Hei!
Ny runde, allerede en måned siden sist.
Vi har hatt en aldeles nydelig høst i Brussel. Sommertemperaturer og svært lite regn. Men nå er det et mer høstlig drag.
Temaer denne gang:
• Kommer ikke utenom den store politikken.
• Reding støtter nettnøytralitet.
• Hva blir de store sakene i post i2010? Hva kan vi lese ut av Redings taler?
• Høring om post i2010 og et poeng om norsk deltakelse.
• Det svenske formannskapet setter sin IKT-dagsorden.
• Estland – et IKT-foregangsland
• Ut av den økonomiske krisen
• Fra livet som EU-byråkrat.
Irland på plass.
Så er altså Irland omsider på plass og Lisboaprosessen kan gå videre. Solid flertall denne gang. Årsak: Trolig at Irland innser at uten økonomisk drahjelp fra EU så blir den økonomiske krisen både lengre og dypere. (På nyhetene hører vi at et av løftene til Irland er at de skal få beholde en EU-kommissær. Så langt jeg forstår er dette litt misvisende. Poenget er: Lisboa-traktaten sikrer at alle EU-landene fortsatt skal ha hver sin kommissær, i motsetning til forslaget i Nice-traktaten som gikk for en forenkling og et redusert antall kommissærer. Men om Lisboa ikke blir gjennomført, bl.a. pga den irske folkeavstemningen, så ville det vel ikke være veldig langt fra realitetene å anta at et av landene som ville blitt stående uten kommissær ville vært Irland.) Men fortsatt gjenstår det å få Tsjekkia på plass. (Tyskland har omsider signert.) Deres president holder fortsatt ut. Men når også de kommer på plass, så er det vel tid for 15 parlamentsmedlemmer ”på vent” å pakke koffertene for å dra til Brussel.
Barroso om IKT-politikk
Vi som driver med IKT og IKT-politikk er alltid opptatt av å se hvor langt opp på den politiske dagsorden våre hjertesaker kommer. (Det er sjelden vi hører Stoltenberg nevne IKT eller bredbånd.) I Barrosos program til Europaparlamentet, “Political guidelines for the next Commission”, (som finnes her: http://ec.europa.eu/commission_barroso/president/pdf/press_20090903_EN.pdf) IKT lanseres som en av kjernesakene for EU2020:
” … and linked up by the networks of the future: Yesterday's achievement was to provide every household with electricity and a telephone; today they need high speed broadband. This has the potential to spur huge business growth and create up to a million jobs; but it needs regulatory certainty and active intervention to tackle the bottlenecks and combat barriers to market entry. The next Commission will develop a European Digital Agenda (accompanied by a targeted legislative programme) to tackle the main obstacles to a genuine digital single market, promote investment in high-speed Internet and avert an unacceptable digital divide. Because of the increasing dependence of our economies and societies on the Internet, a major initiative to boost network security will also be proposed.”
Den våkne leser ser at her skisserer Barroso sentrale elementer i en ny europeisk IKT-strategi.
Reding følger opp bl.a. om nettnøytralitet
Jeg har sitert Redings taler tidligere. Det er viktig å lese hennes taler som tydelig og rask respons til det som er aktuelt på den globale IKT-politiske dagsorden. Denne talen fra 1.10 (som finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/429&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=nl)
er en respons på følger direkte på manglende vilje i Parlament og Råd til å ta opp nettnøytralitet. Hør på denne:
“A further, fourth priority for Europe's Digital Agenda will be in my view to take a deeper look into network neutrality. When the telecoms package enters into force, it will give the European Commission and national regulators new instruments to ensure that the net will be open and neutral in Europe. This is a very important, and often underestimated achievement of the reform, and many European Parliamentarians, but also many ministers deserve the credit for having strengthened the corresponding wording in the package during the legislative process. I would like Europe to make good use of these new tools for enhancing net neutrality. I would therefore like to have, in 2010, a broad debate about how the Commission could best use these new instruments in the interest of an open internet and of internet users. It is true that Europe's telecoms framework, with its pro-competitive approach, has so far been an effective tool for tackling many problems with regard to net neutrality. I have myself indicated that I would be prepared to act on this basis in case of continued blocking of Voice over IP services by certain mobile operators. The new telecoms package is in many instances a quite robust answer to such new threats to net neutrality. However, I also know that technology and regulation will evolve further in the years to come. And I plan to be Europe's first line of defence whenever it comes to real threats to net neutrality. This should be spelt out in more detail in the European Digital Agenda that is scheduled for adoption in March next year.” (Understrekningen er min.)
Med dette går Reding rett inn i den internasjonale diskusjonen om nettnøytralitet. Jeg tror jeg har nevnt det tidligere: Det norske Post og teletilsynet har inntatt en europeisk lederrolle i kampen for nettnøytralitet og på mange måter vist hvilken vei en bør gå i dette vanskelige spørsmålet.
(For de som trenger en oppfriskning: Nettnøytralitet dreier seg (bl.a.) om noen innholdsleverandører skal få sine leveranser prioritert over nettet, mot å betale ekstra, eller om vi fortsatt skal ha ordninger som sikrer at alt innhold i prinsippet behandles likt. Se Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Net_neutrality)
Hennes kommentar må også ses på bakgrunn av et nytt initiativ fra FCC, USA: http://www.savetheinternet.com/
Ut fra Redings siste tale er det trolig også mulig å se hvilke prioriteringer som for tiden kan forventes å bli prioritert i den kommende ”Digital Europe”:
• ”Single market” i Europa. Kampen mot Europas digitale fragmentering. Hvordan (sær)nasjonale regler hindrer den frie flyt av elektronisk baserte tjenester. (Jeg hørte Skype fortelle hvor vanskelig det er å kunne lever tjenester til 27 land som hver for seg introduserer små forskjeller i telereguleringer. Det mangler mye på at Europa fungerer som et ”single market”)
• Digitale rettigheter: En sentral utfordring i Europa er arbeidet med digitale rettigheter (det har jeg skrevet om tidligere). En spesiell utfordring er ”multiterritorial licensing”. Hvordan skal digitale innhold kunne aksesseres på tvers av landegrensene.
• Utfordringene knyttet til Google books (se forrige nyhetsbrev). Faren for at Europa blir stående på sidelinjen.
• Bredbånd, ”next generation networks”.
• Åpenhet, innholdsproduksjon, literacy/skills
• Grønn IKT, mot et ”low carbon society”
Jeg har sagt det før: Jeg er imponert over hvor tydelig og offensiv Reding er i sine taler, ikke minst hvordan hun også våger seg inn på andre kommissærers fagområder. (Hun er ikke ansvarlig for IPR, opphavsrett.)
Offentlig høring om post i2010
Forberedelsene til post i2010 fortsetter på mange fronter. Tirsdag 22. september ble det arrangert et stort offentlig høringsmøte. Nils Gulbrandsen deltok fra Norge/FAD.
En viktig parentes: Ros til departementet (FAD). God deltakelse i EU-møter i det siste. Det er ikke alltid lett å henge med i mange av disse IKT-møtene. Det krever både forberedelse og kontinuitet. Flott å se at EU-arbeidet prioriteres i departementet. Vi som er nasjonale eksperter står til rådighet med råd om hva som kan/blir tatt opp. Som nevnt tidligere: Norge, sammen med de andre nordiske land, UK og Nederland ses på som avanserte, interessante og lyttes gjerne til. Det burde satses mer på nordisk samarbeid og koordinering. Det ville i hvert fall Norge ha mye igjen for.
Tilbake til høringen. Den samlet ca 200 fra det enorme, profesjonelle lobbyistkorpset i Brussel. Her synes alle å ha en dagsorden. Alle har noe å forsvare, noen synspunkter som må komme frem til kommisjonen. Og for de som kjenner folkene og synspunktene, så er det som kommer kjent stoff: Telekomselskapene ber om pause i reguleringer, ”stabile forhold”, insentiver for investeringer. Innholdsprodusenter, dvs forlag, filmmakere, plateselskaper, artister osv osv ber om ordninger som stort sett sikrer tradisjonelle forretningsmodeller. Og på noen punkter som enda ikke utfordrer lobbyistenes oppdragsgivere (for eksempel grønn IKT) blir det ganske stille. (Jeg må bare innrømme at jeg har langt igjen til før jeg har den store oversikt og innsikt i dette spillet.)
Det svenske formannskapet
Jeg refererte i forrige brev til sammendraget av IKT-studien til det svenske formannskapet. Her er referansen til selve studien: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.16246!menu/standard/file/A%20GREEN%20KNOWLEDGE%20SOCIETY_CREATIVE%20COMMONS_%20WEB1.pdf. (Hjemmesiden til det svenske formannskapet er også ganske spennende med kontinuerlige oppdateringer og synspunkter. http://www.se2009.eu. Denne hjemmesiden viser hvor mye arbeid som legges i det å ha formannskapet.) Den svenske utredningen er ganske interessant ledning, ikke minst deres bruk av sitater som grunnlag for å få frem ting, for eksempel denne:
There is a need for an EU competitive strategy in ICTs. We need much stronger measures to compete in world markets – for instance, we could use the large EU structural funds for ICT which dwarves those from central funds.
Eller denne:
When will it be realised that the common interest in a coalesced European economic entity is greater than in an individual Member State?
Den svenske utredningen må leses i lys av Europas behov for å være en en mer sentral aktør i den globale IKT-utviklingen. Hvor blir det av jobbskapningen? Hvor blir det av synlige europeiske selskaper. (Jf. Ciscos oppkjøp av Tandberg og Microsofts oppkjøp av Fast. Europa klarer ikke, med veldig få unntagelser å etablere store, globale IKT-aktører.)
Estland er et IKT-foregangsland
Estland har mange spennende IKT-initiativ: elektroniske valg, bruk av eID, tilbud av offentlige tjenester over nett er noe. I 2008 lanserte de et charter om elektroniske rettigheter: http://www.ega.ee/files/e-harta_english.pdf.
Charteret inneholder mye interessant:
• Everyone has the right to choose how they consume public services and communicate with administrative agencies. Public services are offered through all communication channels: service bureaus, post, telephone, Internet, incl. e-mail.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
De som tar seg tid til å gå inn i selve dokumentet må se på de ”assessment criteria” som er ført opp for hver enkelt rettighet som grunnlag for å vurdere om denne rettigheten virkelig er ivaretatt. Jeg tror dette initiativet (som Estland også gir Nederland litt av æren for) har inspirert til litt av en trend i Europa, om digitale rettigheter og plikter og vi kommer til å se mye av dette i fremtidige strategier. I den sammenheng er det jo spennende å registrere at et ”ungt” IKT-land er av de som går foran og viser vei.
Europas vei ut av den økonomiske krisen
http://ec.europa.eu/economy_finance/publications/publication15887_en.pdf
Jeg tar med denne helt ferske utredningen (offentliggjort 2. oktober) om Europas respons i krisen. Da jeg fikk utredningen, fikk jeg også noen highlights (som jeg tror er veldig lesbare også for ikke-økonomer. Utredningen viser at den økonomiske krisen fortsatt er en veldig alvorlig realitet i Europa.
• The European economy is in the midst of the deepest recession since the 1930s, with real GDP projected to shrink by some 4% in 2009, the sharpest contraction in the history of the European Union. Although signs of improvement have appeared recently, recovery remains uncertain and fragile.
• The European Economic Recovery Plan (EERP) was launched in December 2008. The overall fiscal stimulus, including the effects of automatic stabilisers, amounts to 5% of GDP in the EU.
• According to the Commission's analysis, unless policies take up the new challenges, potential GDP in the EU could fall to a permanently lower trajectory, due to several factors. - unemployment in the workforce tend to lead to a permanent loss of skills - stock of equipment and infrastructure will decrease and become obsolete due to lower investment - innovation may be hampered as spending on research and development is one of the first outlays that businesses cut back on
• during a recession the focus [of recover actions] must increasingly shift from short-term demand management to supply-side structural measures.
• While respecting obligations under the Treaty and the Stability and Growth Pact, a differentiated approach across countries is appropriate, taking into account the pace of recovery, fiscal positions and debt levels, as well as the projected costs of ageing, external imbalances and risks in the financial sector.
• Preparing exit strategies now, not only for fiscal stimulus, but also for government support for the financial sector and hard-hit industries, will enhance the effectiveness of these measures in the short term, as this depends upon clarity regarding the pace with which such measures will be withdrawn. Since financial markets, businesses and consumers are forward-looking, expectations are factored into decision making today.
• Part of the fiscal stimulus stemming from the EERP will taper off in 2011, but needs to be followed up by sizeable fiscal consolidation in following years to reverse the unsustainable debt build-up.
• ‘Horizontal’ coordination between Member States will help them to avoid or manage cross-border economic spillover effects, to benefit from shared learning and to leverage relationships with the outside world. Moreover, within the euro area, close coordination will ensure that Member States’ growth trajectories do not diverge as the economy recovers.
• The exit strategy should also ensure that Europe maintains its place at the frontier of the low-carbon revolution by investing in renewable energies, low carbon technologies and "green" infrastructure. The aim of this study is to provide the analytical underpinning of such a coordinated exit strategy.
Fra livet som EU-byråkrat
Selv om jeg er klar over at dette blir langt, må jeg ta med to erfaringer fra Brussel-livet:
Nasjonale eksperter er underlagt strenge begrensninger mht hva vi kan delta på og hva vi kan si og gjøre. Vi kan ikke formelt ”representere” kommisjonen under noen omstendighet, men vi kan reise og være observatører og gi praktiske informasjoner om tillatelse foreligger og vi er fulgt av en ”føringsoffiser”. Slik tillatelse kan bare gis av generaldirektøren (!), og tillatelse må gis i hvert enkelt tilfelle. I noen DG’er har dette nesten ført til fullt reiseforbud for nasjonale eksperter. Men det kan dispenseres. Nå har ”min” generaldirektør åpnet opp for at jeg kan delta på ting, men i hvert tilfelle må min head of unit gi spesielt mandat. (Jeg har vært ute og snakket tidligere, men det har trolig ikke vært helt i tråd med reglene…. Også her kan det kanskje være enklere å få tilgivelse enn tillatelse..) Og denne spesialtillatelsen må visstnok også i hvert enkelt tilfelle rapporteres til generaldirektøren. (Slikt blir det byråkrati av.)
”Studier”/utreninger/analyser er selve oksygenet i DG INFSO. Det er studiene som gir grunnlag for politikkutvikling som går ut over ”synsenivået”. Byråkratiet rundt mottagelse og utvelgelse av slike kontrakter er undergitt helt fantastiske prosesser, selv for nokså begrensede beløp. (Dette er hverdag for mine to kolleger Espen Dennis og Kjell, men for meg er det noe nytt siden det er litt mindre av dette i den policyenheten jeg er i.) Anbudsåpning skjer av 3-4 personer. Det er en prosess hvor det nøye sjekkes at frister er overholdt og dokumenter bevitnes mottatt. I neste runde skal det sjekkes at alle dokumenter/dokumentasjon er med, det gjelder bankkonti, regnskap, økonomisk solvens etc etc. Og det er ikke vanlig at tilbud mottas elektronisk hos oss! Så kommer tredje runde med evaluering og valg av beste tilbud. Tre stykker skal evaluere etter på forhånd fastsatte kriterier og gi poeng. Så holdes ”konsensusmøte” hvor alle tilbud blir gjennomgått, alle kriterier blir gjennomgått for hvert enkelt tilbud og endelige poengsummer blir gitt. Tilslutt gis hvert enkelt tilbud en verdi, poengsum delt på pris. Dvs at et tilbud med høyere poengsum kan tape mot et tilbud med lavere poengsum dersom forholdet poeng-pris er lavere. Jeg har vært med på en slik runde nå for et prosjekt som jeg skal overta etter en kollega som slutter. Jeg har vurdert mange tilbud i min tid i byråkratiet, men aldri måttet jobbe så hardt for å gjøre eksakte og forsøksvis objektive vurderinger. Spennende og slitsomt. Og ikke helt enkelt å lære seg den riktige dialekten for slike vurderinger. Det er slike rigide ordninger som skaper gode muligheter for konsulentselskaper som kan systemet. Jeg vet selvsagt at det å skrive slike tilbud er hverdag for mange av de som motter dette nyhetsbrevet, men for meg har det vært nytt, spennende og lærerikt. I tillegg til å lære mye om vurdering av tilbud har jeg også lært mye om hvor viktig det er med skikkelig faglig underlag for politikkutvikling.
Jeg må ta en liten sak helt til slutt: Som de fleste lesere av dette selvfølgelig er klar over, så er det nå mulig å høre radio og se TV over internett. Min IP-radio går hele tiden hjemme og jeg elsker norske nyheter. Jeg synes også det er stas å koble opp PC’en mot den store TV’en og se Nytt på nytt og Skavlan på fredagskvelden, helt som hjemme. Det eneste dilemma er at jeg ikke får med meg detektimen (og andre filmer). Problemet er manglende ”multiterritorial licensing”. Systemet på Marienlyst ser at den bitstrømmen som går til meg ikke går til en norsk IP-adresse, og da blankes min skjerm her nede. Jeg har hørt at dette kan en komme rundt gjennom bruk av en passende proxy-server i Norge. Men dette har jeg ikke fått orden på. Jeg er takknemlig for konkrete tips/konkret oppskrift for å komme rundt dette.
Det får være nok for denne gang. Gratulerer til alle som er kommet så langt. Og jeg setter fortsatt pris på tips og tilbakemeldinger.
Hilsen Fred-Arne
> Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu
søndag 4. oktober 2009
tirsdag 1. september 2009
11. Brusselbrev fra Fred-Arne (1.9.09)
Hei!
Så er vi i gang igjen!
Tilbake i Brussel fra nokså regnfull ferie i Norge. Her nede (siste to uker) har vi hatt varmt og nydelig vær. Folk, dvs de med en viss fartstid her nede, sier dette er helt ekstraordinært. Vi nyter å ha litt ekstra sommer.
Temaer denne gang:
• Den store politikken – Lisboa
• Kommissær Reding støtter Google books
• Public consultation om post-i2010
• Også svenskene forbereder post-i2010
Fortsatt spenning om president i EU-kommisjonen
Jeg startet forrige Brusselbrev (9.7.) med å si at det er klart at Barroso får en ny periode. Dette må jeg korrigere. Parlamentet lar ham ikke slippe så lett. De som følger med i slikt, sier at det i store deler av sommeren har vært lys både om kveldene og i helgene i Barrosos kontor. Han har forberedt sitt program for neste periode:
“Barroso's 'summer homework', as it has been dubbed by journalists, became necessary when the Socialist, Liberal and Green groups made it plain that they would not accept a short blueprint similar to the one Barroso had presented to EU heads of state and government at their June summit.”
