Hei!
Temaer denne gang er
• Kommisjonsliv
• Digital agenda – veien videre
• Digital agenda – fortsatt implementering
• Belgisk politikk
Kommisjonsliv
Som gammel byråkrat er jeg ganske fascinert av kommisjonslivet. Det er spennende å observere og forsøke forstå hvordan det hele fungerer.
Som fortalt tidligere, er det tre typer saksbehandlere: funksjonærer, ’contract agents’ og nasjonale eksperter, i tillegg kommer ’stagierene’. Mellom en tredjedel og halvparten av saksbehandlerne er contract agents (midlertidige). Stagierene har opphold på tre-fem måneder. CA’ene får være i tre år, og nasjonale eksperter opp til fire, evt seks år.
Flere av CA’ene i vår avdeling kom like før jeg begynte og er når ferdige med sin tre års periode. De får ikke forlenget sine kontrakter ut over tre år. De har følgende muligheter: De kan forsøke på ’concours’, tester og eksamen som kreves for å bli funksjonær, et meget, meget trangt nåløye, som jeg har fortalt om flere ganger. Tusenvis av søkere til kanskje femti plasser. Eller de kan få jobb i et EU-direktorat. Der trengs ikke concours for å bli fast ansatt. Mange forsøker den veien. Nå ser jeg hvordan flere kolleger forsøker å komme videre. Her hjelper det ikke om de er både dyktige og ettertraktede. Regelverket er veldig stivbent.
Men det jeg egentlig vil fortelle litt om, er funksjonærene. De har en lønnsskala fra trinn 5 opp til trinn 16. Hvert år er det omfattende prosesser med poenggivning, som gir grunnlag for lønnsopprykk, trolig mye tøffere runder enn det vi opplever med lokale forhandlinger. For å rykke opp til for eksempel deputy head of unit må en ha et visst trinn, det betyr at det normalt tar mange år før en kan få lederstillinger. Om du er head of unit og søker en direktørstilling, så er det slik at om du ikke er med på ’short list’, så må du vente to år før du igjen kan søke en direktørstilling.
Lederne har flytteplikt. Heads of unit, direktører og generaldirektører skal normalt flyttes etter fire-fem år, noen ganger kan de stå opp til syv år. Dette er ganske ubønnhørlig.
Det ligger også mye politikk i ansettelser og COREPER, organet med medlemslandenes EU-ambassadører spiller en avgjørende rolle ved ansettelser. Jeg hørte om en kvinnelig fransk Head of Unit som ble innstilt som direktør for et HR/administrativt direktorat. Da sa den franske ambassadøren i utgangspunktet nei. De ønsket ikke at kvinnelige ledere skulle plasseres i ’human resource’-stillinger! Hun ble til slutt godkjent i stillingen, men på betingelse av at hun ble der kort tid og etterpå fikk en ’hard’ stilling. Nå, etter to år, er hun flyttet til en ’hard’ økonomstilling.
Jeg har ofte fortalt om vår (fortsatt) nye generaldirektør. Mange hadde ventet at han etter en stund ville starte en større omorganiseringsprosess. Det har han fortsatt ikke gjort og han sier at han ikke har umiddelbare planer om å gjøre det. I stedet gjør han noe annet, han flytter på folk. Flyttingen av ledere på alle nivåer fortsetter. Jeg er for langt unna maktens sentrum til å vite hva som foregår bak kulissene, om flyttingen er mer eller mindre frivillig, men jeg observerer at det er hyppige og store forandringer. Det er også viktig å merke seg at flyttingen ikke er begrenset til innen vårt DG. Ved å flytte på folk istedenfor å omorganisere, slipper en de lange periodene med fallende produktivitet når folk posisjonerer seg for nye organisasjonsmodeller. Kanskje noe å lære av? Robert Madelin er nå i en fase hvor han også oppfordrer saksbehandlerne til å flytte på seg.
Et lite poeng i dette: Det er aldri lønnsopprykk knyttet til verken flytting eller opprykk til leder! Lønnsopprykkene er en prosess som går uavhengig av flytting eller forfremmelse! Uvant…
Digital Agenda – veien videre
Digital Agenda har formelt et tidsperspektiv til 2020, men de fleste av tiltakene skal være gjennomført frem til 2012, noe til 2013. Samtidig som implementeringen fortsetter med uforminsket styrke, som jeg har skrevet om mange ganger og som jeg skriver om lenger nede, så begynner man nå å se på Digital Agenda II og utforme tanker for de neste 10 til 20 år med elementer for det som bør skje om fem til ti år. Jeg kan nok ikke si så mye om dette, men prosessene for å komme videre i tenkningen er ganske konkrete. Men tenker på innhenting av kunnskap, valg av hovedretninger og konkret planlegging.
Det er flere interessante sider ved dette: En vil unngå skippertak. Planlegging og utvikling er en kontinuerlig prosess. Det ligger en voldsom vilje og kraft i gjennomføringen av de planer som er lagt. ’Embetsverket’ sitter ikke og venter på ny politisk ledelse og hva de (ppolitikerne) kanskje kan tenke seg å sette i gang med. Vi har trolig litt å lære! Litt mer utålmodighet, visjoner og vilje til å komme videre
Digital Agenda – implementering
Sikkert noen som er litt lei av at jeg stadig kommer tilbake til dette med gjennomføring – implementering – av digital agenda, men det er dette vi driver med i min enhet.
Som fortalt tidligere pushes gjennomføringen av Digital Agenda gjennom mange fora.
15. juni har vi nytt møte i Digital Agenda High Level Group. Et av hovedpoengene på neste møte er å få medlemslandene engasjert i å gjøre noe med de 23 tiltakene som bærer overskriften ’member states should’. Dette er tiltak som har med implementering av ulike direktiver, krisehåndtering, datakriminalitet, skadelig innhold på internett, bredbåndsplaner. Det gjelder å sikre at medlemslandene tar dette alvorlig og får fremdrift. Neste møte i High Level group skal være et fellesmøte med den såkalte eCommunications Group. Dagsorden er sendt ut. Et spennende punkt på agendaen denne gang er at generaldirektøren fra DG MARKT skal komme og snakke om Digital Single Market Act. Det er her ansvaret for opphavsretten ligger. Utfordringen er at DG INFSO ønsker å gå lenger enn DG MARKT. Dette er ingen enkel kamp. Et annet tema vil være bredbånd. Hvordan sikre bruk av EU-fonds til å få fart på bredbåndsutbyggingen. (De siste dagene har jeg hørt på norsk radio at ’analytiker’ Aarønes klager over at norske kraftselskaper har investert for mye i fiber. Det man faktisk har gjort i Norge, er det mange andre land drømmer om å få noen til å gjøre. Jeg forstår ikke kritikken fra Aarønes.) Et annet spennende punkt på dette møtet er at i lunsjen skal medlemslandene møte sine ’ambassadører’. Poenget er: Til høsten er det en ny runde ’going local’, kommisjonen drar til medlemslandene for å stimulere debatten om å realisere Digital Agenda. (At kommisjonen på en systematisk måte drar ut er visstnok noe nytt.) Første runde med dette i fjor høst var så vellykket at de vil gjenta det. Denne gang vil man forsøke å nå lenger, å komme utenfor hovedstedene. Norge er med. Robert Madelin skal til Norge i september og skal holde foredrag på NOKIOS i Trondheim. Det blir virkelig spennende. Håper Norge kan imponere litt med visjoner nye initiativ.
To andre ting skal nevnes om implementeringen av Digital Agenda. 3. mai møttes den såkalte Digital Agenda Inter Service Group. (ISG) Et hovedpoeng med dette møtet var å forberede et møte 18. mai i kommisjonær-gruppen for Digital Agenda. Poenget med disse møtene er to ting: Hvor står du i implementeringen av ’dine’ tiltak? Hvordan kan vi øke ambisjonene, gjøre realiseringen mer ambisiøs, komme lenger enn minimumsløsningene. Siste møte var det fjerde ISG-møtet. Det er interessant å følge utviklingen. Nå stiller de ulike DG-ene på høyere nivå enn tidligere og de er mer ivrige og bedre forberedte på å fortelle at de tar Digital Agenda alvorlig. Det skal bli spennende å høre hvordan det går på kommisjonærmøtet, som blir å sammenligne med et regjeringsutvalg.
For å være litt konkret: Ett av de områder som nevnes stadig oftere er tilgangen til offentlig informasjon. Her skal det tidligere direktivet på dette området forbedres. Det ligger fortsatt store uutnyttede muligheter. Kommisjonen sier den skal gå foran!
Belgisk politikk
Nå hører vi på nyhetene er den kongelige ’negotiateur’ er erstattet med en kongelig ’formateur’, en som skal forsøke å lage en regjering. Oppgaven har gått til Eli Di Rupo, leder for sosialistene i Wallonia. Nå er tydeligvis det grunnlaget som alle ’negotiateurene’ har lagt tilstrekkelig til at det kan være håp om å få enighet om en ny regjering, snart ett år etter valget.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
tirsdag 17. mai 2011
søndag 3. april 2011
28. Brusselbrev fra Fred-Arne (3.4.11)
Hei!
Det er virkelig vår i Brussel, folk har virkelig kastet vinterjakker og tykke støvler. Temperaturen nærmer seg tyve og enkelte trær er i full blomst.
Denne gang har jeg tenkt å ta opp følgende:
• Hva er en Expat?
• Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
• Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
• Streiker og demonstrasjoner
• Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Hva er en Expat?
Expat er et av de ordene jeg har lært etter at jeg kom til Brussel, en forkortelse for expatriate, en person som midlertidig bor i et annet land eller en annen kultur. I Brussel er det titusener av expats. Det finnes sikkert mange alvorlige studier av expat-miljøer, men her er noen enkle observasjoner:
Expat-ene ser ut til å klynge seg sammen. Vi har i vår nærhet en dansk kiropraktor, danske tannlege, svensk lege og norsk frisør som brukes i utstrakt grad av det nordiske miljøet.
Det utvikles et spesielt forhold til vertslandet, dette rare Belgia; politikk, veier, mat, køer, organisering, administrasjon, veier, metro; det er langt mellom lovprisninger og anerkjennelse; det er nok ikke alltid lett å være belgier med en så massiv invasjon av godt betalte utledninger.
(Et forhold hvor jeg bevisst formulerer meg veldig forsiktig: I en stor, overnasjonal organisasjon hovedsakelig befolket av expats kan det nok av og til også utvikles en følelse av ’superiority’.)
Det tredje poenget: Blir vi virkelig verdsatt hjemme? Forstår de oss? Har de glemt oss? I flere miljøer har jeg sett de samme reaksjonene, ofte en følelse av å være glemt og litt isolert.
Hvorfor en så spesiell innledning i dette brevet, jo pga neste punkt. Les videre.
Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
For andre gang på kort tid har vår statsråd (Rigmor Aasrud) våget seg til Brussel og for andre gang har vi nasjonale eksperter blitt invitert til møte med henne i Norway House for å orientere om aktuelle IKT-politiske saker. Veldig spennende for oss her nede å ha denne kontakten og oppdage at hun er både oppdatert og interessert i det vi driver med. Jeg har nettopp sendt hjemover et ’gjesteinnlegg’ til FADs blogg hvor jeg tar opp utfordringene med å synkronisere den politiske dagsorden i Brussel og i Norge (se http://blogg.regjeringen.no/fiks/ - men det er ikke godkjent og publisert enda). Jeg står ved det jeg sier i mitt blogginnlegg, men jeg observerer altså en statsråd som er interessert i å bli orientert og kanskje også interessert i å utvikle den IKT-politiske dagsorden. Vi har i det hele tatt ganske omfattende kontakt med den norske EU-delegasjonen og gitt presentasjoner for politikere, statssekretærer, stortingskomiteer og besøkende grupper. Som ’utenforland’ er vi kanskje i en litt spesiell situasjon, vi nasjonale eksperter er jo eneste norske innenfor kommisjonen, men det er uansett noe vi setter stor pris på.
Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
En stor fransk avis i Brussel (Le Soir) har øverst i sine omtaler av den politiske situasjon et symbol som hver dag teller opp, 13 Juin J+293, står det i dag, altså 293 dager siden valget. Fortsatt ingen løsning i sikte. Men jeg så forleden et interessant poeng fra den wallonske sosialistlederen Elio Di Rupo, en av valgvinnerne. Vi skal huske at det som det forhandles om, er en omfattende statsreform, en reform som en gjennom en årrekke har skjøvet foran seg. Denne gang ønsker man å rydde feltet før en ny regjering etableres, ikke håndtere grunnleggende utfordringer om fordeling av ansvar og penger mellom regioner og språkgrupper i en sittende regjering. Wouter Beke, den femte (?) kongelige forhandler, leverte denne uken en tilstandsrapport til kongen. Mens forhandlingene tidligere omfattet syv partier, foregår nå forhandlingene mellom tre, Bart De Wever, den flamske nasjonalisten og Elio Di Rupo den wallonske sosialistlederen. I helgens Le Soir er det ting som tyder på at nå begynner det å røyne på, en wallonsk politiker synes å mene at nå bør wallonerne gripe de forslagene som er lagt på bordet.
Streiker og demonstrasjoner
Den økonomiske krisen i Europa synliggjøres av og til gjennom store demonstrasjoner i Brussel. I forrige uke stoppet det opp igjen; busser og metroer sto, og hele området rundt Schuman, EU-hovedkvarteret, var sperret av. Det var faktisk samme dag som statsråden var på besøk. Ingen tvil om at Brussel er Europas hovedstad. Et interessant poeng for en nordmann i dette, er tonen i fagforeningenes dialog. En helt annen hardhet og konfronterende tone enn vi er vant til fra Norge. Ikke rart mange er interessert i den norske tre-partsmodellen hvor en snakker ganske fornuftig sammen. (Men det er nok lettere å komme til enighet i et land med penger på bok enn i land hvor løsningene ligger i dype kutt i lønninger og goder.)
Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Også i kommisjonen får vi hver dag presseklipp. Denne uken har det vært noen litt spennende saker som jeg vil fortelle om.
Microsoft leverer konkurranseklage på Google.
(Jeg oppdager søndag morgen 3.4, dette ble skrevet lørdag kveld, at denne saken er hovedoppslag i Aftenposten på nett, men siden sitatene er veldig gode, lar jeg dette stå. I den internasjonale presse var dette saken 1.4.)
Vi som har vært med noen år husker de uendelige konkurransesakene mellom det amerikanske justisdepartementet og IBM, hvor president Reagan til slutt skar igjennom. Og vi husker konkurransekommissær Kroes som reiste sak mot Microsoft, i utgangspunktet knyttet til Microsofts mediaplayer som var ’bundled’ til Windows.
Wall Street Journal har noen morsomme kommentarer (1.4. – men ikke aprilspøk!):
This all seemed very important to the antitrust gnomes at the time, which goes to show why bureaucrats shouldn’t design software. In the midst of that brouhaha iTunes came along and made all that huffing about “lock in” and “network effects” look quaint.
Nå er det altså Microsofts tur og ti år i sak mot kommisjonen har lært dem å snakke regulatorens språk. Klagen gjelder forhold knyttet til å indeksere innhold på YouTube. Sluttkommentaren i WSJ er spesielt god:
The greater misfortune in all this is that two software giants, competing in one of the industries most free from the encroachment of the regulators, can’t resist the temptation to call the cops on each other at any opportunity. They have made each other, with apologies to Shakespeare, into fortune’s fools.
International Herald Tribune har også sterke kommentarer samme dag. Hvem kunne vente noe slikt fra Microsoft som tidligere var kjent for rått løp i forhold til små konkurrenter. Professor Michael Cusumano fra MIT sier:
”The company that was the 800 pound gorilla is now resorting to antitrust, where it is always the case that the also-rans sue the winners.” (Hvor ble det av det store, selvsikre Microsoft?)
Data-roaming fees
Roaming er som kjent dette med å betale for ’mobil summetone’ i andre områder enn der egen teleoperatør eier senderne. Spesielt er kostnadene store når vi ringer i utlandet. Tidligere kommissær Viviane Reding hadde store aksjoner knyttet til lavere ringepriser i utlandet, og det er avtaler om fortsatte reduksjoner. Nå tar Neelie Kroes dette opp igjen. Hun sier i et intervju (www.zdnet.co.uk/news):
”Data-roaming prices are at levels which cannot be explained by underlying cost for providing this service. It is difficult to understand why a customer pays less than €0.05 (40 øre) for downloading a megabyte of data when he or she is at home and almost €2.60 (kr 20,30) per megabyte when he or she crosses a border into neighboring EU country.”
På spørsmål om ikke lavere priser kan oppnås gjennom vanlig konkurranse, uten spesielle reguleringer, svarer hun at ”evidence in the market indicates that competition has not developed to any great extent for roaming services.”
(’Nervekrigen’ i dette dreier seg også om at teleoperatørene ønsker å knytte høye roaming-kostnader til det å finansiere en nødvendig bredbåndsutbygging i Europa.)
Cloud
Alle snakker om ’skyen’, hvordan regulere, hvordan sikre at dataene kan flyttes, at det er åpenhet, at personvernet sikres, at sikkerheten er god og i hvilket land dataene rent fysisk lagres. Mitt inntrykk er at hovedproblemet er følgende: Hvordan sikre at ikke ”winner takes all”, dvs at amerikanerne som driver denne utviklingen, tar alt. I et intervju på www.silicon.com sier Neelie Kroes at ”Cloud regulation is vital for Europe’s future, critical to Euorpe’s growth”. En europeisk strategi er varslet i løpet av våren.
‘Intellectual property laws’
I Brussels FT er det 30.3 en artikkel knyttet til at DG Markt forventes å komme med noen forslag knyttet til opphavsrett i løpet av våren. Nå er telelobbyistene i alarmberedskap. De er redde for å bli gjort ansvarlige for brudd på opphavsrettslover. Det kan bli dyrt, sier de. Her er det nødvendig med ’balanserte’ regler.
”We regret that the European Commission seems predisposed to revise the IPR enforcement directive”, they say, claiming that any “substantial modification of the liability regime” would be burdensome and have “a negative impact on innovation.” They “deeply disagree” with the idea of imposing “increasingly invasive technical measures to control users’ communications online to prevent IPR infringing act from taking place through an ISP’s service”.
Artikkelen avsluttes med følgende:
Preassure from the service companies, however, is likely to be met by countervailing pressure from rights holders – notably the music and film sectors – as Brussels gears up for a heated debate in the coming months.
Dessuten
The Economist har en veldig interessant artikkel om distribusjon av innhold i siste nummer, se http://www.economist.com/node/18486163.
Irish Times forteller at EU “is aiming to overhaul its data protection legislation to give people the right to be forgotten on the internet.”
Financial Times forteller om hvordan de store selskapene kjemper mot hverandre gjennom å anklage motparten for å misbruke deres patenter, et spill alle har sin del av for å holde de andre i sjakk.
Jeg registrerer at jeg allerede er på side fire i skrivingen, så takk for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
Jeg setter alltid pris på tilbakemeldinger.
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fre-arn@online.no (privat)
Det er virkelig vår i Brussel, folk har virkelig kastet vinterjakker og tykke støvler. Temperaturen nærmer seg tyve og enkelte trær er i full blomst.
