsjekkia på plass. (Tyskland har omsider signert.) Deres president holder fortsatt ut. Men når også de kommer på plass, så er det vel tid for 15 parlamentsmedlemmer ”på vent” å pakke koffertene for å dra til Brussel.
Barroso om IKT-politikk
Vi som driver med IKT og IKT-politikk er alltid opptatt av å se hvor langt opp på den politiske dagsorden våre hjertesaker kommer. (Det er sjelden vi hører Stoltenberg nevne IKT eller bredbånd.) I Barrosos program til Europaparlamentet, “Political guidelines for the next Commission”, (som finnes her: http://ec.europa.eu/commission_barroso/president/pdf/press_20090903_EN.pdf) IKT lanseres som en av kjernesakene for EU2020:
” … and linked up by the networks of the future: Yesterday's achievement was to provide every household with electricity and a telephone; today they need high speed broadband. This has the potential to spur huge business growth and create up to a million jobs; but it needs regulatory certainty and active intervention to tackle the bottlenecks and combat barriers to market entry. The next Commission will develop a European Digital Agenda (accompanied by a targeted legislative programme) to tackle the main obstacles to a genuine digital single market, promote investment in high-speed Internet and avert an unacceptable digital divide. Because of the increasing dependence of our economies and societies on the Internet, a major initiative to boost network security will also be proposed.”
Den våkne leser ser at her skisserer Barroso sentrale elementer i en ny europeisk IKT-strategi.
Reding følger opp bl.a. om nettnøytralitet
Jeg har sitert Redings taler tidligere. Det er viktig å lese hennes taler som tydelig og rask respons til det som er aktuelt på den globale IKT-politiske dagsorden. Denne talen fra 1.10 (som finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/429&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=nl)
er en respons på følger direkte på manglende vilje i Parlament og Råd til å ta opp nettnøytralitet. Hør på denne:
“A further, fourth priority for Europe's Digital Agenda will be in my view to take a deeper look into network neutrality. When the telecoms package enters into force, it will give the European Commission and national regulators new instruments to ensure that the net will be open and neutral in Europe. This is a very important, and often underestimated achievement of the reform, and many European Parliamentarians, but also many ministers deserve the credit for having strengthened the corresponding wording in the package during the legislative process. I would like Europe to make good use of these new tools for enhancing net neutrality. I would therefore like to have, in 2010, a broad debate about how the Commission could best use these new instruments in the interest of an open internet and of internet users. It is true that Europe's telecoms framework, with its pro-competitive approach, has so far been an effective tool for tackling many problems with regard to net neutrality. I have myself indicated that I would be prepared to act on this basis in case of continued blocking of Voice over IP services by certain mobile operators. The new telecoms package is in many instances a quite robust answer to such new threats to net neutrality. However, I also know that technology and regulation will evolve further in the years to come. And I plan to be Europe's first line of defence whenever it comes to real threats to net neutrality. This should be spelt out in more detail in the European Digital Agenda that is scheduled for adoption in March next year.” (Understrekningen er min.)
Med dette går Reding rett inn i den internasjonale diskusjonen om nettnøytralitet. Jeg tror jeg har nevnt det tidligere: Det norske Post og teletilsynet har inntatt en europeisk lederrolle i kampen for nettnøytralitet og på mange måter vist hvilken vei en bør gå i dette vanskelige spørsmålet.
(For de som trenger en oppfriskning: Nettnøytralitet dreier seg (bl.a.) om noen innholdsleverandører skal få sine leveranser prioritert over nettet, mot å betale ekstra, eller om vi fortsatt skal ha ordninger som sikrer at alt innhold i prinsippet behandles likt. Se Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Net_neutrality)
Hennes kommentar må også ses på bakgrunn av et nytt initiativ fra FCC, USA: http://www.savetheinternet.com/
Ut fra Redings siste tale er det trolig også mulig å se hvilke prioriteringer som for tiden kan forventes å bli prioritert i den kommende ”Digital Europe”:
• ”Single market” i Europa. Kampen mot Europas digitale fragmentering. Hvordan (sær)nasjonale regler hindrer den frie flyt av elektronisk baserte tjenester. (Jeg hørte Skype fortelle hvor vanskelig det er å kunne lever tjenester til 27 land som hver for seg introduserer små forskjeller i telereguleringer. Det mangler mye på at Europa fungerer som et ”single market”)
• Digitale rettigheter: En sentral utfordring i Europa er arbeidet med digitale rettigheter (det har jeg skrevet om tidligere). En spesiell utfordring er ”multiterritorial licensing”. Hvordan skal digitale innhold kunne aksesseres på tvers av landegrensene.