“European Commission President José Manuel Barroso, who faces an uphill battle to be re-elected in the post, said yesterday (25 August) that he will next week send his programme for the next five years at the EU executive's helm to the political groups in the European Parliament.”
Og siden “alt henger sammen med alt” og ”ingenting er klart før alt er klart”, så er det fortsatt spenning i systemet både om kommisjonspresident og kommissærer.
Jeg har flere ganger skrevet om Lisboa-traktaten: Det ser nå ut til at endelig ratifisering henger på følgende: Folkeavstemningen i Irland (2.10, hvor statslederne har strukket seg veldig langt for å sukre pillen for irlenderne), ratifisering i Tsjekkia (hvor presidenten er EU-motstander og gjør hva han kan for å trenere saken), ratifisering i Polen (hvor presidenten ser ut til å lure på om de kan få noe ekstra ut av sin signatur i siste runde) og til slutt Tyskland hvor forfatningsdomstolen har sørget for betydelig tvil om hvor langt Tyskland faktisk kan gå når det gjelder integrering og oppgivelse av ”selvråderett”. Den tyske forfatningsdomstolen påpeker at det er områder som faktisk må være under nasjonal kontroll. Det er derfor fortsatt spenning knyttet til ratifiseringen av Lisboa.
Men samtidig som de på overordnet plan forbereder seg på innspurten, må kommisjonen ta høyde for hvilke endringer dette medfører i administrasjonen. Vi er lært opp til at EU har tre store institusjoner: kommisjonen, parlamentet og rådet, pluss revisjonen som en fjerde. Med Lisboatraktaten kommer to nye: Den europeiske sentralbanken og Det europeiske råd. Det er dette siste som nå er gjenstand for ekstra spekulasjoner om ledelse. Det europeiske rådet er det nye navnet på de halvårlige møtene for statssjefene. Den nye presidenten for dette rådet velges for 2 ½ år med mulighet for forlengelse en periode. Den viktigste oppgaven for denne rådspresidenten er å lede toppmøtene. Med en leder og talsperson som Tony Blair vil lett de andre regjeringssjefene komme i bakgrunnen. Vil Tony Blair bli en for sterk leder? Vil Sarkozy finne seg å stå i skyggen av Tony Blair?
Det europeiske rådet kommer i tillegg til ”rådet” vi kjenner, hvor ledelsen går på omgang med seks måneder om gangen (slik svenskene har ledelsen nå). Ordningen med seks måneders ledelse for landene og en troika av forrige og kommende lederskap fortsetter. Det gir landene ledelse av grupper og komiteer i rådsarbeidet. (Alle detaljer i dette er, så langt jeg forstår, ikke avklart.)
En detalj i Lisboa-avtalen: For første gang gis de nasjonale parlamentene en formell rolle i det europeiske styringssystemet. Når et forslag kommer fra kommisjonen, og før den formelle behandling begynner i Rådet og Parlamentet, gis de nasjonale parlamentene seks uker til å vurdere om forslaget er i tråd med ”subsidiaritetsprinsippet”, altså at ordninger skal foregå på et lavest mulig nivå. Det betyr: Parlamentene skal/kan vurdere om det foreslåtte i det hele tatt bør behandles. Denne ordningen kan skape komplikasjoner. Hva gjør en for å unngå at nasjonalforsamlinger nedlegger veto mot et forslag? Så vidt jeg forstår er heller ikke her alle detaljer klare.
Enda en detalj: Hva er flertall? Fra 2014 skal det innføres en ordning med ”double majority”: Dobbelt flertall gjelder når minst 55% av statene med minst 65% av befolkningen stemmer for. Men for å gjøre det umulig for en gruppe store land å tvinge en sak igjennom, kan fire land slå seg sammen og danne en ”blocking minority”.
Et personlig poeng: Det er ting som dette som gjør EU både spennende og fascinerende. Det er et dynamisk system under stadig forandring, med konflikter, forsøk, tautrekking og kompromisser hvor også små land sikres mot overkjøring.
Reding støtter Google books.
I USA er det, så vidt jeg forstår, oppnådd avtale mellom Google books og amerikanske forfattere. Det skal etableres et bokregister. Bøker som er tilgjenglige (’in print’) kan bare nedlastes gjennom en betalingsordning. Bøker som er ”out of print”, kan nedlastes gratis. Men denne ordningen gjelder bare i USA. Tre EU-kommissærer strides om hvordan en slik ordning kan gjøres gjeldende i Europa, DG Markt, DG Competition og DG INFSO. De som er interessert i å lese hva Reding mener, kan se her (fra 28.8.09):
The digitisation of books is becoming an increasingly controversial issue in Brussels. Information Society Commissioner Viviane Reding is supporting the efforts of Google, the main private actor in the field, while Internal Market Commissioner Charlie McCreevy has called a hearing on copyright violations committed by Google Books in Europe, following complaints of many member states.
http://www.euractiv.com/en/innovation/eu-divided-google-books/article-184902, eller her: http://www.euractiv.com/29/images/Reding%20Position%20Google%20Books_tcm29-184905.doc. (Begge artikler er ferskvare ogveldig spennende og er hentet fra www.euractiv.com, som jeg har henvist til før. Det går an å abonnere og få rykende ferske EU-nyheter på de fagområder som interesserer. Anbefales!)
Public consultation on post-i2010
Den store saken i den enheten hvor jeg jobber har lenge vært arbeidet med en ny IKT-strategi som skal følge etter i2010. Det har vært serier av høringer og konsultasjoner med medlemslandene. Nå er det en åpen høring. Den finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010/index_en.htm
Hva bør veien være for utviklingen av IKT-samfunnet og IKT-politikken?
Undersøkelsen har ni områder:
1) ICT for a growth and jobs agenda
2) ICT for a sustainable 'low carbon' economy
3) Improving Europe's performance in ICT research and innovation
4) Creating a 100% connected society and economy through a highspeed and open internet for all
5) Consolidating the online Single Market
6) Promoting access to creativity at all levels
7) Strengthening EU's role in the international ICT arena
8) Making modern and efficient public services available and accessible to all
9) Using ICT to improve the quality of life of EU citizens
I tilknytning til hvert spørsmål er det en innledning/forklaring og det er en rekke underspørsmål. Det er ikke nødvendig å svare på alle spørsmål! Vær med og gi Norge en stemme i undersøkelsen.
Stort høringsmøte
23. september arrangeres et stort høringsmøte i Brussel, hvor jeg håper Norge blir godt representert. Se her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010_hearing/index_en.htm
Det svenske formannskapet kommer med en utredning om post i2010
Parallelt med post i2010 arbeidet i kommisjonen, har svenskene forberedt sitt innspill til ny europeisk IKT-strategi, A green knowledge society. I dag (1.9.) offentliggjorde de sitt forslag til hovedpunkter. Her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.12580!menu/standard/file/Revision03_executive%20summary_0830.pdf. Selve utredningen kommer litt senere. Dette skal diskuteres på en konferanse i Visby, Gotland 10.-11. November. (De som vil følge arbeidet i det svenske formannskapet kan gå inn på www.se2009.eu. Ganske fancy.)
Jeg avslutter stadig med å takke for tilbakemeldinger. Setter alltid pris på det.
Hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
Så er vi i gang igjen!
Tilbake i Brussel fra nokså regnfull ferie i Norge. Her nede (siste to uker) har vi hatt varmt og nydelig vær. Folk, dvs de med en viss fartstid her nede, sier dette er helt ekstraordinært. Vi nyter å ha litt ekstra sommer.
Temaer denne gang:
• Den store politikken – Lisboa
• Kommissær Reding støtter Google books
• Public consultation om post-i2010
• Også svenskene forbereder post-i2010
Fortsatt spenning om president i EU-kommisjonen
Jeg startet forrige Brusselbrev (9.7.) med å si at det er klart at Barroso får en ny periode. Dette må jeg korrigere. Parlamentet lar ham ikke slippe så lett. De som følger med i slikt, sier at det i store deler av sommeren har vært lys både om kveldene og i helgene i Barrosos kontor. Han har forberedt sitt program for neste periode:
“Barroso's 'summer homework', as it has been dubbed by journalists, became necessary when the Socialist, Liberal and Green groups made it plain that they would not accept a short blueprint similar to the one Barroso had presented to EU heads of state and government at their June summit.”
“European Commission President José Manuel Barroso, who faces an uphill battle to be re-elected in the post, said yesterday (25 August) that he will next week send his programme for the next five years at the EU executive's helm to the political groups in the European Parliament.”
Og siden “alt henger sammen med alt” og ”ingenting er klart før alt er klart”, så er det fortsatt spenning i systemet både om kommisjonspresident og kommissærer.
Jeg har flere ganger skrevet om Lisboa-traktaten: Det ser nå ut til at endelig ratifisering henger på følgende: Folkeavstemningen i Irland (2.10, hvor statslederne har strukket seg veldig langt for å sukre pillen for irlenderne), ratifisering i Tsjekkia (hvor presidenten er EU-motstander og gjør hva han kan for å trenere saken), ratifisering i Polen (hvor presidenten ser ut til å lure på om de kan få noe ekstra ut av sin signatur i siste runde) og til slutt Tyskland hvor forfatningsdomstolen har sørget for betydelig tvil om hvor langt Tyskland faktisk kan gå når det gjelder integrering og oppgivelse av ”selvråderett”. Den tyske forfatningsdomstolen påpeker at det er områder som faktisk må være under nasjonal kontroll. Det er derfor fortsatt spenning knyttet til ratifiseringen av Lisboa.
Men samtidig som de på overordnet plan forbereder seg på innspurten, må kommisjonen ta høyde for hvilke endringer dette medfører i administrasjonen. Vi er lært opp til at EU har tre store institusjoner: kommisjonen, parlamentet og rådet, pluss revisjonen som en fjerde. Med Lisboatraktaten kommer to nye: Den europeiske sentralbanken og Det europeiske råd. Det er dette siste som nå er gjenstand for ekstra spekulasjoner om ledelse. Det europeiske rådet er det nye navnet på de halvårlige møtene for statssjefene. Den nye presidenten for dette rådet velges for 2 ½ år med mulighet for forlengelse en periode. Den viktigste oppgaven for denne rådspresidenten er å lede toppmøtene. Med en leder og talsperson som Tony Blair vil lett de andre regjeringssjefene komme i bakgrunnen. Vil Tony Blair bli en for sterk leder? Vil Sarkozy finne seg å stå i skyggen av Tony Blair?
Det europeiske rådet kommer i tillegg til ”rådet” vi kjenner, hvor ledelsen går på omgang med seks måneder om gangen (slik svenskene har ledelsen nå). Ordningen med seks måneders ledelse for landene og en troika av forrige og kommende lederskap fortsetter. Det gir landene ledelse av grupper og komiteer i rådsarbeidet. (Alle detaljer i dette er, så langt jeg forstår, ikke avklart.)
En detalj i Lisboa-avtalen: For første gang gis de nasjonale parlamentene en formell rolle i det europeiske styringssystemet. Når et forslag kommer fra kommisjonen, og før den formelle behandling begynner i Rådet og Parlamentet, gis de nasjonale parlamentene seks uker til å vurdere om forslaget er i tråd med ”subsidiaritetsprinsippet”, altså at ordninger skal foregå på et lavest mulig nivå. Det betyr: Parlamentene skal/kan vurdere om det foreslåtte i det hele tatt bør behandles. Denne ordningen kan skape komplikasjoner. Hva gjør en for å unngå at nasjonalforsamlinger nedlegger veto mot et forslag? Så vidt jeg forstår er heller ikke her alle detaljer klare.
Enda en detalj: Hva er flertall? Fra 2014 skal det innføres en ordning med ”double majority”: Dobbelt flertall gjelder når minst 55% av statene med minst 65% av befolkningen stemmer for. Men for å gjøre det umulig for en gruppe store land å tvinge en sak igjennom, kan fire land slå seg sammen og danne en ”blocking minority”.
Et personlig poeng: Det er ting som dette som gjør EU både spennende og fascinerende. Det er et dynamisk system under stadig forandring, med konflikter, forsøk, tautrekking og kompromisser hvor også små land sikres mot overkjøring.
Reding støtter Google books.
I USA er det, så vidt jeg forstår, oppnådd avtale mellom Google books og amerikanske forfattere. Det skal etableres et bokregister. Bøker som er tilgjenglige (’in print’) kan bare nedlastes gjennom en betalingsordning. Bøker som er ”out of print”, kan nedlastes gratis. Men denne ordningen gjelder bare i USA. Tre EU-kommissærer strides om hvordan en slik ordning kan gjøres gjeldende i Europa, DG Markt, DG Competition og DG INFSO. De som er interessert i å lese hva Reding mener, kan se her (fra 28.8.09):
The digitisation of books is becoming an increasingly controversial issue in Brussels. Information Society Commissioner Viviane Reding is supporting the efforts of Google, the main private actor in the field, while Internal Market Commissioner Charlie McCreevy has called a hearing on copyright violations committed by Google Books in Europe, following complaints of many member states.
http://www.euractiv.com/en/innovation/eu-divided-google-books/article-184902, eller her: http://www.euractiv.com/29/images/Reding%20Position%20Google%20Books_tcm29-184905.doc. (Begge artikler er ferskvare ogveldig spennende og er hentet fra www.euractiv.com, som jeg har henvist til før. Det går an å abonnere og få rykende ferske EU-nyheter på de fagområder som interesserer. Anbefales!)
Public consultation on post-i2010
Den store saken i den enheten hvor jeg jobber har lenge vært arbeidet med en ny IKT-strategi som skal følge etter i2010. Det har vært serier av høringer og konsultasjoner med medlemslandene. Nå er det en åpen høring. Den finnes her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010/index_en.htm
Hva bør veien være for utviklingen av IKT-samfunnet og IKT-politikken?
Undersøkelsen har ni områder:
1) ICT for a growth and jobs agenda
2) ICT for a sustainable 'low carbon' economy
3) Improving Europe's performance in ICT research and innovation
4) Creating a 100% connected society and economy through a highspeed and open internet for all
5) Consolidating the online Single Market
6) Promoting access to creativity at all levels
7) Strengthening EU's role in the international ICT arena
8) Making modern and efficient public services available and accessible to all
9) Using ICT to improve the quality of life of EU citizens
I tilknytning til hvert spørsmål er det en innledning/forklaring og det er en rekke underspørsmål. Det er ikke nødvendig å svare på alle spørsmål! Vær med og gi Norge en stemme i undersøkelsen.
Stort høringsmøte
23. september arrangeres et stort høringsmøte i Brussel, hvor jeg håper Norge blir godt representert. Se her: http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/pc_post-i2010_hearing/index_en.htm
Det svenske formannskapet kommer med en utredning om post i2010
Parallelt med post i2010 arbeidet i kommisjonen, har svenskene forberedt sitt innspill til ny europeisk IKT-strategi, A green knowledge society. I dag (1.9.) offentliggjorde de sitt forslag til hovedpunkter. Her: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.12580!menu/standard/file/Revision03_executive%20summary_0830.pdf. Selve utredningen kommer litt senere. Dette skal diskuteres på en konferanse i Visby, Gotland 10.-11. November. (De som vil følge arbeidet i det svenske formannskapet kan gå inn på www.se2009.eu. Ganske fancy.)
Jeg avslutter stadig med å takke for tilbakemeldinger. Setter alltid pris på det.
Hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
torsdag 9. juli 2009
10 Brusselbrev fra Fred-Arne (9.7.09)
Hei!
Siste Brusselbrev før ferien for meg, i ferien for de fleste hjemme, antar jeg. Det er en anledning til å si litt om hva som er ”hot” akkurat nå, fortelle om noen aktuelle saker og gi en viss oppsummering etter vel et halvår i Brussel. (Første del, om kommisjonær Reding, er veldig spennende for alle interessert i IKT-politikk. Siste del innholder også noen spark hit og dit og er for spesielt interesserte….)
I fokus akkurat nå.
Akkurat nå er det betydelig oppmerksomhet om forestående ”regjeringsskifte”, ny kommisjon. Jeg skal ikke gjenta fortellingene om Nice, Lisboa og folkeavstemning i Irland. Nå gjelder det kommisjonærer som forbereder seg på at det skal settes sammen en ny kommisjon, trolig i november-desember.
Det er klart at Barroso får en ny periode, men parlamentet ser ut til å kjøre sitt eget løp. Dette leser dere om hjemme, så jeg tar ikke detaljer her. Jeg skal fortelle litt om spekulasjonene knyttet til Viviane Redings muligheter for en tredje periode som kommisjonær for INFSO (og telekom og media). I Financial Times tirsdag 7.7 er det skarpe spekulasjoner om hennes muligheter. Se http://www.ft.com/cms/s/0/7a65d858-6a4a-11de-ad04-00144feabdc0.html?nclick_check=1.
De som har greie på slikt leser ut av artiklene at det er telekomselskapene som ikke ønsker henne for en ny periode og som setter i gang angrepene i sentrale aviser som Financial Times. Hun har ført en konsekvent kamp mot monopoltendenser og for lavere takster. Siste del av dette er lavere ”roaming-priser”, altså lavere priser for å bruke mobil i utlandet. (Jeg forstår det slik at Telenor hjemme gjør hva de kan for å vente lengst mulig med å sette ned roamingprisene for sine kunder!)
Nå er spekulasjonene ikke bare om Viviane Reding skal få ny periode som kommisjonær, men om hun skal fortsette i INFSO med utvidet ansvarsområde, med personvern og opphavsrett i tillegg til det hun har, se http://www.euractiv.com/en/infosociety/reding-plans-new-commission-term/article-183406.
Da hun kom til INFSO tok hun med seg MEDIA fra kultur. Det spekuleres nå på om hun også ønsker seg en posisjon som visepresident i kommisjonen. Hun har gjort INFSO til et politisk viktig område og hun kan vise til betydelige resultater. Det at telekomselskapene og andre ”stakeholders” setter i gang kampanje mot henne er jo også en indikasjon på at dette er en kommisjonær med sterk vilje og klare ambisjoner.
Pekeren over går til www.euraktiv.com, en veldig viktig informasjonskilde for det som foregår i Brussel og kommisjonen, ifølge folk som har greie på slikt. Her er et sitat fra artikkelen jeg refererer til:
“Her objective is to find a new flagship policy to match the success of the EU's roaming regulation. Introduced by Reding in 2007, the regulation became one of the most emblematic policies of the Barroso Commission. It introduced a cap on the price of making calls abroad, lowering costs for consumers despite attracting the wrath of the telecoms industry (EurActiv 29/06/07).