Denne gang har jeg tenkt å ta opp følgende:
• Hva er en Expat?
• Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
• Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
• Streiker og demonstrasjoner
• Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Hva er en Expat?
Expat er et av de ordene jeg har lært etter at jeg kom til Brussel, en forkortelse for expatriate, en person som midlertidig bor i et annet land eller en annen kultur. I Brussel er det titusener av expats. Det finnes sikkert mange alvorlige studier av expat-miljøer, men her er noen enkle observasjoner:
Expat-ene ser ut til å klynge seg sammen. Vi har i vår nærhet en dansk kiropraktor, danske tannlege, svensk lege og norsk frisør som brukes i utstrakt grad av det nordiske miljøet.
Det utvikles et spesielt forhold til vertslandet, dette rare Belgia; politikk, veier, mat, køer, organisering, administrasjon, veier, metro; det er langt mellom lovprisninger og anerkjennelse; det er nok ikke alltid lett å være belgier med en så massiv invasjon av godt betalte utledninger.
(Et forhold hvor jeg bevisst formulerer meg veldig forsiktig: I en stor, overnasjonal organisasjon hovedsakelig befolket av expats kan det nok av og til også utvikles en følelse av ’superiority’.)
Det tredje poenget: Blir vi virkelig verdsatt hjemme? Forstår de oss? Har de glemt oss? I flere miljøer har jeg sett de samme reaksjonene, ofte en følelse av å være glemt og litt isolert.
Hvorfor en så spesiell innledning i dette brevet, jo pga neste punkt. Les videre.
Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
For andre gang på kort tid har vår statsråd (Rigmor Aasrud) våget seg til Brussel og for andre gang har vi nasjonale eksperter blitt invitert til møte med henne i Norway House for å orientere om aktuelle IKT-politiske saker. Veldig spennende for oss her nede å ha denne kontakten og oppdage at hun er både oppdatert og interessert i det vi driver med. Jeg har nettopp sendt hjemover et ’gjesteinnlegg’ til FADs blogg hvor jeg tar opp utfordringene med å synkronisere den politiske dagsorden i Brussel og i Norge (se http://blogg.regjeringen.no/fiks/ - men det er ikke godkjent og publisert enda). Jeg står ved det jeg sier i mitt blogginnlegg, men jeg observerer altså en statsråd som er interessert i å bli orientert og kanskje også interessert i å utvikle den IKT-politiske dagsorden. Vi har i det hele tatt ganske omfattende kontakt med den norske EU-delegasjonen og gitt presentasjoner for politikere, statssekretærer, stortingskomiteer og besøkende grupper. Som ’utenforland’ er vi kanskje i en litt spesiell situasjon, vi nasjonale eksperter er jo eneste norske innenfor kommisjonen, men det er uansett noe vi setter stor pris på.
Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
En stor fransk avis i Brussel (Le Soir) har øverst i sine omtaler av den politiske situasjon et symbol som hver dag teller opp, 13 Juin J+293, står det i dag, altså 293 dager siden valget. Fortsatt ingen løsning i sikte. Men jeg så forleden et interessant poeng fra den wallonske sosialistlederen Elio Di Rupo, en av valgvinnerne. Vi skal huske at det som det forhandles om, er en omfattende statsreform, en reform som en gjennom en årrekke har skjøvet foran seg. Denne gang ønsker man å rydde feltet før en ny regjering etableres, ikke håndtere grunnleggende utfordringer om fordeling av ansvar og penger mellom regioner og språkgrupper i en sittende regjering. Wouter Beke, den femte (?) kongelige forhandler, leverte denne uken en tilstandsrapport til kongen. Mens forhandlingene tidligere omfattet syv partier, foregår nå forhandlingene mellom tre, Bart De Wever, den flamske nasjonalisten og Elio Di Rupo den wallonske sosialistlederen. I helgens Le Soir er det ting som tyder på at nå begynner det å røyne på, en wallonsk politiker synes å mene at nå bør wallonerne gripe de forslagene som er lagt på bordet.
Streiker og demonstrasjoner
Den økonomiske krisen i Europa synliggjøres av og til gjennom store demonstrasjoner i Brussel. I forrige uke stoppet det opp igjen; busser og metroer sto, og hele området rundt Schuman, EU-hovedkvarteret, var sperret av. Det var faktisk samme dag som statsråden var på besøk. Ingen tvil om at Brussel er Europas hovedstad. Et interessant poeng for en nordmann i dette, er tonen i fagforeningenes dialog. En helt annen hardhet og konfronterende tone enn vi er vant til fra Norge. Ikke rart mange er interessert i den norske tre-partsmodellen hvor en snakker ganske fornuftig sammen. (Men det er nok lettere å komme til enighet i et land med penger på bok enn i land hvor løsningene ligger i dype kutt i lønninger og goder.)
Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Også i kommisjonen får vi hver dag presseklipp. Denne uken har det vært noen litt spennende saker som jeg vil fortelle om.
Microsoft leverer konkurranseklage på Google.
(Jeg oppdager søndag morgen 3.4, dette ble skrevet lørdag kveld, at denne saken er hovedoppslag i Aftenposten på nett, men siden sitatene er veldig gode, lar jeg dette stå. I den internasjonale presse var dette saken 1.4.)
Vi som har vært med noen år husker de uendelige konkurransesakene mellom det amerikanske justisdepartementet og IBM, hvor president Reagan til slutt skar igjennom. Og vi husker konkurransekommissær Kroes som reiste sak mot Microsoft, i utgangspunktet knyttet til Microsofts mediaplayer som var ’bundled’ til Windows.
Wall Street Journal har noen morsomme kommentarer (1.4. – men ikke aprilspøk!):
This all seemed very important to the antitrust gnomes at the time, which goes to show why bureaucrats shouldn’t design software. In the midst of that brouhaha iTunes came along and made all that huffing about “lock in” and “network effects” look quaint.
Nå er det altså Microsofts tur og ti år i sak mot kommisjonen har lært dem å snakke regulatorens språk. Klagen gjelder forhold knyttet til å indeksere innhold på YouTube. Sluttkommentaren i WSJ er spesielt god:
The greater misfortune in all this is that two software giants, competing in one of the industries most free from the encroachment of the regulators, can’t resist the temptation to call the cops on each other at any opportunity. They have made each other, with apologies to Shakespeare, into fortune’s fools.
International Herald Tribune har også sterke kommentarer samme dag. Hvem kunne vente noe slikt fra Microsoft som tidligere var kjent for rått løp i forhold til små konkurrenter. Professor Michael Cusumano fra MIT sier:
”The company that was the 800 pound gorilla is now resorting to antitrust, where it is always the case that the also-rans sue the winners.” (Hvor ble det av det store, selvsikre Microsoft?)
Data-roaming fees
Roaming er som kjent dette med å betale for ’mobil summetone’ i andre områder enn der egen teleoperatør eier senderne. Spesielt er kostnadene store når vi ringer i utlandet. Tidligere kommissær Viviane Reding hadde store aksjoner knyttet til lavere ringepriser i utlandet, og det er avtaler om fortsatte reduksjoner. Nå tar Neelie Kroes dette opp igjen. Hun sier i et intervju (www.zdnet.co.uk/news):
”Data-roaming prices are at levels which cannot be explained by underlying cost for providing this service. It is difficult to understand why a customer pays less than €0.05 (40 øre) for downloading a megabyte of data when he or she is at home and almost €2.60 (kr 20,30) per megabyte when he or she crosses a border into neighboring EU country.”
På spørsmål om ikke lavere priser kan oppnås gjennom vanlig konkurranse, uten spesielle reguleringer, svarer hun at ”evidence in the market indicates that competition has not developed to any great extent for roaming services.”
(’Nervekrigen’ i dette dreier seg også om at teleoperatørene ønsker å knytte høye roaming-kostnader til det å finansiere en nødvendig bredbåndsutbygging i Europa.)
Cloud
Alle snakker om ’skyen’, hvordan regulere, hvordan sikre at dataene kan flyttes, at det er åpenhet, at personvernet sikres, at sikkerheten er god og i hvilket land dataene rent fysisk lagres. Mitt inntrykk er at hovedproblemet er følgende: Hvordan sikre at ikke ”winner takes all”, dvs at amerikanerne som driver denne utviklingen, tar alt. I et intervju på www.silicon.com sier Neelie Kroes at ”Cloud regulation is vital for Europe’s future, critical to Euorpe’s growth”. En europeisk strategi er varslet i løpet av våren.
‘Intellectual property laws’
I Brussels FT er det 30.3 en artikkel knyttet til at DG Markt forventes å komme med noen forslag knyttet til opphavsrett i løpet av våren. Nå er telelobbyistene i alarmberedskap. De er redde for å bli gjort ansvarlige for brudd på opphavsrettslover. Det kan bli dyrt, sier de. Her er det nødvendig med ’balanserte’ regler.
”We regret that the European Commission seems predisposed to revise the IPR enforcement directive”, they say, claiming that any “substantial modification of the liability regime” would be burdensome and have “a negative impact on innovation.” They “deeply disagree” with the idea of imposing “increasingly invasive technical measures to control users’ communications online to prevent IPR infringing act from taking place through an ISP’s service”.
Artikkelen avsluttes med følgende:
Preassure from the service companies, however, is likely to be met by countervailing pressure from rights holders – notably the music and film sectors – as Brussels gears up for a heated debate in the coming months.
Dessuten
The Economist har en veldig interessant artikkel om distribusjon av innhold i siste nummer, se http://www.economist.com/node/18486163.
Irish Times forteller at EU “is aiming to overhaul its data protection legislation to give people the right to be forgotten on the internet.”
Financial Times forteller om hvordan de store selskapene kjemper mot hverandre gjennom å anklage motparten for å misbruke deres patenter, et spill alle har sin del av for å holde de andre i sjakk.
Jeg registrerer at jeg allerede er på side fire i skrivingen, så takk for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
Jeg setter alltid pris på tilbakemeldinger.
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fre-arn@online.no (privat)
torsdag 10. mars 2011
27. Brusselbrev fra Fred-Arne (10.3.2011)
Hei!
På agendaen denne gang:
• MinSide-ideen er kopiert m.m.
• Generaldirektøren i DG INFSO utfordrer de ansatte til å påvirke myndighetene i hjemlandet til å satse på forskning
• Bredbånd for alle
• Opphavsrett
• Mer om belgisk politikk
MinSide-ideen kopieres
Jeg har tidligere fortalt om det britiske initiativet RaceOnline, med mål om å få ni millioner nye internettbrukere innen OL i London. Dette inspirerte Robert Madelin, generaldirektøren, til å be landene i Digital Agenda High Level Group sende inn sine beste eksempler for å få folk til å ta i bruk internett.
Bulgaria(!) gjennomførte en folketelling i 1.-9. februar 2011 over internett. 3,1 mill bulgarer, 41,2% av befolkningen fylte ut folketellingsskjemaene på internett i løpet av vel en uke. (Så nettopp på engelsk TV at de nå skal gjennomføre sin folketelling. Det koster 500 mill pund! Bulgaria går foran! http://www.nsi.bg/indexen.php
Tsjekkia tilbyr en sikker elektronisk postkasse for utveksling av informasjon mellom borgere og det offentlige. http://www.datoveschranky.info
Danmark lanserer et omfattende program ’Lær mer om IT’. http://www.itst.dk/ferdigheder/aktiviteter/ler-mere-om-it-netverket/english-learn-more-about-it (Nederland gjør noe lignende (http://www.digivaardigdigibewust.nl)
Estland forteller om et opplæringsnettverk. https://ee.ekool.eu/index_en.html#?/ (Estland har mange veldig spennende IKT-initiativ.)
Flere land, særlig østeuropa, forteller om initiativ for å gi folk tilgang til internett gjennom biblioteker og åpne aksesspunkter.
Sveits (og Luxemburg) satser på bevissthet om sikkerhet. Artig sak fra Sveits: "Stories from the internet - that no-one would like to live". Joint publication with the objective to strengthen population's security and confidence in using information and communication technologies (ICT). The comic strips illustrate dangerous situations on the web and how they can be detected and avoided. (http://www.infosociety.ch) http://www.storiesfromtheinternet.ch/
Så til inspirasjonen fra Norge: Både Belgia og Island forteller om sine ’single sign on portals’ www.mybelgium.be, www.island.is Litt interessant å registrere at mens det norske fokus på MinSide synes mindre entusiastisk enn før, så har land som Belgia tatt opp ideen. (Flere andre land har også fortalt om lignende initiativ i møter vi har hatt.)
(Jeg har testet disse linkene og her er mye interessant stoff.)
Generaldirektøren utfordrer sine ansatte om å bruke sine kontakter hjemme.
Det ser faktisk ut til å bli et fast innslag at jeg har med noe fra generaldirektørens blogg.
Den 9. februar lanserte kommisjonen et ’green paper’ om finansiering av forskning og innovasjon. Informasjon her: http://ec.europa.eu/research/csfri/index_en.cfm.
’Grønnboken’ presenteres som et rammeverk for å skape et sammenhengende sett instrumenter til bruk i hele innovasjonskjeden, fra grunnforskning til markedsintroduksjon av innovative produkter og tjenester. Den er nå ute på åpen høring, frist 20. mai. Flere enn de obligatoriske burde ha noe å si.
Robert Madelin, vår mektige generaldirektør sier følgende på sin blogg (Han er historiker og elsker litt spesiell ordbruk!):
Bringing home the ICT bacon
In carniverous colloquial English, the paternalistic role is to feed the family by bringing home the bacon.
Can Europe bring home enough bacon for ICT Research, Development and Innovation?
Times are very hard for public budgets. This month`s Research Green Paper makes a fresh case: not for `FP8` and more of the same, but for a more ambitious, over-arching research strategy…and for the funds to support it.
Now is a time for everyone with research contacts to be `working the phones`, as a Washington lobbyist might put it.
We must ALL press the case. Not the case simply for a response to the Green Paper, for applauding what we`re doing. But the case for each Member State to be earmarking national money for continued joint programming, and in addition earmarking for EU RDI the rising share of budget that we have said Europe needs.
At this stage, we cannot afford to dilute this message by pleas for `special focus` on one or other aspect of our own INFSO survival. I am confident that by pleading too narrowly for specific delivery structures, for `our survival`, we shall only reduce our call to increase the size of the RDI pie, and thereby weaken the prospects we thought to enhance.
Kort oppsummert: Nå må dere alle, mine medarbeidere, hive dere på telefonene, utnytte kontaktnettene og sikre at landet deres tar dette på alvor. Ikke fall for fristelsen til å si at IKT-forskning må prioriteres, det betyr utvanning av hovedbudskapet. Dette minner litt om hvordan Finland i sin økonomiske krise på 90-tallet prioriterte forskning og skapte grunnlag for finsk økonomisk vekst.
Jeg har hermed brakt utfordringen videre. Fortsatt 3% av BNP til forskning.
Bredbånd for alle
En at de aller mest diskuterte sakene i Digital Agenda, er bredbåndsmålene. Bredbånd til alle innen 2013. Mer enn 30 Mbps til alle og 100 Mbps til 50% innen 2020. De fleste synes enige om at dette ikke er mulig uten sterke offentlige investeringer i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging. Derfor streves det med å utnytte EUs enorme fonds på en slik måte at en ikke kommer i konflikt med regelverkene om statsstøtte.
På siste møte i den Digital Agenda High Level Group ble dette diskutert og det var litt spesielt å være vitne til hvordan det rike, tett befolkede nord var prektige når det presenterte sin kommersielt baserte bredbåndsutbygging i forhold til østlige (og noen sørlige) lands strev med å få fart på utbyggingen i en situasjon preget av økonomisk krise. Senere denne måneden arrangeres en bredbåndskonferanse (Norge er invitert) hvor utbyggingsstrategier og finansieringsløsninger skal diskuteres i detalj.
Nettopp i denne diskusjonen faller jeg for fristelsen til et nytt sitat fra Generaldirektørens blogg (jeg har fortalt ham at han siteres i mine nyhetsbrev og på min blogg, og han hadde ingen innvendinger).
Reality check
“One in about 100 Germans lives without a toilet in his flat or house. This is what the European statistical agency announced yesterday. All in all, 3.5 per cent of the citizens in the EU had to do without a toilet and 3.1 per cent without a shower or bath tub in 2009.”
We are in search of 300 billion euros to ensure BB FOR ALL. We may not, as well-endowed and well-connected cosmopolitans, all take seriously the challenges of inclusion and access to the Net…that is too often seen as the shallow and politically correct baggage of policy.
I think the stats reported above serve as a reminder that if we`re serious about “EVERY” European digital, then we do need to put ourselves in their shoes and work out what that proposition looks like. The German figures demonstrate that the EU average of 3 in a hundred without adequate home bathrooms is not just the reflection of a few poor mountain villages somewhere to the East. I`ll bet that some of this poverty persists in Etterbeek, my commune, but also a community where scores of families need private-charity food parcels to survive the week…
Opphavsrett
Et annet hovedtema på siste møte i High Level Group var opphavsrett. Bakgrunnen for at dette var tema, er at en på disse møtene systematisk skal gå igjennom alle de åtte søylene i Digital agenda.
Jeg røper ingen hemmelighet nå jeg sier at et av problemene med å diskutere opphavsrett, er at det er DG MARKT som er hovedansvarlig for arbeidet med digital opphavsrett og, forsiktig sagt, det er ikke full enighet mellom DG INFSO og DG MARKT i denne saken. De store spørsmålene er: Online music licensing. Løsninger på storskala klarering av opphavsrett slik at en kan etablere online biblioteker. Lisensiering knyttet til film. Et problem knyttet til lisenser for film, er multiterritorial licensing (i praksis: TV-signalene over internett stopper på grensen). Mens man strever med å finne løsninger på disse generelle problemene nærmer man seg mer avgrensede problemer: såkalte orphan works (verker uten kjent opphavsmann) og out of print works, det å gjøre digital tilgjengelig for eksempel bøker som ikke finnes på lager i trykt form. Det er ikke for sterkt å i at situasjonen på dette området er betent, så betent at når sakene skal presenteres for medlemslandene, så blir det på et veldig generelt og overordnet nivå.
Men det skjer da noe: Mens en diskuterer juridiske løsninger, så er grupper fra European Publishers Council, i samarbeid med andre i gang med å finne praktiske løsninger. Et prosjekt kalt “The answer to the machine is in the machine”. Dette er en av “the big ideas” knyttet til Digital Agenda Assembly. Nærmere opplysninger her: http://copyright-debate.co.uk/?p=641 (prosjektets hjemmeside) og her http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/dae1009/item-display.cfm?id=5256 (kommisjonens presentasjon).
European publishers sier følgende om sitt prosjekt:
Our Big Idea thesis is straightforward.
Through copyright, society values and rewards the role of every creator – the author and composer, the photographer, and musician – and grants them the right to decide how their creations are used. This has been fantastically successful since the first copyright law 300 years ago and continues to be so.
Copyright as law is entirely fit for the new environment of networks and digital dissemination.
But traditional practice for the management of copyright – individually human being lawyer-crafted licences,
communication on paper, people-heavy processes – is a thing of the past.