• Utfordringene knyttet til Google books (se forrige nyhetsbrev). Faren for at Europa blir stående på sidelinjen.
• Bredbånd, ”next generation networks”.
• Åpenhet, innholdsproduksjon, literacy/skills
• Grønn IKT, mot et ”low carbon society”
Jeg har sagt det før: Jeg er imponert over hvor tydelig og offensiv Reding er i sine taler, ikke minst hvordan hun også våger seg inn på andre kommissærers fagområder. (Hun er ikke ansvarlig for IPR, opphavsrett.)
Offentlig høring om post i2010
Forberedelsene til post i2010 fortsetter på mange fronter. Tirsdag 22. september ble det arrangert et stort offentlig høringsmøte. Nils Gulbrandsen deltok fra Norge/FAD.
En viktig parentes: Ros til departementet (FAD). God deltakelse i EU-møter i det siste. Det er ikke alltid lett å henge med i mange av disse IKT-møtene. Det krever både forberedelse og kontinuitet. Flott å se at EU-arbeidet prioriteres i departementet. Vi som er nasjonale eksperter står til rådighet med råd om hva som kan/blir tatt opp. Som nevnt tidligere: Norge, sammen med de andre nordiske land, UK og Nederland ses på som avanserte, interessante og lyttes gjerne til. Det burde satses mer på nordisk samarbeid og koordinering. Det ville i hvert fall Norge ha mye igjen for.
Tilbake til høringen. Den samlet ca 200 fra det enorme, profesjonelle lobbyistkorpset i Brussel. Her synes alle å ha en dagsorden. Alle har noe å forsvare, noen synspunkter som må komme frem til kommisjonen. Og for de som kjenner folkene og synspunktene, så er det som kommer kjent stoff: Telekomselskapene ber om pause i reguleringer, ”stabile forhold”, insentiver for investeringer. Innholdsprodusenter, dvs forlag, filmmakere, plateselskaper, artister osv osv ber om ordninger som stort sett sikrer tradisjonelle forretningsmodeller. Og på noen punkter som enda ikke utfordrer lobbyistenes oppdragsgivere (for eksempel grønn IKT) blir det ganske stille. (Jeg må bare innrømme at jeg har langt igjen til før jeg har den store oversikt og innsikt i dette spillet.)
Det svenske formannskapet
Jeg refererte i forrige brev til sammendraget av IKT-studien til det svenske formannskapet. Her er referansen til selve studien: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.16246!menu/standard/file/A%20GREEN%20KNOWLEDGE%20SOCIETY_CREATIVE%20COMMONS_%20WEB1.pdf. (Hjemmesiden til det svenske formannskapet er også ganske spennende med kontinuerlige oppdateringer og synspunkter. http://www.se2009.eu. Denne hjemmesiden viser hvor mye arbeid som legges i det å ha formannskapet.) Den svenske utredningen er ganske interessant ledning, ikke minst deres bruk av sitater som grunnlag for å få frem ting, for eksempel denne:
There is a need for an EU competitive strategy in ICTs. We need much stronger measures to compete in world markets – for instance, we could use the large EU structural funds for ICT which dwarves those from central funds.
Eller denne:
When will it be realised that the common interest in a coalesced European economic entity is greater than in an individual Member State?
Den svenske utredningen må leses i lys av Europas behov for å være en en mer sentral aktør i den globale IKT-utviklingen. Hvor blir det av jobbskapningen? Hvor blir det av synlige europeiske selskaper. (Jf. Ciscos oppkjøp av Tandberg og Microsofts oppkjøp av Fast. Europa klarer ikke, med veldig få unntagelser å etablere store, globale IKT-aktører.)
Estland er et IKT-foregangsland
Estland har mange spennende IKT-initiativ: elektroniske valg, bruk av eID, tilbud av offentlige tjenester over nett er noe. I 2008 lanserte de et charter om elektroniske rettigheter: http://www.ega.ee/files/e-harta_english.pdf.
