fredag 13. september 2013

Nye Brusselbrev 1 (13.09.2013)


Hei!

Så er jeg/vi altså tilbake i Brussel og "etter utallige oppfordringer" i gang igjen med mine "Brusselbrev", eller "trusselbrev" som en del hjemme trodde var overskriften.

På blokken har jeg følgende:

·         Kort opphold hjemme

·         Å lære å bli "diplomat"

·         Tilbake til Brussel

·         På opplæring i Brussel

·         Barrosos "State of the Union"

·         Noen første IKT-politiske observasjoner

Kort opphold hjemme

Da vi dro hjem fra Brussel i oktober 2012, var det egentlig uten tanker om å dra tilbake. Jeg hadde en ganske lei erfaring de siste månedene med en vond rygg og "rådsstillingen" for IKT og forvaltning, som jeg faktisk hadde hatt litt lyst på tidligere, var lagt på is.

Men så ble jeg ganske bra i ryggen, ja til og med forbausende bra, stillingen ble utlyst på nytt, jeg søkte og jeg fikk den altså. Jeg har et ganske entusiastisk forhold til det å på full tid kunne observere, studere og referere fra liv og IKT-politikk i Brussel.

Jeg kan ikke la være å ta med at jeg også ble smigret og overrasket over alle kommentarene hjemme og at de både savnet og nå også så frem til mine Brusselbrev. Så nå er jeg altså i gang igjen.

De gamle brevene ligger fortsatt på http://faobrusselblogg.blogspot.com og her vil jeg også legge ut de nye brevene.

Å lære å bli "diplomat"

Jeg er formelt ansatt i UD, som «spesialutsending for IKT og forvaltning», med faglig lenke til FAD. Det er spennende og ukjent terreng. Jeg må begynne med selve ansettelsesbrevet. Normalt er de ansettelsesbrev jeg har fått på ca en halv side som konstaterer at jeg er ansatt og skal starte opp etter nærmere avtale dersom jeg aksepterer tilbudet. UD's ansettelsesbrev er annerledes. Det er på tre sider og inneholder en laaang liste over at det jeg må ordne med før jeg kan tiltre: personopplysninger, tiltredelsesskjema, utetjenesteskjema, sikkerhetsklarering, obligatorisk introduksjon til utenrikstjenesten, kurs i krisehåndtering, sikkerhet og beredskap, opplæringsplan, legeundersøkelse, E106, bolig-arrangementer, diplomatpass, evt tiltredelsesforskudd, få stedsrapport og virksomhetsplan, regler for dekning av flytteutgifter, ordne med flyttebyrå osv.

Når jeg tenker meg om, så forstår jeg jo at det må være orden på sakene når man skal sende folk rundt i hele verden, men det er ganske spennende å erfare et så omfattende og detaljert system hvor de har folk og spesialister til det meste[1]. Ganske imponerende (og positivt)!

Forskjellen fra da jeg dro ut som nasjonal ekspert er stor, veldig stor. Da måtte jeg ordne opp i det meste selv.

Før vi kunne dra måtte vi altså igjennom obligatorisk opplæring: krisehåndtering og "grunnkurs for utreise".

Krisehåndtering: Jeg sitter igjen med et inntrykk av at tsunamien utenfor Thailand andre juledag 2004 representerer et før og etter for UD-systemet, kanskje litt som 22. juli for norsk politi. Ingen systemer, ansett hvor godt organisert de er kunne vel taklet en katastrofe som den i 2004, men den førte til at UD måtte tenke helt annerledes og nytt når det gjelder å forholde seg til en befolkning som ikke lenger "holder seg   hjemme". På UD-dialekten kalles dette "konsulære tjenester". Fra å skaffe pass i utlandet og hjelpe akterutseilte sjøfolk å komme hjem må de nå være forberedt på å forholde seg til skyhøye forventninger fra store grupper av nordmenn som oppholder seg i utlandet. Og også en liten "spesialråd" i Brussel skal kjenne til telefonnummer og kontakter dersom noe inntreffer. Nytt og tankevekkende, og litt imponerende å høre om hvilket apparat som på kort varsel kan mobiliseres.

For en som må innrømme å ha hatt både r-notater og budsjettekster liggende nokså tilgjengelig på kontoret i et "trygt" regjeringskvartal er det også spennende å bli innsatt i hva slags sikkerhetsregimer en er nødt til å forholde seg til når en er på "fremmed jord".

Men jeg må jo også innrømme at jeg blir litt sjarmert av "diplomatpass" og bil med CD-skilt...

Tilbake i Brussel

Litt flaks skal man ha: Vi er tilbake i samme leilighet som vi hadde da vi bodde her nede 2008-2012! Da det ble klart at vi skulle nedover kontaktet jeg vår "consierge" i huset hvor vi bodde og spurte om det var ledige leiligheter. Vi hadde svært gode erfaringer med både hus (som var helt nytt da vi flyttet inn) og strøket for øvrig. Ja, det hadde de, og fra 1. september var faktisk vår gamle leilighet ledig. De som bodde der flyttet ut kl 12 og kl 16 kom vi! En detalj: Delegasjonen liker ikke møblerte leiligheter. Det skaper mye styr. Vi ønsket imidlertid nå som forrige gang møblert leilighet; huset hjemme står der, vi leier ikke ut, vi hadde nettopp kjøpt en del nye møbler og vi ønsket ikke dobbelt opp. Så de ansvarlige ved delegasjonen var "geme" og lot oss ordne med leilighet selv. Fint for oss. Sentralt. Nær metro. Nær butikker. Kort vei til jobben. osv. Vi er meget vel installert. Alt funker: TV, internett, norsk IP-telefon osv.

På opplæring i Brussel

Den norske EU-delegasjonen i Brussel er Norges største utenriksstasjon, ca 60 medarbeidere totalt. (Som ambassadøren stadig presiserer: Den største, viktigste, beste og dyreste utenriksstasjon Norge har.) Som mange av dere vet: Ingen hus er nærmere EU-hovedkvarteret, Berlaymont,  enn "det norske hus" som inneholder både den norske EU-delegasjonen (Norwegian Mission to the EU) og vår ambassade til Belgia. Et både staselig og stilig bygg.  http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eu-delegasjonen.html?id=684797

Det er to ambassadører i Norges hus, ambassadøren til EU og ambassadøren til Belgia. De to «stasjonene» (på UD-språk)  er integrert. Ambassadøren til Belgia er nestleder i EU-delegasjonen.

