44. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.9.2012)

Hei!

Det har gått nokså lang tid siden forrige livstegn fra Brussel. Årsaken til det skal jeg komme tilbake til lenger nede.

På agendaen denne gang:

·        Vi venter på ”mid-term review”

·        Ny HoU for F1, Jobs and Growth

·        Hverdagsliv i Brussel

Vi venter på ”mid-term review”

”Mid-term review”, opdatering/status/videreføring av Digital Agenda har vært annonsert og forventet i løpet av høsten. Slutten av oktober har vært antydet i flere fora. Det nye i forhold til lignende dokumenter tidligere er den interesse IKT-politikken har i topporganet European Council. Jeg tillater å gjenta et avsnitt fra forrige Brussel-brev:

Swift progress is required to achieve a well-functioning Digital Single Market by 2015, which will provide new dynamism to the European economy. In particular, priority should be given to measures aimed at further developing cross-border online trade, including by facilitating the transition to e-invoicing, and promoting the cross-border use of e-identification and other e-services. It is also crucial to boost demand for the roll-out of high-speed internet, modernise Europe's copyright regime and facilitate licensing, while ensuring a high level of protection of intellectual property rights and taking into account cultural diversity.

Avsnittet finnes i konklusjonsdokumentet fra Rådsmøtet 28-29 juni i år.

http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_Data/docs/pressdata/en/ec/131388.pdf

Mine betraktninger nedenfor er vesentlig basert på at referater og sakspapirer fra Digital Agenda High Level Group nå er offentlig tilgjengelig. http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/daehlg/home.cfm

Som jeg sa forrige gang, ”Jobs and growth” og IKT som en driver for økonomisk utvikling blir bare mer og mer sentralt. Det gjøres mange forsøk på å underbygge dette, for eksempel noen poeng fra bl.a. Digital Agenda Scoreboard, http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/scoreboard/index_en.htm og en morsom, lettlest studie fra Cisco, ”The Internet of Things, How the Next Evolution of the Internet Is Changing Everything”,http://www.cisco.com/web/about/ac79/docs/innov/IoT_IBSG_0411FINAL.pdf:

·        Internett-trafikken dobles hvert 2-3 år

·        Mobil internett-trafikk dobles hvert år

·        I 2015 antas det å være 25 milliarder trådløse enheter globalt, i 2020 50 mrd enheter

·        Antallet som arbeider med IKT øker med 3% årlig, til tross for økonomisk krise og det er forventet at i 2015 vil man i Europa mangle 700 000 med IKT kvalifikasjoner.

·        Mangelen på investeringer i bredbånd generelt og ”high speed” bredbånd spesielt, er fortsatt et sentralt argument.

Hva kan ”mid-term review” forventes å inneholde?

Jeg har tidligere vært inne på at det har vært en viss diskusjon om i hvilken grad ”mid term review” kun skal ta status på hvor vi er eller om den skal skissere nye tiltak og nye initiativ. Det ser nå ut til at den også vil inneholde skisser av nye satsinger.

Bredbånd

På siste møte i Digital Agenda High Level Group var det en livlig diskusjon om det å pushe utbygging og høye hastigheter i forhold til å styrke etterspørsel, lete etter ”killer applications”.

Fra den nye bredbåndsenheten fikk vi følgende innledende kommentarer: (Ref finnes her:http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/daehlg/item-display.cfm?id=8506)

A reminder on why we have the broadband targets, as some people are questioning their level of ambition: the power of the computing is no longer in the processor and the hard disk, more and more it will be in the network. The network and the bandwidth will determine the performance and the accessibility to the wealth of services that the internet offers; more storage and more processing power in the cloud is the best example of this. There is also more mobility, the mobile traffic is expected to double every year in the coming years. On average, every citizen in Europe has two terminals connected to the internet; by 2015 this is expected to be seven and to double by 2020. The internet of things is another dimension that will have to be taken into account: 50 billion objects are expected to be connected by 2020. Internet is also key to economic wealth : half of productivity gains today come from the use of ICT and studies show that 10% growth in broadband penetration correlate with 1 to 1.5% of GDP growth.

Men ikke alle land er like enige i konsentrasjonen om utbygging. Den danske representant hadde et interessant innlegg:

Broadband, broadband targets and digital development is crucial for addressing the economic crisis. But, covering Europe with 'fat pipes' is not enough; it is take up and use that really count. 25% of DK businesses and households had access to 100 Mbps 2010, increasing to 38% in 2011, but take up is only 0.5%. It really does not make sense to invest and stimulate investments if demand is not stimulated.

Et viktig spørsmål i bredbåndsdiskusjonen som også Norge har tatt opp flere ganger, er å redusere prisene knyttet til bruk av felles fremføringsveier.

Cloud computing

Argumentasjonen knyttet til cloud computing har jeg tatt opp flere ganger. Det blir stadig påpekt at Europa ligger etter. Dette er et marked Europa så langt har gått glipp av.  Da dette ble diskutert i HLG møtet, hadde Finland et interessant innlegg:

Given the rapid development of networks, devices, services, internet of things and big data, we see cloud computing as both a strategic and an operational issue, not only a communication policy issue, also an industrial and innovation policy issue. American companies are ahead in this development and we cannot afford to go into everlasting European discussions on data protection and privacy and other barriers. We need rapid, clear and forward looking decisions. We need a coherent promotion programme for SMEs to adopt cloud computing services. We also need piloting and test bed services for developers and researchers which may be hard to finance in the present situation.

Som sekretær og referent fulgte jeg nøye med da det finske innlegget ble fremført. Det var åpenbart nøye forberedt, slik vi ofte ser at det som fremføres i HLG ikke er basert på øyeblikkets inspirasjon, men på omhyggelige avklaringer hjemmefra. I lys av dette blir det finske innlegget ganske sterkt.

Tillit og sikkerhet

Det er åpenbart at dette må bli et sentralt tema. Vi fikk en opptakt i HLG-møtet gjennom diskusjonen av identification, authentication and electronic signatures. Forhold knyttet til internett som kritisk infrastruktur og behovet for bredt internasjonalt samarbeid for å hindre eller svare på ”cyber-attacs” blir stadig viktigere. Beskyttelse av barn og barns rolle på internett er også en viktig del i dette, se http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2012:0196:FIN:EN:PDF, (COM(2012) 196), European Strategy for a Better Internet for Children. De som tar bryet med å se nærmere på dette dokumentet vil registrere at det begrenser seg ikke til ”beskytt barna”, det har også omfattende betraktninger rundt barn og unge som aktive aktører og entreprenører.

