Hei!
Vel overstått ferie.
Det er vel på tide å komme i gang igjen med rapportene fra Brussel. Det er klare tegn til at det kan bli en hektisk høst. Den (fortsatt nye) generaldirektøren, Robert Madelin er tilbake fra ferie og det tolv hundre store INFSO studerer spent de signaler som kommer fra sjette etasje.
I forrige uke kom hans første video-budskap til folket om hva vi kan forvente: Ingen omorganisering i høst (’organigram reorganisation: stability guaranteed until the end of this year; underforstått, det er neste år det skjer), åpenhet for forflytninger mellom enhetene – bare si ifra om du ønsker å flytte på deg, ’management team’ – ti direktører, to dept generaldirektører og noen spesialrådgivere har hatt ledersamlinger for å legge opp kursen fremover, høsten skal fortsatt hovedsakelig dreie seg om implementering av Digital Agenda.
INFSO står på tre ben: forskning, reguleringer og policy. For forskning er utfordringen hva som skal stå på forskningsgendaen etter FP7, altså rammeprogram 8. For regulering er utfordringen å finne hvilke reguleringer vi trenger fremover (det gjelder telekom og kringkasting). For policy er hovedprioriteten ’to make the Digital Agenda happen’.
Den felles utfordring for det samlede INFSO er å skape et interaktivt INFSO; interaktivitet internt, interaktivitet i forhold til våre ’stakeholders’ og det å ta i bruk ’interactive tools’.Omsharing: Sharing a common perspective, sharing more rather than less.
I INFSO får vi ukentlige ‘video messages’ over intranettet. Som oftest er det en direktør eller en head of unit som forteller et eller annet, pluss altså generaldirektøren som setter dagsorden. Vi er faktisk nødt til å lese både Barrosos og Neelie Koes’ taler for å bli oppdatert på hva som er gjeldende politikk.
På toppen av dette har nå generaldirektøren også lansert sin egen blogg.
Min enhet heter ’Lisbon strategy and i2010’, kode C1, og det heter enheten fortsatt, selv om vi nå er over i Europe 2020 og Digital Agenda for Europe. Men vi har enda ikke noe offisielt navneskifte. Ryktene sier vi skal hete noe i retning av ’Digital Agenda policy and coordination’, og det høres jo fint ut… (I alle DG’er er direktoratene A, B, C osv og enhetene A1, A2 osv.)
Annet hvert år arrangeres en stor forskningskonferanse i det landet som har formannskapet. Forrige gang, 2008, var det i Lyon i Frankrike, i slutten av denne måneden er det ’ICT2010 Digitally Driven’, i Brussel, på det store utstillingsområdet Heysel. Og vi har mottatt det en beskjed om at alle in INFSO kan melde seg på! Kommentaren fra kynikerne var, jasså de har for få påmeldte. Min naive kommentar: Dette var da generøst!
(http://ec.europa.eu/information_society/events/ict/2010/index_en.htm)
Også kommisjonens president er opptatt av Digital Agenda. Den 7. september holdt Barroso sin første "State of the Union" tale i Parlamentet i Strasbourg. Om den Digitale Agenda: "We need sustainable growth, and we need smart growth. Half of European productivity growth over the last 15 years was driven by information and communication technologies. This trend is set to intensify." Den fulle tale kan finnes her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/10/411&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en
(Det fortelles at talen skapte en viss uro. Noen vurderte visst å forsøke å sikre godt fremmøte i salen gjennom elektronisk kontroll av tilstedeværelse og mulige bøter til de som ikke møtte opp.)
Etter denne innledningen må jeg gi en liten oversikt over hva som kommer:
• Implementering, implementering…
• Ny High Level Group
• Belgia vakler videre
• Mer fra leketøysfronten
Digital Agenda implementation
(Alt om Digital Agenda: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm)
Den enheten jeg jobber i er pålagt ansvaret for koordineringen av arbeidet med implementeringen av Digital Agenda. På bakgrunn av hjemlige erfaringer med IT-planer er det interessant å legge merke til hvilken energi som det nå legges i å dra i gang implementeringen. (Ifølge de som har vært med lenge, er dette noe nytt.) Noe henger selvsagt sammen med at vi har fått en ny generaldirektør som på den måten vil markere seg. Men mye av forklaringen ligger nok også i at Lisboa-strategien for vekst og utvikling (verdens største kunnskapsøkonomi) ikke ble så vellykket som en hadde forventet. Det erkjennes åpent at på mange måter er Europa blitt hengende etter. Barrosos nye program heter altså Europa 2020. http://ec.europa.eu/eu2020/pdf/COMPLET%20EN%20BARROSO%20%20%20007%20-%20Europe%202020%20-%20EN%20version.pdf
Europa 2020 har syv ’flagship initiatives’, Digital Agenda er ett av disse og det første som er lagt frem. Det legges stor politisk prestisje i at dette skal bli mer enn et sovende dokument.
For det første er det etablert et eget utvalg av kommissærer(’statsrådsutvalg’) som skal møtes regelmessig. Fem-seks av de sentrale kommissærene skal følge utviklingen og sikre at det skjer noe.
For det andre er det under etablering (første møte neste uke) et generaldirektørutvalg med ’Directors General’ fra de fleste DG’ene. Poenget med møtet kan fort bli noe i retning av ’naming and shaming’ når det avkreves regnskap for hva de forskjellige DG’enefaktisk gjør og har gjort. (’Min’ enhet er ansvarlig sekretariat for dette, og dette og ’High Level Group’ er ’min’ lille tue… Jeg er både nervøs og spent før første møte.)
For det tredje setter vi nå i gang med tre ’stakeholders’ events. ’What is your big idea for Digital Agenda’. Hvordan kan du bidra til å implementere DAE, gjennom konkrete handlinger knyttet til de 100 actions eller gjennom initiativ som du ikke finner i digital agenda. De tre konferansene er
• Roundtable with European umbrella organisations, den 24. september.
• Workshop with digital stakeholders, den 28. september.
• "Make a pledge to the Digital Agenda", den 25. oktober.
De to første konferansene vil bli holdt i forbindelse med ICT 2010 – Digitally Driven konferansen. Den første av de tre skal være en liten rundebordskonferanse med 10-11 spesielt inviterte organisasjoner. Den andre blir en større sak med ca 120 deltakere. Den tredje er i tilknytning til første møte i den nye High Level gruppen og medlemmene der blir invitert. Planlagt 180 deltakere. Det blir snart mulig å melde seg på.
Hensikten med disse konferansene er å bidra til at implementeringen av Digital Agende blir mer enn kommisjonens ansvar. Vi vil aldri kunne realisere målene med DAE om ikke også andre engasjerer seg og gjør noe konkret.
I forbindelse med disse arrangementene strever vi med å ta i bruk verktøy som gjør at interesserte kan sende inn og dele sine ideer. Dette er ikke lett for en stor organisasjon som er vant til å ha kontroll. Web 2.0 dreier seg om å miste kontroll.
For det fjerde: Alt arbeidet over skal lede frem til Digital Agenda Assembly som planlegges i Brussel i juni 2011, et arrangement med (forhåpentlig) flere tusen deltakere som skal gjøre opp regnskap for hvor langt en er kommet i implementeringen av Digital Agenda og peke på veien videre.
Dessuten: Det foreligger arbeidsplaner for implementeringen av alle de hundre actions. Nå foregår et arbeid med å prioritere. Hva skal det legges mest vekt på?
Jeg synes det er et ganske imponerende ’trøkk’ over arbeidet med å realisere denne planen.
Ny High Level Group•
Første møte i den nye High Level Group den 26. oktober.
Norge er invitert til å nominere sin ’observatør’. Til gruppen inviteres medlemslandene som medlemmer og kandidatlandene, EFTA og EØS-landene som observatører. (Et lite poeng: Island er nå i kategorien kandidatland, sammen med bl.a. Tyrkia og Kroatia). EØS: Norge/Liechtenstein. EFTA: Sveits. Det var aldri noen diskusjon om norsk deltakelse. Norge er nøkternt sett det eneste landet utenom medlemslandene som ’gjør seg gjeldende’. Liechtenstein har aldri møtt. Sveits dukker opp av og til, Island svært sjelden.)
Det skal også etableres en sherpa-gruppe, de som forbereder HLG-møtene. De har første møte 5. oktober. (Invitasjon under utsendelse.)
Det er et mål at medlemmene av den nye gruppen skal stille med fullmakter som dekker en så bred del som mulig av Digital Agenda. Det blir spennende å se hvordan det blir. Frist for nominasjon er 15. september.
Belgia vakler videre.
Belgia har fortsatt kun et forretningsministerium (caretaker government), ingen ny regjering. Naiv som jeg var trodde jeg regjeringsforhandlingene måtte gå fort siden Belgia overtok presidentskapet i EU fra 1. juli. Men her ligger et paradoks: Å styre EU, det klarer de grei og rutinert, men å få på plass og bli enige om ny regjering, det klarer de altså ikke. Nå har det gått over 60 dager uten regjering. Flere forhandlere har forsøkt og gitt opp. Akkurat nå er det presidentene i nasjonalforsamling og senat som forsøker seg.
Det som startet uenigheten og utløste nyvalg var altså posisjonen til fire kommuner rundt Brussel, som ligger i flamsk område og har hatt en tospråklig status, selv om de ligger i flamsk område.(Bare Brussel har tospråklig status.) Flamlenderne mente at nå var det nok av overgangsordningen, nå måtte de komme på plass som rene flamske kommuner. Alle store byer verden over ekspanderer; også Brussel har behov for å ekspandere. Men Brussel er hovedsakelig fransk og ligger som en øy i Flandern, og nasjonalistiske flamlendere vil ikke gi av sitt territorium til de fransktalende. Et annet poeng: Flamlenderne ønsker å redusere pengeoverføringene til det fattigere Wallonia. Et tredje poeng: Den eneste måte å få til kompromisser på, er å justere grensene for det indre selvstyre i hhvis Flandern og Wallonia.
For en nordmann er det ganske spennende å se hvordan kongen spiller en reell rolle i denne kampen. Han bidrar til å dra fastlåste prosesser videre. For det er virkelig en kamp, selv om belgierne foreløpig ikke sloss i gatene slik de gjorde på sekstitallet. En utenforstående er fristet til å si at nå må da noen kunne skjære igjennom. Men det finnes ingen kvikk fix i denne kampen, bare fint avstemte kompromisser.
Men det er i ferd med å skje noe nytt: Mens Wallonerne tidligere var nokså opptatt av å holde fast på Belgia som et helt land, er en del nå i ferd med å gi opp. Min belgiske venn (walloner) sier at nå sier flere og flere at de vil akseptere en splittelse. Nå gidder de ikke lenger denne stadige kampen med stadig mer ytterliggående og nasjonalistiske flamlendere. Del landet, selv om de må senke sin levestandard. Gi bare Wallonia en korridor mellom Brussel og Wallonia så de kan bli et sammenhengende land. Da taper altså Flandern Brussel! Det er utrolig å være vitne til hvordan et land rives i filler og hvordan mistroen mellom nord og sør får utvikle seg. De liker ikke hverandre og de påstår at der er snakk om forskjellige kulturer. Eller som min belgiske venn sier: Dette er resultatet når en rett og slett konstruerer et land etter en krig.
Mer fra leketøysfronten
En viktig sak i forrige Brusselbrev har min nye mobiltelefon, HTC Desire. Jeg må ta litt oppfølging før jeg går over til aller siste leketøy, min nye iPad.
For et par uker siden fikk jeg melding om at oppgradering av operativsystemet Android til v.2.2, såkalt Froya, var klar til nedlasting. Og det gjorde jeg selvfølgelig. Men ikke uten komplikasjoner. For det første måtte jeg slette en del større filer for å få plass til den nye versjonen. Det gikk greit. Men så, etter oppgradering, befant plutselig telefonen seg i tilstanden ’Safe Mode’. Jeg ante ikke hva ’Safe Mode’ er, men da jeg skulle ut på tur og startet min favoritt Buddy Runner, som registrerer , tegner kart og måler distanse og hastighet, så slo denne seg konsekvent av. Det viser seg at Safe Mode er en tilstand hvor tredje-parts programmer ikke kan kjøre. Nyttig hvis en applikasjon ikke lar seg stoppe på annen måte, men for meg ikke det jeg ønsket. Så, hvordan komme ut av Safe Mode. Intense nettstudier ka en form for oppskrift. (Trykke på en av tastene mens en slår på strømmen…) Håpløst. Men jeg fik til slutt (delvis) orden på tingene. Gjennom dette oppdaget jeg en ting: Nå hadde jeg fått en ny datamaskin. Gamle mobiltelefoner har jeg alltid regnet med var noe som skulle fungere hundre prosent, hele tiden. Men slik er det altså ikke med en telefon basert på et åpent operativsystem. (I diverse håndbøker for Android står det ikke noe om Safe Mode.) Jeg hater egentlig å innrømme det, men kanskje Steve Jobs tross alt har noen poenger?
Så til det aller nyeste, iPad. Fenomenalt som verktøy for å lese e-post og surfe på nettet. Alt er så fenomenalt mye raskere enn på de PC’ene jeg har. Men også noen helt merkelige begrensninger. Ingen enkel måte å skrive ut på. Ingen tilkobling av USB eller lignende. Alt (nesten) må gå gjennom iTunes. Men: Dette er mer enn et surfebrett. Her ligger en fundamental utvikling.
De interesserte kan se Chris Andersons store artikkel i Wired: ”Web is dead. Long live the Internet.”
(Wired september 2010 http://www.wired.com/magazine/2010/08/ff_webrip/all/1)
Hans interessante poeng er følgende: Vi er inne i et utvikling hvor vi ikke skaffer oss tilgang til nettjenester gjennom browseren, men gjennom skreddersydde ’apps’. Eksempler: Når jeg skal se på New York Times, så går jeg ikke til browseren og videre til en eller annen favoritt eller gjennom å skrive inn web-adressen. Jeg klikker direkte på en applikasjon, og, vips, der er jeg, i et skreddersydd program for å lese NYT. Det samme for Google, Facebook, BBC, osv osv.
Spesielt morsomt var det å finne en app for NRK internettradio. Ett klikk og jeg er rett på NRK og kan ’skli’ meg frem til riktig radioprogram. Jeg er nesten målløs. At NRK har fått frem noe slikt er ganske imponerende. Nå har jeg en veldig flott internettradio, men når det gjelder tilgang til NRK-kanaler er NRK-app’en fenomenal. Google Earth blir også veldig annerledes når jeg styrer det hele med fingertuppene. Altså: Jeg må bare innrømme det, Steve Jobs har gjort det igjen. Men til en pris. Han insisterer på å være portvokter og han slipper ikke alle igjennom. Så spørs det om mange nok er villige til fortsatt å kjempe for et åpent og fritt internett. (Jeg anbefaler stadig Jonathan Zittrain’s bok: ‘The Future of Internet an how to stop it.’) Og så en ting til: Dere har sikkert lest at Aftenposten arbeider med en app til iPad. Det vi vil se er nå innholdstjenester som koster penger!
Denne frigjøringen fra browseren er den åpningen eller muligheten alle innholdsprodusenter har ventet på for å kunne ta betalt for innhold. (Og mitt i dette vil nok Steve Jobs sitte og ta ut en liten del fra alle de som legger ut betalte innholdstjenester. Vi er bare ved begynnelsen!
Nok for denne gang.
Fortsatt god høst!
Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
søndag 12. september 2010
fredag 9. juli 2010
221. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.7.10)
Hei!
Det blir enda et brev til før ferien!
På menyen:
• Implementering av DAE, Digital Agenda for Europe
• Kurs: Understanding EU decision making
• Om entreprenørskap og e-handel
• Kongelige komplikasjoner i Amsterdam
• Mitt nye leketøy!
Implementering av DAE, Digital Agenda for Europe
Som annonsert er det fullt trykk på implenteringen av DAE:
Going local: Et road show er i gang med besøk av delegasjoner til alle medlemsland. Arrangementene skjer i samarbeid mellom kommisjonen, medlemslandenes 'perm rep' i Brussel (altså delegasjonene), EU-delegasjonene i medlemslandene og litt forskjellige institusjoner og såkalte 'stakeholders' i landene. Rapportene sier at DAE blir veldig godt mottatt.
Actions: Som kjent har DAE 100 action points fordelt på syv/åtte søyler; indre marked (den største), interoperability and standards, trust and security, high speed internet, research and innovation, literacy and skills, societal aspects, pluss international aspects.
Hver søyle har en høytstående leder og en 'sekretær/koordinator fra C1 (vår enhet). (Jeg har gleden av å være sekretær for den internasjonale søylen.) En Head of Unit er ansvarlig for hver action. Med frist 1. juli har hver action-ansvarlig levert inn en toårsplan for sin action. Disse planene vil bli studert i løpet av sommeren og kommissæren/kabinettet vil foreta en priotering og trolig skissere en mer prioritert handlingsplan i løpet av oktober.
Stakeholder events: Det planlegges en rekke konferanser/seminarer i slutten av september. En er også i full gang med planleggingen av den store digital assembly i mai/juni neste år.
High Level Group: Det blir en high level group (et av mine ansvarsområder), men neste møte er enda ikke bestemt.
Disse ulike initiativene knyttet til implementering er trolig også et ledd i den nye generaldirektørens arbeid med å omorganisere INFSO, over 1200 mennesker med to dept dir gen, ti direktorater og femti enheter. Vi ser det gjennom at det nå ikke settes inn fungerende HoU når enheter blir ledige. Folke er både spente og nervøse og den nye DG, Robert Madelin, gjør ikke noe for å minske trykket.
Understanding EU decision making
Denne uken var jeg på todagers kurs: ’Understanding EU Decision-Making’.
Nå har jeg lært (litt) mer om co-decision, committology og readings. Jeg har litt mer innsikt i balansegangen mellom råd og parlament og delegering av beslutningsmyndighet gjennom comittology. Jeg har en elektronisk versjon av alle presentasjonene, så om noen skulle vøre interessert, så deler jeg gjerne med meg.
Jeg lærte mer om avstemningsprosesser og jobbingen for å få til kompromisser. Den store utfordringen er jo nettopp å få frem kompromisser i saker hvor landene har forskjellige tradisjoner, økonomiske interesser og utviklingsnivå.
Det var ca 20 deltakere på kurset, 15 kvinner og (de fleste ganske unge) og svært mange fra fremadstormende øst-europeiske land. Det slår meg at kunnskapsnivået generelt er veldig høyt. Det skyldes ikke minst alt det arbeid mange legger ned i å forberede seg til 'concours', eksamener for å kunne oppnå fast jobb i kommisjonen. (Siste runde i våres startet med 100 000 påmeldte !)
Det slår meg også at mens medlemslandene er og har vært gjennom langvarige prosesser med å dyktiggjøre sine europabyråkrater så sitter vi på sidelinjen (selv om jeg vet at Norge på noen områder har masse dyktige folk som er ganske aktive). Jeg må bare innrømme det: Jeg både kan og kunne da jeg kom ned altfor lite, selv om jeg har vært på EU-kurs og forsøkt å lese meg opp. Dette stoffet er også ganske fascinerende for en gammel byråkrat.
Om entreprenørskap og e-handel
Vår kommissær er blitt opptatt av entreprenørskap, spesielt unge entreprenører. Og av grunner jeg ikke kjenner, har jeg fått en del nye oppgaver på dette feltet, som også henger sammen med e-commerce hvor jeg har bidratt litt.
Viktige poeng er følgende: Det skapes like mange små bedrifter i Europa som i USA. Men en av de store forskjellene er at de amerikanske SMB'ene har en langt større tendens til vekst. Når små europeiske selskaper skal vokse, då velger de ofte å etablere seg i USA heller enn å ekspandere i Europa. Det europeiske markedet blir for fragmentert og for mye preget av reguleringer. Et eksempel: Om et lite firma som leverer e-helse-produkter ønsker å etablere seg i andre europeiske land, så må de skaffe seg sertifisering. Da er det lettere å dra til USA. Et annet poeng: Å feile, det vil i praksis si å gå konkurs blir sett på som en æressak i USA, mens det i Europa ses på som et kritisk personlig nederlag. Et tredje poeng: Andelen både kinesere og amerikanere som drømmer om å begynne for seg selv er langt høyere enn i Europa. Hva gjør vi med dette? 80% av all jobb-skapning skjer i små bedrifter! 60% av alle forsøk på å e-handel over europeiske grenser gjennomføres ikke!
Husker dere postgebyr-saken i Norge? Et konkret forsøk på å gjøre det så vanskelig som mulig å drive e-handel over landegrensene.
Kommissæren skal holde en tale nettopp for unge entreprenører om dette i en konferanse i Europa-parlamentet neste uke. Dette viser om igjen det jeg har sagt mange ganger: IT-politikk er næringspolitikk. Det dreier seg om å skape jobber. Og jobbskapningen og veksten er helt avhengig av at hjemmemarkedet blir stort nok. Da blir det ikke rett fremgangsmåte slik vi i sin tid gjorde det i Norge, å skape så store hindringer som mulig for å beskytte hjemlige leverandører. Et er enkelt å se hvorfor on line single market er satsing nr en i DAE.
Kongelige komplikasjoner under Amsterdam-konferansen
Det er en litt fornøyelig detalj i forhold til Amsterdam-konferansen som jeg glemte å fortelle om forrige gang (og det brevet var jo mer enn langt nok likevel.)
Saken var som følger:
EU-kommisjonen, som altså var en betydelig sponsor for konferansen, ønsket to presentasjoner i plenum på konferansen. Den ene var grei, det var kommissæren, nederlender, som skulle presentere den nye europeiske IKT-strategien i plenum. Ingen hadde innvendinger mot det. Dette var jo også et av konferansens trekkplastre. Men så hadde vi en mer generell rapport, en statistikk av alle ting, ’European Competitiveness Report’ som vi også ville presentere av i plenum. (Det ble litt sent bestemt, av mange, kompliserte grunner.) Det var få plenumssesjoner, det meste foregikk i parallellsesjoner, så det var ikke lett å finne en passelig tid. Jeg fant at plenumssesjon nummer to, dag to om ettermiddagen måtte være et bra og egnet sted, ga beskjed til foredragsholderen (direktøren i vår søyle) og til arrangørene (dvs det nederlandske finansdepartementet) at dette burde vi få til. Det gikk ganske greit. Men så får jeg beskjed fra direktørens assistent (de personlige assistentene er viktige, i de funksjonene ligger det mye makt!) at dette var ikke noen god plassering. Hvem ville holde ut til ettermiddagen dag to? Nei, de ønsket plass i plenumsseksjonen om morgenen dag to. Men det var ikke så enkelt. Den sesjonen var ganske tettpakket allerede, for det meste toppfolk fra USA som også var meget tunge sponsorer. I tillegg skulle den nederlandske kronprinsen holde et viktig innlegg. Vel, jeg måtte bare gi beskjed om hva mine sjefer ønsket, god tid, ’keynote’ om morgenen dag to. Saken ble løst, men jeg fikk en litt kryptisk advarsel om at det kunne bli protokollære problemer. Kommisjonens mann fikk sin plass, men den nederlandske kronprinsen ble flyttet til en påfølgende sesjon, som kun var en parallellsesjon. Så gjorde man følgende vri: 'Hans' parallellsesjon ble oppgradert til å holdes i plenumssalen, slik at det ’så ut som’ en plenumssesjon, og det kom faktisk masse folk som ville høre en ekte kronprins. Ja, slik løses altså prestisjesakene når de løftes tilstrekkelig høyt opp. Slike ting blir jeg ganske gal av, men det er jo slik verden er.