People familiar with the commissioner's plans are suggesting that she will seek a stronger role on dossiers which she currently controls only partially, such as e-commerce, e-privacy, online copyright, broadband and state aid for broadcasters.”
Denne formen for ”valgkamp” for å sikre seg spesielle plasser i kommisjonen, er ganske uvant for oss som kjenner departementssystemet fra Norge. I oktober skal det være høringer i parlamentet, både for Barroso og for hans kommisjonærer. Det minner litt om høringsoppleggene i det amerikanske senatet. Jeg kan ikke si så mye om hva som foregår, og ikke forstår jeg så mye av spillet heller, men jeg kan vel si at en i kommisjonen ikke er uvirksomme i forhold til det som skal skje. Nøkkelord: ”Flak”D. ette er veldig spennende. Jeg skal holde dere informert.
Så til foreløpig de siste avsnitt om Reding:
Torsdag (9.7) formiddag ble det klart at Luxemburg nominerer henne som sin kandidat til kommisjonen. Torsdag holdt hun også en tale i tenketanken The Lisbon Council. Talen finnes på hjemmesiden http://ec.europa.eu/commission_barroso/reding/index_en.htm umiddelbart etter at den er holdt. Direkte til talen her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/336&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. Dette er litt av en oppvarmingsrunde foran høringen i parlamentet.
For de som er det minste interessert i IKT-politikk så anbefaler jeg å lese denne. Se bare følgende avsnitt. De fire første avsnittene er litt av en programtale. Til hjemlige taleskrivere vil jeg si: ”Klipp og lim.” Dette er faktisk ganske elegant! Merk et viktig punkt: Hun er nå ikke ansvarlig for opphavsrett, men det ryktes altså at det er et område hun ønsker seg.
My first and most important priority for Digital Europe is: To make it easier and more attractive to access digital content, wherever produced in Europe. The availability of attractive content that appeals to European viewers, listeners and readers will be decisive in driving further the take-up of high-speed broadband internet. It is therefore regrettable that we currently have an extremely polarised debate on the matter: While many right holders insist that every unauthorised download from the internet is a violation of intellectual property rights and therefore illegal or even criminal, others stress that access to the internet is a crucial fundamental right. Let me be clear on this: Both sides are right. The drama is that after long and often fruitless battles, both camps have now dug themselves in their positions, without any signs of opening from either side.
In the meantime, internet piracy appears to become more and more "sexy", in particular for the digital natives already, the young generation of intense internet users between 16 and 24. This generation should become the foundation of our digital economy, of new innovation and new growth opportunities. However, Eurostat figures show that 60% of them have downloaded audiovisual content from the internet in the past months without paying. And 28% state that they would not be willing to pay.
These figures reveal the serious deficiencies of the present system. It is necessary to penalise those who are breaking the law. But are there really enough attractive and consumer-friendly legal offers on the market? Does our present legal system for Intellectual Property Rights really live up to the expectations of the internet generation? Have we considered all alternative options to repression? Have we really looked at the issue through the eyes of a 16 year old? Or only from the perspective of law professors who grew up in the Gutenberg Age? In my view, growing internet piracy is a vote of no-confidence in existing business models and legal solutions. It should be a wake-up call for policy-makers.
I f we do not, very quickly, make it easier and more consumer-friendly to access digital content, we could lose a whole generation as supporters of artistic creation and legal use of digital services. Economically, socially, and culturally, this would be a tragedy. It will therefore be my key priority to work, in cooperation with other Commissioners, on a simple, consumer-friendly legal framework for accessing digital content in Europe's single market, while ensuring at the same time fair remuneration of creators. Digital Europe can only be built with content creators on board; and with the generation of digital natives as interested users and innovative consumers .
I will give you two examples of what Europe could do concretely for this:
• First of all, we could facilitate the licensing of intellectual property rights for online services covering the territory of all 27 EU Member States . Today, right holders and online service providers need to spend far too much time and money on the administration of rights, instead of investing this money in attractive services. And consumers often cannot access online content if uploaded in another Member State. For online content in a single market of 27 Member States, economies of scale and consumer-friendly solutions will require a much simpler and less fragmented regulatory framework than the one of today. We had a similar problem when commercial satellite TV started more than 30 years ago. As right clearance for this per se cross-border service became increasingly complex, Europe developed the Cable and Satellite Directive and introduced a simplified system of rights clearance for the whole of Europe. I believe it is now time to develop similar solutions for the evolving world of online content.
• Second example: We should create a modern set of European rules that encourage the digitisation of books . More than 90% of books in Europe's national libraries are no longer commercially available, because they are either out of print or orphan works (which means that nobody can be identified to give permission to use the work digitally). The creation of a Europe-wide public registry for such works could stimulate private investment in digitisation, while ensuring that authors get fair remuneration also in the digital world. This would also help to end the present, rather ideological debate about "Google books". I do understand the fears of many publishers and libraries facing the market power of Google. But I also share the frustrations of many internet companies which would like to offer interesting business models in this field, but cannot do so because of the fragmented regulatory system in Europe. I am experiencing myself such frustrations in the context of the development of Europeana, Europe's digital library. Let us be very clear: if we do not reform our European copyright rules on orphan works and libraries swiftly, digitisation and the development of attractive content offers will not take place in Europe, but on the other side of the Atlantic . Only a modern set of consumer-friendly rules will enable Europe's content to play a strong part in the digitisation efforts that has already started all around the globe.
På arbeidsplanen nå
Som kjent heter den europeiske IT-strategien nå i2010. Den skal erstattes med en ny strategi på nyåret 2010. Et stort og omfattende arbeid er i gang for å forberede dette. Et spennende poeng i dette. Før det virkelige arbeidet med ny strategi begynner, skal det gjennomføres en omfattende, nettbasert høring. Den skal etter planen starte 4. august og vare frem til slutten av september. Da er det viktig at ulike ”stakeholders”, også hjemme, kommer med sine synspunkter. De tre, fire siste møtene her nede i den såkalte ”i2010 High Level Group” (Hugo/Lars-Henrik) (hvor vi i sin tid kjempet for en plass for Norge) og i ”sherpa-gruppen” (Stig/Anne Lena/Tarje) har vært rettet inn mot diskusjoner knyttet til ny strategi.
Web 2.0
Forleden var jeg på videoforelesning overført fra Washington og hørte en av lederne for Obamas valgkampteam fortelle om deres bruk av web 2.0-verktøy for å engasjere velgerne. To ting er å si om dette: Amerikanerne er fenomenale til å engasjere ”fotfolk”. (For de som er interessert i Web 2.0, les Clay Shirky: Here Comes Everybody. Svært mange refererer til denne boken i tilknytning til diskusjoner om Web 2.0.) Og en ting til: Vi i Norge ligger ikke noe tilbake når det gjelder å være oppmerksomme på de nye hjelpemidlene, jf våre (FADs) utredninger fra Universitetet i Oslo og Sintef, og, ikke minst, statsrådens bok om deling. Men vi henger vel litt når det gjelder å ta dette i bruk. Men den amerikanske valgkampbruken har nok ikke ledet til noen revolusjon i hvordan byråkratiene forholder seg til omverdenen. Det betyr: Det er fortatt mulig for Norge å ligge i forkant og gjøre noen ordentlige forsøk.
Noen refleksjoner etter vel et halvår i Brussel
EU-kommisjonen generelt og vårt DG, INFSO, spesielt, er et mektig system med en voldsom kompetanse samlet. Som jeg har fortalt før, det finnes vel knapt et IT-område hvor ikke en eller annen enhet har 10-15 mennesker som jobber med å fremskaffe utredninger. Størrelse og detaljering/spesialisering gjør det også til et mer lukket system en vi er vant til fra departementene hjemme.
Som jeg har fortalt flere ganger før, det hele dreier seg om å sikre Europas posisjon når det gjelder forskning, næringsutvikling og jobber. I fokus står Europas konkurranse i forhold til USA, Japan Korea, Kina, Taiwan etc. Og bekymringen er at Europa sakker akterut på mange områder. Flaggskipet i Europa er mobiltelefoni, men på mange (de fleste?) områder blir påstås det at en henger etter. Det er mot denne bakgrunn vi må vurdere Digital Britain’s tendens til å gå i forsvar for britisk næringsliv i kampen mot piratkopiering og for å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for britiske innholdsprodusenter. (En parentes: For noen dager siden skulle jeg presentere IT-strategiarbeidet for en fransk gruppe fra Fing, en ”think tank”. (Se http://www.fing.org/?-Presentation-&lang=en) I Norge har vi en tendens til å glemme Frankrike! Det foregår veldig mye spennende og avansert der, mye mer enn vi ofte er klar over pga språkproblemene.)
Norge legges merke til, oftere enn vi tror. Når vi gjør noe bra, så registreres det. Post og teletilsynets initiativ om nettnøytralitet og Forbrukerombudets kamp mot iTunes er blitt lagt merke til. Datatilsynets operasjoner i forhold til Simonsen og Føyen om anledningen til å spore piratkopiering ble også registrert.
I tilknytning til EU-kampene i Norge ble enkeltlandenes reduserte innflytelse ofte poengtert. Men all verdens forbehold om at jeg langt fra skjønner alt eller har stor oversikt, må jeg likevel si: I kommisjonen er det stor respekt for hva landene sier og mener. Det betyr: For de landene som makter å synkronisere sitt eget arbeid og sin egen agenda i forhold til EU-systemet, så er det store påvirkningsmuligheter. Veldig ofte blir de norske reaksjonene litt post festum fordi vi ikke følger med i timen. Det minner meg om den gang jeg drev med utdanningsstatistikk i KD/UFD. Da var det en svensk professor som snakket om den norske ”oj sann-politikken”. ”Oj sann, var det så mange 16-åringer, vi må viss ha flere plasser i videregående.” Vi har hatt en tendens til å oppdage og ta fatt i tingene i etterkant. Slik er det også med en del EU-direktiver. Når alt er vedtatt og klart til å gjennomføres, da våkner norske aktører. Dette virker på meg som en av Norges største utfordringer i forhold til EU-systemet, den manglende evnen til å være på banen i riktig tid, til å makte å synkronisere dagsorden nå avgjørelsene forberedes. (Jeg er klar over at vi betaler en pris for å stå utenfor, men var ikke sel-saken et eksempel på at vi våknet litt sent??)
Aller siste poeng: Jeg har nettopp kjøpt inn sommerlektyre fra Amazon. Free, The Future of a Radical Price av Chris Anderson (forfatteren av The long tail) og We-Think av Charles Leadbeater (om Mass innovation, not mass production) anbefales.I tillegg til Jeff Jarvis: “What would Google Do”.
Ha en god sommer, alle sammen.
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
Siste Brusselbrev før ferien for meg, i ferien for de fleste hjemme, antar jeg. Det er en anledning til å si litt om hva som er ”hot” akkurat nå, fortelle om noen aktuelle saker og gi en viss oppsummering etter vel et halvår i Brussel. (Første del, om kommisjonær Reding, er veldig spennende for alle interessert i IKT-politikk. Siste del innholder også noen spark hit og dit og er for spesielt interesserte….)
I fokus akkurat nå.
Akkurat nå er det betydelig oppmerksomhet om forestående ”regjeringsskifte”, ny kommisjon. Jeg skal ikke gjenta fortellingene om Nice, Lisboa og folkeavstemning i Irland. Nå gjelder det kommisjonærer som forbereder seg på at det skal settes sammen en ny kommisjon, trolig i november-desember.
Det er klart at Barroso får en ny periode, men parlamentet ser ut til å kjøre sitt eget løp. Dette leser dere om hjemme, så jeg tar ikke detaljer her. Jeg skal fortelle litt om spekulasjonene knyttet til Viviane Redings muligheter for en tredje periode som kommisjonær for INFSO (og telekom og media). I Financial Times tirsdag 7.7 er det skarpe spekulasjoner om hennes muligheter. Se http://www.ft.com/cms/s/0/7a65d858-6a4a-11de-ad04-00144feabdc0.html?nclick_check=1.
De som har greie på slikt leser ut av artiklene at det er telekomselskapene som ikke ønsker henne for en ny periode og som setter i gang angrepene i sentrale aviser som Financial Times. Hun har ført en konsekvent kamp mot monopoltendenser og for lavere takster. Siste del av dette er lavere ”roaming-priser”, altså lavere priser for å bruke mobil i utlandet. (Jeg forstår det slik at Telenor hjemme gjør hva de kan for å vente lengst mulig med å sette ned roamingprisene for sine kunder!)
Nå er spekulasjonene ikke bare om Viviane Reding skal få ny periode som kommisjonær, men om hun skal fortsette i INFSO med utvidet ansvarsområde, med personvern og opphavsrett i tillegg til det hun har, se http://www.euractiv.com/en/infosociety/reding-plans-new-commission-term/article-183406.
Da hun kom til INFSO tok hun med seg MEDIA fra kultur. Det spekuleres nå på om hun også ønsker seg en posisjon som visepresident i kommisjonen. Hun har gjort INFSO til et politisk viktig område og hun kan vise til betydelige resultater. Det at telekomselskapene og andre ”stakeholders” setter i gang kampanje mot henne er jo også en indikasjon på at dette er en kommisjonær med sterk vilje og klare ambisjoner.
Pekeren over går til www.euraktiv.com, en veldig viktig informasjonskilde for det som foregår i Brussel og kommisjonen, ifølge folk som har greie på slikt. Her er et sitat fra artikkelen jeg refererer til:
“Her objective is to find a new flagship policy to match the success of the EU's roaming regulation. Introduced by Reding in 2007, the regulation became one of the most emblematic policies of the Barroso Commission. It introduced a cap on the price of making calls abroad, lowering costs for consumers despite attracting the wrath of the telecoms industry (EurActiv 29/06/07).
People familiar with the commissioner's plans are suggesting that she will seek a stronger role on dossiers which she currently controls only partially, such as e-commerce, e-privacy, online copyright, broadband and state aid for broadcasters.”
Denne formen for ”valgkamp” for å sikre seg spesielle plasser i kommisjonen, er ganske uvant for oss som kjenner departementssystemet fra Norge. I oktober skal det være høringer i parlamentet, både for Barroso og for hans kommisjonærer. Det minner litt om høringsoppleggene i det amerikanske senatet. Jeg kan ikke si så mye om hva som foregår, og ikke forstår jeg så mye av spillet heller, men jeg kan vel si at en i kommisjonen ikke er uvirksomme i forhold til det som skal skje. Nøkkelord: ”Flak”D. ette er veldig spennende. Jeg skal holde dere informert.
Så til foreløpig de siste avsnitt om Reding:
Torsdag (9.7) formiddag ble det klart at Luxemburg nominerer henne som sin kandidat til kommisjonen. Torsdag holdt hun også en tale i tenketanken The Lisbon Council. Talen finnes på hjemmesiden http://ec.europa.eu/commission_barroso/reding/index_en.htm umiddelbart etter at den er holdt. Direkte til talen her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/336&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. Dette er litt av en oppvarmingsrunde foran høringen i parlamentet.
For de som er det minste interessert i IKT-politikk så anbefaler jeg å lese denne. Se bare følgende avsnitt. De fire første avsnittene er litt av en programtale. Til hjemlige taleskrivere vil jeg si: ”Klipp og lim.” Dette er faktisk ganske elegant! Merk et viktig punkt: Hun er nå ikke ansvarlig for opphavsrett, men det ryktes altså at det er et område hun ønsker seg.
My first and most important priority for Digital Europe is: To make it easier and more attractive to access digital content, wherever produced in Europe. The availability of attractive content that appeals to European viewers, listeners and readers will be decisive in driving further the take-up of high-speed broadband internet. It is therefore regrettable that we currently have an extremely polarised debate on the matter: While many right holders insist that every unauthorised download from the internet is a violation of intellectual property rights and therefore illegal or even criminal, others stress that access to the internet is a crucial fundamental right. Let me be clear on this: Both sides are right. The drama is that after long and often fruitless battles, both camps have now dug themselves in their positions, without any signs of opening from either side.
In the meantime, internet piracy appears to become more and more "sexy", in particular for the digital natives already, the young generation of intense internet users between 16 and 24. This generation should become the foundation of our digital economy, of new innovation and new growth opportunities. However, Eurostat figures show that 60% of them have downloaded audiovisual content from the internet in the past months without paying. And 28% state that they would not be willing to pay.
These figures reveal the serious deficiencies of the present system. It is necessary to penalise those who are breaking the law. But are there really enough attractive and consumer-friendly legal offers on the market? Does our present legal system for Intellectual Property Rights really live up to the expectations of the internet generation? Have we considered all alternative options to repression? Have we really looked at the issue through the eyes of a 16 year old? Or only from the perspective of law professors who grew up in the Gutenberg Age? In my view, growing internet piracy is a vote of no-confidence in existing business models and legal solutions. It should be a wake-up call for policy-makers.
I f we do not, very quickly, make it easier and more consumer-friendly to access digital content, we could lose a whole generation as supporters of artistic creation and legal use of digital services. Economically, socially, and culturally, this would be a tragedy. It will therefore be my key priority to work, in cooperation with other Commissioners, on a simple, consumer-friendly legal framework for accessing digital content in Europe's single market, while ensuring at the same time fair remuneration of creators. Digital Europe can only be built with content creators on board; and with the generation of digital natives as interested users and innovative consumers .
I will give you two examples of what Europe could do concretely for this:
• First of all, we could facilitate the licensing of intellectual property rights for online services covering the territory of all 27 EU Member States . Today, right holders and online service providers need to spend far too much time and money on the administration of rights, instead of investing this money in attractive services. And consumers often cannot access online content if uploaded in another Member State. For online content in a single market of 27 Member States, economies of scale and consumer-friendly solutions will require a much simpler and less fragmented regulatory framework than the one of today. We had a similar problem when commercial satellite TV started more than 30 years ago. As right clearance for this per se cross-border service became increasingly complex, Europe developed the Cable and Satellite Directive and introduced a simplified system of rights clearance for the whole of Europe. I believe it is now time to develop similar solutions for the evolving world of online content.