Digital Single Market

Med det fokus Rådet har på behovet for ”å få orden på” Digital Single Market, må vi forvente at opphavsrett, tjenester, ikke minst TV og offentlige tjenester, på tvers av grenser, vi bli sentralt.

Det har vært en serie av ”communications” knyttet til dette:

·        COM(2011) 941 final, http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2011:0941:FIN:EN:PDF,  GREEN PAPER
Towards an integrated European market for card, internet and mobile payments, 11.1.2012

·        COM(2011) 942 final, http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2011:0942:FIN:EN:PDF, A coherent framework for building trust in the Digital Single Market for e-commerce and online services, 11.1.2012

·        COM(2012) 225http://ec.europa.eu/consumers/strategy/docs/consumer_agenda_2012_en.pdf, A European Consumer Agenda - Boosting confidence and growth, 22.5.2012

·        COM(2011) 877 final, http://ec.europa.eu/information_society/policy/psi/docs/pdfs/directive_proposal/2012/en.pdf, Amending Directive 2003/98/EC on re-use of public sector information, 12.12.2011

·        COM(2012) 179,http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2012:0179:FIN:EN:PDF, A strategy for e-procurement, 20.4.2012

Det store spørsmålet er egentlig om en klarer å få til de store grepene knyttet til revisjon og forenkling/modernisering knyttet til opphavsrett.

Implementering

DAE fra 2010 hadde et helt kapittel om implementering. Mange har pekt på at den store forskjell mellom DAE og tidligere IKT-strategier har vært beslutningskraften i forhold til implementering.

Det er ingen tvil om at Scoreboard og viljen til å måle utvikling vil fortsette.

DAA, Digital Agenda Assembly har vært en suksess, ikke minst eksperimentene med aktiv bruk av sosiale medier og forsøkene på å nå utenfor den normale ”menighet” har lobbyister i Brussel. Her møter en ”stakeholders” de som i praksis kan bidra til at planene realiseres. Det er litt interessant at neste DAA skal arrangeres i Dublin, presidentlandet våren 2013. Danskene kunne nok ha ønsket noe lignende denne våren, uten å få gjennomslag. Hva skjer våren 2013, med Hellas som president? (Kanskje ikke i Athen?)

Gjennom fire år har jeg vært sekretær for High Level Group. Nå på slutten av min periode må jeg kunne tillate meg å si at diskusjonene på bakrommet om nytte og verdi an HLG har vært mange. I det siste er det nok et inntrykk at prestisjen for HLG er økende. Uten medlemslandenes aktive støtte blir ikke visjonene i DAE realisert. Men, og her kommer et hjertesukk fra meg, da må Kommisjonen være villig til å ta reelle diskusjoner med medlemslandene, åpne opp for å diskutere strategiske veivalg, saker under forberedelse, ikke bare presentere sakene når alle realiteter er besluttet.

Going Local er en ”oppfinnelse” etter at DAE ble laget. Det har også vært en suksess. Norge har vært i en lykkelig situasjon ved at Robert Madelin selv har kommet til Norge. GL-2012 er fortsatt under utvikling og Norge har fortsatt muligheter til å henge seg på.

Digital Champions: Det har vært en tung start. Landene henger seg på etter hvert og i en del land satses det.

Ny HoU for F1, Jobs and Growth

Head of Unit for C1, Ken Ducatel, min gamle enhet, er altså blitt ansvarlig for enheten for Cloud Computing, visstlok etter smigrende direkte forespørsel fra vice president Neelie Kroes, Vår nestleder, Miguel Gonzalez-Sancho har fungert siden april. Det er nå besluttet at Jörgen Gren, fra Sverige, blir ny leder. Han kommer fra tidligere C3, enheten for ”impact assessment” som ble nedlagt i forbindelse med omorganiseringen. (Noen har antydet at valget også kan ha sammenheng med at det er mange spanske HoU.) Mye tyder på at Jörgen kan bli veldig bra. Utfordringen er: Hvordan bygge konkret ”action” rundt IKT og ”growth and jobs”.

Hverdagsliv i Brussel

Så til slutt: Hvorfor kommer dette brevet så sent? Svar: Jeg har vært på sykehus, operert i ryggen, skiveutglidning. Det som skulle vært en rutineoperasjon, inn søndag, ut torsdag, ble til en langvarig sak med fire uker på ryggen. All verdens komplikasjoner, infeksjon, spinalvæske-lekkasje m.m. (Jeg har hatt litt ryggproblemer i mange år. For halvannet år siden fikk jeg en epidural-injeksjon som så ut til å løse alle problemer. Men så kom det igjen og jeg gikk til en sjekk. Spinalkirurgen anbefalte hasteoperasjon, akkurat da jeg skulle på ferie.) Ting går bedre nå, men det tar tid å få orden på sakene.) Dette har medført en rotete avslutning på min tid her nede og det liker jeg ikke noe særlig. Men akkurat nå er det viktigste å få orden på rygg og bevegelighet…

Nå er det ikke lenge igjen her nede. Litt vemodig, faktisk. Nå er flyttebil bestilt og planene for hjemreisen begynner å ta form. Jeg forstår det også slik at departementet er i full gang med å finne en erstatter i min stilling.

Jeg har planer om å klare et Brusselbrev 45 før jeg returnerer.

Hilsen Fred-Arne

43. Brusselbrev fra Fred-Arne (5.7.2012)

Hei!

Ferie for de fleste hjemme, men fortsatt ganske full fart her nede, selv om en del nå er i ferd med å ta ferie. Veldig blandet vær, strålende varme, trykkende varme, lyn og torden, regnbyger – omtrent som hjemme?

