Hei!
Seks saker på dagsorden denne gang:
• Euro-krisen
• e-G8
• DAE Scoreboard
• Digital Agenda Assembly
• Belgisk politikk
• Byråkrater og sosiale medier
Eurokrisen m.m
La meg starte med noen poenger om eurokrisen.
I Brussel har vi våre ’menighetsblader’. Ett av disse er European Voice, (www.europeanvoice.com) som utgis av Economist og som sendes gratis til alle i kommisjonen. Ofte leseverdig, men også ofte litt uspennende referater om interne EU-forhold som ikke alltid er like fengende.
For noen uker siden fant jeg imidlertid noen tankevekkende tall om de økonomiske forskjellene mellom nord og syd. I 1995 hadde Spania en produktivitet som var 95% av Tysklands. I 2007 var den 80%. For Portugal: fra 82% i 1997 til 73% i 2005. I Italia, fra 86% i 1995 til 75% i 2007. Disse tallene sier noe om hvilke omstillinger landene i Syd-Europa ikke har tatt, om utfordringer knyttet til at de er bundet til hverandre gjennom euroen og tysk vekst og omstilling. Tallene er også viktig bakgrunn for den økonomiske krise som rammer en del europeiske land. For noen år siden tok Tyskland en barsk medisin som andre land ikke hadde politisk kraft til å gjennomføre. Under Digital Agenda Assembly, som jeg skal fortelle om nedenfor, fikk vi noen hjertesukk fra en amerikaner som leder et ’social media’ selskap i Spania. Han fortalte om hvor vanskelig det er å få tak i de rette folkene, f. eks hvis de måtte hentes fra USA eller India. Vi hører stadig om skyhøy ungdomsledighet i Syd-Europa som ofte henger sammen med stivbente ansettelsesregler som hindrer omstilling. Vilje og kraft til omstilling er mer og mer avgjørende i en utvikling som går stadig fortere og en global konkurranse som blir stadig hardere.
e-G8
Vi har alle hørt om G8, de økonomiske toppmøtene for verdens mektigste land og vi vet at det var G8-møte i Deauville 26.-27. mai, med Sarkozy som vert. Det nye, og grunnen til at jeg tar dette opp, er e-G8, 24.-25 mai, i forkant av G8, et Sarkozy-initiativ hvor vår kommissær, Neelie Kroes deltok sammen med generaldirektør Robert Madelin fra EU. (G8 er FR, DE, IT, JA, UK, US, CA, RU pluss EU). Se http://www.eg8forum.com/en/speakers/ for et utvalg av IKT-bransjens stjernegalleri.
Å plassere en eG8-konferanse i forkant av G8 viser hvilken vekt som nå tillegges IKT som grunnlag for vekst og utvikling.
Her er en link til slutterklæringen, som har seks avsnitt og 93 paragrafer. Avsnitt to er om internett, paragraf 4-22:
http://www.g20-g8.com/g8-g20/g8/english/live/news/renewed-commitment-for-freedom-and-democracy.1314.html
Madelin skrev løpende rapport fra møtet:
(Selv om dette er veldig langt, velger jeg å ta med hans poenger, både fordi det er veldig interessant, og fordi dette demonstrerer en imponerende evne til å ta løpende poenger. For den som orker, og mange burde, ligger det mange virkelige gullkorn i det nedenfor.)
-Public-private cooperation and consultation is essential to align the internet with society’s needs, while doing nothing could hamper innovation.
-Politiske ledere utfordret “tech leaders” til å utforme forslag til løsninger på spørsmål som ‘monetisation of internet’, privacy, security og komme tilbake til en rolig diskusjon og løsninger og reguleringer. (Neelie Kroes venter nå på et forslag.)
-WEF (Schaub) hailed the multistakeholder approach...none among Government, Civil Society or Business could win alone.
-The room pushed for more: the structure of the event left youth, civil society, women and minorities all under-weight...and good self-regulation required all voices to be involved
On business models:
-Facebook, Wikipedia and Group-on emphasised the increasingly deep and complex meaning of the Internet: from an Information tool to Relational/Situational drivers. People were getting stuff they could not have got before, not just getting old stuff/information faster.
-In addition, the next (the 3rd) billion to come on-line would be mainly under-25s from emerging economies: their distinct needs and outlook would further transform the future Internet itinerary.
-Orange/FT called for a broad and strategic vision of Net neutrality: not only traffic management and throttling, but also distortion of content on offer, and manipulation of apps offers.
-There is no way back to the good old days of control and discretion; the technological genie was out of the bottle. But operators accepted, and in his case actively exercised a duty of care and did in effect `self-censor`...
-Sarkozy calls for the e-G8 to become an annual fixture.
-Very strong Internet CEO turn-out, only Bezos (Amazon) absent from the planned turn-out.
-Decent consumer and civil society presence, but mainly a business-government summit (less `multistakeholder` than Davos, and not even attempting to match the Internet Governance Forum).
-Sarkozy/Lagarde doing a good job on growth-friendly smart regulation.
-CEOs argue for business/technology-led and self-regulatory solutions, as being a faster source of answers to issues around privacy and other societal concerns.
-Lagarde agrees: privacy was a Global Public Good, and must be underpinned with global common principles, albeit perhaps enforced territorially.
-CEOs acknowledge that tech companies had a duty to step in where individuals were using their huge powers to break rules, but governments had to accept that the individuals` power on the Internet had changed the government game forever.
-On IPR enforcement, the room pushed back on Hadopi/civisation, arguing that the government role was to secure internet access, but not to regulate content.
Sarkozy Key-note:
-He welcomed to Paris the makers of a 3rd Globalisation, which after the ages of Magellan and of FDI, had modified our perceptions of time and space. The Internet reflected a dream of greater openness, greater solidarity, in a context if universal values and civilisation.
-He saw a historic responsibility to shape this historic moment. A responsibility shared, between the makers of the Net and the Heads of Government. The Internet was not a parallel universe. Democratic governments must play their role, stimulating innovation, ensuring equitable and not monopolistic Internet competition, supporting the Internet`s fantastic gains in individual power but still protecting the basic rights of each individual, and not least the right of children to be shielded against the turpitudes of certain adults.
-He was pleased to inaugurate what he hoped would be an enduring innovation, held each year from now on.
-Everyone had criticised his e-G8 idea, but the biggest risk was not to take such risks. Entrepreneurs needed to hear the limits and red-lines of Government. The G8 needed to hear direct from innovators and entrepreneurs.
Q and A to Sarkozy
-Do you accept critiques of unbalanced debate, and inappropriate government intervention in multistakeholder governance?
A: not at all. This initiative strengthens certain missing links, allowing Governments to learn more quickly.
-Why G8?
A: It is not limited to G8, why not G20, UNGA?
-G8 needs to benefit from the spice and rejuvenation of Internet.
-There is no risk of government control, but offers scope to manage the real risk of clumsy regulation. -Yes, governments should respect the Hippocratic oath, and do no harm to the Net, a delicate ecosystem. They should also treat Internet players as adults, conscious of their own responsibilities.
-What are the biggest impacts of Internet on government?
A: government has long lost all scope for secrecy. With Internet, all news is in addition IMMEDIATELY everywhere. Speed of reaction becomes essential.
-The new balance requires that we reconcile speed of innovation with the respect of society`s values. In France, he has pledged to consult Internet Council before any government initiative.
-How to defend free Internet as a global democratic tool?
A: Make Internet freedom a new leading indicator of the democratic credentials of each state: dictators must be deprived of the possibility of muzzling the Net without facing international criticism. Support local popular will against any siren-song of stability.
New McKinsey Internet Assessment:
(Finn full rapport her: http://www.mckinsey.com/mgi/publications/internet_matters/index.asp)
-McKinsey unveiled a new index of `Internet Supply Leadership`...US on 58/100, Brazil 13/100, Sweden, UK, France, Germany, Italy strung out in that order between 49 and 19...
-If the Internet were a country, it would be an economy the size of Spain, growing at Brazilian speed: bigger than energy, agriculture...
-20% of growth in mature economies is Internet driven, creating 2-3 new jobs for every job lost to Internet disruption.
-why? Because Internet growth is half private consumption, and because 75% of corporate effort comes from companies which define themselves as traditional.
-SMEs that use web well grow 2x the average...
Digital Agenda Scoreboard
For noen uker siden ble Digital Agenda Scoreboard offentliggjort. Dette er tilstandsrapporten som viser hvor landene står når det gjelder å følge opp Digital Agenda. Tidligere var det to rapporter, en Digital Competitiveness Report og en Telecom rapport. Nå er dette slått sammen. Det er flere nye ting: Kun en kort oversikt på papir, ikke lenger store, tunge papirdokumenter. Detaljer finnes bare på nett. Nye interaktive verktøy er tatt i bruk. Tidligere resultatlister som viser landenes ’ranking’ er borte. (I diskusjoner med medlemslandene, beklager de tidligere topplandene at disse listene nå er borte…. Sverige, Danmark, Nederland liker å vise hvor flinke de er.)
Webstedet er her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/scoreboard/index_en.htm.
Chaffey i Abelia var raskt ute med en kommentar: http://paulchaffey.blogspot.com/2011/06/eu-med-det-frste-digital-agenda.html
Og FAD fulgte like etter: http://blogg.regjeringen.no/fiks/2011/06/14/scoreboard-om-digital-agenda-for-europe/.
Jeg vil virkelig anbefale at man forsøker å leke litt med grafene. Det er veldig enkelt, men alltid litt tidkrevende i første runde. En kan få tegnet opp grafer for de ulike indikatorene og f.eks vise utviklingen over tid i ulike land. Bare å velge indikatorer og å klikke på land. Jeg tror det er riktig å si at folk blir imponert over hvor avansert det nye presentasjonsverktøyet er.
Digital Agenda Assembly
Den 16-17 Juni ble den første Digital Assembly holdt her i Brussel. ’Min’ enhet hadde ansvar for dette arrangementet. (’Min’ del i dette var Digital Agenda High Level Group 15 Juni, i forkant av konferansen.) Informasjon finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/daa/index_en.htm
Noen poenger:
-Konferansen ble lagt til Brussels Car Museum, på Merode, en sentral plass i Brussel (ved triumfbuen, like bak Belaymont, EC-hovedkvarteret).
-Det var stor usikkerhet mht deltakerantall. Vi startet opp med å anta 1200 (redusert fra første rundes ambisjoner på 2-3000), ’by invitation only’. Vi endte opp med 1800 registrerte. Altfor mange ut fra plassen, men det gikk bra. Mange deltok bare en dag. Kampen om invitasjon og registrering var litt av en thriller på slutten. Utspekulerte knep ble brukt for å bli registrert. Og mange var selvsagt veldig sent ute.
-Opplegget var spesielt: Konferansens mål var å gjøre opp status og få ideer til videreutvikling av Digital Agenda.24 workshops var konferansens fokus. Et utvalg av de 101 actions i Digital Agenda var grunnlaget. Plenumssesjonene kom på mange måter i annen rekke.
-I plenumssesjonene hadde vi obligatoriske innlegg fra kommissær, nåværende presidentskap, kommende presidentskap, belgisk minister, prisutdelinger og lignende. Ganske langdrygt… Den danske teknologiministeren, Charlotte Sahl-Madsen, (danskene har presidentskapet første halvår 2012) gjorde imidlertid en god jobb. Hun hadde noen interessante perspektiver.
-Annen dags plenum inneholdt en paneldebatt om sosiale konsekvenser av IKT. Deltakere fra Race online – UK, Cisco, Social and Economic Committee og den amerikanske ambassadør til EU. Et hovedfokus var kampen mot social exclusjon, hvordan få med alle de som enda ikke er på nett. Hva kan EU lære av det engelske initiativet for å få 9 mill på nett før 2012. Mye handler om å skape massebevegelser. Kennard, den amerikanske ambassadøren brukte Obamas valgkampanje og bruken av sosiale medier som eksempel hvor hvordan moderne bruk av IKT forandrer rammebetingelsene. Et annet eksempel er bruken av sosiale medier i oppstanden arabiske land. Cisco-representanten utfordret Europas tenkesett: Hvordan skape et europeisk ‘mindset that welcomes the company of tomorrow, not protecting the old companies. Europe, not a museum, a startup nation’. Europa var ledende på mange områder, et eksempel er GSM-standarden. Da open innovation ble en realitet, overtok sørøst-asia og USA. Europa preges av gamle selskaper, USA preges av unge selskaper. De samme synspunktene hørte vi mange ganger gjennom konferansen. Europa må våkne. Det fragmenterte europeiske markedet må åpnes. Samme argumentasjon hørte vi i tilknytning til en workshop om ehandel. Hvordan overkomme alle hindringene som gjør at folk ikke handler på tvers av landegrensene.
-Første dags plenum inneholdt en paneldebatt om stimulering av IKT-forskning i EU. Her ligger det omfattende diskusjoner. Hvordan gjøre tilgangen til midler enklere. Hvordan finne de prosjektene som leder til bedriftsetableringer. Det hele dreier seg om økonomisk vekst og jobbskapning. (Norge har mange nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. Vi mangler en ekspert ett sted: I C2, enheten for forskningskoordinering på IKT-området i INFSO. KD og NHD burde konkurrere om å få opprettet en slik stilling. Her skjer det mye som burde inspirere NFR og Innovasjon Norge til dristigere grep i IKT-forskningen.)
-Et poeng til: Jeg hørte flere representanter fra Europaparlamentet. Det er ganske imponerende å høre hvor godt orienterte de er og hvor engasjerte de er i forhold til IKT-politiske spørsmål. (Under alle mine år med IKT-politikk i Norge var det langt mellom representantene som hadde mer enn et nokså generelt og distansert forhold til IKT.
Belgisk politikk
Også denne gang må jeg nevne belgisk politikk. Nå er det ett år siden valget, og det er fortsatt ingen ny regjering. Akkurat nå aner jeg ikke hvor saken står. Sosialistlederen fra Wallonia har fått i oppdrag av kongen å danne regjering, men jeg er ikke i stand til å forstå om han kommer noen vei. Det kan gå mot nyvalg.
Byråkrater og sosiale medier
Jeg må avslutte dette Brusselbrevet med en liten refleksjon. Alle snakker om hvor viktig det er ta i bruk sosiale medier. Men det er jo ikke bare enkelt. Det viser forsøket fra vårt norske Afganistan-ambassadør på å være litt morsom i forhold til matlaging og bruk av lokale kokker. Hvor er rammene for hva vi kan si, vi, byråkratene, som er lært opp til ikke å ha andre meninger enn de vi forsøker å legge i munnen på politisk ledelse. Nå skal vi både twittre og blogge. Gjennom et par år med disse Brusselbrevene/Brusselbloggen har jeg fra tid til annen fått signaler fra kolleger om at jeg er i nærheten av en eller annen grense. Jeg har tidligere sitert fra Robert Madelin’s blogg. Det har jeg fortalt ham, og han ga ikke uttrykk for å mislike det. Denne gang siterer jeg fra hans referat fra eG8. Det er fra et internt referat. Etter min vurdering er ingen av poengene slik at de ikke kan siteres, men jeg har ikke spurt. Det er ganske lett for toppledelsen både å twittre og blogge, det er selv de som definerer politikken. For oss med snevrere handlingsrom er det ikke like enkelt. I desember 2008, like etter at jeg hadde begynt her nede i Brussel var jeg invitert til departementsrådenes møte for å fortelle om sosiale medier. Noen var nysgjerrige andre var veldig usikre på hva dette ville innebære. Men nå er ånden ute av flasken. Det er ingen vei tilbake. Det blir spennende å se hvor grensene etter hvert vil gå. Denne gang hadde jeg tenkt å ta med noen refleksjoner om hvor Norge står som utenforland i forhold til EU. Om de saker vi ikke bryr oss med, om ansvar vi ikke tar for utvikling av løsninger i mange nære forhold, om konkret europapolitisk erfaring som norske politikere og byråkrater faktisk ikke får, og hvor vi kanskje en gang vil få en ganske bratt læringskurve, Men jeg bestemte meg for å la det ligge, i hvert fall denne gang.
Mer enn nok også denne gang.
Fortsatt god sommer.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda : Policy Coordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
lørdag 18. juni 2011
tirsdag 17. mai 2011
29. Brusselbrev fra Fred-Arne (17.5.2011)
Hei!
Temaer denne gang er
• Kommisjonsliv
• Digital agenda – veien videre
• Digital agenda – fortsatt implementering
• Belgisk politikk
Kommisjonsliv
Som gammel byråkrat er jeg ganske fascinert av kommisjonslivet. Det er spennende å observere og forsøke forstå hvordan det hele fungerer.
Som fortalt tidligere, er det tre typer saksbehandlere: funksjonærer, ’contract agents’ og nasjonale eksperter, i tillegg kommer ’stagierene’. Mellom en tredjedel og halvparten av saksbehandlerne er contract agents (midlertidige). Stagierene har opphold på tre-fem måneder. CA’ene får være i tre år, og nasjonale eksperter opp til fire, evt seks år.
Flere av CA’ene i vår avdeling kom like før jeg begynte og er når ferdige med sin tre års periode. De får ikke forlenget sine kontrakter ut over tre år. De har følgende muligheter: De kan forsøke på ’concours’, tester og eksamen som kreves for å bli funksjonær, et meget, meget trangt nåløye, som jeg har fortalt om flere ganger. Tusenvis av søkere til kanskje femti plasser. Eller de kan få jobb i et EU-direktorat. Der trengs ikke concours for å bli fast ansatt. Mange forsøker den veien. Nå ser jeg hvordan flere kolleger forsøker å komme videre. Her hjelper det ikke om de er både dyktige og ettertraktede. Regelverket er veldig stivbent.
Men det jeg egentlig vil fortelle litt om, er funksjonærene. De har en lønnsskala fra trinn 5 opp til trinn 16. Hvert år er det omfattende prosesser med poenggivning, som gir grunnlag for lønnsopprykk, trolig mye tøffere runder enn det vi opplever med lokale forhandlinger. For å rykke opp til for eksempel deputy head of unit må en ha et visst trinn, det betyr at det normalt tar mange år før en kan få lederstillinger. Om du er head of unit og søker en direktørstilling, så er det slik at om du ikke er med på ’short list’, så må du vente to år før du igjen kan søke en direktørstilling.
Lederne har flytteplikt. Heads of unit, direktører og generaldirektører skal normalt flyttes etter fire-fem år, noen ganger kan de stå opp til syv år. Dette er ganske ubønnhørlig.
Det ligger også mye politikk i ansettelser og COREPER, organet med medlemslandenes EU-ambassadører spiller en avgjørende rolle ved ansettelser. Jeg hørte om en kvinnelig fransk Head of Unit som ble innstilt som direktør for et HR/administrativt direktorat. Da sa den franske ambassadøren i utgangspunktet nei. De ønsket ikke at kvinnelige ledere skulle plasseres i ’human resource’-stillinger! Hun ble til slutt godkjent i stillingen, men på betingelse av at hun ble der kort tid og etterpå fikk en ’hard’ stilling. Nå, etter to år, er hun flyttet til en ’hard’ økonomstilling.