På kommisjonens hjemmeside står følgende:
The management of copyright on the internet must be machine-mediated, using technology to do what it is good at – managing complex data to automate transactions. Systems are needed to identify content and who controls the rights in it; to identify users and usages; and automatically to link these together to complete transactions. Data must be accessible in registries, linked through a trusted messaging infrastructure; and linked to transactional systems to support diverse business models.
Hovedpoenget med prosjektet er å utvikle tekniske løsninger knyttet til en rettighetsbase som skal gjøre det enkelt å klarere opphavsrett. Spennende veier rundt den endeløse juridiske ørkenvandringen i opphavsrettens verden. Vil de lykkes i å finne praktiske løsninger?
Belgisk politikk
Jeg faller for fristelsen til å fortsette med noen drypp om belgisk politikk.
Nå er den femte kongelige forhandler i gang, den fjerde gav opp i forrige uke og kongen trengte noen dager på å finne en ny. Det merkelige i disse forhandlingene er hvor lite konkret informasjon som faktisk kommer ut. For et par dager siden fikk jeg innsiktsfull informasjon fra en norsk innsider (takk Geir). Den nye forhandleren kristeligdemokraten Wouter Beke, 36 år, er i gang. Det er to store utfordringer: en statsreform med fordeling av oppgaver og penger mellom regioner og språksamfunn. Forrige forhandler forsøkte å løse begge problemer, Wouter Beke begrenser seg i første omgang til det å finne løsninger på statsreformen.
Wallonerne ønsker status quo og går imot svekking av føderalmakten. Flamlenderne går for reform: større flamsk selvstendighet, mer ansvarlige wallonere (som mottar overføringer fra nord). Et hovedspørsmål er fordeling av penger, dvs hvor stor skal overføringene fra nord være. Midt oppe i dette er fagforeningene utålmodige. Belgia har et spesielt system hvor lønningene er lovmessig indeksregulert, og mange (bl.a. EU) mener at slike ordninger ikke er bærekraftige i en økonomisk krise. Nå har Belgia passert 280 dager uten regjering.
Jeg må ta med en virkelig godsak som viser hvor komplekst det er: Internasjonale traktater må ratifiseres av opp til ni parlamentariske forsamlinger, noe som var tilfellet med ratifikasjonen av Lisboa-traktaten: (se nøye på denne listen)
• Det føderale parlamentets underhus
• Det føderale parlamentets senat
• Det flamske parlamentet
• Det wallonske parlamentet
• Regionen Brussels parlament
• Det franske språksamfunnets parlament
• Det tyske språksamfunnets parlament
• COCOF – det franske språksamfunnets lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
• COCOM – det franske og det flamske språksamfunnets felles lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
Norske folkeavstemninger blir jo enkle greier i forhold til den labyrinten internasjonale saker må igjennom her i Belgia.
Jeg lover å komme tilbake med flere drypp fra belgisk politikk.
Jeg startet skrivingen av dette brevet med en intensjon om å forsøke å være litt kortere enn vanlig. Hvis jeg stopper her, så har jeg klart det. (Litt kortere, i alle fall.) Jeg skal bare legge til at her går det mot vår. Rosene er i ferd med å springe ut. Trær på plassen utenfor hust hvor vi bor står i full blomst. Litt surt om morgenen, men 10-12 grader utover dagen. Det er bra å være i Brussel for tiden.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
På agendaen denne gang:
• MinSide-ideen er kopiert m.m.
• Generaldirektøren i DG INFSO utfordrer de ansatte til å påvirke myndighetene i hjemlandet til å satse på forskning
• Bredbånd for alle
• Opphavsrett
• Mer om belgisk politikk
MinSide-ideen kopieres
Jeg har tidligere fortalt om det britiske initiativet RaceOnline, med mål om å få ni millioner nye internettbrukere innen OL i London. Dette inspirerte Robert Madelin, generaldirektøren, til å be landene i Digital Agenda High Level Group sende inn sine beste eksempler for å få folk til å ta i bruk internett.
Bulgaria(!) gjennomførte en folketelling i 1.-9. februar 2011 over internett. 3,1 mill bulgarer, 41,2% av befolkningen fylte ut folketellingsskjemaene på internett i løpet av vel en uke. (Så nettopp på engelsk TV at de nå skal gjennomføre sin folketelling. Det koster 500 mill pund! Bulgaria går foran! http://www.nsi.bg/indexen.php
Tsjekkia tilbyr en sikker elektronisk postkasse for utveksling av informasjon mellom borgere og det offentlige. http://www.datoveschranky.info
Danmark lanserer et omfattende program ’Lær mer om IT’. http://www.itst.dk/ferdigheder/aktiviteter/ler-mere-om-it-netverket/english-learn-more-about-it (Nederland gjør noe lignende (http://www.digivaardigdigibewust.nl)
Estland forteller om et opplæringsnettverk. https://ee.ekool.eu/index_en.html#?/ (Estland har mange veldig spennende IKT-initiativ.)
Flere land, særlig østeuropa, forteller om initiativ for å gi folk tilgang til internett gjennom biblioteker og åpne aksesspunkter.
Sveits (og Luxemburg) satser på bevissthet om sikkerhet. Artig sak fra Sveits: "Stories from the internet - that no-one would like to live". Joint publication with the objective to strengthen population's security and confidence in using information and communication technologies (ICT). The comic strips illustrate dangerous situations on the web and how they can be detected and avoided. (http://www.infosociety.ch) http://www.storiesfromtheinternet.ch/
Så til inspirasjonen fra Norge: Både Belgia og Island forteller om sine ’single sign on portals’ www.mybelgium.be, www.island.is Litt interessant å registrere at mens det norske fokus på MinSide synes mindre entusiastisk enn før, så har land som Belgia tatt opp ideen. (Flere andre land har også fortalt om lignende initiativ i møter vi har hatt.)
(Jeg har testet disse linkene og her er mye interessant stoff.)
Generaldirektøren utfordrer sine ansatte om å bruke sine kontakter hjemme.
Det ser faktisk ut til å bli et fast innslag at jeg har med noe fra generaldirektørens blogg.
Den 9. februar lanserte kommisjonen et ’green paper’ om finansiering av forskning og innovasjon. Informasjon her: http://ec.europa.eu/research/csfri/index_en.cfm.
’Grønnboken’ presenteres som et rammeverk for å skape et sammenhengende sett instrumenter til bruk i hele innovasjonskjeden, fra grunnforskning til markedsintroduksjon av innovative produkter og tjenester. Den er nå ute på åpen høring, frist 20. mai. Flere enn de obligatoriske burde ha noe å si.
Robert Madelin, vår mektige generaldirektør sier følgende på sin blogg (Han er historiker og elsker litt spesiell ordbruk!):
Bringing home the ICT bacon
In carniverous colloquial English, the paternalistic role is to feed the family by bringing home the bacon.
Can Europe bring home enough bacon for ICT Research, Development and Innovation?
Times are very hard for public budgets. This month`s Research Green Paper makes a fresh case: not for `FP8` and more of the same, but for a more ambitious, over-arching research strategy…and for the funds to support it.
Now is a time for everyone with research contacts to be `working the phones`, as a Washington lobbyist might put it.
We must ALL press the case. Not the case simply for a response to the Green Paper, for applauding what we`re doing. But the case for each Member State to be earmarking national money for continued joint programming, and in addition earmarking for EU RDI the rising share of budget that we have said Europe needs.
At this stage, we cannot afford to dilute this message by pleas for `special focus` on one or other aspect of our own INFSO survival. I am confident that by pleading too narrowly for specific delivery structures, for `our survival`, we shall only reduce our call to increase the size of the RDI pie, and thereby weaken the prospects we thought to enhance.
Kort oppsummert: Nå må dere alle, mine medarbeidere, hive dere på telefonene, utnytte kontaktnettene og sikre at landet deres tar dette på alvor. Ikke fall for fristelsen til å si at IKT-forskning må prioriteres, det betyr utvanning av hovedbudskapet. Dette minner litt om hvordan Finland i sin økonomiske krise på 90-tallet prioriterte forskning og skapte grunnlag for finsk økonomisk vekst.
Jeg har hermed brakt utfordringen videre. Fortsatt 3% av BNP til forskning.
Bredbånd for alle
En at de aller mest diskuterte sakene i Digital Agenda, er bredbåndsmålene. Bredbånd til alle innen 2013. Mer enn 30 Mbps til alle og 100 Mbps til 50% innen 2020. De fleste synes enige om at dette ikke er mulig uten sterke offentlige investeringer i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging. Derfor streves det med å utnytte EUs enorme fonds på en slik måte at en ikke kommer i konflikt med regelverkene om statsstøtte.
På siste møte i den Digital Agenda High Level Group ble dette diskutert og det var litt spesielt å være vitne til hvordan det rike, tett befolkede nord var prektige når det presenterte sin kommersielt baserte bredbåndsutbygging i forhold til østlige (og noen sørlige) lands strev med å få fart på utbyggingen i en situasjon preget av økonomisk krise. Senere denne måneden arrangeres en bredbåndskonferanse (Norge er invitert) hvor utbyggingsstrategier og finansieringsløsninger skal diskuteres i detalj.
Nettopp i denne diskusjonen faller jeg for fristelsen til et nytt sitat fra Generaldirektørens blogg (jeg har fortalt ham at han siteres i mine nyhetsbrev og på min blogg, og han hadde ingen innvendinger).
Reality check
“One in about 100 Germans lives without a toilet in his flat or house. This is what the European statistical agency announced yesterday. All in all, 3.5 per cent of the citizens in the EU had to do without a toilet and 3.1 per cent without a shower or bath tub in 2009.”
We are in search of 300 billion euros to ensure BB FOR ALL. We may not, as well-endowed and well-connected cosmopolitans, all take seriously the challenges of inclusion and access to the Net…that is too often seen as the shallow and politically correct baggage of policy.
I think the stats reported above serve as a reminder that if we`re serious about “EVERY” European digital, then we do need to put ourselves in their shoes and work out what that proposition looks like. The German figures demonstrate that the EU average of 3 in a hundred without adequate home bathrooms is not just the reflection of a few poor mountain villages somewhere to the East. I`ll bet that some of this poverty persists in Etterbeek, my commune, but also a community where scores of families need private-charity food parcels to survive the week…
Opphavsrett
Et annet hovedtema på siste møte i High Level Group var opphavsrett. Bakgrunnen for at dette var tema, er at en på disse møtene systematisk skal gå igjennom alle de åtte søylene i Digital agenda.
Jeg røper ingen hemmelighet nå jeg sier at et av problemene med å diskutere opphavsrett, er at det er DG MARKT som er hovedansvarlig for arbeidet med digital opphavsrett og, forsiktig sagt, det er ikke full enighet mellom DG INFSO og DG MARKT i denne saken. De store spørsmålene er: Online music licensing. Løsninger på storskala klarering av opphavsrett slik at en kan etablere online biblioteker. Lisensiering knyttet til film. Et problem knyttet til lisenser for film, er multiterritorial licensing (i praksis: TV-signalene over internett stopper på grensen). Mens man strever med å finne løsninger på disse generelle problemene nærmer man seg mer avgrensede problemer: såkalte orphan works (verker uten kjent opphavsmann) og out of print works, det å gjøre digital tilgjengelig for eksempel bøker som ikke finnes på lager i trykt form. Det er ikke for sterkt å i at situasjonen på dette området er betent, så betent at når sakene skal presenteres for medlemslandene, så blir det på et veldig generelt og overordnet nivå.
Men det skjer da noe: Mens en diskuterer juridiske løsninger, så er grupper fra European Publishers Council, i samarbeid med andre i gang med å finne praktiske løsninger. Et prosjekt kalt “The answer to the machine is in the machine”. Dette er en av “the big ideas” knyttet til Digital Agenda Assembly. Nærmere opplysninger her: http://copyright-debate.co.uk/?p=641 (prosjektets hjemmeside) og her http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/dae1009/item-display.cfm?id=5256 (kommisjonens presentasjon).
European publishers sier følgende om sitt prosjekt:
Our Big Idea thesis is straightforward.
Through copyright, society values and rewards the role of every creator – the author and composer, the photographer, and musician – and grants them the right to decide how their creations are used. This has been fantastically successful since the first copyright law 300 years ago and continues to be so.
Copyright as law is entirely fit for the new environment of networks and digital dissemination.
But traditional practice for the management of copyright – individually human being lawyer-crafted licences,
communication on paper, people-heavy processes – is a thing of the past.
På kommisjonens hjemmeside står følgende:
The management of copyright on the internet must be machine-mediated, using technology to do what it is good at – managing complex data to automate transactions. Systems are needed to identify content and who controls the rights in it; to identify users and usages; and automatically to link these together to complete transactions. Data must be accessible in registries, linked through a trusted messaging infrastructure; and linked to transactional systems to support diverse business models.
Hovedpoenget med prosjektet er å utvikle tekniske løsninger knyttet til en rettighetsbase som skal gjøre det enkelt å klarere opphavsrett. Spennende veier rundt den endeløse juridiske ørkenvandringen i opphavsrettens verden. Vil de lykkes i å finne praktiske løsninger?
Belgisk politikk
Jeg faller for fristelsen til å fortsette med noen drypp om belgisk politikk.
Nå er den femte kongelige forhandler i gang, den fjerde gav opp i forrige uke og kongen trengte noen dager på å finne en ny. Det merkelige i disse forhandlingene er hvor lite konkret informasjon som faktisk kommer ut. For et par dager siden fikk jeg innsiktsfull informasjon fra en norsk innsider (takk Geir). Den nye forhandleren kristeligdemokraten Wouter Beke, 36 år, er i gang. Det er to store utfordringer: en statsreform med fordeling av oppgaver og penger mellom regioner og språksamfunn. Forrige forhandler forsøkte å løse begge problemer, Wouter Beke begrenser seg i første omgang til det å finne løsninger på statsreformen.
Wallonerne ønsker status quo og går imot svekking av føderalmakten. Flamlenderne går for reform: større flamsk selvstendighet, mer ansvarlige wallonere (som mottar overføringer fra nord). Et hovedspørsmål er fordeling av penger, dvs hvor stor skal overføringene fra nord være. Midt oppe i dette er fagforeningene utålmodige. Belgia har et spesielt system hvor lønningene er lovmessig indeksregulert, og mange (bl.a. EU) mener at slike ordninger ikke er bærekraftige i en økonomisk krise. Nå har Belgia passert 280 dager uten regjering.
Jeg må ta med en virkelig godsak som viser hvor komplekst det er: Internasjonale traktater må ratifiseres av opp til ni parlamentariske forsamlinger, noe som var tilfellet med ratifikasjonen av Lisboa-traktaten: (se nøye på denne listen)
• Det føderale parlamentets underhus
• Det føderale parlamentets senat
• Det flamske parlamentet
• Det wallonske parlamentet
• Regionen Brussels parlament
• Det franske språksamfunnets parlament
• Det tyske språksamfunnets parlament
• COCOF – det franske språksamfunnets lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
• COCOM – det franske og det flamske språksamfunnets felles lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
Norske folkeavstemninger blir jo enkle greier i forhold til den labyrinten internasjonale saker må igjennom her i Belgia.
Jeg lover å komme tilbake med flere drypp fra belgisk politikk.
Jeg startet skrivingen av dette brevet med en intensjon om å forsøke å være litt kortere enn vanlig. Hvis jeg stopper her, så har jeg klart det. (Litt kortere, i alle fall.) Jeg skal bare legge til at her går det mot vår. Rosene er i ferd med å springe ut. Trær på plassen utenfor hust hvor vi bor står i full blomst. Litt surt om morgenen, men 10-12 grader utover dagen. Det er bra å være i Brussel for tiden.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
søndag 30. januar 2011
26. Brusselbrev fra Fred-Arne (30.1.2011)
Hei!
Godt nytt år.
På agendaen denne gang:
• Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
• Belgisk politikk – hva skjer?
• Kommissær Kroes har vært i Davos
• Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt prioritert
• Smånytt
o Landtilhørighet
o Windows 7
o Pass i Brussel
o Fransk nivå 2
o Venstre i by’n
Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
Generaldirektøren fortsetter å skrive sin blogg. Rett over nyttår kom hans nyttårsønsker. Det er litt tankevekkende, så jeg tillater meg noen sitater.
Det første ønske dreier seg om å lære kollegene å kjenne kollegene:
My first resolution is that we need a human face for interactive INFSO. I want 2011 to be a year where we work harder to build the human side of our professional lives. We all know that we work very hard, alongside great people who are also working hard. Too often, it is only when colleagues move on, whether to other DGs, or into retirement, that we discover hitherto unrevealed facets of their life. These facets are part of the person with whom we have worked, so maybe we did not need to 'know' in order to 'benefit'. But the moments where we can share a bit more of our selves are moments that enrich our own lives and even make us a better professional team: so work-life balance certainly means getting home earlier, but it can also mean getting more 'real life' into the working day.
Det andre nyttårsønsket har å gjøre med den økonomiske krisen i Europa. Det er noe vi kan og bør gjøre i vår forvaltning av IKT-politikken!
Let's build a long-term plan for a resilient Europe.
In disruptive times, a society either has the resilience to adapt and absorb the pain and grow, or it is replaced by a different, not necessarily fitter, society. INFSO plays its part in nurturing the resilience of Europe. That is needed right now.
There is a deep sense of fear abroad: fear for our own and our children's jobs and lives, but more than that: fear in many places, even in our 'Europe', for freedom, both in politics and press freedom and market freedom under EU law. I have been told since my return not only of the media freedom issues that have hit the headlines, but also of places in Europe where lawful operators are selling up in the face of government-tolerated, mafia-style competition.
My feeling is that these threats are real and serious. In many cases, our immediate priority is to tackle them now, with the weapons to hand. But we must not forget the longer-term. Most commentaries on the current economic and political situation in Europe and in the world have managed both to overstate the short-term threats and to understate the medium-term disruption that we face. So in our public policy function here in DG INFSO, we would do well also to develop an accurate picture of the future, so that our actions relate to today's needs and are not merely ideal aspirations.
Fortsatt politisk krise i Belgia
‘Alle’ vet at det fortsatt ikke er noen regjering på plass i Belgia. Det er nå om over 230 dager siden valget i juni. Den fjerde kongelige forhandler, Johan Vande Lanotte, ba for for få dager siden for andre gang kongen om å få slippe. Han ga opp. Denne gangen fikk han slippe og kongen begynte på ny sine runder med de politiske lederne for å finne en vei videre.
Der bør se denne videoensom beskriver parodien rundt forhandlingene:
http://universalsubtitles.org/videos/mQMJiwWDtPAG/
Den har hollandsk tale, men en kan slå på engelske undertekster. Det er en ung flamsk student som sier ta nå får det være nok! Parodien har vart lenge nok. Og sist søndag demonstrerte over 30 000 i Brussel. Nå må politikerne ta seg sammen. (Det er altså to sett partier, et sett i Flandern og etsett i Wallonia.) Den store stygge ulven i denne striden er lederen for det flamske populistiske partiet N-VA, Bart De Wever. Lørdag ble han stilt det grunnleggende spørsmålet: Ønsker du fortsatt et Belgia? Tidligere har han vært nokså upresis i sine svar på dette. Nå er han mer kontant. Ja, han ønsker fortsatt et Belgia. Årsaken til denne klargjøringen er at nå begynner finansmarkedene å lure på om pengene de har lånt til den belgiske stat fortsatt er sikre. Da må selv han reagere.