Mitt nye leketøy!
Jeg ble frastjålet mine mobiltelefoner på trikken her nede. (Med stor vennlighet fra FADs ADMA fikk jeg også låne en erstatningstelefon!) Men tyveriet ga meg anledning til å foreta en virkelig oppgradering. Jeg gikk til anskaffelse av en ny, HTC Desire med Android operativsystem. Fenomenal sak!. Særlig alle programmene med kart. Et eksempel: Når jeg går tur, starter jeg programmet ’buddyrunner’. Når jeg er ferdig får jeg tegnet ut kart over ruten, start og stopp-tid og det hele blir lastet opp på en server hvor jeg kan se ruten, kartet og hastighetene under hele turen og sammenligne med mine andre turer. Fantastisk. Mobiltelefoner er ikke hva de var. (Jeg har hatt en Apple iPhone, men av prinsipielle grunner er denne bedre. Den er åpen. Det er ikke Steve Jobs som skal bestemme hvilke programmer jeg skal ha tilgang til.) De som kjenner meg vet jo at jeg ikke er noe sportsfantom, men nå er det like før. Det er litt moro å konkurrere med seg selv. De siste to ukene har jeg lekt meg med å finne og laste ned stadig nye programmer. I går kveld så jeg på YouTube-klipp. Og så får jeg opp en egen liste over alle innleggene til mine venner på Facebook. Og så får jeg nyhetsoppdateringer.. Og så har jeg en strekkode-skanner som slår opp varenavnet og finner priser på nettet. Og så har jeg et stjernekart som automatisk retter seg inn mot stjernehimmelen og markerer hvilke stjernebilder jeg ser. Jeg elsker slike ting! (Jeg følte en stund at jeg ble hengende litt etter når det gjelder de nye smart-telefonene, men nå begynner det å hjelpe, jeg skjønner litt mer om smart-telefoner.)
God sommer!
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Det blir enda et brev til før ferien!
På menyen:
• Implementering av DAE, Digital Agenda for Europe
• Kurs: Understanding EU decision making
• Om entreprenørskap og e-handel
• Kongelige komplikasjoner i Amsterdam
• Mitt nye leketøy!
Implementering av DAE, Digital Agenda for Europe
Som annonsert er det fullt trykk på implenteringen av DAE:
Going local: Et road show er i gang med besøk av delegasjoner til alle medlemsland. Arrangementene skjer i samarbeid mellom kommisjonen, medlemslandenes 'perm rep' i Brussel (altså delegasjonene), EU-delegasjonene i medlemslandene og litt forskjellige institusjoner og såkalte 'stakeholders' i landene. Rapportene sier at DAE blir veldig godt mottatt.
Actions: Som kjent har DAE 100 action points fordelt på syv/åtte søyler; indre marked (den største), interoperability and standards, trust and security, high speed internet, research and innovation, literacy and skills, societal aspects, pluss international aspects.
Hver søyle har en høytstående leder og en 'sekretær/koordinator fra C1 (vår enhet). (Jeg har gleden av å være sekretær for den internasjonale søylen.) En Head of Unit er ansvarlig for hver action. Med frist 1. juli har hver action-ansvarlig levert inn en toårsplan for sin action. Disse planene vil bli studert i løpet av sommeren og kommissæren/kabinettet vil foreta en priotering og trolig skissere en mer prioritert handlingsplan i løpet av oktober.
Stakeholder events: Det planlegges en rekke konferanser/seminarer i slutten av september. En er også i full gang med planleggingen av den store digital assembly i mai/juni neste år.
High Level Group: Det blir en high level group (et av mine ansvarsområder), men neste møte er enda ikke bestemt.
Disse ulike initiativene knyttet til implementering er trolig også et ledd i den nye generaldirektørens arbeid med å omorganisere INFSO, over 1200 mennesker med to dept dir gen, ti direktorater og femti enheter. Vi ser det gjennom at det nå ikke settes inn fungerende HoU når enheter blir ledige. Folke er både spente og nervøse og den nye DG, Robert Madelin, gjør ikke noe for å minske trykket.
Understanding EU decision making
Denne uken var jeg på todagers kurs: ’Understanding EU Decision-Making’.
Nå har jeg lært (litt) mer om co-decision, committology og readings. Jeg har litt mer innsikt i balansegangen mellom råd og parlament og delegering av beslutningsmyndighet gjennom comittology. Jeg har en elektronisk versjon av alle presentasjonene, så om noen skulle vøre interessert, så deler jeg gjerne med meg.
Jeg lærte mer om avstemningsprosesser og jobbingen for å få til kompromisser. Den store utfordringen er jo nettopp å få frem kompromisser i saker hvor landene har forskjellige tradisjoner, økonomiske interesser og utviklingsnivå.
Det var ca 20 deltakere på kurset, 15 kvinner og (de fleste ganske unge) og svært mange fra fremadstormende øst-europeiske land. Det slår meg at kunnskapsnivået generelt er veldig høyt. Det skyldes ikke minst alt det arbeid mange legger ned i å forberede seg til 'concours', eksamener for å kunne oppnå fast jobb i kommisjonen. (Siste runde i våres startet med 100 000 påmeldte !)
Det slår meg også at mens medlemslandene er og har vært gjennom langvarige prosesser med å dyktiggjøre sine europabyråkrater så sitter vi på sidelinjen (selv om jeg vet at Norge på noen områder har masse dyktige folk som er ganske aktive). Jeg må bare innrømme det: Jeg både kan og kunne da jeg kom ned altfor lite, selv om jeg har vært på EU-kurs og forsøkt å lese meg opp. Dette stoffet er også ganske fascinerende for en gammel byråkrat.
Om entreprenørskap og e-handel
Vår kommissær er blitt opptatt av entreprenørskap, spesielt unge entreprenører. Og av grunner jeg ikke kjenner, har jeg fått en del nye oppgaver på dette feltet, som også henger sammen med e-commerce hvor jeg har bidratt litt.
Viktige poeng er følgende: Det skapes like mange små bedrifter i Europa som i USA. Men en av de store forskjellene er at de amerikanske SMB'ene har en langt større tendens til vekst. Når små europeiske selskaper skal vokse, då velger de ofte å etablere seg i USA heller enn å ekspandere i Europa. Det europeiske markedet blir for fragmentert og for mye preget av reguleringer. Et eksempel: Om et lite firma som leverer e-helse-produkter ønsker å etablere seg i andre europeiske land, så må de skaffe seg sertifisering. Da er det lettere å dra til USA. Et annet poeng: Å feile, det vil i praksis si å gå konkurs blir sett på som en æressak i USA, mens det i Europa ses på som et kritisk personlig nederlag. Et tredje poeng: Andelen både kinesere og amerikanere som drømmer om å begynne for seg selv er langt høyere enn i Europa. Hva gjør vi med dette? 80% av all jobb-skapning skjer i små bedrifter! 60% av alle forsøk på å e-handel over europeiske grenser gjennomføres ikke!
Husker dere postgebyr-saken i Norge? Et konkret forsøk på å gjøre det så vanskelig som mulig å drive e-handel over landegrensene.
Kommissæren skal holde en tale nettopp for unge entreprenører om dette i en konferanse i Europa-parlamentet neste uke. Dette viser om igjen det jeg har sagt mange ganger: IT-politikk er næringspolitikk. Det dreier seg om å skape jobber. Og jobbskapningen og veksten er helt avhengig av at hjemmemarkedet blir stort nok. Da blir det ikke rett fremgangsmåte slik vi i sin tid gjorde det i Norge, å skape så store hindringer som mulig for å beskytte hjemlige leverandører. Et er enkelt å se hvorfor on line single market er satsing nr en i DAE.
Kongelige komplikasjoner under Amsterdam-konferansen
Det er en litt fornøyelig detalj i forhold til Amsterdam-konferansen som jeg glemte å fortelle om forrige gang (og det brevet var jo mer enn langt nok likevel.)
Saken var som følger:
EU-kommisjonen, som altså var en betydelig sponsor for konferansen, ønsket to presentasjoner i plenum på konferansen. Den ene var grei, det var kommissæren, nederlender, som skulle presentere den nye europeiske IKT-strategien i plenum. Ingen hadde innvendinger mot det. Dette var jo også et av konferansens trekkplastre. Men så hadde vi en mer generell rapport, en statistikk av alle ting, ’European Competitiveness Report’ som vi også ville presentere av i plenum. (Det ble litt sent bestemt, av mange, kompliserte grunner.) Det var få plenumssesjoner, det meste foregikk i parallellsesjoner, så det var ikke lett å finne en passelig tid. Jeg fant at plenumssesjon nummer to, dag to om ettermiddagen måtte være et bra og egnet sted, ga beskjed til foredragsholderen (direktøren i vår søyle) og til arrangørene (dvs det nederlandske finansdepartementet) at dette burde vi få til. Det gikk ganske greit. Men så får jeg beskjed fra direktørens assistent (de personlige assistentene er viktige, i de funksjonene ligger det mye makt!) at dette var ikke noen god plassering. Hvem ville holde ut til ettermiddagen dag to? Nei, de ønsket plass i plenumsseksjonen om morgenen dag to. Men det var ikke så enkelt. Den sesjonen var ganske tettpakket allerede, for det meste toppfolk fra USA som også var meget tunge sponsorer. I tillegg skulle den nederlandske kronprinsen holde et viktig innlegg. Vel, jeg måtte bare gi beskjed om hva mine sjefer ønsket, god tid, ’keynote’ om morgenen dag to. Saken ble løst, men jeg fikk en litt kryptisk advarsel om at det kunne bli protokollære problemer. Kommisjonens mann fikk sin plass, men den nederlandske kronprinsen ble flyttet til en påfølgende sesjon, som kun var en parallellsesjon. Så gjorde man følgende vri: 'Hans' parallellsesjon ble oppgradert til å holdes i plenumssalen, slik at det ’så ut som’ en plenumssesjon, og det kom faktisk masse folk som ville høre en ekte kronprins. Ja, slik løses altså prestisjesakene når de løftes tilstrekkelig høyt opp. Slike ting blir jeg ganske gal av, men det er jo slik verden er.
Mitt nye leketøy!
Jeg ble frastjålet mine mobiltelefoner på trikken her nede. (Med stor vennlighet fra FADs ADMA fikk jeg også låne en erstatningstelefon!) Men tyveriet ga meg anledning til å foreta en virkelig oppgradering. Jeg gikk til anskaffelse av en ny, HTC Desire med Android operativsystem. Fenomenal sak!. Særlig alle programmene med kart. Et eksempel: Når jeg går tur, starter jeg programmet ’buddyrunner’. Når jeg er ferdig får jeg tegnet ut kart over ruten, start og stopp-tid og det hele blir lastet opp på en server hvor jeg kan se ruten, kartet og hastighetene under hele turen og sammenligne med mine andre turer. Fantastisk. Mobiltelefoner er ikke hva de var. (Jeg har hatt en Apple iPhone, men av prinsipielle grunner er denne bedre. Den er åpen. Det er ikke Steve Jobs som skal bestemme hvilke programmer jeg skal ha tilgang til.) De som kjenner meg vet jo at jeg ikke er noe sportsfantom, men nå er det like før. Det er litt moro å konkurrere med seg selv. De siste to ukene har jeg lekt meg med å finne og laste ned stadig nye programmer. I går kveld så jeg på YouTube-klipp. Og så får jeg opp en egen liste over alle innleggene til mine venner på Facebook. Og så får jeg nyhetsoppdateringer.. Og så har jeg en strekkode-skanner som slår opp varenavnet og finner priser på nettet. Og så har jeg et stjernekart som automatisk retter seg inn mot stjernehimmelen og markerer hvilke stjernebilder jeg ser. Jeg elsker slike ting! (Jeg følte en stund at jeg ble hengende litt etter når det gjelder de nye smart-telefonene, men nå begynner det å hjelpe, jeg skjønner litt mer om smart-telefoner.)
God sommer!
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
tirsdag 15. juni 2010
20. Brusselbrev fra Fred-Arne (15.6.10)
Hei!
På menyen denne gang:
• WCIT2010 i Amsterdam er over
• Mer om digital agenda for Europe, mest om implementering
• Litt om ehandel
• Norsk skryt
• Det har vært valg i Belgia
WCIT2010 i Amsterdam
WCIT2010 ble, som nevnt i tidligere brev, arrangert i Amsterdam 25-27 mai, på Amsterdams store utstillingssenter, RAI. Dette er et arrangement ’eid’ av organisasjonen WITSA, en internasjonal organisasjon for IKT-bedrifter og organisasjoner. Se http://www.witsa.org
“The World Information Technology and Services Alliance (‘WITSA”) is the leading voice of the global ICT industry. WITSA is a consortium of over 70 national ICT industry associations with members representing more than 90 percent of the world ICT market.”
WCIT-konferansene arrangeres annet hvert år. Forrige gang var i Kuala Lumpur. Neste gang er i Montreal. Nederlenderne kjørte et veldig aktivt løp for å få konferansen til Amsterdam, det var et samarbeid mellom den nederlandske dataforeningen, Amsterdam by og det nederlandske økonomidepartementet (som er ansvarlig for IKT-politikken). Det var ca 3000 deltakere på konferansen. (Deltakelse ’by invitation only’.) Konferansen var tungt sponset av det nederlandske departementet, av EU-kommisjonen og av en del store dataleverandører. Programmet bar nok litt preg av den tunge sponsingen. Vi hadde plenumsforedrag av toppfolk fra Intel, IBM, Microsoft samt noen belgiske konserner. Samtidig var det et systematisk arbeid for å få på plass spenstige foredragsholdere fra Europa og fra den tredje verden. (Ikke alt skulle være fra USA.)
Rent teknisk var konferansen glitrende god. Innholdmessig var den nok litt blandet. Trolig var det mye bra i parallellsesjonene, men toppforedragene fra Intel, Microsoft og IBM kan neppe sies å ha vært innertiere. Jeg satt ikke igjen med noen følelse av at nå hørte jeg om nye, spennende visjoner.
Sett med norske øyne: Trond Arne Undheim, tidligere nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, nå strateg i Oracle, var invitert til å bidra i to sesjoner. En slik invitasjon er en ære! Trond Arne er meget markant og gjør seg positivt gjeldene i mange miljøer, spesielt innen det som har med åpenhet og standarder å gjøre. Dette er det grunn til å være litt stolte av, sett med norske øyne. FAD og SD var vel representert på konferansen. Bra! Ingen andre norske representanter. Veldig dårlig når vi sammenligner med for eksempel de andre nordiske landene.
Noen faglige poenger fra konferansen:
Vår kommissær, Neelie Kroes presenterte Digital Agenda for Europe for første gang i et internasjonalt forum. Det ble veldig godt mottatt og fikk bred internasjonal presseomtale. ’Stinn brakke’ på pressekonferansen etterpå. (Et internt poeng i parentes: Jeg hadde gleden av å levere et fyldig innspill til kommissærens tale. Den endelige talen ble skrevet av hennes egen faste taleskriver. Jeg er usikker på om det overhodet var noen av mine poenger som ble med i den endelige talen. Men slik er det jo…)
En indisk og en malaysisk IKT-minister holdt plenumsforedrag. Spennende! Den indiske ministeren fortalte ganske kjølig: India har en milliard mennesker. 580 millioner mobilabonnenter. 20 mill nye abonnenter i mars! Ministeren fra Malaysia fortalte om årlig økonomisk vekst på 9,7%. Begge viste klart hvor ambisiøse mange av de asiatiske landene er.
Nederlandske scenarier: Det nederlandske økonomidepartementet hadde gjennomført et scenarieprosjekt som ble presentert og diskutert i en spesialsesjon. Se http://www.futureofict.com/future_of_ICT_in_2020.html. Veldig bra. De tegnet fire fremtidsbilder :
Efficient ICT: Verden strever med å komme tilbake til normalen etter den økonomiske krisen, store økonomiske svingninger, USA og Europa strever med å komme ut av resesjonen, verdensøkonomien krymper, Kina tar over rollen som ’the world’s engine’, utviklingslandene opplever god vekst, selskapene betaler ned gjeld i stedet for å satse på innovasjon og ekspansjon. IKT-utviklingen går mot effektivisering og kostnadskutt, store eGov 2.0-løsninger ble stilt i bero.
Big is beautiful: De offentlige stimuleringsprogrammene for å komme ut av resesjonen virket så bra at regjeringene gikk for store offentlige IKT-satsinger innen helse, infrastruktur, grønn økonomi; toppstyrte prosjekter. Store IKT-systemer utvikles for å gi folk bedre tjenester. Prioritering av store selskaper og store, sikre løsninger fra de store markedsaktørene istedenfor satsing på og muligheter for entreprenører og start-ups.
Internet islands: Sakte og smertefull gjenreisning av økonomien. Istedenfor åpent samarbeid mellom land fikk vi proteksjonisme og isolasjon. Nettverkene ble utviklet i retning av isolerte øyer, mange, isolerte versjoner av internett eksisterer side om side. Ønsker om å stenge ute økonomiske ’utbyttere’ (predators), leverandørene klarte ikke å skape systemer som er både åpne og sikre. Vi ser utviklingen av ’walled gardens’.
New frontiers: Etter at de økonomiske stimuleringspakkene tok slutt, så vi en periode med sporadisk og ujevn vekst, men uten offentlige inngrep. ’Small pockets of innovation emerged’, bygget på det eksisterende, åpne internett. Periode med ’open software, open standards, open content, innovative services and software’. ’Sophisticated search engines, social media, maturing artificial intelligence’.
Boken om scenariene kan bestilles hos www.rijksoverheid.nl/ministries/ez. For de som har sans for scenarioer er dette inspirerende lesning. De også hjemmesiden til hovedarkitekten, Daniel Erasmus: http://danielerasmus.org.
For meg ble det mye løping fra det ene til det andre og liten tid til å sitte ned og høre på foredrag. Men jeg var innom en veldig spennende sesjon om sikkerhet. En av de aller mest kjente guruene på området, Bruce Schneier, holdt et foredrag. Han illustrerte sikkerhetstekningen innen IT og kjøp av datamaskiner og dataløsninger slik: Det blir som om du går for å kjøpe en bil, og etter at modell, farge, motor og alt annet er valgt, du har signert kontrakten og er klar til å gå, så sier bilselgeren: ’By the way’, en ting til, du burde kanskje tenke på også å få med bremser? Sikkerhet er altfor ofte noe som blir tenkt på til slutt eller, aller helst, etterpå. Det blir er ganske skremmende nå slike toppfolk som Scneier forteller om hvordan kriminelle miljøer arbeider systematisk og offensivt.
Min rolle på WCIT: Jeg hadde altså ansvaret for samarbeidet mellom EU-kommisjonen (som stor bidragsyter) og de nederlandske arrangørene. Veldig lærerikt og kontaktskapende. Det var jo et poeng så sikre god synlighet for kommisjonen. En litt spesiell oppgave var følgende: Vår nye generaldirektør, Robert Madelin, skulle ha en dag på konferansen. Min jobb var å legge til rette. Han tok tog til Amsterdam. Hvordan skulle generaldirektøren komme fra stasjonen til konferanseområdet på en standsmessig og effektiv måte. (Ingen enkel oppgave når slike folk normalt skal fraktes fra A til B i limousin.) Det endte med noe så enkelt som drosje, men det var noen trinn frem til det. Så skulle det arrangeres lunsj med utvalgte deltakere og såkalte ’bilaterals’ samtaler på tomannshånd med utvalgte toppfolk. Det hele gikk faktisk veldig bra, men det må være lov å si at slikt er ganske krevende! Jeg innrømmer gjerne at jeg var både stresset og nervøs. (Misforstå ikke: Robert Madelin viste seg å være både svært hyggelig og grei å forholde seg til.)
For meg var denne konferansen noe av det mest lærerike jeg hittil har vært med på i kommisjonen.
Digital Agenda for Europe (DAE)
Så til det som egentlig skulle være hovedtema denne gang, implementeringen av DAE. (Forrige brev handlet om innhold.) Jeg tar med meg følgende gamle historie hjemmefra: Det er to utfordringer med virksomhetsplaner; den ene er å lage planen, den andre er å huske hvor du har lagt den.
Flere av oss hadde vel både håpet på og regnet med at når DAE omsider var lagt frem, så skulle vi inn i et litt roligere farvann, trekke pusten litt og tenke litt over hvordan oppfølgingen bør være.
Slik ble det ikke.
Vi har fått ny generaldirektør, og han har dårlig tid! Implementering skal skje straks. To sentrale initiativ:
I perioden 15 juni til 15 juli skal DAE presenteres for og i alle medlemslandene. Hele toppskiktet i INFSO har fått tildelt ett eller flere medlemsland hvor de skal ut og være DAE-ambassadører. Presentasjonsmateriell utarbeides. EUs representasjoner i medlemslandene varsles og settes i beredskap. Budskapet skal tilpasses situasjonen i det enkelte medlemsland. I tillegg til ’ambassadøren’ selv, skal det settes opp passende grupper for hvert land. Det arrangeres serier av møter hvor foredragene presenteres. Mange er usikre, nervøse og kanskje litt skeptiske, men ingen sier det til en ny generaldirektør. Det er fortsatt ’min’ enhet som står i sentrum og er leverandør av materiell, sammen med informasjonsfolkene.
DAE har syv (pluss en) ’søyler’ eller hovedområder. Hver av disse søylene har fått en hovedansvarlig, en direktør som faglig sett har lite eller ikke noe med området å gjøre. Til sammen er det 100 ’actions’ i DAE. Disse tiltakene er fordelt på ulike Head of Units (seksjonsledere/avdelingsledere). De rapporterer til søyledirektøren. De er ansvarlige for å lage toårsplaner for hvert enkelt tiltak i løpet av juni! Mange har klaget og bedt om ekstra ressurser til disse nye oppgavene. Det får de ikke. For hver av søylene er det en kontaktperson i C1, vår enhet. (Jeg har også fått en oppgave i dette. Det er en ’ekstrasøyle’ om internasjonale forhold. Jeg er satt på som C1s kontaktperson i forhold til dette. Møteserier og notatskrivning er begynt!) Det ble altså ingen rolig periode før ferien. Dette med planer og måloppnåelse er, ut fra egen erfaring, en spesiell øvelse. Jeg kan nok huske fra mitt departementsliv at mål har en tendens til å være formulert slik at de innbyr til rapportering av god måloppnåelse, uansett hva som faktisk har skjedd. Det blir litt spennende å se hvor mye initiativ, ambisjoner og kreativitet som legges inn i realiseringen av DEA. Noen vil nok se DAE som en mulighet til å komme videre, mens andre forsøker å klynge seg til status quo. Og så vil folk posisjonere seg i forhold til den nye toppledelsen.
Min gamle sjef, Hugo Parr, pleide å si at han var ’monomant opptatt av fremdrift’. Jeg tror vi er vitne til noe av dette med vår nye generaldirektør. Han er krystallklar på fremdrift. Kanskje er ikke alt like gjennomtenkt, men med fokus på fremdrift, så finner han organisasjonens sterke og svake sider.
Men dette er ikke alt: En nyskapning i strategien er Digital Agenda Assembly. Det planlegges en stor todagers konferanse i Brussel i juni hvert år, 2-3000 mennesker. Poenget med konferansen vil være å samle såkalte ’stakeholders’ fra næringsliv, konsulenter, akademia, offentlig forvaltning, lobbyister etc til en bred konferanse om IKT-utviklingen og DAE. Planlegging er allerede satt i gang. Første etappe kan gå allerede i september i år med 1-200 mennesker: Hva kan DU gjøre for å realisere Digital agenda?