Jeg har ofte fortalt om vår (fortsatt) nye generaldirektør. Mange hadde ventet at han etter en stund ville starte en større omorganiseringsprosess. Det har han fortsatt ikke gjort og han sier at han ikke har umiddelbare planer om å gjøre det. I stedet gjør han noe annet, han flytter på folk. Flyttingen av ledere på alle nivåer fortsetter. Jeg er for langt unna maktens sentrum til å vite hva som foregår bak kulissene, om flyttingen er mer eller mindre frivillig, men jeg observerer at det er hyppige og store forandringer. Det er også viktig å merke seg at flyttingen ikke er begrenset til innen vårt DG. Ved å flytte på folk istedenfor å omorganisere, slipper en de lange periodene med fallende produktivitet når folk posisjonerer seg for nye organisasjonsmodeller. Kanskje noe å lære av? Robert Madelin er nå i en fase hvor han også oppfordrer saksbehandlerne til å flytte på seg.
Et lite poeng i dette: Det er aldri lønnsopprykk knyttet til verken flytting eller opprykk til leder! Lønnsopprykkene er en prosess som går uavhengig av flytting eller forfremmelse! Uvant…
Digital Agenda – veien videre
Digital Agenda har formelt et tidsperspektiv til 2020, men de fleste av tiltakene skal være gjennomført frem til 2012, noe til 2013. Samtidig som implementeringen fortsetter med uforminsket styrke, som jeg har skrevet om mange ganger og som jeg skriver om lenger nede, så begynner man nå å se på Digital Agenda II og utforme tanker for de neste 10 til 20 år med elementer for det som bør skje om fem til ti år. Jeg kan nok ikke si så mye om dette, men prosessene for å komme videre i tenkningen er ganske konkrete. Men tenker på innhenting av kunnskap, valg av hovedretninger og konkret planlegging.
Det er flere interessante sider ved dette: En vil unngå skippertak. Planlegging og utvikling er en kontinuerlig prosess. Det ligger en voldsom vilje og kraft i gjennomføringen av de planer som er lagt. ’Embetsverket’ sitter ikke og venter på ny politisk ledelse og hva de (ppolitikerne) kanskje kan tenke seg å sette i gang med. Vi har trolig litt å lære! Litt mer utålmodighet, visjoner og vilje til å komme videre
Digital Agenda – implementering
Sikkert noen som er litt lei av at jeg stadig kommer tilbake til dette med gjennomføring – implementering – av digital agenda, men det er dette vi driver med i min enhet.
Som fortalt tidligere pushes gjennomføringen av Digital Agenda gjennom mange fora.
15. juni har vi nytt møte i Digital Agenda High Level Group. Et av hovedpoengene på neste møte er å få medlemslandene engasjert i å gjøre noe med de 23 tiltakene som bærer overskriften ’member states should’. Dette er tiltak som har med implementering av ulike direktiver, krisehåndtering, datakriminalitet, skadelig innhold på internett, bredbåndsplaner. Det gjelder å sikre at medlemslandene tar dette alvorlig og får fremdrift. Neste møte i High Level group skal være et fellesmøte med den såkalte eCommunications Group. Dagsorden er sendt ut. Et spennende punkt på agendaen denne gang er at generaldirektøren fra DG MARKT skal komme og snakke om Digital Single Market Act. Det er her ansvaret for opphavsretten ligger. Utfordringen er at DG INFSO ønsker å gå lenger enn DG MARKT. Dette er ingen enkel kamp. Et annet tema vil være bredbånd. Hvordan sikre bruk av EU-fonds til å få fart på bredbåndsutbyggingen. (De siste dagene har jeg hørt på norsk radio at ’analytiker’ Aarønes klager over at norske kraftselskaper har investert for mye i fiber. Det man faktisk har gjort i Norge, er det mange andre land drømmer om å få noen til å gjøre. Jeg forstår ikke kritikken fra Aarønes.) Et annet spennende punkt på dette møtet er at i lunsjen skal medlemslandene møte sine ’ambassadører’. Poenget er: Til høsten er det en ny runde ’going local’, kommisjonen drar til medlemslandene for å stimulere debatten om å realisere Digital Agenda. (At kommisjonen på en systematisk måte drar ut er visstnok noe nytt.) Første runde med dette i fjor høst var så vellykket at de vil gjenta det. Denne gang vil man forsøke å nå lenger, å komme utenfor hovedstedene. Norge er med. Robert Madelin skal til Norge i september og skal holde foredrag på NOKIOS i Trondheim. Det blir virkelig spennende. Håper Norge kan imponere litt med visjoner nye initiativ.
To andre ting skal nevnes om implementeringen av Digital Agenda. 3. mai møttes den såkalte Digital Agenda Inter Service Group. (ISG) Et hovedpoeng med dette møtet var å forberede et møte 18. mai i kommisjonær-gruppen for Digital Agenda. Poenget med disse møtene er to ting: Hvor står du i implementeringen av ’dine’ tiltak? Hvordan kan vi øke ambisjonene, gjøre realiseringen mer ambisiøs, komme lenger enn minimumsløsningene. Siste møte var det fjerde ISG-møtet. Det er interessant å følge utviklingen. Nå stiller de ulike DG-ene på høyere nivå enn tidligere og de er mer ivrige og bedre forberedte på å fortelle at de tar Digital Agenda alvorlig. Det skal bli spennende å høre hvordan det går på kommisjonærmøtet, som blir å sammenligne med et regjeringsutvalg.
For å være litt konkret: Ett av de områder som nevnes stadig oftere er tilgangen til offentlig informasjon. Her skal det tidligere direktivet på dette området forbedres. Det ligger fortsatt store uutnyttede muligheter. Kommisjonen sier den skal gå foran!
Belgisk politikk
Nå hører vi på nyhetene er den kongelige ’negotiateur’ er erstattet med en kongelig ’formateur’, en som skal forsøke å lage en regjering. Oppgaven har gått til Eli Di Rupo, leder for sosialistene i Wallonia. Nå er tydeligvis det grunnlaget som alle ’negotiateurene’ har lagt tilstrekkelig til at det kan være håp om å få enighet om en ny regjering, snart ett år etter valget.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Temaer denne gang er
• Kommisjonsliv
• Digital agenda – veien videre
• Digital agenda – fortsatt implementering
• Belgisk politikk
Kommisjonsliv
Som gammel byråkrat er jeg ganske fascinert av kommisjonslivet. Det er spennende å observere og forsøke forstå hvordan det hele fungerer.
Som fortalt tidligere, er det tre typer saksbehandlere: funksjonærer, ’contract agents’ og nasjonale eksperter, i tillegg kommer ’stagierene’. Mellom en tredjedel og halvparten av saksbehandlerne er contract agents (midlertidige). Stagierene har opphold på tre-fem måneder. CA’ene får være i tre år, og nasjonale eksperter opp til fire, evt seks år.
Flere av CA’ene i vår avdeling kom like før jeg begynte og er når ferdige med sin tre års periode. De får ikke forlenget sine kontrakter ut over tre år. De har følgende muligheter: De kan forsøke på ’concours’, tester og eksamen som kreves for å bli funksjonær, et meget, meget trangt nåløye, som jeg har fortalt om flere ganger. Tusenvis av søkere til kanskje femti plasser. Eller de kan få jobb i et EU-direktorat. Der trengs ikke concours for å bli fast ansatt. Mange forsøker den veien. Nå ser jeg hvordan flere kolleger forsøker å komme videre. Her hjelper det ikke om de er både dyktige og ettertraktede. Regelverket er veldig stivbent.
Men det jeg egentlig vil fortelle litt om, er funksjonærene. De har en lønnsskala fra trinn 5 opp til trinn 16. Hvert år er det omfattende prosesser med poenggivning, som gir grunnlag for lønnsopprykk, trolig mye tøffere runder enn det vi opplever med lokale forhandlinger. For å rykke opp til for eksempel deputy head of unit må en ha et visst trinn, det betyr at det normalt tar mange år før en kan få lederstillinger. Om du er head of unit og søker en direktørstilling, så er det slik at om du ikke er med på ’short list’, så må du vente to år før du igjen kan søke en direktørstilling.
Lederne har flytteplikt. Heads of unit, direktører og generaldirektører skal normalt flyttes etter fire-fem år, noen ganger kan de stå opp til syv år. Dette er ganske ubønnhørlig.
Det ligger også mye politikk i ansettelser og COREPER, organet med medlemslandenes EU-ambassadører spiller en avgjørende rolle ved ansettelser. Jeg hørte om en kvinnelig fransk Head of Unit som ble innstilt som direktør for et HR/administrativt direktorat. Da sa den franske ambassadøren i utgangspunktet nei. De ønsket ikke at kvinnelige ledere skulle plasseres i ’human resource’-stillinger! Hun ble til slutt godkjent i stillingen, men på betingelse av at hun ble der kort tid og etterpå fikk en ’hard’ stilling. Nå, etter to år, er hun flyttet til en ’hard’ økonomstilling.
Jeg har ofte fortalt om vår (fortsatt) nye generaldirektør. Mange hadde ventet at han etter en stund ville starte en større omorganiseringsprosess. Det har han fortsatt ikke gjort og han sier at han ikke har umiddelbare planer om å gjøre det. I stedet gjør han noe annet, han flytter på folk. Flyttingen av ledere på alle nivåer fortsetter. Jeg er for langt unna maktens sentrum til å vite hva som foregår bak kulissene, om flyttingen er mer eller mindre frivillig, men jeg observerer at det er hyppige og store forandringer. Det er også viktig å merke seg at flyttingen ikke er begrenset til innen vårt DG. Ved å flytte på folk istedenfor å omorganisere, slipper en de lange periodene med fallende produktivitet når folk posisjonerer seg for nye organisasjonsmodeller. Kanskje noe å lære av? Robert Madelin er nå i en fase hvor han også oppfordrer saksbehandlerne til å flytte på seg.
Et lite poeng i dette: Det er aldri lønnsopprykk knyttet til verken flytting eller opprykk til leder! Lønnsopprykkene er en prosess som går uavhengig av flytting eller forfremmelse! Uvant…
Digital Agenda – veien videre
Digital Agenda har formelt et tidsperspektiv til 2020, men de fleste av tiltakene skal være gjennomført frem til 2012, noe til 2013. Samtidig som implementeringen fortsetter med uforminsket styrke, som jeg har skrevet om mange ganger og som jeg skriver om lenger nede, så begynner man nå å se på Digital Agenda II og utforme tanker for de neste 10 til 20 år med elementer for det som bør skje om fem til ti år. Jeg kan nok ikke si så mye om dette, men prosessene for å komme videre i tenkningen er ganske konkrete. Men tenker på innhenting av kunnskap, valg av hovedretninger og konkret planlegging.
Det er flere interessante sider ved dette: En vil unngå skippertak. Planlegging og utvikling er en kontinuerlig prosess. Det ligger en voldsom vilje og kraft i gjennomføringen av de planer som er lagt. ’Embetsverket’ sitter ikke og venter på ny politisk ledelse og hva de (ppolitikerne) kanskje kan tenke seg å sette i gang med. Vi har trolig litt å lære! Litt mer utålmodighet, visjoner og vilje til å komme videre
Digital Agenda – implementering
Sikkert noen som er litt lei av at jeg stadig kommer tilbake til dette med gjennomføring – implementering – av digital agenda, men det er dette vi driver med i min enhet.
Som fortalt tidligere pushes gjennomføringen av Digital Agenda gjennom mange fora.
15. juni har vi nytt møte i Digital Agenda High Level Group. Et av hovedpoengene på neste møte er å få medlemslandene engasjert i å gjøre noe med de 23 tiltakene som bærer overskriften ’member states should’. Dette er tiltak som har med implementering av ulike direktiver, krisehåndtering, datakriminalitet, skadelig innhold på internett, bredbåndsplaner. Det gjelder å sikre at medlemslandene tar dette alvorlig og får fremdrift. Neste møte i High Level group skal være et fellesmøte med den såkalte eCommunications Group. Dagsorden er sendt ut. Et spennende punkt på agendaen denne gang er at generaldirektøren fra DG MARKT skal komme og snakke om Digital Single Market Act. Det er her ansvaret for opphavsretten ligger. Utfordringen er at DG INFSO ønsker å gå lenger enn DG MARKT. Dette er ingen enkel kamp. Et annet tema vil være bredbånd. Hvordan sikre bruk av EU-fonds til å få fart på bredbåndsutbyggingen. (De siste dagene har jeg hørt på norsk radio at ’analytiker’ Aarønes klager over at norske kraftselskaper har investert for mye i fiber. Det man faktisk har gjort i Norge, er det mange andre land drømmer om å få noen til å gjøre. Jeg forstår ikke kritikken fra Aarønes.) Et annet spennende punkt på dette møtet er at i lunsjen skal medlemslandene møte sine ’ambassadører’. Poenget er: Til høsten er det en ny runde ’going local’, kommisjonen drar til medlemslandene for å stimulere debatten om å realisere Digital Agenda. (At kommisjonen på en systematisk måte drar ut er visstnok noe nytt.) Første runde med dette i fjor høst var så vellykket at de vil gjenta det. Denne gang vil man forsøke å nå lenger, å komme utenfor hovedstedene. Norge er med. Robert Madelin skal til Norge i september og skal holde foredrag på NOKIOS i Trondheim. Det blir virkelig spennende. Håper Norge kan imponere litt med visjoner nye initiativ.
To andre ting skal nevnes om implementeringen av Digital Agenda. 3. mai møttes den såkalte Digital Agenda Inter Service Group. (ISG) Et hovedpoeng med dette møtet var å forberede et møte 18. mai i kommisjonær-gruppen for Digital Agenda. Poenget med disse møtene er to ting: Hvor står du i implementeringen av ’dine’ tiltak? Hvordan kan vi øke ambisjonene, gjøre realiseringen mer ambisiøs, komme lenger enn minimumsløsningene. Siste møte var det fjerde ISG-møtet. Det er interessant å følge utviklingen. Nå stiller de ulike DG-ene på høyere nivå enn tidligere og de er mer ivrige og bedre forberedte på å fortelle at de tar Digital Agenda alvorlig. Det skal bli spennende å høre hvordan det går på kommisjonærmøtet, som blir å sammenligne med et regjeringsutvalg.
For å være litt konkret: Ett av de områder som nevnes stadig oftere er tilgangen til offentlig informasjon. Her skal det tidligere direktivet på dette området forbedres. Det ligger fortsatt store uutnyttede muligheter. Kommisjonen sier den skal gå foran!
Belgisk politikk
Nå hører vi på nyhetene er den kongelige ’negotiateur’ er erstattet med en kongelig ’formateur’, en som skal forsøke å lage en regjering. Oppgaven har gått til Eli Di Rupo, leder for sosialistene i Wallonia. Nå er tydeligvis det grunnlaget som alle ’negotiateurene’ har lagt tilstrekkelig til at det kan være håp om å få enighet om en ny regjering, snart ett år etter valget.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
søndag 3. april 2011
28. Brusselbrev fra Fred-Arne (3.4.11)
Hei!
Det er virkelig vår i Brussel, folk har virkelig kastet vinterjakker og tykke støvler. Temperaturen nærmer seg tyve og enkelte trær er i full blomst.
Denne gang har jeg tenkt å ta opp følgende:
• Hva er en Expat?
• Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
• Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
• Streiker og demonstrasjoner
• Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Hva er en Expat?
Expat er et av de ordene jeg har lært etter at jeg kom til Brussel, en forkortelse for expatriate, en person som midlertidig bor i et annet land eller en annen kultur. I Brussel er det titusener av expats. Det finnes sikkert mange alvorlige studier av expat-miljøer, men her er noen enkle observasjoner:
Expat-ene ser ut til å klynge seg sammen. Vi har i vår nærhet en dansk kiropraktor, danske tannlege, svensk lege og norsk frisør som brukes i utstrakt grad av det nordiske miljøet.
Det utvikles et spesielt forhold til vertslandet, dette rare Belgia; politikk, veier, mat, køer, organisering, administrasjon, veier, metro; det er langt mellom lovprisninger og anerkjennelse; det er nok ikke alltid lett å være belgier med en så massiv invasjon av godt betalte utledninger.
(Et forhold hvor jeg bevisst formulerer meg veldig forsiktig: I en stor, overnasjonal organisasjon hovedsakelig befolket av expats kan det nok av og til også utvikles en følelse av ’superiority’.)
Det tredje poenget: Blir vi virkelig verdsatt hjemme? Forstår de oss? Har de glemt oss? I flere miljøer har jeg sett de samme reaksjonene, ofte en følelse av å være glemt og litt isolert.
Hvorfor en så spesiell innledning i dette brevet, jo pga neste punkt. Les videre.
Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
For andre gang på kort tid har vår statsråd (Rigmor Aasrud) våget seg til Brussel og for andre gang har vi nasjonale eksperter blitt invitert til møte med henne i Norway House for å orientere om aktuelle IKT-politiske saker. Veldig spennende for oss her nede å ha denne kontakten og oppdage at hun er både oppdatert og interessert i det vi driver med. Jeg har nettopp sendt hjemover et ’gjesteinnlegg’ til FADs blogg hvor jeg tar opp utfordringene med å synkronisere den politiske dagsorden i Brussel og i Norge (se http://blogg.regjeringen.no/fiks/ - men det er ikke godkjent og publisert enda). Jeg står ved det jeg sier i mitt blogginnlegg, men jeg observerer altså en statsråd som er interessert i å bli orientert og kanskje også interessert i å utvikle den IKT-politiske dagsorden. Vi har i det hele tatt ganske omfattende kontakt med den norske EU-delegasjonen og gitt presentasjoner for politikere, statssekretærer, stortingskomiteer og besøkende grupper. Som ’utenforland’ er vi kanskje i en litt spesiell situasjon, vi nasjonale eksperter er jo eneste norske innenfor kommisjonen, men det er uansett noe vi setter stor pris på.
Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
En stor fransk avis i Brussel (Le Soir) har øverst i sine omtaler av den politiske situasjon et symbol som hver dag teller opp, 13 Juin J+293, står det i dag, altså 293 dager siden valget. Fortsatt ingen løsning i sikte. Men jeg så forleden et interessant poeng fra den wallonske sosialistlederen Elio Di Rupo, en av valgvinnerne. Vi skal huske at det som det forhandles om, er en omfattende statsreform, en reform som en gjennom en årrekke har skjøvet foran seg. Denne gang ønsker man å rydde feltet før en ny regjering etableres, ikke håndtere grunnleggende utfordringer om fordeling av ansvar og penger mellom regioner og språkgrupper i en sittende regjering. Wouter Beke, den femte (?) kongelige forhandler, leverte denne uken en tilstandsrapport til kongen. Mens forhandlingene tidligere omfattet syv partier, foregår nå forhandlingene mellom tre, Bart De Wever, den flamske nasjonalisten og Elio Di Rupo den wallonske sosialistlederen. I helgens Le Soir er det ting som tyder på at nå begynner det å røyne på, en wallonsk politiker synes å mene at nå bør wallonerne gripe de forslagene som er lagt på bordet.