I delegasjonen er det ca 25 "spesialråder" slik som meg, fra de fleste departementer, miljø, justis, forsvar, helse, kunnskap, fisk, landbruk, arbeid og sosial osv. En imponerende samling med erfaring og kunnskap. Hver mandag og torsdag er det såkalt morgenmøte. Da går en runden rundt bordet om hva som er aktuelt. Jeg har vært med på mitt første. Ganske spesielt. Jeg har aldri vært på noen regjeringskonferanse, men det må være slik det foregår, siste poenger fra justis, forsvar, miljø, finans, osv, og IKT! Veldig fasinerende overblikk om hva som rører seg, både politisk og praktisk. Det er, som kjent, en uendelighet av saker, møter og konferanser i EU-systemet som Norge faktisk må følge med i. Det er over 7000 besøkende pr år til Norges hus i Brussel.

Første uke har det vært opplæring.

Det må vel være riktig å si at Norge er «tungt» tilstede i Brussel. EU-delegasjonen, Belgia-ambassaden, EFTA-systemet, ESA (ca 70, 1/3 norske) og FMO (ca 60, kommer tilbake til hva det er) i tillegg til NATO.

ESA er litt fascinerende. Det er de som passer på at vi "følger boka" i forhold til EU-systemets regler og forordninger. Jeg må ta med et friskt poeng fra ESA-presentasjonen, denne institusjonen som vi stadig føler «jakter» på nye og gamle inngrodde ordninger i Norge. Når vi tenker oss om, så er det jo bare rimelig at Norge, som EU-systemet for øvrig, på passe på at ordninger og bestemmelser overholdes, men det blir kanskje ikke alltid like vel forstått. Den presentasjonen vi fikk ble friskt innledet med noen professorale sitater som viser fordommene mot institusjonen:

“I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider interessene til det norske folket. Vi bør ikkje nøle med å kalle dei med deira rette namn: landsforrædarar, og det ikkje mindre enn passivt NS-medlemsskap under krigen.”
Professor Nils Rune Langeland, Dagbladet 4. januar 2003

Og denne:

“Jeg ser for meg et bilde av disse konkurranseemissærene fra ESA som vasser gjennom norsk samfunnsliv med sine ødeleggende meldinger, som zombier som ikke forstår at deres tid er ute. Det er på tide at vi ser det. Og at vi avskilter dem.”
Professor Steinar Westin, Adresseavisa 12. mars 2009

Men faktum er jo at uten et fungerende ESA ville ikke EØS-avtalen kunne overleve.

FMO, Financial Mechanisms Office, var en ny institusjon for meg, selv om jeg egentlig visste hva det er: Det er det «kontoret» som bestyrer de pengene Norge har forpliktet seg til å bidra med til «nye» EU-land for å få tilgang til det indre marked. Det dreier seg om 1,788 mrd € for perioden 2009-2014, ca 14 mrd NOK, til alle de øst-europeiske landene pluss Spania, Portugal og Hellas. Ikke alle land har like lett for å organisere mottak og fornuftig bruk av disse overføringene. Det var positivt å høre at Polen er største og best organiserte mottaker, mens Hellas, som ventet, har betydelige problemer med å organisere fornuftig bruk. Vi fikk også en oversikt over hva slags programmer og prosjekter som kan motta midler: klima, fornybar energi, grønn innovasjon, politisamarbeid, forskning knyttet til CO2-fangst og –lagring, ta vare på kulturarven (vi har lest om at vi støtter oppussing av gamle, historiske bygg) osv. Se www.eeagrants.org. En refleksjon: Når jeg får en slik oversikt, kan jeg ikke la være å fundere på hvorfor det er slik at noen områder/departementer har vært mye mer «på hugget» enn andre. Kunne ikke vi, FAD, ha en interesse i å støtte oppbygging og utvikling av nasjonale registre og IKT-løsninger? Har vi sovet i timen? Om kort tid skal nye programmer og prioriteringer utformes. Burde vi (FAD), Difi, AltInn, Brønnøysund etc melde oss på?

Litauen har presidentskapet i EU i høst. MEP Leonidas Donskis, var invitert til å presentere Litauen og litauiske prioriteringer. Det var tankevekkende. Mr Donskis presenterer seg som politiker, filosof og aktivist. Han satt fengslet i ti år under den sovjetiske «okkupasjonen». Han beskrev noen av de politiske dilemmaer i de tidligere øst-statene, om hvordan kommunistpartiene har utviklet seg til sosialdemokratiske partier, hvordan «antikommunistene» ofte har utviklet seg til «høyreekstreme» partier og hvor trangt det er i midten, hvor vanskelig det har vært å etablere «liberale» partier, som han representerer i Litauen. (I Litauensier han at de har klart det.) Denne spenningen innebærer at stabile demokratiske ordninger ikke er oppnådd en gang for alle. Ungarn ble nevnt som eksempel på hvor vanskelig det er. Mr Donski har en egen hjemmeside på engelsk. Han sa selv at den kanskje viktigste grunnen til at en liberal filosof som han ble valgt inn i det europeiske parlamentet,

kanskje var at han hadde hatt sitt eget talk show på TV. Spennende greier. Se hans engelske hjemmeside: http://www.donskis.lt/p/en

Barroso – State of the Union

Onsdag 11 september presenterte Jose Barroso som State of the Union-tale. Talen, både video, tekst, og kortversjon finnes på hans hjemmeside: http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/

Det viktigste for “IKT-råden” er å fortelle at IKT/telekom fikk en sentral plass, ca 2 sider i den 35 sider lange (stor skrift) word-versjonen jeg har.

Hans poeng: Vi har et velfungerende indre marked for varer og vi ser gevinstene ved det. Vi trenger å utvide dette til andre områder, f.eks. kommunikasjon og ehandel (i tillegg til noen andre…). Så annonserer han et «single market for telecoms». Vi har senket roaming-prisene. Nå må vi komme videre og sikre et digital single market, ikke 28 nasjonale markeder. Og vi må arbeide videre med «digital agenda», hvor vi også må arbeide videre med sikkerhet og personvern.

Barrosos poenger om IKT henger sammen med at Vice President Kroes (IKT/CONNECT-presidenten) lanserer sine nye tiltak om «connected continent», som jeg kommer tilbake til nedenfor.

Barrosos IKT-poenger kommer i tillegg til de mer overordnede poengene om den økonomiske krisen og hvordan vi nå (trolig) er på vei til noe bedre tider:

I just came back from the G20 in Saint Petersburg. I can tell you: this year, contrary to recent years, we Europeans did not receive any lessons from other parts of the world on how to address the crisis. We received appreciation and encouragement.

Not because the crisis is over, because it is not over. The resilience of our Union will continue to be tested. But what we are doing creates the confidence that we are overcoming the crisis – provided we are not complacent.

We are tackling our challenges together.