På programmet denne gang:

·        Fra DG INFSO til DG CONNECT

·        Den andre Digital Agenda Assembly

·        Robert Madelin i Lillesand

·        Fra møte i Digital Agenda High Level Group

·        Fra den IT-politiske dagsorden akkurat nå

o   Going Local III

o   Digital Champions

o   ACTA

o   Bredbånd og Cloud computing

o   eID

o   e-Skills

Fra DG INFSO til DG CONNECT

Nå er altså Robert Madelins omorganisering formelt på plass. Mandag morgen 2 juli var det offisiell frokost som markerte overgangen. Det er ikke bare det at vi har fått nye enheter og skal flyttes rundt, det er også en lang serie initiativ knyttet til nye web-sider, ny grafisk design, nye arbeidsverktøy, nye initiativ for å arbeide mer på tvers av tradisjonelle siloer.

Vi har en ny ”acting” head of unit etter at Ken Ducatel er på plass som sjef for Cloud-enheten sammen med et par medarbeidere og vårt bredbånd-team er over til en ny bredbåndsenhet.

Vår enhet er blitt mindre, vi har fortsatt ansvar for implementering av Digital Agenda, for Digital Single Market-sakene i DG CONNECT (det er DG MARKT som har hovedansvaret) og vi har fått ansvar for å utvikle det nye, ganske prestisjefylte området Growth and Jobs knyttet til ICT-relatert vekst.  Og vår enhet heter også Growth and Jobs, kode DG CNECT.DDG2.F1. I løpet av juli får vi vite om ”acting” head of unit rykker opp eller om det kommer en ny leder. Ryktene forteller om flere ”prominente” kandidater. Det sies at det er 16 søkere, men søkerlisten er hemmelig….

Den andre Digital Agenda Assembly er over

21 og 22 juli hadde vi DAA, som før fortalt skåret ned fra 1500 i fjor  til 1000 deltakere i år. I fjor var vi på bil- og flymuseet i Brussel, i litt spesielle lokaler. I år var vi i prestisjefylte lokaler hos ”Committee of the Regions” (CoR) og Parlamentet. CoR er kommunestyrenes og regionenes EU, 344 medlemmer oppnevnt etter forslag fra Rådet, og i flere og flere saker skal CoR høres. De, i likhet med Parlamentet har veldig flotte lokaler. Mye fotografering tydet på at mange syntes det var stats å ha møte i Parlamentet (som å ha en konferanse i Stortingssalen…)

DAA hadde et ganske spesielt format. Hovedtanken var å ha reelle diskusjoner knyttet opp mot ”Mid-term review”, som før fortalt en kommunikasjon som forventes i oktober/november som skal gi retning og innhold i det videre arbeid med  Digital Agenda.

DAA hadde tre deler. Første del var online diskusjoner knyttet opp mot andre del, åtte workshops som skulle analysere viktige deler ved DAE, spesielt innrettet mot ”Jobs and Growth”. (Jeg hadde litt ansvar i WS8, Entrepreneurship and innovation. Fra de åtte workshops første dag ble det spilt inn til  tredje del, plenumssamlingen andre dag.

Såkalte workshops i store konferanser er normalt velregisserte mini-konferanser med ferdigtygde foredrag. Dette var forsøkt gjort annerledes, mer diskusjon, mindre regi i forkant, aktiv input fra online-diskusjonene på forhånd. Samme opplegg i plenum, input fra workshops og forsøk på mer dynamiske diskusjoner.

De som forventet tradisjonelle samlinger med store key-notes av innleide kjendiser ble nok litt skuffet.

Jeg ”falt for” en ung kvinne fra Kenya som fortalte om hvordan de har utviklet og brukte nye verktøy for sosiale medier; se f.eks Ushahidi. Hun hadde flere artige poeng: 75% har mobiltelefon, flere enn de som har rent vann! Bruken av mobiltelefon har ført til at mange har ”hoppet over” PC-stadiet. Hun påstår at ICT har gjort mer på 15 år for utvikling av industrialisering i Afrika enn tradisjonell industri på 50 år.  Vi har, som nevnt før, en tilbøyelighet til ikke å se at Afrika er mer enn sult, borgerkriger og kaos.

Neste år skal DAA arrangeres av Irland som da har presidentskapet. Det skal innpasses i Dublin Castle og da er det ikke plass til mer enn 600.

Det viktige som jeg har tatt med fra årets DAA, er satsingen på bruk av sosiale medier, crowdsourcing, online diskusjoner som basis for et stort arrangement. Dette vil vi se mer av. De som foretrekker velregisserte konferanser med profilerte key notes må kanskje omstille seg. Det blir mer krevende, både for arrangører og deltakere.

Veldig bra gruppe fra Norge!!

Robert Madelin i Lillesand

Mine kolleger er misunnelige. Hvorfor er Madelin så ofte i utenforlandet Norge? Han hadde en spennende og vellykket tur til Lillesand, midt under vekterstreiken. I tillegg til tradisjonelt key note foredrag, hadde han ”bilaterals” med Kleppa, Baksaas og PT-direktør Thorstein Olsen.

Like før avreise fikk vi liste over saker som Baksaas ville ta opp. Som såkalt ”CdF – Chef de fil”, ansvarlig for fotarbeidet, fikk jeg da nok å gjøre. Jeg fikk beskjed om å innhente bakgrunnsnotater herfra og derfra. Og når toppsjefen skal ha input, da blir det fart i systemet. Bestilling ble sendt ut torsdag kveld og deadline satte vi til mandag formiddag (det var for hardt å si fredag ettermiddag). Men tingene tikket inn og Madelin fikk flust med bakgrunnsnotater til sin mappe.

Når så Madelin er tilbake, kommer bestillingene om oppfølging. Uten å gå i detalj, så må jeg si at Norge virkelig tas på alvor og han gjør mye for at norske synspunkter og norske interesser skal ivaretas. (Det samme så vi forrige gang han var i Oslo; der Norge møter utfordringer er han villig til å strekke seg meget langt for å bidra til å finne gode løsninger.)

Som fortalt  i forrige brev hadde jeg også ansvar for talen. Men siden jeg ikke var med til Lillesand er jeg ikke klar over hvor mye som faktisk ble brukt. (De fleste av mine, etter min vurdering gode historier og eksempler for Trondheim-talen ble ikke brukt….) Men jeg synes fortsatt det er stas å skrive taler for statsråder og generaldirektører…

Fra møte i Digital Agenda High Level Group

20 juli hadde vi møte i DAE High Level Group. I High Level Group sitter landenes Director General/ekspedisjonssjef for det departementet som koordinerer IKT-politikken.