Charteret inneholder mye interessant:
• Everyone has the right to choose how they consume public services and communicate with administrative agencies. Public services are offered through all communication channels: service bureaus, post, telephone, Internet, incl. e-mail.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
De som tar seg tid til å gå inn i selve dokumentet må se på de ”assessment criteria” som er ført opp for hver enkelt rettighet som grunnlag for å vurdere om denne rettigheten virkelig er ivaretatt. Jeg tror dette initiativet (som Estland også gir Nederland litt av æren for) har inspirert til litt av en trend i Europa, om digitale rettigheter og plikter og vi kommer til å se mye av dette i fremtidige strategier. I den sammenheng er det jo spennende å registrere at et ”ungt” IKT-land er av de som går foran og viser vei.
Europas vei ut av den økonomiske krisen
http://ec.europa.eu/economy_finance/publications/publication15887_en.pdf
Jeg tar med denne helt ferske utredningen (offentliggjort 2. oktober) om Europas respons i krisen. Da jeg fikk utredningen, fikk jeg også noen highlights (som jeg tror er veldig lesbare også for ikke-økonomer. Utredningen viser at den økonomiske krisen fortsatt er en veldig alvorlig realitet i Europa.
• The European economy is in the midst of the deepest recession since the 1930s, with real GDP projected to shrink by some 4% in 2009, the sharpest contraction in the history of the European Union. Although signs of improvement have appeared recently, recovery remains uncertain and fragile.
• The European Economic Recovery Plan (EERP) was launched in December 2008. The overall fiscal stimulus, including the effects of automatic stabilisers, amounts to 5% of GDP in the EU.
• According to the Commission's analysis, unless policies take up the new challenges, potential GDP in the EU could fall to a permanently lower trajectory, due to several factors. - unemployment in the workforce tend to lead to a permanent loss of skills - stock of equipment and infrastructure will decrease and become obsolete due to lower investment - innovation may be hampered as spending on research and development is one of the first outlays that businesses cut back on
• during a recession the focus [of recover actions] must increasingly shift from short-term demand management to supply-side structural measures.
• While respecting obligations under the Treaty and the Stability and Growth Pact, a differentiated approach across countries is appropriate, taking into account the pace of recovery, fiscal positions and debt levels, as well as the projected costs of ageing, external imbalances and risks in the financial sector.
• Preparing exit strategies now, not only for fiscal stimulus, but also for government support for the financial sector and hard-hit industries, will enhance the effectiveness of these measures in the short term, as this depends upon clarity regarding the pace with which such measures will be withdrawn. Since financial markets, businesses and consumers are forward-looking, expectations are factored into decision making today.
• Part of the fiscal stimulus stemming from the EERP will taper off in 2011, but needs to be followed up by sizeable fiscal consolidation in following years to reverse the unsustainable debt build-up.
• ‘Horizontal’ coordination between Member States will help them to avoid or manage cross-border economic spillover effects, to benefit from shared learning and to leverage relationships with the outside world. Moreover, within the euro area, close coordination will ensure that Member States’ growth trajectories do not diverge as the economy recovers.
• The exit strategy should also ensure that Europe maintains its place at the frontier of the low-carbon revolution by investing in renewable energies, low carbon technologies and "green" infrastructure. The aim of this study is to provide the analytical underpinning of such a coordinated exit strategy.
Fra livet som EU-byråkrat
Selv om jeg er klar over at dette blir langt, må jeg ta med to erfaringer fra Brussel-livet:
Nasjonale eksperter er underlagt strenge begrensninger mht hva vi kan delta på og hva vi kan si og gjøre. Vi kan ikke formelt ”representere” kommisjonen under noen omstendighet, men vi kan reise og være observatører og gi praktiske informasjoner om tillatelse foreligger og vi er fulgt av en ”føringsoffiser”. Slik tillatelse kan bare gis av generaldirektøren (!), og tillatelse må gis i hvert enkelt tilfelle. I noen DG’er har dette nesten ført til fullt reiseforbud for nasjonale eksperter. Men det kan dispenseres. Nå har ”min” generaldirektør åpnet opp for at jeg kan delta på ting, men i hvert tilfelle må min head of unit gi spesielt mandat. (Jeg har vært ute og snakket tidligere, men det har trolig ikke vært helt i tråd med reglene…. Også her kan det kanskje være enklere å få tilgivelse enn tillatelse..) Og denne spesialtillatelsen må visstnok også i hvert enkelt tilfelle rapporteres til generaldirektøren. (Slikt blir det byråkrati av.)