We have to tackle them together.

Noen første IKT-politiske observasjoner

Barrosos IKT/telecoms-poenger må ses i sammenheng med de initiativ Vice President Kroes nettopp har lansert. Det henger sammen med følgende[2]:

Det europeiske råd (og nå snakker vi ikke om ordinære minister-møter, vi snakker om «summit», der hvor statslederne møtes!) har flere ganger markert at de ønsker å komme videre når det gjelder «digital single market». Dette var sist oppe i Rådsmøtet i mars 2013 og responsen fra Kommisjonen skal opp i Rådsmøtet 25-26 oktober, som er dedikert til Digital Agenda for Europe (DAE) og innovasjon.

Her er et godt utgangspunkt for mer info om Connected Continent (enda en ny betegnesle, etter Digital Agenda for Europe, Digital Single Market, Single Market for Telecoms, og nå altså også Connected Continent, ganske forvirrende…).

Jeg må ta med noen detaljer:

Fire hovedpunkter:

·         EU-wide and roaming-free mobile plans;

·         Simpler rules to help companies invest more and expand across borders;

·         First-ever EU-wide protection of net neutrality;

·         Abolishing premiums for international phone calls within Europe

På norsk: (Enda) billigere å motta samtaler i Europe, billigere å ringe til utlandet, lovbeskyttet nettnøytralitet, enklere for teleselskapene å etablere seg i andre land.

Mer detaljert:

Simplifying EU rules for telecoms operators

A single authorization for operating in all 28 member states (instead of 28 authorisations), a demanding legal threshold for regulating telecoms sub-markets (which should lead to a reduction in number of regulated markets), and further harmonizing the way operators can rent access to networks owned by other companies in order to provide a competing service.

Pushing roaming premiums out of the market

Incoming call charges while travelling in the EU would be banned from 1 July 2014. Companies would have the choice to either 1) offer phone plans that apply everywhere in the European Union ("roam like at home"), the price of which will be driven by domestic competition, or 2) allow their customers to “decouple”, that is: opt for a separate roaming provider who offers cheaper rates (without having to buy a new SIM card). This builds on the 2012 Roaming Regulation which subjects operators to wholesale price cuts of 67% for data in July 2014.

No more international call premiums within Europe

Today companies tend to charge a premium for both fixed and mobile calls made from a consumer's home country to other EU countries. Today's proposal would mean companies cannot charge more for a fixed intra-EU call than they do for a long-distance domestic call. For mobile intra-EU calls, the price could not be more than €0.19 per minute (plus VAT). In setting prices, companies could recover objectively justified costs, but arbitrary profits from intra-EU calls would disappear.

Legal protection for open internet (net neutrality)

Blocking and throttling of internet content would be banned, giving users access to the full and open internet regardless of the cost or speed of their internet subscription. Companies still able to provide “specialized services” with assured quality (such as IPTV, video on demand, apps including high-resolution medical imaging, virtual operating theatres, and business-critical data-intensive cloud applications) so long as this did not interfere with the internet speeds promised to other customers. Consumers would have the right to check if they are receiving the internet speeds they pay for, and to walk away from their contract if those commitments are not met.

New consumer rights, with all rights harmonized across Europe

New rights such as the right to plain language contracts with more comparable information, greater rights to switch provider or contract, the right to a 12-month contract if you do not wish a longer contract, the right to walk away from your contract if promised internet speeds are not delivered, and the right to have emails forwarded to a new email address after switching internet provider.

Coordinated spectrum assignment

This will ensure Europeans get more 4G mobile access and Wi-Fi. Mobile operators will be able to develop more efficient and cross-border investment plans, thanks to stronger coordination of timing, duration and other conditions of assignment of spectrum. Member States would remain in charge, and continue to benefit from related fees from mobile operators, while operating within a more coherent framework. Such a framework will also expand the market for advanced telecoms equipment.

More certainty for investors

The Recommendation on Costing Methodologies and Non-Discrimination is the second element of this package, complementing the proposed regulation and intrinsically linked with it. It aims to increase certainty for investors, to increase their investment levels, and reduce divergences between regulators. This means 1) further harmonizing and stabilizing costs that incumbent operators may charge for giving others access to their existing copper networks; and 2) ensuring that "access seekers" have truly equivalent access to networks. Where such competitive constraints and non-discrimination are ensured, the prices for wholesale access to "next generation" broadband would be determined by the market rather than regulators, meaning less red tape for operators.

Dette er alt sammen spennende. Men: Alt sammen er veldig ensidig knyttet til telekom; det sies i denne omgang lite (ingenting) om utfordringene knyttet til innhold, opphavsrett osv som kanskje er den aller største hindringen for et «digital single market». Men det kommer kanskje noe om det senere…

Jeg innser at nå er det på tide å avslutte «Nye Brusselbrev 1», som vanlig altfor langt. Men når jeg har utfordret mine kolleger i deptet på det med lange brev, så har jeg fått kommentarer om at det er ok (de er jo høflige byråkrater…). Jeg har flere ting jeg burde tatt opp, bl.a. arbeidet med personvernforordning hvor jeg fikk være med i Rådet og høre på diskusjonen og litt om belgisk politikk men det kommer nye muligheter.

Nytt for meg denne gang er at deler av dette brevet faktisk skrives i arbeidstiden… som del av jobben.

Dette brevet sendes direkte til alle som har bedt om det. De som måtte ønske å strykes fra eller inkluderes på listen er velkomne til å sende meg en mail, f.eks. på FAD adressen (fao@fad.dep.no eller på min nye UD-adresse: faod@mfa.no ) Jeg setter også pris på kommentarer.

Hilsen Fred-Arne

------------------------------------------------------------------------------------
Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT policies

Mission of Norway to the EU / Royal Norwegian Embassy,

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no



[1] UD: ca 800 «hjemme», ca 650 «ute», ca 1000 «lokalt ansatte. Av de 640 «ute» er 84 «spesialutendinger», slik som meg.
[2] Stor takk til Trond Helge Baardsen, min etterfølger som nasjonal ekspert for oversendelse av bakgrunnsmateriale!

torsdag 4. oktober 2012

45. Brusselbrev (siste!) fra Fred-Arne (4.10.2012)


Hei!

Som annonsert i forrige Brusselbrev, så er intensjonen å komme med enda et (siste?) brev fra min fireårsperiode som nasjonal ekspert i Brussel, det førtifemte. Min periode i Brussel går frem til 31.10.2012

Dette brevet har følgende:
·        Noen avsluttende observasjoner, bl.a. betraktninger knyttet til overgangen fra å være sentral i den nasjonale IKT-politikken i Norge til å bli et liten brikke i et mye, mye større apparat i Brussel.

