Nye Brusselbrev 6 fra Fred-Arne (23.8.2014)

Hei!

Jeg følger opp fra forrige brev – mens vi venter på nye Kommisjon: Jeg driver både ‘catch up’ på ting som har skjedd i sommer og har fanget opp noen nye initiativ.

Mens vi venter på ny Kommisjon – del 2:

·         ‘Innholdsprodusentene’ med åpent brev til Juncker – ønsker økt oppmerksomhet

·         Franskmennene er opptatt av hvordan internett styres

·         Tyskerne har (omsider) lansert en nasjonal Digital agenda 2014-2017

Åpent brev til Juncker

I forrige brev siterte jeg bl.a. to ‘spenstige’ avsnitt fra Junckers programtale for Europaparlamentet:

“I believe that we must make much better use of the great opportunities offered by digital technologies, which know no borders. To do so, we will need to have the courage to break down national silos in telecoms regulation, in copyright and data protection legislation, in the management of radio waves and in the application of competition law.”

“ by modernising copyright rules in the light of the digital revolution and changed consumer behavior”

 

Junckers veldig ambisiøse poenger I forhold til de digitale utfordringer fikk innholdsprodusentene  til å våkne. 14. august sendte de et åpent brev (og her)til Juncker, 'Open letter to President Juncker from the cultural and creative sectors:  Cultural and creative industries are ready for a new Europe.'

·        The cultural and creative sector stakeholders are committed to contribute to “the move towards a new start for Europe”

·        “Getting people back to work”.

o   The cultural, creative and media industries are delighted to see that entrepreneurship and job creation are listed at the very top of your policy agenda for the next 5 years.

·        “Making much better use of the great opportunities offered by digital technologies, which know no borders”.

o   The undersigned organisations and businesses support a flourishing European Digital Market.

o   Copyright, an inseparable branch of intellectual property, is one of those key enablers, and also a critical component of innovation

·         “A deeper and fairer Internal Market with a strengthened industrial base”.

o   The cultural, creative and media industries note that they are not listed alongside other industries mentioned in this part of the programme, and would like to be included.

o   To achieve their full potential, we would like to draw your attention to the vital need for them to benefit from means which other industries benefit from, such as: support for innovation, access to finance and a level playing field in terms of regulation.

Kommentar:

Brevet er overraskende mildt og positivt i formen. De siterer Junckers brev og minner om europeiske innholdsprodusenters betydning. Brevet er en respons til Junckers plan, men det er også en posisjonering og påminnelse til indre marked-kommissær Barnier som forventes å komme med en hvitbok om opphavsrett om kort tid.

Franskmennene er opptatt av hvordan internett styres

I en ny rapport fra det franske Senat, 9. juni om internet governance, foreslås nye rammer for styringen av internett:

The senators called on the EU to play a key role in ensuring that internet governance is independent and democratic.

Only then can the EU compete with US’s online hegemony.

Her finnes rapporten, her er et engelsk sammendrag og her er omtale på Euractiv. (Sammendraget er på fem sider og er vel verd å lese!)

Det dreier seg om hvordan Europa (og resten av verden) kan bekjempe det amerikanske hegemoni. Rapporten minner om at internett er skapt i USA, men WEB, som er (noe av) grunnlaget for spredning og suksess er en europeisk oppfinnelse.

Her er noen spenstige sitater fra innledningen i sammendraget:

·         The Internet […] appears as an extension of legal and economic power

·         The United States had taken legal and fiscal measures to achieve a leadership position in this technology

·         In the 2000s, both China and Russia built up their own ecosystems of leading digital companies. Europe, lacking political will, now lives under the commercial domination of the American Net companies

·         This dominant trade position is the basis for legal domination, with many domain names covered by American jurisdictions

·         Because of the network effect, the Internet is becoming hyper-centralised, favouring major private companies which are organised as verticalised silos, particularly in the mobile sector, where they provide devices, operating systems and applications.

·         Major players defy States: they reduce the resources available to Governments through their tax optimisation measures, compete State-run public services, threaten countries’ economic and cultural models and even mint their own virtual currency.

·         Such American domination of Internet governance is being increasingly challenged.

·         The Snowden earthquake has transformed Internet governance into a global geopolitical issue

 

Og hvilke løsninger foreslår så franskmennene for å løse opp i dette?