”Studier”/utreninger/analyser er selve oksygenet i DG INFSO. Det er studiene som gir grunnlag for politikkutvikling som går ut over ”synsenivået”. Byråkratiet rundt mottagelse og utvelgelse av slike kontrakter er undergitt helt fantastiske prosesser, selv for nokså begrensede beløp. (Dette er hverdag for mine to kolleger Espen Dennis og Kjell, men for meg er det noe nytt siden det er litt mindre av dette i den policyenheten jeg er i.) Anbudsåpning skjer av 3-4 personer. Det er en prosess hvor det nøye sjekkes at frister er overholdt og dokumenter bevitnes mottatt. I neste runde skal det sjekkes at alle dokumenter/dokumentasjon er med, det gjelder bankkonti, regnskap, økonomisk solvens etc etc. Og det er ikke vanlig at tilbud mottas elektronisk hos oss! Så kommer tredje runde med evaluering og valg av beste tilbud. Tre stykker skal evaluere etter på forhånd fastsatte kriterier og gi poeng. Så holdes ”konsensusmøte” hvor alle tilbud blir gjennomgått, alle kriterier blir gjennomgått for hvert enkelt tilbud og endelige poengsummer blir gitt. Tilslutt gis hvert enkelt tilbud en verdi, poengsum delt på pris. Dvs at et tilbud med høyere poengsum kan tape mot et tilbud med lavere poengsum dersom forholdet poeng-pris er lavere. Jeg har vært med på en slik runde nå for et prosjekt som jeg skal overta etter en kollega som slutter. Jeg har vurdert mange tilbud i min tid i byråkratiet, men aldri måttet jobbe så hardt for å gjøre eksakte og forsøksvis objektive vurderinger. Spennende og slitsomt. Og ikke helt enkelt å lære seg den riktige dialekten for slike vurderinger. Det er slike rigide ordninger som skaper gode muligheter for konsulentselskaper som kan systemet. Jeg vet selvsagt at det å skrive slike tilbud er hverdag for mange av de som motter dette nyhetsbrevet, men for meg har det vært nytt, spennende og lærerikt. I tillegg til å lære mye om vurdering av tilbud har jeg også lært mye om hvor viktig det er med skikkelig faglig underlag for politikkutvikling.
Jeg må ta en liten sak helt til slutt: Som de fleste lesere av dette selvfølgelig er klar over, så er det nå mulig å høre radio og se TV over internett. Min IP-radio går hele tiden hjemme og jeg elsker norske nyheter. Jeg synes også det er stas å koble opp PC’en mot den store TV’en og se Nytt på nytt og Skavlan på fredagskvelden, helt som hjemme. Det eneste dilemma er at jeg ikke får med meg detektimen (og andre filmer). Problemet er manglende ”multiterritorial licensing”. Systemet på Marienlyst ser at den bitstrømmen som går til meg ikke går til en norsk IP-adresse, og da blankes min skjerm her nede. Jeg har hørt at dette kan en komme rundt gjennom bruk av en passende proxy-server i Norge. Men dette har jeg ikke fått orden på. Jeg er takknemlig for konkrete tips/konkret oppskrift for å komme rundt dette.
Det får være nok for denne gang. Gratulerer til alle som er kommet så langt. Og jeg setter fortsatt pris på tips og tilbakemeldinger.
Hilsen Fred-Arne
> Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Ny runde, allerede en måned siden sist.
Vi har hatt en aldeles nydelig høst i Brussel. Sommertemperaturer og svært lite regn. Men nå er det et mer høstlig drag.
Temaer denne gang:
• Kommer ikke utenom den store politikken.
• Reding støtter nettnøytralitet.
• Hva blir de store sakene i post i2010? Hva kan vi lese ut av Redings taler?
• Høring om post i2010 og et poeng om norsk deltakelse.
• Det svenske formannskapet setter sin IKT-dagsorden.
• Estland – et IKT-foregangsland
• Ut av den økonomiske krisen
• Fra livet som EU-byråkrat.
Irland på plass.