Så noen avsnitt knyttet til det å forholde seg til det europeiske IKT-spillet:
·        Hvordan følge med i EU-systemets arbeid med IKT?
·        Hvordan følge opp det som skjer?

Til slutt et faglig avsnitt om ny utvikling
·        Digital Champions
·        Mid term review
·        Cloud computing
·        Second single market law

Avsluttende observasjoner
Som en innledning til noen avsluttende observasjoner må jeg nevne fire korte poeng knyttet til hvorfor IKT-politikk er både spennende og viktig:

·        En av de ting som ledet til at IKT ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1999 var oppdagelsen av at bruken av IKT er viktig for produktivitet og konkurranseevne.
·        I et møte med generaldirektør Colasanti høsten 2009 i forberedelsen av det som skulle bli Digital Agenda, var han tydelig på at mens IKT for noen år siden var ”interessant”, noe for ”spesielt interesserte”, så var bruken av IKT nå noe som var ”hugely important” for alle land.
·        Er IKT nå noe som inngår overalt og ikke fortjener/behøver spesiell oppmerksomhet eller spesielle planer, eller er IKT fortsatt noe som skal fokuseres, f.eks gjennom et eget DG og egne fokuserte forskningsprogrammer? Dette er en diskusjon jeg fra Norge kjenner godt fra både KD (hvordan håndtere IKT i utdanningen og IKT-forskningen?) og NHD (behov for fokus på IKT?) I EU-systemet er det åpenbart at en fortsatt ønsker egne planer og et spesielt fokus, men vi ser noen tegn til endringer gjennom IKT-forskningens plass og styring i Horizon 2020.
·        I stadig økende grad dreier EUs arbeid med IKT seg om IKT som grunnlag for jobber og vekst. Dette er en vinkling som nesten er borte i norsk IKT-politikk, bortsett kanskje fra IKT som virkemiddel for å effektivisere forvaltning.

Men IKT-politikk er ikke enkelt, det har jeg på nært hold observert at mange statsråder har fått erfare. Området blir stadig mer omfattende og komplekst, og går mer og mer på tvers av sektorer og kompetanseområder. Ansvaret for nesten halvparten av tiltakene i Digital Agenda ligger i andre DG’er enn DG INFSO/CONNECT.

Da jeg dro til Brussel og EU-kommisjonen i slutten av oktober 2008, etter femten år med IKT-politikk i Utdannings-, Nærings- og Moderniserings-/Fornyings-departementene følte jeg at jeg hadde en rimelig god oversikt over problemstillingene i en del av saksområdet. Jeg kjente rimelig godt til de viktigste sakene, prosedyrene og folkene som arbeidet med IKT.

Men å komme fra en situasjon hvor vi var noen få ti-talls mennesker som arbeidet (”kjempet for”) IKT-sakene til en organisasjon hvor det var mer enn 1200 bare i DG INFSO som jobbet med IKT-politikk, var litt av en overgang. Jeg kjente ikke folkene, hvilke enheter som jobbet med hva, historikken i sakene, tradisjonelle posisjoner og kampene mellom enheter, direktorater og DG’er. Og jeg skal ikke skryte på meg at jeg har full oversikt etter fire år.

I den policy-enheten hvor jeg har arbeidet, fikk jeg mine avgrensede oppgaver som ga meg mer enn nok å holde fingrene i. Mine hovedsaksområder, medlemslandenes samarbeid om IKT-politikken og etter hvert også samarbeid på tvers av DG’ene, har vært både spennende og arbeidskrevende, men mine ambisjoner om ha bred oversikt, forstå spillet, har ikke vært lett å følge opp; nå på slutten av perioden sitter jeg nok med et inntrykk av at selve systemet ikke uten videre inviterer til den store oversikten for en nasjonal ekspert nede i et hjørne. Og samtaler med kolleger har også vist at en så stor organisasjon mer er basert på dyp spesialisering enn bred oversikt.

Kommentarene over er knyttet til arbeidet i Kommisjonen. To andre fora er enda mer krevende for en nordmann, Råd og Parlament.

De av mine kolleger (fra medlemsland) som har jobbet i departementer hjemme, har ofte god oversikt over (sam)spillet mellom Kommisjon, Råd og Parlament, hvor sakene ligger, hvilke komiteer som arbeider med dem, hva som er stridsspørsmålene og ulike lands tradisjonelle og løpende posisjoner. De kan dette fordi oppfølging, utvikling av posisjoner og aktiv deltakelse i prosessene er en del av den byråkratiske hverdagen hjemme. Jeg må bare innrømme det, jeg har dårlig oversikt over det som foregår i Parlament og Råd, og jeg, som utsendt fra et ”utenforland” har i liten grad fått oppgaver som har bidratt til bedre oversikt. Derfor ble lansering og foredrag knyttet boken ”The Copyright Enforcement Enigma” av Monica Horten spesielt interessant for meg. (Se 40. Brusselbrev, 25.3.2012 //faobrusselblogg.blogspot.com.) Gjennom innlegg og lesning av boken ble spillet mellom Kommisjon, Råd, Parlament og forholdet til nasjonale posisjoner og lovgivning klarere. (Selve grunnstriden dreide seg om hvilke prosesser og betingelser som skal ligge til grunn før ”noen” ”klipper” internettforbindelsen til en som tross en eller annen form for advarsler har lastet opp eller ned opphavsrettslig beskyttet materiale. Boken anbefales fortsatt.)

Gjennom de fire årene jeg har vært her nede har jeg fått mange positive kommentarer til mine Brusselbrev. Jeg tror hovedgrunnen har vært at mange har følt at det var greit med en viss oversikt, fordi vi kanskje mangler de mekanismene og prosessene som gjør at vi mer systematisk skaffer oss en viss oversikt. Men jeg må legge til at utvalget av saker har vært litt tilfeldig og basert på ting jeg har vært interessert i; jeg har ikke tatt sikte på å gi noen systematisk oversikt.

På denne bakgrunn er det litt synd for formidlingen av IKT-politikken at FAD har valgt ikke å følge opp stillingen som ambassaderåd knyttet til IKT. Dette er jo en utmerket plattform for å skaffe en systematisk oversikt over IKT-saker i Kommisjon, Råd og Parlament. Sikre systematisk samarbeid mellom norske ”IKT-ressurser” i Brussel, nasjonale eksperter, EFTA og  relevante norske lobbyister. Og fordi det nå er så mange departementer som har ”aksjer” i IKT-politikken, gir stillingen også grunnlag for en meget bred og systematisk rapportering hjem om IKT-sakene. Viktige departementer i dette er f.eks FAD, Kultur, Utdanning, Barne- og familie, Samferdsel, Justis, Næring. Jeg er ikke i tvil om at FAD som koordinerende departement for IKT-politikken burde ha et spesielt ansvar i dette. (Som nevnt over: Med fokus på økonomisk vekst og jobber og IKTs betydning for dette, får IKT-politikken stadig voksende oppmerksomhet i EU-systemet.)