Dette er som fortalt mange ganger en av mine små teiger her nede. En av oppgavene i den forbindelse er å skrive referater. Dette er viktige greier, så her er jeg nødt til å legge ned et betydelig arbeid. Gjennom arbeidet med referatet forstår jeg bedre hvor mye arbeid de viktige medlemslandene legger i å fremme nasjonale synspunkter og vurderinger.

Svært mange stiller med innspill som er meget vel forberedt, diskutert og klarert på forhånd. (Sakspapirene og innleggene er forberedt før flyturen til Brussel!)

Et lite eksempel: Bredbånd og CEF, en ny finansieringsordning for bredbånd. Brussel-strategien har lenge vært veldig tydelig innrettet mot ”fat pipes”. Landene kjører mer og mer på services, e-skills, content. Til tross for stort tilbud mange steder av ”fat pipes” er ”uptake” meget beskjeden, akkurat den samme diskusjon som jeg føler man har i Norge. Det er uklart for meg i hvilken grad grupper av land samarbeider, men jeg oppdager stadig muligheter for at landene ikke bare i Rådet, men også gjennom instrumenter som High Level Group reelt leder debatten inn på nye spor.

Fra den IT-politiske dagsorden akkurat nå:

Going Local III

Høsten 2010 begynte et forsiktig arbeid med å reise ut til medlemslandene for å få fokus på Digital Agenda. Dette satte medlemslandene tydeligvis pris på, så høsten 2011 var det fullt trykk og besøk til de aller fleste medlemslandene, ikke bare hovedstedene, også til mindre arrangementer. Og her trakk Norge litt av et vinnerlodd ved at Madelin hadde en særdeles interessant og vellykket tur til Oslo og Trondheim. Det har vært stor usikkerhet knyttet til om det ble en Going Local III. Først hørte vi at dette ikke ville bli noe av. Madelin ønsket visstnok en ny runde, men andre var mer skeptiske. Nå er det bestemt at det likevel blir en ny runde. Omfanget er ikke helt klart, det er opp til landene å komme med innspill. På listen over Going Local ambassadører står fortsatt Robert Madelin som ambassadør for Norge. Det betyr: Hvis Norge har noe spennende på programmet, så kan det kanskje bli enda en Norgestur i år. Lansering av nye ”initiativ” kan kanskje være en interessant ramme?

Digital Champions

UK tok initiativ til at en ”kjendis”, Martha Fox, skulle bli Digital Champion, lede kampanjer for å få flere millioner briter på nett. Vår kommissær, Neeile Kroes har tent på dette og vil at alle land skal ha en Digital Champion. Se http://www.marthalanefox.com/ oghttp://blogs.ec.europa.eu/neelie-kroes/digital-champions/.

Kommissæren står på, men ikke alle medlemsland er like entusiastiske. Norge har foreløpig ikke meldt seg på…

ACTA

Jeg har tidligere fortalt om ACTA, http://ec.europa.eu/trade/tackling-unfair-trade/acta/, ”an international trade agreement aimed at ensuring that the EU's already high standard of protection for intellectual property rights can be enforced globally”. Kampanjene mot ACTA har vært omfattende og ligner mye på kampanjene knyttet til reglene å bryte internettforbindelsen for folk som driver med ulovlig nedlasting. Kommisjonen har hatt en enkel tilnærming: ACTA er ikke mer enn det som allerede ligger innenfor EU-lovgivningen. Jeg fortalte at handelskommissæren, Karel De Gucht, den belgiske kommissæren, for å få bekreftet at det var greit sendte saken til EU-domstolen for vurdering av det legale grunnlaget. Her ser vi nå noe interessant: Det var Parlamentet som ”ryddet” i forhold til de legale forutsetninger for å kutte folks internettforbindelser. Nå viser de tenner igjen. De sier nei til ACTA. En særdeles god kilde til ”aktivistenes” argumentasjon finnes fortsatt her, på La Quadratur du Net,  http://www.laquadrature.net/, jeg synes følgende sitat er et spennende eksempel på at IKT-politikk har økende betydning:

”Strasbourg, July 4th 2012 – The European Parliament rejected ACTA by a huge majority, killing it for good. This is a major victory for the multitude of connected citizens and organizations who worked hard for years, but also a great hope on a global scale for a better democracy. On the ruins of ACTA we must now build apositive copyright reform, taking into account our rights instead of attacking them. The ACTA victory must resonate as a wake up call for lawmakers: Fundamental freedoms as well as the free and open Internet must prevail over private interests.”

Bredbånd og Cloud computing

Før ferien skal Kommisjonen levere en europeisk cloud strategy som forhåpentligvis skal bidra til å redusere noen av europeernes nøling med å ta i bruk ”skyen”. Det var en omfattende diskusjon om dette i siste High Level Group. En del land er veldig nølende og venter på hjelp fra kommisjonen. Andre sier noe i retning av at ”nå må vi få ut fingeren” og ikke la oss lamme av alle slags reservasjoner. (Referatene fra High Level Group er nå offentlige og jeg skal komme tilbake med en referanse så dere kan se hva som faktisk ble sagt. Flere land hadde ganske kraftige utsagn.)

Jeg knytter Cloud til diskusjonen om bredbånd i High Level Group. Her hørt vi følgende, som et apropos til norsk bredbåndsdiskusjon:

”A reminder on why we have the broadband targets, which some people are questioning: The power of the computer is no longer in the processor and the hard disk, as it used to be, more and more it will be in the network. The network and the bandwidth will determine the performance and the accessibility to the wealth of services that the internet offers; more storage and more processing power in the cloud is the best example of this. There is also more mobility; the mobile traffic is expected to double every year in the coming years. On average, every citizen in Europe has two terminals connected to the internet; by 2015 this is expected to be seven and to double by 2020. The internet of things is another dimension that will have to be taken into account. Half of productivity gains today come from the use of ICT.”

