Hei!
Det er på tide å sende et nyhetsbrev igjen. Takk for mange tilbakemeldinger. Det setter jeg alltid pris på.
Det har vært litt travelt i det siste, derfor en forsinkelse i forhold til etablert rytme. (Jeg fikk faktisk et hint fra langt oppe i systemet om at det ikke var kommet nyhetsbrev på en stund. Slikt blir jeg umåtelig stolt av….)
European Song Contest
Vi var hjemme 17. mai og på vei til jobben i Brussel var vi fulle av forventninger (min kone og jeg) med hensyn til kommentarer og ros fra kolleger om Norges epokegjørende, grensesprengende resultater fra verdensbegivenheten European Song Contest. (Ikke bare at vi vant, men at vi vant med rekordpoengsum.) Grand Prix er jo en stor sak med en milliard seere, har jeg hørt. Det ble en nedtur. Vi fikk riktignok en kommentar fra drosjesjåføren på veien fra flyplassen da han forsto at vi var norske. Han hadde registrert at Norge hadde vunnet. Men for øvrig: Stillhet! Fullstendig taushet på jobben. Dette hadde INGEN sett og det kom INGEN spontane kommentarer. Selv venner vi har fått her i Brussel (belgiere) hadde OVERHODET IKKE registrert dette. (Forklaring/unnskyldning: Belgia var ute av konkurransen.) På direkte spørsmål til kolleger om de ikke hadde registrert Norges store seier, klarte jeg å få frem noe om at jo, de hadde nok forstått at det hadde vært en finale i Moskva. Dessuten hadde det belgiske bidraget både vært dårlig og falt ut, så dette var det ingen grunn til å se. Forresten: Det var én som hadde fått med seg noe: Han forsto at vinneren var russer! Jaja. Det er ikke alltid samsvar mellom hvordan verdensbegivenheter ser ut fra Oslo/Norge og hvordan de samme begivenheter ser ut fra Brussel. (Jeg tror faktisk ikke det dreier seg om hovmod. Det er rett og slett manglende interesse.)
Temaer denne gang er følgende:
• Europeisk satsingen på bredbånd.
• En interessant, ny statistikk som rangerer landene etter hvordan IKT har bidratt til å øke BNP (Ganske annerledes ranking enn vi er vant til)
• Forberedelser til ’public consultation’ om ’Post i2010’
• eYou Guide
Så har jeg noen punkter til slutt om mer generelle forhold knyttet til EU som jeg synes er ganske spennende:
• Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
• Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
• Jeg har vært på møte arrangert av lobbyister, noen korte observasjoner
• Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Europeisk satsing på bredbånd.
En rekke (av de fremste) landene i Europa er fortsatt opptatt av bredbånd. Det er ikke nok bare å ha noen og nitti prosent dekning med en eller annen hastighet. Nå satses på det ’high speed broadband’. Konkrete eksempler:
Finland:
Den finske transport- og kommunikasjonsministeren foreslo på slutten av 2008
1 Mbps til alle i 2010. 100 Mbps til alle i 2015. Tilbud om fiber til alle max 2 km unna (kunden må finansiere siste 2 km).
Tyskland:
Tilbud til alle om bredbånd i 2010.
50 Mbps til 75% i 2014.
Det betyr: Bredbåndsdiskusjonen er på ingen over selv om ’alle’ kan få bredbånd. Nå forberedes neste runde. Det er fortsatt en veldig sterk tro på at utbygging og oppgradering av infrastruktur skal gi økonomisk vekst
Kommisjonen har to ’communications’/'recommendations' om bredbånd:
Communication on future networks and the Internet fra september 2008
http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/docs/future_internet/act_future_networks_internet_en.pdf
Og
Recommendation on Next Generation Access Networks, også fra slutten av 2008
http://ec.europa.eu/information_society/policy/ecomm/doc/library/public_consult/nga/dr_recomm_nga.pdf
I tillegg er det kjent at det arbeides med en ny bredbåndsstrategi, men her foreligger ikke offisielle planer om ferdigstilling.
Bredbåndsdiskusjonen i kommisjonen dekker hele feltet av problemstillinger: Dekning i ’rural’ områder, krav til minimumshastigheter (200 kbps holder ikke), krav om lave priser, deling av fremføringskanaler, åpning for offentlig engasjement (slik vi har sett i norske kommuner), bredbånd som ’universal service obligation’ osv. Det er fortsatt en veldig tro på at bredbåndsutbygging skaper økonomisk vekst. Men midt oppe i dette kommer en ny IKT-statistikk som kanskje vil/burde snu litt på denne troen på bredbånd.
En ny IKT-statistikk
http://www.connectivityscorecard.org/
Oversikten rangerer landene ut fra i hvilken grad de utnytter IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Bakgrunnen er, slik jeg forstår det, et initiativ fra Nokiasiemens, et selskap som samarbeider om neste generasjons mobilbredbånd, LTE. Bak undersøkelsen står en finsk professor i samarbeid med FN, OECD, Verdensbanken og ITU.
Landene er rangert på grunnlag av 30 indikatorer fra offisiell statistikk, tall fra 2007. (Altså ingen ”synse-statistikk, forventninger og egenvurderinger” slik vi finner i en del kjente rangeringer, f.eks fra Gartner og Accenture.)
Indikatorene er vektet og sluttresultatet viser i hvilken grad landene har tatt i bruk IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Resultatene er spennende og overraskende! Ikke uventet ligger USA på topp, fordi amerikanske bedrifter ligger så langt fremme i å utnytte IKT.
Innovation driven Connectivity and economies score, 2009
United States 7.71
Sweden 7.47
Denmark 7.18
Netherlands 6.75
Norway 6.51
UK 6.44
Canada 6.15
Australia 6.14
Singapore 5.99
Japan 5.87
Finland 5.82
Ireland 5.70
Germany 5.37
Hong Kong 5.33
France 5.22
New Zealand 4,85
Belgium 4.65
Korea 4.17
Italy 3.99
Det er selvsagt alltid spennende å se undersøkelser hvor Norge ligger høyt oppe (nr 5, foran UK, men bak SE og DK), men her er det flere ting som er interessante. De nordiske land sammen med Nederland er på topp. Finland henger noe etter. Canada er ikke helt på topp slike vi ofte ser. Men så: Korea og Japan ligger relativt dårlig an, deres sterke kort når det gjelder bruk, for eksempel spill, mobilt TV, høye hastigheter, er ikke bruksmåter som uten videre gir økonomisk vekst.
Et annet viktig poeng: De påstår at bare noen få land vil ha økonomisk utbytte av å bygge ut high speed broadband
Denne undersøkelsen er fullstendig transparent, alle tall og vurderinger kan etterprøves Dette er i motsetning til mange andre statistikker vi finner.
Jeg har ikke hatt tid til å studere denne undersøkelsen i detalj, men jeg tror at her ligger det svært interessante ting som noen burde se nærmere på.
Detaljene om Norge ligger her: http://www.connectivityscorecard.org/countries/norway
(Dette burde da være noe for Computerworld?)
Forberedelser til post-i2010
Jeg har tidligere fortalt at en hovedsak I DG INFSO er og lenge har vært 'etterfølgeren' til i2010, post-i2010 (som kom etter eEuropa-strategiene). Det foregår en masse arbeid med å finne frem til hva hovedsakene I en ny strategi skal være. Det har (så langt jeg har forstått) ikke vært noen diskusjon om man virkelig trenger slike strategier. 'Alle' synes enige om at disse strategiene er viktige for å samle og drive IKT-arbeidet fremover. Begrunnelsen ser ut til å være at det er viktig å ha en felles strategi som gir en felles retning for landenes IKT-satsinger.
Et annet interessant punkt: Den nye strategien skal ferdigstilles nå det kommer på plass en ny kommisjon, slik at de kan få satt sittt stempel på den (slik det var den nye kommissæren/Reding) som i sin tid bestemte navnet i2010. Det tas for gitt at den nye kommisjonen faktisk vil ha en ny IKT-strategi. (Dette innebærer at en ny kommisjon kommer i gang raskere med sin politikk, en slipper en del eksistensielle diskusjoner.)
Et annet interessant poeng: Som grunnlag for den nye strategien skal det arrangeres en offentlig høring (public consultation) før den nye strategien ferdigstilles.
Siste forventninger er at planen kommer våren 2010. Jeg skal holde dere oppdatert.
eYouGuide
http://ec.europa.eu/information_society/eyouguide/index_en.htm
Dine digitale rettigheter i informasjonssamfunnet.
I min enhet har det vært lagt ned store ressurser i å få denne guiden på plass og commissioner Reding har sammen med commissioner Kuneva, lagt betydelig prestisje i lanseringen. Det er vel verdt å følge lenken og se nærmere på den. Førsteutgaven har fire språk, men dette skal utvides (visstnok helt til 25). (Kanskje noe for forbrukermyndighetene å lage en norsk versjon???)
Så noen mer generelle EU-saker
Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
Fredag 8. Mai arrangerte UD en samling i Oslo for nasjonale eksperter. Det er visstnok nærmere 60 av oss, de fleste i Brussel, men også noen i Luxemburg. Et prisverdig initiativ.
Det var mange presentasjoner, både om historie, rekruttering, forventninger, etterbruk og eksempler på hvordan departementer utnytter de nasjonale ekspertene. Min alder tilsier at jeg ikke er så opptatt av etterbruk og videre karriere. Men jeg er veldig opptatt av at de nasjonale ekspertenes kompetanse og erfaringer er en ferskvare som må utnyttes mens man er ute. Selvsagt er det viktig med internasjonal erfaring og rutine., men kunnskapene om det som foregår må utnyttes kontinuerlig. (Mine nyhetsbrev er faktisk et forsøk på det.)
Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
En er veldig opptatt av å fokusere på kontinuerlig kompetanseutvikling i kommisjonen. Hver uke kommer det oversikter over nye kurs, av alle typer.
Det dukket opp et kurs om historien om EU, bak kulissene. Jeg er glad i slikt, så jeg meldte meg på. Anekdoter mer en formell historieskriving. Det er ganske interessant å se hvordan en forsøker å bygge en europeisk identitet. De fleste deltakerne var unge damer i tyveårene, svært mange fra de nye landene, østeuropa. Når vi ble spurt hva som hva det viktige ved Europa var, så pekte mange på det at en nå kan reise fritt, uten pass, med (ofte/stort sett) felles valuta. Selvsagt spiller nasjonalitet en viktig rolle, men det er mange som peker på verdien av en europeisk identitet. Hver for seg har ikke landene spesielt stor innflytelse, men sammen kan en bety noe i den internasjonale konkurransen, konkurranse i forhold til ”gigantene” USA, Japan, Korea, China, India osv. (En personlig observasjon: I Norge er vi ofte opptatt av at den norske stemmen skal lyde klart og tydelig i verden, selv om det ofte kan være så som så med de faktiske resultatene. For disse ungdommene var det å stå sammen om å oppnå konkrete resultater viktig, stå sammen for å oppnå økonomisk vekst og utvikling..) Mens vi i de norske EU-kampene hadde en tendens til å se på de fire friheter (fri flyt av mennesker, varer, kapital og tjenester) som en trussel ser de unge dette som kjempefordeler. Tenk, de sto fritt i å reise, flytte, søke jobb i andre land.
Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Jeg må ta med en artig sak knyttet til valget til EU-parlamentet. (Jeg håper virkelig at dette blir korrekt!)
Jeg har tidligere forsøkt å si noe om Nice og Lisboa-traktatene.
Nice-traktaten representerer altså den traktaten som skulle rasjonalisere og rydde i EU, flertallsstyre, færre kommissærer, mindre parlament osv. Men dette sa altså landene nei til. Så kom Lisboa-traktaten som skulle reparere, som gir landene en kommissær hver. Det er dette irlenderne nå skal stemme over og som tsjekkerne har vedtatt , men som presidenten trenerer det han kan.
Parlamentet har nå 783 representanter. Nice sier at det nye parlamentet skal ha 736 representanter. Og det er de som skal velges. Men: Lisboa (og Deheane-rapporten) sier at det nye parlamentet skal ha 754 medlemmer, altså en økning på 18.
Det innebærer at det velges 754, men 18 av disse har egentlig ingen plass før Irland og Tsjekkia har sagt ja til Lisboa. Og de 18 vet en ikke riktig hva en skal gjøre med frem til Irland og Tsjekkia har bestemt seg, forhåpentligvis i løpet av høsten. De velger altså 18 representanter på venteliste, eller ’observers’ som de blir kalt. Spennende!
Helt til slutt
Jeg har fortalt om alle lobbyistene.
Også Google lobber!
http://googlepolicyeurope.blogspot.com/2009/06/europe-needs-fifth-freedom.html
De lanserer en femte frihet, retten til informasjon, “we see the "Fifth Freedom" as best capturing the sort of openness that we consider crucial to maximise the innovation potential of the Internet.”