Så til del to av dette brevet: Hvordan følge med i og hvordan følge opp EUs arbeid med IKT-politikk?

Som ”utenforland” har vi noen utfordringer:
·        Vi er ofte i tvil om hvor ”alvorlig” vi skal ta anbefalinger, signaler og planer fra EU på IKT-området. Direktiver er en ting. ”Communications” med sine anbefalinger og forslag om tiltak oppfattes (formelt sett med rette) annerledes og langt mindre forpliktende.
·        Norsk IKT-politisk dagsorden og EUs IKT-initiativ er ofte i liten grad samkjørt. Kommisjonens IKT-politiske dagsorden passer ikke alltid inn i den hjemlige politiske dagsorden.
·        Det er ofte litt tilfeldig hvilken prioritet EU-arbeidet skal ha når det gjelder ressurser. Vi kjenner alle til lesning av saksdokumenter på vei til møter i Brussel. Men, ”kort innpå” som de sier i Østfold, fungerer ikke alltid like bra.
·        De som reiser til møter i Brussel er ikke ”privatpraktiserende”. Jf. min kommentar i forrige brev om Finlands sterke kommentar om Cloud computing i siste DAE HLG-møte. Jeg har i økende grad her nede fått innblikk i hvor viktig hjemlig politisk forankring er. (For toneangivende land som UK, NL, DE er dette veldig tydelig.) Innleggene som presenteres i DAE HLG er nøye forberedt og forankret hjemme før de fremføres.
·        Jeg er fullt klar over at vi hjemme har både ”spesialutvalg” og ”koordineringsutvalg”, men jeg er litt usikker på hvor systematisk det fungerer (ikke minst basert på egen innsats før jeg dro til Brussel).

Hvordan følge med?
EU-systemet er på mange måter en uoversiktlig og ofte ugjennomtrengelig papirmølle. Om en skal finne en ”COM”, er det oftest lettere å foreta et Google-søk enn å forsøke å lete seg frem gjennom de formelle kanalene i Kommisjonens datasystemer. (Det er ikke bare jeg som har det slik. Jeg vet at meget erfarne folk i Kommisjonen gjør det på samme måte.) Det er vel nettopp på grunn av den enorme papirproduksjonen at det er et stort marked for de som vil hjelpe oss å følge med.

Som en del av min ”avskjedshilsen” fra Brussel forsøker jeg meg å en liten ”veileder” når det gjelder å følge med i de IKT-politiske initiativ.

Euractiv er en tjeneste som daglig gir oppdateringer på mange områder, også på IKT-området:http://www.euractiv.com/infosocietyEn kan også abonnere på daglige eposter.
Blogactiv gir synspunkter og meninger. En kan også abonnere: http://blogactiv.eu/blog/category/infosociety/

Kommissæren for IKT, Neelie Kroes, har sin egen hjemmeside med blogg og taler:http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/kroes/index_en.htm

Digital Agenda:

Helt ny hjemmeside nå: http://ec.europa.eu/digital-agenda/en

President Barroso’s foredrag er ofte interessante. Jeg har flere ganger henvist til foiler han har brukt i sine foredrag:http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/index_en.htm

Generaldirektør Robert Madelin er ofte aktiv på Twitter: @eurohumpf.

Det tvitres også på @DigitalAgendaEU

Jeg tar også med linker til Rådet og Parlamentet, steder som ikke alltid er like lett å finne ut av.

Commission Work Programme gir en oversikt over hva som er planlagt kommende år. Forslag for 2013 foreligger:http://ec.europa.eu/research/transport/news/items/drafwp2013_en.htm

European Parliament:
ITRE (Industry, Research, Energy):  http://www.europarl.europa.eu/committees/en/itre/home.html
IMCO (Internal Market, Consumer Protection): http://www.europarl.europa.eu/committees/en/imco/home.html

En betalt oversiktstjeneste er MLex: www.mlex.com

En av de mange ”think tanks” i Brussel, er Bruegel, http://www.bruegel.org, det var her jeg hørte Erik Brynjolfsson.

For de som vil ha et rent teknisk perspektiv anbefales ACM Technews, http://technews.acm.orgsom kommer tre ganger pr uke. (ACM er den amerikanske dataforeningen, Association for Computing Machinery.)

Telekom-operatørene har sin egen tjeneste som en også kan abonnere på: http://www.etno.eu

Digital Europe, en av de større lobbyorganisasjonene her, nede leverer også sine nyheter:http://www.digitaleurope.org/Headlines

Jeg må også ta med BBC News og Huffington Post: På min iPad har jeg installert apper for BBC og Huffington Post. Begge har egne faner for ”technology news”. Jeg anbefaler begge veldig sterkt.
(Et lite forbehold til slutt: Ingen må forledes til å tro at jeg daglig følger alle disse kildene…)

Hvordan følge opp?
Tre områder for oppfølging:
·        Direktiver
·        Programdeltakelse
·        ”Communications”

Oppfølging og implementering av direktiver lever på mange måter sitt eget liv. Vi vet stort sett at her er det bare å sette i gang med implementering. Dessuten er det ikke veldig mange direktiver generelt på IKT-området og de er fordelt på mange departementer, bl.a. Kultur, Samferdsel og litt FAD.

Programdeltagelse er et ofte et slit. Litt spøkefullt har jeg noen ganger sagt at vi i Norge ofte sliter så mye for å komme med i et program at når vi omsider er mål, så har vi problemer med å huske vi hva vi egentlig ville der. Jeg har deltatt i mange slike prosesser, Promise, Modinis, eTen, IDABC/ISA/Testa, CIP. CIP var veldig tungt fordi det dreide seg om en betydelig økning av budsjettene og flere departementer var involvert. (Få statsråder kjemper noe særlig i budsjettkonferanser for å få gjennomslag for nesten usynlige EU-prosjekter.) Spleiselag er en egen gren når det gjelder programdeltagelse. Noen spleiselag har gått veldig greit, andre har vært ytterst krevende. Min erfaring er også at noen departementer har ryddigere forhold til disse prosessene enn andre departementer. (Næringsdepartementet, vårt gamle departement, var veldig profesjonelle.) Det kan ha skjedd positive ting på dette området i løpet av de fire årene jeg har vært i Brussel, men slik jeg har opplevd programfinansieringen, så er dette et område som noen burde rydde i. (Akkurat nå pågår diskusjonene om norsk deltakelse i det åttende rammeprogram for forskning, nå kalt Horizon2020, sammenslått med CIP. Sannsynligvis en ytterst krevende prosess, ikke minst for KD og NHD, men også for FAD og OED som har aksjer i CIP. En annen spennende prosess er hvordan Norge skal forholde seg til CEF, et program knyttet til bl.a. utrulling av bredbånd; dette er komplisert bl.a. fordi strukturfondene trekkes inn i finansieringen av bredbånd, og Norge har jo ingen tilknytning til strukturfondene.) 