Cloud-diskusjonen går rett inn i diskusjonen knyttet til at mange har tilgang til ”fat pipes”, men land etter land forteller om hvor få som egentlig benytter seg av mulighetene. ”The killer application” synes å mangle. Er det cloud og TV som blir the killer application?

eID

I siste HLG-møte fikk vi også en gjennomgang av det nye eID-initiativet:

Proposal for a Regulation on "Electronic identification and trust services for electronic transaction in the internal market", adopted 4 June.

The proposal is a major initiative to keep the electronic world safe and secure in Europe, to unlock and move forward the Digital Single Market, boosting trust and convenience, securing seamless cross border services and transactions, B2B and B2C and citizens to public administrations, part of Single Market Act. The goal is for citizens and businesses to use national eID and remove barriers for the use of electronic signatures and trust services for seamless cross border transactions.

eID og ”trust services” er helt avgjørende for å få fortgang på et ”Digital Single Market”. Se http://ec.europa.eu/enterprise/newsroom/cf/itemdetail.cfm?item_id=6008&tpa=0&tk=&lang=en

eID er et interessant eksempel på hvordan elektroniske tjenester er grenseløse og hvor viktig det er å henge med i det internasjonale samarbeidet for å løse disse utfordringene. Det blir litt spesielt å notere at Norge i den senere tid faktisk har valgt å bli stående på utsiden og passivt observere det som skjer på dette området. Det skyldes visstnok på ”ressursproblemer”. Det blir lagt merke til i Brussel når Norge skylder på ressursproblemer…

e-Skills

For en med lang fartstid knyttet til IKT og utdanning, er det interessant å observere hvordan e-skills, alt fra ”literacy”, det å beherske verktøyene, til profesjonelle ferdigheter som utviklere, nå er på dagsorden igjen.

Belgia annonserte i HLG at de har 8000 ledige jobber for IT-profesjonelle, men bare 300 IKT-kandidater ble uteksaminert fra universitetene. I USA er det siste fire år skapt 466 000 jobber knyttet til app-utvikling. Samtidig som Europas virkelig lider under høy arbeidsledighet er det stor mangel på IKT-profesjonelle. Denne saken er nå løftet til topps på den politiske dagsorden.

European Council Summit

Forrige helg hadde vi nytt EU-toppmøte. All rapportering hjemover var knyttet til banker, gjeld og euro-krise.

Men det var mer!

Her finner dere en oversikt over møtet:

http://www.european-council.europa.eu/home-page/highlights/summit-impact-on-the-eurozone?lang=en

Og her er konklusjonene:

http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/ec/131388.pdf#page=8

Den viktigste grunnet til at jeg tar opp dette (bortsett fra at jeg ofte irriterer meg litt over mangelen på både nyanser og bredde i rapporteringen i aviser, radio ogTV):

Swift progress is required to achieve a well-functioning Digital Single Market by 2015, which will provide new dynamism to the European economy. In particular, priority should be given to measures aimed at further developing cross-border online trade, including by facilitating the transition to e-invoicing, and promoting the cross-border use of e-identification and other e-services. It is also crucial to boost demand for the roll-out of high-speed internet, modernise Europe's copyright regime and facilitate licensing, while ensuring a high level of protection of intellectual property rights and taking into account cultural diversity.

Avsnittet er hentet fra ”COMPACT FOR GROWTH AND JOBS”, en slags overordnet plan, lansert i kommunikeet fra toppmøtet. ”Compact” er et nytt ”buzzword”. Folk jeg har snakket med har ikke hørt dette begrepet om en ”plan” før. Men i denne ”planen” som altså er på toppen av dagsorden for politikerne i den økonomiske krisen, så har Digital Single Market, e-tjenester, fått et helt avsnitt! For oss som driver med IKT-politikk er dette meget interessant å observere.

Her må jeg slutte. Jeg hadde faktisk flere andre ting på min liste, men dette er, som vanlig, allerede ganske omfattende.

God lesning og fortsatt god sommer. Nå er det snart ferie for meg også, så to måneder til her nede, og så er det hjemover. Jeg har meldt fra til FAD at jeg til tross for høy alder, har til hensikt å ta en ny runde og kanskje bruke litt av det jeg har lært…

Hilsen Fred-Arne

42. Brusselbrev fra Fred-Arne (21.5.2012)

Hei!

Litt blandet meny denne gang:

·        European Voice med ”special report” om IT-politiske utfordringer

·        Norge ligger i front i forberedelsene til IPv6

·        Robert Madelin skal til Norge

·        Digital Agenda Assembly i Brussel 21.-22. Juni

·        Enda et poeng om omorganiseringen i DG INFSO

·        Mer om Erik Brynjolfsson

·        Litt belgisk politikk

European Voice med ”special report” om IT-politiske utfordringer

European Voice er en ukeavis som bringer nyheter og kommentarer til hva som skjer i EU-systemet. Vi som jobber i Kommisjonen kan få gratis abonnement. Av og til finner vi artikler gir et interessant innblikk i hva som foregår bak kulissene. For et par uker siden hadde de en ”special report” om ICT. Her er en lenke til artiklene:http://www.europeanvoice.com/folder/ict/211.aspx

Noen interessante poenger fra disse artiklene.

Først en oversiktsartikkel, ”The shock of the new”. IT-politikk og T-politiske problemstillinger er i stadig bevegelse: Kokurranse-tvister med noen av verdens tørste IT-selskaper. Nye utfordringer knyttet til indre marked: eksempler som nevnes er online gambling og ulike regler i ulike land (vel kjent i Norge!). Om tilgang til musikk og video over landegrensene er et område hvor Neelie Kroes krever forandringer. Skal internettleverandørene kunne begrense tilgangen til visse web-steder?  Følger de nasjonale posttjenestene opp forventningene til leveranser med økende handel over nett? Betaling over nett: Preges av fragmenterte løsninger og høye kostnader. Ulike moms-regler ved handling over landegrensene. Utvikling av nye nettjenester gir også muligheter for økt registrering og overvåkning. Dette er ingen dyptpløyende artikkel, men er forsøk på å vise at IKT-politiske problemstillinger vil vi ser mer og mer av i årene som kommer.

