43. Brusselbrev fra Fred-Arne (5.7.2012)

Hei!

Ferie for de fleste hjemme, men fortsatt ganske full fart her nede, selv om en del nå er i ferd med å ta ferie. Veldig blandet vær, strålende varme, trykkende varme, lyn og torden, regnbyger – omtrent som hjemme?

På programmet denne gang:

·        Fra DG INFSO til DG CONNECT

·        Den andre Digital Agenda Assembly

·        Robert Madelin i Lillesand

·        Fra møte i Digital Agenda High Level Group

·        Fra den IT-politiske dagsorden akkurat nå

o   Going Local III

o   Digital Champions

o   ACTA

o   Bredbånd og Cloud computing

o   eID

o   e-Skills

Fra DG INFSO til DG CONNECT

Nå er altså Robert Madelins omorganisering formelt på plass. Mandag morgen 2 juli var det offisiell frokost som markerte overgangen. Det er ikke bare det at vi har fått nye enheter og skal flyttes rundt, det er også en lang serie initiativ knyttet til nye web-sider, ny grafisk design, nye arbeidsverktøy, nye initiativ for å arbeide mer på tvers av tradisjonelle siloer.

Vi har en ny ”acting” head of unit etter at Ken Ducatel er på plass som sjef for Cloud-enheten sammen med et par medarbeidere og vårt bredbånd-team er over til en ny bredbåndsenhet.

Vår enhet er blitt mindre, vi har fortsatt ansvar for implementering av Digital Agenda, for Digital Single Market-sakene i DG CONNECT (det er DG MARKT som har hovedansvaret) og vi har fått ansvar for å utvikle det nye, ganske prestisjefylte området Growth and Jobs knyttet til ICT-relatert vekst.  Og vår enhet heter også Growth and Jobs, kode DG CNECT.DDG2.F1. I løpet av juli får vi vite om ”acting” head of unit rykker opp eller om det kommer en ny leder. Ryktene forteller om flere ”prominente” kandidater. Det sies at det er 16 søkere, men søkerlisten er hemmelig….

Den andre Digital Agenda Assembly er over

21 og 22 juli hadde vi DAA, som før fortalt skåret ned fra 1500 i fjor  til 1000 deltakere i år. I fjor var vi på bil- og flymuseet i Brussel, i litt spesielle lokaler. I år var vi i prestisjefylte lokaler hos ”Committee of the Regions” (CoR) og Parlamentet. CoR er kommunestyrenes og regionenes EU, 344 medlemmer oppnevnt etter forslag fra Rådet, og i flere og flere saker skal CoR høres. De, i likhet med Parlamentet har veldig flotte lokaler. Mye fotografering tydet på at mange syntes det var stats å ha møte i Parlamentet (som å ha en konferanse i Stortingssalen…)

DAA hadde et ganske spesielt format. Hovedtanken var å ha reelle diskusjoner knyttet opp mot ”Mid-term review”, som før fortalt en kommunikasjon som forventes i oktober/november som skal gi retning og innhold i det videre arbeid med  Digital Agenda.

DAA hadde tre deler. Første del var online diskusjoner knyttet opp mot andre del, åtte workshops som skulle analysere viktige deler ved DAE, spesielt innrettet mot ”Jobs and Growth”. (Jeg hadde litt ansvar i WS8, Entrepreneurship and innovation. Fra de åtte workshops første dag ble det spilt inn til  tredje del, plenumssamlingen andre dag.

Såkalte workshops i store konferanser er normalt velregisserte mini-konferanser med ferdigtygde foredrag. Dette var forsøkt gjort annerledes, mer diskusjon, mindre regi i forkant, aktiv input fra online-diskusjonene på forhånd. Samme opplegg i plenum, input fra workshops og forsøk på mer dynamiske diskusjoner.

De som forventet tradisjonelle samlinger med store key-notes av innleide kjendiser ble nok litt skuffet.

Jeg ”falt for” en ung kvinne fra Kenya som fortalte om hvordan de har utviklet og brukte nye verktøy for sosiale medier; se f.eks Ushahidi. Hun hadde flere artige poeng: 75% har mobiltelefon, flere enn de som har rent vann! Bruken av mobiltelefon har ført til at mange har ”hoppet over” PC-stadiet. Hun påstår at ICT har gjort mer på 15 år for utvikling av industrialisering i Afrika enn tradisjonell industri på 50 år.  Vi har, som nevnt før, en tilbøyelighet til ikke å se at Afrika er mer enn sult, borgerkriger og kaos.

Neste år skal DAA arrangeres av Irland som da har presidentskapet. Det skal innpasses i Dublin Castle og da er det ikke plass til mer enn 600.

Det viktige som jeg har tatt med fra årets DAA, er satsingen på bruk av sosiale medier, crowdsourcing, online diskusjoner som basis for et stort arrangement. Dette vil vi se mer av. De som foretrekker velregisserte konferanser med profilerte key notes må kanskje omstille seg. Det blir mer krevende, både for arrangører og deltakere.

Veldig bra gruppe fra Norge!!

Robert Madelin i Lillesand

Mine kolleger er misunnelige. Hvorfor er Madelin så ofte i utenforlandet Norge? Han hadde en spennende og vellykket tur til Lillesand, midt under vekterstreiken. I tillegg til tradisjonelt key note foredrag, hadde han ”bilaterals” med Kleppa, Baksaas og PT-direktør Thorstein Olsen.

Like før avreise fikk vi liste over saker som Baksaas ville ta opp. Som såkalt ”CdF – Chef de fil”, ansvarlig for fotarbeidet, fikk jeg da nok å gjøre. Jeg fikk beskjed om å innhente bakgrunnsnotater herfra og derfra. Og når toppsjefen skal ha input, da blir det fart i systemet. Bestilling ble sendt ut torsdag kveld og deadline satte vi til mandag formiddag (det var for hardt å si fredag ettermiddag). Men tingene tikket inn og Madelin fikk flust med bakgrunnsnotater til sin mappe.

Når så Madelin er tilbake, kommer bestillingene om oppfølging. Uten å gå i detalj, så må jeg si at Norge virkelig tas på alvor og han gjør mye for at norske synspunkter og norske interesser skal ivaretas. (Det samme så vi forrige gang han var i Oslo; der Norge møter utfordringer er han villig til å strekke seg meget langt for å bidra til å finne gode løsninger.)

Som fortalt  i forrige brev hadde jeg også ansvar for talen. Men siden jeg ikke var med til Lillesand er jeg ikke klar over hvor mye som faktisk ble brukt. (De fleste av mine, etter min vurdering gode historier og eksempler for Trondheim-talen ble ikke brukt….) Men jeg synes fortsatt det er stas å skrive taler for statsråder og generaldirektører…

Fra møte i Digital Agenda High Level Group

20 juli hadde vi møte i DAE High Level Group. I High Level Group sitter landenes Director General/ekspedisjonssjef for det departementet som koordinerer IKT-politikken.