”Communications”: Som utenforland står vi formelt ganske fritt når det gjelder å følge opp anbefalinger knyttet til ”Communications”. Min opplevelse er at det er litt tilfeldig hvordan vi, Norge, håndterer slike anbefalinger.

Et konkret eksempel er de 23 ”Member States actions” knyttet til Digital Agenda. Akkurat nå pågår en kartlegging av hva landene har gjort på hvert enkelt av disse tiltakene. På oppdrag fra generaldirektør Madelin foretok vi en foreløpig undersøkelse av status tidlig 2012. Det er slett ikke slik at alle medlemsland uten videre følger opp alle anbefalinger. Direktiver er greit, men mer uforpliktende anbefalinger blir ikke alltid uten videre fulgt opp. Et eksempel: Når det gjelder målet om dobling av IKT-forskningen, så svarte et av de virkelig tunge landene: ”Overhodet ikke rom før økt budsjett”.

Etter det som tidligere har vært min erfaring på dette feltet, er det rom for at vi (Norge) håndterer ulike Communications mer systematisk og sikrer klarere politisk forankring.

Dette var altså noen refleksjoner etter fire år her nede.  Men jeg tar også med noen siste poeng om hva som skjer i DG CONNECT og i Kommisjonen for øvrig:

Digital Champions
19-20 September var det møte for Digital Champions i Sofia, Bulgaria. Selv om det går litt tregt med å få på plass Digital Champions i mange av medlemslandene, så er dette fortsatt en prioritert sak fra kommissærens side (i tillegg til bl.a. ”unge entreprenører”).  Fokuserte temaer ser ut til å være: utdanning, digital literacy, IT skills, åpne data, start-ups. Den finske representanten poengterte ”promote teaching of coding/programming in schools”. (Som nevnt flere ganger, Finland tør gå sine egne veier.)

Mid term review
Planen er fortsatt at Mid term review skal legges frem i løpet av oktober. Nå er en inne i sluttfasen med ”ISC” – inter service consultation. 
Det er litt interessant å følge med i hvordan de enkelte DG’er ønsker å ”skrive seg inn”, justere kurs, holde igjen osv, akkurat slik vi en vant til hjemme. Siden det er så mange DG’er som har aksjer i Digital Agenda, blir dette en krevende prosess. Det lokale budsjettdepartement må selvsagt påpeke at en også i fortsettelsen må holde seg innen for vedtatte budsjetter. Noen vil ha en sterkere vektlegging av ”open source software”. Noen har interesser knyttet til ”standarder”/”åpne standarder” og vil passe på at begrepene brukes riktig. Alle forhold knyttet til opphavsrett, IPR, DRM er krevende. Noen vil ha inn mer om ”europeisk mangfold”. Utdanning, skills, literacy løftes også inn.

Noe av styrken i den opprinnelige DAE var konkrete, målrettede, ”operasjonelle” tiltak. Det blir en utfordring å beholde denne tilnærmingen, samtidig som man skal vektlegge vekst og nye arbeidsplasser.

Cloud computing”
27. september ble COM(2012) 529 final, ”Unleashing the Potential of Cloud Computing in Europe”, lagt frem. (http://ec.europa.eu/information_society/activities/cloudcomputing/docs/com/com_cloud.pdf)
Noe av det imponerende med planer og strategier i EU-systemet, er måten man makter å finne frem til tall og prognoser for å vise hvor viktig ting er. I Cloud Computing-strategien finner vi at riktig utnyttet, kan Cloud Computing bety investeringer på 45 mrd EUR frem til 2020, en ”impact on GDP” på 957 mrd EUR og 3,8 mill jobber innen 2020. Disse tallene kommer fra IDC som ofte virker som ”hoffleverandør” av IKT-prognoser.

De viktigste utfordringene som gjør at en strategi for cloud computing er viktig:
·        Fragmentiering av ”the digital single market” med ulike nasjonale lover og usikkerhet mht hvilken lovgivning som skal gjelde
·        Problemer knyttet til kontrakter, tilgang til data, portabilitet, endrede eierforhold etc
·        En jungel av standarder
Poenget med strategien er bl.a. å gjøre europeiske SMB tryggere på å utnytte cloud computing.

Så langt jeg kan vurdere, er strategien både velskrevet, avklarende og til å bli litt klokere av. De som tenker at dette får da markedet ta seg av kan få noen motforestillinger ved å lese dette dokumentet. (Jeg vil sammenligne litt med behovet en i sin tid hadde for å ”rydde opp” og regulere mobilmarkedet i Europa. Stort sett har jo denne rydde- og koordineringsjobben vært en suksess.)

Single Market Act II
Onsdag 3 oktober ble Single Market Act II lagt frem. Se
Web site
Communication

Single Market Act II inneholder også et avsnitt om ”The Digital Economy”,
”with its economic weight and important spill-over effects, for example in terms of productivity and resolving societal challenges, the digital economy revolution remains an opportunity that cannot be missed. Working towards the completion of the digital single market by 2015, the Commission proposes to:
(i) facilitate e-commerce in the EU by making payment services easier to use, more trustworthy and competitive
(ii) address a key underlying cause of lack of investment in high speed broadband connection, i.e. its civil engineering costs
(iii) make electronic invoicing standard in public procurement procedures – a proven money-saver.”
(Digital Single Market Act ”eies” av DG MARKT. Legg merke til listen over utfordringer/forslag, opphavsrett er ikke nevnt…)


Til slutt

Det har vært aldeles strålende å tilbringe fire år som nasjonal ekspert i Brussel. Utrolig lærerikt og spennende. Samarbeidet i ”den norske gjengen” i DG INFSO/CONNECT og den norske EU-delegasjonen har vært veldig, veldig bra.