Hva striden dreier seg om? Hvor mye makt skal fortsatt ligge på nasjonalt nivå? Hva skal overføres til regioner og kommuniteter? Hvor store skal pengeoverføringene være fra Flandern til Wallonia? Belgia har jo en helt spesiell organisering, ikke bare nasjonalt og regionalt nivå, men også spesielle ansvar for språkgruppene (kommuniteter). (For øvrig: Jeg synes fortsatt ikke rapportene på NRK fra Belgia er tilstrekkelig klargjørende og detaljerte.)
En ting må legges til: Flere analyser jeg har lest konkluderer med at det belgiske presidentskapet i EU gjorde en glimrende jobb, kanskje fordi politikerne kunne bruke mer krefter enn normalt på EU-arbeidet.
En liten illustrasjon på forskjellen mellom nord og syd: Namur er ’hovedstaden i Wallonia. En ganske beskjeden og litt sliten by. Antwerpen derimot, hovedstaden i det rikere Flandern, er veldig staselig og ’skinnende’. De har en helt fantastisk imponerende jernbanestasjon med tog i tre etasjer.
Kommissær Kroes har vært i Davos
Hennes tema i Davos var Cloud computing.
Talen finnes her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/50&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en
Hun sier: Vi har jort en del utredninger. Nå er det på tide å komme videre:
Now is the time to bring it all together. As foreseen in the Digital Agenda for Europe, I have started work on an EU-wide cloud computing strategy. This goes beyond a policy framework. I want to make Europe not just "cloud-friendly" but "cloud-active". The first condition, strong fixed and mobile communication networks, is already fulfilled. And as you know, I am very busy improving these further and solving remaining problems such as data roaming.
We can deliver cloud computing by using research and innovation to bring about better clouds. Along the way we can modernise our computing infrastructure and give our SMEs a new platform for innovation.
Now let me briefly sketch the three broad areas for the cloud strategy:
First, the legal framework. This concerns data protection and privacy, including the international dimension. It also concerns laws and other rules that have a bearing on the deployment of cloud computing in public and private organisations. And it concerns users' rights insofar as they are provided for by law.
Second, technical and commercial fundamentals. We want to extend our research support and focus on critical issues such as security and availability of cloud services. As a mediator, the Commission can also play a stronger role in the technical standardisation of APIs and data formats, as well as in the development of template contracts and service level agreements.
Third, the market. We will support pilot projects aiming at cloud deployment. To really harness the power of public procurement we want to engage with our public sector partners on Member State and regional levels to work on common approaches to cloud computing.
Work has started in several of these areas and the deliverable is a document combining analysis and a plan of future actions. I want to have this in place no later than 2012.
To help me get there I will invite cloud providers and cloud users to Brussels for a series of intense consultations in the spring.
Broadband for all – every European digital – is the Digital Agenda's ICT infrastructure policy. People often ask me what will be done with all that bandwidth. I am convinced that cloud computing is an important part of the answer. If you agree and want to help us to get it right, I am the woman to talk to.
Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt på dagsorden
I tillegg til at fremdrift for de 101 tiltakene i Digital Agenda følges stadig nøye, er det nå to store tiltak på dagsorden: Digital Agenda Assembly i Brussel 15.-17. juni 2011 og planene for Going Local II.
DAA skal være en stor konferanse som samler 2-3000 mennesker som vil være med og virkeliggjøre Digital Agenda. I vår enhet har arbeidet med dette arrangementet aller høyeste prioritet, så høy prioritet at det ser ut til å bli vanskelig å få avvikle ferie før etter konferansen!
Golong Local II er ny runde med å spre det glade budskap om DAE i medlemslandene. Denne gang satses det på enda bedre forankring og nye friske ideer fra medlemslandene.
Smånytt
Landtilhørighet
Da jeg kom til Brussel fikk jeg ofte en følelse av at Brussel-byråkratene var de fremste idealistiske europeere, her var det helheten og den europeiske visjonen som var i sentrum. Etter hvert ser jeg flere detaljer. Jeg ser at landtilhørighet fortsatt betyr mye, i mange situasjoner. Når jeg studerer referater fra spesielle møter, ser jeg hvordan representantene fremmer og utdyper sitt lands interesser. Når jeg hører diskusjonen i korridoren hører jeg hvor ærekjære man egentlig er på sitt lands vegne, og jeg hører hvordan ulike lands representanter fremmer sitt lands søkere til stillinger. Og jeg forstår litt mer av klassedelingen i EU, de rike ’gamle’ medlemslandene i forhold til de nye, fattige. Og jeg forstår hvordan de som er så heldige å ha fått fast stilling i kommisjonen støtter familien hjemme, i land som kutter i allerede håpløse pensjoner.
Windows 7
Kommisjonen har kjempet en aktiv kamp for åpne standarder og open source. Hva er situasjonen internt? Microsoft ’regjerer’. Nå forberedes Windows 7. Se denne spennende artikkelen i New York Times, http://www.nytimes.com/2011/01/27/technology/27msft.html.
Siden jeg vet at det er veldig få som orker å slå opp slike lenker tar jeg noen sitateter. (Men artikkelen er veldig leseverdig!) Dere vil se at det ofte kan være litt forskjell på liv og lære. Lenger nede i artikkelen forsvarer kommisjonen seg. De bruker så visst åpen kildekode… Men vi vet at det var ikke helt enkelt å få til avsnittet om åpenhet i Digital Agenda.
The European Commission, which last month urged governments across the Continent to develop computer systems that communicate better with one another, is itself considering extending its use of Microsoft software products that the company’s critics say are incompatible with other systems.
A commission task force has tentatively endorsed plans to upgrade 36,180 office computers used by the commission, the European Parliament and more than 45 other E.U. agencies to Windows 7 from Windows XP, according to minutes of a Dec. 15 meeting of the working group in Brussels that were obtained by the International Herald Tribune.
A day later, the full commission adopted a set of software purchasing guidelines called the European Interoperability Framework. Those guidelines exhorted E.U. governments to build and maintain interoperable software systems that incorporate “open source” products, which are free and use technology standards that are compatible with rival products.
“This is highly symbolic,” said Karsten Gerloff, the president of the Free Software Foundation Europe, a group based in Düsseldorf whose contributors include software developers and companies like Google and Red Hat, a seller of open-source software. “The commission is charged not just with running an effective organization but doing the right thing for Europe.”
The decision might be seen as ironic in light of the commission’s decade-long antitrust battle with Microsoft, which it accused of inappropriately preventing rivals from creating products that could be used with Windows, the operating system that powers the large majority of the world’s computers.
Expat-erfaringer
Jeg fant ut at jeg trengte nytt pass. Turen gikk til Det Norske Hus, med konsulat, ambassade og vår EU-representasjon (så tett inntil kommisjonens hovedkarter som det er mulig å komme). Imponerende service. Fullt utstyrt automat for foto, signatur og fingeravtrykk. Bestilt på torsdag og klart til avhenting mandag. Ganske imponerende service! (Det ble sendt fra Norge.)
Jeg legger ikke skjul på mine begrensede franskkunnskaper, men nå har jeg faktisk passert eksamen nivå 2 og er klar for nivå 3. Eksamen er ordentlige greier! En dag med muntlig og en dag med skriftlig. Ikke noe tull når man bruker arbeidstiden til kurs.
Venstre har vært i by’n. I forbindelse med utdanningskomiteens besøk tok venstres leder, Trine Skei Grande, en ekstra dag i Brussel og jeg fikk æren av å gi henne en times privatundervisning om Digital Agenda. Spennende!
Strålende, men ganske kaldt og surt i Brussel. Ikke snø.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Godt nytt år.
På agendaen denne gang:
• Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
• Belgisk politikk – hva skjer?
• Kommissær Kroes har vært i Davos
• Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt prioritert
• Smånytt
o Landtilhørighet
o Windows 7
o Pass i Brussel
o Fransk nivå 2
o Venstre i by’n
Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
Generaldirektøren fortsetter å skrive sin blogg. Rett over nyttår kom hans nyttårsønsker. Det er litt tankevekkende, så jeg tillater meg noen sitater.
Det første ønske dreier seg om å lære kollegene å kjenne kollegene:
My first resolution is that we need a human face for interactive INFSO. I want 2011 to be a year where we work harder to build the human side of our professional lives. We all know that we work very hard, alongside great people who are also working hard. Too often, it is only when colleagues move on, whether to other DGs, or into retirement, that we discover hitherto unrevealed facets of their life. These facets are part of the person with whom we have worked, so maybe we did not need to 'know' in order to 'benefit'. But the moments where we can share a bit more of our selves are moments that enrich our own lives and even make us a better professional team: so work-life balance certainly means getting home earlier, but it can also mean getting more 'real life' into the working day.
Det andre nyttårsønsket har å gjøre med den økonomiske krisen i Europa. Det er noe vi kan og bør gjøre i vår forvaltning av IKT-politikken!
Let's build a long-term plan for a resilient Europe.
In disruptive times, a society either has the resilience to adapt and absorb the pain and grow, or it is replaced by a different, not necessarily fitter, society. INFSO plays its part in nurturing the resilience of Europe. That is needed right now.
There is a deep sense of fear abroad: fear for our own and our children's jobs and lives, but more than that: fear in many places, even in our 'Europe', for freedom, both in politics and press freedom and market freedom under EU law. I have been told since my return not only of the media freedom issues that have hit the headlines, but also of places in Europe where lawful operators are selling up in the face of government-tolerated, mafia-style competition.
My feeling is that these threats are real and serious. In many cases, our immediate priority is to tackle them now, with the weapons to hand. But we must not forget the longer-term. Most commentaries on the current economic and political situation in Europe and in the world have managed both to overstate the short-term threats and to understate the medium-term disruption that we face. So in our public policy function here in DG INFSO, we would do well also to develop an accurate picture of the future, so that our actions relate to today's needs and are not merely ideal aspirations.
Fortsatt politisk krise i Belgia
‘Alle’ vet at det fortsatt ikke er noen regjering på plass i Belgia. Det er nå om over 230 dager siden valget i juni. Den fjerde kongelige forhandler, Johan Vande Lanotte, ba for for få dager siden for andre gang kongen om å få slippe. Han ga opp. Denne gangen fikk han slippe og kongen begynte på ny sine runder med de politiske lederne for å finne en vei videre.
Der bør se denne videoensom beskriver parodien rundt forhandlingene:
http://universalsubtitles.org/videos/mQMJiwWDtPAG/
Den har hollandsk tale, men en kan slå på engelske undertekster. Det er en ung flamsk student som sier ta nå får det være nok! Parodien har vart lenge nok. Og sist søndag demonstrerte over 30 000 i Brussel. Nå må politikerne ta seg sammen. (Det er altså to sett partier, et sett i Flandern og etsett i Wallonia.) Den store stygge ulven i denne striden er lederen for det flamske populistiske partiet N-VA, Bart De Wever. Lørdag ble han stilt det grunnleggende spørsmålet: Ønsker du fortsatt et Belgia? Tidligere har han vært nokså upresis i sine svar på dette. Nå er han mer kontant. Ja, han ønsker fortsatt et Belgia. Årsaken til denne klargjøringen er at nå begynner finansmarkedene å lure på om pengene de har lånt til den belgiske stat fortsatt er sikre. Da må selv han reagere.
Hva striden dreier seg om? Hvor mye makt skal fortsatt ligge på nasjonalt nivå? Hva skal overføres til regioner og kommuniteter? Hvor store skal pengeoverføringene være fra Flandern til Wallonia? Belgia har jo en helt spesiell organisering, ikke bare nasjonalt og regionalt nivå, men også spesielle ansvar for språkgruppene (kommuniteter). (For øvrig: Jeg synes fortsatt ikke rapportene på NRK fra Belgia er tilstrekkelig klargjørende og detaljerte.)
En ting må legges til: Flere analyser jeg har lest konkluderer med at det belgiske presidentskapet i EU gjorde en glimrende jobb, kanskje fordi politikerne kunne bruke mer krefter enn normalt på EU-arbeidet.
En liten illustrasjon på forskjellen mellom nord og syd: Namur er ’hovedstaden i Wallonia. En ganske beskjeden og litt sliten by. Antwerpen derimot, hovedstaden i det rikere Flandern, er veldig staselig og ’skinnende’. De har en helt fantastisk imponerende jernbanestasjon med tog i tre etasjer.
Kommissær Kroes har vært i Davos
Hennes tema i Davos var Cloud computing.
Talen finnes her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/50&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en
Hun sier: Vi har jort en del utredninger. Nå er det på tide å komme videre:
Now is the time to bring it all together. As foreseen in the Digital Agenda for Europe, I have started work on an EU-wide cloud computing strategy. This goes beyond a policy framework. I want to make Europe not just "cloud-friendly" but "cloud-active". The first condition, strong fixed and mobile communication networks, is already fulfilled. And as you know, I am very busy improving these further and solving remaining problems such as data roaming.
We can deliver cloud computing by using research and innovation to bring about better clouds. Along the way we can modernise our computing infrastructure and give our SMEs a new platform for innovation.
Now let me briefly sketch the three broad areas for the cloud strategy:
First, the legal framework. This concerns data protection and privacy, including the international dimension. It also concerns laws and other rules that have a bearing on the deployment of cloud computing in public and private organisations. And it concerns users' rights insofar as they are provided for by law.
Second, technical and commercial fundamentals. We want to extend our research support and focus on critical issues such as security and availability of cloud services. As a mediator, the Commission can also play a stronger role in the technical standardisation of APIs and data formats, as well as in the development of template contracts and service level agreements.
Third, the market. We will support pilot projects aiming at cloud deployment. To really harness the power of public procurement we want to engage with our public sector partners on Member State and regional levels to work on common approaches to cloud computing.
Work has started in several of these areas and the deliverable is a document combining analysis and a plan of future actions. I want to have this in place no later than 2012.
To help me get there I will invite cloud providers and cloud users to Brussels for a series of intense consultations in the spring.
Broadband for all – every European digital – is the Digital Agenda's ICT infrastructure policy. People often ask me what will be done with all that bandwidth. I am convinced that cloud computing is an important part of the answer. If you agree and want to help us to get it right, I am the woman to talk to.
Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt på dagsorden
I tillegg til at fremdrift for de 101 tiltakene i Digital Agenda følges stadig nøye, er det nå to store tiltak på dagsorden: Digital Agenda Assembly i Brussel 15.-17. juni 2011 og planene for Going Local II.
DAA skal være en stor konferanse som samler 2-3000 mennesker som vil være med og virkeliggjøre Digital Agenda. I vår enhet har arbeidet med dette arrangementet aller høyeste prioritet, så høy prioritet at det ser ut til å bli vanskelig å få avvikle ferie før etter konferansen!
Golong Local II er ny runde med å spre det glade budskap om DAE i medlemslandene. Denne gang satses det på enda bedre forankring og nye friske ideer fra medlemslandene.
Smånytt
Landtilhørighet
Da jeg kom til Brussel fikk jeg ofte en følelse av at Brussel-byråkratene var de fremste idealistiske europeere, her var det helheten og den europeiske visjonen som var i sentrum. Etter hvert ser jeg flere detaljer. Jeg ser at landtilhørighet fortsatt betyr mye, i mange situasjoner. Når jeg studerer referater fra spesielle møter, ser jeg hvordan representantene fremmer og utdyper sitt lands interesser. Når jeg hører diskusjonen i korridoren hører jeg hvor ærekjære man egentlig er på sitt lands vegne, og jeg hører hvordan ulike lands representanter fremmer sitt lands søkere til stillinger. Og jeg forstår litt mer av klassedelingen i EU, de rike ’gamle’ medlemslandene i forhold til de nye, fattige. Og jeg forstår hvordan de som er så heldige å ha fått fast stilling i kommisjonen støtter familien hjemme, i land som kutter i allerede håpløse pensjoner.
Windows 7
Kommisjonen har kjempet en aktiv kamp for åpne standarder og open source. Hva er situasjonen internt? Microsoft ’regjerer’. Nå forberedes Windows 7. Se denne spennende artikkelen i New York Times, http://www.nytimes.com/2011/01/27/technology/27msft.html.
Siden jeg vet at det er veldig få som orker å slå opp slike lenker tar jeg noen sitateter. (Men artikkelen er veldig leseverdig!) Dere vil se at det ofte kan være litt forskjell på liv og lære. Lenger nede i artikkelen forsvarer kommisjonen seg. De bruker så visst åpen kildekode… Men vi vet at det var ikke helt enkelt å få til avsnittet om åpenhet i Digital Agenda.
The European Commission, which last month urged governments across the Continent to develop computer systems that communicate better with one another, is itself considering extending its use of Microsoft software products that the company’s critics say are incompatible with other systems.
A commission task force has tentatively endorsed plans to upgrade 36,180 office computers used by the commission, the European Parliament and more than 45 other E.U. agencies to Windows 7 from Windows XP, according to minutes of a Dec. 15 meeting of the working group in Brussels that were obtained by the International Herald Tribune.
A day later, the full commission adopted a set of software purchasing guidelines called the European Interoperability Framework. Those guidelines exhorted E.U. governments to build and maintain interoperable software systems that incorporate “open source” products, which are free and use technology standards that are compatible with rival products.
“This is highly symbolic,” said Karsten Gerloff, the president of the Free Software Foundation Europe, a group based in Düsseldorf whose contributors include software developers and companies like Google and Red Hat, a seller of open-source software. “The commission is charged not just with running an effective organization but doing the right thing for Europe.”
The decision might be seen as ironic in light of the commission’s decade-long antitrust battle with Microsoft, which it accused of inappropriately preventing rivals from creating products that could be used with Windows, the operating system that powers the large majority of the world’s computers.
Expat-erfaringer
Jeg fant ut at jeg trengte nytt pass. Turen gikk til Det Norske Hus, med konsulat, ambassade og vår EU-representasjon (så tett inntil kommisjonens hovedkarter som det er mulig å komme). Imponerende service. Fullt utstyrt automat for foto, signatur og fingeravtrykk. Bestilt på torsdag og klart til avhenting mandag. Ganske imponerende service! (Det ble sendt fra Norge.)
Jeg legger ikke skjul på mine begrensede franskkunnskaper, men nå har jeg faktisk passert eksamen nivå 2 og er klar for nivå 3. Eksamen er ordentlige greier! En dag med muntlig og en dag med skriftlig. Ikke noe tull når man bruker arbeidstiden til kurs.
Venstre har vært i by’n. I forbindelse med utdanningskomiteens besøk tok venstres leder, Trine Skei Grande, en ekstra dag i Brussel og jeg fikk æren av å gi henne en times privatundervisning om Digital Agenda. Spennende!
Strålende, men ganske kaldt og surt i Brussel. Ikke snø.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
torsdag 16. desember 2010
25. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.12.2010)
Hei!
Det nærmer seg jul og i Brussel er de store julemarkedene på Grand Place og St Catherine forlengst åpnet. Det betyr stor julekrybbe, glitrende juletre, imponerende lysshow på Grande Place og store mengder salgsboder hvor lokale produsenter og selger sine produkter; husflid, såpe, parfyme, ost, kjøtt, leker og ulike drikkevarer. Enormt med folk.