·         Først: Nå må ‘EU-systemet’ gjøre noe:

o   The European Union: voicing demands for a form of governance that guarantees an open Internet, and respects fundamental rights and democratic values.

o   The European Union must take its digital future in hand and make its voice heard on questions of Internet governance

·         Og så: Hva må en gjøre?

o   The transformation of the Internet Governance Forum (IGF) into a World Internet Council, with its own budget and responsible for ensuring that the decisions of governance bodies comply with the Sao Paolo principles.

o   Europe to organise a celebration of the tenth anniversary of the World Summit for the Information Society in 2015, thus promoting this new globalised architecture of Internet governance.

o   ICANN should be transformed into WICANN (World ICANN), an organisation established under international law, or preferably, Swiss law, based on the model of the International Red Cross Committee, in charge of the international supervision of domain name root files, thus replacing American supervision.

o   Make WICANN report to the World Internet Council, or at least, to an internal general assembly and give the Council or this assembly the power to approve nominations to the WICANN Board, and also the accounts.

Internet Governance-initiativet fra det franske Senat er ikke det eneste franske initiativ i sommer. Det franske Digital Council. CNNum, Conseil National du Numerique lanserte i mai en ‘opinion’ om plattformnøytralitet. Det er kampen med/mot Google, Facebook, Amazon etc det dreier seg om. Anbefalingen finnes her.

Hovedanbefalingene er:

·         Creating rating agencies to investigate and evaluate the market power of online platforms, e.g. Google search

·         Clarifying minimum business ethics rules for agreement between platforms and their partners

·         New rules on “fair taxation” for digital companies

·          Enhancing Privacy by Design, e.g. to facilitate data retrieval

·          Adapting the competition law concepts, dominant market position and essential facility to the digital age to more easily take legal action against platform deemed to abuse their market position

·          Increase the capacity for class action law suits in digital environment

Kommentar:

Disse to franske initiativene illustrerer et årelangt fransk engasjement for å få en form for nasjonal kontroll på internett, i forhold til generell styring, i forhold til den engelske dominansen og i forhold til å finne en eller annen form for ‘kontroll’ på  ‘fri flyt’ av innhold. Det dreier seg også om skattlegging av innhold og problemene som er knyttet til at de store amerikanske selskapene (nesten) ikke betaler skatt. (CNNum har også en rapport om ‘taxation of the digital economy’, her.) Franskmennene er ikke kjent for å være spesielt ‘progressive’ på dette området, jf Hadipi-loven om reaksjoner i forhold til opp/nedlasting av ulovlig innhold på nett, se her. For å gå tilbake til Juncker’s program. Når han annonserer ‘modernising copyright rules in the light of the digital revolution and changed consumer behavior’, så er det ingen tvil om at dette ikke blir noen enkel vei.

Tyskerne har (omsider) lansert en nasjonal Digital agenda 2014-2017

Jeg tar med noen kommentarer knyttet til at Tyskerne siste uke presenterte sin egen ‘Digital Agenda’. Jeg har allerede sendt hjem en rapport om dette, men siden den bare ble sendt til noen, så tar jeg med denne omtalen her.

·         Tyskland lanserte 20. august, for første gang, en nasjonal ‘Digital Agenda 2014-2017’

·         Digital Agenda for Europe ble lansert i 2010, og på spørsmål i pressekonferansen ved fremleggelsen om det ikke var pinlig å komme med noe slikt nå (så sent), svarte innenriksministeren, Thomas de Maizière, rett og slett ‘bedre sent enn aldri’

·         Fokusområder: bredbånd, jobber, vekst og innovasjon, datasikkerhet, digital deltakelse, personvern, ‘industri 4.0’ og ‘arbeid i en digital verden’

Planen ble lansert av tre ministre: Økonomiministeren, Sigmar Gabriel, innenriksministeren, Thomas de Maizière og minister for transport og infrastruktur, Alexander Dobrindt.

Lanseringen er omtalt på Euraktiv, her.

Selve planen finnes her. Pressemelding fra regjeringen her.