Det har også vært veldig morsom for meg å lage denne bloggen. For fire år siden var det ikke ukontroversielt i Kommisjonen å lage noe slikt. (Jeg ble kritisk eksaminert av en leder en gang, dette hadde jeg ikke bedt ham om tillatelse til…) I dag er det å kommunisere gjennom sosiale media nesten noe som forventes i kommisjonen, ikke minst takket være hvordan Robert Madelin har fokusert på dette og gått foran med både blogg, twitring og Facebook-aktivitet. Litt artig å tenke på at like etter at jeg kom ned hit (desember 2008), ble jeg invitert til å holde en 45 min orientering for departementsrådsgruppen hjemme om sosiale medier. Mange var opptatt av alle de problemene dette kunne føre til og undret seg over hva Jens’ nye tilstedeværelse på Facebook kunne lede til.

Det har vært ekstra hyggelig med tilbakemeldinger. Når jeg tenker på hvordan vi bombarderes av ”nyhetsbrev”, blogger og orienteringer, så er jeg ganske smigret over at ikke så rent få har skrevet og fortalt at de har lest, og noen til og med tatt vare på Brusselbrevene.

Men alt har en slutt, og dette er slutten på mine Brusselbrev, i hvert fall i denne form. Jeg tror fortsatt det er viktig at noen gir en løpende orientering om hva som foregår. Om jeg skal være del av dette får vi komme tilbake til.

Altså, takk for meg og takk for tilbakemeldinger.
(Når det gjelder min rygg og ryggoperasjoner, som omtalt i forrige brev, så går det, riktignok langsomt, fremover…)

For øvrig: alle brusselbrevene ligger ute på nettet: http://faobrusselblogg.blogspot.com

Fred-Arne

søndag 16. september 2012

44. Brusselbrev fra Fred-Arne (16.9.2012)


Hei!

Det har gått nokså lang tid siden forrige livstegn fra Brussel. Årsaken til det skal jeg komme tilbake til lenger nede.

På agendaen denne gang:
·        Vi venter på ”mid-term review”
·        Ny HoU for F1, Jobs and Growth
·        Hverdagsliv i Brussel

Vi venter på ”mid-term review”
”Mid-term review”, opdatering/status/videreføring av Digital Agenda har vært annonsert og forventet i løpet av høsten. Slutten av oktober har vært antydet i flere fora. Det nye i forhold til lignende dokumenter tidligere er den interesse IKT-politikken har i topporganet European Council. Jeg tillater å gjenta et avsnitt fra forrige Brussel-brev:

Swift progress is required to achieve a well-functioning Digital Single Market by 2015, which will provide new dynamism to the European economy. In particular, priority should be given to measures aimed at further developing cross-border online trade, including by facilitating the transition to e-invoicing, and promoting the cross-border use of e-identification and other e-services. It is also crucial to boost demand for the roll-out of high-speed internet, modernise Europe's copyright regime and facilitate licensing, while ensuring a high level of protection of intellectual property rights and taking into account cultural diversity.

Avsnittet finnes i konklusjonsdokumentet fra Rådsmøtet 28-29 juni i år.

Mine betraktninger nedenfor er vesentlig basert på at referater og sakspapirer fra Digital Agenda High Level Group nå er offentlig tilgjengelig. http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/daehlg/home.cfm

Som jeg sa forrige gang, ”Jobs and growth” og IKT som en driver for økonomisk utvikling blir bare mer og mer sentralt. Det gjøres mange forsøk på å underbygge dette, for eksempel noen poeng fra bl.a. Digital Agenda Scoreboard, http://ec.europa.eu/information_society/digital-agenda/scoreboard/index_en.htm og en morsom, lettlest studie fra Cisco, ”The Internet of Things, How the Next Evolution of the Internet Is Changing Everything”,http://www.cisco.com/web/about/ac79/docs/innov/IoT_IBSG_0411FINAL.pdf:
·        Internett-trafikken dobles hvert 2-3 år
·        Mobil internett-trafikk dobles hvert år
·        I 2015 antas det å være 25 milliarder trådløse enheter globalt, i 2020 50 mrd enheter
·        Antallet som arbeider med IKT øker med 3% årlig, til tross for økonomisk krise og det er forventet at i 2015 vil man i Europa mangle 700 000 med IKT kvalifikasjoner.
·        Mangelen på investeringer i bredbånd generelt og ”high speed” bredbånd spesielt, er fortsatt et sentralt argument.

Hva kan ”mid-term review” forventes å inneholde?

Jeg har tidligere vært inne på at det har vært en viss diskusjon om i hvilken grad ”mid term review” kun skal ta status på hvor vi er eller om den skal skissere nye tiltak og nye initiativ. Det ser nå ut til at den også vil inneholde skisser av nye satsinger.
Bredbånd
På siste møte i Digital Agenda High Level Group var det en livlig diskusjon om det å pushe utbygging og høye hastigheter i forhold til å styrke etterspørsel, lete etter ”killer applications”.

Fra den nye bredbåndsenheten fikk vi følgende innledende kommentarer: (Ref finnes her:http://ec.europa.eu/information_society/events/cf/daehlg/item-display.cfm?id=8506)

A reminder on why we have the broadband targets, as some people are questioning their level of ambition: the power of the computing is no longer in the processor and the hard disk, more and more it will be in the network. The network and the bandwidth will determine the performance and the accessibility to the wealth of services that the internet offers; more storage and more processing power in the cloud is the best example of this. There is also more mobility, the mobile traffic is expected to double every year in the coming years. On average, every citizen in Europe has two terminals connected to the internet; by 2015 this is expected to be seven and to double by 2020. The internet of things is another dimension that will have to be taken into account: 50 billion objects are expected to be connected by 2020. Internet is also key to economic wealth : half of productivity gains today come from the use of ICT and studies show that 10% growth in broadband penetration correlate with 1 to 1.5% of GDP growth.

Men ikke alle land er like enige i konsentrasjonen om utbygging. Den danske representant hadde et interessant innlegg:

Broadband, broadband targets and digital development is crucial for addressing the economic crisis. But, covering Europe with 'fat pipes' is not enough; it is take up and use that really count. 25% of DK businesses and households had access to 100 Mbps 2010, increasing to 38% in 2011, but take up is only 0.5%. It really does not make sense to invest and stimulate investments if demand is not stimulated.

Et viktig spørsmål i bredbåndsdiskusjonen som også Norge har tatt opp flere ganger, er å redusere prisene knyttet til bruk av felles fremføringsveier.

Cloud computing
Argumentasjonen knyttet til cloud computing har jeg tatt opp flere ganger. Det blir stadig påpekt at Europa ligger etter. Dette er et marked Europa så langt har gått glipp av.  Da dette ble diskutert i HLG møtet, hadde Finland et interessant innlegg:

Given the rapid development of networks, devices, services, internet of things and big data, we see cloud computing as both a strategic and an operational issue, not only a communication policy issue, also an industrial and innovation policy issue. American companies are ahead in this development and we cannot afford to go into everlasting European discussions on data protection and privacy and other barriers. We need rapid, clear and forward looking decisions. We need a coherent promotion programme for SMEs to adopt cloud computing services. We also need piloting and test bed services for developers and researchers which may be hard to finance in the present situation.