Det er jo ganske spennende!
Som vanlig, for langt, for mange ting å fortelle om. Send meg gjerne reaksjoner, ideer og korreksjoner.
Hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
torsdag 4. juni 2009
fredag 17. april 2009
8. brusselbrev fra Fred-Arne
Hei igjen!
Forrige brusselbrev var preget at seminaret om Web 2.0 og fremtidens utvikling av offentlige tjenester. Det bemerkelsesverdige er perspektivene knyttet til betydningen av fri tilgang til offentlige data og de spennende mulighetene som ligger i å la nye aktører utvikle nye tjenester. Vi fikk demonstrert hvordan England ligger i aller fremste rekke. De som ikke fikk med seg detaljene, kan se min blogg for å få med veldig interessante pekere: faobrusselblogg.blogspot.com.
Som jeg nevnte sist, så er utfordringen med disse nyhetsbrevene å begrense seg, ikke å finne nok stoff. Denne gangen kommer jeg tilbake til noen av de temaene som jeg ikke fikk plass til forrige gang. (Og det er blitt altfor langt, men på slutten er det noe som enkelte vil finne kanskje vil finne litt overraskende til å komme fra meg.)
Dagens disposisjon er:
-Jeg har fått anledning til å holde foredrag, både i Brussel og i Riga. Det må jeg fortelle litt om.
-IT-politikken i EU er på mange måter politikerstyrt, litt om Viviane Redings merittliste.
-Engelsk IKT-manifest
-m.m.
Foredrag I
Brussel er som kjent full av interessegrupper og lobby-organisasjoner. En av disse er engelske “West Midlands In Europe”. De har en arbeidsgruppe på IKT hvor de ønsket å høre om to ting: Hva skjer når det gjelder overordnet oppfølgingen av i2010, (den overordnede europeiske IKT-strategien). Og: Forslaget/beslutningen om å bruke 1 milliard Euro over to år til utbygging av bredbånd, hovedsakelig i ”rural areas”. Hvordan få tak i ”sin” del av disse pengene? Bredbåndsmilliarden kommer fra strukturfondene som styres av DG AGRI, jordbruksmidlene. To av mine kolleger hadde trøbbel med å stille, så jeg ble bedt om å steppe inn. Det var litt av en utfordring. To foredrag etter hverandre! (Det har jeg faktisk ikke gjort før, men alle som kjenner meg vet at jeg liker å holde foredrag.) Den første delen, post-i2010, snakker jeg gjerne om, det er det jeg jobber med, men bredbånd og strukturmidler er jo ikke akkurat det vi norske er spesielt velorientert om. Men som den lydige tjenestemann jeg jo er, så svart jeg ja. Det var ”stinn brakke” i et ganske lite møterom og jeg gjorde så godt jeg kunne. Det må ha gått rimelig greit, for jeg er allerede invitert til England i november for å holde nytt foredrag for denne organisasjonen.
Foredrag II
(Jeg har lat ved foilene. Merk at jeg har fått med eNorge-siloene.)
Så var ”kommisjonen”, det vil si min nærmeste leder, invitert til Riga, Latvia, for å holde foredrag på en baltisk IKT-konferanse. Siden hun ikke hadde anledning til å reise, så gikk oppdraget til meg. Temaet var igjen i2010, hva har skjedd og hva skjer med nye planer. Det er stadig litt spesielt å bli presentert som FAØ ”from the European Commission”. Og siden jeg kom fra kommisjonen, var foredragets plass etter opplest hilsen fra presidenten, tale av statsministeren og tale av en minister.
Baltikum er interessant. De satser enormt på IT både i næringsliv og offentlig forvaltning. Estland er nok ”stjernelandet” med veldig ambisiøse offentlige systemer (de har både eID og elektroniske valg) og regner seg som oppfinnernasjon av Skype (selv om andre land tar mye av æren med markedsføring og videreutvikling).
De baltiske landene får virkelig føle konsekvensene av den økonomiske krisen. Midt under konferansen kom nyhetene om statlige omorganiseringer og oppsigelser og forventninger om kutt i offentlige pensjoner. Latvia er uten naturressurser og er helt avhengige av hva de kan skape med sine hoder.
Et av de mest sentrale temaer under konferansen, var eSkills. Hvordan sikre IKT-kompetansen i befolkningen, både brukerkompetanse og spesialistkompetanse. Jeg har vært inne på det før: EU-landene er langt mer opptatt av den generelle IKT-kompetanse enn vi tradisjonelt er i Norge, og IKT-kompetanse sees som helt avgjørende for utviklingen. Som nevnt før, selv de mest avanserte landene i Europa (som f.eks Nederland) har dette i fokus. I Norge er dette ikke i sentrum for oppmerksomheten eller politikken. Hvorfor denne forskjellen?
Men det sterkeste inntrykket i Latvia var besøket på deres okkupasjonsmuseum. Latvia ble fritt i 1920. De beholdt sin frihet til 1940. Da ble de okkupert av russerne, frem til 1941, da overtok tyskerne okkupasjonen og i 1944/45, rykket igjen russerne inn, som konsekvens av Jalta-avtalen. Den sovjetiske okkupasjonen varte til 1991. Latvierne snakker om de tre okkupasjoner 1940-91. (For de baltiske land betyr virkelig EU-medlemskapet endelig trygghet og sikring av frihet og demokrati.)
Ser vi konkrete konsekvenser av IKT-politikken? Viviane Redings skryteliste.
Et av spørsmålene som skulle besvares under mitt Riga foredrag, var om i2010 har hatt noen betydning. Det ga anledning til å se på noen eksempler fra Viviane Redings skryteliste:
-Det er ingen tvil om at hennes initiativ knyttet til telekonkurranse, teleregulering og roaming-priser har vært viktig for utviklingen av telekom i Europa. Mobiltelefoni er et av de viktigste europeiske skryteområdene. En del av denne utviklingen kan trolig direkte tilbakeføres til politiske initiativ. Men de er ikke i mål. Mange mener at roamingprisene (grunnkostnader ved å ringe i utlandet) fortsatt er altfor høye.
-Initiativene knyttet til bredbåndsutvikling i Europa har hun også med på skrytelisten, men det er uklart for meg om denne utviklingen ville ha kommet uavhengig av politikken.
-Nye kringkastingsreguleringer er også med, at kringkasting fungerer helhetlig i det indre markedet. Men jeg er langt fra sikker på at en er i mål på dette området. Et eksempel: Når jeg ser norsk TV over internett, så brytes overføringene når Norge viser filmer. En har ikke et opphavsrettslig regime som gjør det mulig å se filmene utenfor Norge.
-Europeana – europeisk ku ltur på internett- er en suksess. Norge er aktive her.
-Felles nødnummer, 112, et eksempel på ting som neppe skjer uten politisk initiativ.
-.eu har på tre år fått tre millioner domenenavn. (Her strevde vi fra norsk voldsomt med å få tilgang, uten å lykkes. Vi mente dette var et indre marked tiltak, dekket av EØS, mens det ble definert som en sak kun for medlemslandene.)
Men det er uten tvil slik at Viviane Reding er en meget markert og sterk kommissær. Det spekuleres i om hun får en ny periode som en av Barrosos visepresidenter.
Engelsk IKT-manifest
CMA, Communications Management Association, er en engelsk ”forening” under British Computer Society. I slutten av februar lanserte de et manifest som et initiativ til utvikling av britisk IKT-politikk. (http://www.thecma.com/press_policy/CMA_Communications_Manifesto/) De tar opp noen interessante poeng: det er en ubalanse i politisk og regulatorisk oppmerksomhet mellom ”consumer” brukerne og ”business”-brukerne. ”Business”, de virkelig tunge brukerne, føler at de ikke blir tatt på alvor og at de har en for dårlig konkurransesituasjon i forhold til for eksempel amerikanerne. De kritiserer organiseringen av IKT-politikken, den er for fragmentert mellom ulike departementer(NB Norge!!!) (CMA ligner på IKT-Norge. Interessant å merke seg at CMA er en del av British Computer Society.)
m.m.
Selv om dette allerede blir for langt, så må jeg ta med et par ting til:
Norge blir virkelig lagt merke til her nede når vi tar dristige initiativer.
Forbrukerombudets initiativ i forhold til å åpne opp iTunes er vel kjent. Dette blir omtalt som det norske initiativet, selv om også andre har vært med.
Det siste poeng hvor Norge løftes frem, er Post og Teletilsynets initiativ knyttet til nettnøytralitet.
http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/_PAG_NPT_NO_VIS_NYHET?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=109605
Dette er et artig eksempel på hvor fort gode nyheter sprer seg. Dagen etter at dette kom opp i Norge, var nyheten oversatt og spredt over mange internasjonale nyhetskanaler. Mine kolleger kom til meg og fortalte om saken. Det resulterer selvsagt i at Willy Jensen blir invitert til å presentere det norske initiativet. (Da er det moro å være norsk!)
Så må jeg ta opp et ekstra punkt. Det som kommer under er for de spesielt interesserte.
Jeg jobber i et DG sammen med 1200 IKT-entusiaster. Gjennom mange år har jeg vært vant til å være pådriver for hvor ”viktig” IKT er. En del av jobben har vært å over bevise alle ”lunkne” og ”tvilere” om betydningen av å satse på IKT. Her nede er jeg blant venner, men noen ganger kan det bli litt i overkant. Jeg savner av og til litt mer motforestillinger. Jeg skal forklare: Når vi nå diskuterer oppfølgingen av i2010, så er vel det gjennomgående hovedbudskap mer av det meste, bygge ned hindringer, komme videre. Problemer og utfordringer, behovet for å se, analysere, ”reparere” skadevirkninger er i veldig liten grad tema. (Dette er mine høyst private refleksjoner.) Da vi i sin tid laget den første plan for IKT- i utdanningen, skrev vi (jeg) følgende:
” Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.”
Jeg var opptatt av at til tross for iver og pågangsmot skulle ingen ta oss på at vi ikke hadde motforestillinger.
Veldig mye av vår politiske oppmerksomhet i dag er rettet mot å reparere skadevirkninger fra industrisamfunnet. I årene som kommer vil vi nødvendigvis måtte ha oppmerksomhet rettet mot skadevirkningene av tullete bruk av IKT.
-Jeg var innom en elektronikkbutikk forleden og så en ungdom teste ut et dataspill med fantastisk grafikk og animasjon. Men alt han drev med var jo å drepe folk! Det er grusomt brutalt. Ungdom som sitter timevis og dagevis med slikt kan jo ikke være upåvirket.
-Vår tids enorme oppsamling av personlig informasjon og elektroniske spor vil ganske sikkert bli brukt til noe i årene som kommer, og kanskje ikke slik som vi vår entusiasme og naivitet hadde tenkt oss. (Det er jo ikke helt sikkert at Google og Facebook bare er gode og naive…)
-I forrige nyhetsbrev skrev jeg om britiske ungdommer som for pizza og cola/øl utviklet nyttige løsninger for offentlig administrasjon. Strålende! Men dette er jo knapt en bærekraftig eller rettferdig forretningsmodell. ”En arbeider er verd sin lønn.” Jeg er (fortsatt) veldig entusiastisk for Tapscotts Wikinomics og hans observasjoner om nye former for bruk og utvikling av IKT, men jeg er kommet til at en del av hans forretningsmodeller knapt er bærekraftige.
Poengene over er ikke uttrykk for redusert entusiasme i forhold til det jeg driver med. I mange foredrag har jeg vært inne på lignende. Mitt poeng denne gang er at når vi nå skal utvikle nye planer, så er det behov også for å har litt redusert naivitet i forhold til en del fenomener. Eller hva??
Dette får være mer enn nok for denne gang. Jeg skal bare legge til at i første del av påsken hadde vi besøk av noen venner med små barn og Wii! (Jeg har prøvd det flere ganger før, men nå ble det litt ekstra tid.) Fenomenalt moro, også for gubber som meg. Helt utrolig nytenkende grensesnitt.
Ha det bra.
Fred-Arne
Forrige brusselbrev var preget at seminaret om Web 2.0 og fremtidens utvikling av offentlige tjenester. Det bemerkelsesverdige er perspektivene knyttet til betydningen av fri tilgang til offentlige data og de spennende mulighetene som ligger i å la nye aktører utvikle nye tjenester. Vi fikk demonstrert hvordan England ligger i aller fremste rekke. De som ikke fikk med seg detaljene, kan se min blogg for å få med veldig interessante pekere: faobrusselblogg.blogspot.com.
Som jeg nevnte sist, så er utfordringen med disse nyhetsbrevene å begrense seg, ikke å finne nok stoff. Denne gangen kommer jeg tilbake til noen av de temaene som jeg ikke fikk plass til forrige gang. (Og det er blitt altfor langt, men på slutten er det noe som enkelte vil finne kanskje vil finne litt overraskende til å komme fra meg.)