I planen snakkes det også om ’stakeholder platforms’. Det er ikke klart hva dette skal være, men poenget er å få i gang aktiviteter og initiativ utenom kommisjonen for å gå inn i hver enkelt av de syv (åtte) søylene.
For i2010, den nåværende planen, har vi, som nevnt før, en high level gruppe, på ekspedisjonssjefnivå fra medlemslandene, med EØS-landene som observatører. En er i ferd med å forberede nominasjonen av en ny high level-gruppe, og for oss som ’utenforland’ kan det være greit å notere at fortsatt vil EØS/EFTA-landene bli invitert.
Hovedpoenget med det jeg nå forteller, er å få frem at det jobbes meget intenst og flere av de sentrale folkene i vår enhet begynner å bære preg av veldig hardt arbeid i veldig lang tid, og det er et arbeid preget av ikke så lite usikkerhet om hvem som er ansvarlig for hva.
En spennende sak fremover vil bli å se hvordan medlemslandene nå svarer på DAE. Landene forventes å utvikle konkrete bredbåndsplaner, men mange av landene vil nok også utvikle mer generelle IKT-planer for å få best mulig styring på utviklingen. Vitsen med slike planer er jo å sikre felles, synlige og forpliktende fokus og målsettinger for alle de departementer, etater, organisasjoner, næringsliv og aktører som må på banen for å få fart på informasjonssamfunnet. IKT-planer er jo i høyeste grad samarbeidsprosjekter. Ingen land kan slå seg til ro med at de har noen form for kontroll på eller permanent lederposisjon i IKT-utviklingen. Både Frankrike, England og Nederland, som hører til de ledende i Europa har ganske nylig fremlagt strategier. Tyskland og Finland har for ikke lenge siden lagt frem ambisiøse bredbåndsstrategier. Det blir spennende å se hvordan for eksempel Norge nå svarer. Da den første eEurope kom var jo Norge et av de aller første landene med en nasjonal plan, eNorge 1.0.
Norsk skryt I
I forbindelse med WCIT i Amsterdam var det også møte i i2010 High Level Group. Det var gruppens første møte med den nye generaldirektøren, Robert Madelin. Norge og Lars Henrik gjorde seg fordelaktig bemerket i møtet med flere gode poenger: IKT-politikken må henge sammen med de store, brede politiske sakene og ikke være noe isolert og løsrevet. Når det skal graves grøfter for kabler og bredbånd, så må arbeidet koordineres. De digitale tjenestene som førstevalg for borgerne. De norske poengene ble fulgt opp av flere talere og Robert Madelin fulgte faktisk opp et av de norske poengene i en av de ’bilaterals’ han hadde etterpå. Bra norsk markering.
Norsk skryt II
Søyleder for den internasjonale søylen er Mary Veronica Tovsak Pleterski, sjefsrådgiver i INFSO, tidligere ’deputy ambassador’ for Slovenia til EU. Siden jeg er ’sekretær’ i dette, har jeg møter med henne. Hun fortalte om flere møter med den norske ambassadøren til EU, Oda Sletnes, og fremhevet at Oda er veldig, veldig dyktig. Slikt er jo alltid morsomt å høre for en nordmann! Fint at vi gjør oss fordelaktig bemerket.
Norsk skryt III
Trond Arne Undheim, som nevnt, gjorde en veldig god figur i Amsterdam.
Valg i Belgia
For et par uker siden samarbeidet den største franske og den største flamske avisen om en utspørring av femti kjente belgiere: Hva er ’meningen med’ Belgia? De har jo en veldig identitetskrise her nede og er grunnleggende usikre på om landet er ’liv laga’. (Min belgiske venn spurt om noen i norsk valgkamp foreslo å gi bort deler av landet til for eksempel Sverige.) Valgets seierherre på den flamske siden var Bart De Wever. I valgkampen var han uforsiktig og snakket veldig tydelig om full uavhengighet og selvstendighet for Flandern. (Dette kom også på norske nyheter, en gang.) Men så gikk det opp for ham at dette var jo ingen heldig uttalelse, så han sammenkalte raskt (i følge min belgiske venn) til en internasjonal pressekonferanse hvor han forklarte at dette ikke måtte oppfattes bokstavelig. ’På sikt’ kunne han se en løsrivelse, men dette var ingen umiddelbar løsning. Men han er altså nå en person som en ikke kommer utenom når regjerningskabalen skal legges. En annen interessant belgisk kommentar da jeg spurte om prosessen med valg av statsminister. ’Til syvende og sist, så er det kongen som velger.’ Normalt velger selvsagt kongen den som politikerne anbefaler, men jeg forstår det slik at det ligger noe mer beslutningsmyndighet hos den belgiske kongen enn det vi er vant til. (Noen påstår jo at det er kongen som holder landet sammen.)
Det jeg ser at omtaler av valget i norske aviser er ganske uoversiktlig. Fra en venn i europaparlamentet fikk jeg en oversikt som jeg velger å sette inn nedenfor. (Det er grunn til å savne den forrige NRK-korrespondenten her nede, Jarle Roheim Håkonsen. Han hadde alltid gode oppdaterte nyhetsinnslag fra Bussel. Nå er vi inne i en sørgelig, tafatt periode.) Men så til den politiske analysen, for de som er interessert i slikt:
On 26 April the King of Belgium accepted the resignation of the Belgian Federal Government. Indeed the latter was weakened by the withdrawal of the Flemish Liberal Party, Open VLD.
The Open VLD caused the crisis claiming that there was too little and too slow progress made on the negotiations related to the Brussels - Hal - Vilvoorde constituency (BHV).
BHV as part of the institutional problem
BHV has been a bone of contention between Flemish and French-speaking communities since its creation in 1963. At that time the linguistic borders were formally fixed in Belgian law. While Wallonia and Flanders had a unilingual statute, Brussels was both French and Flemish speaking, which could accommodate its mixed population. However there were also many French-speaking citizens in the unilingual Flemish territory around Brussels (they were even the actual majority in some of these Flemish municipalities). One of the institutional solutions to preserve their minority rights (such as voting for French-speaking parties) was to create a special constituency composed of Brussels and the Flemish Hal/Vilvoorde districts where most of this minority was established. Now Flemish political parties demand that the BHV is split so that Flanders will have a homogenous territory based on homogenous administrative and political constituencies. In return the French-speaking parties demand guarantees for the French-speaking minority left in Hal - Vilvoorde districts.
This specific issue should also be part of a more general reform of the Belgian state where more competences might be transferred to the regional authorities. The nature and extent of these transfers will be subject to difficult negotiations. There is now a general consensus that such a reform is needed and urgent since these institutional problems have diverted the political authorities from economic and social problems for too long. Also, leaving this problem unsolved would be an encouragement to those dreaming of an independent Flanders and arguing that the Belgian system does not work anymore. Finally, the Presidency of the European Union and the need to make it a success are widely perceived as other reasons to quickly solve the problem and quickly have a new government, possibly in September.
Current situation
General elections took place on 13 June. One could say that the outcome confirmed the main political trends in Belgium, with a right-wing majority and a strong nationalist movement in Flanders, while the left-wing won the elections in the French-speaking part of the country.
In Flanders the big winner of what was described as "a political landslide" was Bart De Wever and his nationalist party NVA (Nieuw-Vlaamse Alliantie, Green/EFA Group in the EP). Some 30% of the Flemish voters supported them and they become now the first political group in the House of Representatives and by far the first Flemish party. All other political parties pay the price with the exception of the Flemish green party Groen! The Flemish liberal Open VLD which caused the crisis lost heavily, the Christian-democrats CD&V are now at their historical lowest level. Also the fascist Vlaams Belang and the populist and nationalist Lijst De Decker have been heavily defeated. The Flemish Socialist party SPa has resisted much better, losing only one seat in the Chamber.
In the French-speaking part of the country the big winner is the Parti Socialiste (PS) with some 35% of the votes, far ahead of its main competitor, the liberal Mouvement Réformateur (MR). The French-speaking Christian-democrats (CDH) and greens (ECOLO) maintain their position as third and fourth French-speaking parties respectively while the extreme-right has politically vanished in this part of the country.
Seats allocation in the new Parliament, comparison with the previous Parliament in brackets - please note that the NVA was part of a cartel with the CD&V in the last general elections and had therefore no MPs as such.
Party Seats in the House of Representatives Seats in the Senate
(directly elected only)
NVA 27 (+27) 9 (+9)
PS 26 (+6) 7 (+3)
MR 18 (-5) 4 (-2)
CD&V 17 (-13) 4 (-3)
SPa 13 (-1) 4 (no change)
Open VLD 13 (-5) 4 (-1)
Vlaams Belang 12 (-5) 3 (-2)
CDH 9 (-1) 2 (no change)
ECOLO 8 (no change) 2 (no change)
Groen! 5 (+1) 1 (no change)
Lijst De Decker 1 (-4) 0 (-1)
Parti Populaire 1 (+1) 0 (no change)
To be noted that the socialist family (PS and SPa together) is now the most important in the Belgian Parliament (obviously the NVA has no counterpart in Wallonia). As a consequence the future Prime Minister should come from the socialist ranks.
Now negotiations will start for the establishment of a new government. Of course the institutional issues and the Flemish demands for more autonomy will be a key part of the political agenda. It seems impossible to exclude the nationalist NVA from negotiations and a future government and the question is now to see how flexible (or uncompromising?) will be its leader De Wever.
Any future coalition should be broad enough to secure a parliamentary qualified majority required for any constitutional reform. A possibility would be to form a federal government with the same parties in coalition at regional level, that is: NVA, SPa and CD&V on the Flemish side, PS, CDH and ECOLO on the French-speaking side, while the heavily defeated liberals would be rejected to the opposition. However it is still too early to predict with certainty what will be the future coalition.
In the meantime the outgoing Government will be maintained only for daily management, which should not prevent it to fully assume the Belgian Presidency. There is indeed a general consensus amongst political partners, that the Belgian Presidency should be paid the best possible attention and that the current situation should not jeopardize it. Of course the sooner a new government will be established, the better it will be for the Belgian Presidency.
Dette ble jo et ekstremt langt brev, men dere får lese så mye som dere orker. Personlig er jeg nokså bestemt på å få i hvert fall litt greie på belgisk politikk mens jeg bor her nede.
Litt usikker på om det blir flere brev før ferien. Om ikke, god ferie!
Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
På menyen denne gang:
• WCIT2010 i Amsterdam er over
• Mer om digital agenda for Europe, mest om implementering
• Litt om ehandel
• Norsk skryt
• Det har vært valg i Belgia
WCIT2010 i Amsterdam
WCIT2010 ble, som nevnt i tidligere brev, arrangert i Amsterdam 25-27 mai, på Amsterdams store utstillingssenter, RAI. Dette er et arrangement ’eid’ av organisasjonen WITSA, en internasjonal organisasjon for IKT-bedrifter og organisasjoner. Se http://www.witsa.org
“The World Information Technology and Services Alliance (‘WITSA”) is the leading voice of the global ICT industry. WITSA is a consortium of over 70 national ICT industry associations with members representing more than 90 percent of the world ICT market.”
WCIT-konferansene arrangeres annet hvert år. Forrige gang var i Kuala Lumpur. Neste gang er i Montreal. Nederlenderne kjørte et veldig aktivt løp for å få konferansen til Amsterdam, det var et samarbeid mellom den nederlandske dataforeningen, Amsterdam by og det nederlandske økonomidepartementet (som er ansvarlig for IKT-politikken). Det var ca 3000 deltakere på konferansen. (Deltakelse ’by invitation only’.) Konferansen var tungt sponset av det nederlandske departementet, av EU-kommisjonen og av en del store dataleverandører. Programmet bar nok litt preg av den tunge sponsingen. Vi hadde plenumsforedrag av toppfolk fra Intel, IBM, Microsoft samt noen belgiske konserner. Samtidig var det et systematisk arbeid for å få på plass spenstige foredragsholdere fra Europa og fra den tredje verden. (Ikke alt skulle være fra USA.)
Rent teknisk var konferansen glitrende god. Innholdmessig var den nok litt blandet. Trolig var det mye bra i parallellsesjonene, men toppforedragene fra Intel, Microsoft og IBM kan neppe sies å ha vært innertiere. Jeg satt ikke igjen med noen følelse av at nå hørte jeg om nye, spennende visjoner.
Sett med norske øyne: Trond Arne Undheim, tidligere nasjonal ekspert i EU-kommisjonen, nå strateg i Oracle, var invitert til å bidra i to sesjoner. En slik invitasjon er en ære! Trond Arne er meget markant og gjør seg positivt gjeldene i mange miljøer, spesielt innen det som har med åpenhet og standarder å gjøre. Dette er det grunn til å være litt stolte av, sett med norske øyne. FAD og SD var vel representert på konferansen. Bra! Ingen andre norske representanter. Veldig dårlig når vi sammenligner med for eksempel de andre nordiske landene.
Noen faglige poenger fra konferansen:
Vår kommissær, Neelie Kroes presenterte Digital Agenda for Europe for første gang i et internasjonalt forum. Det ble veldig godt mottatt og fikk bred internasjonal presseomtale. ’Stinn brakke’ på pressekonferansen etterpå. (Et internt poeng i parentes: Jeg hadde gleden av å levere et fyldig innspill til kommissærens tale. Den endelige talen ble skrevet av hennes egen faste taleskriver. Jeg er usikker på om det overhodet var noen av mine poenger som ble med i den endelige talen. Men slik er det jo…)
En indisk og en malaysisk IKT-minister holdt plenumsforedrag. Spennende! Den indiske ministeren fortalte ganske kjølig: India har en milliard mennesker. 580 millioner mobilabonnenter. 20 mill nye abonnenter i mars! Ministeren fra Malaysia fortalte om årlig økonomisk vekst på 9,7%. Begge viste klart hvor ambisiøse mange av de asiatiske landene er.
Nederlandske scenarier: Det nederlandske økonomidepartementet hadde gjennomført et scenarieprosjekt som ble presentert og diskutert i en spesialsesjon. Se http://www.futureofict.com/future_of_ICT_in_2020.html. Veldig bra. De tegnet fire fremtidsbilder :
Efficient ICT: Verden strever med å komme tilbake til normalen etter den økonomiske krisen, store økonomiske svingninger, USA og Europa strever med å komme ut av resesjonen, verdensøkonomien krymper, Kina tar over rollen som ’the world’s engine’, utviklingslandene opplever god vekst, selskapene betaler ned gjeld i stedet for å satse på innovasjon og ekspansjon. IKT-utviklingen går mot effektivisering og kostnadskutt, store eGov 2.0-løsninger ble stilt i bero.
Big is beautiful: De offentlige stimuleringsprogrammene for å komme ut av resesjonen virket så bra at regjeringene gikk for store offentlige IKT-satsinger innen helse, infrastruktur, grønn økonomi; toppstyrte prosjekter. Store IKT-systemer utvikles for å gi folk bedre tjenester. Prioritering av store selskaper og store, sikre løsninger fra de store markedsaktørene istedenfor satsing på og muligheter for entreprenører og start-ups.
Internet islands: Sakte og smertefull gjenreisning av økonomien. Istedenfor åpent samarbeid mellom land fikk vi proteksjonisme og isolasjon. Nettverkene ble utviklet i retning av isolerte øyer, mange, isolerte versjoner av internett eksisterer side om side. Ønsker om å stenge ute økonomiske ’utbyttere’ (predators), leverandørene klarte ikke å skape systemer som er både åpne og sikre. Vi ser utviklingen av ’walled gardens’.
New frontiers: Etter at de økonomiske stimuleringspakkene tok slutt, så vi en periode med sporadisk og ujevn vekst, men uten offentlige inngrep. ’Small pockets of innovation emerged’, bygget på det eksisterende, åpne internett. Periode med ’open software, open standards, open content, innovative services and software’. ’Sophisticated search engines, social media, maturing artificial intelligence’.
Boken om scenariene kan bestilles hos www.rijksoverheid.nl/ministries/ez. For de som har sans for scenarioer er dette inspirerende lesning. De også hjemmesiden til hovedarkitekten, Daniel Erasmus: http://danielerasmus.org.
For meg ble det mye løping fra det ene til det andre og liten tid til å sitte ned og høre på foredrag. Men jeg var innom en veldig spennende sesjon om sikkerhet. En av de aller mest kjente guruene på området, Bruce Schneier, holdt et foredrag. Han illustrerte sikkerhetstekningen innen IT og kjøp av datamaskiner og dataløsninger slik: Det blir som om du går for å kjøpe en bil, og etter at modell, farge, motor og alt annet er valgt, du har signert kontrakten og er klar til å gå, så sier bilselgeren: ’By the way’, en ting til, du burde kanskje tenke på også å få med bremser? Sikkerhet er altfor ofte noe som blir tenkt på til slutt eller, aller helst, etterpå. Det blir er ganske skremmende nå slike toppfolk som Scneier forteller om hvordan kriminelle miljøer arbeider systematisk og offensivt.
Min rolle på WCIT: Jeg hadde altså ansvaret for samarbeidet mellom EU-kommisjonen (som stor bidragsyter) og de nederlandske arrangørene. Veldig lærerikt og kontaktskapende. Det var jo et poeng så sikre god synlighet for kommisjonen. En litt spesiell oppgave var følgende: Vår nye generaldirektør, Robert Madelin, skulle ha en dag på konferansen. Min jobb var å legge til rette. Han tok tog til Amsterdam. Hvordan skulle generaldirektøren komme fra stasjonen til konferanseområdet på en standsmessig og effektiv måte. (Ingen enkel oppgave når slike folk normalt skal fraktes fra A til B i limousin.) Det endte med noe så enkelt som drosje, men det var noen trinn frem til det. Så skulle det arrangeres lunsj med utvalgte deltakere og såkalte ’bilaterals’ samtaler på tomannshånd med utvalgte toppfolk. Det hele gikk faktisk veldig bra, men det må være lov å si at slikt er ganske krevende! Jeg innrømmer gjerne at jeg var både stresset og nervøs. (Misforstå ikke: Robert Madelin viste seg å være både svært hyggelig og grei å forholde seg til.)
For meg var denne konferansen noe av det mest lærerike jeg hittil har vært med på i kommisjonen.
Digital Agenda for Europe (DAE)
Så til det som egentlig skulle være hovedtema denne gang, implementeringen av DAE. (Forrige brev handlet om innhold.) Jeg tar med meg følgende gamle historie hjemmefra: Det er to utfordringer med virksomhetsplaner; den ene er å lage planen, den andre er å huske hvor du har lagt den.
Flere av oss hadde vel både håpet på og regnet med at når DAE omsider var lagt frem, så skulle vi inn i et litt roligere farvann, trekke pusten litt og tenke litt over hvordan oppfølgingen bør være.
Slik ble det ikke.
Vi har fått ny generaldirektør, og han har dårlig tid! Implementering skal skje straks. To sentrale initiativ:
I perioden 15 juni til 15 juli skal DAE presenteres for og i alle medlemslandene. Hele toppskiktet i INFSO har fått tildelt ett eller flere medlemsland hvor de skal ut og være DAE-ambassadører. Presentasjonsmateriell utarbeides. EUs representasjoner i medlemslandene varsles og settes i beredskap. Budskapet skal tilpasses situasjonen i det enkelte medlemsland. I tillegg til ’ambassadøren’ selv, skal det settes opp passende grupper for hvert land. Det arrangeres serier av møter hvor foredragene presenteres. Mange er usikre, nervøse og kanskje litt skeptiske, men ingen sier det til en ny generaldirektør. Det er fortsatt ’min’ enhet som står i sentrum og er leverandør av materiell, sammen med informasjonsfolkene.
DAE har syv (pluss en) ’søyler’ eller hovedområder. Hver av disse søylene har fått en hovedansvarlig, en direktør som faglig sett har lite eller ikke noe med området å gjøre. Til sammen er det 100 ’actions’ i DAE. Disse tiltakene er fordelt på ulike Head of Units (seksjonsledere/avdelingsledere). De rapporterer til søyledirektøren. De er ansvarlige for å lage toårsplaner for hvert enkelt tiltak i løpet av juni! Mange har klaget og bedt om ekstra ressurser til disse nye oppgavene. Det får de ikke. For hver av søylene er det en kontaktperson i C1, vår enhet. (Jeg har også fått en oppgave i dette. Det er en ’ekstrasøyle’ om internasjonale forhold. Jeg er satt på som C1s kontaktperson i forhold til dette. Møteserier og notatskrivning er begynt!) Det ble altså ingen rolig periode før ferien. Dette med planer og måloppnåelse er, ut fra egen erfaring, en spesiell øvelse. Jeg kan nok huske fra mitt departementsliv at mål har en tendens til å være formulert slik at de innbyr til rapportering av god måloppnåelse, uansett hva som faktisk har skjedd. Det blir litt spennende å se hvor mye initiativ, ambisjoner og kreativitet som legges inn i realiseringen av DEA. Noen vil nok se DAE som en mulighet til å komme videre, mens andre forsøker å klynge seg til status quo. Og så vil folk posisjonere seg i forhold til den nye toppledelsen.
Min gamle sjef, Hugo Parr, pleide å si at han var ’monomant opptatt av fremdrift’. Jeg tror vi er vitne til noe av dette med vår nye generaldirektør. Han er krystallklar på fremdrift. Kanskje er ikke alt like gjennomtenkt, men med fokus på fremdrift, så finner han organisasjonens sterke og svake sider.
Men dette er ikke alt: En nyskapning i strategien er Digital Agenda Assembly. Det planlegges en stor todagers konferanse i Brussel i juni hvert år, 2-3000 mennesker. Poenget med konferansen vil være å samle såkalte ’stakeholders’ fra næringsliv, konsulenter, akademia, offentlig forvaltning, lobbyister etc til en bred konferanse om IKT-utviklingen og DAE. Planlegging er allerede satt i gang. Første etappe kan gå allerede i september i år med 1-200 mennesker: Hva kan DU gjøre for å realisere Digital agenda?
I planen snakkes det også om ’stakeholder platforms’. Det er ikke klart hva dette skal være, men poenget er å få i gang aktiviteter og initiativ utenom kommisjonen for å gå inn i hver enkelt av de syv (åtte) søylene.
For i2010, den nåværende planen, har vi, som nevnt før, en high level gruppe, på ekspedisjonssjefnivå fra medlemslandene, med EØS-landene som observatører. En er i ferd med å forberede nominasjonen av en ny high level-gruppe, og for oss som ’utenforland’ kan det være greit å notere at fortsatt vil EØS/EFTA-landene bli invitert.
Hovedpoenget med det jeg nå forteller, er å få frem at det jobbes meget intenst og flere av de sentrale folkene i vår enhet begynner å bære preg av veldig hardt arbeid i veldig lang tid, og det er et arbeid preget av ikke så lite usikkerhet om hvem som er ansvarlig for hva.
En spennende sak fremover vil bli å se hvordan medlemslandene nå svarer på DAE. Landene forventes å utvikle konkrete bredbåndsplaner, men mange av landene vil nok også utvikle mer generelle IKT-planer for å få best mulig styring på utviklingen. Vitsen med slike planer er jo å sikre felles, synlige og forpliktende fokus og målsettinger for alle de departementer, etater, organisasjoner, næringsliv og aktører som må på banen for å få fart på informasjonssamfunnet. IKT-planer er jo i høyeste grad samarbeidsprosjekter. Ingen land kan slå seg til ro med at de har noen form for kontroll på eller permanent lederposisjon i IKT-utviklingen. Både Frankrike, England og Nederland, som hører til de ledende i Europa har ganske nylig fremlagt strategier. Tyskland og Finland har for ikke lenge siden lagt frem ambisiøse bredbåndsstrategier. Det blir spennende å se hvordan for eksempel Norge nå svarer. Da den første eEurope kom var jo Norge et av de aller første landene med en nasjonal plan, eNorge 1.0.