• Second example: We should create a modern set of European rules that encourage the digitisation of books . More than 90% of books in Europe's national libraries are no longer commercially available, because they are either out of print or orphan works (which means that nobody can be identified to give permission to use the work digitally). The creation of a Europe-wide public registry for such works could stimulate private investment in digitisation, while ensuring that authors get fair remuneration also in the digital world. This would also help to end the present, rather ideological debate about "Google books". I do understand the fears of many publishers and libraries facing the market power of Google. But I also share the frustrations of many internet companies which would like to offer interesting business models in this field, but cannot do so because of the fragmented regulatory system in Europe. I am experiencing myself such frustrations in the context of the development of Europeana, Europe's digital library. Let us be very clear: if we do not reform our European copyright rules on orphan works and libraries swiftly, digitisation and the development of attractive content offers will not take place in Europe, but on the other side of the Atlantic . Only a modern set of consumer-friendly rules will enable Europe's content to play a strong part in the digitisation efforts that has already started all around the globe.
På arbeidsplanen nå
Som kjent heter den europeiske IT-strategien nå i2010. Den skal erstattes med en ny strategi på nyåret 2010. Et stort og omfattende arbeid er i gang for å forberede dette. Et spennende poeng i dette. Før det virkelige arbeidet med ny strategi begynner, skal det gjennomføres en omfattende, nettbasert høring. Den skal etter planen starte 4. august og vare frem til slutten av september. Da er det viktig at ulike ”stakeholders”, også hjemme, kommer med sine synspunkter. De tre, fire siste møtene her nede i den såkalte ”i2010 High Level Group” (Hugo/Lars-Henrik) (hvor vi i sin tid kjempet for en plass for Norge) og i ”sherpa-gruppen” (Stig/Anne Lena/Tarje) har vært rettet inn mot diskusjoner knyttet til ny strategi.
Web 2.0
Forleden var jeg på videoforelesning overført fra Washington og hørte en av lederne for Obamas valgkampteam fortelle om deres bruk av web 2.0-verktøy for å engasjere velgerne. To ting er å si om dette: Amerikanerne er fenomenale til å engasjere ”fotfolk”. (For de som er interessert i Web 2.0, les Clay Shirky: Here Comes Everybody. Svært mange refererer til denne boken i tilknytning til diskusjoner om Web 2.0.) Og en ting til: Vi i Norge ligger ikke noe tilbake når det gjelder å være oppmerksomme på de nye hjelpemidlene, jf våre (FADs) utredninger fra Universitetet i Oslo og Sintef, og, ikke minst, statsrådens bok om deling. Men vi henger vel litt når det gjelder å ta dette i bruk. Men den amerikanske valgkampbruken har nok ikke ledet til noen revolusjon i hvordan byråkratiene forholder seg til omverdenen. Det betyr: Det er fortatt mulig for Norge å ligge i forkant og gjøre noen ordentlige forsøk.
Noen refleksjoner etter vel et halvår i Brussel
EU-kommisjonen generelt og vårt DG, INFSO, spesielt, er et mektig system med en voldsom kompetanse samlet. Som jeg har fortalt før, det finnes vel knapt et IT-område hvor ikke en eller annen enhet har 10-15 mennesker som jobber med å fremskaffe utredninger. Størrelse og detaljering/spesialisering gjør det også til et mer lukket system en vi er vant til fra departementene hjemme.
Som jeg har fortalt flere ganger før, det hele dreier seg om å sikre Europas posisjon når det gjelder forskning, næringsutvikling og jobber. I fokus står Europas konkurranse i forhold til USA, Japan Korea, Kina, Taiwan etc. Og bekymringen er at Europa sakker akterut på mange områder. Flaggskipet i Europa er mobiltelefoni, men på mange (de fleste?) områder blir påstås det at en henger etter. Det er mot denne bakgrunn vi må vurdere Digital Britain’s tendens til å gå i forsvar for britisk næringsliv i kampen mot piratkopiering og for å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for britiske innholdsprodusenter. (En parentes: For noen dager siden skulle jeg presentere IT-strategiarbeidet for en fransk gruppe fra Fing, en ”think tank”. (Se http://www.fing.org/?-Presentation-&lang=en) I Norge har vi en tendens til å glemme Frankrike! Det foregår veldig mye spennende og avansert der, mye mer enn vi ofte er klar over pga språkproblemene.)
Norge legges merke til, oftere enn vi tror. Når vi gjør noe bra, så registreres det. Post og teletilsynets initiativ om nettnøytralitet og Forbrukerombudets kamp mot iTunes er blitt lagt merke til. Datatilsynets operasjoner i forhold til Simonsen og Føyen om anledningen til å spore piratkopiering ble også registrert.
I tilknytning til EU-kampene i Norge ble enkeltlandenes reduserte innflytelse ofte poengtert. Men all verdens forbehold om at jeg langt fra skjønner alt eller har stor oversikt, må jeg likevel si: I kommisjonen er det stor respekt for hva landene sier og mener. Det betyr: For de landene som makter å synkronisere sitt eget arbeid og sin egen agenda i forhold til EU-systemet, så er det store påvirkningsmuligheter. Veldig ofte blir de norske reaksjonene litt post festum fordi vi ikke følger med i timen. Det minner meg om den gang jeg drev med utdanningsstatistikk i KD/UFD. Da var det en svensk professor som snakket om den norske ”oj sann-politikken”. ”Oj sann, var det så mange 16-åringer, vi må viss ha flere plasser i videregående.” Vi har hatt en tendens til å oppdage og ta fatt i tingene i etterkant. Slik er det også med en del EU-direktiver. Når alt er vedtatt og klart til å gjennomføres, da våkner norske aktører. Dette virker på meg som en av Norges største utfordringer i forhold til EU-systemet, den manglende evnen til å være på banen i riktig tid, til å makte å synkronisere dagsorden nå avgjørelsene forberedes. (Jeg er klar over at vi betaler en pris for å stå utenfor, men var ikke sel-saken et eksempel på at vi våknet litt sent??)
Aller siste poeng: Jeg har nettopp kjøpt inn sommerlektyre fra Amazon. Free, The Future of a Radical Price av Chris Anderson (forfatteren av The long tail) og We-Think av Charles Leadbeater (om Mass innovation, not mass production) anbefales.I tillegg til Jeff Jarvis: “What would Google Do”.
Ha en god sommer, alle sammen.
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
torsdag 4. juni 2009
9. Brusselbrev fra Fred-Arne
Hei!
Det er på tide å sende et nyhetsbrev igjen. Takk for mange tilbakemeldinger. Det setter jeg alltid pris på.
Det har vært litt travelt i det siste, derfor en forsinkelse i forhold til etablert rytme. (Jeg fikk faktisk et hint fra langt oppe i systemet om at det ikke var kommet nyhetsbrev på en stund. Slikt blir jeg umåtelig stolt av….)
European Song Contest
Vi var hjemme 17. mai og på vei til jobben i Brussel var vi fulle av forventninger (min kone og jeg) med hensyn til kommentarer og ros fra kolleger om Norges epokegjørende, grensesprengende resultater fra verdensbegivenheten European Song Contest. (Ikke bare at vi vant, men at vi vant med rekordpoengsum.) Grand Prix er jo en stor sak med en milliard seere, har jeg hørt. Det ble en nedtur. Vi fikk riktignok en kommentar fra drosjesjåføren på veien fra flyplassen da han forsto at vi var norske. Han hadde registrert at Norge hadde vunnet. Men for øvrig: Stillhet! Fullstendig taushet på jobben. Dette hadde INGEN sett og det kom INGEN spontane kommentarer. Selv venner vi har fått her i Brussel (belgiere) hadde OVERHODET IKKE registrert dette. (Forklaring/unnskyldning: Belgia var ute av konkurransen.) På direkte spørsmål til kolleger om de ikke hadde registrert Norges store seier, klarte jeg å få frem noe om at jo, de hadde nok forstått at det hadde vært en finale i Moskva. Dessuten hadde det belgiske bidraget både vært dårlig og falt ut, så dette var det ingen grunn til å se. Forresten: Det var én som hadde fått med seg noe: Han forsto at vinneren var russer! Jaja. Det er ikke alltid samsvar mellom hvordan verdensbegivenheter ser ut fra Oslo/Norge og hvordan de samme begivenheter ser ut fra Brussel. (Jeg tror faktisk ikke det dreier seg om hovmod. Det er rett og slett manglende interesse.)
Temaer denne gang er følgende:
• Europeisk satsingen på bredbånd.
• En interessant, ny statistikk som rangerer landene etter hvordan IKT har bidratt til å øke BNP (Ganske annerledes ranking enn vi er vant til)
• Forberedelser til ’public consultation’ om ’Post i2010’
• eYou Guide
Så har jeg noen punkter til slutt om mer generelle forhold knyttet til EU som jeg synes er ganske spennende:
• Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
• Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
• Jeg har vært på møte arrangert av lobbyister, noen korte observasjoner
• Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Europeisk satsing på bredbånd.
En rekke (av de fremste) landene i Europa er fortsatt opptatt av bredbånd. Det er ikke nok bare å ha noen og nitti prosent dekning med en eller annen hastighet. Nå satses på det ’high speed broadband’. Konkrete eksempler:
Finland:
Den finske transport- og kommunikasjonsministeren foreslo på slutten av 2008
1 Mbps til alle i 2010. 100 Mbps til alle i 2015. Tilbud om fiber til alle max 2 km unna (kunden må finansiere siste 2 km).
Tyskland:
Tilbud til alle om bredbånd i 2010.
50 Mbps til 75% i 2014.
Det betyr: Bredbåndsdiskusjonen er på ingen over selv om ’alle’ kan få bredbånd. Nå forberedes neste runde. Det er fortsatt en veldig sterk tro på at utbygging og oppgradering av infrastruktur skal gi økonomisk vekst
Kommisjonen har to ’communications’/'recommendations' om bredbånd:
Communication on future networks and the Internet fra september 2008
http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/docs/future_internet/act_future_networks_internet_en.pdf
Og
Recommendation on Next Generation Access Networks, også fra slutten av 2008
http://ec.europa.eu/information_society/policy/ecomm/doc/library/public_consult/nga/dr_recomm_nga.pdf
I tillegg er det kjent at det arbeides med en ny bredbåndsstrategi, men her foreligger ikke offisielle planer om ferdigstilling.
Bredbåndsdiskusjonen i kommisjonen dekker hele feltet av problemstillinger: Dekning i ’rural’ områder, krav til minimumshastigheter (200 kbps holder ikke), krav om lave priser, deling av fremføringskanaler, åpning for offentlig engasjement (slik vi har sett i norske kommuner), bredbånd som ’universal service obligation’ osv. Det er fortsatt en veldig tro på at bredbåndsutbygging skaper økonomisk vekst. Men midt oppe i dette kommer en ny IKT-statistikk som kanskje vil/burde snu litt på denne troen på bredbånd.
En ny IKT-statistikk
http://www.connectivityscorecard.org/
Oversikten rangerer landene ut fra i hvilken grad de utnytter IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Bakgrunnen er, slik jeg forstår det, et initiativ fra Nokiasiemens, et selskap som samarbeider om neste generasjons mobilbredbånd, LTE. Bak undersøkelsen står en finsk professor i samarbeid med FN, OECD, Verdensbanken og ITU.
Landene er rangert på grunnlag av 30 indikatorer fra offisiell statistikk, tall fra 2007. (Altså ingen ”synse-statistikk, forventninger og egenvurderinger” slik vi finner i en del kjente rangeringer, f.eks fra Gartner og Accenture.)
Indikatorene er vektet og sluttresultatet viser i hvilken grad landene har tatt i bruk IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Resultatene er spennende og overraskende! Ikke uventet ligger USA på topp, fordi amerikanske bedrifter ligger så langt fremme i å utnytte IKT.
Innovation driven Connectivity and economies score, 2009
United States 7.71
Sweden 7.47
Denmark 7.18
Netherlands 6.75
Norway 6.51
UK 6.44
Canada 6.15
Australia 6.14
Singapore 5.99
Japan 5.87
Finland 5.82
Ireland 5.70
Germany 5.37
Hong Kong 5.33
France 5.22
New Zealand 4,85
Belgium 4.65
Korea 4.17
Italy 3.99
Det er selvsagt alltid spennende å se undersøkelser hvor Norge ligger høyt oppe (nr 5, foran UK, men bak SE og DK), men her er det flere ting som er interessante. De nordiske land sammen med Nederland er på topp. Finland henger noe etter. Canada er ikke helt på topp slike vi ofte ser. Men så: Korea og Japan ligger relativt dårlig an, deres sterke kort når det gjelder bruk, for eksempel spill, mobilt TV, høye hastigheter, er ikke bruksmåter som uten videre gir økonomisk vekst.
Et annet viktig poeng: De påstår at bare noen få land vil ha økonomisk utbytte av å bygge ut high speed broadband
Denne undersøkelsen er fullstendig transparent, alle tall og vurderinger kan etterprøves Dette er i motsetning til mange andre statistikker vi finner.
Jeg har ikke hatt tid til å studere denne undersøkelsen i detalj, men jeg tror at her ligger det svært interessante ting som noen burde se nærmere på.
Detaljene om Norge ligger her: http://www.connectivityscorecard.org/countries/norway
(Dette burde da være noe for Computerworld?)
Forberedelser til post-i2010
Jeg har tidligere fortalt at en hovedsak I DG INFSO er og lenge har vært 'etterfølgeren' til i2010, post-i2010 (som kom etter eEuropa-strategiene). Det foregår en masse arbeid med å finne frem til hva hovedsakene I en ny strategi skal være. Det har (så langt jeg har forstått) ikke vært noen diskusjon om man virkelig trenger slike strategier. 'Alle' synes enige om at disse strategiene er viktige for å samle og drive IKT-arbeidet fremover. Begrunnelsen ser ut til å være at det er viktig å ha en felles strategi som gir en felles retning for landenes IKT-satsinger.
Et annet interessant punkt: Den nye strategien skal ferdigstilles nå det kommer på plass en ny kommisjon, slik at de kan få satt sittt stempel på den (slik det var den nye kommissæren/Reding) som i sin tid bestemte navnet i2010. Det tas for gitt at den nye kommisjonen faktisk vil ha en ny IKT-strategi. (Dette innebærer at en ny kommisjon kommer i gang raskere med sin politikk, en slipper en del eksistensielle diskusjoner.)
Et annet interessant poeng: Som grunnlag for den nye strategien skal det arrangeres en offentlig høring (public consultation) før den nye strategien ferdigstilles.
Siste forventninger er at planen kommer våren 2010. Jeg skal holde dere oppdatert.
eYouGuide
http://ec.europa.eu/information_society/eyouguide/index_en.htm
Dine digitale rettigheter i informasjonssamfunnet.
I min enhet har det vært lagt ned store ressurser i å få denne guiden på plass og commissioner Reding har sammen med commissioner Kuneva, lagt betydelig prestisje i lanseringen. Det er vel verdt å følge lenken og se nærmere på den. Førsteutgaven har fire språk, men dette skal utvides (visstnok helt til 25). (Kanskje noe for forbrukermyndighetene å lage en norsk versjon???)
Så noen mer generelle EU-saker
Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
Fredag 8. Mai arrangerte UD en samling i Oslo for nasjonale eksperter. Det er visstnok nærmere 60 av oss, de fleste i Brussel, men også noen i Luxemburg. Et prisverdig initiativ.
Det var mange presentasjoner, både om historie, rekruttering, forventninger, etterbruk og eksempler på hvordan departementer utnytter de nasjonale ekspertene. Min alder tilsier at jeg ikke er så opptatt av etterbruk og videre karriere. Men jeg er veldig opptatt av at de nasjonale ekspertenes kompetanse og erfaringer er en ferskvare som må utnyttes mens man er ute. Selvsagt er det viktig med internasjonal erfaring og rutine., men kunnskapene om det som foregår må utnyttes kontinuerlig. (Mine nyhetsbrev er faktisk et forsøk på det.)
Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
En er veldig opptatt av å fokusere på kontinuerlig kompetanseutvikling i kommisjonen. Hver uke kommer det oversikter over nye kurs, av alle typer.
Det dukket opp et kurs om historien om EU, bak kulissene. Jeg er glad i slikt, så jeg meldte meg på. Anekdoter mer en formell historieskriving. Det er ganske interessant å se hvordan en forsøker å bygge en europeisk identitet. De fleste deltakerne var unge damer i tyveårene, svært mange fra de nye landene, østeuropa. Når vi ble spurt hva som hva det viktige ved Europa var, så pekte mange på det at en nå kan reise fritt, uten pass, med (ofte/stort sett) felles valuta. Selvsagt spiller nasjonalitet en viktig rolle, men det er mange som peker på verdien av en europeisk identitet. Hver for seg har ikke landene spesielt stor innflytelse, men sammen kan en bety noe i den internasjonale konkurransen, konkurranse i forhold til ”gigantene” USA, Japan, Korea, China, India osv. (En personlig observasjon: I Norge er vi ofte opptatt av at den norske stemmen skal lyde klart og tydelig i verden, selv om det ofte kan være så som så med de faktiske resultatene. For disse ungdommene var det å stå sammen om å oppnå konkrete resultater viktig, stå sammen for å oppnå økonomisk vekst og utvikling..) Mens vi i de norske EU-kampene hadde en tendens til å se på de fire friheter (fri flyt av mennesker, varer, kapital og tjenester) som en trussel ser de unge dette som kjempefordeler. Tenk, de sto fritt i å reise, flytte, søke jobb i andre land.
Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Jeg må ta med en artig sak knyttet til valget til EU-parlamentet. (Jeg håper virkelig at dette blir korrekt!)
Jeg har tidligere forsøkt å si noe om Nice og Lisboa-traktatene.
Nice-traktaten representerer altså den traktaten som skulle rasjonalisere og rydde i EU, flertallsstyre, færre kommissærer, mindre parlament osv. Men dette sa altså landene nei til. Så kom Lisboa-traktaten som skulle reparere, som gir landene en kommissær hver. Det er dette irlenderne nå skal stemme over og som tsjekkerne har vedtatt , men som presidenten trenerer det han kan.
Parlamentet har nå 783 representanter. Nice sier at det nye parlamentet skal ha 736 representanter. Og det er de som skal velges. Men: Lisboa (og Deheane-rapporten) sier at det nye parlamentet skal ha 754 medlemmer, altså en økning på 18.
Det innebærer at det velges 754, men 18 av disse har egentlig ingen plass før Irland og Tsjekkia har sagt ja til Lisboa. Og de 18 vet en ikke riktig hva en skal gjøre med frem til Irland og Tsjekkia har bestemt seg, forhåpentligvis i løpet av høsten. De velger altså 18 representanter på venteliste, eller ’observers’ som de blir kalt. Spennende!
Helt til slutt
Jeg har fortalt om alle lobbyistene.