Dagens disposisjon er:
-Jeg har fått anledning til å holde foredrag, både i Brussel og i Riga. Det må jeg fortelle litt om.
-IT-politikken i EU er på mange måter politikerstyrt, litt om Viviane Redings merittliste.
-Engelsk IKT-manifest
-m.m.
Foredrag I
Brussel er som kjent full av interessegrupper og lobby-organisasjoner. En av disse er engelske “West Midlands In Europe”. De har en arbeidsgruppe på IKT hvor de ønsket å høre om to ting: Hva skjer når det gjelder overordnet oppfølgingen av i2010, (den overordnede europeiske IKT-strategien). Og: Forslaget/beslutningen om å bruke 1 milliard Euro over to år til utbygging av bredbånd, hovedsakelig i ”rural areas”. Hvordan få tak i ”sin” del av disse pengene? Bredbåndsmilliarden kommer fra strukturfondene som styres av DG AGRI, jordbruksmidlene. To av mine kolleger hadde trøbbel med å stille, så jeg ble bedt om å steppe inn. Det var litt av en utfordring. To foredrag etter hverandre! (Det har jeg faktisk ikke gjort før, men alle som kjenner meg vet at jeg liker å holde foredrag.) Den første delen, post-i2010, snakker jeg gjerne om, det er det jeg jobber med, men bredbånd og strukturmidler er jo ikke akkurat det vi norske er spesielt velorientert om. Men som den lydige tjenestemann jeg jo er, så svart jeg ja. Det var ”stinn brakke” i et ganske lite møterom og jeg gjorde så godt jeg kunne. Det må ha gått rimelig greit, for jeg er allerede invitert til England i november for å holde nytt foredrag for denne organisasjonen.
Foredrag II
(Jeg har lat ved foilene. Merk at jeg har fått med eNorge-siloene.)
Så var ”kommisjonen”, det vil si min nærmeste leder, invitert til Riga, Latvia, for å holde foredrag på en baltisk IKT-konferanse. Siden hun ikke hadde anledning til å reise, så gikk oppdraget til meg. Temaet var igjen i2010, hva har skjedd og hva skjer med nye planer. Det er stadig litt spesielt å bli presentert som FAØ ”from the European Commission”. Og siden jeg kom fra kommisjonen, var foredragets plass etter opplest hilsen fra presidenten, tale av statsministeren og tale av en minister.
Baltikum er interessant. De satser enormt på IT både i næringsliv og offentlig forvaltning. Estland er nok ”stjernelandet” med veldig ambisiøse offentlige systemer (de har både eID og elektroniske valg) og regner seg som oppfinnernasjon av Skype (selv om andre land tar mye av æren med markedsføring og videreutvikling).
De baltiske landene får virkelig føle konsekvensene av den økonomiske krisen. Midt under konferansen kom nyhetene om statlige omorganiseringer og oppsigelser og forventninger om kutt i offentlige pensjoner. Latvia er uten naturressurser og er helt avhengige av hva de kan skape med sine hoder.
Et av de mest sentrale temaer under konferansen, var eSkills. Hvordan sikre IKT-kompetansen i befolkningen, både brukerkompetanse og spesialistkompetanse. Jeg har vært inne på det før: EU-landene er langt mer opptatt av den generelle IKT-kompetanse enn vi tradisjonelt er i Norge, og IKT-kompetanse sees som helt avgjørende for utviklingen. Som nevnt før, selv de mest avanserte landene i Europa (som f.eks Nederland) har dette i fokus. I Norge er dette ikke i sentrum for oppmerksomheten eller politikken. Hvorfor denne forskjellen?
Men det sterkeste inntrykket i Latvia var besøket på deres okkupasjonsmuseum. Latvia ble fritt i 1920. De beholdt sin frihet til 1940. Da ble de okkupert av russerne, frem til 1941, da overtok tyskerne okkupasjonen og i 1944/45, rykket igjen russerne inn, som konsekvens av Jalta-avtalen. Den sovjetiske okkupasjonen varte til 1991. Latvierne snakker om de tre okkupasjoner 1940-91. (For de baltiske land betyr virkelig EU-medlemskapet endelig trygghet og sikring av frihet og demokrati.)
Ser vi konkrete konsekvenser av IKT-politikken? Viviane Redings skryteliste.
Et av spørsmålene som skulle besvares under mitt Riga foredrag, var om i2010 har hatt noen betydning. Det ga anledning til å se på noen eksempler fra Viviane Redings skryteliste:
-Det er ingen tvil om at hennes initiativ knyttet til telekonkurranse, teleregulering og roaming-priser har vært viktig for utviklingen av telekom i Europa. Mobiltelefoni er et av de viktigste europeiske skryteområdene. En del av denne utviklingen kan trolig direkte tilbakeføres til politiske initiativ. Men de er ikke i mål. Mange mener at roamingprisene (grunnkostnader ved å ringe i utlandet) fortsatt er altfor høye.
-Initiativene knyttet til bredbåndsutvikling i Europa har hun også med på skrytelisten, men det er uklart for meg om denne utviklingen ville ha kommet uavhengig av politikken.
-Nye kringkastingsreguleringer er også med, at kringkasting fungerer helhetlig i det indre markedet. Men jeg er langt fra sikker på at en er i mål på dette området. Et eksempel: Når jeg ser norsk TV over internett, så brytes overføringene når Norge viser filmer. En har ikke et opphavsrettslig regime som gjør det mulig å se filmene utenfor Norge.
-Europeana – europeisk ku ltur på internett- er en suksess. Norge er aktive her.
-Felles nødnummer, 112, et eksempel på ting som neppe skjer uten politisk initiativ.
-.eu har på tre år fått tre millioner domenenavn. (Her strevde vi fra norsk voldsomt med å få tilgang, uten å lykkes. Vi mente dette var et indre marked tiltak, dekket av EØS, mens det ble definert som en sak kun for medlemslandene.)
Men det er uten tvil slik at Viviane Reding er en meget markert og sterk kommissær. Det spekuleres i om hun får en ny periode som en av Barrosos visepresidenter.
Engelsk IKT-manifest
CMA, Communications Management Association, er en engelsk ”forening” under British Computer Society. I slutten av februar lanserte de et manifest som et initiativ til utvikling av britisk IKT-politikk. (http://www.thecma.com/press_policy/CMA_Communications_Manifesto/) De tar opp noen interessante poeng: det er en ubalanse i politisk og regulatorisk oppmerksomhet mellom ”consumer” brukerne og ”business”-brukerne. ”Business”, de virkelig tunge brukerne, føler at de ikke blir tatt på alvor og at de har en for dårlig konkurransesituasjon i forhold til for eksempel amerikanerne. De kritiserer organiseringen av IKT-politikken, den er for fragmentert mellom ulike departementer(NB Norge!!!) (CMA ligner på IKT-Norge. Interessant å merke seg at CMA er en del av British Computer Society.)
m.m.
Selv om dette allerede blir for langt, så må jeg ta med et par ting til:
Norge blir virkelig lagt merke til her nede når vi tar dristige initiativer.
Forbrukerombudets initiativ i forhold til å åpne opp iTunes er vel kjent. Dette blir omtalt som det norske initiativet, selv om også andre har vært med.
Det siste poeng hvor Norge løftes frem, er Post og Teletilsynets initiativ knyttet til nettnøytralitet.
http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/_PAG_NPT_NO_VIS_NYHET?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=109605
Dette er et artig eksempel på hvor fort gode nyheter sprer seg. Dagen etter at dette kom opp i Norge, var nyheten oversatt og spredt over mange internasjonale nyhetskanaler. Mine kolleger kom til meg og fortalte om saken. Det resulterer selvsagt i at Willy Jensen blir invitert til å presentere det norske initiativet. (Da er det moro å være norsk!)
Så må jeg ta opp et ekstra punkt. Det som kommer under er for de spesielt interesserte.
Jeg jobber i et DG sammen med 1200 IKT-entusiaster. Gjennom mange år har jeg vært vant til å være pådriver for hvor ”viktig” IKT er. En del av jobben har vært å over bevise alle ”lunkne” og ”tvilere” om betydningen av å satse på IKT. Her nede er jeg blant venner, men noen ganger kan det bli litt i overkant. Jeg savner av og til litt mer motforestillinger. Jeg skal forklare: Når vi nå diskuterer oppfølgingen av i2010, så er vel det gjennomgående hovedbudskap mer av det meste, bygge ned hindringer, komme videre. Problemer og utfordringer, behovet for å se, analysere, ”reparere” skadevirkninger er i veldig liten grad tema. (Dette er mine høyst private refleksjoner.) Da vi i sin tid laget den første plan for IKT- i utdanningen, skrev vi (jeg) følgende:
” Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.”
Jeg var opptatt av at til tross for iver og pågangsmot skulle ingen ta oss på at vi ikke hadde motforestillinger.
Veldig mye av vår politiske oppmerksomhet i dag er rettet mot å reparere skadevirkninger fra industrisamfunnet. I årene som kommer vil vi nødvendigvis måtte ha oppmerksomhet rettet mot skadevirkningene av tullete bruk av IKT.
-Jeg var innom en elektronikkbutikk forleden og så en ungdom teste ut et dataspill med fantastisk grafikk og animasjon. Men alt han drev med var jo å drepe folk! Det er grusomt brutalt. Ungdom som sitter timevis og dagevis med slikt kan jo ikke være upåvirket.
-Vår tids enorme oppsamling av personlig informasjon og elektroniske spor vil ganske sikkert bli brukt til noe i årene som kommer, og kanskje ikke slik som vi vår entusiasme og naivitet hadde tenkt oss. (Det er jo ikke helt sikkert at Google og Facebook bare er gode og naive…)
-I forrige nyhetsbrev skrev jeg om britiske ungdommer som for pizza og cola/øl utviklet nyttige løsninger for offentlig administrasjon. Strålende! Men dette er jo knapt en bærekraftig eller rettferdig forretningsmodell. ”En arbeider er verd sin lønn.” Jeg er (fortsatt) veldig entusiastisk for Tapscotts Wikinomics og hans observasjoner om nye former for bruk og utvikling av IKT, men jeg er kommet til at en del av hans forretningsmodeller knapt er bærekraftige.
Poengene over er ikke uttrykk for redusert entusiasme i forhold til det jeg driver med. I mange foredrag har jeg vært inne på lignende. Mitt poeng denne gang er at når vi nå skal utvikle nye planer, så er det behov også for å har litt redusert naivitet i forhold til en del fenomener. Eller hva??
Dette får være mer enn nok for denne gang. Jeg skal bare legge til at i første del av påsken hadde vi besøk av noen venner med små barn og Wii! (Jeg har prøvd det flere ganger før, men nå ble det litt ekstra tid.) Fenomenalt moro, også for gubber som meg. Helt utrolig nytenkende grensesnitt.
Ha det bra.
Fred-Arne
mandag 16. mars 2009
7. Brusselbrev fra Fred-Arne
Hei igjen!
Utfordringen med å skrive disse brusselbrevene er ikke mangel på stoff, men å begrense seg.
For dette brevet hadde jeg planlagt følgende temaer:
- Nye forfriskende tanker i IKT-politikken (en spennende presentasjon fra en av Brussels mange frie ”aktører”)
- Mer fra England – denne gang IKT-politisk manifest fra CMA (litt lik IKT-Norge)
- Dagsorden i Davos på World Economic Forum
- Jenter og IKT
- NRK beta tar i bruk bittorrent
- Viviane Redings skryteliste
Dessuten hadde jeg på listen den økonomisk krisen og EU’s ”recovery plan” og studier om IKTs betydning for økonomisk vekst.
Men alt dette får ligge til neste runde. For i dag var jeg på work shop om web 2.0:
Public services 2.0: How to implement and promote user-driven open innovation in public services
Programmet med pekere fines her: http://www.epractice.eu/publicservices
Og dette må jeg fortelle om.
Work shop’en var arrangert av eGov-enheten, H2, hvor Kjell Hansteen jobber. De driver med mye interessant.
Jeg tar med noen high lights og en del web-adresser. Her er det mye interessant for mange hjemme.
En av seminarlederne, David Osimo startet bl.a. med følgende:
-Folk sier at Web 2.0 handler om å la folk få uttrykke seg på nettet. Vi sier at web 2.0 handler om å ”tvinge” de som normalt snakker til å lytte.
-Web 2.0 dreier seg om å bygge broer få å nå ut til unge mennesker som er uten kontakt med ”myndigheter”.
-Web 2.0 dreier seg om ”massive citizen participation”.
Det beste var alle de konkrete eksemplene på nye web 2.0 initiativ. Det er særlig England som ligger i front her! Men også Nederland er aktive. Bortsett fra bloggeren Bente Kalsnes (super spennende blogger!) og Trond Arne Undheim var det ingen norske til stede. Men det ble streamet, og jeg vet at Anne Lena planla å følge seminaret. (Det var bl.a. Anne Lena som fortalte meg om work shop’en.)