Neste artikkel er et intervju med Neelie Kroes.  Hun presses i forhold til hvorfor det går så tregt med å finne løsninger for handel med musikk over landegrensene.  Hun ”cannot explain why the Commission has not yet come forward with proposals to make it easier for music to be licensed in more than one EU country.” Så kommer en bredside mot ”the collecting societies”: ”the management of collecting societies that are old-fasioned, that are not in line with what we, as a whole, in the digital single market, could offer to people.” Så snakker hun om misbruk hos ”collecting societies”: ”the danger that you are not giving the money that you are collecting to the artists.” Og om behovet for å få ordninger ”to ensure that societies are transparent in their distribution of revenues.” Til slutt i intervjuet kommer en interessant runde om hvor bra hun samarbeider med kommissær John Dalli om ehelse, Siim Kallas om transport og Günthwe Oettinger om energi, i motsetning til forholdet til Michel Banier, fransk kommissær, om indre marked! Til slutt har hun noen uklare kommentarer i forhold til nettnøytralitet og ulik taksering av tjenester, for eksempel høyere betaling for nettbruk knyttet til nedlasting av filmer, bruk av Skype. Hun annonserer en høring om nettnøytralitet. 

Tredje artikkel er om ”Growth in the information age”, kanskje det ”hotteste” tema akkurat nå, som jeg kommer tilbake til nedenfor. ”ICT is identified as a significant catalyst” i forbindelse med ”economic recovery”. Vi finner en variant av argumentet om at ”the internet economy creates five jobs for every two it replaces” (normalt 2,6 nye pr jobb som forsvinner). Og kommissæren sier: ”I am convinced that the time for endless discussion is over; we need action.”

De to siste artiklene er om Cloud computing og den internasjonale ”styring” av telekom og internett.

”Alle” snakker nå om hvordan Europe henger etter USA i utnyttelsen av cloud. Spørsmålene som reises er stadig de samme: hvilket lands lover gjelder når en egentlig ikke vet hvor dataene er lagret. Hvilket innsyn kan USA’s myndigheter få om skyen fysisk er i USA? Hva med å hente ut dataene når en vil bytte leverandør av sky-tjenester? Noen av Europas svar på disse spørsmålene forventer en vil komme i den cloud strategi som Kommisjonen forventes å legge frem før sommeren.

ITU, den internasjonale teleunion, skal møtes i Dubai 13-14 desember i år. Da forventes en revisjon av regler som ikke er endret siden 1988. Stridens kjerne ser ut til å være hvordan teleselskapene skal kunne sikre finansiering av og inntjening på nødvendige, massive utbygginger.

Jeg har noen personlige kommentarer til artiklene over:

For det første: Det er alltid interessant når en finner forsøk på en litt systematisk gjennomgang av IT-politiske problemstillinger. Det er skremmende lite av det i norske aviser. De som titter litt på utenlandske medier finner mye mer systematiske forsøk på å dekke dette området, f.eks har både BBC og Huffington post systematiske teknologioversikter. Hvorfor har ikke f.eks Aftenposten på nett, som har utmerkede journalister på området, en systematisk fane med teknologiartikler?

For det andre: Jeg var nettopp i et møte med representanter for en telekomm-organisasjon i et av de nordiske land. Jeg var imponert over den detaljkunnskap de hadde om hvilke initiativ som kunne forventes fra Kommisjonen på ulike områder, hva som var de sentrale spørsmålene og hvilke posisjoner man forsøkte å få landets folk i Rådet til å innta. Et eksempel både på at det er en pris for å stå utenfor dette samarbeidet og hvor tilfeldig og ofte lite systematisk norsk oppfølging av dette arbeidet ofte blir.

Norge ligger i front i forberedelsene til IPv6

Det er alltid morsomt å finne positive nyheter om Norge. For kort tid siden fant jeg en artikkel under BBCs teknologi og hvordan ulike land var forberedt på overgangen til IPv6. (IPv6 er standarden som skal sikre rikelig tilgang på IP-adresser når det om kort tid er ”tomt” for IPv4 adresser. Jeg har hørt at IPv6 gir mulighet for 1600 IP-adresser for hver m2 av jordens overflate. Mange sier at det bør være tilstrekkelig.) Artikkelen finnes her:http://www.bbc.com/news/technology-17938580. Vi ligger foran Nederland, Malaysia, Japan og Sverige. Finland og Danmark er 11 og 12. UK er ikke med på listen over de 20 beste! Morsom artikkel!

Robert Madelin skal til Norge - igjen

5. juni besøker Robert Madelin Lillesand og Post og teletilsynet. De har sin årskonferanse og feirer 25 år. Et av de første teletilsynene i Europa. Jeg har fått i oppdrag bidra til talen. I forrige uke hadde vi en times ”brainstorming” med ham om hva han ønsket å ha med i talen. Få frem listen over aktuelle initiativ fra Kommisjonen og finn ut hvor Norge står.

Digital Agenda Assembly i Brussel 21.-22. Juni

21.-22. Juni arrangerer Digital Agenda Assembly for annen gang. Denne gang i lokalene til Committee of the Regions og i Europaparlamentet, prestisjefylte lokaler med begrenset plass. I fjor var det 1600 deltakere. I år er antallet skåret ned til 800, ”by invitation only”. Første dag er workhops, andre dag er plenum. Det spesielle denne gang er oppfølgingen av forsøkene fra i fjor om aktivt å utnytte sosiale medier til å skape debatt knyttet til de ulike workshops. Dere finner informasjon her: http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/daa/. Debatter og workshops her: http://daa.ec.europa.eu/

Så langt jeg kan se, vil det i år bli en solid norsk kontingent! Det er bra!

Enda et poeng om omorganiseringen i DG INFSO

Nå er vi i gang med implementeringen. Bit for bit etableres de nye enhetene. Det er bare to poeng jeg vil rekke frem denne gang:

Som ved alle omorganiseringer er det mange meninger og en god del kritikk. Robert Madelin fremstår gjennom serier av allmøter og blogginnlegg som den som står ansvarlig og tar det fulle ansvar. Han skyver ingen konsulenter foran seg. Hele prosessen har foregått i nært samarbeid med ”management team”, i hovedsak direktørene, og samtaler med hver enkelt Head of Unit. Jeg synes dette er litt imponerende.