Streiker og demonstrasjoner
Den økonomiske krisen i Europa synliggjøres av og til gjennom store demonstrasjoner i Brussel. I forrige uke stoppet det opp igjen; busser og metroer sto, og hele området rundt Schuman, EU-hovedkvarteret, var sperret av. Det var faktisk samme dag som statsråden var på besøk. Ingen tvil om at Brussel er Europas hovedstad. Et interessant poeng for en nordmann i dette, er tonen i fagforeningenes dialog. En helt annen hardhet og konfronterende tone enn vi er vant til fra Norge. Ikke rart mange er interessert i den norske tre-partsmodellen hvor en snakker ganske fornuftig sammen. (Men det er nok lettere å komme til enighet i et land med penger på bok enn i land hvor løsningene ligger i dype kutt i lønninger og goder.)
Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Også i kommisjonen får vi hver dag presseklipp. Denne uken har det vært noen litt spennende saker som jeg vil fortelle om.
Microsoft leverer konkurranseklage på Google.
(Jeg oppdager søndag morgen 3.4, dette ble skrevet lørdag kveld, at denne saken er hovedoppslag i Aftenposten på nett, men siden sitatene er veldig gode, lar jeg dette stå. I den internasjonale presse var dette saken 1.4.)
Vi som har vært med noen år husker de uendelige konkurransesakene mellom det amerikanske justisdepartementet og IBM, hvor president Reagan til slutt skar igjennom. Og vi husker konkurransekommissær Kroes som reiste sak mot Microsoft, i utgangspunktet knyttet til Microsofts mediaplayer som var ’bundled’ til Windows.
Wall Street Journal har noen morsomme kommentarer (1.4. – men ikke aprilspøk!):
This all seemed very important to the antitrust gnomes at the time, which goes to show why bureaucrats shouldn’t design software. In the midst of that brouhaha iTunes came along and made all that huffing about “lock in” and “network effects” look quaint.
Nå er det altså Microsofts tur og ti år i sak mot kommisjonen har lært dem å snakke regulatorens språk. Klagen gjelder forhold knyttet til å indeksere innhold på YouTube. Sluttkommentaren i WSJ er spesielt god:
The greater misfortune in all this is that two software giants, competing in one of the industries most free from the encroachment of the regulators, can’t resist the temptation to call the cops on each other at any opportunity. They have made each other, with apologies to Shakespeare, into fortune’s fools.
International Herald Tribune har også sterke kommentarer samme dag. Hvem kunne vente noe slikt fra Microsoft som tidligere var kjent for rått løp i forhold til små konkurrenter. Professor Michael Cusumano fra MIT sier:
”The company that was the 800 pound gorilla is now resorting to antitrust, where it is always the case that the also-rans sue the winners.” (Hvor ble det av det store, selvsikre Microsoft?)
Data-roaming fees
Roaming er som kjent dette med å betale for ’mobil summetone’ i andre områder enn der egen teleoperatør eier senderne. Spesielt er kostnadene store når vi ringer i utlandet. Tidligere kommissær Viviane Reding hadde store aksjoner knyttet til lavere ringepriser i utlandet, og det er avtaler om fortsatte reduksjoner. Nå tar Neelie Kroes dette opp igjen. Hun sier i et intervju (www.zdnet.co.uk/news):
”Data-roaming prices are at levels which cannot be explained by underlying cost for providing this service. It is difficult to understand why a customer pays less than €0.05 (40 øre) for downloading a megabyte of data when he or she is at home and almost €2.60 (kr 20,30) per megabyte when he or she crosses a border into neighboring EU country.”
På spørsmål om ikke lavere priser kan oppnås gjennom vanlig konkurranse, uten spesielle reguleringer, svarer hun at ”evidence in the market indicates that competition has not developed to any great extent for roaming services.”
(’Nervekrigen’ i dette dreier seg også om at teleoperatørene ønsker å knytte høye roaming-kostnader til det å finansiere en nødvendig bredbåndsutbygging i Europa.)
Cloud
Alle snakker om ’skyen’, hvordan regulere, hvordan sikre at dataene kan flyttes, at det er åpenhet, at personvernet sikres, at sikkerheten er god og i hvilket land dataene rent fysisk lagres. Mitt inntrykk er at hovedproblemet er følgende: Hvordan sikre at ikke ”winner takes all”, dvs at amerikanerne som driver denne utviklingen, tar alt. I et intervju på www.silicon.com sier Neelie Kroes at ”Cloud regulation is vital for Europe’s future, critical to Euorpe’s growth”. En europeisk strategi er varslet i løpet av våren.
‘Intellectual property laws’
I Brussels FT er det 30.3 en artikkel knyttet til at DG Markt forventes å komme med noen forslag knyttet til opphavsrett i løpet av våren. Nå er telelobbyistene i alarmberedskap. De er redde for å bli gjort ansvarlige for brudd på opphavsrettslover. Det kan bli dyrt, sier de. Her er det nødvendig med ’balanserte’ regler.
”We regret that the European Commission seems predisposed to revise the IPR enforcement directive”, they say, claiming that any “substantial modification of the liability regime” would be burdensome and have “a negative impact on innovation.” They “deeply disagree” with the idea of imposing “increasingly invasive technical measures to control users’ communications online to prevent IPR infringing act from taking place through an ISP’s service”.
Artikkelen avsluttes med følgende:
Preassure from the service companies, however, is likely to be met by countervailing pressure from rights holders – notably the music and film sectors – as Brussels gears up for a heated debate in the coming months.
Dessuten
The Economist har en veldig interessant artikkel om distribusjon av innhold i siste nummer, se http://www.economist.com/node/18486163.
Irish Times forteller at EU “is aiming to overhaul its data protection legislation to give people the right to be forgotten on the internet.”
Financial Times forteller om hvordan de store selskapene kjemper mot hverandre gjennom å anklage motparten for å misbruke deres patenter, et spill alle har sin del av for å holde de andre i sjakk.
Jeg registrerer at jeg allerede er på side fire i skrivingen, så takk for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
Jeg setter alltid pris på tilbakemeldinger.
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fre-arn@online.no (privat)
Det er virkelig vår i Brussel, folk har virkelig kastet vinterjakker og tykke støvler. Temperaturen nærmer seg tyve og enkelte trær er i full blomst.
Denne gang har jeg tenkt å ta opp følgende:
• Hva er en Expat?
• Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
• Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
• Streiker og demonstrasjoner
• Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Hva er en Expat?
Expat er et av de ordene jeg har lært etter at jeg kom til Brussel, en forkortelse for expatriate, en person som midlertidig bor i et annet land eller en annen kultur. I Brussel er det titusener av expats. Det finnes sikkert mange alvorlige studier av expat-miljøer, men her er noen enkle observasjoner:
Expat-ene ser ut til å klynge seg sammen. Vi har i vår nærhet en dansk kiropraktor, danske tannlege, svensk lege og norsk frisør som brukes i utstrakt grad av det nordiske miljøet.
Det utvikles et spesielt forhold til vertslandet, dette rare Belgia; politikk, veier, mat, køer, organisering, administrasjon, veier, metro; det er langt mellom lovprisninger og anerkjennelse; det er nok ikke alltid lett å være belgier med en så massiv invasjon av godt betalte utledninger.
(Et forhold hvor jeg bevisst formulerer meg veldig forsiktig: I en stor, overnasjonal organisasjon hovedsakelig befolket av expats kan det nok av og til også utvikles en følelse av ’superiority’.)
Det tredje poenget: Blir vi virkelig verdsatt hjemme? Forstår de oss? Har de glemt oss? I flere miljøer har jeg sett de samme reaksjonene, ofte en følelse av å være glemt og litt isolert.
Hvorfor en så spesiell innledning i dette brevet, jo pga neste punkt. Les videre.
Statsråden har vært i Brussel (igjen!)
For andre gang på kort tid har vår statsråd (Rigmor Aasrud) våget seg til Brussel og for andre gang har vi nasjonale eksperter blitt invitert til møte med henne i Norway House for å orientere om aktuelle IKT-politiske saker. Veldig spennende for oss her nede å ha denne kontakten og oppdage at hun er både oppdatert og interessert i det vi driver med. Jeg har nettopp sendt hjemover et ’gjesteinnlegg’ til FADs blogg hvor jeg tar opp utfordringene med å synkronisere den politiske dagsorden i Brussel og i Norge (se http://blogg.regjeringen.no/fiks/ - men det er ikke godkjent og publisert enda). Jeg står ved det jeg sier i mitt blogginnlegg, men jeg observerer altså en statsråd som er interessert i å bli orientert og kanskje også interessert i å utvikle den IKT-politiske dagsorden. Vi har i det hele tatt ganske omfattende kontakt med den norske EU-delegasjonen og gitt presentasjoner for politikere, statssekretærer, stortingskomiteer og besøkende grupper. Som ’utenforland’ er vi kanskje i en litt spesiell situasjon, vi nasjonale eksperter er jo eneste norske innenfor kommisjonen, men det er uansett noe vi setter stor pris på.
Den belgiske regjeringskrisen ser ikke ut til å ha noen ende…
En stor fransk avis i Brussel (Le Soir) har øverst i sine omtaler av den politiske situasjon et symbol som hver dag teller opp, 13 Juin J+293, står det i dag, altså 293 dager siden valget. Fortsatt ingen løsning i sikte. Men jeg så forleden et interessant poeng fra den wallonske sosialistlederen Elio Di Rupo, en av valgvinnerne. Vi skal huske at det som det forhandles om, er en omfattende statsreform, en reform som en gjennom en årrekke har skjøvet foran seg. Denne gang ønsker man å rydde feltet før en ny regjering etableres, ikke håndtere grunnleggende utfordringer om fordeling av ansvar og penger mellom regioner og språkgrupper i en sittende regjering. Wouter Beke, den femte (?) kongelige forhandler, leverte denne uken en tilstandsrapport til kongen. Mens forhandlingene tidligere omfattet syv partier, foregår nå forhandlingene mellom tre, Bart De Wever, den flamske nasjonalisten og Elio Di Rupo den wallonske sosialistlederen. I helgens Le Soir er det ting som tyder på at nå begynner det å røyne på, en wallonsk politiker synes å mene at nå bør wallonerne gripe de forslagene som er lagt på bordet.
Streiker og demonstrasjoner
Den økonomiske krisen i Europa synliggjøres av og til gjennom store demonstrasjoner i Brussel. I forrige uke stoppet det opp igjen; busser og metroer sto, og hele området rundt Schuman, EU-hovedkvarteret, var sperret av. Det var faktisk samme dag som statsråden var på besøk. Ingen tvil om at Brussel er Europas hovedstad. Et interessant poeng for en nordmann i dette, er tonen i fagforeningenes dialog. En helt annen hardhet og konfronterende tone enn vi er vant til fra Norge. Ikke rart mange er interessert i den norske tre-partsmodellen hvor en snakker ganske fornuftig sammen. (Men det er nok lettere å komme til enighet i et land med penger på bok enn i land hvor løsningene ligger i dype kutt i lønninger og goder.)
Det er mer politikk i IKT enn vi av og til er klar over
Også i kommisjonen får vi hver dag presseklipp. Denne uken har det vært noen litt spennende saker som jeg vil fortelle om.
Microsoft leverer konkurranseklage på Google.
(Jeg oppdager søndag morgen 3.4, dette ble skrevet lørdag kveld, at denne saken er hovedoppslag i Aftenposten på nett, men siden sitatene er veldig gode, lar jeg dette stå. I den internasjonale presse var dette saken 1.4.)
Vi som har vært med noen år husker de uendelige konkurransesakene mellom det amerikanske justisdepartementet og IBM, hvor president Reagan til slutt skar igjennom. Og vi husker konkurransekommissær Kroes som reiste sak mot Microsoft, i utgangspunktet knyttet til Microsofts mediaplayer som var ’bundled’ til Windows.
Wall Street Journal har noen morsomme kommentarer (1.4. – men ikke aprilspøk!):
This all seemed very important to the antitrust gnomes at the time, which goes to show why bureaucrats shouldn’t design software. In the midst of that brouhaha iTunes came along and made all that huffing about “lock in” and “network effects” look quaint.
Nå er det altså Microsofts tur og ti år i sak mot kommisjonen har lært dem å snakke regulatorens språk. Klagen gjelder forhold knyttet til å indeksere innhold på YouTube. Sluttkommentaren i WSJ er spesielt god:
The greater misfortune in all this is that two software giants, competing in one of the industries most free from the encroachment of the regulators, can’t resist the temptation to call the cops on each other at any opportunity. They have made each other, with apologies to Shakespeare, into fortune’s fools.
International Herald Tribune har også sterke kommentarer samme dag. Hvem kunne vente noe slikt fra Microsoft som tidligere var kjent for rått løp i forhold til små konkurrenter. Professor Michael Cusumano fra MIT sier:
”The company that was the 800 pound gorilla is now resorting to antitrust, where it is always the case that the also-rans sue the winners.” (Hvor ble det av det store, selvsikre Microsoft?)
Data-roaming fees
Roaming er som kjent dette med å betale for ’mobil summetone’ i andre områder enn der egen teleoperatør eier senderne. Spesielt er kostnadene store når vi ringer i utlandet. Tidligere kommissær Viviane Reding hadde store aksjoner knyttet til lavere ringepriser i utlandet, og det er avtaler om fortsatte reduksjoner. Nå tar Neelie Kroes dette opp igjen. Hun sier i et intervju (www.zdnet.co.uk/news):
”Data-roaming prices are at levels which cannot be explained by underlying cost for providing this service. It is difficult to understand why a customer pays less than €0.05 (40 øre) for downloading a megabyte of data when he or she is at home and almost €2.60 (kr 20,30) per megabyte when he or she crosses a border into neighboring EU country.”
På spørsmål om ikke lavere priser kan oppnås gjennom vanlig konkurranse, uten spesielle reguleringer, svarer hun at ”evidence in the market indicates that competition has not developed to any great extent for roaming services.”
(’Nervekrigen’ i dette dreier seg også om at teleoperatørene ønsker å knytte høye roaming-kostnader til det å finansiere en nødvendig bredbåndsutbygging i Europa.)
Cloud
Alle snakker om ’skyen’, hvordan regulere, hvordan sikre at dataene kan flyttes, at det er åpenhet, at personvernet sikres, at sikkerheten er god og i hvilket land dataene rent fysisk lagres. Mitt inntrykk er at hovedproblemet er følgende: Hvordan sikre at ikke ”winner takes all”, dvs at amerikanerne som driver denne utviklingen, tar alt. I et intervju på www.silicon.com sier Neelie Kroes at ”Cloud regulation is vital for Europe’s future, critical to Euorpe’s growth”. En europeisk strategi er varslet i løpet av våren.
‘Intellectual property laws’
I Brussels FT er det 30.3 en artikkel knyttet til at DG Markt forventes å komme med noen forslag knyttet til opphavsrett i løpet av våren. Nå er telelobbyistene i alarmberedskap. De er redde for å bli gjort ansvarlige for brudd på opphavsrettslover. Det kan bli dyrt, sier de. Her er det nødvendig med ’balanserte’ regler.
”We regret that the European Commission seems predisposed to revise the IPR enforcement directive”, they say, claiming that any “substantial modification of the liability regime” would be burdensome and have “a negative impact on innovation.” They “deeply disagree” with the idea of imposing “increasingly invasive technical measures to control users’ communications online to prevent IPR infringing act from taking place through an ISP’s service”.
Artikkelen avsluttes med følgende:
Preassure from the service companies, however, is likely to be met by countervailing pressure from rights holders – notably the music and film sectors – as Brussels gears up for a heated debate in the coming months.
Dessuten
The Economist har en veldig interessant artikkel om distribusjon av innhold i siste nummer, se http://www.economist.com/node/18486163.
Irish Times forteller at EU “is aiming to overhaul its data protection legislation to give people the right to be forgotten on the internet.”
Financial Times forteller om hvordan de store selskapene kjemper mot hverandre gjennom å anklage motparten for å misbruke deres patenter, et spill alle har sin del av for å holde de andre i sjakk.
Jeg registrerer at jeg allerede er på side fire i skrivingen, så takk for denne gang.
Hilsen Fred-Arne
Jeg setter alltid pris på tilbakemeldinger.
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fre-arn@online.no (privat)
torsdag 10. mars 2011
27. Brusselbrev fra Fred-Arne (10.3.2011)
Hei!
På agendaen denne gang:
• MinSide-ideen er kopiert m.m.
• Generaldirektøren i DG INFSO utfordrer de ansatte til å påvirke myndighetene i hjemlandet til å satse på forskning
• Bredbånd for alle
• Opphavsrett
• Mer om belgisk politikk
MinSide-ideen kopieres
Jeg har tidligere fortalt om det britiske initiativet RaceOnline, med mål om å få ni millioner nye internettbrukere innen OL i London. Dette inspirerte Robert Madelin, generaldirektøren, til å be landene i Digital Agenda High Level Group sende inn sine beste eksempler for å få folk til å ta i bruk internett.
Bulgaria(!) gjennomførte en folketelling i 1.-9. februar 2011 over internett. 3,1 mill bulgarer, 41,2% av befolkningen fylte ut folketellingsskjemaene på internett i løpet av vel en uke. (Så nettopp på engelsk TV at de nå skal gjennomføre sin folketelling. Det koster 500 mill pund! Bulgaria går foran! http://www.nsi.bg/indexen.php
Tsjekkia tilbyr en sikker elektronisk postkasse for utveksling av informasjon mellom borgere og det offentlige. http://www.datoveschranky.info
Danmark lanserer et omfattende program ’Lær mer om IT’. http://www.itst.dk/ferdigheder/aktiviteter/ler-mere-om-it-netverket/english-learn-more-about-it (Nederland gjør noe lignende (http://www.digivaardigdigibewust.nl)
Estland forteller om et opplæringsnettverk. https://ee.ekool.eu/index_en.html#?/ (Estland har mange veldig spennende IKT-initiativ.)
Flere land, særlig østeuropa, forteller om initiativ for å gi folk tilgang til internett gjennom biblioteker og åpne aksesspunkter.
Sveits (og Luxemburg) satser på bevissthet om sikkerhet. Artig sak fra Sveits: "Stories from the internet - that no-one would like to live". Joint publication with the objective to strengthen population's security and confidence in using information and communication technologies (ICT). The comic strips illustrate dangerous situations on the web and how they can be detected and avoided. (http://www.infosociety.ch) http://www.storiesfromtheinternet.ch/
Så til inspirasjonen fra Norge: Både Belgia og Island forteller om sine ’single sign on portals’ www.mybelgium.be, www.island.is Litt interessant å registrere at mens det norske fokus på MinSide synes mindre entusiastisk enn før, så har land som Belgia tatt opp ideen. (Flere andre land har også fortalt om lignende initiativ i møter vi har hatt.)
(Jeg har testet disse linkene og her er mye interessant stoff.)