Som sekretær og referent fulgte jeg nøye med da det finske innlegget ble fremført. Det var åpenbart nøye forberedt, slik vi ofte ser at det som fremføres i HLG ikke er basert på øyeblikkets inspirasjon, men på omhyggelige avklaringer hjemmefra. I lys av dette blir det finske innlegget ganske sterkt.

Tillit og sikkerhet
Det er åpenbart at dette må bli et sentralt tema. Vi fikk en opptakt i HLG-møtet gjennom diskusjonen av identification, authentication and electronic signatures. Forhold knyttet til internett som kritisk infrastruktur og behovet for bredt internasjonalt samarbeid for å hindre eller svare på ”cyber-attacs” blir stadig viktigere. Beskyttelse av barn og barns rolle på internett er også en viktig del i dette, se http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2012:0196:FIN:EN:PDF, (COM(2012) 196), European Strategy for a Better Internet for Children. De som tar bryet med å se nærmere på dette dokumentet vil registrere at det begrenser seg ikke til ”beskytt barna”, det har også omfattende betraktninger rundt barn og unge som aktive aktører og entreprenører.

Digital Single Market
Med det fokus Rådet har på behovet for ”å få orden på” Digital Single Market, må vi forvente at opphavsrett, tjenester, ikke minst TV og offentlige tjenester, på tvers av grenser, vi bli sentralt.

Det har vært en serie av ”communications” knyttet til dette:
·        COM(2011) 941 final, http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2011:0941:FIN:EN:PDF,  GREEN PAPERTowards an integrated European market for card, internet and mobile payments, 11.1.2012
·        COM(2011) 942 final, http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2011:0942:FIN:EN:PDF, A coherent framework for building trust in the Digital Single Market for e-commerce and online services, 11.1.2012
·        COM(2012) 225http://ec.europa.eu/consumers/strategy/docs/consumer_agenda_2012_en.pdf, A European Consumer Agenda - Boosting confidence and growth, 22.5.2012
·        COM(2011) 877 final, http://ec.europa.eu/information_society/policy/psi/docs/pdfs/directive_proposal/2012/en.pdf, Amending Directive 2003/98/EC on re-use of public sector information, 12.12.2011
·        COM(2012) 179,http://eurlex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2012:0179:FIN:EN:PDF, A strategy for e-procurement, 20.4.2012
Det store spørsmålet er egentlig om en klarer å få til de store grepene knyttet til revisjon og forenkling/modernisering knyttet til opphavsrett.

Implementering
DAE fra 2010 hadde et helt kapittel om implementering. Mange har pekt på at den store forskjell mellom DAE og tidligere IKT-strategier har vært beslutningskraften i forhold til implementering.
Det er ingen tvil om at Scoreboard og viljen til å måle utvikling vil fortsette.
DAA, Digital Agenda Assembly har vært en suksess, ikke minst eksperimentene med aktiv bruk av sosiale medier og forsøkene på å nå utenfor den normale ”menighet” har lobbyister i Brussel. Her møter en ”stakeholders” de som i praksis kan bidra til at planene realiseres. Det er litt interessant at neste DAA skal arrangeres i Dublin, presidentlandet våren 2013. Danskene kunne nok ha ønsket noe lignende denne våren, uten å få gjennomslag. Hva skjer våren 2013, med Hellas som president? (Kanskje ikke i Athen?)
Gjennom fire år har jeg vært sekretær for High Level Group. Nå på slutten av min periode må jeg kunne tillate meg å si at diskusjonene på bakrommet om nytte og verdi an HLG har vært mange. I det siste er det nok et inntrykk at prestisjen for HLG er økende. Uten medlemslandenes aktive støtte blir ikke visjonene i DAE realisert. Men, og her kommer et hjertesukk fra meg, da må Kommisjonen være villig til å ta reelle diskusjoner med medlemslandene, åpne opp for å diskutere strategiske veivalg, saker under forberedelse, ikke bare presentere sakene når alle realiteter er besluttet.
Going Local er en ”oppfinnelse” etter at DAE ble laget. Det har også vært en suksess. Norge har vært i en lykkelig situasjon ved at Robert Madelin selv har kommet til Norge. GL-2012 er fortsatt under utvikling og Norge har fortsatt muligheter til å henge seg på.
Digital Champions: Det har vært en tung start. Landene henger seg på etter hvert og i en del land satses det.

Ny HoU for F1, Jobs and Growth
Head of Unit for C1, Ken Ducatel, min gamle enhet, er altså blitt ansvarlig for enheten for Cloud Computing, visstlok etter smigrende direkte forespørsel fra vice president Neelie Kroes, Vår nestleder, Miguel Gonzalez-Sancho har fungert siden april. Det er nå besluttet at Jörgen Gren, fra Sverige, blir ny leder. Han kommer fra tidligere C3, enheten for ”impact assessment” som ble nedlagt i forbindelse med omorganiseringen. (Noen har antydet at valget også kan ha sammenheng med at det er mange spanske HoU.) Mye tyder på at Jörgen kan bli veldig bra. Utfordringen er: Hvordan bygge konkret ”action” rundt IKT og ”growth and jobs”.

Hverdagsliv i Brussel
Så til slutt: Hvorfor kommer dette brevet så sent? Svar: Jeg har vært på sykehus, operert i ryggen, skiveutglidning. Det som skulle vært en rutineoperasjon, inn søndag, ut torsdag, ble til en langvarig sak med fire uker på ryggen. All verdens komplikasjoner, infeksjon, spinalvæske-lekkasje m.m. (Jeg har hatt litt ryggproblemer i mange år. For halvannet år siden fikk jeg en epidural-injeksjon som så ut til å løse alle problemer. Men så kom det igjen og jeg gikk til en sjekk. Spinalkirurgen anbefalte hasteoperasjon, akkurat da jeg skulle på ferie.) Ting går bedre nå, men det tar tid å få orden på sakene.) Dette har medført en rotete avslutning på min tid her nede og det liker jeg ikke noe særlig. Men akkurat nå er det viktigste å få orden på rygg og bevegelighet…

Nå er det ikke lenge igjen her nede. Litt vemodig, faktisk. Nå er flyttebil bestilt og planene for hjemreisen begynner å ta form. Jeg forstår det også slik at departementet er i full gang med å finne en erstatter i min stilling.

Jeg har planer om å klare et Brusselbrev 45 før jeg returnerer.

Hilsen Fred-Arne