Også Google lobber!
http://googlepolicyeurope.blogspot.com/2009/06/europe-needs-fifth-freedom.html
De lanserer en femte frihet, retten til informasjon, “we see the "Fifth Freedom" as best capturing the sort of openness that we consider crucial to maximise the innovation potential of the Internet.”
Det er jo ganske spennende!
Som vanlig, for langt, for mange ting å fortelle om. Send meg gjerne reaksjoner, ideer og korreksjoner.
Hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
Det er på tide å sende et nyhetsbrev igjen. Takk for mange tilbakemeldinger. Det setter jeg alltid pris på.
Det har vært litt travelt i det siste, derfor en forsinkelse i forhold til etablert rytme. (Jeg fikk faktisk et hint fra langt oppe i systemet om at det ikke var kommet nyhetsbrev på en stund. Slikt blir jeg umåtelig stolt av….)
European Song Contest
Vi var hjemme 17. mai og på vei til jobben i Brussel var vi fulle av forventninger (min kone og jeg) med hensyn til kommentarer og ros fra kolleger om Norges epokegjørende, grensesprengende resultater fra verdensbegivenheten European Song Contest. (Ikke bare at vi vant, men at vi vant med rekordpoengsum.) Grand Prix er jo en stor sak med en milliard seere, har jeg hørt. Det ble en nedtur. Vi fikk riktignok en kommentar fra drosjesjåføren på veien fra flyplassen da han forsto at vi var norske. Han hadde registrert at Norge hadde vunnet. Men for øvrig: Stillhet! Fullstendig taushet på jobben. Dette hadde INGEN sett og det kom INGEN spontane kommentarer. Selv venner vi har fått her i Brussel (belgiere) hadde OVERHODET IKKE registrert dette. (Forklaring/unnskyldning: Belgia var ute av konkurransen.) På direkte spørsmål til kolleger om de ikke hadde registrert Norges store seier, klarte jeg å få frem noe om at jo, de hadde nok forstått at det hadde vært en finale i Moskva. Dessuten hadde det belgiske bidraget både vært dårlig og falt ut, så dette var det ingen grunn til å se. Forresten: Det var én som hadde fått med seg noe: Han forsto at vinneren var russer! Jaja. Det er ikke alltid samsvar mellom hvordan verdensbegivenheter ser ut fra Oslo/Norge og hvordan de samme begivenheter ser ut fra Brussel. (Jeg tror faktisk ikke det dreier seg om hovmod. Det er rett og slett manglende interesse.)
Temaer denne gang er følgende:
• Europeisk satsingen på bredbånd.
• En interessant, ny statistikk som rangerer landene etter hvordan IKT har bidratt til å øke BNP (Ganske annerledes ranking enn vi er vant til)
• Forberedelser til ’public consultation’ om ’Post i2010’
• eYou Guide
Så har jeg noen punkter til slutt om mer generelle forhold knyttet til EU som jeg synes er ganske spennende:
• Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
• Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
• Jeg har vært på møte arrangert av lobbyister, noen korte observasjoner
• Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Europeisk satsing på bredbånd.
En rekke (av de fremste) landene i Europa er fortsatt opptatt av bredbånd. Det er ikke nok bare å ha noen og nitti prosent dekning med en eller annen hastighet. Nå satses på det ’high speed broadband’. Konkrete eksempler:
Finland:
Den finske transport- og kommunikasjonsministeren foreslo på slutten av 2008
1 Mbps til alle i 2010. 100 Mbps til alle i 2015. Tilbud om fiber til alle max 2 km unna (kunden må finansiere siste 2 km).
Tyskland:
Tilbud til alle om bredbånd i 2010.
50 Mbps til 75% i 2014.
Det betyr: Bredbåndsdiskusjonen er på ingen over selv om ’alle’ kan få bredbånd. Nå forberedes neste runde. Det er fortsatt en veldig sterk tro på at utbygging og oppgradering av infrastruktur skal gi økonomisk vekst
Kommisjonen har to ’communications’/'recommendations' om bredbånd:
Communication on future networks and the Internet fra september 2008
http://ec.europa.eu/information_society/eeurope/i2010/docs/future_internet/act_future_networks_internet_en.pdf
Og
Recommendation on Next Generation Access Networks, også fra slutten av 2008
http://ec.europa.eu/information_society/policy/ecomm/doc/library/public_consult/nga/dr_recomm_nga.pdf
I tillegg er det kjent at det arbeides med en ny bredbåndsstrategi, men her foreligger ikke offisielle planer om ferdigstilling.
Bredbåndsdiskusjonen i kommisjonen dekker hele feltet av problemstillinger: Dekning i ’rural’ områder, krav til minimumshastigheter (200 kbps holder ikke), krav om lave priser, deling av fremføringskanaler, åpning for offentlig engasjement (slik vi har sett i norske kommuner), bredbånd som ’universal service obligation’ osv. Det er fortsatt en veldig tro på at bredbåndsutbygging skaper økonomisk vekst. Men midt oppe i dette kommer en ny IKT-statistikk som kanskje vil/burde snu litt på denne troen på bredbånd.
En ny IKT-statistikk
http://www.connectivityscorecard.org/
Oversikten rangerer landene ut fra i hvilken grad de utnytter IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Bakgrunnen er, slik jeg forstår det, et initiativ fra Nokiasiemens, et selskap som samarbeider om neste generasjons mobilbredbånd, LTE. Bak undersøkelsen står en finsk professor i samarbeid med FN, OECD, Verdensbanken og ITU.
Landene er rangert på grunnlag av 30 indikatorer fra offisiell statistikk, tall fra 2007. (Altså ingen ”synse-statistikk, forventninger og egenvurderinger” slik vi finner i en del kjente rangeringer, f.eks fra Gartner og Accenture.)
Indikatorene er vektet og sluttresultatet viser i hvilken grad landene har tatt i bruk IKT på en måte som gir økonomisk vekst.
Resultatene er spennende og overraskende! Ikke uventet ligger USA på topp, fordi amerikanske bedrifter ligger så langt fremme i å utnytte IKT.
Innovation driven Connectivity and economies score, 2009
United States 7.71
Sweden 7.47
Denmark 7.18
Netherlands 6.75
Norway 6.51
UK 6.44
Canada 6.15
Australia 6.14
Singapore 5.99
Japan 5.87
Finland 5.82
Ireland 5.70
Germany 5.37
Hong Kong 5.33
France 5.22
New Zealand 4,85
Belgium 4.65
Korea 4.17
Italy 3.99
Det er selvsagt alltid spennende å se undersøkelser hvor Norge ligger høyt oppe (nr 5, foran UK, men bak SE og DK), men her er det flere ting som er interessante. De nordiske land sammen med Nederland er på topp. Finland henger noe etter. Canada er ikke helt på topp slike vi ofte ser. Men så: Korea og Japan ligger relativt dårlig an, deres sterke kort når det gjelder bruk, for eksempel spill, mobilt TV, høye hastigheter, er ikke bruksmåter som uten videre gir økonomisk vekst.
Et annet viktig poeng: De påstår at bare noen få land vil ha økonomisk utbytte av å bygge ut high speed broadband
Denne undersøkelsen er fullstendig transparent, alle tall og vurderinger kan etterprøves Dette er i motsetning til mange andre statistikker vi finner.
Jeg har ikke hatt tid til å studere denne undersøkelsen i detalj, men jeg tror at her ligger det svært interessante ting som noen burde se nærmere på.
Detaljene om Norge ligger her: http://www.connectivityscorecard.org/countries/norway
(Dette burde da være noe for Computerworld?)
Forberedelser til post-i2010
Jeg har tidligere fortalt at en hovedsak I DG INFSO er og lenge har vært 'etterfølgeren' til i2010, post-i2010 (som kom etter eEuropa-strategiene). Det foregår en masse arbeid med å finne frem til hva hovedsakene I en ny strategi skal være. Det har (så langt jeg har forstått) ikke vært noen diskusjon om man virkelig trenger slike strategier. 'Alle' synes enige om at disse strategiene er viktige for å samle og drive IKT-arbeidet fremover. Begrunnelsen ser ut til å være at det er viktig å ha en felles strategi som gir en felles retning for landenes IKT-satsinger.
Et annet interessant punkt: Den nye strategien skal ferdigstilles nå det kommer på plass en ny kommisjon, slik at de kan få satt sittt stempel på den (slik det var den nye kommissæren/Reding) som i sin tid bestemte navnet i2010. Det tas for gitt at den nye kommisjonen faktisk vil ha en ny IKT-strategi. (Dette innebærer at en ny kommisjon kommer i gang raskere med sin politikk, en slipper en del eksistensielle diskusjoner.)
Et annet interessant poeng: Som grunnlag for den nye strategien skal det arrangeres en offentlig høring (public consultation) før den nye strategien ferdigstilles.
Siste forventninger er at planen kommer våren 2010. Jeg skal holde dere oppdatert.
eYouGuide
http://ec.europa.eu/information_society/eyouguide/index_en.htm
Dine digitale rettigheter i informasjonssamfunnet.
I min enhet har det vært lagt ned store ressurser i å få denne guiden på plass og commissioner Reding har sammen med commissioner Kuneva, lagt betydelig prestisje i lanseringen. Det er vel verdt å følge lenken og se nærmere på den. Førsteutgaven har fire språk, men dette skal utvides (visstnok helt til 25). (Kanskje noe for forbrukermyndighetene å lage en norsk versjon???)
Så noen mer generelle EU-saker
Møte i Oslo for nasjonale eksperter, arrangert av UD
Fredag 8. Mai arrangerte UD en samling i Oslo for nasjonale eksperter. Det er visstnok nærmere 60 av oss, de fleste i Brussel, men også noen i Luxemburg. Et prisverdig initiativ.
Det var mange presentasjoner, både om historie, rekruttering, forventninger, etterbruk og eksempler på hvordan departementer utnytter de nasjonale ekspertene. Min alder tilsier at jeg ikke er så opptatt av etterbruk og videre karriere. Men jeg er veldig opptatt av at de nasjonale ekspertenes kompetanse og erfaringer er en ferskvare som må utnyttes mens man er ute. Selvsagt er det viktig med internasjonal erfaring og rutine., men kunnskapene om det som foregår må utnyttes kontinuerlig. (Mine nyhetsbrev er faktisk et forsøk på det.)
Jeg har vært på et lite ’indoktrineringskurs’ (frivillig)
En er veldig opptatt av å fokusere på kontinuerlig kompetanseutvikling i kommisjonen. Hver uke kommer det oversikter over nye kurs, av alle typer.
Det dukket opp et kurs om historien om EU, bak kulissene. Jeg er glad i slikt, så jeg meldte meg på. Anekdoter mer en formell historieskriving. Det er ganske interessant å se hvordan en forsøker å bygge en europeisk identitet. De fleste deltakerne var unge damer i tyveårene, svært mange fra de nye landene, østeuropa. Når vi ble spurt hva som hva det viktige ved Europa var, så pekte mange på det at en nå kan reise fritt, uten pass, med (ofte/stort sett) felles valuta. Selvsagt spiller nasjonalitet en viktig rolle, men det er mange som peker på verdien av en europeisk identitet. Hver for seg har ikke landene spesielt stor innflytelse, men sammen kan en bety noe i den internasjonale konkurransen, konkurranse i forhold til ”gigantene” USA, Japan, Korea, China, India osv. (En personlig observasjon: I Norge er vi ofte opptatt av at den norske stemmen skal lyde klart og tydelig i verden, selv om det ofte kan være så som så med de faktiske resultatene. For disse ungdommene var det å stå sammen om å oppnå konkrete resultater viktig, stå sammen for å oppnå økonomisk vekst og utvikling..) Mens vi i de norske EU-kampene hadde en tendens til å se på de fire friheter (fri flyt av mennesker, varer, kapital og tjenester) som en trussel ser de unge dette som kjempefordeler. Tenk, de sto fritt i å reise, flytte, søke jobb i andre land.
Det er valg til Europaparlamentet, noen spesielle poenger i den anledning
Jeg må ta med en artig sak knyttet til valget til EU-parlamentet. (Jeg håper virkelig at dette blir korrekt!)
Jeg har tidligere forsøkt å si noe om Nice og Lisboa-traktatene.
Nice-traktaten representerer altså den traktaten som skulle rasjonalisere og rydde i EU, flertallsstyre, færre kommissærer, mindre parlament osv. Men dette sa altså landene nei til. Så kom Lisboa-traktaten som skulle reparere, som gir landene en kommissær hver. Det er dette irlenderne nå skal stemme over og som tsjekkerne har vedtatt , men som presidenten trenerer det han kan.
Parlamentet har nå 783 representanter. Nice sier at det nye parlamentet skal ha 736 representanter. Og det er de som skal velges. Men: Lisboa (og Deheane-rapporten) sier at det nye parlamentet skal ha 754 medlemmer, altså en økning på 18.
Det innebærer at det velges 754, men 18 av disse har egentlig ingen plass før Irland og Tsjekkia har sagt ja til Lisboa. Og de 18 vet en ikke riktig hva en skal gjøre med frem til Irland og Tsjekkia har bestemt seg, forhåpentligvis i løpet av høsten. De velger altså 18 representanter på venteliste, eller ’observers’ som de blir kalt. Spennende!
Helt til slutt
Jeg har fortalt om alle lobbyistene.
Også Google lobber!
http://googlepolicyeurope.blogspot.com/2009/06/europe-needs-fifth-freedom.html
De lanserer en femte frihet, retten til informasjon, “we see the "Fifth Freedom" as best capturing the sort of openness that we consider crucial to maximise the innovation potential of the Internet.”
Det er jo ganske spennende!
Som vanlig, for langt, for mange ting å fortelle om. Send meg gjerne reaksjoner, ideer og korreksjoner.
Hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
fredag 17. april 2009
8. brusselbrev fra Fred-Arne
Hei igjen!
Forrige brusselbrev var preget at seminaret om Web 2.0 og fremtidens utvikling av offentlige tjenester. Det bemerkelsesverdige er perspektivene knyttet til betydningen av fri tilgang til offentlige data og de spennende mulighetene som ligger i å la nye aktører utvikle nye tjenester. Vi fikk demonstrert hvordan England ligger i aller fremste rekke. De som ikke fikk med seg detaljene, kan se min blogg for å få med veldig interessante pekere: faobrusselblogg.blogspot.com.
Som jeg nevnte sist, så er utfordringen med disse nyhetsbrevene å begrense seg, ikke å finne nok stoff. Denne gangen kommer jeg tilbake til noen av de temaene som jeg ikke fikk plass til forrige gang. (Og det er blitt altfor langt, men på slutten er det noe som enkelte vil finne kanskje vil finne litt overraskende til å komme fra meg.)
Dagens disposisjon er:
-Jeg har fått anledning til å holde foredrag, både i Brussel og i Riga. Det må jeg fortelle litt om.
-IT-politikken i EU er på mange måter politikerstyrt, litt om Viviane Redings merittliste.
-Engelsk IKT-manifest
-m.m.
Foredrag I
Brussel er som kjent full av interessegrupper og lobby-organisasjoner. En av disse er engelske “West Midlands In Europe”. De har en arbeidsgruppe på IKT hvor de ønsket å høre om to ting: Hva skjer når det gjelder overordnet oppfølgingen av i2010, (den overordnede europeiske IKT-strategien). Og: Forslaget/beslutningen om å bruke 1 milliard Euro over to år til utbygging av bredbånd, hovedsakelig i ”rural areas”. Hvordan få tak i ”sin” del av disse pengene? Bredbåndsmilliarden kommer fra strukturfondene som styres av DG AGRI, jordbruksmidlene. To av mine kolleger hadde trøbbel med å stille, så jeg ble bedt om å steppe inn. Det var litt av en utfordring. To foredrag etter hverandre! (Det har jeg faktisk ikke gjort før, men alle som kjenner meg vet at jeg liker å holde foredrag.) Den første delen, post-i2010, snakker jeg gjerne om, det er det jeg jobber med, men bredbånd og strukturmidler er jo ikke akkurat det vi norske er spesielt velorientert om. Men som den lydige tjenestemann jeg jo er, så svart jeg ja. Det var ”stinn brakke” i et ganske lite møterom og jeg gjorde så godt jeg kunne. Det må ha gått rimelig greit, for jeg er allerede invitert til England i november for å holde nytt foredrag for denne organisasjonen.
Foredrag II
(Jeg har lat ved foilene. Merk at jeg har fått med eNorge-siloene.)
Så var ”kommisjonen”, det vil si min nærmeste leder, invitert til Riga, Latvia, for å holde foredrag på en baltisk IKT-konferanse. Siden hun ikke hadde anledning til å reise, så gikk oppdraget til meg. Temaet var igjen i2010, hva har skjedd og hva skjer med nye planer. Det er stadig litt spesielt å bli presentert som FAØ ”from the European Commission”. Og siden jeg kom fra kommisjonen, var foredragets plass etter opplest hilsen fra presidenten, tale av statsministeren og tale av en minister.
Baltikum er interessant. De satser enormt på IT både i næringsliv og offentlig forvaltning. Estland er nok ”stjernelandet” med veldig ambisiøse offentlige systemer (de har både eID og elektroniske valg) og regner seg som oppfinnernasjon av Skype (selv om andre land tar mye av æren med markedsføring og videreutvikling).
De baltiske landene får virkelig føle konsekvensene av den økonomiske krisen. Midt under konferansen kom nyhetene om statlige omorganiseringer og oppsigelser og forventninger om kutt i offentlige pensjoner. Latvia er uten naturressurser og er helt avhengige av hva de kan skape med sine hoder.
Et av de mest sentrale temaer under konferansen, var eSkills. Hvordan sikre IKT-kompetansen i befolkningen, både brukerkompetanse og spesialistkompetanse. Jeg har vært inne på det før: EU-landene er langt mer opptatt av den generelle IKT-kompetanse enn vi tradisjonelt er i Norge, og IKT-kompetanse sees som helt avgjørende for utviklingen. Som nevnt før, selv de mest avanserte landene i Europa (som f.eks Nederland) har dette i fokus. I Norge er dette ikke i sentrum for oppmerksomheten eller politikken. Hvorfor denne forskjellen?
Men det sterkeste inntrykket i Latvia var besøket på deres okkupasjonsmuseum. Latvia ble fritt i 1920. De beholdt sin frihet til 1940. Da ble de okkupert av russerne, frem til 1941, da overtok tyskerne okkupasjonen og i 1944/45, rykket igjen russerne inn, som konsekvens av Jalta-avtalen. Den sovjetiske okkupasjonen varte til 1991. Latvierne snakker om de tre okkupasjoner 1940-91. (For de baltiske land betyr virkelig EU-medlemskapet endelig trygghet og sikring av frihet og demokrati.)