Generaldirektøren utfordrer sine ansatte om å bruke sine kontakter hjemme.
Det ser faktisk ut til å bli et fast innslag at jeg har med noe fra generaldirektørens blogg.
Den 9. februar lanserte kommisjonen et ’green paper’ om finansiering av forskning og innovasjon. Informasjon her: http://ec.europa.eu/research/csfri/index_en.cfm.
’Grønnboken’ presenteres som et rammeverk for å skape et sammenhengende sett instrumenter til bruk i hele innovasjonskjeden, fra grunnforskning til markedsintroduksjon av innovative produkter og tjenester. Den er nå ute på åpen høring, frist 20. mai. Flere enn de obligatoriske burde ha noe å si.
Robert Madelin, vår mektige generaldirektør sier følgende på sin blogg (Han er historiker og elsker litt spesiell ordbruk!):
Bringing home the ICT bacon
In carniverous colloquial English, the paternalistic role is to feed the family by bringing home the bacon.
Can Europe bring home enough bacon for ICT Research, Development and Innovation?
Times are very hard for public budgets. This month`s Research Green Paper makes a fresh case: not for `FP8` and more of the same, but for a more ambitious, over-arching research strategy…and for the funds to support it.
Now is a time for everyone with research contacts to be `working the phones`, as a Washington lobbyist might put it.
We must ALL press the case. Not the case simply for a response to the Green Paper, for applauding what we`re doing. But the case for each Member State to be earmarking national money for continued joint programming, and in addition earmarking for EU RDI the rising share of budget that we have said Europe needs.
At this stage, we cannot afford to dilute this message by pleas for `special focus` on one or other aspect of our own INFSO survival. I am confident that by pleading too narrowly for specific delivery structures, for `our survival`, we shall only reduce our call to increase the size of the RDI pie, and thereby weaken the prospects we thought to enhance.
Kort oppsummert: Nå må dere alle, mine medarbeidere, hive dere på telefonene, utnytte kontaktnettene og sikre at landet deres tar dette på alvor. Ikke fall for fristelsen til å si at IKT-forskning må prioriteres, det betyr utvanning av hovedbudskapet. Dette minner litt om hvordan Finland i sin økonomiske krise på 90-tallet prioriterte forskning og skapte grunnlag for finsk økonomisk vekst.
Jeg har hermed brakt utfordringen videre. Fortsatt 3% av BNP til forskning.
Bredbånd for alle
En at de aller mest diskuterte sakene i Digital Agenda, er bredbåndsmålene. Bredbånd til alle innen 2013. Mer enn 30 Mbps til alle og 100 Mbps til 50% innen 2020. De fleste synes enige om at dette ikke er mulig uten sterke offentlige investeringer i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging. Derfor streves det med å utnytte EUs enorme fonds på en slik måte at en ikke kommer i konflikt med regelverkene om statsstøtte.
På siste møte i den Digital Agenda High Level Group ble dette diskutert og det var litt spesielt å være vitne til hvordan det rike, tett befolkede nord var prektige når det presenterte sin kommersielt baserte bredbåndsutbygging i forhold til østlige (og noen sørlige) lands strev med å få fart på utbyggingen i en situasjon preget av økonomisk krise. Senere denne måneden arrangeres en bredbåndskonferanse (Norge er invitert) hvor utbyggingsstrategier og finansieringsløsninger skal diskuteres i detalj.
Nettopp i denne diskusjonen faller jeg for fristelsen til et nytt sitat fra Generaldirektørens blogg (jeg har fortalt ham at han siteres i mine nyhetsbrev og på min blogg, og han hadde ingen innvendinger).
Reality check
“One in about 100 Germans lives without a toilet in his flat or house. This is what the European statistical agency announced yesterday. All in all, 3.5 per cent of the citizens in the EU had to do without a toilet and 3.1 per cent without a shower or bath tub in 2009.”
We are in search of 300 billion euros to ensure BB FOR ALL. We may not, as well-endowed and well-connected cosmopolitans, all take seriously the challenges of inclusion and access to the Net…that is too often seen as the shallow and politically correct baggage of policy.
I think the stats reported above serve as a reminder that if we`re serious about “EVERY” European digital, then we do need to put ourselves in their shoes and work out what that proposition looks like. The German figures demonstrate that the EU average of 3 in a hundred without adequate home bathrooms is not just the reflection of a few poor mountain villages somewhere to the East. I`ll bet that some of this poverty persists in Etterbeek, my commune, but also a community where scores of families need private-charity food parcels to survive the week…
Opphavsrett
Et annet hovedtema på siste møte i High Level Group var opphavsrett. Bakgrunnen for at dette var tema, er at en på disse møtene systematisk skal gå igjennom alle de åtte søylene i Digital agenda.
Jeg røper ingen hemmelighet nå jeg sier at et av problemene med å diskutere opphavsrett, er at det er DG MARKT som er hovedansvarlig for arbeidet med digital opphavsrett og, forsiktig sagt, det er ikke full enighet mellom DG INFSO og DG MARKT i denne saken. De store spørsmålene er: Online music licensing. Løsninger på storskala klarering av opphavsrett slik at en kan etablere online biblioteker. Lisensiering knyttet til film. Et problem knyttet til lisenser for film, er multiterritorial licensing (i praksis: TV-signalene over internett stopper på grensen). Mens man strever med å finne løsninger på disse generelle problemene nærmer man seg mer avgrensede problemer: såkalte orphan works (verker uten kjent opphavsmann) og out of print works, det å gjøre digital tilgjengelig for eksempel bøker som ikke finnes på lager i trykt form. Det er ikke for sterkt å i at situasjonen på dette området er betent, så betent at når sakene skal presenteres for medlemslandene, så blir det på et veldig generelt og overordnet nivå.
Men det skjer da noe: Mens en diskuterer juridiske løsninger, så er grupper fra European Publishers Council, i samarbeid med andre i gang med å finne praktiske løsninger. Et prosjekt kalt “The answer to the machine is in the machine”. Dette er en av “the big ideas” knyttet til Digital Agenda Assembly. Nærmere opplysninger her: http://copyright-debate.co.uk/?p=641 (prosjektets hjemmeside) og her http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/dae1009/item-display.cfm?id=5256 (kommisjonens presentasjon).
European publishers sier følgende om sitt prosjekt:
Our Big Idea thesis is straightforward.
Through copyright, society values and rewards the role of every creator – the author and composer, the photographer, and musician – and grants them the right to decide how their creations are used. This has been fantastically successful since the first copyright law 300 years ago and continues to be so.
Copyright as law is entirely fit for the new environment of networks and digital dissemination.
But traditional practice for the management of copyright – individually human being lawyer-crafted licences,
communication on paper, people-heavy processes – is a thing of the past.
På kommisjonens hjemmeside står følgende:
The management of copyright on the internet must be machine-mediated, using technology to do what it is good at – managing complex data to automate transactions. Systems are needed to identify content and who controls the rights in it; to identify users and usages; and automatically to link these together to complete transactions. Data must be accessible in registries, linked through a trusted messaging infrastructure; and linked to transactional systems to support diverse business models.
Hovedpoenget med prosjektet er å utvikle tekniske løsninger knyttet til en rettighetsbase som skal gjøre det enkelt å klarere opphavsrett. Spennende veier rundt den endeløse juridiske ørkenvandringen i opphavsrettens verden. Vil de lykkes i å finne praktiske løsninger?
Belgisk politikk
Jeg faller for fristelsen til å fortsette med noen drypp om belgisk politikk.
Nå er den femte kongelige forhandler i gang, den fjerde gav opp i forrige uke og kongen trengte noen dager på å finne en ny. Det merkelige i disse forhandlingene er hvor lite konkret informasjon som faktisk kommer ut. For et par dager siden fikk jeg innsiktsfull informasjon fra en norsk innsider (takk Geir). Den nye forhandleren kristeligdemokraten Wouter Beke, 36 år, er i gang. Det er to store utfordringer: en statsreform med fordeling av oppgaver og penger mellom regioner og språksamfunn. Forrige forhandler forsøkte å løse begge problemer, Wouter Beke begrenser seg i første omgang til det å finne løsninger på statsreformen.
Wallonerne ønsker status quo og går imot svekking av føderalmakten. Flamlenderne går for reform: større flamsk selvstendighet, mer ansvarlige wallonere (som mottar overføringer fra nord). Et hovedspørsmål er fordeling av penger, dvs hvor stor skal overføringene fra nord være. Midt oppe i dette er fagforeningene utålmodige. Belgia har et spesielt system hvor lønningene er lovmessig indeksregulert, og mange (bl.a. EU) mener at slike ordninger ikke er bærekraftige i en økonomisk krise. Nå har Belgia passert 280 dager uten regjering.
Jeg må ta med en virkelig godsak som viser hvor komplekst det er: Internasjonale traktater må ratifiseres av opp til ni parlamentariske forsamlinger, noe som var tilfellet med ratifikasjonen av Lisboa-traktaten: (se nøye på denne listen)
• Det føderale parlamentets underhus
• Det føderale parlamentets senat
• Det flamske parlamentet
• Det wallonske parlamentet
• Regionen Brussels parlament
• Det franske språksamfunnets parlament
• Det tyske språksamfunnets parlament
• COCOF – det franske språksamfunnets lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
• COCOM – det franske og det flamske språksamfunnets felles lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
Norske folkeavstemninger blir jo enkle greier i forhold til den labyrinten internasjonale saker må igjennom her i Belgia.
Jeg lover å komme tilbake med flere drypp fra belgisk politikk.
Jeg startet skrivingen av dette brevet med en intensjon om å forsøke å være litt kortere enn vanlig. Hvis jeg stopper her, så har jeg klart det. (Litt kortere, i alle fall.) Jeg skal bare legge til at her går det mot vår. Rosene er i ferd med å springe ut. Trær på plassen utenfor hust hvor vi bor står i full blomst. Litt surt om morgenen, men 10-12 grader utover dagen. Det er bra å være i Brussel for tiden.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
På agendaen denne gang:
• MinSide-ideen er kopiert m.m.
• Generaldirektøren i DG INFSO utfordrer de ansatte til å påvirke myndighetene i hjemlandet til å satse på forskning
• Bredbånd for alle
• Opphavsrett
• Mer om belgisk politikk
MinSide-ideen kopieres
Jeg har tidligere fortalt om det britiske initiativet RaceOnline, med mål om å få ni millioner nye internettbrukere innen OL i London. Dette inspirerte Robert Madelin, generaldirektøren, til å be landene i Digital Agenda High Level Group sende inn sine beste eksempler for å få folk til å ta i bruk internett.
Bulgaria(!) gjennomførte en folketelling i 1.-9. februar 2011 over internett. 3,1 mill bulgarer, 41,2% av befolkningen fylte ut folketellingsskjemaene på internett i løpet av vel en uke. (Så nettopp på engelsk TV at de nå skal gjennomføre sin folketelling. Det koster 500 mill pund! Bulgaria går foran! http://www.nsi.bg/indexen.php
Tsjekkia tilbyr en sikker elektronisk postkasse for utveksling av informasjon mellom borgere og det offentlige. http://www.datoveschranky.info
Danmark lanserer et omfattende program ’Lær mer om IT’. http://www.itst.dk/ferdigheder/aktiviteter/ler-mere-om-it-netverket/english-learn-more-about-it (Nederland gjør noe lignende (http://www.digivaardigdigibewust.nl)
Estland forteller om et opplæringsnettverk. https://ee.ekool.eu/index_en.html#?/ (Estland har mange veldig spennende IKT-initiativ.)
Flere land, særlig østeuropa, forteller om initiativ for å gi folk tilgang til internett gjennom biblioteker og åpne aksesspunkter.
Sveits (og Luxemburg) satser på bevissthet om sikkerhet. Artig sak fra Sveits: "Stories from the internet - that no-one would like to live". Joint publication with the objective to strengthen population's security and confidence in using information and communication technologies (ICT). The comic strips illustrate dangerous situations on the web and how they can be detected and avoided. (http://www.infosociety.ch) http://www.storiesfromtheinternet.ch/
Så til inspirasjonen fra Norge: Både Belgia og Island forteller om sine ’single sign on portals’ www.mybelgium.be, www.island.is Litt interessant å registrere at mens det norske fokus på MinSide synes mindre entusiastisk enn før, så har land som Belgia tatt opp ideen. (Flere andre land har også fortalt om lignende initiativ i møter vi har hatt.)
(Jeg har testet disse linkene og her er mye interessant stoff.)
Generaldirektøren utfordrer sine ansatte om å bruke sine kontakter hjemme.
Det ser faktisk ut til å bli et fast innslag at jeg har med noe fra generaldirektørens blogg.
Den 9. februar lanserte kommisjonen et ’green paper’ om finansiering av forskning og innovasjon. Informasjon her: http://ec.europa.eu/research/csfri/index_en.cfm.
’Grønnboken’ presenteres som et rammeverk for å skape et sammenhengende sett instrumenter til bruk i hele innovasjonskjeden, fra grunnforskning til markedsintroduksjon av innovative produkter og tjenester. Den er nå ute på åpen høring, frist 20. mai. Flere enn de obligatoriske burde ha noe å si.
Robert Madelin, vår mektige generaldirektør sier følgende på sin blogg (Han er historiker og elsker litt spesiell ordbruk!):
Bringing home the ICT bacon
In carniverous colloquial English, the paternalistic role is to feed the family by bringing home the bacon.
Can Europe bring home enough bacon for ICT Research, Development and Innovation?
Times are very hard for public budgets. This month`s Research Green Paper makes a fresh case: not for `FP8` and more of the same, but for a more ambitious, over-arching research strategy…and for the funds to support it.
Now is a time for everyone with research contacts to be `working the phones`, as a Washington lobbyist might put it.
We must ALL press the case. Not the case simply for a response to the Green Paper, for applauding what we`re doing. But the case for each Member State to be earmarking national money for continued joint programming, and in addition earmarking for EU RDI the rising share of budget that we have said Europe needs.
At this stage, we cannot afford to dilute this message by pleas for `special focus` on one or other aspect of our own INFSO survival. I am confident that by pleading too narrowly for specific delivery structures, for `our survival`, we shall only reduce our call to increase the size of the RDI pie, and thereby weaken the prospects we thought to enhance.
Kort oppsummert: Nå må dere alle, mine medarbeidere, hive dere på telefonene, utnytte kontaktnettene og sikre at landet deres tar dette på alvor. Ikke fall for fristelsen til å si at IKT-forskning må prioriteres, det betyr utvanning av hovedbudskapet. Dette minner litt om hvordan Finland i sin økonomiske krise på 90-tallet prioriterte forskning og skapte grunnlag for finsk økonomisk vekst.
Jeg har hermed brakt utfordringen videre. Fortsatt 3% av BNP til forskning.
Bredbånd for alle
En at de aller mest diskuterte sakene i Digital Agenda, er bredbåndsmålene. Bredbånd til alle innen 2013. Mer enn 30 Mbps til alle og 100 Mbps til 50% innen 2020. De fleste synes enige om at dette ikke er mulig uten sterke offentlige investeringer i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging. Derfor streves det med å utnytte EUs enorme fonds på en slik måte at en ikke kommer i konflikt med regelverkene om statsstøtte.
På siste møte i den Digital Agenda High Level Group ble dette diskutert og det var litt spesielt å være vitne til hvordan det rike, tett befolkede nord var prektige når det presenterte sin kommersielt baserte bredbåndsutbygging i forhold til østlige (og noen sørlige) lands strev med å få fart på utbyggingen i en situasjon preget av økonomisk krise. Senere denne måneden arrangeres en bredbåndskonferanse (Norge er invitert) hvor utbyggingsstrategier og finansieringsløsninger skal diskuteres i detalj.
Nettopp i denne diskusjonen faller jeg for fristelsen til et nytt sitat fra Generaldirektørens blogg (jeg har fortalt ham at han siteres i mine nyhetsbrev og på min blogg, og han hadde ingen innvendinger).
Reality check
“One in about 100 Germans lives without a toilet in his flat or house. This is what the European statistical agency announced yesterday. All in all, 3.5 per cent of the citizens in the EU had to do without a toilet and 3.1 per cent without a shower or bath tub in 2009.”
We are in search of 300 billion euros to ensure BB FOR ALL. We may not, as well-endowed and well-connected cosmopolitans, all take seriously the challenges of inclusion and access to the Net…that is too often seen as the shallow and politically correct baggage of policy.
I think the stats reported above serve as a reminder that if we`re serious about “EVERY” European digital, then we do need to put ourselves in their shoes and work out what that proposition looks like. The German figures demonstrate that the EU average of 3 in a hundred without adequate home bathrooms is not just the reflection of a few poor mountain villages somewhere to the East. I`ll bet that some of this poverty persists in Etterbeek, my commune, but also a community where scores of families need private-charity food parcels to survive the week…
Opphavsrett
Et annet hovedtema på siste møte i High Level Group var opphavsrett. Bakgrunnen for at dette var tema, er at en på disse møtene systematisk skal gå igjennom alle de åtte søylene i Digital agenda.
Jeg røper ingen hemmelighet nå jeg sier at et av problemene med å diskutere opphavsrett, er at det er DG MARKT som er hovedansvarlig for arbeidet med digital opphavsrett og, forsiktig sagt, det er ikke full enighet mellom DG INFSO og DG MARKT i denne saken. De store spørsmålene er: Online music licensing. Løsninger på storskala klarering av opphavsrett slik at en kan etablere online biblioteker. Lisensiering knyttet til film. Et problem knyttet til lisenser for film, er multiterritorial licensing (i praksis: TV-signalene over internett stopper på grensen). Mens man strever med å finne løsninger på disse generelle problemene nærmer man seg mer avgrensede problemer: såkalte orphan works (verker uten kjent opphavsmann) og out of print works, det å gjøre digital tilgjengelig for eksempel bøker som ikke finnes på lager i trykt form. Det er ikke for sterkt å i at situasjonen på dette området er betent, så betent at når sakene skal presenteres for medlemslandene, så blir det på et veldig generelt og overordnet nivå.
Men det skjer da noe: Mens en diskuterer juridiske løsninger, så er grupper fra European Publishers Council, i samarbeid med andre i gang med å finne praktiske løsninger. Et prosjekt kalt “The answer to the machine is in the machine”. Dette er en av “the big ideas” knyttet til Digital Agenda Assembly. Nærmere opplysninger her: http://copyright-debate.co.uk/?p=641 (prosjektets hjemmeside) og her http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/dae1009/item-display.cfm?id=5256 (kommisjonens presentasjon).
European publishers sier følgende om sitt prosjekt:
Our Big Idea thesis is straightforward.
Through copyright, society values and rewards the role of every creator – the author and composer, the photographer, and musician – and grants them the right to decide how their creations are used. This has been fantastically successful since the first copyright law 300 years ago and continues to be so.
Copyright as law is entirely fit for the new environment of networks and digital dissemination.
But traditional practice for the management of copyright – individually human being lawyer-crafted licences,
communication on paper, people-heavy processes – is a thing of the past.