Norsk skryt I
I forbindelse med WCIT i Amsterdam var det også møte i i2010 High Level Group. Det var gruppens første møte med den nye generaldirektøren, Robert Madelin. Norge og Lars Henrik gjorde seg fordelaktig bemerket i møtet med flere gode poenger: IKT-politikken må henge sammen med de store, brede politiske sakene og ikke være noe isolert og løsrevet. Når det skal graves grøfter for kabler og bredbånd, så må arbeidet koordineres. De digitale tjenestene som førstevalg for borgerne. De norske poengene ble fulgt opp av flere talere og Robert Madelin fulgte faktisk opp et av de norske poengene i en av de ’bilaterals’ han hadde etterpå. Bra norsk markering.
Norsk skryt II
Søyleder for den internasjonale søylen er Mary Veronica Tovsak Pleterski, sjefsrådgiver i INFSO, tidligere ’deputy ambassador’ for Slovenia til EU. Siden jeg er ’sekretær’ i dette, har jeg møter med henne. Hun fortalte om flere møter med den norske ambassadøren til EU, Oda Sletnes, og fremhevet at Oda er veldig, veldig dyktig. Slikt er jo alltid morsomt å høre for en nordmann! Fint at vi gjør oss fordelaktig bemerket.
Norsk skryt III
Trond Arne Undheim, som nevnt, gjorde en veldig god figur i Amsterdam.
Valg i Belgia
For et par uker siden samarbeidet den største franske og den største flamske avisen om en utspørring av femti kjente belgiere: Hva er ’meningen med’ Belgia? De har jo en veldig identitetskrise her nede og er grunnleggende usikre på om landet er ’liv laga’. (Min belgiske venn spurt om noen i norsk valgkamp foreslo å gi bort deler av landet til for eksempel Sverige.) Valgets seierherre på den flamske siden var Bart De Wever. I valgkampen var han uforsiktig og snakket veldig tydelig om full uavhengighet og selvstendighet for Flandern. (Dette kom også på norske nyheter, en gang.) Men så gikk det opp for ham at dette var jo ingen heldig uttalelse, så han sammenkalte raskt (i følge min belgiske venn) til en internasjonal pressekonferanse hvor han forklarte at dette ikke måtte oppfattes bokstavelig. ’På sikt’ kunne han se en løsrivelse, men dette var ingen umiddelbar løsning. Men han er altså nå en person som en ikke kommer utenom når regjerningskabalen skal legges. En annen interessant belgisk kommentar da jeg spurte om prosessen med valg av statsminister. ’Til syvende og sist, så er det kongen som velger.’ Normalt velger selvsagt kongen den som politikerne anbefaler, men jeg forstår det slik at det ligger noe mer beslutningsmyndighet hos den belgiske kongen enn det vi er vant til. (Noen påstår jo at det er kongen som holder landet sammen.)
Det jeg ser at omtaler av valget i norske aviser er ganske uoversiktlig. Fra en venn i europaparlamentet fikk jeg en oversikt som jeg velger å sette inn nedenfor. (Det er grunn til å savne den forrige NRK-korrespondenten her nede, Jarle Roheim Håkonsen. Han hadde alltid gode oppdaterte nyhetsinnslag fra Bussel. Nå er vi inne i en sørgelig, tafatt periode.) Men så til den politiske analysen, for de som er interessert i slikt:
On 26 April the King of Belgium accepted the resignation of the Belgian Federal Government. Indeed the latter was weakened by the withdrawal of the Flemish Liberal Party, Open VLD.
The Open VLD caused the crisis claiming that there was too little and too slow progress made on the negotiations related to the Brussels - Hal - Vilvoorde constituency (BHV).
BHV as part of the institutional problem
BHV has been a bone of contention between Flemish and French-speaking communities since its creation in 1963. At that time the linguistic borders were formally fixed in Belgian law. While Wallonia and Flanders had a unilingual statute, Brussels was both French and Flemish speaking, which could accommodate its mixed population. However there were also many French-speaking citizens in the unilingual Flemish territory around Brussels (they were even the actual majority in some of these Flemish municipalities). One of the institutional solutions to preserve their minority rights (such as voting for French-speaking parties) was to create a special constituency composed of Brussels and the Flemish Hal/Vilvoorde districts where most of this minority was established. Now Flemish political parties demand that the BHV is split so that Flanders will have a homogenous territory based on homogenous administrative and political constituencies. In return the French-speaking parties demand guarantees for the French-speaking minority left in Hal - Vilvoorde districts.
This specific issue should also be part of a more general reform of the Belgian state where more competences might be transferred to the regional authorities. The nature and extent of these transfers will be subject to difficult negotiations. There is now a general consensus that such a reform is needed and urgent since these institutional problems have diverted the political authorities from economic and social problems for too long. Also, leaving this problem unsolved would be an encouragement to those dreaming of an independent Flanders and arguing that the Belgian system does not work anymore. Finally, the Presidency of the European Union and the need to make it a success are widely perceived as other reasons to quickly solve the problem and quickly have a new government, possibly in September.
Current situation
General elections took place on 13 June. One could say that the outcome confirmed the main political trends in Belgium, with a right-wing majority and a strong nationalist movement in Flanders, while the left-wing won the elections in the French-speaking part of the country.
In Flanders the big winner of what was described as "a political landslide" was Bart De Wever and his nationalist party NVA (Nieuw-Vlaamse Alliantie, Green/EFA Group in the EP). Some 30% of the Flemish voters supported them and they become now the first political group in the House of Representatives and by far the first Flemish party. All other political parties pay the price with the exception of the Flemish green party Groen! The Flemish liberal Open VLD which caused the crisis lost heavily, the Christian-democrats CD&V are now at their historical lowest level. Also the fascist Vlaams Belang and the populist and nationalist Lijst De Decker have been heavily defeated. The Flemish Socialist party SPa has resisted much better, losing only one seat in the Chamber.
In the French-speaking part of the country the big winner is the Parti Socialiste (PS) with some 35% of the votes, far ahead of its main competitor, the liberal Mouvement Réformateur (MR). The French-speaking Christian-democrats (CDH) and greens (ECOLO) maintain their position as third and fourth French-speaking parties respectively while the extreme-right has politically vanished in this part of the country.
Seats allocation in the new Parliament, comparison with the previous Parliament in brackets - please note that the NVA was part of a cartel with the CD&V in the last general elections and had therefore no MPs as such.
Party Seats in the House of Representatives Seats in the Senate
(directly elected only)
NVA 27 (+27) 9 (+9)
PS 26 (+6) 7 (+3)
MR 18 (-5) 4 (-2)
CD&V 17 (-13) 4 (-3)
SPa 13 (-1) 4 (no change)
Open VLD 13 (-5) 4 (-1)
Vlaams Belang 12 (-5) 3 (-2)
CDH 9 (-1) 2 (no change)
ECOLO 8 (no change) 2 (no change)
Groen! 5 (+1) 1 (no change)
Lijst De Decker 1 (-4) 0 (-1)
Parti Populaire 1 (+1) 0 (no change)
To be noted that the socialist family (PS and SPa together) is now the most important in the Belgian Parliament (obviously the NVA has no counterpart in Wallonia). As a consequence the future Prime Minister should come from the socialist ranks.
Now negotiations will start for the establishment of a new government. Of course the institutional issues and the Flemish demands for more autonomy will be a key part of the political agenda. It seems impossible to exclude the nationalist NVA from negotiations and a future government and the question is now to see how flexible (or uncompromising?) will be its leader De Wever.
Any future coalition should be broad enough to secure a parliamentary qualified majority required for any constitutional reform. A possibility would be to form a federal government with the same parties in coalition at regional level, that is: NVA, SPa and CD&V on the Flemish side, PS, CDH and ECOLO on the French-speaking side, while the heavily defeated liberals would be rejected to the opposition. However it is still too early to predict with certainty what will be the future coalition.
In the meantime the outgoing Government will be maintained only for daily management, which should not prevent it to fully assume the Belgian Presidency. There is indeed a general consensus amongst political partners, that the Belgian Presidency should be paid the best possible attention and that the current situation should not jeopardize it. Of course the sooner a new government will be established, the better it will be for the Belgian Presidency.
Dette ble jo et ekstremt langt brev, men dere får lese så mye som dere orker. Personlig er jeg nokså bestemt på å få i hvert fall litt greie på belgisk politikk mens jeg bor her nede.
Litt usikker på om det blir flere brev før ferien. Om ikke, god ferie!
Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
tirsdag 18. mai 2010
19. Brusselbrev fra Fred-Arne (19.5.10)
Hei!
Dette brevet skal handle om ’Digital Agenda for Europe’ (EDA) som skal lanseres 19. mai. Timingen her er viktig, for det har kommet flere påminnelser fra toppen(og refs til folk som har lekket) om at interne dokumenter ikke skal formidles videre. En ekstern konsulent som jeg har mye med å gjøre i forbindelse med WCIT2010, den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke, fortalte for kort tid siden at utkastene til strategi for tiden var det mest ettertraktede dokument blant lobbyister i Brussel. (Han fikk ikke noen kopi av meg.) Nå vet jeg jo at det har vært mange versjoner i omløp, men faktum er at det har vært betydelige endringer de siste ukene. Ca kl 11 onsdag 19. mai skal strategien finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/index_en.htm
På programmet denne gang:• Fra livet i Brussel
• Digital Agenda for Europe
• WCIT2010 i Amsterdam
• Litt Belgia-stoff
Fra livet i Brussel
Jeg må starte med å fortelle at jeg sammen med min kone nå har gått rundt Brussel! Fra en kollega fikk jeg tips om at det faktisk finnes en spesiell merket løype og et kart for de som vil gå rundt Brussel. Ca 6-7 mil, delt i syv etapper. Vi gikk første runde før og etter påske. Sist langhelg startet vi andre runde og gikk vi fire av syv etapper. Det er veldig spennende. Fra slitne byområder, gjennom store, grønne skoger og gjennom staselige villaområder hvor vi følges av overvåkningskameraer. Jeg tror jeg har nevnt det før: Jo fattigere land, jo større ambassadeboliger. Vi synes den norske residensen for EU-ambassadøren er ganske staselig, men den blir jo en liten plutt i forhold til for eksempel Malaysias ambassadørbolig. Et slående trekk ved Brussel er, alle parkene og de (ganske) store skogene tett innpå byen. http://www.bruxellesenvironnement.be/. Det er langt flere store parker i Brussel enn det vi har i Oslo (bortsett fra Nordmarka.)
Digital Agenda for Europe - Om prosesser, innhold, implementering og det en må lese mellom linjene.
Prosessene
Mens de ’gamle’ IKT-strategiene, eEurope og i2010, for det meste måtte kunne sies å være interne dokumenter for DG INFSO, er den nye strategien et dokument som engasjerer og berører langt videre. I et internt møte sa tidligere generaldirektør Colasanti at mens IKT for noen år siden var et område for spesielt interesserte, så er IKT, utvikling, produksjon og bruk, i dag noe som har enorme konsekvenser for det globale samfunn og den globale økonomi. Derfor er de fleste DG’er opptatt av både å ’skrive seg inn’ i den nye strategien og være med og bestemme hva som skal stå. Det som ikke fremgår av det ferdige produkt, er at den versjonen som nå legges frem faktisk er betydelig mer ambisiøs enn noen av de tidligere utgavene. Istedenfor det som vi ofte ser, en utvanning når en nærmer seg ferdigstilling, har vi fått en styrking på mange områder.
Implementering
Det skal også etableres en kommissærer-gruppe (slik vi hjemme en gang hadde både regjeringsutvalg og statssekretærutvalg) som skal følge implementeringen. Det skal ikke være slik at strategien lanseres og så legges den til side. Den alvorlige økonomiske situasjonen, både i Europa og globalt bidrar også til å forsterke viljen til å ta dette på alvor. Det dreier seg om noe så enkelt som å gjenreise økonomisk vekst i Europa. Litt interessant å tenke på at vi for mange år siden la ned statssekretærutvalget for IKT som skulle bidra til kraft og tempo i å implementere våre IKT-strategier, kanskje fordi IKT ikke engasjerte politikerne nok.
Vi har i mange år hatt en såkalt High Level-gruppefor å følge implementeringen av strategien. (Bestående av medlemslandenes ansvarlige ekspedisjonssjefer på IKT-området.) Medlemslandene har vært veldig tydelige på at de forventer at denne gruppen fortsetter. Men fordi interessen rundt den nye strategien er betydelig større enn tidligere, kommer trolig også denne eksterne oppfølgingen til å bli bredere enn tidligere. Flere store aktører og interessenter vil trolig bli trukket inn i arbeidet i et årlig ’Digital Agenda Assembly’. Ganske brått ble det bestemt å invitere til et møte i High Level Group i forbindelse med WCIT2010 i Amsterdam. Da vil trolig dette med implementering og oppfølging få stor oppmerksomhet. (Vi/Norge kjempet i sin tid en betydelig kamp for å komme med i denne gruppen. Nå stiller nok ingen spørsmål ved om Norge og EØS-landene skal inviteres med.) I de siste utgavene av strategien er det et eget avsnitt med en skisse om oppfølgingen. Hvordan skal en få plassert diskusjonene om implementering av strategien på et tilstrekkelig høyt nivå. Er ’telecom council’ rette forum? Bør disse spørsmålene få en plass i toppmøtet mellom regjeringssjefene? Har vi egentlig de rette folkene i High Level Group?
Innholdet og ambisjonene
Strategien beskriver mål og arbeidsoppgaver for kommisjonen og medlemslandene i et 5-10 års perspektiv. Den er ikke utformet som et lite sett av store, runde runde målformuleringer. Den inneholder ca nitti tiltak, derav ca 30 ’legistlative actions’ (directives, recommendations, rules). Timeplanen for disse ’legislative actions’ er også ambisiøs, svært mye skal skje i 2010, 2011, 2012. Det legges også opp til et tettere samarbeid med ’troika’ (tre formannskap, nå Spania, Belgia, Ungarn) og formannskap.
Noen vil kanskje savne de ’store, kraftfulle og dristige’ grepene. Men med så store forkjeller som det faktisk er mellom medlemslandene og så store interessemotsetninger som det er, er det nok ikke mulig å få aksept for en slik modell. I stedet blir det mange, mindre, men tydelige grep.
Etter mitt skjønn er kanskje det viktigste ved hele strategien er tydelig beskrivelse, diagnose av problemer og utfordringer:
• Digital Agenda skal levere grunnlag(et) for bærekraftig økonomisk vekst.
• Forutsetningen for å kunne lykkes, er et ’digital single market’ og ’fast and ultra fast’ internett.
• Europa er et ’patchwork’, lappeteppe, av nasjonale ’online markets’.
• Europa høster ikke fruktene av interoperabilitet.
• De som leter vil finne mindre om åpenhet enn en kunne ønske/forvente. Begrepet åpenhet er blitt litt betent. Isteden står det mye om interoperabilitet.
• En har skrytt mye av forskningsinnsatsen i Europa, nå innrømmes det at den er for liten, at støtteordningene er for kompliserte og at Europas SMBs ikke lykkes slik de burde.
• Manglende kompetanse er et mer fremtredende problem enn vi fra norsk sideofte forestiller oss. Det skal satses både på ’literacy’, brukerkompetanse, og eSkills, den profesjonelle kompetanse.
• Rekkefølgen av innsatsområder er ikke tilfeldig: ’A vibrant digital single market’ er løftet til første plass. (Mange hadde nok forventet raskt internett som nr 1.)
• Avsnittet om ’digital single market’ referer også til en helt ny rapport fra Mario Monti om utfordringene knyttet til det indre marked. http://ec.europa.eu/bepa/pdf/monti_report_final_10_05_2010_en.pdf
• Key action 1 i EDA handler nettopp om å forenkle copyright clearance, crossborder licensing. Det annonseres også en fornyelse av det såkalte viderebruksdirektivet om offentlig informasjon. Europa må løse utfordringene knyttet til tilgang til innhold på nett.
• Utfordringene knyttet til manglende e-handel over landegrensene skal løses ved ’online trustmarks’ (som ble foreslått i Norge for mange år siden), og felles konfliktløsning.
• Europa henger etter for eksempel Japan og Korea når det gjelder raske nett. Det annonseres en Broadband Communication om dette og det lanseres nye finansielle virkemidler, uten at en er helt konkret.
• Alle medlemslandene skal lage bredbåndsplaner innen 2012!
• Arbeidet med en ny ’spectrum policy’ vies stor oppmerksomhet. (Vi vet at dette ikke er enkelt. Frekvensbruk og frekvensfordeling er landenes ansvar, men vi må få til felles løsninger. Ganske konfliktfylt.)
• En må også lese mellom linjene. Det er her som i Norge ikke alt som kan skrives åpent. Men for de som studerer referanser og bakgrunnsdokumenter, så finnes flere dristige grep. (Det blir litt som gammeldags ’kremlologi’, ikke alt blir sagt direkte.)
• En detalj: De som har fått tak i en tidlig versjon av EDA vil kunne legge merke til at siste utgave har fått et nytt avsnitt om ’international aspects’. Både eEurope og i2010 var stort sett rene europeiske initiativer, i Europa, for Europa. Den internasjonale dimensjon manglet. Nå er utfordringene knyttet til at mange problemer må løses globalt vektlagt mye sterkere. Mange ting rundt sikkerhet og styring av internett kan bare løses i internasjonale fora.
Siste ukers økonomiske kriser og skandaler viser hvor viktig det er for Europa å komme på banen og legge grunnlag for ny økonomisk vekst. De interesserte bør lese nøye spesialartiklene i Economist om ’innovation in emerging economies’ for noen uker siden. Land som India China, India og, for så vidt også USA, har store hjemmemarkeder som grunnlag for vekst. Siste ukes spesialartikler om internasjonale banker gir også grunn til ettertanke. Europa har store ulemper knyttet til det fragmenterte hjemmemarkedet, til tross for alle forsøk på å bygge ned grenser. Det lyser mange varsellamper for Europa. Situasjonen er alvorlig. Digital Agenda for Europe må lese på denne bakgrunn.
Parallelt med fremleggelsen av Digital Agenda for Europe legges også frem European Competitiveness Report, statistikken som viser hvordan det står til med IKT i Europa. I tillegg til en fellesdel er det egne omtaler av hvert enkelt medlemsland. Også Norge er med i denne oversikten. (Noen an oss minner stadig om at Norge må være med i statistikker og oversikter, men vi lykkes ikke alltid.)
WCIT2010 i Amsterdam
Jeg hadde tenkt å skrive litt om den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke. Jeg har noen oppgaver med å koordinere samarbeidet mellom kommisjonen og de nederlandske arrangørene. EDA skal lanseres internasjonalt der, og store deler av sjefsskiktet i INFSO skal dit. Jeg tror det blir en spennende konferanse for de som er litt interessert i en bred presentasjon av IKT-utviklingen. (Mer enn 2000 deltakere.) En rekke toppfolk fra hele verden kommer og gir sine presentasjoner. Se www.wcit2010.org for nærmere informasjon om konferansen og programmet. Nederlenderne har nedlagt et fantastisk arbeid i denne konferansen. Jeg skal fortelle hvordan det gikk i neste Brusselbrev.
En liten dose Belgia
Jeg fortalte sist litt om at det er skrevet ut nyvalg og at årsaken er den vanlige språkstriden. Litt mer om dette spennende landet, som mangler så mye av det vi forbinder med å være et land.
Belgia har flere regjeringer og flere nasjonalforsamlinger. På toppen er det ett, felles parlament og en felles regjering med nøyaktig balanse mellom det franske og det flamske. I tillegg er det både et fransk og et flamsk parlament med sine regjeringer, og nøye fordeling av oppgaver og budsjetter mellom nivåene. Disse regionale regjeringene er faktisk også inne i EU-systemet og representerer Belgia. Ingen land jeg har hørt om har så kompliserte systemer og mange lurer på om dette kan holde i lengden. Men ikke nok med nasjonale og regionale forsamlinger. Selve språkgruppene har også sine parlament. I tillegg er det en tysk gruppe som har spesielle rettigheter.
Statsministeren i Belgia skal snakke begge språk, det er lovbestemt. Derfor er statsministeren oftest flamlender, for wallonerne (de fransktalende) ønsker ofte ikke å lære flamsk. Mange belgiere er litt såre fordi deres forrige statsminister, van Rompuy, ble EU-president. Han var den første statsminister på mange år som klarte å få til gode kompromisser. Et annet poeng: De har sine skoletester her nede også, og testene viser at de flamske elevene stadig scorer bedre enn de wallonske. Dette gjør ikke situasjonen bedre.
For å summere opp: Belgia har tre ’communities’ (flamsk, fransk, tysk), tre regioner (Flandern, Wallonia, Brussel) og fire språkområder (flamsk, fransk, tysk, ’tospråklig’). Regionene, dvs Flandern og Wallonia, har hver fem provinser. (Brussel er ikke delt i provinser.) Det er 589 kommuner. (Brussel har 19 kommuner.) Dette blir veldig mange inndelinger!
Ansvarsfordelingen er et kapittel for seg. Det føderale nivå har ansvar for justis, forsvar, deler av finansene, deler av helse og sosial, kjernekraft, noen offentlige selskaper, EU, NATO, utenrikspolitikken, offentlig gjeld. ’The communities’ (språkgruppene) har ansvar for kultur, deler av utdanning, deler av helse. Regionene har ansvar for økonomi (i regionen), arbeidsmarked, boligpolitikk, vann, energi, miljøvern, transport, utenrikshandel (!), deler av utdanning. Altså: en nesten ubegripelig fordeling og balansering av makt og innflytelse.
På denne bakgrunn er all diskusjon om kommuner, fylker og regioner i Norge rene barnematen. Dette er virkelig statsvitenskap for viderekomne.
Men Belgia er ikke bare språk-krangel: Belgia var første land på kontinentet med kommersiell jernbane og Belgia skal visstnok ha Europas tetteste jernbanenett.
Til slutt: Vi har hatt en veldig hektisk periode her nede de siste månedene, travelt også for en enkel nasjonal ekspert. Håper at vi etter Amsterdam kommer inn i et roligere farvann.
Lykke til med studiet av Digital Agenda for Europe.
Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Dette brevet skal handle om ’Digital Agenda for Europe’ (EDA) som skal lanseres 19. mai. Timingen her er viktig, for det har kommet flere påminnelser fra toppen(og refs til folk som har lekket) om at interne dokumenter ikke skal formidles videre. En ekstern konsulent som jeg har mye med å gjøre i forbindelse med WCIT2010, den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke, fortalte for kort tid siden at utkastene til strategi for tiden var det mest ettertraktede dokument blant lobbyister i Brussel. (Han fikk ikke noen kopi av meg.) Nå vet jeg jo at det har vært mange versjoner i omløp, men faktum er at det har vært betydelige endringer de siste ukene. Ca kl 11 onsdag 19. mai skal strategien finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/index_en.htm
På programmet denne gang:• Fra livet i Brussel
• Digital Agenda for Europe
• WCIT2010 i Amsterdam
• Litt Belgia-stoff
Fra livet i Brussel
Jeg må starte med å fortelle at jeg sammen med min kone nå har gått rundt Brussel! Fra en kollega fikk jeg tips om at det faktisk finnes en spesiell merket løype og et kart for de som vil gå rundt Brussel. Ca 6-7 mil, delt i syv etapper. Vi gikk første runde før og etter påske. Sist langhelg startet vi andre runde og gikk vi fire av syv etapper. Det er veldig spennende. Fra slitne byområder, gjennom store, grønne skoger og gjennom staselige villaområder hvor vi følges av overvåkningskameraer. Jeg tror jeg har nevnt det før: Jo fattigere land, jo større ambassadeboliger. Vi synes den norske residensen for EU-ambassadøren er ganske staselig, men den blir jo en liten plutt i forhold til for eksempel Malaysias ambassadørbolig. Et slående trekk ved Brussel er, alle parkene og de (ganske) store skogene tett innpå byen. http://www.bruxellesenvironnement.be/. Det er langt flere store parker i Brussel enn det vi har i Oslo (bortsett fra Nordmarka.)
Digital Agenda for Europe - Om prosesser, innhold, implementering og det en må lese mellom linjene.
Prosessene
Mens de ’gamle’ IKT-strategiene, eEurope og i2010, for det meste måtte kunne sies å være interne dokumenter for DG INFSO, er den nye strategien et dokument som engasjerer og berører langt videre. I et internt møte sa tidligere generaldirektør Colasanti at mens IKT for noen år siden var et område for spesielt interesserte, så er IKT, utvikling, produksjon og bruk, i dag noe som har enorme konsekvenser for det globale samfunn og den globale økonomi. Derfor er de fleste DG’er opptatt av både å ’skrive seg inn’ i den nye strategien og være med og bestemme hva som skal stå. Det som ikke fremgår av det ferdige produkt, er at den versjonen som nå legges frem faktisk er betydelig mer ambisiøs enn noen av de tidligere utgavene. Istedenfor det som vi ofte ser, en utvanning når en nærmer seg ferdigstilling, har vi fått en styrking på mange områder.
Implementering
Det skal også etableres en kommissærer-gruppe (slik vi hjemme en gang hadde både regjeringsutvalg og statssekretærutvalg) som skal følge implementeringen. Det skal ikke være slik at strategien lanseres og så legges den til side. Den alvorlige økonomiske situasjonen, både i Europa og globalt bidrar også til å forsterke viljen til å ta dette på alvor. Det dreier seg om noe så enkelt som å gjenreise økonomisk vekst i Europa. Litt interessant å tenke på at vi for mange år siden la ned statssekretærutvalget for IKT som skulle bidra til kraft og tempo i å implementere våre IKT-strategier, kanskje fordi IKT ikke engasjerte politikerne nok.
Vi har i mange år hatt en såkalt High Level-gruppefor å følge implementeringen av strategien. (Bestående av medlemslandenes ansvarlige ekspedisjonssjefer på IKT-området.) Medlemslandene har vært veldig tydelige på at de forventer at denne gruppen fortsetter. Men fordi interessen rundt den nye strategien er betydelig større enn tidligere, kommer trolig også denne eksterne oppfølgingen til å bli bredere enn tidligere. Flere store aktører og interessenter vil trolig bli trukket inn i arbeidet i et årlig ’Digital Agenda Assembly’. Ganske brått ble det bestemt å invitere til et møte i High Level Group i forbindelse med WCIT2010 i Amsterdam. Da vil trolig dette med implementering og oppfølging få stor oppmerksomhet. (Vi/Norge kjempet i sin tid en betydelig kamp for å komme med i denne gruppen. Nå stiller nok ingen spørsmål ved om Norge og EØS-landene skal inviteres med.) I de siste utgavene av strategien er det et eget avsnitt med en skisse om oppfølgingen. Hvordan skal en få plassert diskusjonene om implementering av strategien på et tilstrekkelig høyt nivå. Er ’telecom council’ rette forum? Bør disse spørsmålene få en plass i toppmøtet mellom regjeringssjefene? Har vi egentlig de rette folkene i High Level Group?
Innholdet og ambisjonene
Strategien beskriver mål og arbeidsoppgaver for kommisjonen og medlemslandene i et 5-10 års perspektiv. Den er ikke utformet som et lite sett av store, runde runde målformuleringer. Den inneholder ca nitti tiltak, derav ca 30 ’legistlative actions’ (directives, recommendations, rules). Timeplanen for disse ’legislative actions’ er også ambisiøs, svært mye skal skje i 2010, 2011, 2012. Det legges også opp til et tettere samarbeid med ’troika’ (tre formannskap, nå Spania, Belgia, Ungarn) og formannskap.
Noen vil kanskje savne de ’store, kraftfulle og dristige’ grepene. Men med så store forkjeller som det faktisk er mellom medlemslandene og så store interessemotsetninger som det er, er det nok ikke mulig å få aksept for en slik modell. I stedet blir det mange, mindre, men tydelige grep.
Etter mitt skjønn er kanskje det viktigste ved hele strategien er tydelig beskrivelse, diagnose av problemer og utfordringer:
• Digital Agenda skal levere grunnlag(et) for bærekraftig økonomisk vekst.
• Forutsetningen for å kunne lykkes, er et ’digital single market’ og ’fast and ultra fast’ internett.
• Europa er et ’patchwork’, lappeteppe, av nasjonale ’online markets’.
• Europa høster ikke fruktene av interoperabilitet.
• De som leter vil finne mindre om åpenhet enn en kunne ønske/forvente. Begrepet åpenhet er blitt litt betent. Isteden står det mye om interoperabilitet.
• En har skrytt mye av forskningsinnsatsen i Europa, nå innrømmes det at den er for liten, at støtteordningene er for kompliserte og at Europas SMBs ikke lykkes slik de burde.
• Manglende kompetanse er et mer fremtredende problem enn vi fra norsk sideofte forestiller oss. Det skal satses både på ’literacy’, brukerkompetanse, og eSkills, den profesjonelle kompetanse.
• Rekkefølgen av innsatsområder er ikke tilfeldig: ’A vibrant digital single market’ er løftet til første plass. (Mange hadde nok forventet raskt internett som nr 1.)
• Avsnittet om ’digital single market’ referer også til en helt ny rapport fra Mario Monti om utfordringene knyttet til det indre marked. http://ec.europa.eu/bepa/pdf/monti_report_final_10_05_2010_en.pdf
• Key action 1 i EDA handler nettopp om å forenkle copyright clearance, crossborder licensing. Det annonseres også en fornyelse av det såkalte viderebruksdirektivet om offentlig informasjon. Europa må løse utfordringene knyttet til tilgang til innhold på nett.
• Utfordringene knyttet til manglende e-handel over landegrensene skal løses ved ’online trustmarks’ (som ble foreslått i Norge for mange år siden), og felles konfliktløsning.
• Europa henger etter for eksempel Japan og Korea når det gjelder raske nett. Det annonseres en Broadband Communication om dette og det lanseres nye finansielle virkemidler, uten at en er helt konkret.
• Alle medlemslandene skal lage bredbåndsplaner innen 2012!
• Arbeidet med en ny ’spectrum policy’ vies stor oppmerksomhet. (Vi vet at dette ikke er enkelt. Frekvensbruk og frekvensfordeling er landenes ansvar, men vi må få til felles løsninger. Ganske konfliktfylt.)
• En må også lese mellom linjene. Det er her som i Norge ikke alt som kan skrives åpent. Men for de som studerer referanser og bakgrunnsdokumenter, så finnes flere dristige grep. (Det blir litt som gammeldags ’kremlologi’, ikke alt blir sagt direkte.)
• En detalj: De som har fått tak i en tidlig versjon av EDA vil kunne legge merke til at siste utgave har fått et nytt avsnitt om ’international aspects’. Både eEurope og i2010 var stort sett rene europeiske initiativer, i Europa, for Europa. Den internasjonale dimensjon manglet. Nå er utfordringene knyttet til at mange problemer må løses globalt vektlagt mye sterkere. Mange ting rundt sikkerhet og styring av internett kan bare løses i internasjonale fora.
Siste ukers økonomiske kriser og skandaler viser hvor viktig det er for Europa å komme på banen og legge grunnlag for ny økonomisk vekst. De interesserte bør lese nøye spesialartiklene i Economist om ’innovation in emerging economies’ for noen uker siden. Land som India China, India og, for så vidt også USA, har store hjemmemarkeder som grunnlag for vekst. Siste ukes spesialartikler om internasjonale banker gir også grunn til ettertanke. Europa har store ulemper knyttet til det fragmenterte hjemmemarkedet, til tross for alle forsøk på å bygge ned grenser. Det lyser mange varsellamper for Europa. Situasjonen er alvorlig. Digital Agenda for Europe må lese på denne bakgrunn.
Parallelt med fremleggelsen av Digital Agenda for Europe legges også frem European Competitiveness Report, statistikken som viser hvordan det står til med IKT i Europa. I tillegg til en fellesdel er det egne omtaler av hvert enkelt medlemsland. Også Norge er med i denne oversikten. (Noen an oss minner stadig om at Norge må være med i statistikker og oversikter, men vi lykkes ikke alltid.)
WCIT2010 i Amsterdam
Jeg hadde tenkt å skrive litt om den store internasjonale IKT-konferansen i Amsterdam neste uke. Jeg har noen oppgaver med å koordinere samarbeidet mellom kommisjonen og de nederlandske arrangørene. EDA skal lanseres internasjonalt der, og store deler av sjefsskiktet i INFSO skal dit. Jeg tror det blir en spennende konferanse for de som er litt interessert i en bred presentasjon av IKT-utviklingen. (Mer enn 2000 deltakere.) En rekke toppfolk fra hele verden kommer og gir sine presentasjoner. Se www.wcit2010.org for nærmere informasjon om konferansen og programmet. Nederlenderne har nedlagt et fantastisk arbeid i denne konferansen. Jeg skal fortelle hvordan det gikk i neste Brusselbrev.
En liten dose Belgia
Jeg fortalte sist litt om at det er skrevet ut nyvalg og at årsaken er den vanlige språkstriden. Litt mer om dette spennende landet, som mangler så mye av det vi forbinder med å være et land.
Belgia har flere regjeringer og flere nasjonalforsamlinger. På toppen er det ett, felles parlament og en felles regjering med nøyaktig balanse mellom det franske og det flamske. I tillegg er det både et fransk og et flamsk parlament med sine regjeringer, og nøye fordeling av oppgaver og budsjetter mellom nivåene. Disse regionale regjeringene er faktisk også inne i EU-systemet og representerer Belgia. Ingen land jeg har hørt om har så kompliserte systemer og mange lurer på om dette kan holde i lengden. Men ikke nok med nasjonale og regionale forsamlinger. Selve språkgruppene har også sine parlament. I tillegg er det en tysk gruppe som har spesielle rettigheter.
Statsministeren i Belgia skal snakke begge språk, det er lovbestemt. Derfor er statsministeren oftest flamlender, for wallonerne (de fransktalende) ønsker ofte ikke å lære flamsk. Mange belgiere er litt såre fordi deres forrige statsminister, van Rompuy, ble EU-president. Han var den første statsminister på mange år som klarte å få til gode kompromisser. Et annet poeng: De har sine skoletester her nede også, og testene viser at de flamske elevene stadig scorer bedre enn de wallonske. Dette gjør ikke situasjonen bedre.
For å summere opp: Belgia har tre ’communities’ (flamsk, fransk, tysk), tre regioner (Flandern, Wallonia, Brussel) og fire språkområder (flamsk, fransk, tysk, ’tospråklig’). Regionene, dvs Flandern og Wallonia, har hver fem provinser. (Brussel er ikke delt i provinser.) Det er 589 kommuner. (Brussel har 19 kommuner.) Dette blir veldig mange inndelinger!
Ansvarsfordelingen er et kapittel for seg. Det føderale nivå har ansvar for justis, forsvar, deler av finansene, deler av helse og sosial, kjernekraft, noen offentlige selskaper, EU, NATO, utenrikspolitikken, offentlig gjeld. ’The communities’ (språkgruppene) har ansvar for kultur, deler av utdanning, deler av helse. Regionene har ansvar for økonomi (i regionen), arbeidsmarked, boligpolitikk, vann, energi, miljøvern, transport, utenrikshandel (!), deler av utdanning. Altså: en nesten ubegripelig fordeling og balansering av makt og innflytelse.
På denne bakgrunn er all diskusjon om kommuner, fylker og regioner i Norge rene barnematen. Dette er virkelig statsvitenskap for viderekomne.
Men Belgia er ikke bare språk-krangel: Belgia var første land på kontinentet med kommersiell jernbane og Belgia skal visstnok ha Europas tetteste jernbanenett.
Til slutt: Vi har hatt en veldig hektisk periode her nede de siste månedene, travelt også for en enkel nasjonal ekspert. Håper at vi etter Amsterdam kommer inn i et roligere farvann.
Lykke til med studiet av Digital Agenda for Europe.
Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
tirsdag 27. april 2010
18. Brusselbrev fra Fred-Arne (27.4.10)
Hei!
På programmet denne gang:
• Vi venter på Digital Agenda for Europa.
• Vår generaldirektør, Fabio Colasanti er gått av
• Ny generaldirektør, Robert Madelin
• Telekom-ministermøtet i Granada ble til en videokonferanse
• Besøk av nobelprisvinner i fysikk
• Vi nærmer oss WCIT2010 i Amsterdam
• To nye år i Brussel
• Ny regjering i Belgia
Nå går det virkelig mot sommer i Brussel. Stadig flere dager med over tyve grader og strålende sol. På markedet får vi nå også belgiske jordbær, i tillegg til de billigere spanske. Eksempel: En kasse spanske, 2,5 kg, koster ca 5 Euro, 40 kr. Men de belgiske er nok bedre og litt dyrere. Brussels haver og parkanlegg blomstrer, med tulipaner og roser. Det er ganske utrolig hvor mye penger og arbeid som legges i blomster og parker her i Brussel.
Digital agenda for Europe
Vi venter fortsatt på det som nå ser ut til å hete Digital Agenda for Europe. Stadig nye revisjoner sendes rundt i det store systemet og skal ha godkjennelse fra ”sec gen”, et slags statsministerens kontor og alle DG’ene som har spesielle interesser i ivareta. En tidlig utgave er nå lagt ut på nett i Frankrike og er spredt også i det norske miljøet.
En håper fortsatt at strategien skal komme før WCIT i Amsterdam, 25 mai hvor vi regner med at Neelie Kroes, den nye kommissæren, skal presentere den for et internasjonalt publikum. Først ventet vi den i slutten av april, så ble det 12. mai. Nå går det mot 19 mai.
Når det gjelder innholdet, er det utfordringer på mange områder. Jeg kan selvsagt ikke si noe om hvilke initiativ og løsninger som foreslås, men jeg kan referere fokusområder, slik de omtales av visepresidenten (kommissæren) sier i hennes taler.
Hovedutfordringen, slik den omtales i de fleste sammenhenger, er behovet for investeringer i høyhastighets bredbånd. Her henger Europa etter land som Korea og Japan. Gjennom lang tid er det argumentert for den nære sammenhengen mellom utbygging av bredbånd og økonomisk vekst.
Den andre store utfordringer er problemene knyttet til at vi har et europeisk indre marked for varer og til en viss grad tjenester, men vi mangler et ’online single market’. Du kan enkelt kjøpe CD’er og DVD’er i de fleste land, men det er ofte faktisk lettere å skaffe de digitale produktene over nettet gjennom piratnettsteder enn gjennom lovlige kanaler.
En tredje utfordring er knyttet til mangelen på digital kompetanse, både på alminnelige brukere og på profesjonelt nivå. Skal IKT bidra til økonomisk vekst, er mangelen på fagfolk er konkret hindring.
Et fjerde sett av utfordringer er knyttet til samfunnsmessig utnyttelse av IKT: offentlige tjenester, ehelse, tilgang til offentlig informasjon, bærekraftig utvikling og lavere utslipp av klimagasser,
Femte områder tillit og sikkerhet. Utviklingen av tjenester over nett er helt avhengig av mer tillit og bedre sikkerhet.
Som jeg har nevnt tidligere, er det stor spenning knyttet til standarder og åpenhet på bakgrunn av kommissærens arbeid med disse spørsmålene som konkurransekommissær.
For tiden er det mye som tyder på at spørsmålene knyttet til indre marked, digitalt innhold og opphavsrett er det vanskeligste. Det andre vanskelige punktet kan se ut til å være offentlige investeringer knyttet til utbygging av bredbånd med høye hastigheter, 50-100 Mbps.
Fabio Colasanti går av
Den mektige generaldirektøren i INFSO, Fabio Colasanti gikk av med pensjon 31 mars. Hans avgang ble utsatt flere ganger. Det er jo slik at alle ledere i kommisjonen sirkulerer. Etter 5-7 år i stillinger som Head of Unit, Director eller generaldirektør må de flytte på seg. I tillegg er enkelte rådgiverstillinger definert som så følsomme at de er pålagt flytteplikt. Bakgrunnen for dette er å sikre åpenhet, uavhengighet og ubestikkelighet.
Men Colasanti er ikke pensjonist lenge. Allerede fra 1 april er han på plass som president i IIC, International Institute of Communications, http://www.iicom.org/. Hva er IIC?
”The IIC is an independent, non-profit, dynamically-engaged forum for industry, government and academia to analyse and debate trends in communications, including the Internet, telecommunications, broadcasting, print and new media and their impact on society.”
Noen har kommentert hvordan han dagen etter han går av som generaldirektør er på plass i en interesseorganisasjon/lobbyorganisasjon på telekom-området, et av DG INFSOs viktigste områder. Noen snakker om at dette viser hvor opptatt Colasanti har vært av telekomområdet. (Nå er jeg veldig forsiktig…)
Ny generaldirektøri INFSO, Robert Madelin
Ny generaldirektør kom på plass på rekordtid. (Normalt tar vissnok slike utnevnelser lang tid, og går inn i omfattende rokeringer, men altså ikke denne gangen offentlige utlysninger. Denne gangen var det en ren forflytning, en nokså uvanlig fremgangsmåte sett med norske øyne. (Noen rykter sier også at han ikke var førstevalget…) Han kommer fra DG-stillingen i SANCO, DG for helse og forbrukerspørsmål. Han er engelsk og har hatt første del av sin karriere i det engelske næringsdepartementet. I 1993-97 var han Deputy Head of Cabinet for Sir Leon (nå Lord) Brittan, visepresident i European Commission. Det sies at han er tydelig og beslutningsdyktig og at han har gått inn i sluttfasen av arbeidet med Digital Agenda med besluttsomhet og evne til å ’skjære igjennom’ i forhold til alle de kryssende interessene som nå gjør seg gjeldende. Han har sin utdannelse fra Oxford og Paris. (Fortsatt heter vi DG INFSO, men Neelie Kroes omtales som Commissioner/Vice President for Digital Agenda.)
Telekom-ministermøtet i Granada ble en videokonferanse
Det spanske presidentskapet hadde lagt opp til storslagent uformell ministerkonferanse i Granada. Men den ble borte i askeskyen og erstattet med en ganske primitiv videokonferanse, hvor også den norske statsråden fikk være med og fikk sine tre minutter. Det spennende med denne konferansen for en lærling som meg, var å se på forberedelsene. Spanjolene hadde (fått) laget et ganske omfattende strategidokument og sto også bak The Granada Declaration. Granada-deklarasjonen ble forberedt gjennom to ’sherpa-møter’ i Brussel. Denne Granada-deklarasjonen reflekterer en del av visjonene som også ligger til grunn for Digital Agenda. Det måtte altså to møter til for å få frem en deklarasjon som alle landene kunne akseptere. Lojalitet og diskresjon gjør at jeg må være ganske generell i min omtale av denne prosessen. Det var veldig spennende å se hvordan landene kastet frem mer eller mindre gjennomtenkte forslag som ble veiet og vurdert. Og her betydde ’kjøttvekten’ ganske mye. Når store, tunge land ristet på hodet, ja så falt forslagene. I mer uformelle sammenhenger er det mange spennende ting å referere fra disse prosessene. Det er jo ikke så veldig forskjellig fra kjøpslåing hjemme når vi lurer på om finansdepartementet kan godta en formulering, men det blir litt annerledes når det faktisk er 27+ land som er med og bestemmer. Et annet interessant poeng er at Norge, utenforlandet, faktisk også blir lyttet til. Også Sveits ble med i vurderingene. Jeg må også si at vår HoU, min sjef, som ledet disse møtene, turnerte de enkelte forslag og vurderinger uhyre elegant. Jeg var mektig imponert.
Besøk av nobelprisvinner i fysikk
Faglig oppdatering er en alvorlig ting i kommisjonen. Vi må alle, også nasjonale eksperter, lage vår årlige etterutdanningsplan. Hver uke kommer det itlbud om kurs og seminarer som en kan melde seg på. For noen uker siden var det besøk av William D Phillips, nobelprisvinner i fysikk. Hans tema: Time and Einstein in the 21st century. Bilder fra forelesningen finnes her: http://ki-gallery.be.
Hans tema: hvordan måle tiden nøyaktig. Ved å kjøle ned molekyler mot det absolutte nullpunkt, kan nøyaktigheten bedres. Nå har de klokker med avvik ned mot 1 sek på 100 mill år! Nøyaktige klokker er helt avgjørende for eksempel ved GPS-posisjonering. Kjempespennende og levende forelesning for et par hundre mennesker. Han er knyttet til det amerikanske standardiseringsinstituttet, se www.nist.gov. Han hadde massevis av artige eksperimenter med flytende nitrogen. Ganske utrolig hvordan han klarte å levendegjøre et veldig teoretisk og innfløkt tema. Forelesningen skal etter hvert legges ut på nettet.
Vi nærmer og WCIT2010 i Amsterdam
Jeg har tidligere fortalt at 25-28 mai arrangeres en verdenskonferanse om IKT i Amsterdam med massevis av kjente navn på foredragslisten. Se nærmere informasjon her: www.wcit2010.org. Her skal altså vår kommissær legge frem Digital Agenda for Europe. Her har jeg faktisk litt ansvar for koordinering av samarbeidet mellom konferanseledelsen og kommisjonen, siden kommisjonen er sponsor. Oppgaven akkurat nå er å bidra litt til kommissærens tale. (Hun har egen profesjonell taleskriver.)
To nye år i Brussel
Nå er da papirene på plass, slik at både kommisjonen og departementet hjemme er enige om at jeg skal fortsette her nede i to år til, altså frem til 1 november 2012. Jeg synes fortsatt dette arbeidet er ganske spennende og jeg lærer nye ting hele tiden. En annen ting er at jeg omsider har begynt på franskkurs. To morgener pr uke og en del av mitt ’training map’ dette året. Vi startet med en lærer som vel var rimelig flink. Men etter noen uker var det vissnok noen som klaget og vi fikk faktisk ny lærer, et ’fyrverkeri’ som er veldig engasjerende. Gøy!