Ser vi konkrete konsekvenser av IKT-politikken? Viviane Redings skryteliste.
Et av spørsmålene som skulle besvares under mitt Riga foredrag, var om i2010 har hatt noen betydning. Det ga anledning til å se på noen eksempler fra Viviane Redings skryteliste:
-Det er ingen tvil om at hennes initiativ knyttet til telekonkurranse, teleregulering og roaming-priser har vært viktig for utviklingen av telekom i Europa. Mobiltelefoni er et av de viktigste europeiske skryteområdene. En del av denne utviklingen kan trolig direkte tilbakeføres til politiske initiativ. Men de er ikke i mål. Mange mener at roamingprisene (grunnkostnader ved å ringe i utlandet) fortsatt er altfor høye.
-Initiativene knyttet til bredbåndsutvikling i Europa har hun også med på skrytelisten, men det er uklart for meg om denne utviklingen ville ha kommet uavhengig av politikken.
-Nye kringkastingsreguleringer er også med, at kringkasting fungerer helhetlig i det indre markedet. Men jeg er langt fra sikker på at en er i mål på dette området. Et eksempel: Når jeg ser norsk TV over internett, så brytes overføringene når Norge viser filmer. En har ikke et opphavsrettslig regime som gjør det mulig å se filmene utenfor Norge.
-Europeana – europeisk ku ltur på internett- er en suksess. Norge er aktive her.
-Felles nødnummer, 112, et eksempel på ting som neppe skjer uten politisk initiativ.
-.eu har på tre år fått tre millioner domenenavn. (Her strevde vi fra norsk voldsomt med å få tilgang, uten å lykkes. Vi mente dette var et indre marked tiltak, dekket av EØS, mens det ble definert som en sak kun for medlemslandene.)
Men det er uten tvil slik at Viviane Reding er en meget markert og sterk kommissær. Det spekuleres i om hun får en ny periode som en av Barrosos visepresidenter.
Engelsk IKT-manifest
CMA, Communications Management Association, er en engelsk ”forening” under British Computer Society. I slutten av februar lanserte de et manifest som et initiativ til utvikling av britisk IKT-politikk. (http://www.thecma.com/press_policy/CMA_Communications_Manifesto/) De tar opp noen interessante poeng: det er en ubalanse i politisk og regulatorisk oppmerksomhet mellom ”consumer” brukerne og ”business”-brukerne. ”Business”, de virkelig tunge brukerne, føler at de ikke blir tatt på alvor og at de har en for dårlig konkurransesituasjon i forhold til for eksempel amerikanerne. De kritiserer organiseringen av IKT-politikken, den er for fragmentert mellom ulike departementer(NB Norge!!!) (CMA ligner på IKT-Norge. Interessant å merke seg at CMA er en del av British Computer Society.)
m.m.
Selv om dette allerede blir for langt, så må jeg ta med et par ting til:
Norge blir virkelig lagt merke til her nede når vi tar dristige initiativer.
Forbrukerombudets initiativ i forhold til å åpne opp iTunes er vel kjent. Dette blir omtalt som det norske initiativet, selv om også andre har vært med.
Det siste poeng hvor Norge løftes frem, er Post og Teletilsynets initiativ knyttet til nettnøytralitet.
http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/_PAG_NPT_NO_VIS_NYHET?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=109605
Dette er et artig eksempel på hvor fort gode nyheter sprer seg. Dagen etter at dette kom opp i Norge, var nyheten oversatt og spredt over mange internasjonale nyhetskanaler. Mine kolleger kom til meg og fortalte om saken. Det resulterer selvsagt i at Willy Jensen blir invitert til å presentere det norske initiativet. (Da er det moro å være norsk!)
Så må jeg ta opp et ekstra punkt. Det som kommer under er for de spesielt interesserte.
Jeg jobber i et DG sammen med 1200 IKT-entusiaster. Gjennom mange år har jeg vært vant til å være pådriver for hvor ”viktig” IKT er. En del av jobben har vært å over bevise alle ”lunkne” og ”tvilere” om betydningen av å satse på IKT. Her nede er jeg blant venner, men noen ganger kan det bli litt i overkant. Jeg savner av og til litt mer motforestillinger. Jeg skal forklare: Når vi nå diskuterer oppfølgingen av i2010, så er vel det gjennomgående hovedbudskap mer av det meste, bygge ned hindringer, komme videre. Problemer og utfordringer, behovet for å se, analysere, ”reparere” skadevirkninger er i veldig liten grad tema. (Dette er mine høyst private refleksjoner.) Da vi i sin tid laget den første plan for IKT- i utdanningen, skrev vi (jeg) følgende:
” Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.”
Jeg var opptatt av at til tross for iver og pågangsmot skulle ingen ta oss på at vi ikke hadde motforestillinger.
Veldig mye av vår politiske oppmerksomhet i dag er rettet mot å reparere skadevirkninger fra industrisamfunnet. I årene som kommer vil vi nødvendigvis måtte ha oppmerksomhet rettet mot skadevirkningene av tullete bruk av IKT.
-Jeg var innom en elektronikkbutikk forleden og så en ungdom teste ut et dataspill med fantastisk grafikk og animasjon. Men alt han drev med var jo å drepe folk! Det er grusomt brutalt. Ungdom som sitter timevis og dagevis med slikt kan jo ikke være upåvirket.
-Vår tids enorme oppsamling av personlig informasjon og elektroniske spor vil ganske sikkert bli brukt til noe i årene som kommer, og kanskje ikke slik som vi vår entusiasme og naivitet hadde tenkt oss. (Det er jo ikke helt sikkert at Google og Facebook bare er gode og naive…)
-I forrige nyhetsbrev skrev jeg om britiske ungdommer som for pizza og cola/øl utviklet nyttige løsninger for offentlig administrasjon. Strålende! Men dette er jo knapt en bærekraftig eller rettferdig forretningsmodell. ”En arbeider er verd sin lønn.” Jeg er (fortsatt) veldig entusiastisk for Tapscotts Wikinomics og hans observasjoner om nye former for bruk og utvikling av IKT, men jeg er kommet til at en del av hans forretningsmodeller knapt er bærekraftige.
Poengene over er ikke uttrykk for redusert entusiasme i forhold til det jeg driver med. I mange foredrag har jeg vært inne på lignende. Mitt poeng denne gang er at når vi nå skal utvikle nye planer, så er det behov også for å har litt redusert naivitet i forhold til en del fenomener. Eller hva??
Dette får være mer enn nok for denne gang. Jeg skal bare legge til at i første del av påsken hadde vi besøk av noen venner med små barn og Wii! (Jeg har prøvd det flere ganger før, men nå ble det litt ekstra tid.) Fenomenalt moro, også for gubber som meg. Helt utrolig nytenkende grensesnitt.
Ha det bra.
Fred-Arne
Forrige brusselbrev var preget at seminaret om Web 2.0 og fremtidens utvikling av offentlige tjenester. Det bemerkelsesverdige er perspektivene knyttet til betydningen av fri tilgang til offentlige data og de spennende mulighetene som ligger i å la nye aktører utvikle nye tjenester. Vi fikk demonstrert hvordan England ligger i aller fremste rekke. De som ikke fikk med seg detaljene, kan se min blogg for å få med veldig interessante pekere: faobrusselblogg.blogspot.com.
Som jeg nevnte sist, så er utfordringen med disse nyhetsbrevene å begrense seg, ikke å finne nok stoff. Denne gangen kommer jeg tilbake til noen av de temaene som jeg ikke fikk plass til forrige gang. (Og det er blitt altfor langt, men på slutten er det noe som enkelte vil finne kanskje vil finne litt overraskende til å komme fra meg.)
Dagens disposisjon er:
-Jeg har fått anledning til å holde foredrag, både i Brussel og i Riga. Det må jeg fortelle litt om.
-IT-politikken i EU er på mange måter politikerstyrt, litt om Viviane Redings merittliste.
-Engelsk IKT-manifest
-m.m.
Foredrag I
Brussel er som kjent full av interessegrupper og lobby-organisasjoner. En av disse er engelske “West Midlands In Europe”. De har en arbeidsgruppe på IKT hvor de ønsket å høre om to ting: Hva skjer når det gjelder overordnet oppfølgingen av i2010, (den overordnede europeiske IKT-strategien). Og: Forslaget/beslutningen om å bruke 1 milliard Euro over to år til utbygging av bredbånd, hovedsakelig i ”rural areas”. Hvordan få tak i ”sin” del av disse pengene? Bredbåndsmilliarden kommer fra strukturfondene som styres av DG AGRI, jordbruksmidlene. To av mine kolleger hadde trøbbel med å stille, så jeg ble bedt om å steppe inn. Det var litt av en utfordring. To foredrag etter hverandre! (Det har jeg faktisk ikke gjort før, men alle som kjenner meg vet at jeg liker å holde foredrag.) Den første delen, post-i2010, snakker jeg gjerne om, det er det jeg jobber med, men bredbånd og strukturmidler er jo ikke akkurat det vi norske er spesielt velorientert om. Men som den lydige tjenestemann jeg jo er, så svart jeg ja. Det var ”stinn brakke” i et ganske lite møterom og jeg gjorde så godt jeg kunne. Det må ha gått rimelig greit, for jeg er allerede invitert til England i november for å holde nytt foredrag for denne organisasjonen.
Foredrag II
(Jeg har lat ved foilene. Merk at jeg har fått med eNorge-siloene.)
Så var ”kommisjonen”, det vil si min nærmeste leder, invitert til Riga, Latvia, for å holde foredrag på en baltisk IKT-konferanse. Siden hun ikke hadde anledning til å reise, så gikk oppdraget til meg. Temaet var igjen i2010, hva har skjedd og hva skjer med nye planer. Det er stadig litt spesielt å bli presentert som FAØ ”from the European Commission”. Og siden jeg kom fra kommisjonen, var foredragets plass etter opplest hilsen fra presidenten, tale av statsministeren og tale av en minister.
Baltikum er interessant. De satser enormt på IT både i næringsliv og offentlig forvaltning. Estland er nok ”stjernelandet” med veldig ambisiøse offentlige systemer (de har både eID og elektroniske valg) og regner seg som oppfinnernasjon av Skype (selv om andre land tar mye av æren med markedsføring og videreutvikling).
De baltiske landene får virkelig føle konsekvensene av den økonomiske krisen. Midt under konferansen kom nyhetene om statlige omorganiseringer og oppsigelser og forventninger om kutt i offentlige pensjoner. Latvia er uten naturressurser og er helt avhengige av hva de kan skape med sine hoder.
Et av de mest sentrale temaer under konferansen, var eSkills. Hvordan sikre IKT-kompetansen i befolkningen, både brukerkompetanse og spesialistkompetanse. Jeg har vært inne på det før: EU-landene er langt mer opptatt av den generelle IKT-kompetanse enn vi tradisjonelt er i Norge, og IKT-kompetanse sees som helt avgjørende for utviklingen. Som nevnt før, selv de mest avanserte landene i Europa (som f.eks Nederland) har dette i fokus. I Norge er dette ikke i sentrum for oppmerksomheten eller politikken. Hvorfor denne forskjellen?
Men det sterkeste inntrykket i Latvia var besøket på deres okkupasjonsmuseum. Latvia ble fritt i 1920. De beholdt sin frihet til 1940. Da ble de okkupert av russerne, frem til 1941, da overtok tyskerne okkupasjonen og i 1944/45, rykket igjen russerne inn, som konsekvens av Jalta-avtalen. Den sovjetiske okkupasjonen varte til 1991. Latvierne snakker om de tre okkupasjoner 1940-91. (For de baltiske land betyr virkelig EU-medlemskapet endelig trygghet og sikring av frihet og demokrati.)
Ser vi konkrete konsekvenser av IKT-politikken? Viviane Redings skryteliste.
Et av spørsmålene som skulle besvares under mitt Riga foredrag, var om i2010 har hatt noen betydning. Det ga anledning til å se på noen eksempler fra Viviane Redings skryteliste:
-Det er ingen tvil om at hennes initiativ knyttet til telekonkurranse, teleregulering og roaming-priser har vært viktig for utviklingen av telekom i Europa. Mobiltelefoni er et av de viktigste europeiske skryteområdene. En del av denne utviklingen kan trolig direkte tilbakeføres til politiske initiativ. Men de er ikke i mål. Mange mener at roamingprisene (grunnkostnader ved å ringe i utlandet) fortsatt er altfor høye.
-Initiativene knyttet til bredbåndsutvikling i Europa har hun også med på skrytelisten, men det er uklart for meg om denne utviklingen ville ha kommet uavhengig av politikken.
-Nye kringkastingsreguleringer er også med, at kringkasting fungerer helhetlig i det indre markedet. Men jeg er langt fra sikker på at en er i mål på dette området. Et eksempel: Når jeg ser norsk TV over internett, så brytes overføringene når Norge viser filmer. En har ikke et opphavsrettslig regime som gjør det mulig å se filmene utenfor Norge.
-Europeana – europeisk ku ltur på internett- er en suksess. Norge er aktive her.
-Felles nødnummer, 112, et eksempel på ting som neppe skjer uten politisk initiativ.
-.eu har på tre år fått tre millioner domenenavn. (Her strevde vi fra norsk voldsomt med å få tilgang, uten å lykkes. Vi mente dette var et indre marked tiltak, dekket av EØS, mens det ble definert som en sak kun for medlemslandene.)
Men det er uten tvil slik at Viviane Reding er en meget markert og sterk kommissær. Det spekuleres i om hun får en ny periode som en av Barrosos visepresidenter.
Engelsk IKT-manifest
CMA, Communications Management Association, er en engelsk ”forening” under British Computer Society. I slutten av februar lanserte de et manifest som et initiativ til utvikling av britisk IKT-politikk. (http://www.thecma.com/press_policy/CMA_Communications_Manifesto/) De tar opp noen interessante poeng: det er en ubalanse i politisk og regulatorisk oppmerksomhet mellom ”consumer” brukerne og ”business”-brukerne. ”Business”, de virkelig tunge brukerne, føler at de ikke blir tatt på alvor og at de har en for dårlig konkurransesituasjon i forhold til for eksempel amerikanerne. De kritiserer organiseringen av IKT-politikken, den er for fragmentert mellom ulike departementer(NB Norge!!!) (CMA ligner på IKT-Norge. Interessant å merke seg at CMA er en del av British Computer Society.)
m.m.
Selv om dette allerede blir for langt, så må jeg ta med et par ting til:
Norge blir virkelig lagt merke til her nede når vi tar dristige initiativer.
Forbrukerombudets initiativ i forhold til å åpne opp iTunes er vel kjent. Dette blir omtalt som det norske initiativet, selv om også andre har vært med.
Det siste poeng hvor Norge løftes frem, er Post og Teletilsynets initiativ knyttet til nettnøytralitet.
http://www.npt.no/portal/page/portal/PG_NPT_NO_NO/PAG_NPT_NO_HOME/_PAG_NPT_NO_VIS_NYHET?p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=109605
Dette er et artig eksempel på hvor fort gode nyheter sprer seg. Dagen etter at dette kom opp i Norge, var nyheten oversatt og spredt over mange internasjonale nyhetskanaler. Mine kolleger kom til meg og fortalte om saken. Det resulterer selvsagt i at Willy Jensen blir invitert til å presentere det norske initiativet. (Da er det moro å være norsk!)
Så må jeg ta opp et ekstra punkt. Det som kommer under er for de spesielt interesserte.
Jeg jobber i et DG sammen med 1200 IKT-entusiaster. Gjennom mange år har jeg vært vant til å være pådriver for hvor ”viktig” IKT er. En del av jobben har vært å over bevise alle ”lunkne” og ”tvilere” om betydningen av å satse på IKT. Her nede er jeg blant venner, men noen ganger kan det bli litt i overkant. Jeg savner av og til litt mer motforestillinger. Jeg skal forklare: Når vi nå diskuterer oppfølgingen av i2010, så er vel det gjennomgående hovedbudskap mer av det meste, bygge ned hindringer, komme videre. Problemer og utfordringer, behovet for å se, analysere, ”reparere” skadevirkninger er i veldig liten grad tema. (Dette er mine høyst private refleksjoner.) Da vi i sin tid laget den første plan for IKT- i utdanningen, skrev vi (jeg) følgende:
” Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.”
Jeg var opptatt av at til tross for iver og pågangsmot skulle ingen ta oss på at vi ikke hadde motforestillinger.
Veldig mye av vår politiske oppmerksomhet i dag er rettet mot å reparere skadevirkninger fra industrisamfunnet. I årene som kommer vil vi nødvendigvis måtte ha oppmerksomhet rettet mot skadevirkningene av tullete bruk av IKT.
-Jeg var innom en elektronikkbutikk forleden og så en ungdom teste ut et dataspill med fantastisk grafikk og animasjon. Men alt han drev med var jo å drepe folk! Det er grusomt brutalt. Ungdom som sitter timevis og dagevis med slikt kan jo ikke være upåvirket.
-Vår tids enorme oppsamling av personlig informasjon og elektroniske spor vil ganske sikkert bli brukt til noe i årene som kommer, og kanskje ikke slik som vi vår entusiasme og naivitet hadde tenkt oss. (Det er jo ikke helt sikkert at Google og Facebook bare er gode og naive…)
-I forrige nyhetsbrev skrev jeg om britiske ungdommer som for pizza og cola/øl utviklet nyttige løsninger for offentlig administrasjon. Strålende! Men dette er jo knapt en bærekraftig eller rettferdig forretningsmodell. ”En arbeider er verd sin lønn.” Jeg er (fortsatt) veldig entusiastisk for Tapscotts Wikinomics og hans observasjoner om nye former for bruk og utvikling av IKT, men jeg er kommet til at en del av hans forretningsmodeller knapt er bærekraftige.
Poengene over er ikke uttrykk for redusert entusiasme i forhold til det jeg driver med. I mange foredrag har jeg vært inne på lignende. Mitt poeng denne gang er at når vi nå skal utvikle nye planer, så er det behov også for å har litt redusert naivitet i forhold til en del fenomener. Eller hva??
Dette får være mer enn nok for denne gang. Jeg skal bare legge til at i første del av påsken hadde vi besøk av noen venner med små barn og Wii! (Jeg har prøvd det flere ganger før, men nå ble det litt ekstra tid.) Fenomenalt moro, også for gubber som meg. Helt utrolig nytenkende grensesnitt.