Dette er som fortalt mange ganger en av mine små teiger her nede. En av oppgavene i den forbindelse er å skrive referater. Dette er viktige greier, så her er jeg nødt til å legge ned et betydelig arbeid. Gjennom arbeidet med referatet forstår jeg bedre hvor mye arbeid de viktige medlemslandene legger i å fremme nasjonale synspunkter og vurderinger.

Svært mange stiller med innspill som er meget vel forberedt, diskutert og klarert på forhånd. (Sakspapirene og innleggene er forberedt før flyturen til Brussel!)

Et lite eksempel: Bredbånd og CEF, en ny finansieringsordning for bredbånd. Brussel-strategien har lenge vært veldig tydelig innrettet mot ”fat pipes”. Landene kjører mer og mer på services, e-skills, content. Til tross for stort tilbud mange steder av ”fat pipes” er ”uptake” meget beskjeden, akkurat den samme diskusjon som jeg føler man har i Norge. Det er uklart for meg i hvilken grad grupper av land samarbeider, men jeg oppdager stadig muligheter for at landene ikke bare i Rådet, men også gjennom instrumenter som High Level Group reelt leder debatten inn på nye spor.

Fra den IT-politiske dagsorden akkurat nå:

Going Local III

Høsten 2010 begynte et forsiktig arbeid med å reise ut til medlemslandene for å få fokus på Digital Agenda. Dette satte medlemslandene tydeligvis pris på, så høsten 2011 var det fullt trykk og besøk til de aller fleste medlemslandene, ikke bare hovedstedene, også til mindre arrangementer. Og her trakk Norge litt av et vinnerlodd ved at Madelin hadde en særdeles interessant og vellykket tur til Oslo og Trondheim. Det har vært stor usikkerhet knyttet til om det ble en Going Local III. Først hørte vi at dette ikke ville bli noe av. Madelin ønsket visstnok en ny runde, men andre var mer skeptiske. Nå er det bestemt at det likevel blir en ny runde. Omfanget er ikke helt klart, det er opp til landene å komme med innspill. På listen over Going Local ambassadører står fortsatt Robert Madelin som ambassadør for Norge. Det betyr: Hvis Norge har noe spennende på programmet, så kan det kanskje bli enda en Norgestur i år. Lansering av nye ”initiativ” kan kanskje være en interessant ramme?

Digital Champions

UK tok initiativ til at en ”kjendis”, Martha Fox, skulle bli Digital Champion, lede kampanjer for å få flere millioner briter på nett. Vår kommissær, Neeile Kroes har tent på dette og vil at alle land skal ha en Digital Champion. Se http://www.marthalanefox.com/ oghttp://blogs.ec.europa.eu/neelie-kroes/digital-champions/.

Kommissæren står på, men ikke alle medlemsland er like entusiastiske. Norge har foreløpig ikke meldt seg på…

ACTA

Jeg har tidligere fortalt om ACTA, http://ec.europa.eu/trade/tackling-unfair-trade/acta/, ”an international trade agreement aimed at ensuring that the EU's already high standard of protection for intellectual property rights can be enforced globally”. Kampanjene mot ACTA har vært omfattende og ligner mye på kampanjene knyttet til reglene å bryte internettforbindelsen for folk som driver med ulovlig nedlasting. Kommisjonen har hatt en enkel tilnærming: ACTA er ikke mer enn det som allerede ligger innenfor EU-lovgivningen. Jeg fortalte at handelskommissæren, Karel De Gucht, den belgiske kommissæren, for å få bekreftet at det var greit sendte saken til EU-domstolen for vurdering av det legale grunnlaget. Her ser vi nå noe interessant: Det var Parlamentet som ”ryddet” i forhold til de legale forutsetninger for å kutte folks internettforbindelser. Nå viser de tenner igjen. De sier nei til ACTA. En særdeles god kilde til ”aktivistenes” argumentasjon finnes fortsatt her, på La Quadratur du Net,  http://www.laquadrature.net/, jeg synes følgende sitat er et spennende eksempel på at IKT-politikk har økende betydning:

”Strasbourg, July 4th 2012 – The European Parliament rejected ACTA by a huge majority, killing it for good. This is a major victory for the multitude of connected citizens and organizations who worked hard for years, but also a great hope on a global scale for a better democracy. On the ruins of ACTA we must now build apositive copyright reform, taking into account our rights instead of attacking them. The ACTA victory must resonate as a wake up call for lawmakers: Fundamental freedoms as well as the free and open Internet must prevail over private interests.”

Bredbånd og Cloud computing

Før ferien skal Kommisjonen levere en europeisk cloud strategy som forhåpentligvis skal bidra til å redusere noen av europeernes nøling med å ta i bruk ”skyen”. Det var en omfattende diskusjon om dette i siste High Level Group. En del land er veldig nølende og venter på hjelp fra kommisjonen. Andre sier noe i retning av at ”nå må vi få ut fingeren” og ikke la oss lamme av alle slags reservasjoner. (Referatene fra High Level Group er nå offentlige og jeg skal komme tilbake med en referanse så dere kan se hva som faktisk ble sagt. Flere land hadde ganske kraftige utsagn.)

Jeg knytter Cloud til diskusjonen om bredbånd i High Level Group. Her hørt vi følgende, som et apropos til norsk bredbåndsdiskusjon:

”A reminder on why we have the broadband targets, which some people are questioning: The power of the computer is no longer in the processor and the hard disk, as it used to be, more and more it will be in the network. The network and the bandwidth will determine the performance and the accessibility to the wealth of services that the internet offers; more storage and more processing power in the cloud is the best example of this. There is also more mobility; the mobile traffic is expected to double every year in the coming years. On average, every citizen in Europe has two terminals connected to the internet; by 2015 this is expected to be seven and to double by 2020. The internet of things is another dimension that will have to be taken into account. Half of productivity gains today come from the use of ICT.”

Cloud-diskusjonen går rett inn i diskusjonen knyttet til at mange har tilgang til ”fat pipes”, men land etter land forteller om hvor få som egentlig benytter seg av mulighetene. ”The killer application” synes å mangle. Er det cloud og TV som blir the killer application?

eID

I siste HLG-møte fikk vi også en gjennomgang av det nye eID-initiativet:

Proposal for a Regulation on "Electronic identification and trust services for electronic transaction in the internal market", adopted 4 June.

The proposal is a major initiative to keep the electronic world safe and secure in Europe, to unlock and move forward the Digital Single Market, boosting trust and convenience, securing seamless cross border services and transactions, B2B and B2C and citizens to public administrations, part of Single Market Act. The goal is for citizens and businesses to use national eID and remove barriers for the use of electronic signatures and trust services for seamless cross border transactions.

eID og ”trust services” er helt avgjørende for å få fortgang på et ”Digital Single Market”. Se http://ec.europa.eu/enterprise/newsroom/cf/itemdetail.cfm?item_id=6008&tpa=0&tk=&lang=en

eID er et interessant eksempel på hvordan elektroniske tjenester er grenseløse og hvor viktig det er å henge med i det internasjonale samarbeidet for å løse disse utfordringene. Det blir litt spesielt å notere at Norge i den senere tid faktisk har valgt å bli stående på utsiden og passivt observere det som skjer på dette området. Det skyldes visstnok på ”ressursproblemer”. Det blir lagt merke til i Brussel når Norge skylder på ressursproblemer…

e-Skills

For en med lang fartstid knyttet til IKT og utdanning, er det interessant å observere hvordan e-skills, alt fra ”literacy”, det å beherske verktøyene, til profesjonelle ferdigheter som utviklere, nå er på dagsorden igjen.