Og så en underlig ting: Mens norske forretninger før jul knapt kan stenge sent nok, så er det helt frem til nå normale åpningstider her i Brussel, dvs at forretningene stenger mellom seks og halv syv hver dag. Uvant.
Det er ganske surt, selv om temperaturene ikke er spesielt lave akkurat nå, og vi hadde for noen uker siden bra med så over flere uker snø som faktisk ble liggende.
Jeg må også nevne at vi omsider har gått til anskaffelse av bil her nede. Å kjøpe bil her nede er egentlig ganske overkommelig. Den offentlige avgiften er visstnok 490 euro, flat sats for alle biler (vi har ikke fått regningen enda).
Første tur gikk til Waterloo, stedet hvor Napoleon i 1815 møtte sitt endelige militære nederlag. Belgia har jo på mange måter vært Europas slagmark. Det er ganske imponerende å se ut over områdene hvor det store slaget sto i juni 1815. Slaget pågikk ett døgn og på slagmarken lå det dagen etter førti tusen døde og døende menn, samt ti tusen døde hester. Forferdelige greier. Ikke rart mellomeuropeerne er opptatt av samarbeidet Europa.
Belgisk politikk
Nå er det over seks måneder siden valget og det er fortsatt ikke noen ny regjering. Men i går leste jeg i avisen (den franske!) at ’le conciliateur royal’ hadde et møte med flamlenderne hvor det ble fremlagt et forslag til ny finanslov (for å fordele skatter, overføringer og oppgaver mellom regionene) som ble ganske godt mottatt. Det er dette striden dreier seg om akkurat nå, fordeling av ansvar og penger mellom regionene. Så skal det være et møte med vallonerne og noe kan tyde på at det også kan bli et fellesmøte. Lederen for største parti i Wallonia sa i dag at det foreliggende forslag er et godt grunnlag å arbeide videre på. Kanskje får landet en regjering snart, helt på slutten av det belgiske formannskap i EU?
Nordiske statsråder møter vice president Kroes
Det er ikke bare den norske IT-statsråden som møter Neelie Kroes, kommissær og visepresident. Det gjør også den svenske og den danske IKT-ministeren. Danmark forbereder sitt formannskap våren 2012 og Sverige forteller om sin nye Digital Agenda for Sweden. Danmark har også nettopp lagt frem en nye IKT-strategi.
Det er litt spennende å følge Danske forberedelser til formannskapet. De vi snakker med er veldig aktive. Fra 1.1.2011 får de masse nye folk på plass i Brussel som skal legge detaljplaner for hva de ønsker å oppnå under sine seks måneder. Fruen til min danske nasjonal ekspert-kollega flyttes fra Nato-delegasjonen til den danske EU-delegasjonen. Nå blir det fullt trykk på planleggingen. Det blir ganske fascinerende å få et kollegialt inntrykk av denne prosessen.
Etiske retningslinjer i DG INFSO
Vi har nettopp fått nye etiske retningslinjer. Kjerneverdiene er ’independence – impartiality – objectivity – loyalty’. Det heftet vi alle har fått utdelt inneholder flere interessante eksempler på lojalitetskonflikter i krysningen mellom nasjonale interesser og nasjonal lojalitet, nasjonale økonomiske interesser og forhold til firmaer som søker kontrakter. Vi er oppfordret til ’deklarere’ og offentliggjøre eventuelle gaver: under €50, gå inn på et nettets og fyll ut et skjema,. Er verdien over €50, så skal en inn i en godkjenningsprosess. Er verdien over €250, så er gaven kommisjonenes eiendom og gjenstanden selges til inntekst for et veldedig formål. (Jf norske klokker og tepper!)
Digital Assembly
Før kalt ’General Assembly’. Et allmøte for INFSO’s 1200 mennesker, ledet av generaldirektøren. Det hele ble ’streamet’ så vi kunne alle sitte ved våre PC’er og følge generaldirektørens tale. (I møterommet var det bare plass til litt over 100.) Han viste oss sine ’Robert’s 2011 priorities’. De er: Interactive INFSO. Stakeholders. Research. Communication. Digital Agenda. Berec (Body of European Regulators for Electronic Communications). International. (Når Digital Agenda kom langt ned, så skyldes det at det har hatt fullt fokus det meste av 2010 og vil fortsatt ha stor oppmerksomhet, men nå må han også være opptatt av andre ting…) Det er spesielt interessant at han fokuserer så sterkt dette med et interaktivt INFSO. Hann snakker mye om engasjement, siloer, kontakt på tvers og mobilitet på alle plan i organisasjonen. Han er fortsatt veldig aktiv med sin blogg og på Facebook og han presser hardt for å skape engasjement og entusiasme på tvers av siloene. For å si det forsiktig: Det er veldig sterkt fokus på ’sjefen’, nesten på bekostning av kommissæren.
eGovernment Action Plan 2011-2015.
Nettopp lagt frem. Finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/activities/egovernment/action_plan_2011_2015/index_en.htm
”A new generation of open, flexible and collaborative eGovernment services is needed to empower European citizens and businesses, to improve their mobility within the internal market of the 21st century and to ensure that public services can serve an economy which relies on the networks of the future.”
Viktige elementer er ‘collaborative tools enabling users to play an active role in the design and production of public services’, ‘involving citizens and businesses in policymaking processes’, sømløse offentlige tjenester over landegrensene.
Det er spesielt interessant for Norge at PEPPOL-prosjektet, Pan European Public eProcurement får en fremtredende plass. Som kjent er Norge og FAD/DIFI i førersetet for prosjektet med prosjektleder Andre Hoddevik som gjør en stråelende jobb! (Og kollega Kjell Hansteen, nasjonal ekspert fra FAD, er sentral i europeisk eID, som også ligger til grunn for å lykkes med offentlige tjenester over landegrensene.)
Robert Madelin’s blogg
Generaldirektøren er, som nevnt, fortsatt aktiv blogger. Han har innlegg omtrent annenhver dag. På Digital Assembly tok han opp dette med å bruke web 2.0 verktøy privat og profesjonelt. Nå følger han opp dette på bloggen. Han sier at vi må lære oss å bruke disse verktøyene. Folk lærer oss å kjenne gjennom internett, enten vi liker det eller ikke. Han siterer råd fra Harward: ”1. Søk på navnet ditt regelmessig og sammenlign med dine kolleger. Vises det et riktig bilde av deg? 2. Lag innlegg. 3- Skap en business-profil. La ikke Facebook være din eneste respons, bruk for eksempel LinkedIn. Vi må alle lære oss å bruke disse nye verktøyene.”
Samtidig med denne oppfordringen, var han på Digital Assembly veldig klar på at det er en vanskelig balansegang dette å skulle ’mene noe’ i nærheten av det vi jobber med. Det han faktisk oppfordrer til, er en åpenhet som på mange måter står litt i motsetning til grunnleggende sider ved den kulturen vi ser i et stort DG som INFSO; den er nok egentlig ikke preget av stor åpenhet. Kanskje er jeg med mine Brusselbrev og det at disse legges ut på internett kanskje ute i et grenseland. Som alle som leser dette skjønner, så er jeg ganske forsiktig. Jeg forsøker å ordlegge meg på en måte som jeg kan forsvare og ’sjefen sjøl’ skulle få tilgang til en oversatt versjon.
Han har også innlegg som er mer personlige, for eksempel gjennom dette sitatet av TS Eliot: ’the last sin is the greatest treason, to do the right thing for the wrong reason’, og denne: ”Stephen Hawking believes that we’re merely the (self-deluded) deterministic result of our mechanical brains. I still feel I have a soulful spark of something more.”
Lesestoff i julen
Jeg vil avsluttet årets siste Brusselbrev med tre bokanbefalinger:
Bok 1:
Richard A Clarke and Robert K Knake: ”Cyber War” (2010)
Dette er en spennende bok om krig og forsvar i cyberspace.
Det som gjør boken viktig, er at den er skrevet av en som har sittet sentralt i det hvite hus under en rekke presidenter; Reagan, Bush I, Clinton og Bush II.
Gjennom en rekke konkrete eksempler viser han hvordan cyber-krigføring har foregått, planlegges og kan foregå. Hans hovedsak er at vi er dårlig forberedt på en cyberkrig og han foreslår klare tiltak og forklarer hvilke krefter som hindrer nødvendige tiltak.
Konkret: I USA er det slik at US Cyber Command forsvarer/skal forsvare ’dot-mil’ og Department of Homeland Security skal forsvare ’dot-gov’, men hvem forsvarer resten, kritisk infrastruktur, bankvesen, handel, industri etc. Hvorfor er det ikke orden på forsvaret av ’resten’? Svaret er at ulike presidenter, inklusive Clinton og Obama nøler med å utfordre ’markedskreftene’.
En viktig side ved cyber-krigføring er at landene har så forskjellige utgangspunkt, krigføringen blir ’asymmetrisk’. Det kan godt hende at USA er bedre rustet enn noen andre til å sette i gang et cyber-angrep, men USA er også de mest sårbare. Nord-Korea risikerer lite ved en cyber-krig, for de har nesten ingen angrepspunkter! Og det påstås at Nord-Korea meget aktivt utvikler styrker for cyber-krig. (Artige historier om hvordan de bruker unge nerder til å utvikle sine cyber-våpen.)
Boken starter med et eksempel fra Syria 6. september 2007. En israelsk flystyrke går inn og bomber et stort byggeprosjekt som en antar skulle bli et anlegg for å produsere kjernefysiske våpen. Det interessante med dette angrepet var at de omfattende radaranleggene som Syria hadde kjøpt inn fra Russland overhodet ikke varslet noe angrep. Hva skjedde? ’Noen’ hadde tuklet med eller ’tatt over’ syrernes datasystemer. De som skulle følge med luftrommet så dataskjermer som ikke registrerte fremmede fly. Tre muligheter skisseres. Mulighet en: Et israelsk ’stealth’ UAV (anmanned arial vehicle) fløy inn i den syriske radaren og sørget for at radarsignaler ble sendt tilbake på samme frekvens som de utgående signalene. Disse retursignalene fortalte radarsystemene at her var det ingen grunn til å reagere. Mulighet to: De russiske datasystemene hadde blitt manipulert/infiltert av israelske agenter slik at de kunne opprette en bakdør, enten i de russiske laboratoriene eller gjennom det syriske datanettet. Gjennom denne ’bakdøren’ kunne de så gå inn og manipulere systemer og signaler. Mulighet 3: Israelerne hadde gått inn på en fiber i de syriske systemene et eller annet sted i Syria og gjennom denne manipulert de syriske systemene.
Da amerikanerne skulle angripe Irak (den andre gangen) hadde de infiltrert det irakske forsvarets datasystemer og sendte epost like før krigen skulle begynne gjennom det irakske forsvarets epostsystem: I eposten fortalte de at nå kom angrepet. Målet for angrepet var å ta Saddam og hans sønner, ikke de militære. De militære skulle få jobbene sine tilbake etter krigen. Gi derfor troppene fri og gå hjem, så vil dere ikke lide noen skade. Mange irakske offiserer fulgte rådet, og sendte soldatene hjem!
Et annet velkjent eksempel på cyberkrig som nevnes er den elektroniske bombarderingen (trolig fra Russland) av Estlands internett.
Spesielt skremmende er beskrivelsen av hvor sårbar kraftforsyningen blir når det innføres ’smart grids’. Kanskje er programvaren i smart grids, helt frem til produksjonsstyringen i kraftstasjonen for lengst infiltrert. Bankenes infrastruktur og manglende sikkerhet vies stor plass. Det å sette det irakske bankvesen ut av spill var et av dilemmaene da amerikanerne gikk inn i Irak. De valgte ikke å gjøre noe. Det har vært innbitte kamper i forhold til hvilke krav som skal settes til aktørene på området kritisk infrastruktur. Foreløpig er lite gjort.
Det gis mengdvis av andre eksempler, for eksempel at planene og programvaren for det nye jagerflyet for lengst er nedlastet (og kanskje opplastet i ny versjon?) av fremmed makt (Kina?).
Boken anbefales.
Bok 2:
Don Tapscott and Anthony D Williams: Macrowikinomics.
Jeg har nevnt denne boken tidligere. Nå har jeg lest den ferdig. Dette er etterfølger
en til Wikinomics. Hans hovedtemaer er nå som før ’mass collaboration’ og åpenhet. Det spesielt interessante er kapitlene om ’turning the media innside out’, ’rebooting the public square’. Hans visjoner for utviklingen av informasjonssamfunnet er spennende lesning. Den radikale endring er at vi mer og mer vil se overgang fra ’top-down’, kontrollerende systemer til ’bottom up’-utvikling, brukerstyrt utvikling. Ikke minst interessant er sluttkapitlet om ’the dark side of macrowikinomics’. Det dreier seg om det å finne nye forretningsmodeller. I mange tilfelle vil de som i dag leverer bidrag til ’fellesskapet’ i Linux, i Wikipedia, i åpen forskning, gratis nyhetstjenester, gratis ’apps’, lure ideer til eGov osv være folk som har sin hovedinntekt sikret og kan levere ekstrabidrag som en interessant ’hobbyaktivitet’. Tapscott kommer her omsider inn på delingskulturens dilemmaer. Det forbausende er hvor liten diskusjon det er av disse nye utfordringene i det offentlige rom.
Han har også gode beskrivelser av at ’folkebevegelser’ på nettet ikke kommer av seg selv, det er nødvendig entusiaster og med en kritisk masse som kan få tingene til å bevege seg.
Etter at jeg hadde kjempet litt med de første femti sidene begynte boken å bli mer spennende og ikke bare dreie seg om noe jeg følte at jeg hadde lest før. Han argumenterer skremmende godt.
Også denne boken anbefales varmt.
Så ønsker jeg god jul til alle som orker følge med i disse epistlene fra Brussel. Nå, etter 25 månedlige brev er jeg faktisk litt over halvveis i min fireårsperiode!
Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Det nærmer seg jul og i Brussel er de store julemarkedene på Grand Place og St Catherine forlengst åpnet. Det betyr stor julekrybbe, glitrende juletre, imponerende lysshow på Grande Place og store mengder salgsboder hvor lokale produsenter og selger sine produkter; husflid, såpe, parfyme, ost, kjøtt, leker og ulike drikkevarer. Enormt med folk.
Og så en underlig ting: Mens norske forretninger før jul knapt kan stenge sent nok, så er det helt frem til nå normale åpningstider her i Brussel, dvs at forretningene stenger mellom seks og halv syv hver dag. Uvant.
Det er ganske surt, selv om temperaturene ikke er spesielt lave akkurat nå, og vi hadde for noen uker siden bra med så over flere uker snø som faktisk ble liggende.
Jeg må også nevne at vi omsider har gått til anskaffelse av bil her nede. Å kjøpe bil her nede er egentlig ganske overkommelig. Den offentlige avgiften er visstnok 490 euro, flat sats for alle biler (vi har ikke fått regningen enda).
Første tur gikk til Waterloo, stedet hvor Napoleon i 1815 møtte sitt endelige militære nederlag. Belgia har jo på mange måter vært Europas slagmark. Det er ganske imponerende å se ut over områdene hvor det store slaget sto i juni 1815. Slaget pågikk ett døgn og på slagmarken lå det dagen etter førti tusen døde og døende menn, samt ti tusen døde hester. Forferdelige greier. Ikke rart mellomeuropeerne er opptatt av samarbeidet Europa.
Belgisk politikk
Nå er det over seks måneder siden valget og det er fortsatt ikke noen ny regjering. Men i går leste jeg i avisen (den franske!) at ’le conciliateur royal’ hadde et møte med flamlenderne hvor det ble fremlagt et forslag til ny finanslov (for å fordele skatter, overføringer og oppgaver mellom regionene) som ble ganske godt mottatt. Det er dette striden dreier seg om akkurat nå, fordeling av ansvar og penger mellom regionene. Så skal det være et møte med vallonerne og noe kan tyde på at det også kan bli et fellesmøte. Lederen for største parti i Wallonia sa i dag at det foreliggende forslag er et godt grunnlag å arbeide videre på. Kanskje får landet en regjering snart, helt på slutten av det belgiske formannskap i EU?
Nordiske statsråder møter vice president Kroes
Det er ikke bare den norske IT-statsråden som møter Neelie Kroes, kommissær og visepresident. Det gjør også den svenske og den danske IKT-ministeren. Danmark forbereder sitt formannskap våren 2012 og Sverige forteller om sin nye Digital Agenda for Sweden. Danmark har også nettopp lagt frem en nye IKT-strategi.
Det er litt spennende å følge Danske forberedelser til formannskapet. De vi snakker med er veldig aktive. Fra 1.1.2011 får de masse nye folk på plass i Brussel som skal legge detaljplaner for hva de ønsker å oppnå under sine seks måneder. Fruen til min danske nasjonal ekspert-kollega flyttes fra Nato-delegasjonen til den danske EU-delegasjonen. Nå blir det fullt trykk på planleggingen. Det blir ganske fascinerende å få et kollegialt inntrykk av denne prosessen.
Etiske retningslinjer i DG INFSO
Vi har nettopp fått nye etiske retningslinjer. Kjerneverdiene er ’independence – impartiality – objectivity – loyalty’. Det heftet vi alle har fått utdelt inneholder flere interessante eksempler på lojalitetskonflikter i krysningen mellom nasjonale interesser og nasjonal lojalitet, nasjonale økonomiske interesser og forhold til firmaer som søker kontrakter. Vi er oppfordret til ’deklarere’ og offentliggjøre eventuelle gaver: under €50, gå inn på et nettets og fyll ut et skjema,. Er verdien over €50, så skal en inn i en godkjenningsprosess. Er verdien over €250, så er gaven kommisjonenes eiendom og gjenstanden selges til inntekst for et veldedig formål. (Jf norske klokker og tepper!)
Digital Assembly
Før kalt ’General Assembly’. Et allmøte for INFSO’s 1200 mennesker, ledet av generaldirektøren. Det hele ble ’streamet’ så vi kunne alle sitte ved våre PC’er og følge generaldirektørens tale. (I møterommet var det bare plass til litt over 100.) Han viste oss sine ’Robert’s 2011 priorities’. De er: Interactive INFSO. Stakeholders. Research. Communication. Digital Agenda. Berec (Body of European Regulators for Electronic Communications). International. (Når Digital Agenda kom langt ned, så skyldes det at det har hatt fullt fokus det meste av 2010 og vil fortsatt ha stor oppmerksomhet, men nå må han også være opptatt av andre ting…) Det er spesielt interessant at han fokuserer så sterkt dette med et interaktivt INFSO. Hann snakker mye om engasjement, siloer, kontakt på tvers og mobilitet på alle plan i organisasjonen. Han er fortsatt veldig aktiv med sin blogg og på Facebook og han presser hardt for å skape engasjement og entusiasme på tvers av siloene. For å si det forsiktig: Det er veldig sterkt fokus på ’sjefen’, nesten på bekostning av kommissæren.
eGovernment Action Plan 2011-2015.
Nettopp lagt frem. Finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/activities/egovernment/action_plan_2011_2015/index_en.htm
”A new generation of open, flexible and collaborative eGovernment services is needed to empower European citizens and businesses, to improve their mobility within the internal market of the 21st century and to ensure that public services can serve an economy which relies on the networks of the future.”