Ha det bra.
Fred-Arne
mandag 16. mars 2009
7. Brusselbrev fra Fred-Arne
Hei igjen!
Utfordringen med å skrive disse brusselbrevene er ikke mangel på stoff, men å begrense seg.
For dette brevet hadde jeg planlagt følgende temaer:
- Nye forfriskende tanker i IKT-politikken (en spennende presentasjon fra en av Brussels mange frie ”aktører”)
- Mer fra England – denne gang IKT-politisk manifest fra CMA (litt lik IKT-Norge)
- Dagsorden i Davos på World Economic Forum
- Jenter og IKT
- NRK beta tar i bruk bittorrent
- Viviane Redings skryteliste
Dessuten hadde jeg på listen den økonomisk krisen og EU’s ”recovery plan” og studier om IKTs betydning for økonomisk vekst.
Men alt dette får ligge til neste runde. For i dag var jeg på work shop om web 2.0:
Public services 2.0: How to implement and promote user-driven open innovation in public services
Programmet med pekere fines her: http://www.epractice.eu/publicservices
Og dette må jeg fortelle om.
Work shop’en var arrangert av eGov-enheten, H2, hvor Kjell Hansteen jobber. De driver med mye interessant.
Jeg tar med noen high lights og en del web-adresser. Her er det mye interessant for mange hjemme.
En av seminarlederne, David Osimo startet bl.a. med følgende:
-Folk sier at Web 2.0 handler om å la folk få uttrykke seg på nettet. Vi sier at web 2.0 handler om å ”tvinge” de som normalt snakker til å lytte.
-Web 2.0 dreier seg om å bygge broer få å nå ut til unge mennesker som er uten kontakt med ”myndigheter”.
-Web 2.0 dreier seg om ”massive citizen participation”.
Det beste var alle de konkrete eksemplene på nye web 2.0 initiativ. Det er særlig England som ligger i front her! Men også Nederland er aktive. Bortsett fra bloggeren Bente Kalsnes (super spennende blogger!) og Trond Arne Undheim var det ingen norske til stede. Men det ble streamet, og jeg vet at Anne Lena planla å følge seminaret. (Det var bl.a. Anne Lena som fortalte meg om work shop’en.)
Penget med disse 2.0-historiene er at utviklingskostnadene er ekstremt lave, det er nye aktører som er med og bidrar og dynamikken er helt annerledes enn vi er vant til.
Den første var Jack Thurston som står bak webstedet Farmsubsidy: (http://www.farmsubsidy.org/)
”Farmsubsidy.org uses freedom of information law to force European governments to release detailed data on who gets what from Europe's €55 billion Common Agricultural Policy.”
Han fortalte underholdene om hvilket slit det er å få tak i informasjon fra hvert enkelt land om jordbruksmilliardene. Det dreier seg om mer enn å ”oute” alle som får mye penger fra EU (17% av støttemottakerne får 80% av pengene). Det dreier seg konkret politisk arb eid for å gjøre folk mer bevisste på hva som foregår.
David Price har skapt nettstedet Debategraph (http://debategraph.org/).
Han sier: Det er alltid flere smarte folk utenfor ”government” enn innenfor. Hvordan kan vi lære å lytte til disse?
”Our goal is to make the best arguments on all sides of any public debate freely available to all and continuously open to challenge and improvement by all.”
Ganske fikse greier.
Så kom en “höjdare”: Emma Mulqueeny, ”Rewired state”, (http://rewiredstate.org/) et prosjekt fra det engelske home office. Hun var føringsoffiser for som medbrakte nerd som la frem saken.
Penget var: En lørdag i nå mars hadde de samlet 80 hackere som ble gitt frie tøyler til å lage nye, spennende offentlige tjenester. Ingen fikk betalt for jobben, bortsett fra en liten premie til beste løsning. I løpet av 8 timer hadde de 30 forslag, hvorav 8 umiddelbart kunne settes ut i live. Bare gå inn på webstedet, så kan dere få konkret informasjon. Altså: Med dagens hjelpemidler finnes det alternativer til dyre, tradisjonelle løsninger fra store konsulentselskaper.
(For flere år siden hadde vi en liten smak av dette på The Gathering. Vi ga ”næringsministerens pris” til beste idé for en offentlig tjeneste på nett. Dette var langt mer spennende: konkret utvikling av nye tjenester på en dag. Hemmeligheten var selvfølgelig å finne frem til hacker-gruppen. Dette måtte da være en ide for FAD i forbindelse med neste Gathering, Jørund?) Det kom spørsmål om hvordan det var organisert. Svar: Ingen organisering. De unge finner frem til hverandre. Kreativt kaos. Forfriskende!
”Patient opinion”, http://www.patientopinion.org.uk/default.aspx
Folk blir invitert til å fortelle om sine opplevelser i møtet med helsevesenet og komme med forslag til forbedringer. Det kommer ikke bare klager, omtrent halvparten av historiene er positive. Innleggene blir ”mediated”, ca 5% blir silt ut. En kjempesuksess. Har vi noe lignende i Norge? Hvis ikke burde noen lage det. Et poeng er at det engelske NHS også har fått et ”offisielt” prosjekt som ligner, men som koster svært mye mer å utvikle.
”On Road Media”, http://www.onroadmedia.org.uk/
“On Road Media is a social enterprise that trains marginalised groups and organisations in podcasting, video blogging & social networks.”
Det dreier seg om å skape sosiale nettverk for sosialt marginaliserte grupper, akkurat nå er det ”romfolket” (sigøynerne) i England. Kunsten er å lytte til hva ulike grupper egentlig trenger, alle grupper har ulike behov.
Google transit, http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Et nytt prosjekt for Google er å gi anvisninger på hvordan en skal komme fra et sted til et annet med offentlig transport. Tidligere har vi bare hatt hvordan finne veien med bil. Dette er noe nytt! (Vi fikk også høre litt om Googles nye Google Health – ta styringen over dine egne helsedata. Dette vet jeg lite om.)
Social innovation camp. http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Anna Maybank, UK, fortalte om en week end leir med samme formål som nevnt foran, i løpet av få timer skapes det ideer og applikasjoner som kan få stor betydning. Det er veldig spennende å se hvordan det å trekke inn unge entusiatser, nerder og hackere kan gi forbausende resultater. Dette må da prøves i Norge også?
Siste poeng fra engelskmennene:
Working Together - Public Services on your side, http://www.hmg.gov.uk/workingtogether.aspx, en helt ny strategi om å bygge nye tjenester bygget på web 2.0 ideene.
“Working Together - Public Services On Your Side details the steps the Government is taking to give people, communities and frontline staff the information and real power they need to personalise public services. Reflecting their local and individual needs will create a richer, fairer and safer society.”
Jeg tror dette bør bli obligatorisk lesning for de mange som er opptatt av offentlige tjenester på nett.
Engelskmennene har hatt en task force jobbende med dette i ca et år. Informasjon her: http://powerofinformation.wordpress.com/
Hovedbudskapet er åpen diskusjon, åpen informasjon, åpen innovasjon, åpen feedback. Dette går rett inn som konkret oppfølging av de norske rapportene fra UiO og Sintef som vi (FAD) fikk laget i fjor. Se også: http://www.showusabetterway.com/
Til slutt må jeg også nevne at nederlenderne arbeider med Civil Servant 2.0. Hvordan skal offentlig ansatte takle de nye mulighetene og de nye utfordringene?
Her ble et mange pekere og svært korte kommentarer. Men jeg anbefaler folk virkelig å slå opp en del av websidene. Her er del ”det aller siste” når det gjelder offentlige tjenester på nett.
Dette ble altså ganske annerledes enn jeg hadde planlagt, men jeg følte det jeg har fortalt om over er en form for ferskvare som det er verd å se nærmere på. NÅ!
Litt spesielt interessant med dette seminaret var innslaget av ”aktivister”, unge mennesker som gløder for en sak. Det er alltid inspirerende for gamle byråkrater. Jeg tror også at her ligger det en del ideer og muligheter for en statsråd og et departement som ønsker å fremstå som nyskapende!
For øvrig er det VÅR i Brussel!
Hilsen Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
Utfordringen med å skrive disse brusselbrevene er ikke mangel på stoff, men å begrense seg.
For dette brevet hadde jeg planlagt følgende temaer:
- Nye forfriskende tanker i IKT-politikken (en spennende presentasjon fra en av Brussels mange frie ”aktører”)
- Mer fra England – denne gang IKT-politisk manifest fra CMA (litt lik IKT-Norge)
- Dagsorden i Davos på World Economic Forum
- Jenter og IKT
- NRK beta tar i bruk bittorrent
- Viviane Redings skryteliste
Dessuten hadde jeg på listen den økonomisk krisen og EU’s ”recovery plan” og studier om IKTs betydning for økonomisk vekst.
Men alt dette får ligge til neste runde. For i dag var jeg på work shop om web 2.0:
Public services 2.0: How to implement and promote user-driven open innovation in public services
Programmet med pekere fines her: http://www.epractice.eu/publicservices
Og dette må jeg fortelle om.
Work shop’en var arrangert av eGov-enheten, H2, hvor Kjell Hansteen jobber. De driver med mye interessant.
Jeg tar med noen high lights og en del web-adresser. Her er det mye interessant for mange hjemme.
En av seminarlederne, David Osimo startet bl.a. med følgende:
-Folk sier at Web 2.0 handler om å la folk få uttrykke seg på nettet. Vi sier at web 2.0 handler om å ”tvinge” de som normalt snakker til å lytte.
-Web 2.0 dreier seg om å bygge broer få å nå ut til unge mennesker som er uten kontakt med ”myndigheter”.
-Web 2.0 dreier seg om ”massive citizen participation”.
Det beste var alle de konkrete eksemplene på nye web 2.0 initiativ. Det er særlig England som ligger i front her! Men også Nederland er aktive. Bortsett fra bloggeren Bente Kalsnes (super spennende blogger!) og Trond Arne Undheim var det ingen norske til stede. Men det ble streamet, og jeg vet at Anne Lena planla å følge seminaret. (Det var bl.a. Anne Lena som fortalte meg om work shop’en.)
Penget med disse 2.0-historiene er at utviklingskostnadene er ekstremt lave, det er nye aktører som er med og bidrar og dynamikken er helt annerledes enn vi er vant til.
Den første var Jack Thurston som står bak webstedet Farmsubsidy: (http://www.farmsubsidy.org/)
”Farmsubsidy.org uses freedom of information law to force European governments to release detailed data on who gets what from Europe's €55 billion Common Agricultural Policy.”
Han fortalte underholdene om hvilket slit det er å få tak i informasjon fra hvert enkelt land om jordbruksmilliardene. Det dreier seg om mer enn å ”oute” alle som får mye penger fra EU (17% av støttemottakerne får 80% av pengene). Det dreier seg konkret politisk arb eid for å gjøre folk mer bevisste på hva som foregår.
David Price har skapt nettstedet Debategraph (http://debategraph.org/).
Han sier: Det er alltid flere smarte folk utenfor ”government” enn innenfor. Hvordan kan vi lære å lytte til disse?
”Our goal is to make the best arguments on all sides of any public debate freely available to all and continuously open to challenge and improvement by all.”
Ganske fikse greier.
Så kom en “höjdare”: Emma Mulqueeny, ”Rewired state”, (http://rewiredstate.org/) et prosjekt fra det engelske home office. Hun var føringsoffiser for som medbrakte nerd som la frem saken.
Penget var: En lørdag i nå mars hadde de samlet 80 hackere som ble gitt frie tøyler til å lage nye, spennende offentlige tjenester. Ingen fikk betalt for jobben, bortsett fra en liten premie til beste løsning. I løpet av 8 timer hadde de 30 forslag, hvorav 8 umiddelbart kunne settes ut i live. Bare gå inn på webstedet, så kan dere få konkret informasjon. Altså: Med dagens hjelpemidler finnes det alternativer til dyre, tradisjonelle løsninger fra store konsulentselskaper.
(For flere år siden hadde vi en liten smak av dette på The Gathering. Vi ga ”næringsministerens pris” til beste idé for en offentlig tjeneste på nett. Dette var langt mer spennende: konkret utvikling av nye tjenester på en dag. Hemmeligheten var selvfølgelig å finne frem til hacker-gruppen. Dette måtte da være en ide for FAD i forbindelse med neste Gathering, Jørund?) Det kom spørsmål om hvordan det var organisert. Svar: Ingen organisering. De unge finner frem til hverandre. Kreativt kaos. Forfriskende!
”Patient opinion”, http://www.patientopinion.org.uk/default.aspx
Folk blir invitert til å fortelle om sine opplevelser i møtet med helsevesenet og komme med forslag til forbedringer. Det kommer ikke bare klager, omtrent halvparten av historiene er positive. Innleggene blir ”mediated”, ca 5% blir silt ut. En kjempesuksess. Har vi noe lignende i Norge? Hvis ikke burde noen lage det. Et poeng er at det engelske NHS også har fått et ”offisielt” prosjekt som ligner, men som koster svært mye mer å utvikle.
”On Road Media”, http://www.onroadmedia.org.uk/
“On Road Media is a social enterprise that trains marginalised groups and organisations in podcasting, video blogging & social networks.”
Det dreier seg om å skape sosiale nettverk for sosialt marginaliserte grupper, akkurat nå er det ”romfolket” (sigøynerne) i England. Kunsten er å lytte til hva ulike grupper egentlig trenger, alle grupper har ulike behov.
Google transit, http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Et nytt prosjekt for Google er å gi anvisninger på hvordan en skal komme fra et sted til et annet med offentlig transport. Tidligere har vi bare hatt hvordan finne veien med bil. Dette er noe nytt! (Vi fikk også høre litt om Googles nye Google Health – ta styringen over dine egne helsedata. Dette vet jeg lite om.)
Social innovation camp. http://www.google.com/intl/en/landing/transit/#mdy
Anna Maybank, UK, fortalte om en week end leir med samme formål som nevnt foran, i løpet av få timer skapes det ideer og applikasjoner som kan få stor betydning. Det er veldig spennende å se hvordan det å trekke inn unge entusiatser, nerder og hackere kan gi forbausende resultater. Dette må da prøves i Norge også?
Siste poeng fra engelskmennene:
Working Together - Public Services on your side, http://www.hmg.gov.uk/workingtogether.aspx, en helt ny strategi om å bygge nye tjenester bygget på web 2.0 ideene.
“Working Together - Public Services On Your Side details the steps the Government is taking to give people, communities and frontline staff the information and real power they need to personalise public services. Reflecting their local and individual needs will create a richer, fairer and safer society.”
Jeg tror dette bør bli obligatorisk lesning for de mange som er opptatt av offentlige tjenester på nett.
Engelskmennene har hatt en task force jobbende med dette i ca et år. Informasjon her: http://powerofinformation.wordpress.com/
Hovedbudskapet er åpen diskusjon, åpen informasjon, åpen innovasjon, åpen feedback. Dette går rett inn som konkret oppfølging av de norske rapportene fra UiO og Sintef som vi (FAD) fikk laget i fjor. Se også: http://www.showusabetterway.com/
Til slutt må jeg også nevne at nederlenderne arbeider med Civil Servant 2.0. Hvordan skal offentlig ansatte takle de nye mulighetene og de nye utfordringene?
Her ble et mange pekere og svært korte kommentarer. Men jeg anbefaler folk virkelig å slå opp en del av websidene. Her er del ”det aller siste” når det gjelder offentlige tjenester på nett.
Dette ble altså ganske annerledes enn jeg hadde planlagt, men jeg følte det jeg har fortalt om over er en form for ferskvare som det er verd å se nærmere på. NÅ!
Litt spesielt interessant med dette seminaret var innslaget av ”aktivister”, unge mennesker som gløder for en sak. Det er alltid inspirerende for gamle byråkrater. Jeg tror også at her ligger det en del ideer og muligheter for en statsråd og et departement som ønsker å fremstå som nyskapende!
For øvrig er det VÅR i Brussel!
Hilsen Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media , C.1
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
søndag 22. februar 2009
Brusselbrev 6 fra Fred-Arne
Hei alle sammen!
Denne gang er temaene:
· Litt om den virkelig store saken i kommisjonen akkurat nå, ny kommisjon (i serien ’EU for dummies I’)
· En litt mindre detalj fra kommisjonen, hva er troikaen (’EU for dummies II’)
· Enda en detalj: ”concours” (’EU for dummies III)
· IPv6
· ICT skills
· Nettbank i Belgia
· Fra Digital Britain
EU for dummies I Den store saken akkurat nå – ny kommisjon etter Barroso
Som kjent sitter kommisjonen (regjeringen) i fem år. Den sittende Barroso-kommisjon skal egentlig gå av 31. oktober. Men det er det slett ikke sikkert at den gjør. Det er mye usikkerhet knyttet til om det er Nice-traktaten eller Lisboa-traktaten som skal gjelde.
Nice-traktaten, vedtatt i 2001, bestemmer (bl.a.) at antall kommisjonærer skal reduseres, slik at hvert land ikke får en kommissær. Dette sa bl.a. Irland nei til i sin første folkeavstemning. Nice-traktaten er forsøkt reparert i Lisboa-traktaten, vedtatt i 2007. Lisboa-traktaten introduserer flere nye ting, bl.a. større makt til Parlamentet og nærmere samarbeid med Rådet. Men den store tingen er trolig at alle land sikres (minst) en kommissær. Det er dette Irland skal ha folkeavstemning om, men dette er trolig ikke klart til 1. november, og hva gjør en da? Da gjelder nemlig Nice-traktaten og en må innsette en ny kommisjon med redusert antall medlemmer. Eller blir Barroso-kommisjonen sittende som forretningsministerium inntil en kan styre på grunnlag av Lisboa-traktaten og beholde antall kommisjonærer, i hvert fall til 2014?
Sier Irland ja i folkeavstemningen, er vi altså sikret status quo, Lisboa blir gjeldende og hvert land får beholde en kommissær.
Sier irene nei, gjelder Nice-traktaten, hvor antall kommissærer reduseres.
Veldig mye avhenger derfor av både når den irske folkeavstemningen finner sted og av hva resultatet blir.
Men uansett er spekulasjonene nå i gang om hvem som kommer inn i den nye kommisjonen. Tautrekkingen er i gang i landene.
De fleste synes å regne med at Barroso-kommisjonen på en eller annen måte fortsetter som et forretningsministerium til ut i januar.
Dette er en helt uspennende diskusjon for oss som er utenfor, men for medlemslandenes toppolitikere er det viktige saker.
EU for dummies II 'Troikaen'
Jeg har lært et nytt begrep: troika.