Belgia annonserte i HLG at de har 8000 ledige jobber for IT-profesjonelle, men bare 300 IKT-kandidater ble uteksaminert fra universitetene. I USA er det siste fire år skapt 466 000 jobber knyttet til app-utvikling. Samtidig som Europas virkelig lider under høy arbeidsledighet er det stor mangel på IKT-profesjonelle. Denne saken er nå løftet til topps på den politiske dagsorden.

European Council Summit

Forrige helg hadde vi nytt EU-toppmøte. All rapportering hjemover var knyttet til banker, gjeld og euro-krise.

Men det var mer!

Her finner dere en oversikt over møtet:

http://www.european-council.europa.eu/home-page/highlights/summit-impact-on-the-eurozone?lang=en

Og her er konklusjonene:

http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/ec/131388.pdf#page=8

Den viktigste grunnet til at jeg tar opp dette (bortsett fra at jeg ofte irriterer meg litt over mangelen på både nyanser og bredde i rapporteringen i aviser, radio ogTV):

Swift progress is required to achieve a well-functioning Digital Single Market by 2015, which will provide new dynamism to the European economy. In particular, priority should be given to measures aimed at further developing cross-border online trade, including by facilitating the transition to e-invoicing, and promoting the cross-border use of e-identification and other e-services. It is also crucial to boost demand for the roll-out of high-speed internet, modernise Europe's copyright regime and facilitate licensing, while ensuring a high level of protection of intellectual property rights and taking into account cultural diversity.

Avsnittet er hentet fra ”COMPACT FOR GROWTH AND JOBS”, en slags overordnet plan, lansert i kommunikeet fra toppmøtet. ”Compact” er et nytt ”buzzword”. Folk jeg har snakket med har ikke hørt dette begrepet om en ”plan” før. Men i denne ”planen” som altså er på toppen av dagsorden for politikerne i den økonomiske krisen, så har Digital Single Market, e-tjenester, fått et helt avsnitt! For oss som driver med IKT-politikk er dette meget interessant å observere.

Her må jeg slutte. Jeg hadde faktisk flere andre ting på min liste, men dette er, som vanlig, allerede ganske omfattende.

God lesning og fortsatt god sommer. Nå er det snart ferie for meg også, så to måneder til her nede, og så er det hjemover. Jeg har meldt fra til FAD at jeg til tross for høy alder, har til hensikt å ta en ny runde og kanskje bruke litt av det jeg har lært…

Hilsen Fred-Arne

42. Brusselbrev fra Fred-Arne (21.5.2012)

Hei!

Litt blandet meny denne gang:

·        European Voice med ”special report” om IT-politiske utfordringer

·        Norge ligger i front i forberedelsene til IPv6

·        Robert Madelin skal til Norge

·        Digital Agenda Assembly i Brussel 21.-22. Juni

·        Enda et poeng om omorganiseringen i DG INFSO

·        Mer om Erik Brynjolfsson

·        Litt belgisk politikk

European Voice med ”special report” om IT-politiske utfordringer

European Voice er en ukeavis som bringer nyheter og kommentarer til hva som skjer i EU-systemet. Vi som jobber i Kommisjonen kan få gratis abonnement. Av og til finner vi artikler gir et interessant innblikk i hva som foregår bak kulissene. For et par uker siden hadde de en ”special report” om ICT. Her er en lenke til artiklene:http://www.europeanvoice.com/folder/ict/211.aspx

Noen interessante poenger fra disse artiklene.

Først en oversiktsartikkel, ”The shock of the new”. IT-politikk og T-politiske problemstillinger er i stadig bevegelse: Kokurranse-tvister med noen av verdens tørste IT-selskaper. Nye utfordringer knyttet til indre marked: eksempler som nevnes er online gambling og ulike regler i ulike land (vel kjent i Norge!). Om tilgang til musikk og video over landegrensene er et område hvor Neelie Kroes krever forandringer. Skal internettleverandørene kunne begrense tilgangen til visse web-steder?  Følger de nasjonale posttjenestene opp forventningene til leveranser med økende handel over nett? Betaling over nett: Preges av fragmenterte løsninger og høye kostnader. Ulike moms-regler ved handling over landegrensene. Utvikling av nye nettjenester gir også muligheter for økt registrering og overvåkning. Dette er ingen dyptpløyende artikkel, men er forsøk på å vise at IKT-politiske problemstillinger vil vi ser mer og mer av i årene som kommer.

Neste artikkel er et intervju med Neelie Kroes.  Hun presses i forhold til hvorfor det går så tregt med å finne løsninger for handel med musikk over landegrensene.  Hun ”cannot explain why the Commission has not yet come forward with proposals to make it easier for music to be licensed in more than one EU country.” Så kommer en bredside mot ”the collecting societies”: ”the management of collecting societies that are old-fasioned, that are not in line with what we, as a whole, in the digital single market, could offer to people.” Så snakker hun om misbruk hos ”collecting societies”: ”the danger that you are not giving the money that you are collecting to the artists.” Og om behovet for å få ordninger ”to ensure that societies are transparent in their distribution of revenues.” Til slutt i intervjuet kommer en interessant runde om hvor bra hun samarbeider med kommissær John Dalli om ehelse, Siim Kallas om transport og Günthwe Oettinger om energi, i motsetning til forholdet til Michel Banier, fransk kommissær, om indre marked! Til slutt har hun noen uklare kommentarer i forhold til nettnøytralitet og ulik taksering av tjenester, for eksempel høyere betaling for nettbruk knyttet til nedlasting av filmer, bruk av Skype. Hun annonserer en høring om nettnøytralitet. 

Tredje artikkel er om ”Growth in the information age”, kanskje det ”hotteste” tema akkurat nå, som jeg kommer tilbake til nedenfor. ”ICT is identified as a significant catalyst” i forbindelse med ”economic recovery”. Vi finner en variant av argumentet om at ”the internet economy creates five jobs for every two it replaces” (normalt 2,6 nye pr jobb som forsvinner). Og kommissæren sier: ”I am convinced that the time for endless discussion is over; we need action.”

De to siste artiklene er om Cloud computing og den internasjonale ”styring” av telekom og internett.

”Alle” snakker nå om hvordan Europe henger etter USA i utnyttelsen av cloud. Spørsmålene som reises er stadig de samme: hvilket lands lover gjelder når en egentlig ikke vet hvor dataene er lagret. Hvilket innsyn kan USA’s myndigheter få om skyen fysisk er i USA? Hva med å hente ut dataene når en vil bytte leverandør av sky-tjenester? Noen av Europas svar på disse spørsmålene forventer en vil komme i den cloud strategi som Kommisjonen forventes å legge frem før sommeren.