Viktige elementer er ‘collaborative tools enabling users to play an active role in the design and production of public services’, ‘involving citizens and businesses in policymaking processes’, sømløse offentlige tjenester over landegrensene.
Det er spesielt interessant for Norge at PEPPOL-prosjektet, Pan European Public eProcurement får en fremtredende plass. Som kjent er Norge og FAD/DIFI i førersetet for prosjektet med prosjektleder Andre Hoddevik som gjør en stråelende jobb! (Og kollega Kjell Hansteen, nasjonal ekspert fra FAD, er sentral i europeisk eID, som også ligger til grunn for å lykkes med offentlige tjenester over landegrensene.)
Robert Madelin’s blogg
Generaldirektøren er, som nevnt, fortsatt aktiv blogger. Han har innlegg omtrent annenhver dag. På Digital Assembly tok han opp dette med å bruke web 2.0 verktøy privat og profesjonelt. Nå følger han opp dette på bloggen. Han sier at vi må lære oss å bruke disse verktøyene. Folk lærer oss å kjenne gjennom internett, enten vi liker det eller ikke. Han siterer råd fra Harward: ”1. Søk på navnet ditt regelmessig og sammenlign med dine kolleger. Vises det et riktig bilde av deg? 2. Lag innlegg. 3- Skap en business-profil. La ikke Facebook være din eneste respons, bruk for eksempel LinkedIn. Vi må alle lære oss å bruke disse nye verktøyene.”
Samtidig med denne oppfordringen, var han på Digital Assembly veldig klar på at det er en vanskelig balansegang dette å skulle ’mene noe’ i nærheten av det vi jobber med. Det han faktisk oppfordrer til, er en åpenhet som på mange måter står litt i motsetning til grunnleggende sider ved den kulturen vi ser i et stort DG som INFSO; den er nok egentlig ikke preget av stor åpenhet. Kanskje er jeg med mine Brusselbrev og det at disse legges ut på internett kanskje ute i et grenseland. Som alle som leser dette skjønner, så er jeg ganske forsiktig. Jeg forsøker å ordlegge meg på en måte som jeg kan forsvare og ’sjefen sjøl’ skulle få tilgang til en oversatt versjon.
Han har også innlegg som er mer personlige, for eksempel gjennom dette sitatet av TS Eliot: ’the last sin is the greatest treason, to do the right thing for the wrong reason’, og denne: ”Stephen Hawking believes that we’re merely the (self-deluded) deterministic result of our mechanical brains. I still feel I have a soulful spark of something more.”
Lesestoff i julen
Jeg vil avsluttet årets siste Brusselbrev med tre bokanbefalinger:
Bok 1:
Richard A Clarke and Robert K Knake: ”Cyber War” (2010)
Dette er en spennende bok om krig og forsvar i cyberspace.
Det som gjør boken viktig, er at den er skrevet av en som har sittet sentralt i det hvite hus under en rekke presidenter; Reagan, Bush I, Clinton og Bush II.
Gjennom en rekke konkrete eksempler viser han hvordan cyber-krigføring har foregått, planlegges og kan foregå. Hans hovedsak er at vi er dårlig forberedt på en cyberkrig og han foreslår klare tiltak og forklarer hvilke krefter som hindrer nødvendige tiltak.
Konkret: I USA er det slik at US Cyber Command forsvarer/skal forsvare ’dot-mil’ og Department of Homeland Security skal forsvare ’dot-gov’, men hvem forsvarer resten, kritisk infrastruktur, bankvesen, handel, industri etc. Hvorfor er det ikke orden på forsvaret av ’resten’? Svaret er at ulike presidenter, inklusive Clinton og Obama nøler med å utfordre ’markedskreftene’.
En viktig side ved cyber-krigføring er at landene har så forskjellige utgangspunkt, krigføringen blir ’asymmetrisk’. Det kan godt hende at USA er bedre rustet enn noen andre til å sette i gang et cyber-angrep, men USA er også de mest sårbare. Nord-Korea risikerer lite ved en cyber-krig, for de har nesten ingen angrepspunkter! Og det påstås at Nord-Korea meget aktivt utvikler styrker for cyber-krig. (Artige historier om hvordan de bruker unge nerder til å utvikle sine cyber-våpen.)
Boken starter med et eksempel fra Syria 6. september 2007. En israelsk flystyrke går inn og bomber et stort byggeprosjekt som en antar skulle bli et anlegg for å produsere kjernefysiske våpen. Det interessante med dette angrepet var at de omfattende radaranleggene som Syria hadde kjøpt inn fra Russland overhodet ikke varslet noe angrep. Hva skjedde? ’Noen’ hadde tuklet med eller ’tatt over’ syrernes datasystemer. De som skulle følge med luftrommet så dataskjermer som ikke registrerte fremmede fly. Tre muligheter skisseres. Mulighet en: Et israelsk ’stealth’ UAV (anmanned arial vehicle) fløy inn i den syriske radaren og sørget for at radarsignaler ble sendt tilbake på samme frekvens som de utgående signalene. Disse retursignalene fortalte radarsystemene at her var det ingen grunn til å reagere. Mulighet to: De russiske datasystemene hadde blitt manipulert/infiltert av israelske agenter slik at de kunne opprette en bakdør, enten i de russiske laboratoriene eller gjennom det syriske datanettet. Gjennom denne ’bakdøren’ kunne de så gå inn og manipulere systemer og signaler. Mulighet 3: Israelerne hadde gått inn på en fiber i de syriske systemene et eller annet sted i Syria og gjennom denne manipulert de syriske systemene.
Da amerikanerne skulle angripe Irak (den andre gangen) hadde de infiltrert det irakske forsvarets datasystemer og sendte epost like før krigen skulle begynne gjennom det irakske forsvarets epostsystem: I eposten fortalte de at nå kom angrepet. Målet for angrepet var å ta Saddam og hans sønner, ikke de militære. De militære skulle få jobbene sine tilbake etter krigen. Gi derfor troppene fri og gå hjem, så vil dere ikke lide noen skade. Mange irakske offiserer fulgte rådet, og sendte soldatene hjem!
Et annet velkjent eksempel på cyberkrig som nevnes er den elektroniske bombarderingen (trolig fra Russland) av Estlands internett.
Spesielt skremmende er beskrivelsen av hvor sårbar kraftforsyningen blir når det innføres ’smart grids’. Kanskje er programvaren i smart grids, helt frem til produksjonsstyringen i kraftstasjonen for lengst infiltrert. Bankenes infrastruktur og manglende sikkerhet vies stor plass. Det å sette det irakske bankvesen ut av spill var et av dilemmaene da amerikanerne gikk inn i Irak. De valgte ikke å gjøre noe. Det har vært innbitte kamper i forhold til hvilke krav som skal settes til aktørene på området kritisk infrastruktur. Foreløpig er lite gjort.
Det gis mengdvis av andre eksempler, for eksempel at planene og programvaren for det nye jagerflyet for lengst er nedlastet (og kanskje opplastet i ny versjon?) av fremmed makt (Kina?).
Boken anbefales.
Bok 2:
Don Tapscott and Anthony D Williams: Macrowikinomics.
Jeg har nevnt denne boken tidligere. Nå har jeg lest den ferdig. Dette er etterfølger
en til Wikinomics. Hans hovedtemaer er nå som før ’mass collaboration’ og åpenhet. Det spesielt interessante er kapitlene om ’turning the media innside out’, ’rebooting the public square’. Hans visjoner for utviklingen av informasjonssamfunnet er spennende lesning. Den radikale endring er at vi mer og mer vil se overgang fra ’top-down’, kontrollerende systemer til ’bottom up’-utvikling, brukerstyrt utvikling. Ikke minst interessant er sluttkapitlet om ’the dark side of macrowikinomics’. Det dreier seg om det å finne nye forretningsmodeller. I mange tilfelle vil de som i dag leverer bidrag til ’fellesskapet’ i Linux, i Wikipedia, i åpen forskning, gratis nyhetstjenester, gratis ’apps’, lure ideer til eGov osv være folk som har sin hovedinntekt sikret og kan levere ekstrabidrag som en interessant ’hobbyaktivitet’. Tapscott kommer her omsider inn på delingskulturens dilemmaer. Det forbausende er hvor liten diskusjon det er av disse nye utfordringene i det offentlige rom.
Han har også gode beskrivelser av at ’folkebevegelser’ på nettet ikke kommer av seg selv, det er nødvendig entusiaster og med en kritisk masse som kan få tingene til å bevege seg.
Etter at jeg hadde kjempet litt med de første femti sidene begynte boken å bli mer spennende og ikke bare dreie seg om noe jeg følte at jeg hadde lest før. Han argumenterer skremmende godt.
Også denne boken anbefales varmt.
Så ønsker jeg god jul til alle som orker følge med i disse epistlene fra Brussel. Nå, etter 25 månedlige brev er jeg faktisk litt over halvveis i min fireårsperiode!
Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
mandag 15. november 2010
24. Brusselbrev fra Fred-Arne (15.11.10)
Hei!
Ny runde fra Brussel. 24. Brusselbrev siden 1. november 2008 betyr nokså nøyaktig ett brev pr måned. For avsenderen er dette faktisk en fin måte å holde en oversikt over hva jeg driver med. Tre temaer denne gang:
• Besøk av statsråden
• Føljetongen om Digital Agenda fortsetter
• Forsøk på å beregne de økonomiske konsekvenser av internett
Statsrådsbesøk
Alle som har hatt å gjøre med utenlandsreiser for statsråder vet at det innebærer mye mas og stress for alle som blir involvert. FAD-statsråden, Rigmor Aasrud, var i Brussel 8. og 9. oktober. Siden også vi nasjonale eksperter i DG INFSO (Kjell, Espen og jeg) ble trukket litt inn i forberedelsene, vil jeg fortelle litt om det å operere med mange roller.
Før ferien hadde vi noen uformelle idé-runder med forvaltningsråden, John Engstrøm, om hva en slikt besøk kunne og burde inneholde på våre områder. (Det var han og konkurranseråden, Geir Bekkevold som var ansvarlige for besøket.) Det var lagt opp til et omfattende program over to dager. Senere, da fagavdelingen i FAD skulle forberede det faglige innhold i de møtene som skulle holdes, fikk vi anledning til å gi noen råd (’hjemover’ som det heter her nede) om hvilke saker som kunne tas opp. Men det er ikke bare departementet hjemme som gjør forberedelser. Også kommisjonen forbereder seg, og det sendes ut bestilling fra kommisjonærens stab, kabinettet, om ’steering briefs’ og ’speaking points’. Normalt ville det vært enheten for ’international aspects’ som har hovedansvaret, men siden mye ville dreie seg om Digital Agenda, ble koordineringsansvaret gitt til vår enhet. Siden det ble antatt at jeg har en viss oversikt over norske forhold, bidro jeg med en oversikt over aktuelle temaer, som selvsagt ble inspirert av våre forslag til departementet om hva statsråden kunne og burde ta opp.
Mandag morgen, første besøksdag, deltok Kjell, Espen og jeg på en briefing av statsråden og den norske gruppen i Norway House hvor EU-delegasjonen holder til, er rett over gaten for Berlaymont hvor kommisjonæren har sitt kontor.
Nå kommer så mitt litt artige poeng om roller: Uken før besøket kom det melding fra kommissærens kabinett om at en fra vår enhet burde være med på møtet mellom statsråden og kommissæren (eller ’the Vice President’ som vi skriver når Ms Kroes omtales). Litt overraskende ble jeg spurt om jeg kunne ta den oppgaven, og det kunne jeg selvsagt! (Som også omfatter det å lage ’minutes’, møtereferat.) Altså: Først med på forberedelsene, både fra norsk side og fra Kommisjonens side. Så med på forberedelsene med statsråden. Jeg måtte gå tidlig fra dette møte for å dra over til Berlaymont, til ’den andre side av bordet’ for å briefe kommissæren og hennes ’Deputy Head of Cabinet’ om hvilke saker hun kunne og burde ta opp med den norske statsråden (som hun hadde kunnet lese i om den mappen hun fikk i god tid før møtet). Så var jeg klar til å være med og ønske statsråden, statssekretæren, den norske ambassadøren og ’eksperten’ fra fagavdelingen velkommen til Kommisjonen. Ganske morsomt! (Men alle ble fullt informert om hvordan jeg hadde flyttet meg fra den ene til den andre siden av bordet.)
Hva ble så tatt opp? Hvordan gikk det?
Som jeg har sagt mange ganger, når Norge gjør fornuftige ting, så er det stor interesse.
Siden dette ikke var noe spesielt sensitivt møte tillater jeg meg en viss åpenhet om noe av det som ble tatt opp:
Norges lange erfaring med og omfattende bruk av elektronisk ID, bl.a. gjennom selvangivelse og skatt, vakte stor interesse og EU ønsker å høre mer, ikke minst fordi EU jobber aktivt med europeiske eID-løsninger (som Norge ikke lenger deltar i). Få land har elektroniske tjenester som blir så mye brukt som våre skatteløsninger og det at det faktisk er en viss ’begeistring’ knyttet til disse løsningene vekker oppsikt.
30% i Europa har aldri brukt internett. Norske representanter trekker stadig frem Seniornett som et vellykket (privat, men departementsstøttet) norsk initiativ. Seniornett ble også nevnt av Norge i siste møte i Digital Agenda High Level Group. Også her vil EU vite mer.
Kommissæren var også interessert i de norske erfaringene med 40% kvinner i styrer og norske erfaringer med avtalen om nettnøytralitet.
Fagavdelingen hjemme fikk flere oppgaver som må følges opp.
Innholdet i Digital Agenda
Aktiviteten rundt implementering av Digital Agenda er fortsatt stigende. Overhodet ingen tegn til nedtrapping.
Dette er hjemmesiden for DAE:
http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm
Digital Agenda har åtte søyler:
• Digital Single Market
• Interoperability and Standards
• Trust and Security
• Very Fast Internet
• Research and innovation
• Enhancing e-skills
• ICT for Social Challenges
• International
Det legges for tiden mye arbeid i å holde hjemmesiden oppdatert. Akkurat nå holder vi på med å lage ”folkelige” forklaringer av innholdet i hver enkelt action. Det kommer på plass i løpet av neste uke. Et annet poeng: Ansvaret for de 101 ’actions’ er fordelt over hele DG INFSO. Gjennom en helt ny åpenhet er navn og epostadresse for alle de ansvarlige gjort tilgjengelig. Se ’Contacts’ på hjemmesiden. Men Digital Agenda er ikke en sak bare for DG INFSO. Andre DG’er er hovedansvarlig for over halvparten av tiltakene.
Som fortalt tidligere hadde vi 25 oktober den store ’stakeholders’-dagen, 200 deltakere. Så langt jeg kunne se bare ’vår’ Oracle-lobbyist Trond Arne Undheim fra Norge. Folk hadde sendt inn ’sine’ ’big ideas’ om hva DE ville gjøre for å bringe Digital Agenda videre. Gjennom en komplisert prosess (ledet av et finsk konsulentfirma) ble syv ideer valgt ut. Målet er å skape engasjement og entusiasme for å realisere disse ideene, ikke bare et ansvar for initiativtagerne; ’alle’ kan melde seg på og engasjere seg. Se ’Get Involved’ på hjemmesiden. Det som skjer er et ganske engasjert forsøkt fra kommisjonens side på å skape entusiasme og bevegelse rundt implementeringen av Digital Agenda. Vi lærer mens vi går, og presset fra toppen er fortsatt sterkt.
Digital Single Market: Et av Europas store problemer er at det indre marked overhodet ikke fungerer for online handel. Bare 8% av ehandelen skjer mellom land. De fleste forsøk på å handle over landegrensene feiler. Dette har jeg forsøkt selv. Forsøk på å handle ting på nettet stoppes ofte ’ved kassen’ når systemet oppdager at varen skal sendes til Belgia. I praksis settes det opp grenser for å beskytte egne virksomheter. Den norske postgebyrsaken er et eksempel på det. Når europeiske småbedrifter ønsker å ekspandere, så gjør de heller det i USA enn i Europa. På denne måten hindres effektivt europeisk vekst fordi det europeiske markedet er for lite og for fragmentert. I konkurransen med India, Kina, Korea, Brasil kommer Europa til kort. Derfor må problemene knyttet til online single market løses, det gjelder opphavsrett, garantier, momsing, roaming og teleavgifter, løsning av forbrukertvister osv. Dette er hovedutfordringene i første søyle. Utfordringene knyttet til online single market er kanskje den aller viktigste delen av Digital Agenda.
Alle ’innenforlandene’ foutsettes å utforme sine nasjonale oppfølginger. Når ser vi norske initiativ for å følge opp Digital Agenda? Dette er ikke bare et ansvar for departementet/ene. Hva med norske ’stakeholders’, som for eksempel IKT Norge og Abelia? Vi burde ha masse å bidra med i de prosesser som nå foregår, men det forutsetter at Europa-utfordringene tas på alvor.
De økonomiske konsekvenser av internett
Hvilken økonomisk betydning har internett? Google har bedt Boston Consulting Group foreta en studie for UK. Rapporten er nettopp lagt frem.
På 'The Connect Kingdom' website , http://www.connectedkingdom.co.uk/, foregår diskusjonen og der kan man laste ned rapporten.
Jeg har klippet ut følgende omtale:
It seeks, for the first time, to calculate the size of the Internet-powered economy in the UK. It therefore covers e-commerce, web use that drives high street purchases, the provision of free ad-supported services, as well as the value to consumers of government provided services online - the focus is on the digital entrepreneurs that are driving the transformation of the UK economy, but of course the ripples are felt more broadly (for example, e-commerce deliveries are the main growth sector for the Royal Mail).
The report's key conclusion is that this Internet-powered economy represents 7.2% of UK GDP, which is larger than construction, transport or utilities. A key component of this is the UK's global leadership in e-commerce (and the reason why online advertising is also more advanced in the UK than anywhere else in the world). Significantly on the day after the Commission's Single Market Act publication is that the UK is net exporter of e-commerce goods and services, and the potential is clearly ever greater to capitalise on UK sophistication to be real leaders in the EU.
Smånytt
Takket være vår internettradio, hører min kone og jeg mye norsk radio her i Brussel. Denne uken hørte jeg to innslag like etter hverandre. Det ene var om at aldri har oppslutningen om norsk EU-medlemskap vært lavere (ca 24%). Det andre innslaget var om omfattende norske hjelpesendinger til Estland! Estland, (for øvrig et avansert IKT-land) som er med og bestemmer innholdet i alle de direktiver og forordninger som Norge er forpliktet til å følge på områder som mat, klima, forurensninger, dyrehelse, pengepolitikk, forbrukerrettigheter, bankpolitikk, kringkastingsdirektiv osv osv, har stort behov for praktisk hjelp med klær og mat fra det rike utenforlandet Norge. Det blir litt spesielt…
Noe av det morsomste jeg gjør her nede, er å holde ’foredrag’ for norske grupper som vil høre mer om Digital Agenda. For et par uker siden var hele ledergruppen ved Universitetet i Oslo her og de hadde satt av en og en halv time til å høre om IKT-politikk generelt og om Digital Agenda spesielt. I forrige uke var en gruppe fra Oppland her. For noen uker siden var jeg og fortalte om DAE til en gruppe fra Catalonia (Barcelona) som har sitt eget store bygg nær Berlaymont.