Poeng nummer to: Riktignok er det to sluttrunder med godkjennelser fra kommissæren og kommisjonskollegiet, men hele prosessen skjer på ”embetsnivå”, i betydelig avstand fra ”politisk ledelse”. Uvant. Jeg siterer stadig for kolleger noe av det første jeg lærte av min første ekspedisjonssjef da jeg begynte i ”KUF” for mange år siden: ”Det er en grunn til at vi er her, statsråden kan ikke gjøre alt selv.” Som jeg har fortalt før i disse brevene, jeg møter liten forståelse for denne setningen.

Mer om Erik Brynjolfsson

Erik Brynjolfsson har vært i Brussel. (MIT-professor i økonomi.) Jeg har hørt på ham.

Se hans blogg: http://ebusiness.mit.edu/erik/

(Jeg anbefaler stadig hans bok ”Race Against the Machine”.)

Noen av hans poenger: Vi er veldig dårlige på å måle konsekvensene av IKT i økonomien. Hva er verdien av ”gratistjenester” som Wikipedia og Google? IT-selskapene har hatt en enorm vekst de senere år. Selskaper som aktivt kombinerer IKT-investeringer med organisasjonsendringer har størst vekst. Foilene og en nylig artikkel finnes her: http://www.bruegel.org/nc/events/event-detail/event/305-how-can-digitization-transform-the-growth-enhancing-power-of-innovation/

Et artig poeng: Brynjolfsson er opptatt av hvordan massiv tilgang til data gir nye beslutningsprosesser. Hvert tastetrykk på Amazon er med og beslutter hvordan tilbud presenteres. Hvert søk på Google gir input til ”vår” profil og hvilken informasjon vi skal se. I motsetning til i ”gamle dager”, med HiPPO-metoden, hvor konklusjonen ble trukket på grunnlag av ”Highest Paid Person’s Opinion”.

Foredraget var hos Bruegel, http://www.bruegel.org/, en ”Brussel based think tank”. (For de som har kapasitet til å lese, enda en spennende informasjonsside.) Reisen var betalt av Google!

Litt belgisk politikk

Jeg må avslutte med litt belgisk politikk.

Jeg har jevnlig fortalt om strid og spenninger i belgisk politikk og om hvordan belgierne nærmest blir litt forlegne når jeg forteller at jeg ønsker å forstå mer av hva som foregår. I det siste har jeg lyttet til noen litt ”avvikende” meninger som får meg til å spørre om striden mellom flamlendere og wallonere også kan ha elementer av generasjonsmotsetninger. Jeg har møtt noen unge mennesker som ikke kjenner seg igjen i bildet av evig strid og frigjøringskamp fra Flandern. Det ser ut til å finnes en yngre generasjon som trekker på skuldrene av denne kampen mellom det franskspråklige og det nederlandske, som ikke bare ser motsetningene, men som ser Belgia som ett land, ikke bare et delt land. Kanskje det er grupper i dette spillet som ikke alltid er like synlige? Jeg vet ikke, men nå har jeg har altså også møtt alternative synspunkter. Ikke lett å bli klok på dette.

Nok for denne gang. Nå begynner det å gå opp for meg at perioden i Brussel går mot en avslutning. Fem måneder igjen…

Hilsen Fred-Arne

41. Brusselbrev fra Fred-Arne (25.4.2012)

Hei!

Jeg har tre ting jeg ønsker å skrive om denne gang:

·        Mer om vår omorganisering i DG INFSO, denne gang om at vi også får nytt navn

·        Litt om hva som er sentralt på den IKT-politiske dagsorden akkurat nå

·        Også Belgia lanserer digitaliseringsprogram

Mer omorganisering

På slutten av dagen tirsdag 24. april kommer et notat som summerer opp omorganiseringen i DG INFSO, som jeg har fortalt om i flere brev, og som introduserer navneforandring! Notatet kommer etter en dag hvor hele ledelsen, generaldirektør, direktører og HoU har hatt møte.

Først: Hvorfor gjør vi dette?

Argumentasjonen er å være forberedt på forandringer som kommer:

-    The DG’s new structure means that it is ready to face the new policy challenges of a fast-changing environment

-    The restructuring will better align the work of the DG with key EU policies for the coming decade, especially in ensuring that information & communication technologies (ICT) can help deliver the growth needed to drive the EU out of the economic crisis

-    For example: Broadband as part of Telecoms; Cloud; Security policy and Research; Innovation as a goal; closer relationships with ALL stakeholders (to drive technology faster to market, as in the EIP).

-    It is designed to better reflect the links between different policy fields One third of the units are new, combining parts of the old system with more relevant topics. The new structure streamlines dossiers that make sense to put together.

-    This is a stable structure capable of facing the changes which could occur during the rest of this Commission's mandate, including those related to the possible externalisation of functions that may arise as a result of the transition to "Horizon 2020".

Så: Navneforandringen

Det har vært stille om navneforandring I det siste. Ingen av forslagene som kom inn ble vurdert som gode nok. Men nå får vi altså nytt navn, fra DG INFSO and MEDIA til DG CNECT:

The new name is DG CNECT: Communications Networks, Content and Technology. (Ikke forkortet versjon: DG CONNECT.)

Why not keep DG INFSO?

-    Because the old acronym stood for DG Information Society & Media. (i) The concept of "information society" does not reflect the full depth and breadth of our activities of a future where every European is Digital (ii) The Media funding programme is now managed by another DG.

Why not DG Digital Agenda?

-    Because the Digital Agenda for Europe one of a number of initiatives under the Europe 2020 strategyfor smart, sustainable and inclusive growth. Its 101 actions will be delivered by many different European Commission departments, including, and not exclusively by this Directorate General  The Digital Agenda for Europe is broader in scope and application than DG CNECT

Så litt om omorganiseringsprosessen slik den ser ut fra “toppen”:

How many people work or will work in DG CNECT, compared to DG INFSO?

-    Compared to DG INFSO, DG CNECT will have 9 Directorates instead of 10, and 46 Units instead of 52. The re-organisation has reduced the number of management functions, whereas the number of people working in DG CNECT will remain the same.

-    (For background only: The publication of a vacant Director post will be cancelled by the Commission on 25 April 2012 and 6 Heads of Units will be nominated as Advisor.)