ITU, den internasjonale teleunion, skal møtes i Dubai 13-14 desember i år. Da forventes en revisjon av regler som ikke er endret siden 1988. Stridens kjerne ser ut til å være hvordan teleselskapene skal kunne sikre finansiering av og inntjening på nødvendige, massive utbygginger.

Jeg har noen personlige kommentarer til artiklene over:

For det første: Det er alltid interessant når en finner forsøk på en litt systematisk gjennomgang av IT-politiske problemstillinger. Det er skremmende lite av det i norske aviser. De som titter litt på utenlandske medier finner mye mer systematiske forsøk på å dekke dette området, f.eks har både BBC og Huffington post systematiske teknologioversikter. Hvorfor har ikke f.eks Aftenposten på nett, som har utmerkede journalister på området, en systematisk fane med teknologiartikler?

For det andre: Jeg var nettopp i et møte med representanter for en telekomm-organisasjon i et av de nordiske land. Jeg var imponert over den detaljkunnskap de hadde om hvilke initiativ som kunne forventes fra Kommisjonen på ulike områder, hva som var de sentrale spørsmålene og hvilke posisjoner man forsøkte å få landets folk i Rådet til å innta. Et eksempel både på at det er en pris for å stå utenfor dette samarbeidet og hvor tilfeldig og ofte lite systematisk norsk oppfølging av dette arbeidet ofte blir.

Norge ligger i front i forberedelsene til IPv6

Det er alltid morsomt å finne positive nyheter om Norge. For kort tid siden fant jeg en artikkel under BBCs teknologi og hvordan ulike land var forberedt på overgangen til IPv6. (IPv6 er standarden som skal sikre rikelig tilgang på IP-adresser når det om kort tid er ”tomt” for IPv4 adresser. Jeg har hørt at IPv6 gir mulighet for 1600 IP-adresser for hver m2 av jordens overflate. Mange sier at det bør være tilstrekkelig.) Artikkelen finnes her:http://www.bbc.com/news/technology-17938580. Vi ligger foran Nederland, Malaysia, Japan og Sverige. Finland og Danmark er 11 og 12. UK er ikke med på listen over de 20 beste! Morsom artikkel!

Robert Madelin skal til Norge - igjen

5. juni besøker Robert Madelin Lillesand og Post og teletilsynet. De har sin årskonferanse og feirer 25 år. Et av de første teletilsynene i Europa. Jeg har fått i oppdrag bidra til talen. I forrige uke hadde vi en times ”brainstorming” med ham om hva han ønsket å ha med i talen. Få frem listen over aktuelle initiativ fra Kommisjonen og finn ut hvor Norge står.

Digital Agenda Assembly i Brussel 21.-22. Juni

21.-22. Juni arrangerer Digital Agenda Assembly for annen gang. Denne gang i lokalene til Committee of the Regions og i Europaparlamentet, prestisjefylte lokaler med begrenset plass. I fjor var det 1600 deltakere. I år er antallet skåret ned til 800, ”by invitation only”. Første dag er workhops, andre dag er plenum. Det spesielle denne gang er oppfølgingen av forsøkene fra i fjor om aktivt å utnytte sosiale medier til å skape debatt knyttet til de ulike workshops. Dere finner informasjon her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/daa/. Debatter og workshops her: http://daa.ec.europa.eu/

Så langt jeg kan se, vil det i år bli en solid norsk kontingent! Det er bra!

Enda et poeng om omorganiseringen i DG INFSO

Nå er vi i gang med implementeringen. Bit for bit etableres de nye enhetene. Det er bare to poeng jeg vil rekke frem denne gang:

Som ved alle omorganiseringer er det mange meninger og en god del kritikk. Robert Madelin fremstår gjennom serier av allmøter og blogginnlegg som den som står ansvarlig og tar det fulle ansvar. Han skyver ingen konsulenter foran seg. Hele prosessen har foregått i nært samarbeid med ”management team”, i hovedsak direktørene, og samtaler med hver enkelt Head of Unit. Jeg synes dette er litt imponerende.

Poeng nummer to: Riktignok er det to sluttrunder med godkjennelser fra kommissæren og kommisjonskollegiet, men hele prosessen skjer på ”embetsnivå”, i betydelig avstand fra ”politisk ledelse”. Uvant. Jeg siterer stadig for kolleger noe av det første jeg lærte av min første ekspedisjonssjef da jeg begynte i ”KUF” for mange år siden: ”Det er en grunn til at vi er her, statsråden kan ikke gjøre alt selv.” Som jeg har fortalt før i disse brevene, jeg møter liten forståelse for denne setningen.

Mer om Erik Brynjolfsson

Erik Brynjolfsson har vært i Brussel. (MIT-professor i økonomi.) Jeg har hørt på ham.

Se hans blogg: http://ebusiness.mit.edu/erik/

(Jeg anbefaler stadig hans bok ”Race Against the Machine”.)

Noen av hans poenger: Vi er veldig dårlige på å måle konsekvensene av IKT i økonomien. Hva er verdien av ”gratistjenester” som Wikipedia og Google? IT-selskapene har hatt en enorm vekst de senere år. Selskaper som aktivt kombinerer IKT-investeringer med organisasjonsendringer har størst vekst. Foilene og en nylig artikkel finnes her: http://www.bruegel.org/nc/events/event-detail/event/305-how-can-digitization-transform-the-growth-enhancing-power-of-innovation/

Et artig poeng: Brynjolfsson er opptatt av hvordan massiv tilgang til data gir nye beslutningsprosesser. Hvert tastetrykk på Amazon er med og beslutter hvordan tilbud presenteres. Hvert søk på Google gir input til ”vår” profil og hvilken informasjon vi skal se. I motsetning til i ”gamle dager”, med HiPPO-metoden, hvor konklusjonen ble trukket på grunnlag av ”Highest Paid Person’s Opinion”.

Foredraget var hos Bruegel, http://www.bruegel.org/, en ”Brussel based think tank”. (For de som har kapasitet til å lese, enda en spennende informasjonsside.) Reisen var betalt av Google!

Litt belgisk politikk

Jeg må avslutte med litt belgisk politikk.

Jeg har jevnlig fortalt om strid og spenninger i belgisk politikk og om hvordan belgierne nærmest blir litt forlegne når jeg forteller at jeg ønsker å forstå mer av hva som foregår. I det siste har jeg lyttet til noen litt ”avvikende” meninger som får meg til å spørre om striden mellom flamlendere og wallonere også kan ha elementer av generasjonsmotsetninger. Jeg har møtt noen unge mennesker som ikke kjenner seg igjen i bildet av evig strid og frigjøringskamp fra Flandern. Det ser ut til å finnes en yngre generasjon som trekker på skuldrene av denne kampen mellom det franskspråklige og det nederlandske, som ikke bare ser motsetningene, men som ser Belgia som ett land, ikke bare et delt land. Kanskje det er grupper i dette spillet som ikke alltid er like synlige? Jeg vet ikke, men nå har jeg har altså også møtt alternative synspunkter. Ikke lett å bli klok på dette.

Nok for denne gang. Nå begynner det å gå opp for meg at perioden i Brussel går mot en avslutning. Fem måneder igjen…

Hilsen Fred-Arne

41. Brusselbrev fra Fred-Arne (25.4.2012)

Hei!