Ny regjering i Belgia
Som dere sikkert har fått med dere, har regjeringen gått av. Årsak: Uenighet knyttet til den språklige balansen mellom fransktalende og flamsktalende. Alle en snakker med her nede forteller hvor komplisert belgisk politikk er og jeg skal ikke forsøke å forklare noe jeg ikke har full oversikt over. Hovedårsaken til regjeringskrisen nå er (slik jeg har fått det forklart av belgiske venner og vår norske ekspert, Kjell Hansteen) er følgende: Landet har tre regioner: Flandern, Wallonia og Brussel. Brussel er offisielt tospråklig, Flandern nederlandsk og Wallonia fransk. Men så er det noen kommuner rundt Brussel som egentlig ligger i Flandern, men som har fått en midlertidig status som tospråklige. Denne tospråkligheten gir de fransktalende i disse områdene anledning til å stemme på fransktalende kandidater ved valg. Men dette er altså en midlertidig ordning som er ment å opphøre en eller annen gang. Nå mener ett av partiene i regjeringskoalisjonen, ’Liberal Party Open VLD, at denne normaliseringsprosessen (at de skal bli rent flamske, ettspråklige og miste retten til å stemme på franske kandidater ved valg) går for sakte. De vil ha en løsning. Og dette skjer noen måneder før Belgia skal ha formannskapet i EU, de skal trolig ha valg midt i juni, men får kanskje ikke noen regjering innen den tid. Det betyr forretningsministerium både i Belgia og kanskje i EU i en veldig viktig periode.
Jeg skjønner etter hvert hvor viktig språk er. Min belgiske venn her nede sier at han slett ikke føler seg som belgier! (Han er fransktalende. Hans kone er engelsk og hun blir irritert på denne kranglingen.) Belgia ble etablert i 1830. I starten var fransk det dominerende språk i administrasjon og militære. Det fortelles at under første verdenskrig mistet mange flamsk-talende militære livet ford de ikke forsto kommandoer gitt på fransk. Det fortelles videre at en stor togulykke for noen år siden kunne vært unngått hvis den flamsktalende som mottok beskjed på fransk om at en ulykke kunne skje om ikke strømmen ble slått av ikke forsto eller ville forstå, siden beskjeden ble gitt på feil språk. Våre små språklige debatter i Norge blir som små krusninger i forhold til stormkastene her nede. Jeg er fast bestemt på å lære mer om dette. På Wikipedia (engelsk) finnes, som vanlig, masse artikler om dette. (Oppslag på Wikipedia: Brussels-HalleVillevoorde; (dagens tema), Political Parties in Belgium; Belgium osv)
Nok for denne gang. Neste brev skal nok gi en mer fyldig innføring i Digital Agenda for Europe.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
På programmet denne gang:
• Vi venter på Digital Agenda for Europa.
• Vår generaldirektør, Fabio Colasanti er gått av
• Ny generaldirektør, Robert Madelin
• Telekom-ministermøtet i Granada ble til en videokonferanse
• Besøk av nobelprisvinner i fysikk
• Vi nærmer oss WCIT2010 i Amsterdam
• To nye år i Brussel
• Ny regjering i Belgia
Nå går det virkelig mot sommer i Brussel. Stadig flere dager med over tyve grader og strålende sol. På markedet får vi nå også belgiske jordbær, i tillegg til de billigere spanske. Eksempel: En kasse spanske, 2,5 kg, koster ca 5 Euro, 40 kr. Men de belgiske er nok bedre og litt dyrere. Brussels haver og parkanlegg blomstrer, med tulipaner og roser. Det er ganske utrolig hvor mye penger og arbeid som legges i blomster og parker her i Brussel.
Digital agenda for Europe
Vi venter fortsatt på det som nå ser ut til å hete Digital Agenda for Europe. Stadig nye revisjoner sendes rundt i det store systemet og skal ha godkjennelse fra ”sec gen”, et slags statsministerens kontor og alle DG’ene som har spesielle interesser i ivareta. En tidlig utgave er nå lagt ut på nett i Frankrike og er spredt også i det norske miljøet.
En håper fortsatt at strategien skal komme før WCIT i Amsterdam, 25 mai hvor vi regner med at Neelie Kroes, den nye kommissæren, skal presentere den for et internasjonalt publikum. Først ventet vi den i slutten av april, så ble det 12. mai. Nå går det mot 19 mai.
Når det gjelder innholdet, er det utfordringer på mange områder. Jeg kan selvsagt ikke si noe om hvilke initiativ og løsninger som foreslås, men jeg kan referere fokusområder, slik de omtales av visepresidenten (kommissæren) sier i hennes taler.
Hovedutfordringen, slik den omtales i de fleste sammenhenger, er behovet for investeringer i høyhastighets bredbånd. Her henger Europa etter land som Korea og Japan. Gjennom lang tid er det argumentert for den nære sammenhengen mellom utbygging av bredbånd og økonomisk vekst.
Den andre store utfordringer er problemene knyttet til at vi har et europeisk indre marked for varer og til en viss grad tjenester, men vi mangler et ’online single market’. Du kan enkelt kjøpe CD’er og DVD’er i de fleste land, men det er ofte faktisk lettere å skaffe de digitale produktene over nettet gjennom piratnettsteder enn gjennom lovlige kanaler.
En tredje utfordring er knyttet til mangelen på digital kompetanse, både på alminnelige brukere og på profesjonelt nivå. Skal IKT bidra til økonomisk vekst, er mangelen på fagfolk er konkret hindring.
Et fjerde sett av utfordringer er knyttet til samfunnsmessig utnyttelse av IKT: offentlige tjenester, ehelse, tilgang til offentlig informasjon, bærekraftig utvikling og lavere utslipp av klimagasser,
Femte områder tillit og sikkerhet. Utviklingen av tjenester over nett er helt avhengig av mer tillit og bedre sikkerhet.
Som jeg har nevnt tidligere, er det stor spenning knyttet til standarder og åpenhet på bakgrunn av kommissærens arbeid med disse spørsmålene som konkurransekommissær.
For tiden er det mye som tyder på at spørsmålene knyttet til indre marked, digitalt innhold og opphavsrett er det vanskeligste. Det andre vanskelige punktet kan se ut til å være offentlige investeringer knyttet til utbygging av bredbånd med høye hastigheter, 50-100 Mbps.
Fabio Colasanti går av
Den mektige generaldirektøren i INFSO, Fabio Colasanti gikk av med pensjon 31 mars. Hans avgang ble utsatt flere ganger. Det er jo slik at alle ledere i kommisjonen sirkulerer. Etter 5-7 år i stillinger som Head of Unit, Director eller generaldirektør må de flytte på seg. I tillegg er enkelte rådgiverstillinger definert som så følsomme at de er pålagt flytteplikt. Bakgrunnen for dette er å sikre åpenhet, uavhengighet og ubestikkelighet.
Men Colasanti er ikke pensjonist lenge. Allerede fra 1 april er han på plass som president i IIC, International Institute of Communications, http://www.iicom.org/. Hva er IIC?
”The IIC is an independent, non-profit, dynamically-engaged forum for industry, government and academia to analyse and debate trends in communications, including the Internet, telecommunications, broadcasting, print and new media and their impact on society.”
Noen har kommentert hvordan han dagen etter han går av som generaldirektør er på plass i en interesseorganisasjon/lobbyorganisasjon på telekom-området, et av DG INFSOs viktigste områder. Noen snakker om at dette viser hvor opptatt Colasanti har vært av telekomområdet. (Nå er jeg veldig forsiktig…)
Ny generaldirektøri INFSO, Robert Madelin
Ny generaldirektør kom på plass på rekordtid. (Normalt tar vissnok slike utnevnelser lang tid, og går inn i omfattende rokeringer, men altså ikke denne gangen offentlige utlysninger. Denne gangen var det en ren forflytning, en nokså uvanlig fremgangsmåte sett med norske øyne. (Noen rykter sier også at han ikke var førstevalget…) Han kommer fra DG-stillingen i SANCO, DG for helse og forbrukerspørsmål. Han er engelsk og har hatt første del av sin karriere i det engelske næringsdepartementet. I 1993-97 var han Deputy Head of Cabinet for Sir Leon (nå Lord) Brittan, visepresident i European Commission. Det sies at han er tydelig og beslutningsdyktig og at han har gått inn i sluttfasen av arbeidet med Digital Agenda med besluttsomhet og evne til å ’skjære igjennom’ i forhold til alle de kryssende interessene som nå gjør seg gjeldende. Han har sin utdannelse fra Oxford og Paris. (Fortsatt heter vi DG INFSO, men Neelie Kroes omtales som Commissioner/Vice President for Digital Agenda.)
Telekom-ministermøtet i Granada ble en videokonferanse
Det spanske presidentskapet hadde lagt opp til storslagent uformell ministerkonferanse i Granada. Men den ble borte i askeskyen og erstattet med en ganske primitiv videokonferanse, hvor også den norske statsråden fikk være med og fikk sine tre minutter. Det spennende med denne konferansen for en lærling som meg, var å se på forberedelsene. Spanjolene hadde (fått) laget et ganske omfattende strategidokument og sto også bak The Granada Declaration. Granada-deklarasjonen ble forberedt gjennom to ’sherpa-møter’ i Brussel. Denne Granada-deklarasjonen reflekterer en del av visjonene som også ligger til grunn for Digital Agenda. Det måtte altså to møter til for å få frem en deklarasjon som alle landene kunne akseptere. Lojalitet og diskresjon gjør at jeg må være ganske generell i min omtale av denne prosessen. Det var veldig spennende å se hvordan landene kastet frem mer eller mindre gjennomtenkte forslag som ble veiet og vurdert. Og her betydde ’kjøttvekten’ ganske mye. Når store, tunge land ristet på hodet, ja så falt forslagene. I mer uformelle sammenhenger er det mange spennende ting å referere fra disse prosessene. Det er jo ikke så veldig forskjellig fra kjøpslåing hjemme når vi lurer på om finansdepartementet kan godta en formulering, men det blir litt annerledes når det faktisk er 27+ land som er med og bestemmer. Et annet interessant poeng er at Norge, utenforlandet, faktisk også blir lyttet til. Også Sveits ble med i vurderingene. Jeg må også si at vår HoU, min sjef, som ledet disse møtene, turnerte de enkelte forslag og vurderinger uhyre elegant. Jeg var mektig imponert.
Besøk av nobelprisvinner i fysikk
Faglig oppdatering er en alvorlig ting i kommisjonen. Vi må alle, også nasjonale eksperter, lage vår årlige etterutdanningsplan. Hver uke kommer det itlbud om kurs og seminarer som en kan melde seg på. For noen uker siden var det besøk av William D Phillips, nobelprisvinner i fysikk. Hans tema: Time and Einstein in the 21st century. Bilder fra forelesningen finnes her: http://ki-gallery.be.
Hans tema: hvordan måle tiden nøyaktig. Ved å kjøle ned molekyler mot det absolutte nullpunkt, kan nøyaktigheten bedres. Nå har de klokker med avvik ned mot 1 sek på 100 mill år! Nøyaktige klokker er helt avgjørende for eksempel ved GPS-posisjonering. Kjempespennende og levende forelesning for et par hundre mennesker. Han er knyttet til det amerikanske standardiseringsinstituttet, se www.nist.gov. Han hadde massevis av artige eksperimenter med flytende nitrogen. Ganske utrolig hvordan han klarte å levendegjøre et veldig teoretisk og innfløkt tema. Forelesningen skal etter hvert legges ut på nettet.
Vi nærmer og WCIT2010 i Amsterdam
Jeg har tidligere fortalt at 25-28 mai arrangeres en verdenskonferanse om IKT i Amsterdam med massevis av kjente navn på foredragslisten. Se nærmere informasjon her: www.wcit2010.org. Her skal altså vår kommissær legge frem Digital Agenda for Europe. Her har jeg faktisk litt ansvar for koordinering av samarbeidet mellom konferanseledelsen og kommisjonen, siden kommisjonen er sponsor. Oppgaven akkurat nå er å bidra litt til kommissærens tale. (Hun har egen profesjonell taleskriver.)
To nye år i Brussel
Nå er da papirene på plass, slik at både kommisjonen og departementet hjemme er enige om at jeg skal fortsette her nede i to år til, altså frem til 1 november 2012. Jeg synes fortsatt dette arbeidet er ganske spennende og jeg lærer nye ting hele tiden. En annen ting er at jeg omsider har begynt på franskkurs. To morgener pr uke og en del av mitt ’training map’ dette året. Vi startet med en lærer som vel var rimelig flink. Men etter noen uker var det vissnok noen som klaget og vi fikk faktisk ny lærer, et ’fyrverkeri’ som er veldig engasjerende. Gøy!
Ny regjering i Belgia
Som dere sikkert har fått med dere, har regjeringen gått av. Årsak: Uenighet knyttet til den språklige balansen mellom fransktalende og flamsktalende. Alle en snakker med her nede forteller hvor komplisert belgisk politikk er og jeg skal ikke forsøke å forklare noe jeg ikke har full oversikt over. Hovedårsaken til regjeringskrisen nå er (slik jeg har fått det forklart av belgiske venner og vår norske ekspert, Kjell Hansteen) er følgende: Landet har tre regioner: Flandern, Wallonia og Brussel. Brussel er offisielt tospråklig, Flandern nederlandsk og Wallonia fransk. Men så er det noen kommuner rundt Brussel som egentlig ligger i Flandern, men som har fått en midlertidig status som tospråklige. Denne tospråkligheten gir de fransktalende i disse områdene anledning til å stemme på fransktalende kandidater ved valg. Men dette er altså en midlertidig ordning som er ment å opphøre en eller annen gang. Nå mener ett av partiene i regjeringskoalisjonen, ’Liberal Party Open VLD, at denne normaliseringsprosessen (at de skal bli rent flamske, ettspråklige og miste retten til å stemme på franske kandidater ved valg) går for sakte. De vil ha en løsning. Og dette skjer noen måneder før Belgia skal ha formannskapet i EU, de skal trolig ha valg midt i juni, men får kanskje ikke noen regjering innen den tid. Det betyr forretningsministerium både i Belgia og kanskje i EU i en veldig viktig periode.
Jeg skjønner etter hvert hvor viktig språk er. Min belgiske venn her nede sier at han slett ikke føler seg som belgier! (Han er fransktalende. Hans kone er engelsk og hun blir irritert på denne kranglingen.) Belgia ble etablert i 1830. I starten var fransk det dominerende språk i administrasjon og militære. Det fortelles at under første verdenskrig mistet mange flamsk-talende militære livet ford de ikke forsto kommandoer gitt på fransk. Det fortelles videre at en stor togulykke for noen år siden kunne vært unngått hvis den flamsktalende som mottok beskjed på fransk om at en ulykke kunne skje om ikke strømmen ble slått av ikke forsto eller ville forstå, siden beskjeden ble gitt på feil språk. Våre små språklige debatter i Norge blir som små krusninger i forhold til stormkastene her nede. Jeg er fast bestemt på å lære mer om dette. På Wikipedia (engelsk) finnes, som vanlig, masse artikler om dette. (Oppslag på Wikipedia: Brussels-HalleVillevoorde; (dagens tema), Political Parties in Belgium; Belgium osv)
Nok for denne gang. Neste brev skal nok gi en mer fyldig innføring i Digital Agenda for Europe.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
onsdag 10. mars 2010
17. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.3.10)
Hei!
Det går mot vår i Brussel. Solen skinner og plenene grønnes. Men det er surt og kaldt.
Dagens temaer:
• Det stormer rundt Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
• Om EU2020 og European Digital Agenda
• Jeg har besøkt Amazon i Leipzig
• ’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
• Medarbeidersamtale og to nye år
Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
De siste ukene har aviser og blader i Europa hatt fokus på EUs manglende evne til virkelig å håndtere store utfordringer. Jeg har sett artikler i Time Magazine (8. mars), Wall Street Journal (1. mars), Economist. ’Alle’ er opptatt av at den nye konstruksjonene med fast president i rådet, roterende president, kommisjonspresidenten, parlamentspresidenten og utenriksministeren . Istedenfor å få en forenkling, en tydeliggjøring og en større enhet og kraft i Europas rolle som en slags supermakt, klager alle over at nå er splittelsen, forvirringen og utydeligheten større noen gang. Time snakker om EU’s ‘multiheaded leadership’ og spør ‘Who is in charge?’ De viser til fire lederkandidater: Herman Van Rompuy (rådspresidenten), Jose Luis Rodrigues Zapatero (spansk statsminister) eller Jerzy Buzek (europaparlamentspresidenten). Economist har sin egen vinkling. De snakker om at Europa kunne fått en tydelig leder, Tony Blair, men de europeiske ’småkongene’ (Merkel, Zarkozy?) ønsket ikke konkurranse. Når Lisboatraktaten endelig var vedtatt skulle Europa blomstre som ny supermakt. Isteden fikk vi økonomisk krise, eurokrise, gresk krise og utydelig lederskap. Konklusjon: Det er langt frem til et sterkt forent Europa.
EU2020 og EDA, European Digital Agenda.
Men byråkratiet (les: kommisjonen) fortsetter [ jobbe. Barroso har lagt frem sin EU2020, strategien som skal gi Europa ny økonomisk vekst, smart vekst. EU2020 erstatter Lisboa-strategien fra 2000. Siden veksten og utviklingen ikke kommer av seg selv, er det behov for en strategi med klare, bærekraftige mål:
• 75% av befolkningen i alderen 20-64 skal være i jobb
• 3% av BNP til forskning og utvikling
• Nye klimamål for bærekraftig utvikling
• Antallet ungdommer som dropper ut av skolen skal reduseres til under 10% og minst 40% av de yngre skal gjennomføre høyere utdannelse
• Antall fattige i Europa skal reduseres med 20 mill.
EU2020 lanserer syv ’flagship-initiatives' som skal bidra til å virkeliggjøre strategien, ett av disse er ’A digital agenda for Europe’.
Vi ser samme situasjon nå som da Lisboa-strategien ble lansert i 2000 med eEurope 2002, en tydelig IKT-strategi knyttet til den overordnede strategien for økonomisk vekst.
En parentes: Vi som driver med IKT-politikk, og har gjort det en stund, leter jo alltid etter tegn på at IKT blir regnet med. Våre gjentatte argumenter er alltid dette med at IKT står for over 50% av den økonomiske veksten, at IKT 'driver' 25% av økonomien, osv. Men det er jo slett ikke slik at IKT kommer over horisonten av den grunn. Et ferskt eksempel: Jeg skulle sjekke ut noe i forhold til det svenske formannskapets Visby-møte (ny IKT-strategi) og Malmø-møte (eGov ministerkonferanse). Men på oversikten/skrytelisten for det svenske formannskapet fant jeg faktisk ingenting om IKT-initiativene! Der var det helt andre forhold som ble listet opp.
Tilbake til European Digital Agenda:
Den digitale agenda er sendt på intern høring i kommisjonen med frist ca 15.3. Det snakkes nå om en annonsering 28. april. Kommissær Kroes har annonsert at strategien har seks hovedområder:
• Very fast internet access
• A digital single market
• A sustainable digital society
• Trust and security
• Research and innovation
• Open standards and interoperability
Det er interessant å merke seg at open standards og interoperability nå ser ut til å bli en del av strategien. Det kan henge sammen med den nye kommissærens erfaringer fra DG Comp, konkurranseenheten, hvor hun hadde klare kamper mot Microsoft.
Det sirkulerer mange dokumenter hvor forfatterne har ønsker om å levere premisser til EDA: Vi hadde det svenske formannskapets A green knowledge society. Vi har nå også det spanske formannskapets ’The Granada Strategy’ og europaparlamentets From i2010 to digital.eu. Alle vil ha et ord med i laget. Kommisjonen har hatt store høringsrunder, men nå holdes faktisk kortene tett for brystet. Svært tett. Lekkasjer er blitt slått ned på. Selv innen INFSO fløt ikke kopiene rundt i en periode. Men nå, når det er sendt på høring i kommisjonen, så har jeg inntrykk av at dokumentutkastet flyter ganske fritt. Men siden jeg nå faktisk arbeider i den sentrale enheten hvor dokumentet er skrevet, så må jeg være ekstra forsiktig med lekkasjene. Men listen over annonserte Neelie Kroes i Parlamentet, så der er jeg på sikker grunn. Det foregår avanserte spill både foran og bak kulissene.
Besøk til Amazon fulfilment centre i Leipzig
I begynnelsen av mars ble jeg sendt til Leipzig for å se Amazon's 'fulfilment centre', et kjempemessig distribusjonssenter med hundre trailere inn og ut hver dag. Amazon er nå mer enn bøker, mye mer. For eksempel også sko! (Og de selger faktisk masse sko fordi det er så lett å bytte om skoene ikke passer.) Det var trolig to grunner til Amazons invitasjon: Å (overbe)vise kommisjonen (om) at deres fulfilment centres betyr mange arbedsplasser. Å arbeide mot et forslag om krav til at nettbutikker også skal ha en egen fysisk butikk. (Noen bransjer er ikke glade i nettbutikkene, de tar salg fra de fysiske butikkene.)
Leipzig-sentret er enormt. 75 000 m2. Beslutning om bygging i februar 2006. Byggestart i april. Første byggetrinn klart i juli. Alt klart før julehandelen! Ekspressfart. 1000 arbeidsplasser i et område med 18% arbeidsledighet. Opp mot 3500 jobber der i høysesongen før jul. Og Amazon er altså mer enn bøker! Det er et enormt vareutvalg. Det er 10 slike distribusjonssentra i Europa.
For litt barnslige sjeler som meg er det imponerende å se vareflyten i et slikt enormt senter. Amazon har nå ti slike sentra i Europa.
Noen observasjoner og refleksjoner knyttet til dette besøket:
Om ehandel i Europa: Undersøkelser viser at ehandel i Europa i det alt overveiende foregår innenfor landegrensene. Bare ca 18% av handlingen skjer fra andre land. Det illustrerer at det indre marked på vesentlige områder ikke fungerer. Da IT-politisk avdeling var i NHD, var dette med å handle over nettet fra utlandet en stor sak, den såkalte postordresaken. Det var en grense på 300 kroner om pakken skulle sendes rett hjem. Var verdien større måtte en igjennom kostbar tollbehandling. For eksempel resulterte det i at folk som kjøpte CDer fikk de sendt en og en eller at folk fikk fremkalt sine bilder i Norge (den gang det fortsatt var aktuelt), selv om det var dyrere. Bakgrunnen var, så vidt jeg husker, ønsket om å beskytte norske småleverandører. Og, så vidt jeg vet, eksisterer fortsatt denne kunstige grensen. Hos Amazon fortalte de at de har en egen mva-generator for handling over grensene. Det betyr at når jeg i Brussel kjøper bøker fra Amazon.co.uk, så innkrever de belgisk moms, 6%. Det går altså an å få moms-innkrevingen til å fungere over landegrensene. Har Norge blitt hengende etter i denne utviklingen? En annen grunn til at handling over grensene fungerer dårlig, er mangel på tillit. Tør du kjøpe fysiske varer fra Polen eller Romania? En løsning på dette synes å være en annen sak som vi jobbet med i NHD (men ikke ønsket å finansiere…), det å skape tillit ved å innføre en form for kvalitetsmerking av nettbutikker. Men det dreier seg ikke bare om tillit. Det er fortsatt konkrete hindringer innenfor EU, reguleringer, spesielle fakturakrav, opphavsrett. Dette illustrer at det indre marked egentlig ikke fungerer slik en har forutsatt.