Penget med disse 2.0-historiene er at utviklingskostnadene er ekstremt lave, det er nye aktører som er med og bidrar og dynamikken er helt annerledes enn vi er vant til.
Den første var Jack Thurston som står bak webstedet Farmsubsidy: (http://www.farmsubsidy.org/)
”Farmsubsidy.org uses freedom of information law to force European governments to release detailed data on who gets what from Europe's €55 billion Common Agricultural Policy.”
Han fortalte underholdene om hvilket slit det er å få tak i informasjon fra hvert enkelt land om jordbruksmilliardene. Det dreier seg om mer enn å ”oute” alle som får mye penger fra EU (17% av støttemottakerne får 80% av pengene). Det dreier seg konkret politisk arb eid for å gjøre folk mer bevisste på hva som foregår.
David Price har skapt nettstedet Debategraph (http://debategraph.org/).
Han sier: Det er alltid flere smarte folk utenfor ”government” enn innenfor. Hvordan kan vi lære å lytte til disse?
”Our goal is to make the best arguments on all sides of any public debate freely available to all and continuously open to challenge and improvement by all.”
Ganske fikse greier.
Så kom en “höjdare”: Emma Mulqueeny, ”Rewired state”, (http://rewiredstate.org/) et prosjekt fra det engelske home office. Hun var føringsoffiser for som medbrakte nerd som la frem saken.
Penget var: En lørdag i nå mars hadde de samlet 80 hackere som ble gitt frie tøyler til å lage nye, spennende offentlige tjenester. Ingen fikk betalt for jobben, bortsett fra en liten premie til beste løsning. I løpet av 8 timer hadde de 30 forslag, hvorav 8 umiddelbart kunne settes ut i live. Bare gå inn på webstedet, så kan dere få konkret informasjon. Altså: Med dagens hjelpemidler finnes det alternativer til dyre, tradisjonelle løsninger fra store konsulentselskaper.
(For flere år siden hadde vi en liten smak av dette på The Gathering. Vi ga ”næringsministerens pris” til beste idé for en offentlig tjeneste på nett. Dette var langt mer spennende: konkret utvikling av nye tjenester på en dag. Hemmeligheten var selvfølgelig å finne frem til hacker-gruppen. Dette måtte da være en ide for FAD i forbindelse med neste Gathering, Jørund?) Det kom spørsmål om hvordan det var organisert. Svar: Ingen organisering. De unge finner frem til hverandre. Kreativt kaos. Forfriskende!
”Patient opinion”, http://www.patientopinion.org.uk/default.aspx
Folk blir invitert til å fortelle om sine opplevelser i møtet med helsevesenet og komme med forslag til forbedringer. Det kommer ikke bare klager, omtrent halvparten av historiene er positive. Innleggene blir ”mediated”, ca 5% blir silt ut. En kjempesuksess. Har vi noe lignende i Norge? Hvis ikke burde noen lage det. Et poeng er at det engelske NHS også har fått et ”offisielt” prosjekt som ligner, men som koster svært mye mer å utvikle.
”On Road Media”, http://www.onroadmedia.org.uk/
“On Road Media is a social enterprise that trains marginalised groups and organisations in podcasting, video blogging & social networks.”
Det dreier seg om å skape sosiale nettverk for sosialt marginaliserte grupper, akkurat nå er det ”romfolket” (sigøynerne) i England. Kunsten er å lytte til hva ulike grupper egentlig trenger, alle grupper har ulike behov.
Google transit, http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Et nytt prosjekt for Google er å gi anvisninger på hvordan en skal komme fra et sted til et annet med offentlig transport. Tidligere har vi bare hatt hvordan finne veien med bil. Dette er noe nytt! (Vi fikk også høre litt om Googles nye Google Health – ta styringen over dine egne helsedata. Dette vet jeg lite om.)
Social innovation camp. http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Anna Maybank, UK, fortalte om en week end leir med samme formål som nevnt foran, i løpet av få timer skapes det ideer og applikasjoner som kan få stor betydning. Det er veldig spennende å se hvordan det å trekke inn unge entusiatser, nerder og hackere kan gi forbausende resultater. Dette må da prøves i Norge også?
Siste poeng fra engelskmennene:
Working Together - Public Services on your side, http://www.hmg.gov.uk/workingtogether.aspx, en helt ny strategi om å bygge nye tjenester bygget på web 2.0 ideene.
“Working Together - Public Services On Your Side details the steps the Government is taking to give people, communities and frontline staff the information and real power they need to personalise public services. Reflecting their local and individual needs will create a richer, fairer and safer society.”
Jeg tror dette bør bli obligatorisk lesning for de mange som er opptatt av offentlige tjenester på nett.
Engelskmennene har hatt en task force jobbende med dette i ca et år. Informasjon her: http://powerofinformation.wordpress.com/
Hovedbudskapet er åpen diskusjon, åpen informasjon, åpen innovasjon, åpen feedback. Dette går rett inn som konkret oppfølging av de norske rapportene fra UiO og Sintef som vi (FAD) fikk laget i fjor. Se også: http://www.showusabetterway.com/
Til slutt må jeg også nevne at nederlenderne arbeider med Civil Servant 2.0. Hvordan skal offentlig ansatte takle de nye mulighetene og de nye utfordringene?
Her ble et mange pekere og svært korte kommentarer. Men jeg anbefaler folk virkelig å slå opp en del av websidene. Her er del ”det aller siste” når det gjelder offentlige tjenester på nett.
Dette ble altså ganske annerledes enn jeg hadde planlagt, men jeg følte det jeg har fortalt om over er en form for ferskvare som det er verd å se nærmere på. NÅ!
Litt spesielt interessant med dette seminaret var innslaget av ”aktivister”, unge mennesker som gløder for en sak. Det er alltid inspirerende for gamle byråkrater. Jeg tror også at her ligger det en del ideer og muligheter for en statsråd og et departement som ønsker å fremstå som nyskapende!
For øvrig er det VÅR i Brussel!
Hilsen Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
Utfordringen med å skrive disse brusselbrevene er ikke mangel på stoff, men å begrense seg.
For dette brevet hadde jeg planlagt følgende temaer:
- Nye forfriskende tanker i IKT-politikken (en spennende presentasjon fra en av Brussels mange frie ”aktører”)
- Mer fra England – denne gang IKT-politisk manifest fra CMA (litt lik IKT-Norge)
- Dagsorden i Davos på World Economic Forum
- Jenter og IKT
- NRK beta tar i bruk bittorrent
- Viviane Redings skryteliste
Dessuten hadde jeg på listen den økonomisk krisen og EU’s ”recovery plan” og studier om IKTs betydning for økonomisk vekst.
Men alt dette får ligge til neste runde. For i dag var jeg på work shop om web 2.0:
Public services 2.0: How to implement and promote user-driven open innovation in public services
Programmet med pekere fines her: http://www.epractice.eu/publicservices
Og dette må jeg fortelle om.
Work shop’en var arrangert av eGov-enheten, H2, hvor Kjell Hansteen jobber. De driver med mye interessant.
Jeg tar med noen high lights og en del web-adresser. Her er det mye interessant for mange hjemme.
En av seminarlederne, David Osimo startet bl.a. med følgende:
-Folk sier at Web 2.0 handler om å la folk få uttrykke seg på nettet. Vi sier at web 2.0 handler om å ”tvinge” de som normalt snakker til å lytte.
-Web 2.0 dreier seg om å bygge broer få å nå ut til unge mennesker som er uten kontakt med ”myndigheter”.
-Web 2.0 dreier seg om ”massive citizen participation”.
Det beste var alle de konkrete eksemplene på nye web 2.0 initiativ. Det er særlig England som ligger i front her! Men også Nederland er aktive. Bortsett fra bloggeren Bente Kalsnes (super spennende blogger!) og Trond Arne Undheim var det ingen norske til stede. Men det ble streamet, og jeg vet at Anne Lena planla å følge seminaret. (Det var bl.a. Anne Lena som fortalte meg om work shop’en.)
Penget med disse 2.0-historiene er at utviklingskostnadene er ekstremt lave, det er nye aktører som er med og bidrar og dynamikken er helt annerledes enn vi er vant til.
Den første var Jack Thurston som står bak webstedet Farmsubsidy: (http://www.farmsubsidy.org/)
”Farmsubsidy.org uses freedom of information law to force European governments to release detailed data on who gets what from Europe's €55 billion Common Agricultural Policy.”
Han fortalte underholdene om hvilket slit det er å få tak i informasjon fra hvert enkelt land om jordbruksmilliardene. Det dreier seg om mer enn å ”oute” alle som får mye penger fra EU (17% av støttemottakerne får 80% av pengene). Det dreier seg konkret politisk arb eid for å gjøre folk mer bevisste på hva som foregår.
David Price har skapt nettstedet Debategraph (http://debategraph.org/).
Han sier: Det er alltid flere smarte folk utenfor ”government” enn innenfor. Hvordan kan vi lære å lytte til disse?
”Our goal is to make the best arguments on all sides of any public debate freely available to all and continuously open to challenge and improvement by all.”
Ganske fikse greier.
Så kom en “höjdare”: Emma Mulqueeny, ”Rewired state”, (http://rewiredstate.org/) et prosjekt fra det engelske home office. Hun var føringsoffiser for som medbrakte nerd som la frem saken.
Penget var: En lørdag i nå mars hadde de samlet 80 hackere som ble gitt frie tøyler til å lage nye, spennende offentlige tjenester. Ingen fikk betalt for jobben, bortsett fra en liten premie til beste løsning. I løpet av 8 timer hadde de 30 forslag, hvorav 8 umiddelbart kunne settes ut i live. Bare gå inn på webstedet, så kan dere få konkret informasjon. Altså: Med dagens hjelpemidler finnes det alternativer til dyre, tradisjonelle løsninger fra store konsulentselskaper.
(For flere år siden hadde vi en liten smak av dette på The Gathering. Vi ga ”næringsministerens pris” til beste idé for en offentlig tjeneste på nett. Dette var langt mer spennende: konkret utvikling av nye tjenester på en dag. Hemmeligheten var selvfølgelig å finne frem til hacker-gruppen. Dette måtte da være en ide for FAD i forbindelse med neste Gathering, Jørund?) Det kom spørsmål om hvordan det var organisert. Svar: Ingen organisering. De unge finner frem til hverandre. Kreativt kaos. Forfriskende!
”Patient opinion”, http://www.patientopinion.org.uk/default.aspx
Folk blir invitert til å fortelle om sine opplevelser i møtet med helsevesenet og komme med forslag til forbedringer. Det kommer ikke bare klager, omtrent halvparten av historiene er positive. Innleggene blir ”mediated”, ca 5% blir silt ut. En kjempesuksess. Har vi noe lignende i Norge? Hvis ikke burde noen lage det. Et poeng er at det engelske NHS også har fått et ”offisielt” prosjekt som ligner, men som koster svært mye mer å utvikle.
”On Road Media”, http://www.onroadmedia.org.uk/
“On Road Media is a social enterprise that trains marginalised groups and organisations in podcasting, video blogging & social networks.”
Det dreier seg om å skape sosiale nettverk for sosialt marginaliserte grupper, akkurat nå er det ”romfolket” (sigøynerne) i England. Kunsten er å lytte til hva ulike grupper egentlig trenger, alle grupper har ulike behov.
Google transit, http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Et nytt prosjekt for Google er å gi anvisninger på hvordan en skal komme fra et sted til et annet med offentlig transport. Tidligere har vi bare hatt hvordan finne veien med bil. Dette er noe nytt! (Vi fikk også høre litt om Googles nye Google Health – ta styringen over dine egne helsedata. Dette vet jeg lite om.)
Social innovation camp. http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Anna Maybank, UK, fortalte om en week end leir med samme formål som nevnt foran, i løpet av få timer skapes det ideer og applikasjoner som kan få stor betydning. Det er veldig spennende å se hvordan det å trekke inn unge entusiatser, nerder og hackere kan gi forbausende resultater. Dette må da prøves i Norge også?
Siste poeng fra engelskmennene:
Working Together - Public Services on your side, http://www.hmg.gov.uk/workingtogether.aspx, en helt ny strategi om å bygge nye tjenester bygget på web 2.0 ideene.
“Working Together - Public Services On Your Side details the steps the Government is taking to give people, communities and frontline staff the information and real power they need to personalise public services. Reflecting their local and individual needs will create a richer, fairer and safer society.”
Jeg tror dette bør bli obligatorisk lesning for de mange som er opptatt av offentlige tjenester på nett.
Engelskmennene har hatt en task force jobbende med dette i ca et år. Informasjon her: http://powerofinformation.wordpress.com/
Hovedbudskapet er åpen diskusjon, åpen informasjon, åpen innovasjon, åpen feedback. Dette går rett inn som konkret oppfølging av de norske rapportene fra UiO og Sintef som vi (FAD) fikk laget i fjor. Se også: http://www.showusabetterway.com/
Til slutt må jeg også nevne at nederlenderne arbeider med Civil Servant 2.0. Hvordan skal offentlig ansatte takle de nye mulighetene og de nye utfordringene?