På kommisjonens hjemmeside står følgende:
The management of copyright on the internet must be machine-mediated, using technology to do what it is good at – managing complex data to automate transactions. Systems are needed to identify content and who controls the rights in it; to identify users and usages; and automatically to link these together to complete transactions. Data must be accessible in registries, linked through a trusted messaging infrastructure; and linked to transactional systems to support diverse business models.
Hovedpoenget med prosjektet er å utvikle tekniske løsninger knyttet til en rettighetsbase som skal gjøre det enkelt å klarere opphavsrett. Spennende veier rundt den endeløse juridiske ørkenvandringen i opphavsrettens verden. Vil de lykkes i å finne praktiske løsninger?
Belgisk politikk
Jeg faller for fristelsen til å fortsette med noen drypp om belgisk politikk.
Nå er den femte kongelige forhandler i gang, den fjerde gav opp i forrige uke og kongen trengte noen dager på å finne en ny. Det merkelige i disse forhandlingene er hvor lite konkret informasjon som faktisk kommer ut. For et par dager siden fikk jeg innsiktsfull informasjon fra en norsk innsider (takk Geir). Den nye forhandleren kristeligdemokraten Wouter Beke, 36 år, er i gang. Det er to store utfordringer: en statsreform med fordeling av oppgaver og penger mellom regioner og språksamfunn. Forrige forhandler forsøkte å løse begge problemer, Wouter Beke begrenser seg i første omgang til det å finne løsninger på statsreformen.
Wallonerne ønsker status quo og går imot svekking av føderalmakten. Flamlenderne går for reform: større flamsk selvstendighet, mer ansvarlige wallonere (som mottar overføringer fra nord). Et hovedspørsmål er fordeling av penger, dvs hvor stor skal overføringene fra nord være. Midt oppe i dette er fagforeningene utålmodige. Belgia har et spesielt system hvor lønningene er lovmessig indeksregulert, og mange (bl.a. EU) mener at slike ordninger ikke er bærekraftige i en økonomisk krise. Nå har Belgia passert 280 dager uten regjering.
Jeg må ta med en virkelig godsak som viser hvor komplekst det er: Internasjonale traktater må ratifiseres av opp til ni parlamentariske forsamlinger, noe som var tilfellet med ratifikasjonen av Lisboa-traktaten: (se nøye på denne listen)
• Det føderale parlamentets underhus
• Det føderale parlamentets senat
• Det flamske parlamentet
• Det wallonske parlamentet
• Regionen Brussels parlament
• Det franske språksamfunnets parlament
• Det tyske språksamfunnets parlament
• COCOF – det franske språksamfunnets lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
• COCOM – det franske og det flamske språksamfunnets felles lovgivende forsamling i Brussel (mer informasjon under punkt 3.4)
Norske folkeavstemninger blir jo enkle greier i forhold til den labyrinten internasjonale saker må igjennom her i Belgia.
Jeg lover å komme tilbake med flere drypp fra belgisk politikk.
Jeg startet skrivingen av dette brevet med en intensjon om å forsøke å være litt kortere enn vanlig. Hvis jeg stopper her, så har jeg klart det. (Litt kortere, i alle fall.) Jeg skal bare legge til at her går det mot vår. Rosene er i ferd med å springe ut. Trær på plassen utenfor hust hvor vi bor står i full blomst. Litt surt om morgenen, men 10-12 grader utover dagen. Det er bra å være i Brussel for tiden.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda: Policy Co-ordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
søndag 30. januar 2011
26. Brusselbrev fra Fred-Arne (30.1.2011)
Hei!
Godt nytt år.
På agendaen denne gang:
• Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
• Belgisk politikk – hva skjer?
• Kommissær Kroes har vært i Davos
• Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt prioritert
• Smånytt
o Landtilhørighet
o Windows 7
o Pass i Brussel
o Fransk nivå 2
o Venstre i by’n
Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
Generaldirektøren fortsetter å skrive sin blogg. Rett over nyttår kom hans nyttårsønsker. Det er litt tankevekkende, så jeg tillater meg noen sitater.
Det første ønske dreier seg om å lære kollegene å kjenne kollegene:
My first resolution is that we need a human face for interactive INFSO. I want 2011 to be a year where we work harder to build the human side of our professional lives. We all know that we work very hard, alongside great people who are also working hard. Too often, it is only when colleagues move on, whether to other DGs, or into retirement, that we discover hitherto unrevealed facets of their life. These facets are part of the person with whom we have worked, so maybe we did not need to 'know' in order to 'benefit'. But the moments where we can share a bit more of our selves are moments that enrich our own lives and even make us a better professional team: so work-life balance certainly means getting home earlier, but it can also mean getting more 'real life' into the working day.
Det andre nyttårsønsket har å gjøre med den økonomiske krisen i Europa. Det er noe vi kan og bør gjøre i vår forvaltning av IKT-politikken!
Let's build a long-term plan for a resilient Europe.
In disruptive times, a society either has the resilience to adapt and absorb the pain and grow, or it is replaced by a different, not necessarily fitter, society. INFSO plays its part in nurturing the resilience of Europe. That is needed right now.
There is a deep sense of fear abroad: fear for our own and our children's jobs and lives, but more than that: fear in many places, even in our 'Europe', for freedom, both in politics and press freedom and market freedom under EU law. I have been told since my return not only of the media freedom issues that have hit the headlines, but also of places in Europe where lawful operators are selling up in the face of government-tolerated, mafia-style competition.
My feeling is that these threats are real and serious. In many cases, our immediate priority is to tackle them now, with the weapons to hand. But we must not forget the longer-term. Most commentaries on the current economic and political situation in Europe and in the world have managed both to overstate the short-term threats and to understate the medium-term disruption that we face. So in our public policy function here in DG INFSO, we would do well also to develop an accurate picture of the future, so that our actions relate to today's needs and are not merely ideal aspirations.
Fortsatt politisk krise i Belgia
‘Alle’ vet at det fortsatt ikke er noen regjering på plass i Belgia. Det er nå om over 230 dager siden valget i juni. Den fjerde kongelige forhandler, Johan Vande Lanotte, ba for for få dager siden for andre gang kongen om å få slippe. Han ga opp. Denne gangen fikk han slippe og kongen begynte på ny sine runder med de politiske lederne for å finne en vei videre.
Der bør se denne videoensom beskriver parodien rundt forhandlingene:
http://universalsubtitles.org/videos/mQMJiwWDtPAG/
Den har hollandsk tale, men en kan slå på engelske undertekster. Det er en ung flamsk student som sier ta nå får det være nok! Parodien har vart lenge nok. Og sist søndag demonstrerte over 30 000 i Brussel. Nå må politikerne ta seg sammen. (Det er altså to sett partier, et sett i Flandern og etsett i Wallonia.) Den store stygge ulven i denne striden er lederen for det flamske populistiske partiet N-VA, Bart De Wever. Lørdag ble han stilt det grunnleggende spørsmålet: Ønsker du fortsatt et Belgia? Tidligere har han vært nokså upresis i sine svar på dette. Nå er han mer kontant. Ja, han ønsker fortsatt et Belgia. Årsaken til denne klargjøringen er at nå begynner finansmarkedene å lure på om pengene de har lånt til den belgiske stat fortsatt er sikre. Da må selv han reagere.
Hva striden dreier seg om? Hvor mye makt skal fortsatt ligge på nasjonalt nivå? Hva skal overføres til regioner og kommuniteter? Hvor store skal pengeoverføringene være fra Flandern til Wallonia? Belgia har jo en helt spesiell organisering, ikke bare nasjonalt og regionalt nivå, men også spesielle ansvar for språkgruppene (kommuniteter). (For øvrig: Jeg synes fortsatt ikke rapportene på NRK fra Belgia er tilstrekkelig klargjørende og detaljerte.)
En ting må legges til: Flere analyser jeg har lest konkluderer med at det belgiske presidentskapet i EU gjorde en glimrende jobb, kanskje fordi politikerne kunne bruke mer krefter enn normalt på EU-arbeidet.
En liten illustrasjon på forskjellen mellom nord og syd: Namur er ’hovedstaden i Wallonia. En ganske beskjeden og litt sliten by. Antwerpen derimot, hovedstaden i det rikere Flandern, er veldig staselig og ’skinnende’. De har en helt fantastisk imponerende jernbanestasjon med tog i tre etasjer.
Kommissær Kroes har vært i Davos
Hennes tema i Davos var Cloud computing.
Talen finnes her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/50&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en
Hun sier: Vi har jort en del utredninger. Nå er det på tide å komme videre:
Now is the time to bring it all together. As foreseen in the Digital Agenda for Europe, I have started work on an EU-wide cloud computing strategy. This goes beyond a policy framework. I want to make Europe not just "cloud-friendly" but "cloud-active". The first condition, strong fixed and mobile communication networks, is already fulfilled. And as you know, I am very busy improving these further and solving remaining problems such as data roaming.
We can deliver cloud computing by using research and innovation to bring about better clouds. Along the way we can modernise our computing infrastructure and give our SMEs a new platform for innovation.
Now let me briefly sketch the three broad areas for the cloud strategy:
First, the legal framework. This concerns data protection and privacy, including the international dimension. It also concerns laws and other rules that have a bearing on the deployment of cloud computing in public and private organisations. And it concerns users' rights insofar as they are provided for by law.
Second, technical and commercial fundamentals. We want to extend our research support and focus on critical issues such as security and availability of cloud services. As a mediator, the Commission can also play a stronger role in the technical standardisation of APIs and data formats, as well as in the development of template contracts and service level agreements.
Third, the market. We will support pilot projects aiming at cloud deployment. To really harness the power of public procurement we want to engage with our public sector partners on Member State and regional levels to work on common approaches to cloud computing.
Work has started in several of these areas and the deliverable is a document combining analysis and a plan of future actions. I want to have this in place no later than 2012.
To help me get there I will invite cloud providers and cloud users to Brussels for a series of intense consultations in the spring.
Broadband for all – every European digital – is the Digital Agenda's ICT infrastructure policy. People often ask me what will be done with all that bandwidth. I am convinced that cloud computing is an important part of the answer. If you agree and want to help us to get it right, I am the woman to talk to.
Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt på dagsorden
I tillegg til at fremdrift for de 101 tiltakene i Digital Agenda følges stadig nøye, er det nå to store tiltak på dagsorden: Digital Agenda Assembly i Brussel 15.-17. juni 2011 og planene for Going Local II.
DAA skal være en stor konferanse som samler 2-3000 mennesker som vil være med og virkeliggjøre Digital Agenda. I vår enhet har arbeidet med dette arrangementet aller høyeste prioritet, så høy prioritet at det ser ut til å bli vanskelig å få avvikle ferie før etter konferansen!
Golong Local II er ny runde med å spre det glade budskap om DAE i medlemslandene. Denne gang satses det på enda bedre forankring og nye friske ideer fra medlemslandene.
Smånytt
Landtilhørighet
Da jeg kom til Brussel fikk jeg ofte en følelse av at Brussel-byråkratene var de fremste idealistiske europeere, her var det helheten og den europeiske visjonen som var i sentrum. Etter hvert ser jeg flere detaljer. Jeg ser at landtilhørighet fortsatt betyr mye, i mange situasjoner. Når jeg studerer referater fra spesielle møter, ser jeg hvordan representantene fremmer og utdyper sitt lands interesser. Når jeg hører diskusjonen i korridoren hører jeg hvor ærekjære man egentlig er på sitt lands vegne, og jeg hører hvordan ulike lands representanter fremmer sitt lands søkere til stillinger. Og jeg forstår litt mer av klassedelingen i EU, de rike ’gamle’ medlemslandene i forhold til de nye, fattige. Og jeg forstår hvordan de som er så heldige å ha fått fast stilling i kommisjonen støtter familien hjemme, i land som kutter i allerede håpløse pensjoner.
Windows 7
Kommisjonen har kjempet en aktiv kamp for åpne standarder og open source. Hva er situasjonen internt? Microsoft ’regjerer’. Nå forberedes Windows 7. Se denne spennende artikkelen i New York Times, http://www.nytimes.com/2011/01/27/technology/27msft.html.
Siden jeg vet at det er veldig få som orker å slå opp slike lenker tar jeg noen sitateter. (Men artikkelen er veldig leseverdig!) Dere vil se at det ofte kan være litt forskjell på liv og lære. Lenger nede i artikkelen forsvarer kommisjonen seg. De bruker så visst åpen kildekode… Men vi vet at det var ikke helt enkelt å få til avsnittet om åpenhet i Digital Agenda.
The European Commission, which last month urged governments across the Continent to develop computer systems that communicate better with one another, is itself considering extending its use of Microsoft software products that the company’s critics say are incompatible with other systems.
A commission task force has tentatively endorsed plans to upgrade 36,180 office computers used by the commission, the European Parliament and more than 45 other E.U. agencies to Windows 7 from Windows XP, according to minutes of a Dec. 15 meeting of the working group in Brussels that were obtained by the International Herald Tribune.
A day later, the full commission adopted a set of software purchasing guidelines called the European Interoperability Framework. Those guidelines exhorted E.U. governments to build and maintain interoperable software systems that incorporate “open source” products, which are free and use technology standards that are compatible with rival products.
“This is highly symbolic,” said Karsten Gerloff, the president of the Free Software Foundation Europe, a group based in Düsseldorf whose contributors include software developers and companies like Google and Red Hat, a seller of open-source software. “The commission is charged not just with running an effective organization but doing the right thing for Europe.”
The decision might be seen as ironic in light of the commission’s decade-long antitrust battle with Microsoft, which it accused of inappropriately preventing rivals from creating products that could be used with Windows, the operating system that powers the large majority of the world’s computers.
Expat-erfaringer
Jeg fant ut at jeg trengte nytt pass. Turen gikk til Det Norske Hus, med konsulat, ambassade og vår EU-representasjon (så tett inntil kommisjonens hovedkarter som det er mulig å komme). Imponerende service. Fullt utstyrt automat for foto, signatur og fingeravtrykk. Bestilt på torsdag og klart til avhenting mandag. Ganske imponerende service! (Det ble sendt fra Norge.)
Jeg legger ikke skjul på mine begrensede franskkunnskaper, men nå har jeg faktisk passert eksamen nivå 2 og er klar for nivå 3. Eksamen er ordentlige greier! En dag med muntlig og en dag med skriftlig. Ikke noe tull når man bruker arbeidstiden til kurs.
Venstre har vært i by’n. I forbindelse med utdanningskomiteens besøk tok venstres leder, Trine Skei Grande, en ekstra dag i Brussel og jeg fikk æren av å gi henne en times privatundervisning om Digital Agenda. Spennende!
Strålende, men ganske kaldt og surt i Brussel. Ikke snø.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Godt nytt år.
På agendaen denne gang:
• Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
• Belgisk politikk – hva skjer?
• Kommissær Kroes har vært i Davos
• Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt prioritert
• Smånytt
o Landtilhørighet
o Windows 7
o Pass i Brussel
o Fransk nivå 2
o Venstre i by’n
Nyttårshilsen fra Generaldirektøren
Generaldirektøren fortsetter å skrive sin blogg. Rett over nyttår kom hans nyttårsønsker. Det er litt tankevekkende, så jeg tillater meg noen sitater.
Det første ønske dreier seg om å lære kollegene å kjenne kollegene:
My first resolution is that we need a human face for interactive INFSO. I want 2011 to be a year where we work harder to build the human side of our professional lives. We all know that we work very hard, alongside great people who are also working hard. Too often, it is only when colleagues move on, whether to other DGs, or into retirement, that we discover hitherto unrevealed facets of their life. These facets are part of the person with whom we have worked, so maybe we did not need to 'know' in order to 'benefit'. But the moments where we can share a bit more of our selves are moments that enrich our own lives and even make us a better professional team: so work-life balance certainly means getting home earlier, but it can also mean getting more 'real life' into the working day.
Det andre nyttårsønsket har å gjøre med den økonomiske krisen i Europa. Det er noe vi kan og bør gjøre i vår forvaltning av IKT-politikken!
Let's build a long-term plan for a resilient Europe.
In disruptive times, a society either has the resilience to adapt and absorb the pain and grow, or it is replaced by a different, not necessarily fitter, society. INFSO plays its part in nurturing the resilience of Europe. That is needed right now.
There is a deep sense of fear abroad: fear for our own and our children's jobs and lives, but more than that: fear in many places, even in our 'Europe', for freedom, both in politics and press freedom and market freedom under EU law. I have been told since my return not only of the media freedom issues that have hit the headlines, but also of places in Europe where lawful operators are selling up in the face of government-tolerated, mafia-style competition.
My feeling is that these threats are real and serious. In many cases, our immediate priority is to tackle them now, with the weapons to hand. But we must not forget the longer-term. Most commentaries on the current economic and political situation in Europe and in the world have managed both to overstate the short-term threats and to understate the medium-term disruption that we face. So in our public policy function here in DG INFSO, we would do well also to develop an accurate picture of the future, so that our actions relate to today's needs and are not merely ideal aspirations.
Fortsatt politisk krise i Belgia
‘Alle’ vet at det fortsatt ikke er noen regjering på plass i Belgia. Det er nå om over 230 dager siden valget i juni. Den fjerde kongelige forhandler, Johan Vande Lanotte, ba for for få dager siden for andre gang kongen om å få slippe. Han ga opp. Denne gangen fikk han slippe og kongen begynte på ny sine runder med de politiske lederne for å finne en vei videre.
Der bør se denne videoensom beskriver parodien rundt forhandlingene:
http://universalsubtitles.org/videos/mQMJiwWDtPAG/
Den har hollandsk tale, men en kan slå på engelske undertekster. Det er en ung flamsk student som sier ta nå får det være nok! Parodien har vart lenge nok. Og sist søndag demonstrerte over 30 000 i Brussel. Nå må politikerne ta seg sammen. (Det er altså to sett partier, et sett i Flandern og etsett i Wallonia.) Den store stygge ulven i denne striden er lederen for det flamske populistiske partiet N-VA, Bart De Wever. Lørdag ble han stilt det grunnleggende spørsmålet: Ønsker du fortsatt et Belgia? Tidligere har han vært nokså upresis i sine svar på dette. Nå er han mer kontant. Ja, han ønsker fortsatt et Belgia. Årsaken til denne klargjøringen er at nå begynner finansmarkedene å lure på om pengene de har lånt til den belgiske stat fortsatt er sikre. Da må selv han reagere.
Hva striden dreier seg om? Hvor mye makt skal fortsatt ligge på nasjonalt nivå? Hva skal overføres til regioner og kommuniteter? Hvor store skal pengeoverføringene være fra Flandern til Wallonia? Belgia har jo en helt spesiell organisering, ikke bare nasjonalt og regionalt nivå, men også spesielle ansvar for språkgruppene (kommuniteter). (For øvrig: Jeg synes fortsatt ikke rapportene på NRK fra Belgia er tilstrekkelig klargjørende og detaljerte.)