Fortsatt ingen belgisk regjering. Akkurat nå, over fire måneder siden valget, er det ganske stille.
Om to dager drar vi på en ukes ferie til varmere strøk, bort fra et ganske regnfylt Brussel.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Ny runde fra Brussel. 24. Brusselbrev siden 1. november 2008 betyr nokså nøyaktig ett brev pr måned. For avsenderen er dette faktisk en fin måte å holde en oversikt over hva jeg driver med. Tre temaer denne gang:
• Besøk av statsråden
• Føljetongen om Digital Agenda fortsetter
• Forsøk på å beregne de økonomiske konsekvenser av internett
Statsrådsbesøk
Alle som har hatt å gjøre med utenlandsreiser for statsråder vet at det innebærer mye mas og stress for alle som blir involvert. FAD-statsråden, Rigmor Aasrud, var i Brussel 8. og 9. oktober. Siden også vi nasjonale eksperter i DG INFSO (Kjell, Espen og jeg) ble trukket litt inn i forberedelsene, vil jeg fortelle litt om det å operere med mange roller.
Før ferien hadde vi noen uformelle idé-runder med forvaltningsråden, John Engstrøm, om hva en slikt besøk kunne og burde inneholde på våre områder. (Det var han og konkurranseråden, Geir Bekkevold som var ansvarlige for besøket.) Det var lagt opp til et omfattende program over to dager. Senere, da fagavdelingen i FAD skulle forberede det faglige innhold i de møtene som skulle holdes, fikk vi anledning til å gi noen råd (’hjemover’ som det heter her nede) om hvilke saker som kunne tas opp. Men det er ikke bare departementet hjemme som gjør forberedelser. Også kommisjonen forbereder seg, og det sendes ut bestilling fra kommisjonærens stab, kabinettet, om ’steering briefs’ og ’speaking points’. Normalt ville det vært enheten for ’international aspects’ som har hovedansvaret, men siden mye ville dreie seg om Digital Agenda, ble koordineringsansvaret gitt til vår enhet. Siden det ble antatt at jeg har en viss oversikt over norske forhold, bidro jeg med en oversikt over aktuelle temaer, som selvsagt ble inspirert av våre forslag til departementet om hva statsråden kunne og burde ta opp.
Mandag morgen, første besøksdag, deltok Kjell, Espen og jeg på en briefing av statsråden og den norske gruppen i Norway House hvor EU-delegasjonen holder til, er rett over gaten for Berlaymont hvor kommisjonæren har sitt kontor.
Nå kommer så mitt litt artige poeng om roller: Uken før besøket kom det melding fra kommissærens kabinett om at en fra vår enhet burde være med på møtet mellom statsråden og kommissæren (eller ’the Vice President’ som vi skriver når Ms Kroes omtales). Litt overraskende ble jeg spurt om jeg kunne ta den oppgaven, og det kunne jeg selvsagt! (Som også omfatter det å lage ’minutes’, møtereferat.) Altså: Først med på forberedelsene, både fra norsk side og fra Kommisjonens side. Så med på forberedelsene med statsråden. Jeg måtte gå tidlig fra dette møte for å dra over til Berlaymont, til ’den andre side av bordet’ for å briefe kommissæren og hennes ’Deputy Head of Cabinet’ om hvilke saker hun kunne og burde ta opp med den norske statsråden (som hun hadde kunnet lese i om den mappen hun fikk i god tid før møtet). Så var jeg klar til å være med og ønske statsråden, statssekretæren, den norske ambassadøren og ’eksperten’ fra fagavdelingen velkommen til Kommisjonen. Ganske morsomt! (Men alle ble fullt informert om hvordan jeg hadde flyttet meg fra den ene til den andre siden av bordet.)
Hva ble så tatt opp? Hvordan gikk det?
Som jeg har sagt mange ganger, når Norge gjør fornuftige ting, så er det stor interesse.
Siden dette ikke var noe spesielt sensitivt møte tillater jeg meg en viss åpenhet om noe av det som ble tatt opp:
Norges lange erfaring med og omfattende bruk av elektronisk ID, bl.a. gjennom selvangivelse og skatt, vakte stor interesse og EU ønsker å høre mer, ikke minst fordi EU jobber aktivt med europeiske eID-løsninger (som Norge ikke lenger deltar i). Få land har elektroniske tjenester som blir så mye brukt som våre skatteløsninger og det at det faktisk er en viss ’begeistring’ knyttet til disse løsningene vekker oppsikt.
30% i Europa har aldri brukt internett. Norske representanter trekker stadig frem Seniornett som et vellykket (privat, men departementsstøttet) norsk initiativ. Seniornett ble også nevnt av Norge i siste møte i Digital Agenda High Level Group. Også her vil EU vite mer.
Kommissæren var også interessert i de norske erfaringene med 40% kvinner i styrer og norske erfaringer med avtalen om nettnøytralitet.
Fagavdelingen hjemme fikk flere oppgaver som må følges opp.
Innholdet i Digital Agenda
Aktiviteten rundt implementering av Digital Agenda er fortsatt stigende. Overhodet ingen tegn til nedtrapping.
Dette er hjemmesiden for DAE:
http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm
Digital Agenda har åtte søyler:
• Digital Single Market
• Interoperability and Standards
• Trust and Security
• Very Fast Internet
• Research and innovation
• Enhancing e-skills
• ICT for Social Challenges
• International
Det legges for tiden mye arbeid i å holde hjemmesiden oppdatert. Akkurat nå holder vi på med å lage ”folkelige” forklaringer av innholdet i hver enkelt action. Det kommer på plass i løpet av neste uke. Et annet poeng: Ansvaret for de 101 ’actions’ er fordelt over hele DG INFSO. Gjennom en helt ny åpenhet er navn og epostadresse for alle de ansvarlige gjort tilgjengelig. Se ’Contacts’ på hjemmesiden. Men Digital Agenda er ikke en sak bare for DG INFSO. Andre DG’er er hovedansvarlig for over halvparten av tiltakene.
Som fortalt tidligere hadde vi 25 oktober den store ’stakeholders’-dagen, 200 deltakere. Så langt jeg kunne se bare ’vår’ Oracle-lobbyist Trond Arne Undheim fra Norge. Folk hadde sendt inn ’sine’ ’big ideas’ om hva DE ville gjøre for å bringe Digital Agenda videre. Gjennom en komplisert prosess (ledet av et finsk konsulentfirma) ble syv ideer valgt ut. Målet er å skape engasjement og entusiasme for å realisere disse ideene, ikke bare et ansvar for initiativtagerne; ’alle’ kan melde seg på og engasjere seg. Se ’Get Involved’ på hjemmesiden. Det som skjer er et ganske engasjert forsøkt fra kommisjonens side på å skape entusiasme og bevegelse rundt implementeringen av Digital Agenda. Vi lærer mens vi går, og presset fra toppen er fortsatt sterkt.
Digital Single Market: Et av Europas store problemer er at det indre marked overhodet ikke fungerer for online handel. Bare 8% av ehandelen skjer mellom land. De fleste forsøk på å handle over landegrensene feiler. Dette har jeg forsøkt selv. Forsøk på å handle ting på nettet stoppes ofte ’ved kassen’ når systemet oppdager at varen skal sendes til Belgia. I praksis settes det opp grenser for å beskytte egne virksomheter. Den norske postgebyrsaken er et eksempel på det. Når europeiske småbedrifter ønsker å ekspandere, så gjør de heller det i USA enn i Europa. På denne måten hindres effektivt europeisk vekst fordi det europeiske markedet er for lite og for fragmentert. I konkurransen med India, Kina, Korea, Brasil kommer Europa til kort. Derfor må problemene knyttet til online single market løses, det gjelder opphavsrett, garantier, momsing, roaming og teleavgifter, løsning av forbrukertvister osv. Dette er hovedutfordringene i første søyle. Utfordringene knyttet til online single market er kanskje den aller viktigste delen av Digital Agenda.
Alle ’innenforlandene’ foutsettes å utforme sine nasjonale oppfølginger. Når ser vi norske initiativ for å følge opp Digital Agenda? Dette er ikke bare et ansvar for departementet/ene. Hva med norske ’stakeholders’, som for eksempel IKT Norge og Abelia? Vi burde ha masse å bidra med i de prosesser som nå foregår, men det forutsetter at Europa-utfordringene tas på alvor.
De økonomiske konsekvenser av internett
Hvilken økonomisk betydning har internett? Google har bedt Boston Consulting Group foreta en studie for UK. Rapporten er nettopp lagt frem.
På 'The Connect Kingdom' website , http://www.connectedkingdom.co.uk/, foregår diskusjonen og der kan man laste ned rapporten.
Jeg har klippet ut følgende omtale:
It seeks, for the first time, to calculate the size of the Internet-powered economy in the UK. It therefore covers e-commerce, web use that drives high street purchases, the provision of free ad-supported services, as well as the value to consumers of government provided services online - the focus is on the digital entrepreneurs that are driving the transformation of the UK economy, but of course the ripples are felt more broadly (for example, e-commerce deliveries are the main growth sector for the Royal Mail).
The report's key conclusion is that this Internet-powered economy represents 7.2% of UK GDP, which is larger than construction, transport or utilities. A key component of this is the UK's global leadership in e-commerce (and the reason why online advertising is also more advanced in the UK than anywhere else in the world). Significantly on the day after the Commission's Single Market Act publication is that the UK is net exporter of e-commerce goods and services, and the potential is clearly ever greater to capitalise on UK sophistication to be real leaders in the EU.
Smånytt
Takket være vår internettradio, hører min kone og jeg mye norsk radio her i Brussel. Denne uken hørte jeg to innslag like etter hverandre. Det ene var om at aldri har oppslutningen om norsk EU-medlemskap vært lavere (ca 24%). Det andre innslaget var om omfattende norske hjelpesendinger til Estland! Estland, (for øvrig et avansert IKT-land) som er med og bestemmer innholdet i alle de direktiver og forordninger som Norge er forpliktet til å følge på områder som mat, klima, forurensninger, dyrehelse, pengepolitikk, forbrukerrettigheter, bankpolitikk, kringkastingsdirektiv osv osv, har stort behov for praktisk hjelp med klær og mat fra det rike utenforlandet Norge. Det blir litt spesielt…
Noe av det morsomste jeg gjør her nede, er å holde ’foredrag’ for norske grupper som vil høre mer om Digital Agenda. For et par uker siden var hele ledergruppen ved Universitetet i Oslo her og de hadde satt av en og en halv time til å høre om IKT-politikk generelt og om Digital Agenda spesielt. I forrige uke var en gruppe fra Oppland her. For noen uker siden var jeg og fortalte om DAE til en gruppe fra Catalonia (Barcelona) som har sitt eget store bygg nær Berlaymont.
Fortsatt ingen belgisk regjering. Akkurat nå, over fire måneder siden valget, er det ganske stille.
Om to dager drar vi på en ukes ferie til varmere strøk, bort fra et ganske regnfylt Brussel.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
lørdag 16. oktober 2010
23. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.10.2010)
Ny rapport fra Brussel.
På programmet denne gang:
• Ny bredbåndspakke fra Kommisjonen
• Going Local
• Innovation union-flaggskipet er lansert
• Britisk initiativ: Raise Online 2012 -
• Generaldirektør Madelins blogg
• Ny bok fra Don Tapscott
Ny bredbåndspakke fra Kommisjonen
20. september ble det lagt frem en ny bredbåndspakke som en oppfølging av bredbåndsmålene i Digital Agenda.
Denne ’pakken’ har tre deler:
• En ’Commission Recommendation’ om NGA, Next Generation Access,
o networks that provides regulatory certainty to telecom operators, ensuring an appropriate balance between the need to encourage investment and the need to safeguard competition (hvordan sikre at operatørene investerer samtidig som en bevarer konkurransen)
• Forslag til en ‘Decision’ om bruk av frekvenser (som vi vet henger sammen med at frekvenser blir ledige når TV blir digital)
o to ensure, inter alia, that spectrum is available for wireless broadband
• En ‘Broadband Communication’
o outlining how best to encourage public and private investment in high and ultra-high speed networks
(Se http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/cf/itemdetail.cfm?item_id=6070 for en oversikt og referanser)
(Dette er også eksempler på kommisjonens virkemidler. En Communication ligner en norsk ’melding’, dette ’bør’ en gjøre. En Recommendation er ikke bindende, men har større politisk tyngde enn en Communication. En Decision er bindende for medlemslandene. Digital Agenda er en Communication.)
Konkret i Bredbåndskommunikasjonen:
• Bredbånd for alle i EU innen 2013
• 30 Mbps tilgjengelig for alle innen 2020
• 100 Mbps tilgjengelig for minst 50% innen 2020
Hvordan skal dette realiseres? Flere virkemidler foreslås. ’Structural and rural development funds’ skal tas i bruk. Den europeiske investeringsbanken skal på banen. I en del områder vil en ikke nå frem med kobber eller fiber, derfor må en del områder dekkes trådløst og derfor lanseres også et ’spectrum policy programme’. Det forutsettes at alle medlemsland lanserer nasjonale planer for hvordan målene skal nås. Se COM(2010) 472, http://ec.europa.eu/information_society/activities/broadband/docs/bb_communication.pdf
Going Local
Som jeg har fortalt før, er vår nye generaldirektør veldig bevisst på at Digital Agenda skal være mer enn et papirdokument. For å få til det, må en nå ut over kretsen av spesielt interesserte byråkrater i kommisjonen sammen med alle lobbyistene. Medlemslandene må på banen og kommisjonen ønsker å møte aktører i medlemslandene direkte. Dette er også knyttet til ønsker (’push’) for å få medlemslandene til å utnytte fonds og støtteordninger (finansielle instrumenter, som det heter her) til å realisere IKT-målene i DAE; få medlemslandene til å diskutere ’digital single market’, spektrum policy, copyright, interoperabilitet, standarder, ’trust and security’, internett-utbygging, IKT forskning, e-helse, ICT literacy, skills, inclusion etc, alt sammen deler av Digital Agenda. Erfaringene så langt er at dette er ne kontaktrunde som frister til gjentakelse. Going Local er en øvelse for medlemslandene. Men ingen vil jo forby Norge å lage et skikkelig ’knall-arrangement’ for å sette DAE på den norske agendaen….
Innovation flagship
Europa 2020 har syv ’flagship initiatives’. Poenget med alle flaggskipene er som kjent å stimulere til vekst og utvikling i Europa. Digital Agenda var det første flaggskipet som ble lansert. Nå er Innovation Union lansert.
Innovasjonsbegrepet brukes bredt. Det dreier seg om både teknisk innovasjon, nye forretningsmodeller, design, merkevarebygging og nye brukerorientert tjenester og både innen offentlig og privat sektor.
Innovasjon-flaggskipet retter seg, på samme måte som Digital Agenda, retter seg mot å styrke Europas konkurranseevne og fjerne flaskehalser. Eksempler på flaskehalser er europeiske patentordninger, treghet i standardsetting, ’skills’ og markedsfragmentering; altså langt på vei de samme utfordringene som vi kjenner fra Digital agenda. (Men jeg må innrømme at arbeids- og oppgavedeling ikke er helt klart for meg…..)
En kommentator sier:
“There is a huge amount of good sense in the European Commission’s Innovation Flagship, such as measures around public procurement, removing ‘all remaining barriers to venture capital funds operating cross-border’, the pooling of resources in trans-national projects, and to ensure VCs have the critical to scale to specialize.”
En annen kommentar:
“European Union initiative “Innovation Union” has been put forward with the aim to turn ideas into jobs, green growth and social progress. The strategy will tackle burdens faced by innovation in Europe in sectors such as lack of finance, fragmented research systems and markets, under-use of public procurement for innovation and slow standard setting.”
Igjen og igjen ser vi de samme karakteristikker: Europa er for fragmentert. Hver for oss er vi, de europeiske landene, for små. Jeg har nevnt det før: Når europeiske småbedrifter, hvor en stor del av veksten i arbeidsplasser foregår, ønsker å vokse, så er det lettere å etablere seg og vokse i USA en å tilpasse seg 27 medlemslands regelverk. ’Alle’ roper på mer håndfast integrering av regelverk.
Se for eksempel interessante kommentarer her: http://euroalert.net/en/news.aspx?idn=10705
Offisielle sider:
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/geoghegan-quinn/headlines/news/2010/20101006_innovation_union_en.htm
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/geoghegan-quinn/headlines/news/2010/20100617_innovation_untion_en.htm
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/10/1288&format=HTML&aged=0&language=DA&guiLanguage=en
Race Online 2012
Engelskmennene er ofte flinke til å lansere konkrete initiative på IKT-området. Vi husker f.eks dere eEnvoy for noen år siden.
Denne gang er det initiativ for å får flere på nett. 9 millioner nye er målet. Nå skal de snart ha ’Get Online Week’. Se http://raceonline2012.org/. De har fått sin egen Digital Champion:
“Martha Lane Fox is the UK Digital Champion and she has a big vision - to get everyone in the UK online by the London Olympics 2012. Hundreds of organisations have signed up to support the campaign at http://raceonline2012.org/ but it’s not just organisations who can help - everyone can do their bit to join the growing army of digital champions and help us to become a fully networked nation! Your mission, should you choose to accept it, is simple; become a digital champion and help somebody else to get onto the Internet. That could be actually sitting down and training them, donating your old PC equipment for recycling or persuading your employer to provide resources to help the campaign. Click on the ‘Be a Champion’ tab to see all the things that you could do to make a real difference to the lives of the 9 million people in the UK who aren’t currently online.”
Vi har sett eksempler på lignende konkrete engelsk IKT-initiativ. Der vi i Norge kanskje velger brede, generelle, løftede målsettinger går engelskmennene veldig konkret til verks. Det er litt fascinerende!
General Madelin’s blogg
Vår nye, VELDIG energiske generaldirektør Robert Madelin har, som nevnt tidligere, laget sin egen blogg, ’Robert Direct’. Det er en intern blogg. Statistisk er den egentlig ikke en schlager, en ganske begrenset del av INFSOs 1200 er inne og leser. Men han skriver den selv, her er ingen ghost writer.
Han skriver om mange ting: Om å være stolte av hva vi har i Europa og ikke dvele med misnøyen:
“It is more important to plot the course to improvement than to dwell on our handicaps, since everyone has handicaps.”
Omtanke, en kommentar som ble innledet med en referanse til de chilenske gruvearbeiderne og at hans bestefar var gruvearbeider:
“The ordinary run of INFSO life brings together in a common endeavour people who have each their own backgrounds and past experiences. We do not have as tough a life as those Chileans, but we do need some of their solidarity and optimism when times are hard.
We are all somehow underground. People never know the challenges their colleagues face today. We only live together a part of our lives, but need to bear in mind the sub-surface turmoil they can be facing.
We are all part of a privileged cohort in a privileged continent. We are right to fight to make it better, but should not lose sight of how we stand compared to the bulk of our fellow men, whether in Europe or in Peshavar, today or in the past.”
Ny bok fra Don Tapscott (og Anthony D Williams)
Han som skrev Wikinomics.