Jeg har tre ting jeg ønsker å skrive om denne gang:

·        Mer om vår omorganisering i DG INFSO, denne gang om at vi også får nytt navn

·        Litt om hva som er sentralt på den IKT-politiske dagsorden akkurat nå

·        Også Belgia lanserer digitaliseringsprogram

Mer omorganisering

På slutten av dagen tirsdag 24. april kommer et notat som summerer opp omorganiseringen i DG INFSO, som jeg har fortalt om i flere brev, og som introduserer navneforandring! Notatet kommer etter en dag hvor hele ledelsen, generaldirektør, direktører og HoU har hatt møte.

Først: Hvorfor gjør vi dette?

Argumentasjonen er å være forberedt på forandringer som kommer:

-    The DG’s new structure means that it is ready to face the new policy challenges of a fast-changing environment

-    The restructuring will better align the work of the DG with key EU policies for the coming decade, especially in ensuring that information & communication technologies (ICT) can help deliver the growth needed to drive the EU out of the economic crisis

-    For example: Broadband as part of Telecoms; Cloud; Security policy and Research; Innovation as a goal; closer relationships with ALL stakeholders (to drive technology faster to market, as in the EIP).

-    It is designed to better reflect the links between different policy fields One third of the units are new, combining parts of the old system with more relevant topics. The new structure streamlines dossiers that make sense to put together.

-    This is a stable structure capable of facing the changes which could occur during the rest of this Commission's mandate, including those related to the possible externalisation of functions that may arise as a result of the transition to "Horizon 2020".

Så: Navneforandringen

Det har vært stille om navneforandring I det siste. Ingen av forslagene som kom inn ble vurdert som gode nok. Men nå får vi altså nytt navn, fra DG INFSO and MEDIA til DG CNECT:

The new name is DG CNECT: Communications Networks, Content and Technology. (Ikke forkortet versjon: DG CONNECT.)

Why not keep DG INFSO?

-    Because the old acronym stood for DG Information Society & Media. (i) The concept of "information society" does not reflect the full depth and breadth of our activities of a future where every European is Digital (ii) The Media funding programme is now managed by another DG.

Why not DG Digital Agenda?

-    Because the Digital Agenda for Europe one of a number of initiatives under the Europe 2020 strategyfor smart, sustainable and inclusive growth. Its 101 actions will be delivered by many different European Commission departments, including, and not exclusively by this Directorate General  The Digital Agenda for Europe is broader in scope and application than DG CNECT

Så litt om omorganiseringsprosessen slik den ser ut fra “toppen”:

How many people work or will work in DG CNECT, compared to DG INFSO?

-    Compared to DG INFSO, DG CNECT will have 9 Directorates instead of 10, and 46 Units instead of 52. The re-organisation has reduced the number of management functions, whereas the number of people working in DG CNECT will remain the same.

-    (For background only: The publication of a vacant Director post will be cancelled by the Commission on 25 April 2012 and 6 Heads of Units will be nominated as Advisor.)

What has happened / will happen to the staff whose function no longer exists or who have not been able to find their place in the reorganised DG?

-    As part of the reorganisation some individual roles or teams have changed in their nature, or have been moved to different units. I am pleased to say that every staff member has found his or her place in DG CNECT based on his/her skills and abilities.

-    During a very open change process, characterised by numerous staff assemblies and intensive internal communication, every staff member has had the opportunity to express his/her view and we have provided the support to find a solution which best accommodates them. We have kept fully informed the European Commission's staff trade unions, during and at the end of the process.

Det nye DG CNECT’s “mission statement”:

The DG helps to harness information & communications technologies in order to create jobs and generate economic growth; to provide better goods and services for all; and to build on the greater empowerment which digital technologies can bring in order to create a better world, now and for future generations.

To help achieve this, we:

1. Support the kind of high-quality research & innovation which delivers imaginative, practical and value-enhancing results;
2. Foster creativity through a European data value-chain in which anyone can share knowledge;
3. Promote greater use of, and public access to, digital goods and digital services, including "cloud" computing, in order to boost the European single market;
4. Ensure that those goods and services are more secure, that people can trust the rapidly evolving technologies which surround them, and that people have the right skills and confidence to use them as part of everyday life;
5. Work with partners globally to support an open Internet.

We live our values as a creative, responsible and open European Union public service. We work on the best available evidence, and we cooperate closely with all our stakeholders. Our procedures are fully transparent, and we assume accountability for our actions. We seek value for the taxpayer's money in all we do.

Her er de offisielle meddelelser om ny DG CNECT. Her finnes full versjon av mission statements og nytt organisasjonskart. http://ec.europa.eu/dgs/information_society/index_en.htm

Den IKT-politiske agenda akkurat nå

Som jeg har nevnt før, kom det en “communication” om e-Commerce 11. januar, sehttp://ec.europa.eu/internal_market/e-commerce/communication_2012_en.htm, som skal bidra til å løse en del av de sentrale utfordringene knyttet til DSM, Digital Single Market.

20 februar skrev en del statsministre brev til Barroso og ba om at man gjorde noe “alvorlig” for å få fart på den økonomiske veksten i Europa. Behovet for å gjøre noe med Digital Single Market er nummer to av åtte innsatsområder.

Barroso svarte med å støtte initiativet fra statslederne. Han sier videre: "we must step up our efforts to continue to complete our digital single market by 2015, including swift agreement on our proposals on dispute resolution and rapid consideration of our forthcoming proposals on copyright. The stakes are very high: we have just published a study showing that a truly single market could boost EU GDP by as much as €110 billion a year."

Andre satsingsområder er cloud computing, e-commerce, e-skills, tilgang til offentlige data og bredbånd for alle.

Sentralt i e-commerce communication:

-      improve the legal certainty and maintain the balance between consumer and business interests: data protection, IPR, Consumer Rights Directive, dispute resolution etc

-      improve the availability of information to merchants and consumers. SMEs on-line are key for the development of the Digital Single Market. The digital Single Market is also key to the growth of SMEs.

-      improve payments and delivery: a Green Paper on Internet, card and mobile payments was issued in January 2012. A Green Paper on parcel delivery is envisaged for adoption at the end of 2012.

Belgisk digitaliseringsplan

Det er ikke bare i Norge det satses på digitaliseringsplaner. Belgia henger med.

Olivier Chastel, “Ministre du Budget et de la Simplification administrative”, har nettopp (20. april) presentert en plan med 284 tiltak: "Plan d’action fédéral de simplification administrative 2012-2015". Altså en "forenklingsplan", strengt tatt ikke en "IKT-plan", men de kunne vel egentlig kalt det en digitaliseringsplan.

Ministerens hjemmeside er her: http://chastel.be/.

Her finnes innledningen til den nye planen: http://chastel.be/?p=8514

Dessverre, dette er på fransk, men det lar seg ganske enkelt lese ved hjelp av Google translate. Selve planen finnes her: http://chastel.be/wp-content/uploads/2012/04/FAAV_PAFSA_2012-2015_v1.pdf.

Planen veldig konkret med klare tidsfrister og detaljer.