Som kjent har landene formannskapet et halvt år av gangen. Det er veldig kort tid og kan skape veldig fragmentert styring. For å bøte på dette har man i mange sammenhenger et tett samarbeid mellom forrige, sittende og neste formannskap. Akkurat nå betyr det at både Frankrike, Tsjekkia og Sverige er på banen. Sverige har formannskapet andre halvår i år, og de har lenge forberedt ’sin’ periode. Ikke minst på IT-siden er Sverige aktive. De skal ha store konferanser om eGovernment (Malmö) og ’post i2010’ (Gotland). Når vi hører litt mer fra Carl Bildt under Gaza-krigen enn vi egentlig kunne forvente, og Sarkozy gjør seg fortsatt gjeldende, så skyldes det at de er med i Troikaen (Tsjekkia hører jo ikke til de mest toneangivende landene, så det er bra med drahjelp. Det finnes også en extended troika, det er sittende formannskap og to bak og to foran.
EU for dummies III ’Concours’
Concours betyr konkurranse.
For å få fast stilling i EU-systemet må en ha bestått en tøff eksamen, councours, tre fire tester i språk, logisk resonnement, EU-kunnskaper og fagkunnskaper. Ikke bare er det slik at tusener søker om å få gå opp til eksamen, men det er slett ikke hvert år det arrangeres concours for land som Frankrike, Tyskland, England, Italia. Det satses nå systematisk på å skape åpninger for de nye, østeuropeiske landene. Derfor er det ofte slik at unge franskmenn er henvist til å gå på korttidskontrakter, mens unge fra f.eks Polen, Romania, Slovakia har flere muligheter. Concours er et virkelig nåløye. Og det der ikke slik at de fransktalende eller engelsktalende automatisk har en språkfordel. Testen skal gjøres på et språk som ikke er morsmålet. En svenske kan velge engelsk, men en franskmann må velge engelsk, italiensk eller spansk. Som jeg har nevnt før språk har en helt annen betydning her nede enn hjemme. En italiensk kollega er gift med en danske. Barna snakker italiensk med sin mor, dansk med sin far, engelsk er familiespråket når de er sammen og fransk snakkes på skolen. Det påstås at det går bra! Jeg blir imponert over slikt.
IPv6
Når vi kommuniserer på internett, så har det stedet vi kommuniserer med en ”menneskelig lesbar adresse” (for eksempel www.google.com) – et domenenavn. I tillegg har stedet en numerisk adresse (for eksempel 84.193.192.46 for meg akkurat nå) (For å finne din IP-adresse akkurat nå, kan du for eksempel gå inn i nettleseren og skrive www.myipaddress.com eller en annen av mange slike tjenester.) En IP-adresse består av fire tall, hvert tall mellom 0 og 256 (8 bits). Men det er nå for få IP-adresser i verden til å dekke etterspørselen. (Særlig er trykket stort fra land som India, Kina og Asia for øvrig.) De lærde strides, men mange påstår at i april 2010 er det ikke flere ledige adresser å dele ut. Veien ut av dette er å bruke IP-adresser som består av seks tall mellom 0 og 256. Det burde være tilstrekkelig en stund. (Det påstås at det nye systemet (IPv6) gir 1700 mulige adresser pr kvadratmeter av jordens overflate. (Jeg har ikke kontrollregnet på den påstanden.) Men det går tregt med overgangen til IPv6. Aktørene venter på hverandre. I universitetsverdenen har de tatt overgangen allerede, men de store kommersielle aktørene henger etter. Her forsøker nå EU å bidra til at farten øker, gjennom flere tiltak. En communication er laget om saken. De interesserte kan gå inn på http://ec.europa.eu/information_society/policy/ipv6/index_en.htm for å bli klokere, her er det en god innføring.
For å komme videre og få fart på utviklingen må politiske myndigheter i Europa få saken på dagsorden. (Norge er verken pådriver eller foregangsland, så det er rikelig anledning til politiske initiativ.) Det er betydelig aktivitet på dette området i kommisjonen.
ICT skills
IKT-ferdigheter står langt høyere på den IKT-politiske dagsorden i en del av landene Europa enn jeg var klar over, for eksempel i et avansert land som Nederland. Der har de gjort tester som viser at folk tror de er langt flinkere enn det de faktisk viser seg å være når de testes. Dette stemmer jo med Bernt Nilsens og Datakortets påstander, men dette med skills har vært langt mindre fokusert i Norge enn det jeg ser her nede. Jeg vet ikke hvorfor. Er vi flinkere enn de fleste andre?
Nettbank i Belgia
Noen observasjoner: Mens vi i Norge håndterer våre nettbanktjenester hjemmefra, synes folk her å sitte ved automater i nattåpne banklokaler (ubemannede).
En merkelig ordning: Hver måned må vi ta en utskrift av våre transaksjoner. Denne utskriften må vi ta i et banklokale(!) og det er egne maskiner/automater for det.
Når vi opererer nettbanken hjemmefra, kan vi identifisere oss både gjennom et ’softsertifikat’ som er lastet ned i PC’en og som er ganske så elegant. Men vi kan også bruke en passordkalkulator (digipass). Digipass en ganske så komplisert sak, helt annerledes og langt mer tungvindt enn det vi er vant til hjemme.
Når du er logget inn i nettbanken har du dessuten langt mer begrensede tjenester enn det vi har i Norge.
På noen områder er vi faktisk ganske gode!
Digital Britain
Den engelske IKT-ministeren, Stephen Carter, har, som tidligere fortalt, lagt frem sin ’interim report’ Digital Britain. (http://www.culture.gov.uk/what_we_do/broadcasting/5631.aspx)
Det er litt et merkelig dokument. Veldig lite konkret, veldig lite målrettet. Det skal gjøres en lang rekke analyser, studier og konsultasjoner i tiden frem til den endelige rapporten skal foreligge.
Som alltid er engelskmennene veldig gode til å spissformulere hva utfordringene er:
-A successful Britain must be a Digital Britain.
-The digital economy underpins out whole economy.
-So Britain’s competitive position as a user end a producer of digital technology cannot be taken for granted.
Det vurderes om tilgang til bredbånd skal bli en “universal service obligation”, altså at alle skal ha rett til og at teleselskapene må skaffe tilgang.
Det vurderes om minimum hastighet for bredbånd skal settes til 2 Mbps
Hvordan skal fremtidens rettighetssystem se ut slik at en kan sikre at det å utvikle innhold ”lønner seg”.
Altså: Det reises mange spørsmål og formuleres mange interessante problemstillinger, men jeg ser få konkrete forslag og en uklar politisk vilje til å fremme dristige mål.
Det blir spennende å følge fortsettelsen.
Nå er dette i ferd med å bli altfor langt, men jeg tar med noen avsluttende poenger:
Forleden måtte jeg skaffe informasjon om arbeid med eID og arbeidet med elektroniske baserte offentlige innkjøp. Da hadde jeg to kontakter: Kjell Hansteen, Nasjonal ekspert i H2, eGov-enheten som nettopp arbieder med eID i Europa og André Hoddevik i DIFI som leder et stort EU-prosjekt om elektroniske innkjøp. Da var jeg litt stolt. Norge spiller en rolle!
Tirsdag 24. Februar er det møte i i2010 High Level Group, kommisjonens rådgivende gruppe for i2010-utviklingen. Jeg har fått et spesielt ansvar for å følge denne gruppen og ha kontakt med landene. De sentrale temaer på tirsdag er IKT-politikk i den den økonomiske krisen, fremtidens eGovernment, benchmarking og eInclusion. Det er særlig det første punktet som blir spennende.
Dette får være nok for denne gang.
Jeg setter stadig pris på tilbakemeldinger, ris og ros og ønsker om å komme med på mail-listen eller å bli strøket fra listen. Etter fire måneder er det fortsatt hyperspennende å være her
nede. Mailene legges også ut på faobrusselblogg.blogspot.com
Vennlig hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE"Lisbon Strategy and i2010"Directorate General Information Society and Media , C.1Office : BU25 01/142European Commission
Tel : +32 2 298 56 66Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
Denne gang er temaene:
· Litt om den virkelig store saken i kommisjonen akkurat nå, ny kommisjon (i serien ’EU for dummies I’)
· En litt mindre detalj fra kommisjonen, hva er troikaen (’EU for dummies II’)
· Enda en detalj: ”concours” (’EU for dummies III)
· IPv6
· ICT skills
· Nettbank i Belgia
· Fra Digital Britain
EU for dummies I Den store saken akkurat nå – ny kommisjon etter Barroso
Som kjent sitter kommisjonen (regjeringen) i fem år. Den sittende Barroso-kommisjon skal egentlig gå av 31. oktober. Men det er det slett ikke sikkert at den gjør. Det er mye usikkerhet knyttet til om det er Nice-traktaten eller Lisboa-traktaten som skal gjelde.
Nice-traktaten, vedtatt i 2001, bestemmer (bl.a.) at antall kommisjonærer skal reduseres, slik at hvert land ikke får en kommissær. Dette sa bl.a. Irland nei til i sin første folkeavstemning. Nice-traktaten er forsøkt reparert i Lisboa-traktaten, vedtatt i 2007. Lisboa-traktaten introduserer flere nye ting, bl.a. større makt til Parlamentet og nærmere samarbeid med Rådet. Men den store tingen er trolig at alle land sikres (minst) en kommissær. Det er dette Irland skal ha folkeavstemning om, men dette er trolig ikke klart til 1. november, og hva gjør en da? Da gjelder nemlig Nice-traktaten og en må innsette en ny kommisjon med redusert antall medlemmer. Eller blir Barroso-kommisjonen sittende som forretningsministerium inntil en kan styre på grunnlag av Lisboa-traktaten og beholde antall kommisjonærer, i hvert fall til 2014?
Sier Irland ja i folkeavstemningen, er vi altså sikret status quo, Lisboa blir gjeldende og hvert land får beholde en kommissær.
Sier irene nei, gjelder Nice-traktaten, hvor antall kommissærer reduseres.
Veldig mye avhenger derfor av både når den irske folkeavstemningen finner sted og av hva resultatet blir.
Men uansett er spekulasjonene nå i gang om hvem som kommer inn i den nye kommisjonen. Tautrekkingen er i gang i landene.
De fleste synes å regne med at Barroso-kommisjonen på en eller annen måte fortsetter som et forretningsministerium til ut i januar.
Dette er en helt uspennende diskusjon for oss som er utenfor, men for medlemslandenes toppolitikere er det viktige saker.
EU for dummies II 'Troikaen'
Jeg har lært et nytt begrep: troika.
Som kjent har landene formannskapet et halvt år av gangen. Det er veldig kort tid og kan skape veldig fragmentert styring. For å bøte på dette har man i mange sammenhenger et tett samarbeid mellom forrige, sittende og neste formannskap. Akkurat nå betyr det at både Frankrike, Tsjekkia og Sverige er på banen. Sverige har formannskapet andre halvår i år, og de har lenge forberedt ’sin’ periode. Ikke minst på IT-siden er Sverige aktive. De skal ha store konferanser om eGovernment (Malmö) og ’post i2010’ (Gotland). Når vi hører litt mer fra Carl Bildt under Gaza-krigen enn vi egentlig kunne forvente, og Sarkozy gjør seg fortsatt gjeldende, så skyldes det at de er med i Troikaen (Tsjekkia hører jo ikke til de mest toneangivende landene, så det er bra med drahjelp. Det finnes også en extended troika, det er sittende formannskap og to bak og to foran.
EU for dummies III ’Concours’
Concours betyr konkurranse.
For å få fast stilling i EU-systemet må en ha bestått en tøff eksamen, councours, tre fire tester i språk, logisk resonnement, EU-kunnskaper og fagkunnskaper. Ikke bare er det slik at tusener søker om å få gå opp til eksamen, men det er slett ikke hvert år det arrangeres concours for land som Frankrike, Tyskland, England, Italia. Det satses nå systematisk på å skape åpninger for de nye, østeuropeiske landene. Derfor er det ofte slik at unge franskmenn er henvist til å gå på korttidskontrakter, mens unge fra f.eks Polen, Romania, Slovakia har flere muligheter. Concours er et virkelig nåløye. Og det der ikke slik at de fransktalende eller engelsktalende automatisk har en språkfordel. Testen skal gjøres på et språk som ikke er morsmålet. En svenske kan velge engelsk, men en franskmann må velge engelsk, italiensk eller spansk. Som jeg har nevnt før språk har en helt annen betydning her nede enn hjemme. En italiensk kollega er gift med en danske. Barna snakker italiensk med sin mor, dansk med sin far, engelsk er familiespråket når de er sammen og fransk snakkes på skolen. Det påstås at det går bra! Jeg blir imponert over slikt.
IPv6
Når vi kommuniserer på internett, så har det stedet vi kommuniserer med en ”menneskelig lesbar adresse” (for eksempel www.google.com) – et domenenavn. I tillegg har stedet en numerisk adresse (for eksempel 84.193.192.46 for meg akkurat nå) (For å finne din IP-adresse akkurat nå, kan du for eksempel gå inn i nettleseren og skrive www.myipaddress.com eller en annen av mange slike tjenester.) En IP-adresse består av fire tall, hvert tall mellom 0 og 256 (8 bits). Men det er nå for få IP-adresser i verden til å dekke etterspørselen. (Særlig er trykket stort fra land som India, Kina og Asia for øvrig.) De lærde strides, men mange påstår at i april 2010 er det ikke flere ledige adresser å dele ut. Veien ut av dette er å bruke IP-adresser som består av seks tall mellom 0 og 256. Det burde være tilstrekkelig en stund. (Det påstås at det nye systemet (IPv6) gir 1700 mulige adresser pr kvadratmeter av jordens overflate. (Jeg har ikke kontrollregnet på den påstanden.) Men det går tregt med overgangen til IPv6. Aktørene venter på hverandre. I universitetsverdenen har de tatt overgangen allerede, men de store kommersielle aktørene henger etter. Her forsøker nå EU å bidra til at farten øker, gjennom flere tiltak. En communication er laget om saken. De interesserte kan gå inn på http://ec.europa.eu/information_society/policy/ipv6/index_en.htm for å bli klokere, her er det en god innføring.
For å komme videre og få fart på utviklingen må politiske myndigheter i Europa få saken på dagsorden. (Norge er verken pådriver eller foregangsland, så det er rikelig anledning til politiske initiativ.) Det er betydelig aktivitet på dette området i kommisjonen.
ICT skills
IKT-ferdigheter står langt høyere på den IKT-politiske dagsorden i en del av landene Europa enn jeg var klar over, for eksempel i et avansert land som Nederland. Der har de gjort tester som viser at folk tror de er langt flinkere enn det de faktisk viser seg å være når de testes. Dette stemmer jo med Bernt Nilsens og Datakortets påstander, men dette med skills har vært langt mindre fokusert i Norge enn det jeg ser her nede. Jeg vet ikke hvorfor. Er vi flinkere enn de fleste andre?
Nettbank i Belgia
Noen observasjoner: Mens vi i Norge håndterer våre nettbanktjenester hjemmefra, synes folk her å sitte ved automater i nattåpne banklokaler (ubemannede).
En merkelig ordning: Hver måned må vi ta en utskrift av våre transaksjoner. Denne utskriften må vi ta i et banklokale(!) og det er egne maskiner/automater for det.
Når vi opererer nettbanken hjemmefra, kan vi identifisere oss både gjennom et ’softsertifikat’ som er lastet ned i PC’en og som er ganske så elegant. Men vi kan også bruke en passordkalkulator (digipass). Digipass en ganske så komplisert sak, helt annerledes og langt mer tungvindt enn det vi er vant til hjemme.
Når du er logget inn i nettbanken har du dessuten langt mer begrensede tjenester enn det vi har i Norge.
På noen områder er vi faktisk ganske gode!
Digital Britain
Den engelske IKT-ministeren, Stephen Carter, har, som tidligere fortalt, lagt frem sin ’interim report’ Digital Britain. (http://www.culture.gov.uk/what_we_do/broadcasting/5631.aspx)
Det er litt et merkelig dokument. Veldig lite konkret, veldig lite målrettet. Det skal gjøres en lang rekke analyser, studier og konsultasjoner i tiden frem til den endelige rapporten skal foreligge.
Som alltid er engelskmennene veldig gode til å spissformulere hva utfordringene er:
-A successful Britain must be a Digital Britain.
-The digital economy underpins out whole economy.
-So Britain’s competitive position as a user end a producer of digital technology cannot be taken for granted.
Det vurderes om tilgang til bredbånd skal bli en “universal service obligation”, altså at alle skal ha rett til og at teleselskapene må skaffe tilgang.
Det vurderes om minimum hastighet for bredbånd skal settes til 2 Mbps
Hvordan skal fremtidens rettighetssystem se ut slik at en kan sikre at det å utvikle innhold ”lønner seg”.
Altså: Det reises mange spørsmål og formuleres mange interessante problemstillinger, men jeg ser få konkrete forslag og en uklar politisk vilje til å fremme dristige mål.
Det blir spennende å følge fortsettelsen.
Nå er dette i ferd med å bli altfor langt, men jeg tar med noen avsluttende poenger:
Forleden måtte jeg skaffe informasjon om arbeid med eID og arbeidet med elektroniske baserte offentlige innkjøp. Da hadde jeg to kontakter: Kjell Hansteen, Nasjonal ekspert i H2, eGov-enheten som nettopp arbieder med eID i Europa og André Hoddevik i DIFI som leder et stort EU-prosjekt om elektroniske innkjøp. Da var jeg litt stolt. Norge spiller en rolle!
Tirsdag 24. Februar er det møte i i2010 High Level Group, kommisjonens rådgivende gruppe for i2010-utviklingen. Jeg har fått et spesielt ansvar for å følge denne gruppen og ha kontakt med landene. De sentrale temaer på tirsdag er IKT-politikk i den den økonomiske krisen, fremtidens eGovernment, benchmarking og eInclusion. Det er særlig det første punktet som blir spennende.
Dette får være nok for denne gang.
Jeg setter stadig pris på tilbakemeldinger, ris og ros og ønsker om å komme med på mail-listen eller å bli strøket fra listen. Etter fire måneder er det fortsatt hyperspennende å være her
nede. Mailene legges også ut på faobrusselblogg.blogspot.com
Vennlig hilsen
Fred-Arne
Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE"Lisbon Strategy and i2010"Directorate General Information Society and Media , C.1Office : BU25 01/142European Commission
Tel : +32 2 298 56 66Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,
Abonner på:
Innlegg (Atom)