Så er altså Irland omsider på plass og Lisboaprosessen kan gå videre. Solid flertall denne gang. Årsak: Trolig at Irland innser at uten økonomisk drahjelp fra EU så blir den økonomiske krisen både lengre og dypere. (På nyhetene hører vi at et av løftene til Irland er at de skal få beholde en EU-kommissær. Så langt jeg forstår er dette litt misvisende. Poenget er: Lisboa-traktaten sikrer at alle EU-landene fortsatt skal ha hver sin kommissær, i motsetning til forslaget i Nice-traktaten som gikk for en forenkling og et redusert antall kommissærer. Men om Lisboa ikke blir gjennomført, bl.a. pga den irske folkeavstemningen, så ville det vel ikke være veldig langt fra realitetene å anta at et av landene som ville blitt stående uten kommissær ville vært Irland.) Men fortsatt gjenstår det å få Tsjekkia på plass. (Tyskland har omsider signert.) Deres president holder fortsatt ut. Men når også de kommer på plass, så er det vel tid for 15 parlamentsmedlemmer ”på vent” å pakke koffertene for å dra til Brussel.
Barroso om IKT-politikk
Vi som driver med IKT og IKT-politikk er alltid opptatt av å se hvor langt opp på den politiske dagsorden våre hjertesaker kommer. (Det er sjelden vi hører Stoltenberg nevne IKT eller bredbånd.) I Barrosos program til Europaparlamentet, “Political guidelines for the next Commission”, (som finnes her: http://ec.europa.eu/commission_barroso/president/pdf/press_20090903_EN.pdf) IKT lanseres som en av kjernesakene for EU2020:
” … and linked up by the networks of the future: Yesterday's achievement was to provide every household with electricity and a telephone; today they need high speed broadband. This has the potential to spur huge business growth and create up to a million jobs; but it needs regulatory certainty and active intervention to tackle the bottlenecks and combat barriers to market entry. The next Commission will develop a European Digital Agenda (accompanied by a targeted legislative programme) to tackle the main obstacles to a genuine digital single market, promote investment in high-speed Internet and avert an unacceptable digital divide. Because of the increasing dependence of our economies and societies on the Internet, a major initiative to boost network security will also be proposed.”
Den våkne leser ser at her skisserer Barroso sentrale elementer i en ny europeisk IKT-strategi.
Reding følger opp bl.a. om nettnøytralitet
Jeg har sitert Redings taler tidligere. Det er viktig å lese hennes taler som tydelig og rask respons til det som er aktuelt på den globale IKT-politiske dagsorden. Denne talen fra 1.10 (som finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/429&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=nl)
er en respons på følger direkte på manglende vilje i Parlament og Råd til å ta opp nettnøytralitet. Hør på denne:
“A further, fourth priority for Europe's Digital Agenda will be in my view to take a deeper look into network neutrality. When the telecoms package enters into force, it will give the European Commission and national regulators new instruments to ensure that the net will be open and neutral in Europe. This is a very important, and often underestimated achievement of the reform, and many European Parliamentarians, but also many ministers deserve the credit for having strengthened the corresponding wording in the package during the legislative process. I would like Europe to make good use of these new tools for enhancing net neutrality. I would therefore like to have, in 2010, a broad debate about how the Commission could best use these new instruments in the interest of an open internet and of internet users. It is true that Europe's telecoms framework, with its pro-competitive approach, has so far been an effective tool for tackling many problems with regard to net neutrality. I have myself indicated that I would be prepared to act on this basis in case of continued blocking of Voice over IP services by certain mobile operators. The new telecoms package is in many instances a quite robust answer to such new threats to net neutrality. However, I also know that technology and regulation will evolve further in the years to come. And I plan to be Europe's first line of defence whenever it comes to real threats to net neutrality. This should be spelt out in more detail in the European Digital Agenda that is scheduled for adoption in March next year.” (Understrekningen er min.)
Med dette går Reding rett inn i den internasjonale diskusjonen om nettnøytralitet. Jeg tror jeg har nevnt det tidligere: Det norske Post og teletilsynet har inntatt en europeisk lederrolle i kampen for nettnøytralitet og på mange måter vist hvilken vei en bør gå i dette vanskelige spørsmålet.