I enheten vår har vi hatt besøk av både Skype og Yahoo! som forteller hvordan regulatoriske ordninger gjør det vanskelig å fungere helhetlig i Europa. Skype peker på at telekomreguleringene i mplementeres litt forskjellige i de ulike landene slik at det må skreddersøm til hele veien for å få det til å fungere. Og landene bruker smutthull til rett og slett å nekte Skype å fungere, slik det har vært med Deutche Telekom som sperret Skypes IP-telefoni over det mobile nettet i Tyskland. For et relativt lite selskap (og Skype er lite) blir det nesten uoverstigelig å fungere på tvers av landene. Yahoo! peker på noe av det samme. De har forsøkt å levere gratis musikk og filmer i noen land (England og Tyskland), men har nå gitt opp. De forsøkte å gjøre alt riktig ved å gjøre ordentlig opp for seg i forhold til de som bestyrer rettighetene. Men det ble for vanskelig. De klager over at det er svært problematisk å forholde seg til ’the collecting societies’, i noen sammenhenger fikk de rett og slett ikke svar når de ønsket å få til ordninger. Altså: På den ene side klager musikk og filmindustri over piratkopiering, og media stiller lydig opp når elendigheten skal beskrives. Men på den annen side makter de ikke/ønsker de ikke å lage/være med på ordninger som gjør det enkelt og oversiktlig å gjøre opp for seg for de som vil betale. Alt dette er altså grunner til å det indre marked fortsatt ikke er en realitet.
Om Amazon’s forretningmodell: Amazon ønsker å fremstille seg som et IKT og innovasjonsselskap. Deres Kindle (ebok-leser) er ett eksempel. For småbedrifter er det ikke enkelt å etablere seg som netthandlere. Amazon har to tilbud småbedriftene: De kan benytte Amazons plattform, dvs nettsted og andre tjenester til å annonsere og håndtere bestillinger og betalinger og de kan også plassere ut sine varer og få de levert gjennom Amazons varehus. Men Amazon er også litt mer enn varehus: om en bok, en CD eller en DVD ikke er på lager, så kan den produseres 'on demand' i varehuset. Dette gjelder ikke alt av bøker og CD'er, det er restriksjoner knyttet til hvor de har klart å arrangere få til avtaler med rettighetshaverne. Men med Kindre og nedlasting blir kanskje dette et blindspor?
Det dreier seg om jobber: Men det mest spennende med dette besøket var følgende: Med på besøket var også tre representanter fra regjeringsapparatet i et av EU-landene. De var med av en grunn: Å overbevise Amazon om at et slikt senter også burde bygges hos dem. Dette viser tydelig noe jeg har vært inne på flere ganger i disse Brussel-brevene: I Europa dreier det seg om å skape arbeidsplasser. Og regjeringene er konkrete, aktive pådrivere i dette. Amazon-lobbyisten fortalte også at det nettopp nå er hektisk aktivitet rundt om i EU når det gjelder å etablere sentra for cloud computing. Dette var litt nytt for meg. Jeg har aldri sett at vi i Norge har jobbet så konkret fra regjeringsnivå i forhold til internasjonale konserner av denne typen med å etablere arbeidsplasser. Eller har jeg ikke fulgt med? I NHD med sin næringsnøytralitet var det da ikke aktuell politikk å påvirke og hente inn direkte etableringer?
’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
Jeg begynte dette brevet med å fortelle litt tom hvordan mediene kommenterer/kritiserer EUs nye styringssystem. Jeg fortsetter med å henvise til en video fra Europaparlamentet.
For alle som ønsker konkrete eksempler på at ikke alt fungerer særlig tilfredsstillende innen EU-systemet, så oppfordrer jeg til å ta en titt på denne, hvor en engelsk MEP fornærmer den nye presidenten: http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8535258.stm. (Det er noen forstyrrende innslag i begynnelsen, reklame?, men hold ut! Kun tre-fire minutter.) Det er ganske utrolig hvordan folk kan oppføre seg i en seriøs forsamling for å få oppmerksomhet. Bølleoppførsel eller slikt må en tåle? Han har fått masse kritikk! For de spesielt interesserte: http://euobserver.com/9/29557. Han fikk en bot på €3000 for oppførselen. Hans talsmann har forsøkt å snakke det hele bort ved å henvise til takhøyden i det engelske underhuset, slikt er helt vanlig der. Har jeg skapt nok nysgjerrighet nå? (Mer informasjon om Herman Van Rompuy, http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/newsnight/8366358.stm, bl.a. om personen og uttale av navnet van Rompuy.)
Til slutt
Når jeg ser på det jeg har skrevet over, så kan det se ut som jeg er inne i en EU-kritisk fase. (Endelig vil noen si.) Det er tilfeldig. Jeg mener fortsatt at vi burde vært innenfor dette systemet og tatt ansvar.
Nå har jeg omsider begynt på organisert franskkurs. Det er litt spennende. Vi er ti stykker. To morgener pr uke. Siden dette er et elementærkurs, nivå 1, så er jeg foreløpig veldig komfortabel. Mine private morgenstudier er til god hjelp. Det er de nye landene, Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, som dominerer. I tillegg en fra Tyskland og en fra Hellas.
I det siste har jeg hatt gleden av å foreta mange presentasjoner av IKT-politikken i Norway House og andre steder. Sist for Norsk forbund for fjernundervisning. (Jeg har fartstid for voksneopplæringsavdelingen i KD og leder for Brevskolerådet.) Det er mange interessante grupper som kommer til Brussel og som er ganske nysgjerrige. Folk er imponerende høflige. De sier faktisk at IKT-politikk er spennende, og det er jo fint å høre for gamle nerder.
Det får greie seg.
Hilsen fra Fred-Arne
PS1: Brusselbrevene legger fortsatt ut på faobrusselblogg.blogspot.com og dersom folk vil strykes fra min mailliste eller dere vet noen som burde føyes til, så er det bare å si ifra.
PS2: Det er ikke så greit med lenker. I forrige Brusselbrev gikk det litt galt. Den nye tyske kommissærens engelskkunnskaper ble ikke pekt på slik jeg ønsket. Her kommer linken igjen. Den er ganske underholdende, på grensen til ondskapsfull. (Takk til Geir B i EU-delegasjonen som testet den.): http://www.youtube.com/watch?v=HG20YJE_ibw)
PS3: Til min lange historie om å se norsk TV i Brussel. Ideen til å kjøpe en Slingbox fikk jeg fra Stig Aandstad, vår allviter i FAD når det gjelder duppeditter (og mye annet).
Det går mot vår i Brussel. Solen skinner og plenene grønnes. Men det er surt og kaldt.
Dagens temaer:
• Det stormer rundt Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
• Om EU2020 og European Digital Agenda
• Jeg har besøkt Amazon i Leipzig
• ’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
• Medarbeidersamtale og to nye år
Lisboa-traktaten og alle EU-presidentene
De siste ukene har aviser og blader i Europa hatt fokus på EUs manglende evne til virkelig å håndtere store utfordringer. Jeg har sett artikler i Time Magazine (8. mars), Wall Street Journal (1. mars), Economist. ’Alle’ er opptatt av at den nye konstruksjonene med fast president i rådet, roterende president, kommisjonspresidenten, parlamentspresidenten og utenriksministeren . Istedenfor å få en forenkling, en tydeliggjøring og en større enhet og kraft i Europas rolle som en slags supermakt, klager alle over at nå er splittelsen, forvirringen og utydeligheten større noen gang. Time snakker om EU’s ‘multiheaded leadership’ og spør ‘Who is in charge?’ De viser til fire lederkandidater: Herman Van Rompuy (rådspresidenten), Jose Luis Rodrigues Zapatero (spansk statsminister) eller Jerzy Buzek (europaparlamentspresidenten). Economist har sin egen vinkling. De snakker om at Europa kunne fått en tydelig leder, Tony Blair, men de europeiske ’småkongene’ (Merkel, Zarkozy?) ønsket ikke konkurranse. Når Lisboatraktaten endelig var vedtatt skulle Europa blomstre som ny supermakt. Isteden fikk vi økonomisk krise, eurokrise, gresk krise og utydelig lederskap. Konklusjon: Det er langt frem til et sterkt forent Europa.
EU2020 og EDA, European Digital Agenda.
Men byråkratiet (les: kommisjonen) fortsetter [ jobbe. Barroso har lagt frem sin EU2020, strategien som skal gi Europa ny økonomisk vekst, smart vekst. EU2020 erstatter Lisboa-strategien fra 2000. Siden veksten og utviklingen ikke kommer av seg selv, er det behov for en strategi med klare, bærekraftige mål:
• 75% av befolkningen i alderen 20-64 skal være i jobb
• 3% av BNP til forskning og utvikling
• Nye klimamål for bærekraftig utvikling
• Antallet ungdommer som dropper ut av skolen skal reduseres til under 10% og minst 40% av de yngre skal gjennomføre høyere utdannelse
• Antall fattige i Europa skal reduseres med 20 mill.
EU2020 lanserer syv ’flagship-initiatives' som skal bidra til å virkeliggjøre strategien, ett av disse er ’A digital agenda for Europe’.
Vi ser samme situasjon nå som da Lisboa-strategien ble lansert i 2000 med eEurope 2002, en tydelig IKT-strategi knyttet til den overordnede strategien for økonomisk vekst.
En parentes: Vi som driver med IKT-politikk, og har gjort det en stund, leter jo alltid etter tegn på at IKT blir regnet med. Våre gjentatte argumenter er alltid dette med at IKT står for over 50% av den økonomiske veksten, at IKT 'driver' 25% av økonomien, osv. Men det er jo slett ikke slik at IKT kommer over horisonten av den grunn. Et ferskt eksempel: Jeg skulle sjekke ut noe i forhold til det svenske formannskapets Visby-møte (ny IKT-strategi) og Malmø-møte (eGov ministerkonferanse). Men på oversikten/skrytelisten for det svenske formannskapet fant jeg faktisk ingenting om IKT-initiativene! Der var det helt andre forhold som ble listet opp.
Tilbake til European Digital Agenda:
Den digitale agenda er sendt på intern høring i kommisjonen med frist ca 15.3. Det snakkes nå om en annonsering 28. april. Kommissær Kroes har annonsert at strategien har seks hovedområder:
• Very fast internet access
• A digital single market
• A sustainable digital society
• Trust and security
• Research and innovation
• Open standards and interoperability
Det er interessant å merke seg at open standards og interoperability nå ser ut til å bli en del av strategien. Det kan henge sammen med den nye kommissærens erfaringer fra DG Comp, konkurranseenheten, hvor hun hadde klare kamper mot Microsoft.
Det sirkulerer mange dokumenter hvor forfatterne har ønsker om å levere premisser til EDA: Vi hadde det svenske formannskapets A green knowledge society. Vi har nå også det spanske formannskapets ’The Granada Strategy’ og europaparlamentets From i2010 to digital.eu. Alle vil ha et ord med i laget. Kommisjonen har hatt store høringsrunder, men nå holdes faktisk kortene tett for brystet. Svært tett. Lekkasjer er blitt slått ned på. Selv innen INFSO fløt ikke kopiene rundt i en periode. Men nå, når det er sendt på høring i kommisjonen, så har jeg inntrykk av at dokumentutkastet flyter ganske fritt. Men siden jeg nå faktisk arbeider i den sentrale enheten hvor dokumentet er skrevet, så må jeg være ekstra forsiktig med lekkasjene. Men listen over annonserte Neelie Kroes i Parlamentet, så der er jeg på sikker grunn. Det foregår avanserte spill både foran og bak kulissene.
Besøk til Amazon fulfilment centre i Leipzig
I begynnelsen av mars ble jeg sendt til Leipzig for å se Amazon's 'fulfilment centre', et kjempemessig distribusjonssenter med hundre trailere inn og ut hver dag. Amazon er nå mer enn bøker, mye mer. For eksempel også sko! (Og de selger faktisk masse sko fordi det er så lett å bytte om skoene ikke passer.) Det var trolig to grunner til Amazons invitasjon: Å (overbe)vise kommisjonen (om) at deres fulfilment centres betyr mange arbedsplasser. Å arbeide mot et forslag om krav til at nettbutikker også skal ha en egen fysisk butikk. (Noen bransjer er ikke glade i nettbutikkene, de tar salg fra de fysiske butikkene.)
Leipzig-sentret er enormt. 75 000 m2. Beslutning om bygging i februar 2006. Byggestart i april. Første byggetrinn klart i juli. Alt klart før julehandelen! Ekspressfart. 1000 arbeidsplasser i et område med 18% arbeidsledighet. Opp mot 3500 jobber der i høysesongen før jul. Og Amazon er altså mer enn bøker! Det er et enormt vareutvalg. Det er 10 slike distribusjonssentra i Europa.
For litt barnslige sjeler som meg er det imponerende å se vareflyten i et slikt enormt senter. Amazon har nå ti slike sentra i Europa.
Noen observasjoner og refleksjoner knyttet til dette besøket:
Om ehandel i Europa: Undersøkelser viser at ehandel i Europa i det alt overveiende foregår innenfor landegrensene. Bare ca 18% av handlingen skjer fra andre land. Det illustrerer at det indre marked på vesentlige områder ikke fungerer. Da IT-politisk avdeling var i NHD, var dette med å handle over nettet fra utlandet en stor sak, den såkalte postordresaken. Det var en grense på 300 kroner om pakken skulle sendes rett hjem. Var verdien større måtte en igjennom kostbar tollbehandling. For eksempel resulterte det i at folk som kjøpte CDer fikk de sendt en og en eller at folk fikk fremkalt sine bilder i Norge (den gang det fortsatt var aktuelt), selv om det var dyrere. Bakgrunnen var, så vidt jeg husker, ønsket om å beskytte norske småleverandører. Og, så vidt jeg vet, eksisterer fortsatt denne kunstige grensen. Hos Amazon fortalte de at de har en egen mva-generator for handling over grensene. Det betyr at når jeg i Brussel kjøper bøker fra Amazon.co.uk, så innkrever de belgisk moms, 6%. Det går altså an å få moms-innkrevingen til å fungere over landegrensene. Har Norge blitt hengende etter i denne utviklingen? En annen grunn til at handling over grensene fungerer dårlig, er mangel på tillit. Tør du kjøpe fysiske varer fra Polen eller Romania? En løsning på dette synes å være en annen sak som vi jobbet med i NHD (men ikke ønsket å finansiere…), det å skape tillit ved å innføre en form for kvalitetsmerking av nettbutikker. Men det dreier seg ikke bare om tillit. Det er fortsatt konkrete hindringer innenfor EU, reguleringer, spesielle fakturakrav, opphavsrett. Dette illustrer at det indre marked egentlig ikke fungerer slik en har forutsatt.
I enheten vår har vi hatt besøk av både Skype og Yahoo! som forteller hvordan regulatoriske ordninger gjør det vanskelig å fungere helhetlig i Europa. Skype peker på at telekomreguleringene i mplementeres litt forskjellige i de ulike landene slik at det må skreddersøm til hele veien for å få det til å fungere. Og landene bruker smutthull til rett og slett å nekte Skype å fungere, slik det har vært med Deutche Telekom som sperret Skypes IP-telefoni over det mobile nettet i Tyskland. For et relativt lite selskap (og Skype er lite) blir det nesten uoverstigelig å fungere på tvers av landene. Yahoo! peker på noe av det samme. De har forsøkt å levere gratis musikk og filmer i noen land (England og Tyskland), men har nå gitt opp. De forsøkte å gjøre alt riktig ved å gjøre ordentlig opp for seg i forhold til de som bestyrer rettighetene. Men det ble for vanskelig. De klager over at det er svært problematisk å forholde seg til ’the collecting societies’, i noen sammenhenger fikk de rett og slett ikke svar når de ønsket å få til ordninger. Altså: På den ene side klager musikk og filmindustri over piratkopiering, og media stiller lydig opp når elendigheten skal beskrives. Men på den annen side makter de ikke/ønsker de ikke å lage/være med på ordninger som gjør det enkelt og oversiktlig å gjøre opp for seg for de som vil betale. Alt dette er altså grunner til å det indre marked fortsatt ikke er en realitet.
Om Amazon’s forretningmodell: Amazon ønsker å fremstille seg som et IKT og innovasjonsselskap. Deres Kindle (ebok-leser) er ett eksempel. For småbedrifter er det ikke enkelt å etablere seg som netthandlere. Amazon har to tilbud småbedriftene: De kan benytte Amazons plattform, dvs nettsted og andre tjenester til å annonsere og håndtere bestillinger og betalinger og de kan også plassere ut sine varer og få de levert gjennom Amazons varehus. Men Amazon er også litt mer enn varehus: om en bok, en CD eller en DVD ikke er på lager, så kan den produseres 'on demand' i varehuset. Dette gjelder ikke alt av bøker og CD'er, det er restriksjoner knyttet til hvor de har klart å arrangere få til avtaler med rettighetshaverne. Men med Kindre og nedlasting blir kanskje dette et blindspor?
Det dreier seg om jobber: Men det mest spennende med dette besøket var følgende: Med på besøket var også tre representanter fra regjeringsapparatet i et av EU-landene. De var med av en grunn: Å overbevise Amazon om at et slikt senter også burde bygges hos dem. Dette viser tydelig noe jeg har vært inne på flere ganger i disse Brussel-brevene: I Europa dreier det seg om å skape arbeidsplasser. Og regjeringene er konkrete, aktive pådrivere i dette. Amazon-lobbyisten fortalte også at det nettopp nå er hektisk aktivitet rundt om i EU når det gjelder å etablere sentra for cloud computing. Dette var litt nytt for meg. Jeg har aldri sett at vi i Norge har jobbet så konkret fra regjeringsnivå i forhold til internasjonale konserner av denne typen med å etablere arbeidsplasser. Eller har jeg ikke fulgt med? I NHD med sin næringsnøytralitet var det da ikke aktuell politikk å påvirke og hente inn direkte etableringer?
’Freedom of speech’ i Europaparlamentet
Jeg begynte dette brevet med å fortelle litt tom hvordan mediene kommenterer/kritiserer EUs nye styringssystem. Jeg fortsetter med å henvise til en video fra Europaparlamentet.
For alle som ønsker konkrete eksempler på at ikke alt fungerer særlig tilfredsstillende innen EU-systemet, så oppfordrer jeg til å ta en titt på denne, hvor en engelsk MEP fornærmer den nye presidenten: http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8535258.stm. (Det er noen forstyrrende innslag i begynnelsen, reklame?, men hold ut! Kun tre-fire minutter.) Det er ganske utrolig hvordan folk kan oppføre seg i en seriøs forsamling for å få oppmerksomhet. Bølleoppførsel eller slikt må en tåle? Han har fått masse kritikk! For de spesielt interesserte: http://euobserver.com/9/29557. Han fikk en bot på €3000 for oppførselen. Hans talsmann har forsøkt å snakke det hele bort ved å henvise til takhøyden i det engelske underhuset, slikt er helt vanlig der. Har jeg skapt nok nysgjerrighet nå? (Mer informasjon om Herman Van Rompuy, http://news.bbc.co.uk/2/hi/programmes/newsnight/8366358.stm, bl.a. om personen og uttale av navnet van Rompuy.)
Til slutt
Når jeg ser på det jeg har skrevet over, så kan det se ut som jeg er inne i en EU-kritisk fase. (Endelig vil noen si.) Det er tilfeldig. Jeg mener fortsatt at vi burde vært innenfor dette systemet og tatt ansvar.
Nå har jeg omsider begynt på organisert franskkurs. Det er litt spennende. Vi er ti stykker. To morgener pr uke. Siden dette er et elementærkurs, nivå 1, så er jeg foreløpig veldig komfortabel. Mine private morgenstudier er til god hjelp. Det er de nye landene, Polen, Ungarn, Slovakia, Tsjekkia, som dominerer. I tillegg en fra Tyskland og en fra Hellas.
I det siste har jeg hatt gleden av å foreta mange presentasjoner av IKT-politikken i Norway House og andre steder. Sist for Norsk forbund for fjernundervisning. (Jeg har fartstid for voksneopplæringsavdelingen i KD og leder for Brevskolerådet.) Det er mange interessante grupper som kommer til Brussel og som er ganske nysgjerrige. Folk er imponerende høflige. De sier faktisk at IKT-politikk er spennende, og det er jo fint å høre for gamle nerder.
Det får greie seg.
Hilsen fra Fred-Arne
PS1: Brusselbrevene legger fortsatt ut på faobrusselblogg.blogspot.com og dersom folk vil strykes fra min mailliste eller dere vet noen som burde føyes til, så er det bare å si ifra.
PS2: Det er ikke så greit med lenker. I forrige Brusselbrev gikk det litt galt. Den nye tyske kommissærens engelskkunnskaper ble ikke pekt på slik jeg ønsket. Her kommer linken igjen. Den er ganske underholdende, på grensen til ondskapsfull. (Takk til Geir B i EU-delegasjonen som testet den.): http://www.youtube.com/watch?v=HG20YJE_ibw)
PS3: Til min lange historie om å se norsk TV i Brussel. Ideen til å kjøpe en Slingbox fikk jeg fra Stig Aandstad, vår allviter i FAD når det gjelder duppeditter (og mye annet).
søndag 14. februar 2010
16. Brusselbrev fra Fred-Arne (14.2.10)
16. Brusselbrev fra Fred-Arne (14.2.10)
Hei!
Brusselbrevene fortsetter. Takk for uvanlig mange tilbakemeldinger på forrige brev som hadde et langt avsnitt om å se norsk TV i Brussel. Til min overraskelse var det mange som påsto at de faktisk hadde lest det. Uventet…
Dagens brev er for det meste rent faglig. Dagens temaer vil være:
• Den store politikken
• Enterprise 2.0
• Cloud computing
• Data protection day, 28.1.10
• Avsnitt for norsk skryt
• Dessert
Litt værmelding først: Det er fortsatt vinter og snø, selv om vi hadde en periode med vårfornemmelser. Det er ganske surt og kaldt. Men, som nevnt sist, jeg holder temperaturen på kontoret ved hjelp av en ekstra ovn.
Ny kommisjon
Denne uken (9. Februar) fikk kommisjonen Barroso II omsider sitt forventede tillitsvotum gjennom en avstemning i Strasbourg, etter mange måneder som forretningsministerium. Etter manges mening en håpløst lang periode som ’lame duck’. Men nå kan en sette i gang. I tillegg til å finne løsninger på den økonomiske krisen i land som Hellas, Portugal, Spania, Italia, skal en finne nye arbeidsformer i pakt med Lisboa-traktaten. Vi har nå altså fått en president og en utenriksminister for to og et halvt år. Den nye presidenten, den hittil anonyme Herman Van Rompuy, har ledet sist første ’summit’ denne uken. Det blir spennende å følge kommentarene. Han er nok en president som kan vise seg å være sterkere enn mange har forventet. Litt ’opplæring’ også denne gangen: Vi har nå altså to parallelle presidentskap. Rompuy skal lede toppmøtene. Samtidig har vi fortsatt halvårlige presidentskap, men noe annerledes enn tidligere. Tre land om gangen ivaretar det rullerende presidentskapet, nå Spania, Belgia og Ungarn. Spania leder nå en rekke av de løpende ministersamlingene. Juli 2011 overtar en ny trio, Polen, Danmark og Kypros. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Presidency_of_the_Council_of_the_European_Union for en nærmere gjennomgang av denne nye ordningen.
I INFSO venter vi spent på tydeligere signaler fra vår nye kommissær, Neelie Kroes, på hva hennes linje vil være. Det er ikke opplagt, så langt vi hittil har sett, at hun bare vil følge i sporene fra forgjengeren, Viviane Reding. Jeg har ikke noe nytt å melde om EDA, European Digital Agenda. Standarder og open source er gode tips på nye saker.