Nå er oppfølgeren kommet: Macrowikinomics. Undertittel: ’Rebooting Business and the World”. (Det er noe fascinerende over amerikanske bestseller-forfatteres bruk av store overskrifter.)
Wikinomics hadde fokus på nye arbeids- og samarbeidsformer i bedriftene. Denne gangen er det selve strukturene, finans, offentlig sektor, handel, helse etc som skal transformeres gjennom ’collaboration, openness, sharing, integrity and interdependence’. Dagens strukturer er ikke bærekraftige. Spennende lesning. Anbefales! Se http://www.macrowikinomics.com/
Ta også tid til å lese følgende fra World Economic Forum:
”The global economic crisis should be a wakeup call to the world. We need to rethink and rebuild many of the organizations and institutions that have served us well for decades, but now have come to the end of their life cycle.
Let’s face it. The world is broken and the industrial economy and many of its institutions have finally run out of gas — from newspapers and old models of financial services to our energy grid, transportation systems and institutions for global cooperation and problem solving.
At the same time the contours of a new kind of civilization are becoming clear. Society has at its disposal the most powerful platform ever for bringing together the people, skills and knowledge we need to ensure growth, social development and a just and sustainable world. Because of the digital revolution, the old industrial models are all being turned on their head and new possibilities abound.
The Internet is a new medium of communications and a new engine of innovation and wealth creation that radically drops collaboration costs. It profoundly changes the way we can orchestrate capability to innovate, to make goods and services, to create wealth and even create public value. Communities are working together in new ways on shared concerns, endeavors and challenges. People everywhere are collaborating like never before, sometimes on an astronomical scale to reinvent our institutions and sustain our planet, our health and our existence. From education and science and to new approaches to citizen engagement and democracy, sparkling new initiatives are underway, embracing a new set of principles for the 21st century — collaboration, openness, sharing, interdependence and integrity.
We’re convinced that the world now has nothing less than an historic choice: reboot the old models, approaches and structures or risk institutional paralysis or even collapse. It’s a question of stagnation versus renewal. Atrophy versus renaissance. Peril versus promise.
Let’s face up to the new realities stop tinkering with our institutions and society. Let’s become leaders for this new emerging age.”
Se http://www.forumblog.org/blog/2010/09/rebooting-the-world-for-the-new-realities.html
Smånytt
Ikke noe om Belgia denne gang. De har fortsatt bare en midlertidig regjering, (over tre måneder siden valget) selv om de ’styrer’ EU. (Noen sier det går på autopilot. De har gjort det før.) Forhandlingene fortsetter, og det spesielle er at de ulike representantene gir inntrykk av å mislike hverandre ganske intenst. Et annet interessant poeng er kongens rolle. Hver gang forhandlingene kjører seg fast går de til kongen og rapporterer og han finner frem til nye forhandlere. Som kollega Kjell Hansteen sa: Dette er pokerspill på høyt nivå. Her er en morsom link til en kortfilm om Belgia og belgiske institusjoner: http://www.vimeo.com/15049808
Min enhet bytter nå navn, fra Lisbon Strategy and i2010 til ”Digital Agenda: Policy Co-ordination”. Diretoratet (vår ’søyle’) skal hete ”Policy Co-ordination and Strategy”.
Brussel er en spesiell by, på mange måter. En søndag i midten av september var det igjen bilfri søndag. Mer bilfritt enn vi registrerte i fjor. Den dagen er alle trikker og busser gratis og overalt i parker på spesielle plasser er det markedslignende arrangementer, massevis av aktiviteter, spisesteder, konserter og lignende for yngre og eldre. Stadig ser vi også at på søndager kan sentrale gater være stengt og det settes opp telt med servering og varesalg.
Jeg har fått en oppfordring om å fortelle hva Digital Agenda egentlig handler om. Det får vente. Ble ikke plass denne gang.
Jeg driver med et spennende prosjekt, Enterprise 2.0, om hvordan bedriftene, europeiske bedrifter, posisjonerer seg for å bruke og utvikle nye verktøy for samarbeid. Har lenge tenkt å fortelle om det, men det får vente litt til.
I tillegg til bredbånd foregår det for tiden mye forberedelse til initiativ på områder som standarder og IPR (intellectual property). Så snart jeg har lov til å si noe, skal jeg melde fra.
Arbeidspresset er betydelig for tiden, for hele enheten og også for meg. Min lille ’teig’ er fortsatt arrangering og koordinering av arbeidet med et betydelig antall arbeidsgrupper og møter. Nå forestår første møte i ’ny Digital Agenda High Level Group’. Dere vil ikke tro hvor masse detaljer, koordinering og briefingersom må på plass i forbindelse med slike møter.
To års bilfritt liv i Brussel for familien Ødegaard går mot slutten. Nå har vi bestilt bil, på belgiske betingelser. Det blir spennende å se mer av sentraleuropa enn vi hittil har fått med oss med å gå turer og kjøre tog. Den offentlige avgiften, i tillegg til moms, på bil her nede er € 495 – flatt, uansett bilstørrelse! (Men så forfaller norske avgifter når/om bilen tas hjem, pluss moms en gang til.) Gruer også litt til å kjøre her nede.
For øvrig: Jeg nærmer meg halvgått løp her nede! Ankom slutten av oktober 2008, startet 1. november og har kontrakt til 31. oktober 2012. Holder akkurat nå på med å fornye kontrakten på leiligheten. Ved slike anledninger pleier man å si: Utrolig hvor fort tiden går!
Helt til slutt: Det er alltid spennende med tilbakemeldinger!
Fortsatt god høst.
Fred-Arne
PS: Brusselbrevene legges også ut på //faobrusselblogg.blogspot.com
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy co-ordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
På programmet denne gang:
• Ny bredbåndspakke fra Kommisjonen
• Going Local
• Innovation union-flaggskipet er lansert
• Britisk initiativ: Raise Online 2012 -
• Generaldirektør Madelins blogg
• Ny bok fra Don Tapscott
Ny bredbåndspakke fra Kommisjonen
20. september ble det lagt frem en ny bredbåndspakke som en oppfølging av bredbåndsmålene i Digital Agenda.
Denne ’pakken’ har tre deler:
• En ’Commission Recommendation’ om NGA, Next Generation Access,
o networks that provides regulatory certainty to telecom operators, ensuring an appropriate balance between the need to encourage investment and the need to safeguard competition (hvordan sikre at operatørene investerer samtidig som en bevarer konkurransen)
• Forslag til en ‘Decision’ om bruk av frekvenser (som vi vet henger sammen med at frekvenser blir ledige når TV blir digital)
o to ensure, inter alia, that spectrum is available for wireless broadband
• En ‘Broadband Communication’
o outlining how best to encourage public and private investment in high and ultra-high speed networks
(Se http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/cf/itemdetail.cfm?item_id=6070 for en oversikt og referanser)
(Dette er også eksempler på kommisjonens virkemidler. En Communication ligner en norsk ’melding’, dette ’bør’ en gjøre. En Recommendation er ikke bindende, men har større politisk tyngde enn en Communication. En Decision er bindende for medlemslandene. Digital Agenda er en Communication.)
Konkret i Bredbåndskommunikasjonen:
• Bredbånd for alle i EU innen 2013
• 30 Mbps tilgjengelig for alle innen 2020
• 100 Mbps tilgjengelig for minst 50% innen 2020
Hvordan skal dette realiseres? Flere virkemidler foreslås. ’Structural and rural development funds’ skal tas i bruk. Den europeiske investeringsbanken skal på banen. I en del områder vil en ikke nå frem med kobber eller fiber, derfor må en del områder dekkes trådløst og derfor lanseres også et ’spectrum policy programme’. Det forutsettes at alle medlemsland lanserer nasjonale planer for hvordan målene skal nås. Se COM(2010) 472, http://ec.europa.eu/information_society/activities/broadband/docs/bb_communication.pdf
Going Local
Som jeg har fortalt før, er vår nye generaldirektør veldig bevisst på at Digital Agenda skal være mer enn et papirdokument. For å få til det, må en nå ut over kretsen av spesielt interesserte byråkrater i kommisjonen sammen med alle lobbyistene. Medlemslandene må på banen og kommisjonen ønsker å møte aktører i medlemslandene direkte. Dette er også knyttet til ønsker (’push’) for å få medlemslandene til å utnytte fonds og støtteordninger (finansielle instrumenter, som det heter her) til å realisere IKT-målene i DAE; få medlemslandene til å diskutere ’digital single market’, spektrum policy, copyright, interoperabilitet, standarder, ’trust and security’, internett-utbygging, IKT forskning, e-helse, ICT literacy, skills, inclusion etc, alt sammen deler av Digital Agenda. Erfaringene så langt er at dette er ne kontaktrunde som frister til gjentakelse. Going Local er en øvelse for medlemslandene. Men ingen vil jo forby Norge å lage et skikkelig ’knall-arrangement’ for å sette DAE på den norske agendaen….
Innovation flagship
Europa 2020 har syv ’flagship initiatives’. Poenget med alle flaggskipene er som kjent å stimulere til vekst og utvikling i Europa. Digital Agenda var det første flaggskipet som ble lansert. Nå er Innovation Union lansert.
Innovasjonsbegrepet brukes bredt. Det dreier seg om både teknisk innovasjon, nye forretningsmodeller, design, merkevarebygging og nye brukerorientert tjenester og både innen offentlig og privat sektor.
Innovasjon-flaggskipet retter seg, på samme måte som Digital Agenda, retter seg mot å styrke Europas konkurranseevne og fjerne flaskehalser. Eksempler på flaskehalser er europeiske patentordninger, treghet i standardsetting, ’skills’ og markedsfragmentering; altså langt på vei de samme utfordringene som vi kjenner fra Digital agenda. (Men jeg må innrømme at arbeids- og oppgavedeling ikke er helt klart for meg…..)
En kommentator sier:
“There is a huge amount of good sense in the European Commission’s Innovation Flagship, such as measures around public procurement, removing ‘all remaining barriers to venture capital funds operating cross-border’, the pooling of resources in trans-national projects, and to ensure VCs have the critical to scale to specialize.”
En annen kommentar:
“European Union initiative “Innovation Union” has been put forward with the aim to turn ideas into jobs, green growth and social progress. The strategy will tackle burdens faced by innovation in Europe in sectors such as lack of finance, fragmented research systems and markets, under-use of public procurement for innovation and slow standard setting.”
Igjen og igjen ser vi de samme karakteristikker: Europa er for fragmentert. Hver for oss er vi, de europeiske landene, for små. Jeg har nevnt det før: Når europeiske småbedrifter, hvor en stor del av veksten i arbeidsplasser foregår, ønsker å vokse, så er det lettere å etablere seg og vokse i USA en å tilpasse seg 27 medlemslands regelverk. ’Alle’ roper på mer håndfast integrering av regelverk.
Se for eksempel interessante kommentarer her: http://euroalert.net/en/news.aspx?idn=10705
Offisielle sider:
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/geoghegan-quinn/headlines/news/2010/20101006_innovation_union_en.htm
http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/geoghegan-quinn/headlines/news/2010/20100617_innovation_untion_en.htm
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/10/1288&format=HTML&aged=0&language=DA&guiLanguage=en
Race Online 2012
Engelskmennene er ofte flinke til å lansere konkrete initiative på IKT-området. Vi husker f.eks dere eEnvoy for noen år siden.
Denne gang er det initiativ for å får flere på nett. 9 millioner nye er målet. Nå skal de snart ha ’Get Online Week’. Se http://raceonline2012.org/. De har fått sin egen Digital Champion:
“Martha Lane Fox is the UK Digital Champion and she has a big vision - to get everyone in the UK online by the London Olympics 2012. Hundreds of organisations have signed up to support the campaign at http://raceonline2012.org/ but it’s not just organisations who can help - everyone can do their bit to join the growing army of digital champions and help us to become a fully networked nation! Your mission, should you choose to accept it, is simple; become a digital champion and help somebody else to get onto the Internet. That could be actually sitting down and training them, donating your old PC equipment for recycling or persuading your employer to provide resources to help the campaign. Click on the ‘Be a Champion’ tab to see all the things that you could do to make a real difference to the lives of the 9 million people in the UK who aren’t currently online.”
Vi har sett eksempler på lignende konkrete engelsk IKT-initiativ. Der vi i Norge kanskje velger brede, generelle, løftede målsettinger går engelskmennene veldig konkret til verks. Det er litt fascinerende!
General Madelin’s blogg
Vår nye, VELDIG energiske generaldirektør Robert Madelin har, som nevnt tidligere, laget sin egen blogg, ’Robert Direct’. Det er en intern blogg. Statistisk er den egentlig ikke en schlager, en ganske begrenset del av INFSOs 1200 er inne og leser. Men han skriver den selv, her er ingen ghost writer.
Han skriver om mange ting: Om å være stolte av hva vi har i Europa og ikke dvele med misnøyen:
“It is more important to plot the course to improvement than to dwell on our handicaps, since everyone has handicaps.”
Omtanke, en kommentar som ble innledet med en referanse til de chilenske gruvearbeiderne og at hans bestefar var gruvearbeider:
“The ordinary run of INFSO life brings together in a common endeavour people who have each their own backgrounds and past experiences. We do not have as tough a life as those Chileans, but we do need some of their solidarity and optimism when times are hard.
We are all somehow underground. People never know the challenges their colleagues face today. We only live together a part of our lives, but need to bear in mind the sub-surface turmoil they can be facing.
We are all part of a privileged cohort in a privileged continent. We are right to fight to make it better, but should not lose sight of how we stand compared to the bulk of our fellow men, whether in Europe or in Peshavar, today or in the past.”
Ny bok fra Don Tapscott (og Anthony D Williams)
Han som skrev Wikinomics.
Nå er oppfølgeren kommet: Macrowikinomics. Undertittel: ’Rebooting Business and the World”. (Det er noe fascinerende over amerikanske bestseller-forfatteres bruk av store overskrifter.)
Wikinomics hadde fokus på nye arbeids- og samarbeidsformer i bedriftene. Denne gangen er det selve strukturene, finans, offentlig sektor, handel, helse etc som skal transformeres gjennom ’collaboration, openness, sharing, integrity and interdependence’. Dagens strukturer er ikke bærekraftige. Spennende lesning. Anbefales! Se http://www.macrowikinomics.com/
Ta også tid til å lese følgende fra World Economic Forum:
”The global economic crisis should be a wakeup call to the world. We need to rethink and rebuild many of the organizations and institutions that have served us well for decades, but now have come to the end of their life cycle.
Let’s face it. The world is broken and the industrial economy and many of its institutions have finally run out of gas — from newspapers and old models of financial services to our energy grid, transportation systems and institutions for global cooperation and problem solving.
At the same time the contours of a new kind of civilization are becoming clear. Society has at its disposal the most powerful platform ever for bringing together the people, skills and knowledge we need to ensure growth, social development and a just and sustainable world. Because of the digital revolution, the old industrial models are all being turned on their head and new possibilities abound.
The Internet is a new medium of communications and a new engine of innovation and wealth creation that radically drops collaboration costs. It profoundly changes the way we can orchestrate capability to innovate, to make goods and services, to create wealth and even create public value. Communities are working together in new ways on shared concerns, endeavors and challenges. People everywhere are collaborating like never before, sometimes on an astronomical scale to reinvent our institutions and sustain our planet, our health and our existence. From education and science and to new approaches to citizen engagement and democracy, sparkling new initiatives are underway, embracing a new set of principles for the 21st century — collaboration, openness, sharing, interdependence and integrity.
We’re convinced that the world now has nothing less than an historic choice: reboot the old models, approaches and structures or risk institutional paralysis or even collapse. It’s a question of stagnation versus renewal. Atrophy versus renaissance. Peril versus promise.
Let’s face up to the new realities stop tinkering with our institutions and society. Let’s become leaders for this new emerging age.”
Se http://www.forumblog.org/blog/2010/09/rebooting-the-world-for-the-new-realities.html
Smånytt
Ikke noe om Belgia denne gang. De har fortsatt bare en midlertidig regjering, (over tre måneder siden valget) selv om de ’styrer’ EU. (Noen sier det går på autopilot. De har gjort det før.) Forhandlingene fortsetter, og det spesielle er at de ulike representantene gir inntrykk av å mislike hverandre ganske intenst. Et annet interessant poeng er kongens rolle. Hver gang forhandlingene kjører seg fast går de til kongen og rapporterer og han finner frem til nye forhandlere. Som kollega Kjell Hansteen sa: Dette er pokerspill på høyt nivå. Her er en morsom link til en kortfilm om Belgia og belgiske institusjoner: http://www.vimeo.com/15049808
Min enhet bytter nå navn, fra Lisbon Strategy and i2010 til ”Digital Agenda: Policy Co-ordination”. Diretoratet (vår ’søyle’) skal hete ”Policy Co-ordination and Strategy”.
Brussel er en spesiell by, på mange måter. En søndag i midten av september var det igjen bilfri søndag. Mer bilfritt enn vi registrerte i fjor. Den dagen er alle trikker og busser gratis og overalt i parker på spesielle plasser er det markedslignende arrangementer, massevis av aktiviteter, spisesteder, konserter og lignende for yngre og eldre. Stadig ser vi også at på søndager kan sentrale gater være stengt og det settes opp telt med servering og varesalg.
Jeg har fått en oppfordring om å fortelle hva Digital Agenda egentlig handler om. Det får vente. Ble ikke plass denne gang.
Jeg driver med et spennende prosjekt, Enterprise 2.0, om hvordan bedriftene, europeiske bedrifter, posisjonerer seg for å bruke og utvikle nye verktøy for samarbeid. Har lenge tenkt å fortelle om det, men det får vente litt til.
I tillegg til bredbånd foregår det for tiden mye forberedelse til initiativ på områder som standarder og IPR (intellectual property). Så snart jeg har lov til å si noe, skal jeg melde fra.
Arbeidspresset er betydelig for tiden, for hele enheten og også for meg. Min lille ’teig’ er fortsatt arrangering og koordinering av arbeidet med et betydelig antall arbeidsgrupper og møter. Nå forestår første møte i ’ny Digital Agenda High Level Group’. Dere vil ikke tro hvor masse detaljer, koordinering og briefingersom må på plass i forbindelse med slike møter.
To års bilfritt liv i Brussel for familien Ødegaard går mot slutten. Nå har vi bestilt bil, på belgiske betingelser. Det blir spennende å se mer av sentraleuropa enn vi hittil har fått med oss med å gå turer og kjøre tog. Den offentlige avgiften, i tillegg til moms, på bil her nede er € 495 – flatt, uansett bilstørrelse! (Men så forfaller norske avgifter når/om bilen tas hjem, pluss moms en gang til.) Gruer også litt til å kjøre her nede.
For øvrig: Jeg nærmer meg halvgått løp her nede! Ankom slutten av oktober 2008, startet 1. november og har kontrakt til 31. oktober 2012. Holder akkurat nå på med å fornye kontrakten på leiligheten. Ved slike anledninger pleier man å si: Utrolig hvor fort tiden går!
Helt til slutt: Det er alltid spennende med tilbakemeldinger!
Fortsatt god høst.
Fred-Arne
PS: Brusselbrevene legges også ut på //faobrusselblogg.blogspot.com
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy co-ordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Abonner på:
Innlegg (Atom)