(For de som trenger en oppfriskning: Nettnøytralitet dreier seg (bl.a.) om noen innholdsleverandører skal få sine leveranser prioritert over nettet, mot å betale ekstra, eller om vi fortsatt skal ha ordninger som sikrer at alt innhold i prinsippet behandles likt. Se Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Net_neutrality)
Hennes kommentar må også ses på bakgrunn av et nytt initiativ fra FCC, USA: http://www.savetheinternet.com/
Ut fra Redings siste tale er det trolig også mulig å se hvilke prioriteringer som for tiden kan forventes å bli prioritert i den kommende ”Digital Europe”:
• ”Single market” i Europa. Kampen mot Europas digitale fragmentering. Hvordan (sær)nasjonale regler hindrer den frie flyt av elektronisk baserte tjenester. (Jeg hørte Skype fortelle hvor vanskelig det er å kunne lever tjenester til 27 land som hver for seg introduserer små forskjeller i telereguleringer. Det mangler mye på at Europa fungerer som et ”single market”)
• Digitale rettigheter: En sentral utfordring i Europa er arbeidet med digitale rettigheter (det har jeg skrevet om tidligere). En spesiell utfordring er ”multiterritorial licensing”. Hvordan skal digitale innhold kunne aksesseres på tvers av landegrensene.
• Utfordringene knyttet til Google books (se forrige nyhetsbrev). Faren for at Europa blir stående på sidelinjen.
• Bredbånd, ”next generation networks”.
• Åpenhet, innholdsproduksjon, literacy/skills
• Grønn IKT, mot et ”low carbon society”
Jeg har sagt det før: Jeg er imponert over hvor tydelig og offensiv Reding er i sine taler, ikke minst hvordan hun også våger seg inn på andre kommissærers fagområder. (Hun er ikke ansvarlig for IPR, opphavsrett.)
Offentlig høring om post i2010
Forberedelsene til post i2010 fortsetter på mange fronter. Tirsdag 22. september ble det arrangert et stort offentlig høringsmøte. Nils Gulbrandsen deltok fra Norge/FAD.
En viktig parentes: Ros til departementet (FAD). God deltakelse i EU-møter i det siste. Det er ikke alltid lett å henge med i mange av disse IKT-møtene. Det krever både forberedelse og kontinuitet. Flott å se at EU-arbeidet prioriteres i departementet. Vi som er nasjonale eksperter står til rådighet med råd om hva som kan/blir tatt opp. Som nevnt tidligere: Norge, sammen med de andre nordiske land, UK og Nederland ses på som avanserte, interessante og lyttes gjerne til. Det burde satses mer på nordisk samarbeid og koordinering. Det ville i hvert fall Norge ha mye igjen for.
Tilbake til høringen. Den samlet ca 200 fra det enorme, profesjonelle lobbyistkorpset i Brussel. Her synes alle å ha en dagsorden. Alle har noe å forsvare, noen synspunkter som må komme frem til kommisjonen. Og for de som kjenner folkene og synspunktene, så er det som kommer kjent stoff: Telekomselskapene ber om pause i reguleringer, ”stabile forhold”, insentiver for investeringer. Innholdsprodusenter, dvs forlag, filmmakere, plateselskaper, artister osv osv ber om ordninger som stort sett sikrer tradisjonelle forretningsmodeller. Og på noen punkter som enda ikke utfordrer lobbyistenes oppdragsgivere (for eksempel grønn IKT) blir det ganske stille. (Jeg må bare innrømme at jeg har langt igjen til før jeg har den store oversikt og innsikt i dette spillet.)
Det svenske formannskapet
Jeg refererte i forrige brev til sammendraget av IKT-studien til det svenske formannskapet. Her er referansen til selve studien: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.16246!menu/standard/file/A%20GREEN%20KNOWLEDGE%20SOCIETY_CREATIVE%20COMMONS_%20WEB1.pdf. (Hjemmesiden til det svenske formannskapet er også ganske spennende med kontinuerlige oppdateringer og synspunkter. http://www.se2009.eu. Denne hjemmesiden viser hvor mye arbeid som legges i det å ha formannskapet.) Den svenske utredningen er ganske interessant ledning, ikke minst deres bruk av sitater som grunnlag for å få frem ting, for eksempel denne:
There is a need for an EU competitive strategy in ICTs. We need much stronger measures to compete in world markets – for instance, we could use the large EU structural funds for ICT which dwarves those from central funds.
Eller denne:
When will it be realised that the common interest in a coalesced European economic entity is greater than in an individual Member State?