En ting må legges til: Flere analyser jeg har lest konkluderer med at det belgiske presidentskapet i EU gjorde en glimrende jobb, kanskje fordi politikerne kunne bruke mer krefter enn normalt på EU-arbeidet.
En liten illustrasjon på forskjellen mellom nord og syd: Namur er ’hovedstaden i Wallonia. En ganske beskjeden og litt sliten by. Antwerpen derimot, hovedstaden i det rikere Flandern, er veldig staselig og ’skinnende’. De har en helt fantastisk imponerende jernbanestasjon med tog i tre etasjer.
Kommissær Kroes har vært i Davos
Hennes tema i Davos var Cloud computing.
Talen finnes her:
http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/50&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en
Hun sier: Vi har jort en del utredninger. Nå er det på tide å komme videre:
Now is the time to bring it all together. As foreseen in the Digital Agenda for Europe, I have started work on an EU-wide cloud computing strategy. This goes beyond a policy framework. I want to make Europe not just "cloud-friendly" but "cloud-active". The first condition, strong fixed and mobile communication networks, is already fulfilled. And as you know, I am very busy improving these further and solving remaining problems such as data roaming.
We can deliver cloud computing by using research and innovation to bring about better clouds. Along the way we can modernise our computing infrastructure and give our SMEs a new platform for innovation.
Now let me briefly sketch the three broad areas for the cloud strategy:
First, the legal framework. This concerns data protection and privacy, including the international dimension. It also concerns laws and other rules that have a bearing on the deployment of cloud computing in public and private organisations. And it concerns users' rights insofar as they are provided for by law.
Second, technical and commercial fundamentals. We want to extend our research support and focus on critical issues such as security and availability of cloud services. As a mediator, the Commission can also play a stronger role in the technical standardisation of APIs and data formats, as well as in the development of template contracts and service level agreements.
Third, the market. We will support pilot projects aiming at cloud deployment. To really harness the power of public procurement we want to engage with our public sector partners on Member State and regional levels to work on common approaches to cloud computing.
Work has started in several of these areas and the deliverable is a document combining analysis and a plan of future actions. I want to have this in place no later than 2012.
To help me get there I will invite cloud providers and cloud users to Brussels for a series of intense consultations in the spring.
Broadband for all – every European digital – is the Digital Agenda's ICT infrastructure policy. People often ask me what will be done with all that bandwidth. I am convinced that cloud computing is an important part of the answer. If you agree and want to help us to get it right, I am the woman to talk to.
Implementering av Digital Agenda er fortsatt høyt på dagsorden
I tillegg til at fremdrift for de 101 tiltakene i Digital Agenda følges stadig nøye, er det nå to store tiltak på dagsorden: Digital Agenda Assembly i Brussel 15.-17. juni 2011 og planene for Going Local II.
DAA skal være en stor konferanse som samler 2-3000 mennesker som vil være med og virkeliggjøre Digital Agenda. I vår enhet har arbeidet med dette arrangementet aller høyeste prioritet, så høy prioritet at det ser ut til å bli vanskelig å få avvikle ferie før etter konferansen!
Golong Local II er ny runde med å spre det glade budskap om DAE i medlemslandene. Denne gang satses det på enda bedre forankring og nye friske ideer fra medlemslandene.
Smånytt
Landtilhørighet
Da jeg kom til Brussel fikk jeg ofte en følelse av at Brussel-byråkratene var de fremste idealistiske europeere, her var det helheten og den europeiske visjonen som var i sentrum. Etter hvert ser jeg flere detaljer. Jeg ser at landtilhørighet fortsatt betyr mye, i mange situasjoner. Når jeg studerer referater fra spesielle møter, ser jeg hvordan representantene fremmer og utdyper sitt lands interesser. Når jeg hører diskusjonen i korridoren hører jeg hvor ærekjære man egentlig er på sitt lands vegne, og jeg hører hvordan ulike lands representanter fremmer sitt lands søkere til stillinger. Og jeg forstår litt mer av klassedelingen i EU, de rike ’gamle’ medlemslandene i forhold til de nye, fattige. Og jeg forstår hvordan de som er så heldige å ha fått fast stilling i kommisjonen støtter familien hjemme, i land som kutter i allerede håpløse pensjoner.
Windows 7
Kommisjonen har kjempet en aktiv kamp for åpne standarder og open source. Hva er situasjonen internt? Microsoft ’regjerer’. Nå forberedes Windows 7. Se denne spennende artikkelen i New York Times, http://www.nytimes.com/2011/01/27/technology/27msft.html.
Siden jeg vet at det er veldig få som orker å slå opp slike lenker tar jeg noen sitateter. (Men artikkelen er veldig leseverdig!) Dere vil se at det ofte kan være litt forskjell på liv og lære. Lenger nede i artikkelen forsvarer kommisjonen seg. De bruker så visst åpen kildekode… Men vi vet at det var ikke helt enkelt å få til avsnittet om åpenhet i Digital Agenda.
The European Commission, which last month urged governments across the Continent to develop computer systems that communicate better with one another, is itself considering extending its use of Microsoft software products that the company’s critics say are incompatible with other systems.
A commission task force has tentatively endorsed plans to upgrade 36,180 office computers used by the commission, the European Parliament and more than 45 other E.U. agencies to Windows 7 from Windows XP, according to minutes of a Dec. 15 meeting of the working group in Brussels that were obtained by the International Herald Tribune.
A day later, the full commission adopted a set of software purchasing guidelines called the European Interoperability Framework. Those guidelines exhorted E.U. governments to build and maintain interoperable software systems that incorporate “open source” products, which are free and use technology standards that are compatible with rival products.
“This is highly symbolic,” said Karsten Gerloff, the president of the Free Software Foundation Europe, a group based in Düsseldorf whose contributors include software developers and companies like Google and Red Hat, a seller of open-source software. “The commission is charged not just with running an effective organization but doing the right thing for Europe.”
The decision might be seen as ironic in light of the commission’s decade-long antitrust battle with Microsoft, which it accused of inappropriately preventing rivals from creating products that could be used with Windows, the operating system that powers the large majority of the world’s computers.
Expat-erfaringer
Jeg fant ut at jeg trengte nytt pass. Turen gikk til Det Norske Hus, med konsulat, ambassade og vår EU-representasjon (så tett inntil kommisjonens hovedkarter som det er mulig å komme). Imponerende service. Fullt utstyrt automat for foto, signatur og fingeravtrykk. Bestilt på torsdag og klart til avhenting mandag. Ganske imponerende service! (Det ble sendt fra Norge.)
Jeg legger ikke skjul på mine begrensede franskkunnskaper, men nå har jeg faktisk passert eksamen nivå 2 og er klar for nivå 3. Eksamen er ordentlige greier! En dag med muntlig og en dag med skriftlig. Ikke noe tull når man bruker arbeidstiden til kurs.
Venstre har vært i by’n. I forbindelse med utdanningskomiteens besøk tok venstres leder, Trine Skei Grande, en ekstra dag i Brussel og jeg fikk æren av å gi henne en times privatundervisning om Digital Agenda. Spennende!
Strålende, men ganske kaldt og surt i Brussel. Ikke snø.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
Digital Agenda: Policy Coordination
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
torsdag 16. desember 2010
25. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.12.2010)
Hei!
Det nærmer seg jul og i Brussel er de store julemarkedene på Grand Place og St Catherine forlengst åpnet. Det betyr stor julekrybbe, glitrende juletre, imponerende lysshow på Grande Place og store mengder salgsboder hvor lokale produsenter og selger sine produkter; husflid, såpe, parfyme, ost, kjøtt, leker og ulike drikkevarer. Enormt med folk.
Og så en underlig ting: Mens norske forretninger før jul knapt kan stenge sent nok, så er det helt frem til nå normale åpningstider her i Brussel, dvs at forretningene stenger mellom seks og halv syv hver dag. Uvant.
Det er ganske surt, selv om temperaturene ikke er spesielt lave akkurat nå, og vi hadde for noen uker siden bra med så over flere uker snø som faktisk ble liggende.
Jeg må også nevne at vi omsider har gått til anskaffelse av bil her nede. Å kjøpe bil her nede er egentlig ganske overkommelig. Den offentlige avgiften er visstnok 490 euro, flat sats for alle biler (vi har ikke fått regningen enda).
Første tur gikk til Waterloo, stedet hvor Napoleon i 1815 møtte sitt endelige militære nederlag. Belgia har jo på mange måter vært Europas slagmark. Det er ganske imponerende å se ut over områdene hvor det store slaget sto i juni 1815. Slaget pågikk ett døgn og på slagmarken lå det dagen etter førti tusen døde og døende menn, samt ti tusen døde hester. Forferdelige greier. Ikke rart mellomeuropeerne er opptatt av samarbeidet Europa.
Belgisk politikk
Nå er det over seks måneder siden valget og det er fortsatt ikke noen ny regjering. Men i går leste jeg i avisen (den franske!) at ’le conciliateur royal’ hadde et møte med flamlenderne hvor det ble fremlagt et forslag til ny finanslov (for å fordele skatter, overføringer og oppgaver mellom regionene) som ble ganske godt mottatt. Det er dette striden dreier seg om akkurat nå, fordeling av ansvar og penger mellom regionene. Så skal det være et møte med vallonerne og noe kan tyde på at det også kan bli et fellesmøte. Lederen for største parti i Wallonia sa i dag at det foreliggende forslag er et godt grunnlag å arbeide videre på. Kanskje får landet en regjering snart, helt på slutten av det belgiske formannskap i EU?
Nordiske statsråder møter vice president Kroes
Det er ikke bare den norske IT-statsråden som møter Neelie Kroes, kommissær og visepresident. Det gjør også den svenske og den danske IKT-ministeren. Danmark forbereder sitt formannskap våren 2012 og Sverige forteller om sin nye Digital Agenda for Sweden. Danmark har også nettopp lagt frem en nye IKT-strategi.
Det er litt spennende å følge Danske forberedelser til formannskapet. De vi snakker med er veldig aktive. Fra 1.1.2011 får de masse nye folk på plass i Brussel som skal legge detaljplaner for hva de ønsker å oppnå under sine seks måneder. Fruen til min danske nasjonal ekspert-kollega flyttes fra Nato-delegasjonen til den danske EU-delegasjonen. Nå blir det fullt trykk på planleggingen. Det blir ganske fascinerende å få et kollegialt inntrykk av denne prosessen.
Etiske retningslinjer i DG INFSO
Vi har nettopp fått nye etiske retningslinjer. Kjerneverdiene er ’independence – impartiality – objectivity – loyalty’. Det heftet vi alle har fått utdelt inneholder flere interessante eksempler på lojalitetskonflikter i krysningen mellom nasjonale interesser og nasjonal lojalitet, nasjonale økonomiske interesser og forhold til firmaer som søker kontrakter. Vi er oppfordret til ’deklarere’ og offentliggjøre eventuelle gaver: under €50, gå inn på et nettets og fyll ut et skjema,. Er verdien over €50, så skal en inn i en godkjenningsprosess. Er verdien over €250, så er gaven kommisjonenes eiendom og gjenstanden selges til inntekst for et veldedig formål. (Jf norske klokker og tepper!)
Digital Assembly
Før kalt ’General Assembly’. Et allmøte for INFSO’s 1200 mennesker, ledet av generaldirektøren. Det hele ble ’streamet’ så vi kunne alle sitte ved våre PC’er og følge generaldirektørens tale. (I møterommet var det bare plass til litt over 100.) Han viste oss sine ’Robert’s 2011 priorities’. De er: Interactive INFSO. Stakeholders. Research. Communication. Digital Agenda. Berec (Body of European Regulators for Electronic Communications). International. (Når Digital Agenda kom langt ned, så skyldes det at det har hatt fullt fokus det meste av 2010 og vil fortsatt ha stor oppmerksomhet, men nå må han også være opptatt av andre ting…) Det er spesielt interessant at han fokuserer så sterkt dette med et interaktivt INFSO. Hann snakker mye om engasjement, siloer, kontakt på tvers og mobilitet på alle plan i organisasjonen. Han er fortsatt veldig aktiv med sin blogg og på Facebook og han presser hardt for å skape engasjement og entusiasme på tvers av siloene. For å si det forsiktig: Det er veldig sterkt fokus på ’sjefen’, nesten på bekostning av kommissæren.
eGovernment Action Plan 2011-2015.
Nettopp lagt frem. Finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/activities/egovernment/action_plan_2011_2015/index_en.htm
”A new generation of open, flexible and collaborative eGovernment services is needed to empower European citizens and businesses, to improve their mobility within the internal market of the 21st century and to ensure that public services can serve an economy which relies on the networks of the future.”
Viktige elementer er ‘collaborative tools enabling users to play an active role in the design and production of public services’, ‘involving citizens and businesses in policymaking processes’, sømløse offentlige tjenester over landegrensene.
Det er spesielt interessant for Norge at PEPPOL-prosjektet, Pan European Public eProcurement får en fremtredende plass. Som kjent er Norge og FAD/DIFI i førersetet for prosjektet med prosjektleder Andre Hoddevik som gjør en stråelende jobb! (Og kollega Kjell Hansteen, nasjonal ekspert fra FAD, er sentral i europeisk eID, som også ligger til grunn for å lykkes med offentlige tjenester over landegrensene.)
Robert Madelin’s blogg
Generaldirektøren er, som nevnt, fortsatt aktiv blogger. Han har innlegg omtrent annenhver dag. På Digital Assembly tok han opp dette med å bruke web 2.0 verktøy privat og profesjonelt. Nå følger han opp dette på bloggen. Han sier at vi må lære oss å bruke disse verktøyene. Folk lærer oss å kjenne gjennom internett, enten vi liker det eller ikke. Han siterer råd fra Harward: ”1. Søk på navnet ditt regelmessig og sammenlign med dine kolleger. Vises det et riktig bilde av deg? 2. Lag innlegg. 3- Skap en business-profil. La ikke Facebook være din eneste respons, bruk for eksempel LinkedIn. Vi må alle lære oss å bruke disse nye verktøyene.”
Samtidig med denne oppfordringen, var han på Digital Assembly veldig klar på at det er en vanskelig balansegang dette å skulle ’mene noe’ i nærheten av det vi jobber med. Det han faktisk oppfordrer til, er en åpenhet som på mange måter står litt i motsetning til grunnleggende sider ved den kulturen vi ser i et stort DG som INFSO; den er nok egentlig ikke preget av stor åpenhet. Kanskje er jeg med mine Brusselbrev og det at disse legges ut på internett kanskje ute i et grenseland. Som alle som leser dette skjønner, så er jeg ganske forsiktig. Jeg forsøker å ordlegge meg på en måte som jeg kan forsvare og ’sjefen sjøl’ skulle få tilgang til en oversatt versjon.
Han har også innlegg som er mer personlige, for eksempel gjennom dette sitatet av TS Eliot: ’the last sin is the greatest treason, to do the right thing for the wrong reason’, og denne: ”Stephen Hawking believes that we’re merely the (self-deluded) deterministic result of our mechanical brains. I still feel I have a soulful spark of something more.”
Lesestoff i julen
Jeg vil avsluttet årets siste Brusselbrev med tre bokanbefalinger:
Bok 1:
Richard A Clarke and Robert K Knake: ”Cyber War” (2010)
Dette er en spennende bok om krig og forsvar i cyberspace.
Det som gjør boken viktig, er at den er skrevet av en som har sittet sentralt i det hvite hus under en rekke presidenter; Reagan, Bush I, Clinton og Bush II.
Gjennom en rekke konkrete eksempler viser han hvordan cyber-krigføring har foregått, planlegges og kan foregå. Hans hovedsak er at vi er dårlig forberedt på en cyberkrig og han foreslår klare tiltak og forklarer hvilke krefter som hindrer nødvendige tiltak.
Konkret: I USA er det slik at US Cyber Command forsvarer/skal forsvare ’dot-mil’ og Department of Homeland Security skal forsvare ’dot-gov’, men hvem forsvarer resten, kritisk infrastruktur, bankvesen, handel, industri etc. Hvorfor er det ikke orden på forsvaret av ’resten’? Svaret er at ulike presidenter, inklusive Clinton og Obama nøler med å utfordre ’markedskreftene’.
En viktig side ved cyber-krigføring er at landene har så forskjellige utgangspunkt, krigføringen blir ’asymmetrisk’. Det kan godt hende at USA er bedre rustet enn noen andre til å sette i gang et cyber-angrep, men USA er også de mest sårbare. Nord-Korea risikerer lite ved en cyber-krig, for de har nesten ingen angrepspunkter! Og det påstås at Nord-Korea meget aktivt utvikler styrker for cyber-krig. (Artige historier om hvordan de bruker unge nerder til å utvikle sine cyber-våpen.)
Boken starter med et eksempel fra Syria 6. september 2007. En israelsk flystyrke går inn og bomber et stort byggeprosjekt som en antar skulle bli et anlegg for å produsere kjernefysiske våpen. Det interessante med dette angrepet var at de omfattende radaranleggene som Syria hadde kjøpt inn fra Russland overhodet ikke varslet noe angrep. Hva skjedde? ’Noen’ hadde tuklet med eller ’tatt over’ syrernes datasystemer. De som skulle følge med luftrommet så dataskjermer som ikke registrerte fremmede fly. Tre muligheter skisseres. Mulighet en: Et israelsk ’stealth’ UAV (anmanned arial vehicle) fløy inn i den syriske radaren og sørget for at radarsignaler ble sendt tilbake på samme frekvens som de utgående signalene. Disse retursignalene fortalte radarsystemene at her var det ingen grunn til å reagere. Mulighet to: De russiske datasystemene hadde blitt manipulert/infiltert av israelske agenter slik at de kunne opprette en bakdør, enten i de russiske laboratoriene eller gjennom det syriske datanettet. Gjennom denne ’bakdøren’ kunne de så gå inn og manipulere systemer og signaler. Mulighet 3: Israelerne hadde gått inn på en fiber i de syriske systemene et eller annet sted i Syria og gjennom denne manipulert de syriske systemene.
Da amerikanerne skulle angripe Irak (den andre gangen) hadde de infiltrert det irakske forsvarets datasystemer og sendte epost like før krigen skulle begynne gjennom det irakske forsvarets epostsystem: I eposten fortalte de at nå kom angrepet. Målet for angrepet var å ta Saddam og hans sønner, ikke de militære. De militære skulle få jobbene sine tilbake etter krigen. Gi derfor troppene fri og gå hjem, så vil dere ikke lide noen skade. Mange irakske offiserer fulgte rådet, og sendte soldatene hjem!
Et annet velkjent eksempel på cyberkrig som nevnes er den elektroniske bombarderingen (trolig fra Russland) av Estlands internett.
Spesielt skremmende er beskrivelsen av hvor sårbar kraftforsyningen blir når det innføres ’smart grids’. Kanskje er programvaren i smart grids, helt frem til produksjonsstyringen i kraftstasjonen for lengst infiltrert. Bankenes infrastruktur og manglende sikkerhet vies stor plass. Det å sette det irakske bankvesen ut av spill var et av dilemmaene da amerikanerne gikk inn i Irak. De valgte ikke å gjøre noe. Det har vært innbitte kamper i forhold til hvilke krav som skal settes til aktørene på området kritisk infrastruktur. Foreløpig er lite gjort.