Noen eksempler på tiltak:

Det elektroniske identitetskortet, som Belgia har hatt i mange år, skal nå inneholde flere tjenester, bl.a. også erstatte det trygdkort alle belgiere må ha. (Alle har et SIS-kort, trygdekort for den trygdekasse en er medlem av. Alle må velge en trygdekasse; de er private og det er mange å velge mellom.)

Overgang til elektronisk fakturering for både borgere og bedrifter.

Single Point of Contact for offentlige elektroniske tjenester (MinSide-ideen er tatt opp i Belgia…)

“Rekommanderte” henvendelser til det offentlige skal kunne sendes elektronisk.

Næringslivets “administrative byrder” i forhold til det offentlige skal reduseres med 30% frem til 2014.

Det er litt interessant å merke seg at mens vi i Norge legger vekt på ganske få, store, relativt generelle mål uten spesielle tidsfrister, går Belgia en annen og mer konkret vei med detaljerte tiltak med tidsfrister og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen, og med ganske klare referanser til hva man har oppnådd tidligere og hvor “skoen trykker”. Men det får de kanskje til siden ministeren også er budsjettsjef?? For øvrig samme tilnærming som Digital Agenda, "operational actions" med klare tidsfrister.

Kommentarene over er basert på en stort oppslått artikkel i Le Soir, den største franskspråklige avisen her. Når jeg ser på selve planen, så vil nok mange av tiltakene være ting vi allerede har på plass gjennom Altinn og Skatt, men det er også en del om å åpne opp og gi tilgang til offentlige registre. Og det er en del lokale ting hvor jeg trenger forklaringer….

For de som liker å lese, anbefaler jeg denne gang “The Revolution will be Digitised” av Heather Brooke. Mye om Wikileaks. Store avsnitt fra Norge og Island (SKUP-konferane i Norge og bankkrise på Island.). Heather Brooke var den som i England fikk frem informasjonen om parlamentsmedlemmers noe spesielle pengebruk for noen år siden. Anbefales.

Nok for denne gang.

Hilsen Fred-Arne

40. Brusselbrev fra Fred-Arne (25.3.2012)

Hei!

Enda en runde fra Brussel før påske.

Temaer denne gang:

· Den nederlandske rapporten om ”Legal aspects of the single market” er nå tilgjengelig på nett.

· Hovedsak denne gang: Nytt besøk i parlamentet

· Omorganiseringen i DG INFSO fortsetter

· Digital Agenda

· Brusselliv

”Legal aspects of the digital single market”

I Brusselbrev 38 skrev jeg om denne rapporten fra det nederlandske økonomidepartementet, men da jeg arbeidet med dette, oppdaget jeg at rapporten enda ikke var offentlig tilgjengelig. Jeg tok kontakt med det nederlandske økonomidepartementet (mine kontakter gjennom High Level Group) og rapporten ble tilgjengelig på websiden til de som har laget rapporten på oppdrag fra det nederlandske departementet. Den finnes nå her:http://www.considerati.com/fileadmin/Legal_aspects_of_Digital_Single_Market.pdf.

e-handel har økt voldsomt de senere år, men handel over landegrensene er veldig begrenset. Analysene som lå til grunn for Digital Agenda viste at bare 8% av e-handelen er ”cross border” og 60% av forsøkene på å handle ”cross border” lykkes ikke på grunn av tekniske eller legale forhold. DAE setter som mål å øke ”cross border” til 20%. Svært mange økonomer er enige om at disse barrierene hindrer vekst i Europa. (Tidligere har jeg fortalt om at Europa har like mange ”start ups” og entreprenører som USA, problemet er vekst. For mange start ups realiseres mulighetene for vekst gjennom å flytte til USA. Den gamle norske saken om postgebyr og fremkalling av bilder illustrerer hvordan nasjonale beskyttelsesordninger hindrer utvikling.)

Den nederlandske rapporten har følgende utgangspunkt:

· What legal obstacles do retailers and consumers experience when it comes to cross-border e-commerce?

· How are these obstacles addressed in
 the current legal framework and/or proposals for changes to the legal framework for e-commerce?

Når en nå arbeider med å kartlegge begrensningene knyttet til utviklingen av den digitale økonomien i Norge (Digitutvalget), vil jeg tro at den nederlandske rapporten er interessant lesning. Legg særlig merke til avsnittet om digitale signaturer. Vi er alle klar over behovet for nasjonale løsninger, men det er helt avgjørende at de løsninger som lanseres kan utnyttes internasjonalt. Noen konklusjoner:

· the fragmentation resulting from diverging national implementations is troublesome

· legal barriers mainly flow forth from the fact that national law still pre-dominantly governs contract law, and that European harmonisation of consumer protection law is based on minimum harmonisation

· A lack of harmonisation of the current legal framework governing the out-of- court settlement of disputes has led to a fragmented ADR and ODR (dispute resolution) landscape. While more than 750 different ADR schemes currently operate in Europe, their success is mainly limited to a national context

· Trust in the fairness, legitimacy and security of data processing is of vital importance for the success of (cross-border) e-commerce.

· Differences between national implementations of the Data Protection Directive have led to rising compliance costs and administrative burdens for data controllers, hampering cross-border trade. This problem is magnified by different approaches to enforcement by national Data Protection Authorities.

· The uptake of electronic signatures as a means of trust in cross-border e-commerce has been limited. This is mainly due to the vagueness in the current legal framework, questions about liability, limited interoperability, complexity and costs associated with the use of electronic signatures. It is necessary that any new legislation remains technology neutral, strives to avoid acting as a barrier or a slowing factor in developing new or improving existing solutions and focuses on services that are likely to be used in cross-border scenarios where mutual legal recognition and clear legal effect presents a certain added value.

· the legal framework in Europe is still a patchwork of national laws and regulations. Divergences exist not only in areas which have not been regulated by EU law, but also in areas which have been partially harmonised at the EU level on the basis of minimum harmonisation. This has left room for different national approaches to legislation.

Nytt besøk i parlamentet

I forrige brev fortalte jeg om et besøk i EU-parlamentet for å høre på diskusjonen om ACTA. Tilfeldigheter gjorde at jeg besøkte Parlamentet igjen denne uken. Det svenske piratpartiets representant Christian Engstrøm inviterte til boklansering.Monica Horten: ”The Copyright Enforcement Enigma. Internet Politics and the ´Telecoms Package´”. Vi møtte også Cathrine Trautman og Malcolm Harbour (fransk sosialist og engelsk konservativ parlamentariker, sentrale i IKT-spørsmål). Begge saksordførere for direktivet i ulike komiteer.

For oss fra utenforlandet Norge blir Rådet og Parlamentet litt fremmed territorium. Det er ofte litt vanskelig for oss å få tak i hva som skjer, bortsett fra uendelige diskusjoner om kriseløsninger for den europeiske økonomien eller mer bisarre episoder som da engelskmannen Nigel Farage fornærmet rådspresident Herman van Rompuy[1]. Derfor er det litt spennende å høre hva sentrale og seriøse aktører faktisk sier.