What has happened / will happen to the staff whose function no longer exists or who have not been able to find their place in the reorganised DG?

-    As part of the reorganisation some individual roles or teams have changed in their nature, or have been moved to different units. I am pleased to say that every staff member has found his or her place in DG CNECT based on his/her skills and abilities.

-    During a very open change process, characterised by numerous staff assemblies and intensive internal communication, every staff member has had the opportunity to express his/her view and we have provided the support to find a solution which best accommodates them. We have kept fully informed the European Commission's staff trade unions, during and at the end of the process.

Det nye DG CNECT’s “mission statement”:

The DG helps to harness information & communications technologies in order to create jobs and generate economic growth; to provide better goods and services for all; and to build on the greater empowerment which digital technologies can bring in order to create a better world, now and for future generations.

To help achieve this, we:

1. Support the kind of high-quality research & innovation which delivers imaginative, practical and value-enhancing results;
2. Foster creativity through a European data value-chain in which anyone can share knowledge;
3. Promote greater use of, and public access to, digital goods and digital services, including "cloud" computing, in order to boost the European single market;
4. Ensure that those goods and services are more secure, that people can trust the rapidly evolving technologies which surround them, and that people have the right skills and confidence to use them as part of everyday life;
5. Work with partners globally to support an open Internet.

We live our values as a creative, responsible and open European Union public service. We work on the best available evidence, and we cooperate closely with all our stakeholders. Our procedures are fully transparent, and we assume accountability for our actions. We seek value for the taxpayer's money in all we do.

Her er de offisielle meddelelser om ny DG CNECT. Her finnes full versjon av mission statements og nytt organisasjonskart. http://ec.europa.eu/dgs/information_society/index_en.htm

Den IKT-politiske agenda akkurat nå

Som jeg har nevnt før, kom det en “communication” om e-Commerce 11. januar, sehttp://ec.europa.eu/internal_market/e-commerce/communication_2012_en.htm, som skal bidra til å løse en del av de sentrale utfordringene knyttet til DSM, Digital Single Market.

20 februar skrev en del statsministre brev til Barroso og ba om at man gjorde noe “alvorlig” for å få fart på den økonomiske veksten i Europa. Behovet for å gjøre noe med Digital Single Market er nummer to av åtte innsatsområder.

Barroso svarte med å støtte initiativet fra statslederne. Han sier videre: "we must step up our efforts to continue to complete our digital single market by 2015, including swift agreement on our proposals on dispute resolution and rapid consideration of our forthcoming proposals on copyright. The stakes are very high: we have just published a study showing that a truly single market could boost EU GDP by as much as €110 billion a year."

Andre satsingsområder er cloud computing, e-commerce, e-skills, tilgang til offentlige data og bredbånd for alle.

Sentralt i e-commerce communication:

-      improve the legal certainty and maintain the balance between consumer and business interests: data protection, IPR, Consumer Rights Directive, dispute resolution etc

-      improve the availability of information to merchants and consumers. SMEs on-line are key for the development of the Digital Single Market. The digital Single Market is also key to the growth of SMEs.

-      improve payments and delivery: a Green Paper on Internet, card and mobile payments was issued in January 2012. A Green Paper on parcel delivery is envisaged for adoption at the end of 2012.

Belgisk digitaliseringsplan

Det er ikke bare i Norge det satses på digitaliseringsplaner. Belgia henger med.

Olivier Chastel, “Ministre du Budget et de la Simplification administrative”, har nettopp (20. april) presentert en plan med 284 tiltak: "Plan d’action fédéral de simplification administrative 2012-2015". Altså en "forenklingsplan", strengt tatt ikke en "IKT-plan", men de kunne vel egentlig kalt det en digitaliseringsplan.

Ministerens hjemmeside er her: http://chastel.be/.

Her finnes innledningen til den nye planen: http://chastel.be/?p=8514

Dessverre, dette er på fransk, men det lar seg ganske enkelt lese ved hjelp av Google translate. Selve planen finnes her: http://chastel.be/wp-content/uploads/2012/04/FAAV_PAFSA_2012-2015_v1.pdf.

Planen veldig konkret med klare tidsfrister og detaljer.

Noen eksempler på tiltak:

Det elektroniske identitetskortet, som Belgia har hatt i mange år, skal nå inneholde flere tjenester, bl.a. også erstatte det trygdkort alle belgiere må ha. (Alle har et SIS-kort, trygdekort for den trygdekasse en er medlem av. Alle må velge en trygdekasse; de er private og det er mange å velge mellom.)

Overgang til elektronisk fakturering for både borgere og bedrifter.

Single Point of Contact for offentlige elektroniske tjenester (MinSide-ideen er tatt opp i Belgia…)

“Rekommanderte” henvendelser til det offentlige skal kunne sendes elektronisk.

Næringslivets “administrative byrder” i forhold til det offentlige skal reduseres med 30% frem til 2014.

Det er litt interessant å merke seg at mens vi i Norge legger vekt på ganske få, store, relativt generelle mål uten spesielle tidsfrister, går Belgia en annen og mer konkret vei med detaljerte tiltak med tidsfrister og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen, og med ganske klare referanser til hva man har oppnådd tidligere og hvor “skoen trykker”. Men det får de kanskje til siden ministeren også er budsjettsjef?? For øvrig samme tilnærming som Digital Agenda, "operational actions" med klare tidsfrister.

Kommentarene over er basert på en stort oppslått artikkel i Le Soir, den største franskspråklige avisen her. Når jeg ser på selve planen, så vil nok mange av tiltakene være ting vi allerede har på plass gjennom Altinn og Skatt, men det er også en del om å åpne opp og gi tilgang til offentlige registre. Og det er en del lokale ting hvor jeg trenger forklaringer….

For de som liker å lese, anbefaler jeg denne gang “The Revolution will be Digitised” av Heather Brooke. Mye om Wikileaks. Store avsnitt fra Norge og Island (SKUP-konferane i Norge og bankkrise på Island.). Heather Brooke var den som i England fikk frem informasjonen om parlamentsmedlemmers noe spesielle pengebruk for noen år siden. Anbefales.

Nok for denne gang.

Hilsen Fred-Arne