Det gis mengdvis av andre eksempler, for eksempel at planene og programvaren for det nye jagerflyet for lengst er nedlastet (og kanskje opplastet i ny versjon?) av fremmed makt (Kina?).
Boken anbefales.
Bok 2:
Don Tapscott and Anthony D Williams: Macrowikinomics.
Jeg har nevnt denne boken tidligere. Nå har jeg lest den ferdig. Dette er etterfølger
en til Wikinomics. Hans hovedtemaer er nå som før ’mass collaboration’ og åpenhet. Det spesielt interessante er kapitlene om ’turning the media innside out’, ’rebooting the public square’. Hans visjoner for utviklingen av informasjonssamfunnet er spennende lesning. Den radikale endring er at vi mer og mer vil se overgang fra ’top-down’, kontrollerende systemer til ’bottom up’-utvikling, brukerstyrt utvikling. Ikke minst interessant er sluttkapitlet om ’the dark side of macrowikinomics’. Det dreier seg om det å finne nye forretningsmodeller. I mange tilfelle vil de som i dag leverer bidrag til ’fellesskapet’ i Linux, i Wikipedia, i åpen forskning, gratis nyhetstjenester, gratis ’apps’, lure ideer til eGov osv være folk som har sin hovedinntekt sikret og kan levere ekstrabidrag som en interessant ’hobbyaktivitet’. Tapscott kommer her omsider inn på delingskulturens dilemmaer. Det forbausende er hvor liten diskusjon det er av disse nye utfordringene i det offentlige rom.
Han har også gode beskrivelser av at ’folkebevegelser’ på nettet ikke kommer av seg selv, det er nødvendig entusiaster og med en kritisk masse som kan få tingene til å bevege seg.
Etter at jeg hadde kjempet litt med de første femti sidene begynte boken å bli mer spennende og ikke bare dreie seg om noe jeg følte at jeg hadde lest før. Han argumenterer skremmende godt.
Også denne boken anbefales varmt.
Så ønsker jeg god jul til alle som orker følge med i disse epistlene fra Brussel. Nå, etter 25 månedlige brev er jeg faktisk litt over halvveis i min fireårsperiode!
Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Det nærmer seg jul og i Brussel er de store julemarkedene på Grand Place og St Catherine forlengst åpnet. Det betyr stor julekrybbe, glitrende juletre, imponerende lysshow på Grande Place og store mengder salgsboder hvor lokale produsenter og selger sine produkter; husflid, såpe, parfyme, ost, kjøtt, leker og ulike drikkevarer. Enormt med folk.
Og så en underlig ting: Mens norske forretninger før jul knapt kan stenge sent nok, så er det helt frem til nå normale åpningstider her i Brussel, dvs at forretningene stenger mellom seks og halv syv hver dag. Uvant.
Det er ganske surt, selv om temperaturene ikke er spesielt lave akkurat nå, og vi hadde for noen uker siden bra med så over flere uker snø som faktisk ble liggende.
Jeg må også nevne at vi omsider har gått til anskaffelse av bil her nede. Å kjøpe bil her nede er egentlig ganske overkommelig. Den offentlige avgiften er visstnok 490 euro, flat sats for alle biler (vi har ikke fått regningen enda).
Første tur gikk til Waterloo, stedet hvor Napoleon i 1815 møtte sitt endelige militære nederlag. Belgia har jo på mange måter vært Europas slagmark. Det er ganske imponerende å se ut over områdene hvor det store slaget sto i juni 1815. Slaget pågikk ett døgn og på slagmarken lå det dagen etter førti tusen døde og døende menn, samt ti tusen døde hester. Forferdelige greier. Ikke rart mellomeuropeerne er opptatt av samarbeidet Europa.
Belgisk politikk
Nå er det over seks måneder siden valget og det er fortsatt ikke noen ny regjering. Men i går leste jeg i avisen (den franske!) at ’le conciliateur royal’ hadde et møte med flamlenderne hvor det ble fremlagt et forslag til ny finanslov (for å fordele skatter, overføringer og oppgaver mellom regionene) som ble ganske godt mottatt. Det er dette striden dreier seg om akkurat nå, fordeling av ansvar og penger mellom regionene. Så skal det være et møte med vallonerne og noe kan tyde på at det også kan bli et fellesmøte. Lederen for største parti i Wallonia sa i dag at det foreliggende forslag er et godt grunnlag å arbeide videre på. Kanskje får landet en regjering snart, helt på slutten av det belgiske formannskap i EU?
Nordiske statsråder møter vice president Kroes
Det er ikke bare den norske IT-statsråden som møter Neelie Kroes, kommissær og visepresident. Det gjør også den svenske og den danske IKT-ministeren. Danmark forbereder sitt formannskap våren 2012 og Sverige forteller om sin nye Digital Agenda for Sweden. Danmark har også nettopp lagt frem en nye IKT-strategi.
Det er litt spennende å følge Danske forberedelser til formannskapet. De vi snakker med er veldig aktive. Fra 1.1.2011 får de masse nye folk på plass i Brussel som skal legge detaljplaner for hva de ønsker å oppnå under sine seks måneder. Fruen til min danske nasjonal ekspert-kollega flyttes fra Nato-delegasjonen til den danske EU-delegasjonen. Nå blir det fullt trykk på planleggingen. Det blir ganske fascinerende å få et kollegialt inntrykk av denne prosessen.
Etiske retningslinjer i DG INFSO
Vi har nettopp fått nye etiske retningslinjer. Kjerneverdiene er ’independence – impartiality – objectivity – loyalty’. Det heftet vi alle har fått utdelt inneholder flere interessante eksempler på lojalitetskonflikter i krysningen mellom nasjonale interesser og nasjonal lojalitet, nasjonale økonomiske interesser og forhold til firmaer som søker kontrakter. Vi er oppfordret til ’deklarere’ og offentliggjøre eventuelle gaver: under €50, gå inn på et nettets og fyll ut et skjema,. Er verdien over €50, så skal en inn i en godkjenningsprosess. Er verdien over €250, så er gaven kommisjonenes eiendom og gjenstanden selges til inntekst for et veldedig formål. (Jf norske klokker og tepper!)
Digital Assembly
Før kalt ’General Assembly’. Et allmøte for INFSO’s 1200 mennesker, ledet av generaldirektøren. Det hele ble ’streamet’ så vi kunne alle sitte ved våre PC’er og følge generaldirektørens tale. (I møterommet var det bare plass til litt over 100.) Han viste oss sine ’Robert’s 2011 priorities’. De er: Interactive INFSO. Stakeholders. Research. Communication. Digital Agenda. Berec (Body of European Regulators for Electronic Communications). International. (Når Digital Agenda kom langt ned, så skyldes det at det har hatt fullt fokus det meste av 2010 og vil fortsatt ha stor oppmerksomhet, men nå må han også være opptatt av andre ting…) Det er spesielt interessant at han fokuserer så sterkt dette med et interaktivt INFSO. Hann snakker mye om engasjement, siloer, kontakt på tvers og mobilitet på alle plan i organisasjonen. Han er fortsatt veldig aktiv med sin blogg og på Facebook og han presser hardt for å skape engasjement og entusiasme på tvers av siloene. For å si det forsiktig: Det er veldig sterkt fokus på ’sjefen’, nesten på bekostning av kommissæren.
eGovernment Action Plan 2011-2015.
Nettopp lagt frem. Finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/activities/egovernment/action_plan_2011_2015/index_en.htm
”A new generation of open, flexible and collaborative eGovernment services is needed to empower European citizens and businesses, to improve their mobility within the internal market of the 21st century and to ensure that public services can serve an economy which relies on the networks of the future.”
Viktige elementer er ‘collaborative tools enabling users to play an active role in the design and production of public services’, ‘involving citizens and businesses in policymaking processes’, sømløse offentlige tjenester over landegrensene.
Det er spesielt interessant for Norge at PEPPOL-prosjektet, Pan European Public eProcurement får en fremtredende plass. Som kjent er Norge og FAD/DIFI i førersetet for prosjektet med prosjektleder Andre Hoddevik som gjør en stråelende jobb! (Og kollega Kjell Hansteen, nasjonal ekspert fra FAD, er sentral i europeisk eID, som også ligger til grunn for å lykkes med offentlige tjenester over landegrensene.)
Robert Madelin’s blogg
Generaldirektøren er, som nevnt, fortsatt aktiv blogger. Han har innlegg omtrent annenhver dag. På Digital Assembly tok han opp dette med å bruke web 2.0 verktøy privat og profesjonelt. Nå følger han opp dette på bloggen. Han sier at vi må lære oss å bruke disse verktøyene. Folk lærer oss å kjenne gjennom internett, enten vi liker det eller ikke. Han siterer råd fra Harward: ”1. Søk på navnet ditt regelmessig og sammenlign med dine kolleger. Vises det et riktig bilde av deg? 2. Lag innlegg. 3- Skap en business-profil. La ikke Facebook være din eneste respons, bruk for eksempel LinkedIn. Vi må alle lære oss å bruke disse nye verktøyene.”
Samtidig med denne oppfordringen, var han på Digital Assembly veldig klar på at det er en vanskelig balansegang dette å skulle ’mene noe’ i nærheten av det vi jobber med. Det han faktisk oppfordrer til, er en åpenhet som på mange måter står litt i motsetning til grunnleggende sider ved den kulturen vi ser i et stort DG som INFSO; den er nok egentlig ikke preget av stor åpenhet. Kanskje er jeg med mine Brusselbrev og det at disse legges ut på internett kanskje ute i et grenseland. Som alle som leser dette skjønner, så er jeg ganske forsiktig. Jeg forsøker å ordlegge meg på en måte som jeg kan forsvare og ’sjefen sjøl’ skulle få tilgang til en oversatt versjon.
Han har også innlegg som er mer personlige, for eksempel gjennom dette sitatet av TS Eliot: ’the last sin is the greatest treason, to do the right thing for the wrong reason’, og denne: ”Stephen Hawking believes that we’re merely the (self-deluded) deterministic result of our mechanical brains. I still feel I have a soulful spark of something more.”
Lesestoff i julen
Jeg vil avsluttet årets siste Brusselbrev med tre bokanbefalinger:
Bok 1:
Richard A Clarke and Robert K Knake: ”Cyber War” (2010)
Dette er en spennende bok om krig og forsvar i cyberspace.
Det som gjør boken viktig, er at den er skrevet av en som har sittet sentralt i det hvite hus under en rekke presidenter; Reagan, Bush I, Clinton og Bush II.
Gjennom en rekke konkrete eksempler viser han hvordan cyber-krigføring har foregått, planlegges og kan foregå. Hans hovedsak er at vi er dårlig forberedt på en cyberkrig og han foreslår klare tiltak og forklarer hvilke krefter som hindrer nødvendige tiltak.
Konkret: I USA er det slik at US Cyber Command forsvarer/skal forsvare ’dot-mil’ og Department of Homeland Security skal forsvare ’dot-gov’, men hvem forsvarer resten, kritisk infrastruktur, bankvesen, handel, industri etc. Hvorfor er det ikke orden på forsvaret av ’resten’? Svaret er at ulike presidenter, inklusive Clinton og Obama nøler med å utfordre ’markedskreftene’.
En viktig side ved cyber-krigføring er at landene har så forskjellige utgangspunkt, krigføringen blir ’asymmetrisk’. Det kan godt hende at USA er bedre rustet enn noen andre til å sette i gang et cyber-angrep, men USA er også de mest sårbare. Nord-Korea risikerer lite ved en cyber-krig, for de har nesten ingen angrepspunkter! Og det påstås at Nord-Korea meget aktivt utvikler styrker for cyber-krig. (Artige historier om hvordan de bruker unge nerder til å utvikle sine cyber-våpen.)
Boken starter med et eksempel fra Syria 6. september 2007. En israelsk flystyrke går inn og bomber et stort byggeprosjekt som en antar skulle bli et anlegg for å produsere kjernefysiske våpen. Det interessante med dette angrepet var at de omfattende radaranleggene som Syria hadde kjøpt inn fra Russland overhodet ikke varslet noe angrep. Hva skjedde? ’Noen’ hadde tuklet med eller ’tatt over’ syrernes datasystemer. De som skulle følge med luftrommet så dataskjermer som ikke registrerte fremmede fly. Tre muligheter skisseres. Mulighet en: Et israelsk ’stealth’ UAV (anmanned arial vehicle) fløy inn i den syriske radaren og sørget for at radarsignaler ble sendt tilbake på samme frekvens som de utgående signalene. Disse retursignalene fortalte radarsystemene at her var det ingen grunn til å reagere. Mulighet to: De russiske datasystemene hadde blitt manipulert/infiltert av israelske agenter slik at de kunne opprette en bakdør, enten i de russiske laboratoriene eller gjennom det syriske datanettet. Gjennom denne ’bakdøren’ kunne de så gå inn og manipulere systemer og signaler. Mulighet 3: Israelerne hadde gått inn på en fiber i de syriske systemene et eller annet sted i Syria og gjennom denne manipulert de syriske systemene.
Da amerikanerne skulle angripe Irak (den andre gangen) hadde de infiltrert det irakske forsvarets datasystemer og sendte epost like før krigen skulle begynne gjennom det irakske forsvarets epostsystem: I eposten fortalte de at nå kom angrepet. Målet for angrepet var å ta Saddam og hans sønner, ikke de militære. De militære skulle få jobbene sine tilbake etter krigen. Gi derfor troppene fri og gå hjem, så vil dere ikke lide noen skade. Mange irakske offiserer fulgte rådet, og sendte soldatene hjem!
Et annet velkjent eksempel på cyberkrig som nevnes er den elektroniske bombarderingen (trolig fra Russland) av Estlands internett.
Spesielt skremmende er beskrivelsen av hvor sårbar kraftforsyningen blir når det innføres ’smart grids’. Kanskje er programvaren i smart grids, helt frem til produksjonsstyringen i kraftstasjonen for lengst infiltrert. Bankenes infrastruktur og manglende sikkerhet vies stor plass. Det å sette det irakske bankvesen ut av spill var et av dilemmaene da amerikanerne gikk inn i Irak. De valgte ikke å gjøre noe. Det har vært innbitte kamper i forhold til hvilke krav som skal settes til aktørene på området kritisk infrastruktur. Foreløpig er lite gjort.
Det gis mengdvis av andre eksempler, for eksempel at planene og programvaren for det nye jagerflyet for lengst er nedlastet (og kanskje opplastet i ny versjon?) av fremmed makt (Kina?).
Boken anbefales.
Bok 2:
Don Tapscott and Anthony D Williams: Macrowikinomics.
Jeg har nevnt denne boken tidligere. Nå har jeg lest den ferdig. Dette er etterfølger
en til Wikinomics. Hans hovedtemaer er nå som før ’mass collaboration’ og åpenhet. Det spesielt interessante er kapitlene om ’turning the media innside out’, ’rebooting the public square’. Hans visjoner for utviklingen av informasjonssamfunnet er spennende lesning. Den radikale endring er at vi mer og mer vil se overgang fra ’top-down’, kontrollerende systemer til ’bottom up’-utvikling, brukerstyrt utvikling. Ikke minst interessant er sluttkapitlet om ’the dark side of macrowikinomics’. Det dreier seg om det å finne nye forretningsmodeller. I mange tilfelle vil de som i dag leverer bidrag til ’fellesskapet’ i Linux, i Wikipedia, i åpen forskning, gratis nyhetstjenester, gratis ’apps’, lure ideer til eGov osv være folk som har sin hovedinntekt sikret og kan levere ekstrabidrag som en interessant ’hobbyaktivitet’. Tapscott kommer her omsider inn på delingskulturens dilemmaer. Det forbausende er hvor liten diskusjon det er av disse nye utfordringene i det offentlige rom.
Han har også gode beskrivelser av at ’folkebevegelser’ på nettet ikke kommer av seg selv, det er nødvendig entusiaster og med en kritisk masse som kan få tingene til å bevege seg.
Etter at jeg hadde kjempet litt med de første femti sidene begynte boken å bli mer spennende og ikke bare dreie seg om noe jeg følte at jeg hadde lest før. Han argumenterer skremmende godt.
Også denne boken anbefales varmt.
Så ønsker jeg god jul til alle som orker følge med i disse epistlene fra Brussel. Nå, etter 25 månedlige brev er jeg faktisk litt over halvveis i min fireårsperiode!
Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/180
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
mandag 15. november 2010
24. Brusselbrev fra Fred-Arne (15.11.10)
Hei!
Ny runde fra Brussel. 24. Brusselbrev siden 1. november 2008 betyr nokså nøyaktig ett brev pr måned. For avsenderen er dette faktisk en fin måte å holde en oversikt over hva jeg driver med. Tre temaer denne gang:
• Besøk av statsråden
• Føljetongen om Digital Agenda fortsetter
• Forsøk på å beregne de økonomiske konsekvenser av internett
Statsrådsbesøk
Alle som har hatt å gjøre med utenlandsreiser for statsråder vet at det innebærer mye mas og stress for alle som blir involvert. FAD-statsråden, Rigmor Aasrud, var i Brussel 8. og 9. oktober. Siden også vi nasjonale eksperter i DG INFSO (Kjell, Espen og jeg) ble trukket litt inn i forberedelsene, vil jeg fortelle litt om det å operere med mange roller.
Før ferien hadde vi noen uformelle idé-runder med forvaltningsråden, John Engstrøm, om hva en slikt besøk kunne og burde inneholde på våre områder. (Det var han og konkurranseråden, Geir Bekkevold som var ansvarlige for besøket.) Det var lagt opp til et omfattende program over to dager. Senere, da fagavdelingen i FAD skulle forberede det faglige innhold i de møtene som skulle holdes, fikk vi anledning til å gi noen råd (’hjemover’ som det heter her nede) om hvilke saker som kunne tas opp. Men det er ikke bare departementet hjemme som gjør forberedelser. Også kommisjonen forbereder seg, og det sendes ut bestilling fra kommisjonærens stab, kabinettet, om ’steering briefs’ og ’speaking points’. Normalt ville det vært enheten for ’international aspects’ som har hovedansvaret, men siden mye ville dreie seg om Digital Agenda, ble koordineringsansvaret gitt til vår enhet. Siden det ble antatt at jeg har en viss oversikt over norske forhold, bidro jeg med en oversikt over aktuelle temaer, som selvsagt ble inspirert av våre forslag til departementet om hva statsråden kunne og burde ta opp.
Mandag morgen, første besøksdag, deltok Kjell, Espen og jeg på en briefing av statsråden og den norske gruppen i Norway House hvor EU-delegasjonen holder til, er rett over gaten for Berlaymont hvor kommisjonæren har sitt kontor.