Her ble et mange pekere og svært korte kommentarer. Men jeg anbefaler folk virkelig å slå opp en del av websidene. Her er del ”det aller siste” når det gjelder offentlige tjenester på nett.
Dette ble altså ganske annerledes enn jeg hadde planlagt, men jeg følte det jeg har fortalt om over er en form for ferskvare som det er verd å se nærmere på. NÅ!
Litt spesielt interessant med dette seminaret var innslaget av ”aktivister”, unge mennesker som gløder for en sak. Det er alltid inspirerende for gamle byråkrater. Jeg tror også at her ligger det en del ideer og muligheter for en statsråd og et departement som ønsker å fremstå som nyskapende!
For øvrig er det VÅR i Brussel!
Hilsen Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
søndag 22. februar 2009
Brusselbrev 6 fra Fred-Arne
Hei alle sammen!
Denne gang er temaene:
· Litt om den virkelig store saken i kommisjonen akkurat nå, ny kommisjon (i serien ’EU for dummies I’)
· En litt mindre detalj fra kommisjonen, hva er troikaen (’EU for dummies II’)
· Enda en detalj: ”concours” (’EU for dummies III)
· IPv6
· ICT skills
· Nettbank i Belgia
· Fra Digital Britain
EU for dummies I Den store saken akkurat nå – ny kommisjon etter Barroso
Som kjent sitter kommisjonen (regjeringen) i fem år. Den sittende Barroso-kommisjon skal egentlig gå av 31. oktober. Men det er det slett ikke sikkert at den gjør. Det er mye usikkerhet knyttet til om det er Nice-traktaten eller Lisboa-traktaten som skal gjelde.
Nice-traktaten, vedtatt i 2001, bestemmer (bl.a.) at antall kommisjonærer skal reduseres, slik at hvert land ikke får en kommissær. Dette sa bl.a. Irland nei til i sin første folkeavstemning. Nice-traktaten er forsøkt reparert i Lisboa-traktaten, vedtatt i 2007. Lisboa-traktaten introduserer flere nye ting, bl.a. større makt til Parlamentet og nærmere samarbeid med Rådet. Men den store tingen er trolig at alle land sikres (minst) en kommissær. Det er dette Irland skal ha folkeavstemning om, men dette er trolig ikke klart til 1. november, og hva gjør en da? Da gjelder nemlig Nice-traktaten og en må innsette en ny kommisjon med redusert antall medlemmer. Eller blir Barroso-kommisjonen sittende som forretningsministerium inntil en kan styre på grunnlag av Lisboa-traktaten og beholde antall kommisjonærer, i hvert fall til 2014?
Sier Irland ja i folkeavstemningen, er vi altså sikret status quo, Lisboa blir gjeldende og hvert land får beholde en kommissær.
Sier irene nei, gjelder Nice-traktaten, hvor antall kommissærer reduseres.
Veldig mye avhenger derfor av både når den irske folkeavstemningen finner sted og av hva resultatet blir.
Men uansett er spekulasjonene nå i gang om hvem som kommer inn i den nye kommisjonen. Tautrekkingen er i gang i landene.
De fleste synes å regne med at Barroso-kommisjonen på en eller annen måte fortsetter som et forretningsministerium til ut i januar.
Dette er en helt uspennende diskusjon for oss som er utenfor, men for medlemslandenes toppolitikere er det viktige saker.
EU for dummies II 'Troikaen'
Jeg har lært et nytt begrep: troika.
Som kjent har landene formannskapet et halvt år av gangen. Det er veldig kort tid og kan skape veldig fragmentert styring. For å bøte på dette har man i mange sammenhenger et tett samarbeid mellom forrige, sittende og neste formannskap. Akkurat nå betyr det at både Frankrike, Tsjekkia og Sverige er på banen. Sverige har formannskapet andre halvår i år, og de har lenge forberedt ’sin’ periode. Ikke minst på IT-siden er Sverige aktive. De skal ha store konferanser om eGovernment (Malmö) og ’post i2010’ (Gotland). Når vi hører litt mer fra Carl Bildt under Gaza-krigen enn vi egentlig kunne forvente, og Sarkozy gjør seg fortsatt gjeldende, så skyldes det at de er med i Troikaen (Tsjekkia hører jo ikke til de mest toneangivende landene, så det er bra med drahjelp. Det finnes også en extended troika, det er sittende formannskap og to bak og to foran.
EU for dummies III ’Concours’
Concours betyr konkurranse.
For å få fast stilling i EU-systemet må en ha bestått en tøff eksamen, councours, tre fire tester i språk, logisk resonnement, EU-kunnskaper og fagkunnskaper. Ikke bare er det slik at tusener søker om å få gå opp til eksamen, men det er slett ikke hvert år det arrangeres concours for land som Frankrike, Tyskland, England, Italia. Det satses nå systematisk på å skape åpninger for de nye, østeuropeiske landene. Derfor er det ofte slik at unge franskmenn er henvist til å gå på korttidskontrakter, mens unge fra f.eks Polen, Romania, Slovakia har flere muligheter. Concours er et virkelig nåløye. Og det der ikke slik at de fransktalende eller engelsktalende automatisk har en språkfordel. Testen skal gjøres på et språk som ikke er morsmålet. En svenske kan velge engelsk, men en franskmann må velge engelsk, italiensk eller spansk. Som jeg har nevnt før språk har en helt annen betydning her nede enn hjemme. En italiensk kollega er gift med en danske. Barna snakker italiensk med sin mor, dansk med sin far, engelsk er familiespråket når de er sammen og fransk snakkes på skolen. Det påstås at det går bra! Jeg blir imponert over slikt.
IPv6
Når vi kommuniserer på internett, så har det stedet vi kommuniserer med en ”menneskelig lesbar adresse” (for eksempel www.google.com) – et domenenavn. I tillegg har stedet en numerisk adresse (for eksempel 84.193.192.46 for meg akkurat nå) (For å finne din IP-adresse akkurat nå, kan du for eksempel gå inn i nettleseren og skrive www.myipaddress.com eller en annen av mange slike tjenester.) En IP-adresse består av fire tall, hvert tall mellom 0 og 256 (8 bits). Men det er nå for få IP-adresser i verden til å dekke etterspørselen. (Særlig er trykket stort fra land som India, Kina og Asia for øvrig.) De lærde strides, men mange påstår at i april 2010 er det ikke flere ledige adresser å dele ut. Veien ut av dette er å bruke IP-adresser som består av seks tall mellom 0 og 256. Det burde være tilstrekkelig en stund. (Det påstås at det nye systemet (IPv6) gir 1700 mulige adresser pr kvadratmeter av jordens overflate. (Jeg har ikke kontrollregnet på den påstanden.) Men det går tregt med overgangen til IPv6. Aktørene venter på hverandre. I universitetsverdenen har de tatt overgangen allerede, men de store kommersielle aktørene henger etter. Her forsøker nå EU å bidra til at farten øker, gjennom flere tiltak. En communication er laget om saken. De interesserte kan gå inn på http://ec.europa.eu/information_society/policy/ipv6/index_en.htm for å bli klokere, her er det en god innføring.
For å komme videre og få fart på utviklingen må politiske myndigheter i Europa få saken på dagsorden. (Norge er verken pådriver eller foregangsland, så det er rikelig anledning til politiske initiativ.) Det er betydelig aktivitet på dette området i kommisjonen.
ICT skills
IKT-ferdigheter står langt høyere på den IKT-politiske dagsorden i en del av landene Europa enn jeg var klar over, for eksempel i et avansert land som Nederland. Der har de gjort tester som viser at folk tror de er langt flinkere enn det de faktisk viser seg å være når de testes. Dette stemmer jo med Bernt Nilsens og Datakortets påstander, men dette med skills har vært langt mindre fokusert i Norge enn det jeg ser her nede. Jeg vet ikke hvorfor. Er vi flinkere enn de fleste andre?
Nettbank i Belgia
Noen observasjoner: Mens vi i Norge håndterer våre nettbanktjenester hjemmefra, synes folk her å sitte ved automater i nattåpne banklokaler (ubemannede).
En merkelig ordning: Hver måned må vi ta en utskrift av våre transaksjoner. Denne utskriften må vi ta i et banklokale(!) og det er egne maskiner/automater for det.
Når vi opererer nettbanken hjemmefra, kan vi identifisere oss både gjennom et ’softsertifikat’ som er lastet ned i PC’en og som er ganske så elegant. Men vi kan også bruke en passordkalkulator (digipass). Digipass en ganske så komplisert sak, helt annerledes og langt mer tungvindt enn det vi er vant til hjemme.
Når du er logget inn i nettbanken har du dessuten langt mer begrensede tjenester enn det vi har i Norge.
På noen områder er vi faktisk ganske gode!
Digital Britain
Den engelske IKT-ministeren, Stephen Carter, har, som tidligere fortalt, lagt frem sin ’interim report’ Digital Britain. (http://www.culture.gov.uk/what_we_do/broadcasting/5631.aspx)
Det er litt et merkelig dokument. Veldig lite konkret, veldig lite målrettet. Det skal gjøres en lang rekke analyser, studier og konsultasjoner i tiden frem til den endelige rapporten skal foreligge.
Som alltid er engelskmennene veldig gode til å spissformulere hva utfordringene er:
-A successful Britain must be a Digital Britain.
-The digital economy underpins out whole economy.
-So Britain’s competitive position as a user end a producer of digital technology cannot be taken for granted.
Det vurderes om tilgang til bredbånd skal bli en “universal service obligation”, altså at alle skal ha rett til og at teleselskapene må skaffe tilgang.
Det vurderes om minimum hastighet for bredbånd skal settes til 2 Mbps
Hvordan skal fremtidens rettighetssystem se ut slik at en kan sikre at det å utvikle innhold ”lønner seg”.
Altså: Det reises mange spørsmål og formuleres mange interessante problemstillinger, men jeg ser få konkrete forslag og en uklar politisk vilje til å fremme dristige mål.
Det blir spennende å følge fortsettelsen.
Nå er dette i ferd med å bli altfor langt, men jeg tar med noen avsluttende poenger:
Forleden måtte jeg skaffe informasjon om arbeid med eID og arbeidet med elektroniske baserte offentlige innkjøp. Da hadde jeg to kontakter: Kjell Hansteen, Nasjonal ekspert i H2, eGov-enheten som nettopp arbieder med eID i Europa og André Hoddevik i DIFI som leder et stort EU-prosjekt om elektroniske innkjøp. Da var jeg litt stolt. Norge spiller en rolle!
Tirsdag 24. Februar er det møte i i2010 High Level Group, kommisjonens rådgivende gruppe for i2010-utviklingen. Jeg har fått et spesielt ansvar for å følge denne gruppen og ha kontakt med landene. De sentrale temaer på tirsdag er IKT-politikk i den den økonomiske krisen, fremtidens eGovernment, benchmarking og eInclusion. Det er særlig det første punktet som blir spennende.
Dette får være nok for denne gang.
Jeg setter stadig pris på tilbakemeldinger, ris og ros og ønsker om å komme med på mail-listen eller å bli strøket fra listen. Etter fire måneder er det fortsatt hyperspennende å være her
nede. Mailene legges også ut på faobrusselblogg.blogspot.com
Vennlig hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE"Lisbon Strategy and i2010"Directorate General Information Society and Media , C.1Office : BU25 01/142European Commission
Tel : +32 2 298 56 66Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
Denne gang er temaene:
· Litt om den virkelig store saken i kommisjonen akkurat nå, ny kommisjon (i serien ’EU for dummies I’)
· En litt mindre detalj fra kommisjonen, hva er troikaen (’EU for dummies II’)
· Enda en detalj: ”concours” (’EU for dummies III)
· IPv6
· ICT skills
· Nettbank i Belgia
· Fra Digital Britain
EU for dummies I Den store saken akkurat nå – ny kommisjon etter Barroso
Som kjent sitter kommisjonen (regjeringen) i fem år. Den sittende Barroso-kommisjon skal egentlig gå av 31. oktober. Men det er det slett ikke sikkert at den gjør. Det er mye usikkerhet knyttet til om det er Nice-traktaten eller Lisboa-traktaten som skal gjelde.