Den svenske utredningen må leses i lys av Europas behov for å være en en mer sentral aktør i den globale IKT-utviklingen. Hvor blir det av jobbskapningen? Hvor blir det av synlige europeiske selskaper. (Jf. Ciscos oppkjøp av Tandberg og Microsofts oppkjøp av Fast. Europa klarer ikke, med veldig få unntagelser å etablere store, globale IKT-aktører.)
Estland er et IKT-foregangsland
Estland har mange spennende IKT-initiativ: elektroniske valg, bruk av eID, tilbud av offentlige tjenester over nett er noe. I 2008 lanserte de et charter om elektroniske rettigheter: http://www.ega.ee/files/e-harta_english.pdf.
Charteret inneholder mye interessant:
• Everyone has the right to choose how they consume public services and communicate with administrative agencies. Public services are offered through all communication channels: service bureaus, post, telephone, Internet, incl. e-mail.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
De som tar seg tid til å gå inn i selve dokumentet må se på de ”assessment criteria” som er ført opp for hver enkelt rettighet som grunnlag for å vurdere om denne rettigheten virkelig er ivaretatt. Jeg tror dette initiativet (som Estland også gir Nederland litt av æren for) har inspirert til litt av en trend i Europa, om digitale rettigheter og plikter og vi kommer til å se mye av dette i fremtidige strategier. I den sammenheng er det jo spennende å registrere at et ”ungt” IKT-land er av de som går foran og viser vei.
Europas vei ut av den økonomiske krisen
http://ec.europa.eu/economy_finance/publications/publication15887_en.pdf
Jeg tar med denne helt ferske utredningen (offentliggjort 2. oktober) om Europas respons i krisen. Da jeg fikk utredningen, fikk jeg også noen highlights (som jeg tror er veldig lesbare også for ikke-økonomer. Utredningen viser at den økonomiske krisen fortsatt er en veldig alvorlig realitet i Europa.
• The European economy is in the midst of the deepest recession since the 1930s, with real GDP projected to shrink by some 4% in 2009, the sharpest contraction in the history of the European Union. Although signs of improvement have appeared recently, recovery remains uncertain and fragile.
• The European Economic Recovery Plan (EERP) was launched in December 2008. The overall fiscal stimulus, including the effects of automatic stabilisers, amounts to 5% of GDP in the EU.
• According to the Commission's analysis, unless policies take up the new challenges, potential GDP in the EU could fall to a permanently lower trajectory, due to several factors. - unemployment in the workforce tend to lead to a permanent loss of skills - stock of equipment and infrastructure will decrease and become obsolete due to lower investment - innovation may be hampered as spending on research and development is one of the first outlays that businesses cut back on
• during a recession the focus [of recover actions] must increasingly shift from short-term demand management to supply-side structural measures.
• While respecting obligations under the Treaty and the Stability and Growth Pact, a differentiated approach across countries is appropriate, taking into account the pace of recovery, fiscal positions and debt levels, as well as the projected costs of ageing, external imbalances and risks in the financial sector.
• Preparing exit strategies now, not only for fiscal stimulus, but also for government support for the financial sector and hard-hit industries, will enhance the effectiveness of these measures in the short term, as this depends upon clarity regarding the pace with which such measures will be withdrawn. Since financial markets, businesses and consumers are forward-looking, expectations are factored into decision making today.
• Part of the fiscal stimulus stemming from the EERP will taper off in 2011, but needs to be followed up by sizeable fiscal consolidation in following years to reverse the unsustainable debt build-up.
• ‘Horizontal’ coordination between Member States will help them to avoid or manage cross-border economic spillover effects, to benefit from shared learning and to leverage relationships with the outside world. Moreover, within the euro area, close coordination will ensure that Member States’ growth trajectories do not diverge as the economy recovers.
• The exit strategy should also ensure that Europe maintains its place at the frontier of the low-carbon revolution by investing in renewable energies, low carbon technologies and "green" infrastructure. The aim of this study is to provide the analytical underpinning of such a coordinated exit strategy.