Enterprise 2.0
Som jeg tidligere har fortalt, har jeg arvet ’project officer’-ansvaret for prosjektet Enterprise 2.0 fra en kollega som dro tilbake til Danmark. Enterprise 2.0 handler om bruken av sosiale media i bedriftene. Prosjektet skal bl.a. se på hvordan europeiske virksomheter utnytter web 2.0, om europeiske leverandører leverer tjenester på dette området; det er også spennende å se på hvilken betydning nye tjenester og arbeidsformer kan ha for bredbåndsutbyggingen i Europa. Skeptikerne kan spørre om ikke ’sosiale medier’ har noe å gjøre i bedriftene. For de som kan tenke seg å lese seg opp på dette området, vil jeg anbefale Andrew McAfee’s bok Enterprise 2.0, utkommet på slutten av 2009. McAfee er forsker ved MIT og boken er utkommet på Harvard Business Press. (På samme måte som Tim O’Reilly har fått æren for Web 2.0-begrepet, har McAfee fått æren for Enterprise 2.0.) Opptak fra lanseringen av boken finnes på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=0LDUGg6lYUM. (På YouTube finnes en rekke opptak med McAfee.) McAfee’s bok er uvanlig velskrevet og tydelig. Jeg hadde meget stor glede av boken. Noen raske poenger:
Hvorfor er sosiale nettverk viktig i kunnskapsbedrifter? Han bruker begrepene strong and weak ties og henviser til en gammel artikkel av Mark Granovetter, The strength of weak ties, (http://www.itu.dk/courses/DDKU/E2007/artikler/Granovetter-%20Weak%20Ties.pdf). Vi har sterke bånd til vår nærmeste krets, de vi stadig deler ideer og vurderinger med. De som vi har svake bånd til kan ha andre ideer og erfaringer som er eller kan være viktige for oss. Gjennom kontakt med de vi har svake bånd til, kan vi få tilgang til nye ideer, nye vurderinger, ny kunnskap. For bedrifter som er avhengige av ny kunnskap blir etablering og utnyttelse av svake bånd viktig. De sosiale mediene er viktige for å utvikle de svake båndene.
Eksempler: Han forteller ganske inngående om ’911’. De amerikanske etterretningstjenestene hadde før 11. september tilgang til informasjon som burde kunne bidratt til å forhindre flykapringene, men de ulike tjenestene og folkene jobbet i siloer og hadde ikke kontakt med hverandre. Løsningen for etterretningstjenestene nå er nettopp utvikling og bruk av sosiale medier får å etablere og utvikle ’the weak ties’.
Hva hindrer bruk av sosiale medier i kunnskapsbedriftene? McAfee bruker mye plass på å forklare hvordan det alltid har vært motstand mot bruk av nye hjelpemidler som ansatte ’søler bort’ tiden på, eksempler er epost og telefon. Frykten er til stede for at ansatte skal spre tullprat, sladder, uetterrettelighet om eget firma og konkurrenter. Bruken av sosiale medier i bedriftene kommer ikke av seg selv, det er ikke lett å få folk til å jobbe på nye måter, å ta i bruk nye arbeidsformer eller hjelpemidler. McAfee er ganske overbevisende i sin argumentasjon for hvorfor bedriftene bør ta i bruk sosiale medier. Boken anbefales! Jeg hadde stor glede av den.
Cloud computing
Det er økende oppmerksomhet om cloud computing. (Det dreier seg om ’ekstern’ lagring av data og ’software as a service’, tilgang til programvare og utviklingsressurser over nettet. Cloud er en metafor for internett. Fra Wikipedia: clouds have five essential characteristics: on-demand self-service, broad network access, resource pooling, rapid elasticity, and measured service.) Anledningen til å utnytte Google’s tekstbehandling og anledning til å lagre data er ett eksempel på cloud computing. Zoho.com er et annet eksempel på tilgang til eksterne ressuser som er mindre kjent.
Jeg har vært på to seminarer om cloud computing de siste ukene, ett i Brussel og ett i London. Informasjon om kommisjonens siste rapporter finnes på http://cordis.europa.eu/fp7/ict/ssai/events-20100126-cloud-computing_en.html. Her er både rapporter, sammendrag og foredrag fra seminaret.
London-seminaret om cloud computing var i regi av Westminster eForum, en organisasjon nært knyttet til parlamentet. Noen interessante poenger er: Små bedrifter slipper å anskaffe kostbar hardware. Oppskalering av ressurser kan skje uten omstendelige anskaffelser eller installasjoner. Andre tar seg av sikkerhet. Alltid siste versjon av programvaren. Billigere. Vi hørte om eksempler på hvor raskt det er mulig å utvikle og tilgjengeliggjøre nye applikasjoner. I løpet av en week end hadde en person i New York Times fått opp en tjeneste for tilgjengeliggjøring av et enormt billedbibliotek. I USA vurderer en å utvikle en egen ’sky’ for offentlig forvaltning slik at enkeltinstitusjoner slipper å bygge egne datasentraler. England ser på det samme. Ca 1999 hadde Amazon krise i sin infrastruktur. De måtte lage noe helt nytt. I 2006 var ’dette nye’ så bra at de bestemte seg for å selge nye tjenester, Amazon S3. Ett av utgangspunktene for cloud computing.
Men skyen er ikke uten problemer: Standarder, skifte av plattform/leverandør, hvordan sikre at en får med seg alle dataene når en flytter/endrer leverandør av tjenester, hvilken jus skal gjelde når en egentlig ikke vet hvor i verden dataene ligger. Er ’skyen’ enda et buzzword, enda et motefenomen? En av de engelske påpekte: Et bevis på at skyen er virkelig og kommet for å bli, er at de kriminelle har tatt dette i bruk. Skyen brukes som utgangspunkt for spamaksjoner og dataangrep. (De kriminelle ligger alltid langt fremme i å ta i bruk nye hjelpemidler.)
Data protection day, 28.1.10
Jeg var på seminar i parlamentet på data protection day. En kollega laget følgende korte referat som jeg gjengir. Se særlig lenkene fra Channel 4!
• Prof. Michel Walware form the University of Antwerp presented some results of an interesting project they conducted in their research centre focused on teenagers and their perception of online privacy/disclosure of personal data. They found several examples of strategies/tactics of service providers stimulating youngsters to disclose their personal data. Design and default settings of many tested websites/services facilitate diffusion of personal data beyond close control of a user. Privacy notices are often written in incomprehensible language to young users or the privacy policies were hidden. He also confirmed the privacy paradox which was confirmed by the feasibility eID survey No 1 - young people claim that privacy is a value for them but they do not actually behave according to their claim.
• Chanel 4 presented a number of interesting live projects focused on education of teenagers and increase of privacy literacy. http://www.smokescreengame.com/; http://www.routesgame.com/; http://battlefront.co.uk/
• Representative of DigitalEurope posed a question on the responsibility for protection of teenagers' privacy online - whether it should be within the competence of industry, governments, school/education or parents. The replies confirmed that for industry it's very easy to build the application in a way that the privacy of young users is protected. Raising awareness of users and educating them is very important as well. Parents can play important role there as well but a lot of them either do not care or have no sufficient IT skills/experience. Prof. Paul de Hert (well known privacy lawyer at VUB) mentioned that from the legal point of view the responsibility is with the state (government) as in case of breach of fundamental right (before ECHR) it will be the State who's going to be held responsible and not the company.
• Ms Reding stressed in her speech again her focus on "privacy by design" - better protection of citizens privacy will increase trust in the sector and this will have in turn positive impact for economy. She also confirmed that the demand for collection of personal data is going to grow and the legislation protecting privacy has follow this trend. They received 160responses in the publ. consultation for the review of the Data protection directive and all of them called for more protection and stronger regulation. Application of the core principles in the Dir. - user's consent and transparency should be ensure regardless of location of the data controller. This can assume extraterritorial scope of the Directive. She mentioned her position on body scanners in relation to right to data protection in day-to-day life and she also did not forget to stress that the transfer of financial data to US should be only allowed if it is necessary and proportionate measure to fight terrorism.
Avdeling for norsk skryt
Norsk skryt I
Som nevnt tidligere er bærekraftige løsninger og carbon footprint stadig høyt på agendaen. På en intern presentasjon nylig fikk vi demonstrert er verktøy som viser landenes carbon footprint. Verktøyet er norskutviklet! Fra NTNU. Finnes her: (Alltid like gøy å se når Norge gjør noe andre synes er bra!) http://www.carbonfootprintofnations.com/content.php?cID=82
Norsk skryt II
Fra kollega Kjell Hansteen fikk jeg nettopp en oppdatert referanse til undersøkelsen Connectivity Scorecard, http://www.connectivityscorecard.org/countries/. 2010-undersøkelsen setter Norge på 3. plass. I 2009 var vi på femte plass! (Referert i 9. Brusselbrev, juni 2009.) Et viktig poeng med denne undersøkelsen er at den er transparent, i den forstand at vektingen av de enkelte elementene er offentlig, i motsetning til det vi finner i en del av de andre internasjonale benchmarkingene. (Hvis en klikker på Norge, eller de andre landene i tabellen, får en opp detaljresultatene.)
Norsk ’antiskryt’ III
En parentes fra London-seminaret: Det britiske redningsselskapet, RNLI, viste hvordan de utnytter skyen til et nytt redningsinitiativ. Ca 30 britiske fiskere mister livet i ulykker hvert år. Nå utstyres fiskerne med et armbånd som, når en mekanisme utløses, sender et signal til satellitt om identifikasjon og posisjon. På den måten kan leteoperasjon settes i gang veldig målrettet, men nøyaktig leteposisjon. Det har kun vært i bruk kort tid, og 8-9 er allerede reddet ved hjelp av dette utstyret. Jeg spurte etterpå om Norge, Redningsselskapet, med sine mange leteoperasjoner var med på prosjektet. Det var vi ikke! Leit. Her må det da ligge fantastiske muligheter, både på sjø og land. Grunnen til at en bruker skyen, er å sikre 100% oppetid på utstyret.
Dessert
Det dukker opp så mange morsomme ting som er verd å bringe videre.
Engelsk i EU
Jeg har mange ganger snakket om betydningen av språk i Europa. Se på denne talen av den nye tyske kommissæren, Günther Oettinger speaking English (hjerteløs, men morsom):
http://www.youtube.com/watch?v=OXPPu418C78
Lei av Facebook og Twitter?
For de som måtte være lei av Facebook og annet av sosiale web-fenomener anbefales denne, The Web 2.0 suicide machine:
http://suicidemachine.org/#credits
Det får være nok for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
---------------
Fred-Arne Odegaard
"Lison Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office BU25/180
European Commission
Tel: +32 2 298 56 66
Mob: +32 474 645 018
e-mail: Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Privat: fre-arn@online.no
Hei!
Brusselbrevene fortsetter. Takk for uvanlig mange tilbakemeldinger på forrige brev som hadde et langt avsnitt om å se norsk TV i Brussel. Til min overraskelse var det mange som påsto at de faktisk hadde lest det. Uventet…
Dagens brev er for det meste rent faglig. Dagens temaer vil være:
• Den store politikken
• Enterprise 2.0
• Cloud computing
• Data protection day, 28.1.10
• Avsnitt for norsk skryt
• Dessert
Litt værmelding først: Det er fortsatt vinter og snø, selv om vi hadde en periode med vårfornemmelser. Det er ganske surt og kaldt. Men, som nevnt sist, jeg holder temperaturen på kontoret ved hjelp av en ekstra ovn.
Ny kommisjon
Denne uken (9. Februar) fikk kommisjonen Barroso II omsider sitt forventede tillitsvotum gjennom en avstemning i Strasbourg, etter mange måneder som forretningsministerium. Etter manges mening en håpløst lang periode som ’lame duck’. Men nå kan en sette i gang. I tillegg til å finne løsninger på den økonomiske krisen i land som Hellas, Portugal, Spania, Italia, skal en finne nye arbeidsformer i pakt med Lisboa-traktaten. Vi har nå altså fått en president og en utenriksminister for to og et halvt år. Den nye presidenten, den hittil anonyme Herman Van Rompuy, har ledet sist første ’summit’ denne uken. Det blir spennende å følge kommentarene. Han er nok en president som kan vise seg å være sterkere enn mange har forventet. Litt ’opplæring’ også denne gangen: Vi har nå altså to parallelle presidentskap. Rompuy skal lede toppmøtene. Samtidig har vi fortsatt halvårlige presidentskap, men noe annerledes enn tidligere. Tre land om gangen ivaretar det rullerende presidentskapet, nå Spania, Belgia og Ungarn. Spania leder nå en rekke av de løpende ministersamlingene. Juli 2011 overtar en ny trio, Polen, Danmark og Kypros. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Presidency_of_the_Council_of_the_European_Union for en nærmere gjennomgang av denne nye ordningen.
I INFSO venter vi spent på tydeligere signaler fra vår nye kommissær, Neelie Kroes, på hva hennes linje vil være. Det er ikke opplagt, så langt vi hittil har sett, at hun bare vil følge i sporene fra forgjengeren, Viviane Reding. Jeg har ikke noe nytt å melde om EDA, European Digital Agenda. Standarder og open source er gode tips på nye saker.
Enterprise 2.0
Som jeg tidligere har fortalt, har jeg arvet ’project officer’-ansvaret for prosjektet Enterprise 2.0 fra en kollega som dro tilbake til Danmark. Enterprise 2.0 handler om bruken av sosiale media i bedriftene. Prosjektet skal bl.a. se på hvordan europeiske virksomheter utnytter web 2.0, om europeiske leverandører leverer tjenester på dette området; det er også spennende å se på hvilken betydning nye tjenester og arbeidsformer kan ha for bredbåndsutbyggingen i Europa. Skeptikerne kan spørre om ikke ’sosiale medier’ har noe å gjøre i bedriftene. For de som kan tenke seg å lese seg opp på dette området, vil jeg anbefale Andrew McAfee’s bok Enterprise 2.0, utkommet på slutten av 2009. McAfee er forsker ved MIT og boken er utkommet på Harvard Business Press. (På samme måte som Tim O’Reilly har fått æren for Web 2.0-begrepet, har McAfee fått æren for Enterprise 2.0.) Opptak fra lanseringen av boken finnes på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=0LDUGg6lYUM. (På YouTube finnes en rekke opptak med McAfee.) McAfee’s bok er uvanlig velskrevet og tydelig. Jeg hadde meget stor glede av boken. Noen raske poenger:
Hvorfor er sosiale nettverk viktig i kunnskapsbedrifter? Han bruker begrepene strong and weak ties og henviser til en gammel artikkel av Mark Granovetter, The strength of weak ties, (http://www.itu.dk/courses/DDKU/E2007/artikler/Granovetter-%20Weak%20Ties.pdf). Vi har sterke bånd til vår nærmeste krets, de vi stadig deler ideer og vurderinger med. De som vi har svake bånd til kan ha andre ideer og erfaringer som er eller kan være viktige for oss. Gjennom kontakt med de vi har svake bånd til, kan vi få tilgang til nye ideer, nye vurderinger, ny kunnskap. For bedrifter som er avhengige av ny kunnskap blir etablering og utnyttelse av svake bånd viktig. De sosiale mediene er viktige for å utvikle de svake båndene.
Eksempler: Han forteller ganske inngående om ’911’. De amerikanske etterretningstjenestene hadde før 11. september tilgang til informasjon som burde kunne bidratt til å forhindre flykapringene, men de ulike tjenestene og folkene jobbet i siloer og hadde ikke kontakt med hverandre. Løsningen for etterretningstjenestene nå er nettopp utvikling og bruk av sosiale medier får å etablere og utvikle ’the weak ties’.
Hva hindrer bruk av sosiale medier i kunnskapsbedriftene? McAfee bruker mye plass på å forklare hvordan det alltid har vært motstand mot bruk av nye hjelpemidler som ansatte ’søler bort’ tiden på, eksempler er epost og telefon. Frykten er til stede for at ansatte skal spre tullprat, sladder, uetterrettelighet om eget firma og konkurrenter. Bruken av sosiale medier i bedriftene kommer ikke av seg selv, det er ikke lett å få folk til å jobbe på nye måter, å ta i bruk nye arbeidsformer eller hjelpemidler. McAfee er ganske overbevisende i sin argumentasjon for hvorfor bedriftene bør ta i bruk sosiale medier. Boken anbefales! Jeg hadde stor glede av den.
Cloud computing
Det er økende oppmerksomhet om cloud computing. (Det dreier seg om ’ekstern’ lagring av data og ’software as a service’, tilgang til programvare og utviklingsressurser over nettet. Cloud er en metafor for internett. Fra Wikipedia: clouds have five essential characteristics: on-demand self-service, broad network access, resource pooling, rapid elasticity, and measured service.) Anledningen til å utnytte Google’s tekstbehandling og anledning til å lagre data er ett eksempel på cloud computing. Zoho.com er et annet eksempel på tilgang til eksterne ressuser som er mindre kjent.
Jeg har vært på to seminarer om cloud computing de siste ukene, ett i Brussel og ett i London. Informasjon om kommisjonens siste rapporter finnes på http://cordis.europa.eu/fp7/ict/ssai/events-20100126-cloud-computing_en.html. Her er både rapporter, sammendrag og foredrag fra seminaret.
London-seminaret om cloud computing var i regi av Westminster eForum, en organisasjon nært knyttet til parlamentet. Noen interessante poenger er: Små bedrifter slipper å anskaffe kostbar hardware. Oppskalering av ressurser kan skje uten omstendelige anskaffelser eller installasjoner. Andre tar seg av sikkerhet. Alltid siste versjon av programvaren. Billigere. Vi hørte om eksempler på hvor raskt det er mulig å utvikle og tilgjengeliggjøre nye applikasjoner. I løpet av en week end hadde en person i New York Times fått opp en tjeneste for tilgjengeliggjøring av et enormt billedbibliotek. I USA vurderer en å utvikle en egen ’sky’ for offentlig forvaltning slik at enkeltinstitusjoner slipper å bygge egne datasentraler. England ser på det samme. Ca 1999 hadde Amazon krise i sin infrastruktur. De måtte lage noe helt nytt. I 2006 var ’dette nye’ så bra at de bestemte seg for å selge nye tjenester, Amazon S3. Ett av utgangspunktene for cloud computing.
Men skyen er ikke uten problemer: Standarder, skifte av plattform/leverandør, hvordan sikre at en får med seg alle dataene når en flytter/endrer leverandør av tjenester, hvilken jus skal gjelde når en egentlig ikke vet hvor i verden dataene ligger. Er ’skyen’ enda et buzzword, enda et motefenomen? En av de engelske påpekte: Et bevis på at skyen er virkelig og kommet for å bli, er at de kriminelle har tatt dette i bruk. Skyen brukes som utgangspunkt for spamaksjoner og dataangrep. (De kriminelle ligger alltid langt fremme i å ta i bruk nye hjelpemidler.)
Data protection day, 28.1.10
Jeg var på seminar i parlamentet på data protection day. En kollega laget følgende korte referat som jeg gjengir. Se særlig lenkene fra Channel 4!
• Prof. Michel Walware form the University of Antwerp presented some results of an interesting project they conducted in their research centre focused on teenagers and their perception of online privacy/disclosure of personal data. They found several examples of strategies/tactics of service providers stimulating youngsters to disclose their personal data. Design and default settings of many tested websites/services facilitate diffusion of personal data beyond close control of a user. Privacy notices are often written in incomprehensible language to young users or the privacy policies were hidden. He also confirmed the privacy paradox which was confirmed by the feasibility eID survey No 1 - young people claim that privacy is a value for them but they do not actually behave according to their claim.
• Chanel 4 presented a number of interesting live projects focused on education of teenagers and increase of privacy literacy. http://www.smokescreengame.com/; http://www.routesgame.com/; http://battlefront.co.uk/
• Representative of DigitalEurope posed a question on the responsibility for protection of teenagers' privacy online - whether it should be within the competence of industry, governments, school/education or parents. The replies confirmed that for industry it's very easy to build the application in a way that the privacy of young users is protected. Raising awareness of users and educating them is very important as well. Parents can play important role there as well but a lot of them either do not care or have no sufficient IT skills/experience. Prof. Paul de Hert (well known privacy lawyer at VUB) mentioned that from the legal point of view the responsibility is with the state (government) as in case of breach of fundamental right (before ECHR) it will be the State who's going to be held responsible and not the company.
• Ms Reding stressed in her speech again her focus on "privacy by design" - better protection of citizens privacy will increase trust in the sector and this will have in turn positive impact for economy. She also confirmed that the demand for collection of personal data is going to grow and the legislation protecting privacy has follow this trend. They received 160responses in the publ. consultation for the review of the Data protection directive and all of them called for more protection and stronger regulation. Application of the core principles in the Dir. - user's consent and transparency should be ensure regardless of location of the data controller. This can assume extraterritorial scope of the Directive. She mentioned her position on body scanners in relation to right to data protection in day-to-day life and she also did not forget to stress that the transfer of financial data to US should be only allowed if it is necessary and proportionate measure to fight terrorism.
Avdeling for norsk skryt
Norsk skryt I
Som nevnt tidligere er bærekraftige løsninger og carbon footprint stadig høyt på agendaen. På en intern presentasjon nylig fikk vi demonstrert er verktøy som viser landenes carbon footprint. Verktøyet er norskutviklet! Fra NTNU. Finnes her: (Alltid like gøy å se når Norge gjør noe andre synes er bra!) http://www.carbonfootprintofnations.com/content.php?cID=82
Norsk skryt II
Fra kollega Kjell Hansteen fikk jeg nettopp en oppdatert referanse til undersøkelsen Connectivity Scorecard, http://www.connectivityscorecard.org/countries/. 2010-undersøkelsen setter Norge på 3. plass. I 2009 var vi på femte plass! (Referert i 9. Brusselbrev, juni 2009.) Et viktig poeng med denne undersøkelsen er at den er transparent, i den forstand at vektingen av de enkelte elementene er offentlig, i motsetning til det vi finner i en del av de andre internasjonale benchmarkingene. (Hvis en klikker på Norge, eller de andre landene i tabellen, får en opp detaljresultatene.)
Norsk ’antiskryt’ III
En parentes fra London-seminaret: Det britiske redningsselskapet, RNLI, viste hvordan de utnytter skyen til et nytt redningsinitiativ. Ca 30 britiske fiskere mister livet i ulykker hvert år. Nå utstyres fiskerne med et armbånd som, når en mekanisme utløses, sender et signal til satellitt om identifikasjon og posisjon. På den måten kan leteoperasjon settes i gang veldig målrettet, men nøyaktig leteposisjon. Det har kun vært i bruk kort tid, og 8-9 er allerede reddet ved hjelp av dette utstyret. Jeg spurte etterpå om Norge, Redningsselskapet, med sine mange leteoperasjoner var med på prosjektet. Det var vi ikke! Leit. Her må det da ligge fantastiske muligheter, både på sjø og land. Grunnen til at en bruker skyen, er å sikre 100% oppetid på utstyret.
Dessert
Det dukker opp så mange morsomme ting som er verd å bringe videre.
Engelsk i EU
Jeg har mange ganger snakket om betydningen av språk i Europa. Se på denne talen av den nye tyske kommissæren, Günther Oettinger speaking English (hjerteløs, men morsom):
http://www.youtube.com/watch?v=OXPPu418C78
Lei av Facebook og Twitter?
For de som måtte være lei av Facebook og annet av sosiale web-fenomener anbefales denne, The Web 2.0 suicide machine:
http://suicidemachine.org/#credits
Det får være nok for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
---------------
Fred-Arne Odegaard
"Lison Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office BU25/180
European Commission
Tel: +32 2 298 56 66
Mob: +32 474 645 018
e-mail: Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Privat: fre-arn@online.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)