Nice-traktaten, vedtatt i 2001, bestemmer (bl.a.) at antall kommisjonærer skal reduseres, slik at hvert land ikke får en kommissær. Dette sa bl.a. Irland nei til i sin første folkeavstemning. Nice-traktaten er forsøkt reparert i Lisboa-traktaten, vedtatt i 2007. Lisboa-traktaten introduserer flere nye ting, bl.a. større makt til Parlamentet og nærmere samarbeid med Rådet. Men den store tingen er trolig at alle land sikres (minst) en kommissær. Det er dette Irland skal ha folkeavstemning om, men dette er trolig ikke klart til 1. november, og hva gjør en da? Da gjelder nemlig Nice-traktaten og en må innsette en ny kommisjon med redusert antall medlemmer. Eller blir Barroso-kommisjonen sittende som forretningsministerium inntil en kan styre på grunnlag av Lisboa-traktaten og beholde antall kommisjonærer, i hvert fall til 2014?
Sier Irland ja i folkeavstemningen, er vi altså sikret status quo, Lisboa blir gjeldende og hvert land får beholde en kommissær.
Sier irene nei, gjelder Nice-traktaten, hvor antall kommissærer reduseres.
Veldig mye avhenger derfor av både når den irske folkeavstemningen finner sted og av hva resultatet blir.
Men uansett er spekulasjonene nå i gang om hvem som kommer inn i den nye kommisjonen. Tautrekkingen er i gang i landene.
De fleste synes å regne med at Barroso-kommisjonen på en eller annen måte fortsetter som et forretningsministerium til ut i januar.
Dette er en helt uspennende diskusjon for oss som er utenfor, men for medlemslandenes toppolitikere er det viktige saker.
EU for dummies II 'Troikaen'
Jeg har lært et nytt begrep: troika.
Som kjent har landene formannskapet et halvt år av gangen. Det er veldig kort tid og kan skape veldig fragmentert styring. For å bøte på dette har man i mange sammenhenger et tett samarbeid mellom forrige, sittende og neste formannskap. Akkurat nå betyr det at både Frankrike, Tsjekkia og Sverige er på banen. Sverige har formannskapet andre halvår i år, og de har lenge forberedt ’sin’ periode. Ikke minst på IT-siden er Sverige aktive. De skal ha store konferanser om eGovernment (Malmö) og ’post i2010’ (Gotland). Når vi hører litt mer fra Carl Bildt under Gaza-krigen enn vi egentlig kunne forvente, og Sarkozy gjør seg fortsatt gjeldende, så skyldes det at de er med i Troikaen (Tsjekkia hører jo ikke til de mest toneangivende landene, så det er bra med drahjelp. Det finnes også en extended troika, det er sittende formannskap og to bak og to foran.
EU for dummies III ’Concours’
Concours betyr konkurranse.
For å få fast stilling i EU-systemet må en ha bestått en tøff eksamen, councours, tre fire tester i språk, logisk resonnement, EU-kunnskaper og fagkunnskaper. Ikke bare er det slik at tusener søker om å få gå opp til eksamen, men det er slett ikke hvert år det arrangeres concours for land som Frankrike, Tyskland, England, Italia. Det satses nå systematisk på å skape åpninger for de nye, østeuropeiske landene. Derfor er det ofte slik at unge franskmenn er henvist til å gå på korttidskontrakter, mens unge fra f.eks Polen, Romania, Slovakia har flere muligheter. Concours er et virkelig nåløye. Og det der ikke slik at de fransktalende eller engelsktalende automatisk har en språkfordel. Testen skal gjøres på et språk som ikke er morsmålet. En svenske kan velge engelsk, men en franskmann må velge engelsk, italiensk eller spansk. Som jeg har nevnt før språk har en helt annen betydning her nede enn hjemme. En italiensk kollega er gift med en danske. Barna snakker italiensk med sin mor, dansk med sin far, engelsk er familiespråket når de er sammen og fransk snakkes på skolen. Det påstås at det går bra! Jeg blir imponert over slikt.
IPv6
Når vi kommuniserer på internett, så har det stedet vi kommuniserer med en ”menneskelig lesbar adresse” (for eksempel www.google.com) – et domenenavn. I tillegg har stedet en numerisk adresse (for eksempel 84.193.192.46 for meg akkurat nå) (For å finne din IP-adresse akkurat nå, kan du for eksempel gå inn i nettleseren og skrive www.myipaddress.com eller en annen av mange slike tjenester.) En IP-adresse består av fire tall, hvert tall mellom 0 og 256 (8 bits). Men det er nå for få IP-adresser i verden til å dekke etterspørselen. (Særlig er trykket stort fra land som India, Kina og Asia for øvrig.) De lærde strides, men mange påstår at i april 2010 er det ikke flere ledige adresser å dele ut. Veien ut av dette er å bruke IP-adresser som består av seks tall mellom 0 og 256. Det burde være tilstrekkelig en stund. (Det påstås at det nye systemet (IPv6) gir 1700 mulige adresser pr kvadratmeter av jordens overflate. (Jeg har ikke kontrollregnet på den påstanden.) Men det går tregt med overgangen til IPv6. Aktørene venter på hverandre. I universitetsverdenen har de tatt overgangen allerede, men de store kommersielle aktørene henger etter. Her forsøker nå EU å bidra til at farten øker, gjennom flere tiltak. En communication er laget om saken. De interesserte kan gå inn på http://ec.europa.eu/information_society/policy/ipv6/index_en.htm for å bli klokere, her er det en god innføring.
For å komme videre og få fart på utviklingen må politiske myndigheter i Europa få saken på dagsorden. (Norge er verken pådriver eller foregangsland, så det er rikelig anledning til politiske initiativ.) Det er betydelig aktivitet på dette området i kommisjonen.
ICT skills
IKT-ferdigheter står langt høyere på den IKT-politiske dagsorden i en del av landene Europa enn jeg var klar over, for eksempel i et avansert land som Nederland. Der har de gjort tester som viser at folk tror de er langt flinkere enn det de faktisk viser seg å være når de testes. Dette stemmer jo med Bernt Nilsens og Datakortets påstander, men dette med skills har vært langt mindre fokusert i Norge enn det jeg ser her nede. Jeg vet ikke hvorfor. Er vi flinkere enn de fleste andre?
Nettbank i Belgia
Noen observasjoner: Mens vi i Norge håndterer våre nettbanktjenester hjemmefra, synes folk her å sitte ved automater i nattåpne banklokaler (ubemannede).
En merkelig ordning: Hver måned må vi ta en utskrift av våre transaksjoner. Denne utskriften må vi ta i et banklokale(!) og det er egne maskiner/automater for det.
Når vi opererer nettbanken hjemmefra, kan vi identifisere oss både gjennom et ’softsertifikat’ som er lastet ned i PC’en og som er ganske så elegant. Men vi kan også bruke en passordkalkulator (digipass). Digipass en ganske så komplisert sak, helt annerledes og langt mer tungvindt enn det vi er vant til hjemme.
Når du er logget inn i nettbanken har du dessuten langt mer begrensede tjenester enn det vi har i Norge.
På noen områder er vi faktisk ganske gode!
Digital Britain
Den engelske IKT-ministeren, Stephen Carter, har, som tidligere fortalt, lagt frem sin ’interim report’ Digital Britain. (http://www.culture.gov.uk/what_we_do/broadcasting/5631.aspx)
Det er litt et merkelig dokument. Veldig lite konkret, veldig lite målrettet. Det skal gjøres en lang rekke analyser, studier og konsultasjoner i tiden frem til den endelige rapporten skal foreligge.
Som alltid er engelskmennene veldig gode til å spissformulere hva utfordringene er:
-A successful Britain must be a Digital Britain.
-The digital economy underpins out whole economy.
-So Britain’s competitive position as a user end a producer of digital technology cannot be taken for granted.
Det vurderes om tilgang til bredbånd skal bli en “universal service obligation”, altså at alle skal ha rett til og at teleselskapene må skaffe tilgang.
Det vurderes om minimum hastighet for bredbånd skal settes til 2 Mbps
Hvordan skal fremtidens rettighetssystem se ut slik at en kan sikre at det å utvikle innhold ”lønner seg”.
Altså: Det reises mange spørsmål og formuleres mange interessante problemstillinger, men jeg ser få konkrete forslag og en uklar politisk vilje til å fremme dristige mål.
Det blir spennende å følge fortsettelsen.
Nå er dette i ferd med å bli altfor langt, men jeg tar med noen avsluttende poenger:
Forleden måtte jeg skaffe informasjon om arbeid med eID og arbeidet med elektroniske baserte offentlige innkjøp. Da hadde jeg to kontakter: Kjell Hansteen, Nasjonal ekspert i H2, eGov-enheten som nettopp arbieder med eID i Europa og André Hoddevik i DIFI som leder et stort EU-prosjekt om elektroniske innkjøp. Da var jeg litt stolt. Norge spiller en rolle!
Tirsdag 24. Februar er det møte i i2010 High Level Group, kommisjonens rådgivende gruppe for i2010-utviklingen. Jeg har fått et spesielt ansvar for å følge denne gruppen og ha kontakt med landene. De sentrale temaer på tirsdag er IKT-politikk i den den økonomiske krisen, fremtidens eGovernment, benchmarking og eInclusion. Det er særlig det første punktet som blir spennende.
Dette får være nok for denne gang.
Jeg setter stadig pris på tilbakemeldinger, ris og ros og ønsker om å komme med på mail-listen eller å bli strøket fra listen. Etter fire måneder er det fortsatt hyperspennende å være her
nede. Mailene legges også ut på faobrusselblogg.blogspot.com
Vennlig hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE"Lisbon Strategy and i2010"Directorate General Information Society and Media , C.1Office : BU25 01/142European Commission
Tel : +32 2 298 56 66Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
onsdag 28. januar 2009
Brusselbrev 5 fra Fred-Arne
Hei alle sammen!
Denne mailen handler om:
· Jeg har besøkt det engelske IKT-departementet.
· UK arbeider med en ny nasjonal IKT-strategi – Digital Britain.
· Vår kommisær, Viviane Reding besøker World Economic Forum.
· ”Vi”, det vil si kommisjonen, EC, jobber med en ny IKT-strategi
· Fra livet i Brussel
Besøk til BERR, det engelske IKT-departementet
England har fått ny IKT-minister, Stephen Carter. (Oktober 2008)
BERR=Department for business, enterprise and regulatory reform.
(Så langt jeg forstår: tidligere DTI, Department for trade and industry.)
Departementet har syv! ministre. Sjefsminister er Lord Mandelson. (Mandelson har tittelen ”secretary of state”!) IKT-minister er Lord Stephen Carter. (http://www.berr.gov.uk/aboutus/ministerialteam/index.html)
(For de som er interessert i slikt: Engelske ministre må være parlamentsmedlemmer. For å bli ministre med fulle rettigheter/ansvarlighet for parlamentet må de adles hvis de ikke er parlamentsmedlemmer. Derfor ble både Mandelson og Carter adlet da de ble ministre.
For ekstra spesielt interesserte: http://en.wikipedia.org/wiki/Stephen_Carter,_Baron_Carter_of_Barnes)
Stephen Carter ble minister for “Communications, Technology and Broadcasting”. Enda et interessant poeng: Kringkastings-avdelingen ligger fortsatt I kulturdepartementet, og det sies at den ble ikke flyttet for å unngå strid før OL 2012 i London. Ministeren har alså et departementsansvar for deler av to departementer. Carter var tidligere sjefsrådgiver for statsministeren. Han har vært Ofcopm-sjef (det engelse post og teletilsynet), sjef for telekomselskap og sjef for konsulentselskap. Som de sa i departementet: Den sterke faglige bakgrunnen er en betydelig styrke når han møter i telekom-rådet i EU.
Det er denne Lord Carter jeg tidligere har referert til som har satt i gang arbeidet med Digital Britain og som sier ting som nedenfor (The Times 7.12):
(Jeg er klar over at jeg har sitert dette tidligere, men sitatene er så gode.)
Its premise is simple: as the global recession bites, we need to nurture those parts of the economy that can generate the growth potential and jobs that we have got used to from the financial services sector.
A global recession is the time when the bold can help the innovations that will drive prosperity when the economic cycle turns, and where intelligent intervention from the Government can accelerate national competitive advantage.
As a country we will need to be both plumbers and poets. But we will need to be sure we can deliver the plumbing before celebrating or protecting the poetry.
Poeng for Norge: Det måtte da vært interessant for våre politikere å besøke Lord Carter. Se på konstruksjonen tele-kringkasting-IKT, den samme paraply som i DG INFSO her nede. Det gir bedre slagkraft og mindre fragmentering i IKT-politikken.
Digital Britain
14. januar var jeg på seminar I Westminster eForum om Digital Britain. Westminster eForum er en ganske fremstående lobbygruppe som ønsker å bidra til å sette den IKT-politiske dagsorden. (http://www.westminsterforumprojects.co.uk/eforum/default.aspx)
Det var ca 400 på seminaret og Lord Carter selv var der for å fortelle om Digital Britain.
I løpet av kort tid skal en foreløpig versjon av planen foreligge. Så skal det være en høringsrunde over noen måneder.
Ministerens inspirasjon kommer, etter hans eget utsagn, fra den franske IT-planen ”France Numérique2012” .