Først om boken: I utgangspunktet kan en tenke at en bok om telekomloven, opphavsrett og behandlingen i det Europeiske Parlament er ytterst kjedelig. Men Monica Hortes fremstilling er langt fra det!

Hennes kjernepunkt dreier seg om hvordan telekom og opphavsrett etter hvert ble koblet sammen i dette direktivet. Hun beskriver i detalj prosessene i parlamentet, kampene mellom ”stakeholders”, telekom-operatørene (ISPs=internet service providers) og opphavsrettslobbyen. Et av de avgjørende spørsmålene dreier seg om hvilket ansvar ISP-ene skal ha når det flyter ”ulovlig” innhold, innhold som er ulovlig kopiert. Skal ISP-ene kunne gjøres ansvarlige for å håndheve opphavsrettsregler gjennom ”three-strike”-regelverket og etter to advarsler måtte bryte internettforbindelsen for en bruker? I utgangspunktet var det (så vidt jeg har forstått) foreslått at det skulle være telekom-operatørens ansvar å håndheve sanksjoner. Telekom-operatørene vegret seg, mens opphavsrettslobbyen presset på. Både Frankrike og UK hadde lovforslag som ville gjøre telekom-operatørene ansvarlige, uten noen forutgående behandling i rettsvesenet. Her kommer det såkalte ”amendment 138” inn, hvor det foreslås at telekom-operatørene ikke kan pålegges et slikt ansvar uten videre, det må foreligge en behandling i rettssystemet for å kunne bryte internettforbindelsen for en abonnent.

Det er denne kampen som beskrives i boken. Etter sigende var det veldig spennende og det var helt til sluttbehandlingen usikkert hva resultatet ville bli. Både Frankrike og UK presset hardt for å få gjennomslag for sine løsninger, at telekomoperatørene skulle kunne bli pålagt å bryte internettforbindelsen for kunder som ikke fulgte opp advarslene. Men: Det endelige telekom-direktivet ”allows member states to disconnect internet users for illegally downloading copyrighted material, but only if ’there has been a prior, fair and impartial procedure and effective and timely judicial review’.” Monica Horten har altså en spennende historie å fortelle, men hun er ikke veldig konkret på løsninger.

I tillegg inneholder boken en veldig interessant gjennomgåelse av opphavsrettens historie, en gjennomgåelse som jeg som ikke-jurist hadde stor glede av.

Christian Engström fra Piratpartiet som ledet møtet hadde et par interessante kommentarer:

Under de hete diskusjonene om telekom-pakken i 2008 var han på den tradisjonelle politikerkonferansen i Visby, Gotland. Han satt på en fortauskafe og drakk kaffe da en ung gutt, alder ca 13-14, kom opp til ham og spurte hvordan det gikk med amendment 138. Da forsto han hvor viktig IKT-politikk hadde blitt for langt flere mennesker enn han før hadde tenkt. Og, som han også sa, vi ser fortsettelsen av dette gjennom ACTA-demonstrasjonene over hele verden. Dette brede engasjementet for frihet og rettigheter på nettet er det ikke mange politikere som har fått med seg så langt.

Hans andre kommentar var som følger: ”På overflaten virker det som foregår i EP ”urkjedelig”. Men når man går inn i detaljene og prosessene, slik Monica Horten gjør i sin bok, så blir det både interessant og spennende.” Jeg tror det kan være viktig å ha med et slikt perspektiv når vi fra et norsk utsiktspunkt av og til ser arbeidet i EP fremstilt som et ”late som-parlament” som forsøker å finne en rolle og en identitet.

Etter møtet i Parlamentet måtte jeg se nærmere på Christian Engstrøm. Jeg har vært (og er fortsatt) litt usikker på hva disse folkene fra Piratpartiet egentlig står for. Se f.eks hans blogg: http://christianengstrom.wordpress.com/. (Jeg har også lest litt om hans bakgrunn. Han har tidligere vært Simula-programmerer, og for en som er oppdratt i informatikk ved UiO, så er en slik opplysning spennende, for ikke å si legitimerende!) I forrige brev fortalte jeg om La Quadrature du net (http://www.laquadrature.net/). Det er mange interessante nye meningsbærere i utviklingen av ”moderne” IKT-politikk. Jeg tror ikke disse aktivistene vil forsvinne med det første.

Jeg må også ta med at vår kommissær, Vice President Neelie Kroes, er opptatt av disse tingene, se hennes ”No disconnect strategy”: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/873&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en.

Ms Kroes hadde også en ganske spennende tale i forlengelsen av dette temaet i Nairobi, Kenya i september i fjor da hun lanserte sin Compact-strategy, på vei mot en ”internett-grunnlov”: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/605&type=HTML

Alle hennes taler finnes for øvrig her: http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/cf/commissioner-kroes.cfm?type=speeches - en kilde til mange gode ideer for de som skal mene noe om IKT-politikk. Merk at talene er veldig korte, poengterte og lettleste!

Jeg startet med den nokså usympatiske Nigel Farage. Men det var egentlig ment som en motsats til seriøse aktører som Malcolm Harbour. Han er leder for IMCO, komiteen for Internal market and consumer protection. Massevis av klipp med ham på YouTube, se f.eks følgende korte klipp om indre marked: http://www.youtube.com/watch?v=HjAlKhR_ZRw. En bredere gjennomgang finnes her: http://www.youtube.com/watch?v=naIe2WLRxo4. Hans innsats har vært helt sentral i forbindelse med den samlede utformingen av europeisk IKT-politikk. Han har, i likhet med Catherine Trautman, en veldig høy stjerne.

Omorganiseringen i DG INFSO fortsetter

Fra en tidligere sjef fikk jeg det kjente sitatet fra Tormod Hermansen: ”Den som skal slutte har sluttet”. Jeg synes nok vi ser litt tendenser til det nå i forbindelse med omorganiseringen. Vår sjef, Ken Ducatel, skal til Cloud-enheten, og det skjer allerede fra 1. april. Men vi ser at hans kalender er mer og mer preget av cloud-arrangementer og han er relativt lite til stede i vår enhet. Vår nestleder Miguel Gonzales Sancho blir ”acting” i tiden fremover og har i praksis tatt over. (Alle er spente på om han kommer til å rykke opp, eller om det er ryddet plass for andre.) Hele omorganiseringen skal være klar 1. juli.

Jeg fortalte i forrige Brusselbrev at også fotfolket fikk beskjed om hvor de skulle. Det viste seg at min beskrivelse av dette ikke var helt dekkende, det vil si, ulike brev og beskjeder kunne tolkes på ulike måter. Offisielt var beskjeden om hvor vår funksjon var flyttet, ikke om vi selv, vi som gjør disse oppgavene, skulle følge med… Forvirrende? Ja, det er det. Men de utsendte beskjeder skal til enhver tid tolkes slik generaldirektøren bestemmer. Det er litt Catch 22 over dette. Imidlertid: De som ikke var fornød med de beskjeder de fikk, kunne svare på eposten, snakke med alternative HoU og be om å bli plassert et annet sted. I vår enhet ser det ut til at over halvparten skal til andre enheter. Men fortsatt er det slik at HoU (head of unit) ikke har noen oversikt over hvem som faktisk kommer til deres enhet. For en observatør er dette ’spennende’, men for de det virkelig angår tror jeg det fortoner seg som litt frustrerende.