Hovedpunkter iflg Euraktiv er:

·         Nasjonal tilgang til raskt internett innen 2018 (finansiering ikke klar)

·         Øk årlig etablering av nye IKT-bedrifter fra 10 000 til 15 000

·         Datasikkerhet: Regjeringen har nettopp (19 august) lansert utkast til ny lov for å skjerme bedriftene fra ‘cyber-attacks’

·         ‘Strategic programme not a new subsidies programme’, sa økonomiministeren

·         ‘Digital participation first requires trust among people and businesses in the digital world,’ sa innenriksministeren

·         Om sikkerhet og personvern: Tyskland er tradisjonelt alltid i fremste rekke for å forsvare personvernet,  men innenriksministeren nyanserte/balanserte litt: ‘Political actors carry the responsibility of comparing different interests among those involved and, together with other actors, maintaining the internet as a space for free development.’

·         Hastverk: ‘A growing, dynamic field of innovation has developed, containing enormous potential for added value. Germany must become a driver of this development to preserve prosperity, growth and competitiveness in the future’, sa ministeren for transport og digital infrastruktur.

I forordet til strategien kjøres det frem tre hovedpunkter:

·         Digital verdiskapning

·         Tilgang og deltakelse

·         Tillit og sikkerhet

Industri 4.0

I strategien refereres det til ‘industri 4.0’, den fjerde industrielle revolusjon, som Wikipedia beskriver slik Industrie 4.0:

The term "industrie 4.0" refers to the fourth industrial revolution. The first industrial revolution was the mechanization of production using water and steam power, it was followed by the second industrial revolution which introduced mass production with the help of electric power, followed by the digital revolution, the use of electronics and IT to further automate production.

Characteristic for industrial production in an Industry 4.0 environment are the strong customization of products under the conditions of high flexibilized (mass-) production.

(Enda et nytt ‘revolusjonerende’ begrep å sette seg inn i….)

Det tyske Næringsdepartementet har videre informasjon om industri 4.0, dette tyske initiativet, her; hvordan skal tysk industri inspireres til å henge med i nye digitale utfordringer.

 

Kommentar:

Er det mulig å komme med noe ‘nytt’ når (enda) en digital agenda lanseres i 2014?

På den ene side sier de alle de tingene vi er vant til å høre og som en digital strategi skal inneholde.

På den annen side ser de ut til å ta opp noen nye perspektiver:

·         Industri 4.0 er et slikt perspektiv: Hvordan skal den enorme tyske industrien møte (og overleve) de digitale utfordringene, nye produksjonsformer og nye produkter

·         Hvordan ta vare på tyske arbeidslivstradisjoner? Avsnittet heter ‘Arbeit in der digitalen Welt gestalten’. Vi vil ta vare på arbeidstakernes tradisjonelle trygghet og rettigheter. Vi vil ta vare på de sosiale systemer i den nye digitale arbeidsordning, som f.eks ‘Crowed Working’. Dette er nye toner; dette finner vi ikke i andre digitale agendaer. (Men det er ikke tydelig hva de egentlig mener eller vil gjøre på dette området.)

·        Tyske initiativ innen energiforvaltning skal føres videre i ‘grønn IT’.

·         Sikkerhet og tillit  er(selvsagt) fortsatt tungt.

·         Det skal arrangeres ‘ICT-summit’, toppmøte, første gang 21.10.2014.

Tyskerne er kommet sent, men kanskje de ‘kommer godt’? Jeg tar forbehold om at dette er foreløpige  betraktninger basert på tysk original. Et nærmere studium kan vise at det finnes flere gullkorn enn de jeg har sett så langt, men to poenger fremstår som veldig interessante:

·         Industri 4.0, transformasjon av tysk industri er et formidabelt prosjekt siden det dreier seg om holde fast på Tyskland som Europas industrielle tyngdepunkt.

·         At de midt i dette løfter frem ‘arbeid i den digitale verden’ skal bli spennende å følge videre.

 

Fred-Arne

____________________________________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT Policies and Government Administration

Mission of Norway to the European Union

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no

Nye Brusselbrev 5 fra Fred-Arne (16.8.2014)

Hei!

·         Som vi alle nå vet, Jean-Claude Juncker ble 15 juli valgt (av det nye EU-parlamentet) til ny president for den kommende EU-kommisjonen, etter forslag fra Rådet.

·         I forbindelse med valget i EP la Juncker frem sitt program:  A New Start for Europe: My Agenda for Jobs, Growth, Fairness and Democratic Change (her)

·         IKT-politikk er et sentralt satsingsområde i den nye presidentens program og nedenfor forsøker jeg å synliggjøre noen poenger.