Det jeg kunne høre var hovedvekt på følgende:
· Bredbånd skal være en ”universal service” – det vil si noe alle har krav på tilgang til i hele landet.
· De er bekymret for den relativt lave ”take up” av elektroniske tjenester i befolkningen. (Til tross for veldig avanserte eGov-tjenester ligger ikke UK særlig over gjennomsnittet i EU.)
· Det settes fokus på innholdsindustrien. UK skal ha verdens beste IPR-system (altså system for å ivareta opphavsrett).
Det er det siste punktet som blir spennende. Jeg har sett dette tidligere: England vil beskytte sin innholdsindustri. De tror ikke det vil bli fart på innholdsproduksjonen uten veldig klare mekanismer som ivaretar rettighetshavernes interesser. Innholdsindustrien er en fremtidsindustri. (Det samme hører vi fra Frankrike: Ta vare på innholdsindustrien.) Den store bekymringen er all den ulovlige kopieringen.
I stor grad synes også dette å representere en beskyttelse og en konservering av tradisjonelle forretningsmodeller.
Det blir spennende å se hva som kommer. Jeg skal holde dere informert. Det ryktes at planen nå ligger hos statsministeren for klarering.
World Economic Forum
Vår kommissær, Viviane Reding, er invitert til Davos. Dette er en prioritert sak. En masse mennesker har bidratt til å arrangere og legge til rette for et stort antall (kanskje 20-25) møter med de virkelige toppene i verdens IKT-industri. Som de sier her nede: I løpet av 3-4 dager rekker hun over like mange som det ville ta tre måneders reising å få kontakt med. Det er ytterst spennende å se hvordan den globale IKT-dagsorden settes gjennom et slikt arrangement. Hun er utstyrt med bakgrunnsnotater og diskusjonspunkter for å lytte, for å orientere, for å påvirke. Kan slikt inspirere oss?
Ny IKT-strategi
”Alt” i den enheten jeg jobber i går nå på jobbe frem en ny IKT-strategi, å finne hva som skal være de prioriterte områdene i en slik strategi.
Det er interessant å merke seg hvor stor vekt det legges på å lytte til hva landene, nye-gamle, store-små, avanserte- mindre avanserte. Det legges også mye arbeid i oppsøkende virksomhet for å bistå de som av ulike grunne ikke ligger i første rekke. En ny strategi skal sette en dagsorden for hele bredden av medlemsland. Planen skal gi noe til alle. Som England sier: Vi skal måles med og konkurrere med USA, China, Korea, Japan, det er ikke interessant for oss å måles mot Bulgaria.
Skal en ny plan være et ”vegg-til-vegg-teppe” (Frankrikes plan har 156 innsatspunkter!) eller skal planen ha en enkel, overordnet ramme? Dette skal vi jobbe med de neste månedene.
Fra livet i Brussel
Det er betydelig kontakt mellom oss fra Norge driver IKT-relatert: Kasper Holand i delegasjonen, Espen Dennis Kristoffersen som driver med inkludering, Kjell Hansteen som driver med eGov, Kari Bjørke (fra NHD) som er i Enterprise og meg som er i en koordineringsenhet i INFSO. I forrige uke hadde vi fra FAD en kveld hvor fylkesmann Flæte som er ”hospitant” her nede også deltok. Det er viktig å utveksle erfaringer og oppdatere hverandre.
For øvrig: Jeg har nå min tredje sjef i enheten, ny permanent sjef kom etter jul. Engelskmann. Kommer fra kabinettet. Særdeles driftig.
Mange hilsener fra Fred-Arne
PS: Som før: For de som vil ut av listen er det bare å sende meg en mail. Brevene legges også på faobrusselblogg.blogspot.com.
-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard "Lisbon Strategy and i2010" Directorate General Information Society and Media Office : BU25 01/142 European Commission _________________________________ Tel : +32 2 298 56 66 Fax : +32 2 296 17 80 e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
Denne mailen handler om:
· Jeg har besøkt det engelske IKT-departementet.
· UK arbeider med en ny nasjonal IKT-strategi – Digital Britain.
· Vår kommisær, Viviane Reding besøker World Economic Forum.
· ”Vi”, det vil si kommisjonen, EC, jobber med en ny IKT-strategi
· Fra livet i Brussel
Besøk til BERR, det engelske IKT-departementet
England har fått ny IKT-minister, Stephen Carter. (Oktober 2008)
BERR=Department for business, enterprise and regulatory reform.
(Så langt jeg forstår: tidligere DTI, Department for trade and industry.)
Departementet har syv! ministre. Sjefsminister er Lord Mandelson. (Mandelson har tittelen ”secretary of state”!) IKT-minister er Lord Stephen Carter. (http://www.berr.gov.uk/aboutus/ministerialteam/index.html)
(For de som er interessert i slikt: Engelske ministre må være parlamentsmedlemmer. For å bli ministre med fulle rettigheter/ansvarlighet for parlamentet må de adles hvis de ikke er parlamentsmedlemmer. Derfor ble både Mandelson og Carter adlet da de ble ministre.
For ekstra spesielt interesserte: http://en.wikipedia.org/wiki/Stephen_Carter,_Baron_Carter_of_Barnes)
Stephen Carter ble minister for “Communications, Technology and Broadcasting”. Enda et interessant poeng: Kringkastings-avdelingen ligger fortsatt I kulturdepartementet, og det sies at den ble ikke flyttet for å unngå strid før OL 2012 i London. Ministeren har alså et departementsansvar for deler av to departementer. Carter var tidligere sjefsrådgiver for statsministeren. Han har vært Ofcopm-sjef (det engelse post og teletilsynet), sjef for telekomselskap og sjef for konsulentselskap. Som de sa i departementet: Den sterke faglige bakgrunnen er en betydelig styrke når han møter i telekom-rådet i EU.
Det er denne Lord Carter jeg tidligere har referert til som har satt i gang arbeidet med Digital Britain og som sier ting som nedenfor (The Times 7.12):
(Jeg er klar over at jeg har sitert dette tidligere, men sitatene er så gode.)
Its premise is simple: as the global recession bites, we need to nurture those parts of the economy that can generate the growth potential and jobs that we have got used to from the financial services sector.
A global recession is the time when the bold can help the innovations that will drive prosperity when the economic cycle turns, and where intelligent intervention from the Government can accelerate national competitive advantage.
As a country we will need to be both plumbers and poets. But we will need to be sure we can deliver the plumbing before celebrating or protecting the poetry.
Poeng for Norge: Det måtte da vært interessant for våre politikere å besøke Lord Carter. Se på konstruksjonen tele-kringkasting-IKT, den samme paraply som i DG INFSO her nede. Det gir bedre slagkraft og mindre fragmentering i IKT-politikken.
Digital Britain
14. januar var jeg på seminar I Westminster eForum om Digital Britain. Westminster eForum er en ganske fremstående lobbygruppe som ønsker å bidra til å sette den IKT-politiske dagsorden. (http://www.westminsterforumprojects.co.uk/eforum/default.aspx)
Det var ca 400 på seminaret og Lord Carter selv var der for å fortelle om Digital Britain.
I løpet av kort tid skal en foreløpig versjon av planen foreligge. Så skal det være en høringsrunde over noen måneder.
Ministerens inspirasjon kommer, etter hans eget utsagn, fra den franske IT-planen ”France Numérique2012” .
Det jeg kunne høre var hovedvekt på følgende:
· Bredbånd skal være en ”universal service” – det vil si noe alle har krav på tilgang til i hele landet.
· De er bekymret for den relativt lave ”take up” av elektroniske tjenester i befolkningen. (Til tross for veldig avanserte eGov-tjenester ligger ikke UK særlig over gjennomsnittet i EU.)
· Det settes fokus på innholdsindustrien. UK skal ha verdens beste IPR-system (altså system for å ivareta opphavsrett).
Det er det siste punktet som blir spennende. Jeg har sett dette tidligere: England vil beskytte sin innholdsindustri. De tror ikke det vil bli fart på innholdsproduksjonen uten veldig klare mekanismer som ivaretar rettighetshavernes interesser. Innholdsindustrien er en fremtidsindustri. (Det samme hører vi fra Frankrike: Ta vare på innholdsindustrien.) Den store bekymringen er all den ulovlige kopieringen.
I stor grad synes også dette å representere en beskyttelse og en konservering av tradisjonelle forretningsmodeller.
Det blir spennende å se hva som kommer. Jeg skal holde dere informert. Det ryktes at planen nå ligger hos statsministeren for klarering.
World Economic Forum
Vår kommissær, Viviane Reding, er invitert til Davos. Dette er en prioritert sak. En masse mennesker har bidratt til å arrangere og legge til rette for et stort antall (kanskje 20-25) møter med de virkelige toppene i verdens IKT-industri. Som de sier her nede: I løpet av 3-4 dager rekker hun over like mange som det ville ta tre måneders reising å få kontakt med. Det er ytterst spennende å se hvordan den globale IKT-dagsorden settes gjennom et slikt arrangement. Hun er utstyrt med bakgrunnsnotater og diskusjonspunkter for å lytte, for å orientere, for å påvirke. Kan slikt inspirere oss?
Ny IKT-strategi
”Alt” i den enheten jeg jobber i går nå på jobbe frem en ny IKT-strategi, å finne hva som skal være de prioriterte områdene i en slik strategi.
Det er interessant å merke seg hvor stor vekt det legges på å lytte til hva landene, nye-gamle, store-små, avanserte- mindre avanserte. Det legges også mye arbeid i oppsøkende virksomhet for å bistå de som av ulike grunne ikke ligger i første rekke. En ny strategi skal sette en dagsorden for hele bredden av medlemsland. Planen skal gi noe til alle. Som England sier: Vi skal måles med og konkurrere med USA, China, Korea, Japan, det er ikke interessant for oss å måles mot Bulgaria.
Skal en ny plan være et ”vegg-til-vegg-teppe” (Frankrikes plan har 156 innsatspunkter!) eller skal planen ha en enkel, overordnet ramme? Dette skal vi jobbe med de neste månedene.
Fra livet i Brussel
Det er betydelig kontakt mellom oss fra Norge driver IKT-relatert: Kasper Holand i delegasjonen, Espen Dennis Kristoffersen som driver med inkludering, Kjell Hansteen som driver med eGov, Kari Bjørke (fra NHD) som er i Enterprise og meg som er i en koordineringsenhet i INFSO. I forrige uke hadde vi fra FAD en kveld hvor fylkesmann Flæte som er ”hospitant” her nede også deltok. Det er viktig å utveksle erfaringer og oppdatere hverandre.
For øvrig: Jeg har nå min tredje sjef i enheten, ny permanent sjef kom etter jul. Engelskmann. Kommer fra kabinettet. Særdeles driftig.
Mange hilsener fra Fred-Arne
PS: Som før: For de som vil ut av listen er det bare å sende meg en mail. Brevene legges også på faobrusselblogg.blogspot.com.
-------------------------------------------
> Fred Arne Odegaard "Lisbon Strategy and i2010" Directorate General Information Society and Media Office : BU25 01/142 European Commission _________________________________ Tel : +32 2 298 56 66 Fax : +32 2 296 17 80 e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
mandag 15. desember 2008
Brussel 15.12.08
Her kommer femte Brusselbrev fra Fred-Arne.
Jeg har tre temaer for dagens brev: Jeg har vært på nytt introkurs og forstår nå mer av hva DG INFSO and Media, med 1200 mennesker er. Det vil jeg fortelle litt om. Og så har jeg vært på kurs om ”impact assessment” – konsekvensanalyser. Her har de noen interessante måter å gjøre ting på som er verd en liten omtale. Til slutt litt hverdagsnytt fra Brussel.
Tidlig på 80-tallet begynte EU å våkne når det gjelder å møte konkurransen på IT-området fra USA og Asia. Da ble store IT forskningsprogrammer skapt, med 50% av utgiftene dekket av EU. I 1983 ble en ’task force’ for IT etablert, TFTI. Derfor feirer nå DG INFSO sitt 25 års jubileum. Fra 1994 ble det mer fart på sakene da vi fikk Bangemann-rapporten som tilsvar på Clinton-Gore-initiativet om ’NII’ eller USAs ’Super information highway’. Dette innledet liberalisering av teleselskapene og den globale internett-utviklingen. I 1999 kom det formelle DG INFSO. I 2005 ble Vivian Reding kommissær og hun tok med seg Media (fra kultyur). Gjennom denne organiseringen av IKT og IKT-forskning, ser det for meg ut til at en på en helt annen måte enn hjemme har klart å holde et jevnt høyt trykk og god synlighet på IKT-forskningen.