Fra livet som EU-byråkrat
Selv om jeg er klar over at dette blir langt, må jeg ta med to erfaringer fra Brussel-livet:
Nasjonale eksperter er underlagt strenge begrensninger mht hva vi kan delta på og hva vi kan si og gjøre. Vi kan ikke formelt ”representere” kommisjonen under noen omstendighet, men vi kan reise og være observatører og gi praktiske informasjoner om tillatelse foreligger og vi er fulgt av en ”føringsoffiser”. Slik tillatelse kan bare gis av generaldirektøren (!), og tillatelse må gis i hvert enkelt tilfelle. I noen DG’er har dette nesten ført til fullt reiseforbud for nasjonale eksperter. Men det kan dispenseres. Nå har ”min” generaldirektør åpnet opp for at jeg kan delta på ting, men i hvert tilfelle må min head of unit gi spesielt mandat. (Jeg har vært ute og snakket tidligere, men det har trolig ikke vært helt i tråd med reglene…. Også her kan det kanskje være enklere å få tilgivelse enn tillatelse..) Og denne spesialtillatelsen må visstnok også i hvert enkelt tilfelle rapporteres til generaldirektøren. (Slikt blir det byråkrati av.)
”Studier”/utreninger/analyser er selve oksygenet i DG INFSO. Det er studiene som gir grunnlag for politikkutvikling som går ut over ”synsenivået”. Byråkratiet rundt mottagelse og utvelgelse av slike kontrakter er undergitt helt fantastiske prosesser, selv for nokså begrensede beløp. (Dette er hverdag for mine to kolleger Espen Dennis og Kjell, men for meg er det noe nytt siden det er litt mindre av dette i den policyenheten jeg er i.) Anbudsåpning skjer av 3-4 personer. Det er en prosess hvor det nøye sjekkes at frister er overholdt og dokumenter bevitnes mottatt. I neste runde skal det sjekkes at alle dokumenter/dokumentasjon er med, det gjelder bankkonti, regnskap, økonomisk solvens etc etc. Og det er ikke vanlig at tilbud mottas elektronisk hos oss! Så kommer tredje runde med evaluering og valg av beste tilbud. Tre stykker skal evaluere etter på forhånd fastsatte kriterier og gi poeng. Så holdes ”konsensusmøte” hvor alle tilbud blir gjennomgått, alle kriterier blir gjennomgått for hvert enkelt tilbud og endelige poengsummer blir gitt. Tilslutt gis hvert enkelt tilbud en verdi, poengsum delt på pris. Dvs at et tilbud med høyere poengsum kan tape mot et tilbud med lavere poengsum dersom forholdet poeng-pris er lavere. Jeg har vært med på en slik runde nå for et prosjekt som jeg skal overta etter en kollega som slutter. Jeg har vurdert mange tilbud i min tid i byråkratiet, men aldri måttet jobbe så hardt for å gjøre eksakte og forsøksvis objektive vurderinger. Spennende og slitsomt. Og ikke helt enkelt å lære seg den riktige dialekten for slike vurderinger. Det er slike rigide ordninger som skaper gode muligheter for konsulentselskaper som kan systemet. Jeg vet selvsagt at det å skrive slike tilbud er hverdag for mange av de som motter dette nyhetsbrevet, men for meg har det vært nytt, spennende og lærerikt. I tillegg til å lære mye om vurdering av tilbud har jeg også lært mye om hvor viktig det er med skikkelig faglig underlag for politikkutvikling.
Jeg må ta en liten sak helt til slutt: Som de fleste lesere av dette selvfølgelig er klar over, så er det nå mulig å høre radio og se TV over internett. Min IP-radio går hele tiden hjemme og jeg elsker norske nyheter. Jeg synes også det er stas å koble opp PC’en mot den store TV’en og se Nytt på nytt og Skavlan på fredagskvelden, helt som hjemme. Det eneste dilemma er at jeg ikke får med meg detektimen (og andre filmer). Problemet er manglende ”multiterritorial licensing”. Systemet på Marienlyst ser at den bitstrømmen som går til meg ikke går til en norsk IP-adresse, og da blankes min skjerm her nede. Jeg har hørt at dette kan en komme rundt gjennom bruk av en passende proxy-server i Norge. Men dette har jeg ikke fått orden på. Jeg er takknemlig for konkrete tips/konkret oppskrift for å komme rundt dette.
Det får være nok for denne gang. Gratulerer til alle som er kommet så langt. Og jeg setter fortsatt pris på tips og tilbakemeldinger.
Hilsen Fred-Arne
> Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Abonner på:
Innlegg (Atom)