Jean-Claude Juncker er valgt til kommisjonspresident. En av de innsiktsfulle her nede har formulert det slik: ‘Så ble det Juncker da. Fascinerende hvordan et resultat som få om noen medlemsland (egentlig) ønsket eller hadde entusiasme for sklei greit gjennom fordi at det (av svært forskjellige grunner) samlet konsensus (minus to).’

Juncker’s planer og muligheter blir nå analysert.

Jeg har (selvsagt)  tatt på IKT-brillene og vurdert hva vi som er opptatt av IKT-politikk kan forvente. Og det jeg har funnet er faktisk veldig spennende. I tilknytning til avstemningen i EP 15 juli, la han frem et programnotat, A New Start for Europe: My Agenda for Jobs, Growth, Fairness and Democratic Change, her.

Nedenfor følger en analyse og vurdering . Kanskje Juncker vil bli en positiv overraskelse!

Junckers programnotat har ti fokusområder:

1. A New Boost for Jobs, Growth and Investment

2. A Connected Digital Single Market

3. A Resilient Energy Union with a Forward-Looking Climate Change Policy

4. A Deeper and Fairer Internal Market with a Strengthened Industrial Base

5. A Deeper and Fairer Economic and Monetary Union

6. A Reasonable and Balanced Free Trade Agreement with the U.S.

7. An Area of Justice and Fundamental Rights Based on Mutual Trust

8. Towards a New Policy on Migration

9. A Stronger Global Actor

10. A Union of Democratic Change

Punkt nummer én er selvsagt ‘growth and jobs’, men så kommer altså ‘digital single market’ som et eget punkt og som nummer to.

Innledningsavsnittet gir bakteppet for at DSM er prioritert så høyt:

“I believe that we must make much better use of the great opportunities offered by digital technologies, which know no borders. To do so, we will need to have the courage to break down national silos in telecoms regulation, in copyright and data protectionlegislation, in the management of radio waves and in the application of competition law.”

Altså fem prioriterte områder innenfor IKT-politikken:

·         Telecom-regulering

·         Copyright

·         Data protection

·         Spektrum

·         Konkurranselovgivningen

Hvordan vil han oppnå resultater på disse områdene?

·         within the first six months of my mandate, ambitious legislative steps towards a connected digital single market

·         swiftly concluding negotiations on common European data protection rules

·         adding more ambition to the ongoing reform of our telecoms rules;

·         modernising copyright rules in the light of the digital revolution and changed consumer behaviour

·         modernising and simplifying consumer rules for online and digital purchases

·         efforts to boost digital skills and learning across society

·         facilitate the creation of innovative start-ups

·         enhancing the use of digital technologies and online services should become a horizontal policy, covering all sectors of the economy and of the public sector

De blaserte vil selvsagt si at alt dette har vi hørt mange, mange ganger før, men det fortjenernoen kommentarer:

For det første:

Det er den påtroppende presidenten for kommisjonen som sier dette, ikke en tilfeldig kommissær med spesialinteresser.

Dette er noe nytt, og det er langt mer detaljert enn vi kunne forvente og langt mer detaljert.

For det andre:

Han er konkret og løfter frem områder hvor det er betydelige motsetninger og interessekonflikter i forhold til medlemslandene og innad i kommisjonen:

·         Rådet er særdeles skeptisk til brede, europeiske løsninger/konsolidering på telekom-området. (Det viser den pågående behandling av telekom-pakken.)

·         Det er store spenninger i forhold til copyright, hvor DG MARKT synes lite villig til å åpne opp slik DG CONNECT ivrer for. Får vi nå en kommisjonspresident som tydelig velger side i denne betente saken? Hans setning ‘by modernising copyright rules in the light of the digital revolution and changed consumer behaviour’ er viktig og signaliserer et veivalg. (Vi kan gjerne tenkt oss at Kroes ville si dette, men neppe Barnier (indre marked-kommissæren  som ‘eier’ opphavsretten.)

·         Personverndiskusjonen i Rådet går med sneglefart og det er fortsatt stor avstand mellom landene.

·         Det er nesten sensasjonelt at tar frem spektrum og sier  ‘we will need to have the courage to break down national silos’. Så langt er jo medlemslandene virkelig negative til å åpne opp for europeisk koordinering av spektrum-forvaltningen.

For det tredje:

Hvem har skrevet dette?