DG INFSO og Media har grovt sett tre ben: to direktorater (søyler) for administrasjon (R og S), to direktorater for teleregulering og medier (A og B), fire direktorater for forskning (D, E, F, G, konvergens og nettverk, innhold, ’emerging technologies’ og mikroelektronikk ) og to direktorater for samfunnsmessige konsekvenser av IKT og koordinering (H og C). Og i de siste to er Espen og Kjell (H) og jeg (C). H har enhetene eHelse, eGov, eInclusion, og ’sustainable growth’. Samferdsel har mye kontakt med B, telekomreguleringen, og KKD har kontakt med A, mediesøylen. (Men jeg tror nok det er nokså enestående for FAD med den kontinuerlig nære kontakten mellom departement og EU-eksperter.)
Her finner dere organisasjonskartet for DG INFSO og Media: http://ec.europa.eu/dgs/information_society/directory/pdf/organi_en.pdf.
Når ”min” enhet skal jobbe frem en ny felles strategi (etter i2010 og eEurope), så skjer det gjennom en rekke studier initiert hos ”oss”, og i kontakt med hva som forventes i forskningssøylene og reguleringssøylene. Her ligger det mye industripolitikk, mye oppfølging av og lytting til ”stakeholders”. Spenningene mellom tradisjonell telekom og IT-folkene er klar (som jeg har tatt opp tidligere). Men det må være helt klart: Her er det veldig mye flott ekspertise og erfaring, på alle områder. Den europeiske bekymringen for om man klarer å holde følge med USA og Asia er mye mer å ta og føle på enn jeg hadde trodd.
For øvrig er det mye mer i dette enn jeg kan ta opp nå. I C-søylen, koordinering, hvor jeg er, er det bl.a. en egen enhet for ’evaluation and monitoring’, som holdt det kurset jeg tar opp nedenfor. Byråkratiet er høyt utviklet og papirarbeidet omfattende: De har en egen manual for ”procedures”.
Så til tema to, impact assessment, IA. Konsekvensanalyser er minst like mye vektlagt her som hjemme. De har en nøye beskrevet prosess for hvordan IA skal gjennomføres. Det lille poenget jeg vil fortelle om, er følgende: De har et eget IAB, ’impact assessment board’. ALLE prosjekter skal levere sin IA til denne gruppen, hvor det bl.a. sitter to direktører, ”søylesjefer”, som leser ALLE IA’er og gjør sine merknader før prosjektforslaget kan leveres videre. Og det er alltid merknader. Det er altså ikke selve prosjektet som blir vurdert her, kun IA-delen. Det jeg leser ut av dette, er at det nåløye som alle prosjekter må igjennom er langt mer byråkratisk enn vi er vant til. IA blir da ikke noe som vi litt med venstre hånd tar til slutt. Jeg tror faktisk dette er noe som noen hjemme kunne ha interesse av å se nærmere på dette. (Det er altså ikke som hos oss at finans sitter med alle vurderingene…)
Så til tredje del, litt løst og fast.
Jeg er allerede vitne til den første lokale omorganisering. Bl.a. skal den enheten som jeg er kommet inn i deles, en analysegruppe skal ut i en egen enhet, visstnok for å få bedre grep på analyse på telekomområdet. Og som vanlig er ikke folk glade for slikt. Og folk klager over lukkede prosesser og beslutninger fra toppen. Altså: akkurat som vi er vant til. (Det kjennes deilig å være følelsesløs tilskuer!) Og etter nyttår kommer sjef nummer tre i den tiden jeg har hatt med enheten å gjøre. Først rykket Anne Bucher, mangeårig leder for enheten opp til å bli direktør, så ble hennes nestleder konstituert, og etter nyttår kommer ny leder, fra Vivian Redings kabinett. Et artig poeng: Alle ledere på flytte på seg etter fem eller maks syv år.
Vi følger med spenning EUs ’economic recovery plan’, som ble vedtatt i rådet sist fredag. Jeg forsår det slik at infrastruktur og IKT skal ha en del av midlene. Her må kanskje Norge være våkne.
I forrige uke var jeg på ”generalforsamling” i Clenad, foreningen for nasjonale eksperter. Det er ca 1000 av oss i kommisjonen. Vi har fått nye retningslinjer og det var 3-400 mennesker til stede. (Normalt 30-40.) Stort sett opprydningsarbeid og mer likestilling med vanlige kommisjonsansatte. Men det var en stor sak: De nasjonale ekspertene kan ikke lenger komme fra private institusjoner. Det har bl.a. fått som konsekvens (så langt jeg har forstått) at to norske fra Sintef må reise hjem med nokså umiddelbar virkning. Ja, og så var det en justering av feriereglene som satte følelsene i sving. Alle regner jo på sitt!
Og så leste jeg en interessant sak fra Google som kan passe i en politikertale: ”In the last 25 years, CPU’s are 3000 times faster, memory 30 000 times cheaper, and disks are 3 600 000 times cheaper.” Dessuten: ”Library of Congress 19 million book print collection fits in 10 TB. Total cost in disk drives: $ 3300.” (Jeg elsker slike oversikter.)
Til slutt: Livet for meg i Brussel er litt mer enn kommisjonsarbeid. Sist lørdag hadde jeg min ”debut” som gatemusikant i gågaten i sentrum, for å gi et lite bidrag til de som trenger en håndsrekning til jul. (Se vedlagte bilde.) Jeg tar også med URL til Mr Bean’s dirigering av julemusikk, som er av den mer avanserte typen. (http://www.youtube.com/watch?v=TzdUiwB-Fj0)
For øvrig er det mye snakk om Web 3.0 for tiden. Jeg vedlegger en veldig interessant artikkel fra Networker, mitt favoritt-tidsskrift fra ACM, Association for Computing Machinery.
Dette er nok siste brusselbrev før jul, så god jul til alle.
For øvrig finnes også brusselbrevene nå i en blogg, her: http://faobrusselblogg.blogspot.com/
Her kommer femte Brusselbrev fra Fred-Arne.
Jeg har tre temaer for dagens brev: Jeg har vært på nytt introkurs og forstår nå mer av hva DG INFSO and Media, med 1200 mennesker er. Det vil jeg fortelle litt om. Og så har jeg vært på kurs om ”impact assessment” – konsekvensanalyser. Her har de noen interessante måter å gjøre ting på som er verd en liten omtale. Til slutt litt hverdagsnytt fra Brussel.
Tidlig på 80-tallet begynte EU å våkne når det gjelder å møte konkurransen på IT-området fra USA og Asia. Da ble store IT forskningsprogrammer skapt, med 50% av utgiftene dekket av EU. I 1983 ble en ’task force’ for IT etablert, TFTI. Derfor feirer nå DG INFSO sitt 25 års jubileum. Fra 1994 ble det mer fart på sakene da vi fikk Bangemann-rapporten som tilsvar på Clinton-Gore-initiativet om ’NII’ eller USAs ’Super information highway’. Dette innledet liberalisering av teleselskapene og den globale internett-utviklingen. I 1999 kom det formelle DG INFSO. I 2005 ble Vivian Reding kommissær og hun tok med seg Media (fra kultyur). Gjennom denne organiseringen av IKT og IKT-forskning, ser det for meg ut til at en på en helt annen måte enn hjemme har klart å holde et jevnt høyt trykk og god synlighet på IKT-forskningen.
DG INFSO og Media har grovt sett tre ben: to direktorater (søyler) for administrasjon (R og S), to direktorater for teleregulering og medier (A og B), fire direktorater for forskning (D, E, F, G, konvergens og nettverk, innhold, ’emerging technologies’ og mikroelektronikk ) og to direktorater for samfunnsmessige konsekvenser av IKT og koordinering (H og C). Og i de siste to er Espen og Kjell (H) og jeg (C). H har enhetene eHelse, eGov, eInclusion, og ’sustainable growth’. Samferdsel har mye kontakt med B, telekomreguleringen, og KKD har kontakt med A, mediesøylen. (Men jeg tror nok det er nokså enestående for FAD med den kontinuerlig nære kontakten mellom departement og EU-eksperter.)
Her finner dere organisasjonskartet for DG INFSO og Media: http://ec.europa.eu/dgs/information_society/directory/pdf/organi_en.pdf.
Når ”min” enhet skal jobbe frem en ny felles strategi (etter i2010 og eEurope), så skjer det gjennom en rekke studier initiert hos ”oss”, og i kontakt med hva som forventes i forskningssøylene og reguleringssøylene. Her ligger det mye industripolitikk, mye oppfølging av og lytting til ”stakeholders”. Spenningene mellom tradisjonell telekom og IT-folkene er klar (som jeg har tatt opp tidligere). Men det må være helt klart: Her er det veldig mye flott ekspertise og erfaring, på alle områder. Den europeiske bekymringen for om man klarer å holde følge med USA og Asia er mye mer å ta og føle på enn jeg hadde trodd.
For øvrig er det mye mer i dette enn jeg kan ta opp nå. I C-søylen, koordinering, hvor jeg er, er det bl.a. en egen enhet for ’evaluation and monitoring’, som holdt det kurset jeg tar opp nedenfor. Byråkratiet er høyt utviklet og papirarbeidet omfattende: De har en egen manual for ”procedures”.
Så til tema to, impact assessment, IA. Konsekvensanalyser er minst like mye vektlagt her som hjemme. De har en nøye beskrevet prosess for hvordan IA skal gjennomføres. Det lille poenget jeg vil fortelle om, er følgende: De har et eget IAB, ’impact assessment board’. ALLE prosjekter skal levere sin IA til denne gruppen, hvor det bl.a. sitter to direktører, ”søylesjefer”, som leser ALLE IA’er og gjør sine merknader før prosjektforslaget kan leveres videre. Og det er alltid merknader. Det er altså ikke selve prosjektet som blir vurdert her, kun IA-delen. Det jeg leser ut av dette, er at det nåløye som alle prosjekter må igjennom er langt mer byråkratisk enn vi er vant til. IA blir da ikke noe som vi litt med venstre hånd tar til slutt. Jeg tror faktisk dette er noe som noen hjemme kunne ha interesse av å se nærmere på dette. (Det er altså ikke som hos oss at finans sitter med alle vurderingene…)
Så til tredje del, litt løst og fast.
Jeg er allerede vitne til den første lokale omorganisering. Bl.a. skal den enheten som jeg er kommet inn i deles, en analysegruppe skal ut i en egen enhet, visstnok for å få bedre grep på analyse på telekomområdet. Og som vanlig er ikke folk glade for slikt. Og folk klager over lukkede prosesser og beslutninger fra toppen. Altså: akkurat som vi er vant til. (Det kjennes deilig å være følelsesløs tilskuer!) Og etter nyttår kommer sjef nummer tre i den tiden jeg har hatt med enheten å gjøre. Først rykket Anne Bucher, mangeårig leder for enheten opp til å bli direktør, så ble hennes nestleder konstituert, og etter nyttår kommer ny leder, fra Vivian Redings kabinett. Et artig poeng: Alle ledere på flytte på seg etter fem eller maks syv år.
Vi følger med spenning EUs ’economic recovery plan’, som ble vedtatt i rådet sist fredag. Jeg forsår det slik at infrastruktur og IKT skal ha en del av midlene. Her må kanskje Norge være våkne.
I forrige uke var jeg på ”generalforsamling” i Clenad, foreningen for nasjonale eksperter. Det er ca 1000 av oss i kommisjonen. Vi har fått nye retningslinjer og det var 3-400 mennesker til stede. (Normalt 30-40.) Stort sett opprydningsarbeid og mer likestilling med vanlige kommisjonsansatte. Men det var en stor sak: De nasjonale ekspertene kan ikke lenger komme fra private institusjoner. Det har bl.a. fått som konsekvens (så langt jeg har forstått) at to norske fra Sintef må reise hjem med nokså umiddelbar virkning. Ja, og så var det en justering av feriereglene som satte følelsene i sving. Alle regner jo på sitt!
Og så leste jeg en interessant sak fra Google som kan passe i en politikertale: ”In the last 25 years, CPU’s are 3000 times faster, memory 30 000 times cheaper, and disks are 3 600 000 times cheaper.” Dessuten: ”Library of Congress 19 million book print collection fits in 10 TB. Total cost in disk drives: $ 3300.” (Jeg elsker slike oversikter.)
Til slutt: Livet for meg i Brussel er litt mer enn kommisjonsarbeid. Sist lørdag hadde jeg min ”debut” som gatemusikant i gågaten i sentrum, for å gi et lite bidrag til de som trenger en håndsrekning til jul. (Se vedlagte bilde.) Jeg tar også med URL til Mr Bean’s dirigering av julemusikk, som er av den mer avanserte typen. (http://www.youtube.com/watch?v=TzdUiwB-Fj0)
For øvrig er det mye snakk om Web 3.0 for tiden. Jeg vedlegger en veldig interessant artikkel fra Networker, mitt favoritt-tidsskrift fra ACM, Association for Computing Machinery.
Dette er nok siste brusselbrev før jul, så god jul til alle.
For øvrig finnes også brusselbrevene nå i en blogg, her: http://faobrusselblogg.blogspot.com/
Abonner på:
Innlegg (Atom)