Nå kommer så mitt litt artige poeng om roller: Uken før besøket kom det melding fra kommissærens kabinett om at en fra vår enhet burde være med på møtet mellom statsråden og kommissæren (eller ’the Vice President’ som vi skriver når Ms Kroes omtales). Litt overraskende ble jeg spurt om jeg kunne ta den oppgaven, og det kunne jeg selvsagt! (Som også omfatter det å lage ’minutes’, møtereferat.) Altså: Først med på forberedelsene, både fra norsk side og fra Kommisjonens side. Så med på forberedelsene med statsråden. Jeg måtte gå tidlig fra dette møte for å dra over til Berlaymont, til ’den andre side av bordet’ for å briefe kommissæren og hennes ’Deputy Head of Cabinet’ om hvilke saker hun kunne og burde ta opp med den norske statsråden (som hun hadde kunnet lese i om den mappen hun fikk i god tid før møtet). Så var jeg klar til å være med og ønske statsråden, statssekretæren, den norske ambassadøren og ’eksperten’ fra fagavdelingen velkommen til Kommisjonen. Ganske morsomt! (Men alle ble fullt informert om hvordan jeg hadde flyttet meg fra den ene til den andre siden av bordet.)
Hva ble så tatt opp? Hvordan gikk det?
Som jeg har sagt mange ganger, når Norge gjør fornuftige ting, så er det stor interesse.
Siden dette ikke var noe spesielt sensitivt møte tillater jeg meg en viss åpenhet om noe av det som ble tatt opp:
Norges lange erfaring med og omfattende bruk av elektronisk ID, bl.a. gjennom selvangivelse og skatt, vakte stor interesse og EU ønsker å høre mer, ikke minst fordi EU jobber aktivt med europeiske eID-løsninger (som Norge ikke lenger deltar i). Få land har elektroniske tjenester som blir så mye brukt som våre skatteløsninger og det at det faktisk er en viss ’begeistring’ knyttet til disse løsningene vekker oppsikt.
30% i Europa har aldri brukt internett. Norske representanter trekker stadig frem Seniornett som et vellykket (privat, men departementsstøttet) norsk initiativ. Seniornett ble også nevnt av Norge i siste møte i Digital Agenda High Level Group. Også her vil EU vite mer.
Kommissæren var også interessert i de norske erfaringene med 40% kvinner i styrer og norske erfaringer med avtalen om nettnøytralitet.
Fagavdelingen hjemme fikk flere oppgaver som må følges opp.
Innholdet i Digital Agenda
Aktiviteten rundt implementering av Digital Agenda er fortsatt stigende. Overhodet ingen tegn til nedtrapping.
Dette er hjemmesiden for DAE:
http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm
Digital Agenda har åtte søyler:
• Digital Single Market
• Interoperability and Standards
• Trust and Security
• Very Fast Internet
• Research and innovation
• Enhancing e-skills
• ICT for Social Challenges
• International
Det legges for tiden mye arbeid i å holde hjemmesiden oppdatert. Akkurat nå holder vi på med å lage ”folkelige” forklaringer av innholdet i hver enkelt action. Det kommer på plass i løpet av neste uke. Et annet poeng: Ansvaret for de 101 ’actions’ er fordelt over hele DG INFSO. Gjennom en helt ny åpenhet er navn og epostadresse for alle de ansvarlige gjort tilgjengelig. Se ’Contacts’ på hjemmesiden. Men Digital Agenda er ikke en sak bare for DG INFSO. Andre DG’er er hovedansvarlig for over halvparten av tiltakene.
Som fortalt tidligere hadde vi 25 oktober den store ’stakeholders’-dagen, 200 deltakere. Så langt jeg kunne se bare ’vår’ Oracle-lobbyist Trond Arne Undheim fra Norge. Folk hadde sendt inn ’sine’ ’big ideas’ om hva DE ville gjøre for å bringe Digital Agenda videre. Gjennom en komplisert prosess (ledet av et finsk konsulentfirma) ble syv ideer valgt ut. Målet er å skape engasjement og entusiasme for å realisere disse ideene, ikke bare et ansvar for initiativtagerne; ’alle’ kan melde seg på og engasjere seg. Se ’Get Involved’ på hjemmesiden. Det som skjer er et ganske engasjert forsøkt fra kommisjonens side på å skape entusiasme og bevegelse rundt implementeringen av Digital Agenda. Vi lærer mens vi går, og presset fra toppen er fortsatt sterkt.
Digital Single Market: Et av Europas store problemer er at det indre marked overhodet ikke fungerer for online handel. Bare 8% av ehandelen skjer mellom land. De fleste forsøk på å handle over landegrensene feiler. Dette har jeg forsøkt selv. Forsøk på å handle ting på nettet stoppes ofte ’ved kassen’ når systemet oppdager at varen skal sendes til Belgia. I praksis settes det opp grenser for å beskytte egne virksomheter. Den norske postgebyrsaken er et eksempel på det. Når europeiske småbedrifter ønsker å ekspandere, så gjør de heller det i USA enn i Europa. På denne måten hindres effektivt europeisk vekst fordi det europeiske markedet er for lite og for fragmentert. I konkurransen med India, Kina, Korea, Brasil kommer Europa til kort. Derfor må problemene knyttet til online single market løses, det gjelder opphavsrett, garantier, momsing, roaming og teleavgifter, løsning av forbrukertvister osv. Dette er hovedutfordringene i første søyle. Utfordringene knyttet til online single market er kanskje den aller viktigste delen av Digital Agenda.
Alle ’innenforlandene’ foutsettes å utforme sine nasjonale oppfølginger. Når ser vi norske initiativ for å følge opp Digital Agenda? Dette er ikke bare et ansvar for departementet/ene. Hva med norske ’stakeholders’, som for eksempel IKT Norge og Abelia? Vi burde ha masse å bidra med i de prosesser som nå foregår, men det forutsetter at Europa-utfordringene tas på alvor.
De økonomiske konsekvenser av internett
Hvilken økonomisk betydning har internett? Google har bedt Boston Consulting Group foreta en studie for UK. Rapporten er nettopp lagt frem.
På 'The Connect Kingdom' website , http://www.connectedkingdom.co.uk/, foregår diskusjonen og der kan man laste ned rapporten.
Jeg har klippet ut følgende omtale:
It seeks, for the first time, to calculate the size of the Internet-powered economy in the UK. It therefore covers e-commerce, web use that drives high street purchases, the provision of free ad-supported services, as well as the value to consumers of government provided services online - the focus is on the digital entrepreneurs that are driving the transformation of the UK economy, but of course the ripples are felt more broadly (for example, e-commerce deliveries are the main growth sector for the Royal Mail).
The report's key conclusion is that this Internet-powered economy represents 7.2% of UK GDP, which is larger than construction, transport or utilities. A key component of this is the UK's global leadership in e-commerce (and the reason why online advertising is also more advanced in the UK than anywhere else in the world). Significantly on the day after the Commission's Single Market Act publication is that the UK is net exporter of e-commerce goods and services, and the potential is clearly ever greater to capitalise on UK sophistication to be real leaders in the EU.
Smånytt
Takket være vår internettradio, hører min kone og jeg mye norsk radio her i Brussel. Denne uken hørte jeg to innslag like etter hverandre. Det ene var om at aldri har oppslutningen om norsk EU-medlemskap vært lavere (ca 24%). Det andre innslaget var om omfattende norske hjelpesendinger til Estland! Estland, (for øvrig et avansert IKT-land) som er med og bestemmer innholdet i alle de direktiver og forordninger som Norge er forpliktet til å følge på områder som mat, klima, forurensninger, dyrehelse, pengepolitikk, forbrukerrettigheter, bankpolitikk, kringkastingsdirektiv osv osv, har stort behov for praktisk hjelp med klær og mat fra det rike utenforlandet Norge. Det blir litt spesielt…
Noe av det morsomste jeg gjør her nede, er å holde ’foredrag’ for norske grupper som vil høre mer om Digital Agenda. For et par uker siden var hele ledergruppen ved Universitetet i Oslo her og de hadde satt av en og en halv time til å høre om IKT-politikk generelt og om Digital Agenda spesielt. I forrige uke var en gruppe fra Oppland her. For noen uker siden var jeg og fortalte om DAE til en gruppe fra Catalonia (Barcelona) som har sitt eget store bygg nær Berlaymont.
Fortsatt ingen belgisk regjering. Akkurat nå, over fire måneder siden valget, er det ganske stille.
Om to dager drar vi på en ukes ferie til varmere strøk, bort fra et ganske regnfylt Brussel.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Ny runde fra Brussel. 24. Brusselbrev siden 1. november 2008 betyr nokså nøyaktig ett brev pr måned. For avsenderen er dette faktisk en fin måte å holde en oversikt over hva jeg driver med. Tre temaer denne gang:
• Besøk av statsråden
• Føljetongen om Digital Agenda fortsetter
• Forsøk på å beregne de økonomiske konsekvenser av internett
Statsrådsbesøk
Alle som har hatt å gjøre med utenlandsreiser for statsråder vet at det innebærer mye mas og stress for alle som blir involvert. FAD-statsråden, Rigmor Aasrud, var i Brussel 8. og 9. oktober. Siden også vi nasjonale eksperter i DG INFSO (Kjell, Espen og jeg) ble trukket litt inn i forberedelsene, vil jeg fortelle litt om det å operere med mange roller.
Før ferien hadde vi noen uformelle idé-runder med forvaltningsråden, John Engstrøm, om hva en slikt besøk kunne og burde inneholde på våre områder. (Det var han og konkurranseråden, Geir Bekkevold som var ansvarlige for besøket.) Det var lagt opp til et omfattende program over to dager. Senere, da fagavdelingen i FAD skulle forberede det faglige innhold i de møtene som skulle holdes, fikk vi anledning til å gi noen råd (’hjemover’ som det heter her nede) om hvilke saker som kunne tas opp. Men det er ikke bare departementet hjemme som gjør forberedelser. Også kommisjonen forbereder seg, og det sendes ut bestilling fra kommisjonærens stab, kabinettet, om ’steering briefs’ og ’speaking points’. Normalt ville det vært enheten for ’international aspects’ som har hovedansvaret, men siden mye ville dreie seg om Digital Agenda, ble koordineringsansvaret gitt til vår enhet. Siden det ble antatt at jeg har en viss oversikt over norske forhold, bidro jeg med en oversikt over aktuelle temaer, som selvsagt ble inspirert av våre forslag til departementet om hva statsråden kunne og burde ta opp.
Mandag morgen, første besøksdag, deltok Kjell, Espen og jeg på en briefing av statsråden og den norske gruppen i Norway House hvor EU-delegasjonen holder til, er rett over gaten for Berlaymont hvor kommisjonæren har sitt kontor.
Nå kommer så mitt litt artige poeng om roller: Uken før besøket kom det melding fra kommissærens kabinett om at en fra vår enhet burde være med på møtet mellom statsråden og kommissæren (eller ’the Vice President’ som vi skriver når Ms Kroes omtales). Litt overraskende ble jeg spurt om jeg kunne ta den oppgaven, og det kunne jeg selvsagt! (Som også omfatter det å lage ’minutes’, møtereferat.) Altså: Først med på forberedelsene, både fra norsk side og fra Kommisjonens side. Så med på forberedelsene med statsråden. Jeg måtte gå tidlig fra dette møte for å dra over til Berlaymont, til ’den andre side av bordet’ for å briefe kommissæren og hennes ’Deputy Head of Cabinet’ om hvilke saker hun kunne og burde ta opp med den norske statsråden (som hun hadde kunnet lese i om den mappen hun fikk i god tid før møtet). Så var jeg klar til å være med og ønske statsråden, statssekretæren, den norske ambassadøren og ’eksperten’ fra fagavdelingen velkommen til Kommisjonen. Ganske morsomt! (Men alle ble fullt informert om hvordan jeg hadde flyttet meg fra den ene til den andre siden av bordet.)
Hva ble så tatt opp? Hvordan gikk det?
Som jeg har sagt mange ganger, når Norge gjør fornuftige ting, så er det stor interesse.
Siden dette ikke var noe spesielt sensitivt møte tillater jeg meg en viss åpenhet om noe av det som ble tatt opp:
Norges lange erfaring med og omfattende bruk av elektronisk ID, bl.a. gjennom selvangivelse og skatt, vakte stor interesse og EU ønsker å høre mer, ikke minst fordi EU jobber aktivt med europeiske eID-løsninger (som Norge ikke lenger deltar i). Få land har elektroniske tjenester som blir så mye brukt som våre skatteløsninger og det at det faktisk er en viss ’begeistring’ knyttet til disse løsningene vekker oppsikt.
30% i Europa har aldri brukt internett. Norske representanter trekker stadig frem Seniornett som et vellykket (privat, men departementsstøttet) norsk initiativ. Seniornett ble også nevnt av Norge i siste møte i Digital Agenda High Level Group. Også her vil EU vite mer.
Kommissæren var også interessert i de norske erfaringene med 40% kvinner i styrer og norske erfaringer med avtalen om nettnøytralitet.
Fagavdelingen hjemme fikk flere oppgaver som må følges opp.
Innholdet i Digital Agenda
Aktiviteten rundt implementering av Digital Agenda er fortsatt stigende. Overhodet ingen tegn til nedtrapping.
Dette er hjemmesiden for DAE:
http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/index_en.htm
Digital Agenda har åtte søyler:
• Digital Single Market
• Interoperability and Standards
• Trust and Security
• Very Fast Internet
• Research and innovation
• Enhancing e-skills
• ICT for Social Challenges
• International
Det legges for tiden mye arbeid i å holde hjemmesiden oppdatert. Akkurat nå holder vi på med å lage ”folkelige” forklaringer av innholdet i hver enkelt action. Det kommer på plass i løpet av neste uke. Et annet poeng: Ansvaret for de 101 ’actions’ er fordelt over hele DG INFSO. Gjennom en helt ny åpenhet er navn og epostadresse for alle de ansvarlige gjort tilgjengelig. Se ’Contacts’ på hjemmesiden. Men Digital Agenda er ikke en sak bare for DG INFSO. Andre DG’er er hovedansvarlig for over halvparten av tiltakene.
Som fortalt tidligere hadde vi 25 oktober den store ’stakeholders’-dagen, 200 deltakere. Så langt jeg kunne se bare ’vår’ Oracle-lobbyist Trond Arne Undheim fra Norge. Folk hadde sendt inn ’sine’ ’big ideas’ om hva DE ville gjøre for å bringe Digital Agenda videre. Gjennom en komplisert prosess (ledet av et finsk konsulentfirma) ble syv ideer valgt ut. Målet er å skape engasjement og entusiasme for å realisere disse ideene, ikke bare et ansvar for initiativtagerne; ’alle’ kan melde seg på og engasjere seg. Se ’Get Involved’ på hjemmesiden. Det som skjer er et ganske engasjert forsøkt fra kommisjonens side på å skape entusiasme og bevegelse rundt implementeringen av Digital Agenda. Vi lærer mens vi går, og presset fra toppen er fortsatt sterkt.
Digital Single Market: Et av Europas store problemer er at det indre marked overhodet ikke fungerer for online handel. Bare 8% av ehandelen skjer mellom land. De fleste forsøk på å handle over landegrensene feiler. Dette har jeg forsøkt selv. Forsøk på å handle ting på nettet stoppes ofte ’ved kassen’ når systemet oppdager at varen skal sendes til Belgia. I praksis settes det opp grenser for å beskytte egne virksomheter. Den norske postgebyrsaken er et eksempel på det. Når europeiske småbedrifter ønsker å ekspandere, så gjør de heller det i USA enn i Europa. På denne måten hindres effektivt europeisk vekst fordi det europeiske markedet er for lite og for fragmentert. I konkurransen med India, Kina, Korea, Brasil kommer Europa til kort. Derfor må problemene knyttet til online single market løses, det gjelder opphavsrett, garantier, momsing, roaming og teleavgifter, løsning av forbrukertvister osv. Dette er hovedutfordringene i første søyle. Utfordringene knyttet til online single market er kanskje den aller viktigste delen av Digital Agenda.
Alle ’innenforlandene’ foutsettes å utforme sine nasjonale oppfølginger. Når ser vi norske initiativ for å følge opp Digital Agenda? Dette er ikke bare et ansvar for departementet/ene. Hva med norske ’stakeholders’, som for eksempel IKT Norge og Abelia? Vi burde ha masse å bidra med i de prosesser som nå foregår, men det forutsetter at Europa-utfordringene tas på alvor.
De økonomiske konsekvenser av internett
Hvilken økonomisk betydning har internett? Google har bedt Boston Consulting Group foreta en studie for UK. Rapporten er nettopp lagt frem.
På 'The Connect Kingdom' website , http://www.connectedkingdom.co.uk/, foregår diskusjonen og der kan man laste ned rapporten.
Jeg har klippet ut følgende omtale:
It seeks, for the first time, to calculate the size of the Internet-powered economy in the UK. It therefore covers e-commerce, web use that drives high street purchases, the provision of free ad-supported services, as well as the value to consumers of government provided services online - the focus is on the digital entrepreneurs that are driving the transformation of the UK economy, but of course the ripples are felt more broadly (for example, e-commerce deliveries are the main growth sector for the Royal Mail).
The report's key conclusion is that this Internet-powered economy represents 7.2% of UK GDP, which is larger than construction, transport or utilities. A key component of this is the UK's global leadership in e-commerce (and the reason why online advertising is also more advanced in the UK than anywhere else in the world). Significantly on the day after the Commission's Single Market Act publication is that the UK is net exporter of e-commerce goods and services, and the potential is clearly ever greater to capitalise on UK sophistication to be real leaders in the EU.
Smånytt
Takket være vår internettradio, hører min kone og jeg mye norsk radio her i Brussel. Denne uken hørte jeg to innslag like etter hverandre. Det ene var om at aldri har oppslutningen om norsk EU-medlemskap vært lavere (ca 24%). Det andre innslaget var om omfattende norske hjelpesendinger til Estland! Estland, (for øvrig et avansert IKT-land) som er med og bestemmer innholdet i alle de direktiver og forordninger som Norge er forpliktet til å følge på områder som mat, klima, forurensninger, dyrehelse, pengepolitikk, forbrukerrettigheter, bankpolitikk, kringkastingsdirektiv osv osv, har stort behov for praktisk hjelp med klær og mat fra det rike utenforlandet Norge. Det blir litt spesielt…
Noe av det morsomste jeg gjør her nede, er å holde ’foredrag’ for norske grupper som vil høre mer om Digital Agenda. For et par uker siden var hele ledergruppen ved Universitetet i Oslo her og de hadde satt av en og en halv time til å høre om IKT-politikk generelt og om Digital Agenda spesielt. I forrige uke var en gruppe fra Oppland her. For noen uker siden var jeg og fortalte om DAE til en gruppe fra Catalonia (Barcelona) som har sitt eget store bygg nær Berlaymont.
Fortsatt ingen belgisk regjering. Akkurat nå, over fire måneder siden valget, er det ganske stille.
Om to dager drar vi på en ukes ferie til varmere strøk, bort fra et ganske regnfylt Brussel.
Hilsen Fred-Arne
-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 02/203
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Abonner på:
Innlegg (Atom)