Digital Agenda

Det er fortsatt implementeringen av Digital Agenda som er hovedsaken både for meg og for den enheten jeg jobber i.

To saker er for tiden sentrale i dette arbeidet: Digital Agenda Assembly i Brussel 21-22 Juli og fremleggelsen av en Mid Term Review i oktober.

Jeg har tidligere fortalt at Robert Madelin har vært veldig klar på at han ønsker en mid term review som fokuserer på at vi tar gjennomføringen av det vi har planlagt på alvor. Nå får vi noen nyanser. Kanskje visepresidenten gjerne ser noen nye aktiviteter og kanskje noen aktiviteter ”glemmes” eller integreres i andre aktiviteter, altså at vi får en noe mer fornyet Digital Agenda enn det vi først hadde sett for oss. (Jeg håper de som leser ser at jeg uttrykker meg veldig varsomt her…) Aktuelle nye temaer kan være knyttet til bredbånd, sikkerhet, cloud, internasjonale perspektiver.

Den andre saken er Digital Agenda Assembly. To dager, en dag workshops og en dag plenum, plenumsdagen skal være i Parlamentet. Trykket for å komme med blir enda større enn i fjor, siden man har bestemt å redusere fra 15-1600 deltakere til 800. Og det er ”by invitation only”. Men, og det er det nye, man kan gjøre seg fortjent til en invitasjon. I forbindelse med de planlagte åtte workshops første dag åpnes det for omfattende online diskusjoner. De meste aktive og konstruktive i disse diskusjonene vil bli invitert. I fjor var det en del eksperimentering med online engagement før og under konferansen. I år satses det enda mer på dette og en forventer omfattende engasjement på nett. En kan trygt si at svært mange følger dette arbeidet, ikke bare de profesjonelle lobbyistene i Brussel. Jeg skal komme med mer informasjon når onlinetjenestene er oppe og går.

Brusselliv

Det er vår i Brussel. Trærne blomstrer i den gaten hvor vi bor. (Men vi vet jo at det er vår hjemme også…)

En stor belgisk delegasjon var nylig på turné i Asia, bl.a. Vietnam, med riktig balanse mellom flamlendere og wallonere, ledet av utenriksministeren, Didier Reynders. Med på laget var også den flamske statsministeren (Minister-president van Vlaanderen) Kris Peeters. Men det ble oppstyr i de wallonske avisene hjemme når de oppdager at han slett ikke fulgte den øvrige delegasjonen hele tiden. Han drev egen politikk og forlot det offisielle selskapet og besøkte Myanmar (Burma) og fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi, uten at Didier Reynders hadde blitt varslet på forhånd om reiseplanene.

I helgens Le Soir leser jeg om ”les grands travaux inutils”, store, unyttige offentlige prosjekter. Journalister i den fransktalende TV-kanalen RTBF driver graving i offentlige prosjekter som ikke ble til noe: broer for vei og jernbane hvor hverken vei eller jernbane siden er blitt knyttet til, eller en jernbanelinjen som ble bygget ferdig, men aldri kom videre på grunn av en manglende bro, eller om metroen i Charleroi, ferdigbygget med seks stasjoner for 25 år siden, men aldri tatt i bruk eller et stort kontorbygg i utkanten av Brussel som har stått ubrukt i 46 år (men varmeanlegget fungerer fortsatt).…

Vi har selv sett noen eksempler hvordan planer ikke er fulgt opp. Ikke sjelden ser vi motorveiløsninger med av- og påkjøringer som åpenbart var planlagt helt annerledes. Vi har ett eksempel i nærheten med en motorveiutbygging som av en eller annen grunn stoppet opp og ble til en merkelig ca 300 graders sving.

Så Belgia er fortsatt spennende og det gir mange muligheter å bo midt i Europa. I påsken drar vi til Normandie, for bl.a. å se landgangsstrendene fra 1944 og det kjente Bayeux-teppet.

Sett fra Brussel

Vi leser og hører om AltInn som har vært nede. Og det beskrives som den rene elendighet. Men AltInn har jo normalt blitt beskrev et som stor norsk suksess, et utstillingsvindu, både for bedrifter og for borgere. Litt rart da at det går så plutselig fra topp til bunn, men veien er som kjent kort fra Capitol til den Tarpeiske klippe. Sånn på avstand så synes jeg en del kritikere er litt for kjappe på avtrekkeren. Ja, det er ille med sikkerhetsbrudd. Ja, det skulle ikke skjedd. Men dermed er da ikke all offentlig databehandling under enhver kritikk? Jeg hørte på radio at dette ble relatert til hva vi kunne forvente når datalagringsdirektivet ble satt i verk. Det er mulig jeg ikke har fulgt med i timen, men telekomdataene knyttet til datalagringsdirektivet skal da fortsatt ligge hos operatørene, ikke hos det offentlige?

Og så leser jeg at Norge har falt to plasser på en FN-oversikt over eGov-tjenester i ulike land, fra femte til syvende plass, etter Sverige. Ille! Men jeg deler faktisk statssekretærens vurdering om at Norge fortsatt ligger sammen med de mest avanserte landene og mange land misunner oss en slik plassering. Og jeg mimrer: Du verden hvor my energi vi har brukt på å forklare og bortforklare fall på internasjonale benchmarkinger. Det viktigste var ikke å vinne, men å slå svenskene! Og jeg ser det samme her nede. For noen medlemsland er slike statistikker veldig følsomme, særlig sammenligningen med spesielle naboland. (Vi har alle noen vi sammenligner oss med og som vi liker å være bedre enn.) Men jeg husker også hva jeg lærte av amerikanerne: Det er spesielt bra med benchmarkinger hvor USA ligger langt nede, for da har de argumenter for å få politikerne til å ta nye initiativ. Men da kreves det litt konstruktive tilnærminger, enn de jeg kom over i denne saken, ikke kommentarer om at nå er dommedag nær, alt er elendig…

Men vi opplever også noen stunder her nede hvor ”look to Norway” er viktig: Loven om 40% kvinner i norske styrer. Ikke minst Viviane Reding, vår forrige kommissær, er opptatt av dette.

Til slutt noe helt annet: Se dette klippet fra YouTube om Mitt Romney’s kronglete vei mot nominasjon. For å hamle opp med sine motkandidater må han plassere seg langt til høyre, men hvordan skal han takle det når en evt kommer til selve valget? Først den lite passende kommentaren fra hans valgkamp ”senior advisor”, Eric Fehrnstrom, så noen eksempler på hvordan han strever med konsistente utsagn, illustrert med ”Etch a Sketch” (da jeg var gutt hadde vi slike, jeg vet ikke om de fortsatt eksisterer): http://www.youtube.com/watch?v=X6NArPUFLRI (veldig underholdene, men langt fra Brussel eller Oslo… eller?)

God påske!

Hilsen Fred-Arne

---

[1] http://www.youtube.com/watch?v=bypLwI5AQvY og oppfølgeren: http://www.youtube.com/watch?v=2gm9q8uabTs