Juncker’s kampanjeleder for å bli valgt til kommisjonspresident heter Martin Selmayr, ukjent for de fleste, men en ‘stjerne’ i Brussels korridorer.  De siste fire årene har han vært head of cabinet for Vian Reding og før det ‘spokesperson’ for Reding da hun var kommissær for DG CONNECT/INFSO. Nå er han leder for Juncker’s ‘transistion team’. Han er altså en som kjenner IKT-politikken i detalj.

Juncker’s særdeles sterke vektlegging av IKT-politikken i sitt program er derfor neppe noen tilfeldighet, men et uttrykk for en klar og bevisst prioritering. Derfor kan vi også tillegge det politisk vekt at det er så høyt som punkt nummer to på prioriteringslisten.

For det fjerde:

Det siste kulepunktet, ‘enhancing the use of digital technologies and online services should become a horizontal policy, covering all sectors of the economy and of the public sector’ er også spennende. Hvordan bør IKT-politikken organiseres, hvilken status og rolle vil DG CONNECT ha når en skal finne ny kommissær og organisere den nye kommisjonen? Hvordan skal den den horisontale dimensjon for IKT implementeres i praksis. Står vi overfor noen overraskelser?

For det femte:

Vi finner også IKT-politikk i satsingsområde 1 og 7. I punkt én om ‘jobs and growth’ tar han opp behovet for investeringer i bredbånd.

Kan det bety at vi kan få en omkamp på bredbåndsinvesteringer? (Vi husker at bredbånd nesten ble nullet i forbindelse med Horizon 2020/CEF-behandlingen.)

I punkt syv løfter han frem ‘data protection’/personvern med følgende formulering:

Data protection is a fundamental right of particular importance in the digital age. In addition to swiftly finalising the legislative work on common data protection rules within the European Union, we also need to uphold this right in our external relations. In view of recent mass surveillance revelations, close partners such as the United States must convince us that the current safe harbour arrangements really are safe if they want them to continue. The U.S. must also guarantee that all EU citizens have the right to enforce data protection rights in U.S. courts, whether or not they reside on U.S. soil. This will be essential for restoring trust in transatlantic relations.

Dette avsnittet må ses i sammenheng med en annen formulering i punkt 6, frihandelsforhandlingene med USA:

I will also be very clear that I will not sacrifice Europe’s safety, health, social and data protection standards or our cultural diversity on the altar of free trade.Notably, [….] the protection of Europeans' personal data will be non-negotiable for me as Commission President.

Til slutt:

På Juncker’s hjemmeside gjør han rede for sine prioriteringer (hvor ‘creating a digital single market’ er nummer 1!) og han har et eget avsnitt om ’digital jobs’: (her)

Europe’s next frontier: Creating digital jobs

I am not really a techie. I still prefer the feel of a newspaper in my hands. And I am convinced that the complexity of European politics cannot always be explained in a 140 character tweet. But you don’t have to be a techie to believe in technology!

Over the next five years, the most important task of European politicians will be to bring Europe back on track to growth and jobs. I am convinced that the transformative role of digital technologies can be used for creating growth and jobs. The Internet and digital communications can transform our economies as profoundly as the steam engine did in the 18th century or electricity did in the 19th century. For me, a fully digital Europe will therefore be one of my priorities as next President of the European Commission.

Europe’s path to growth is paved with tablets and smartphones.

Dette er et sitat fra en større artikkel i Wall Street Journal, ‘A 'Techie' Vision From a Fountain-Pen Head’, som også finnes her.

Konklusjon:

For oss som er opptatt av IKT-politikk fremstår Jean-Claude Juncker som mer spennende enn vi hadde forventet. Han viser vilje til å utfordre både kommisjonens byråkrater og medlemslandene. Et slikt utgangspunkt forplikter den nye kommisæren og kan også bære bud om økt politisk oppmerksomhet om IKT-politikken.

Helt til slutt:

Prosessen ved valget av kommisjonspresident har interessert mange. Er det i virkeligheten EP som velger og styrer? Har prosessen for valg av Juncker skapt presedens? I forbindelse med valget av Juncker kom jeg over følgende bakgrunnsnotat fra Parlamentet om Presidentens nye rolle. De som er interessert i statsvitenskap vil finne dette interessant, f.eks følgende:

The President of the European Commission (EC) has taken on an ever more prominent leading role within the College of Commissioners, with the increasingly presidential system eclipsing the principle of collegiate decision-making. With the European Council and European Parliament now together responsible for the appointment, the Presidency has not only become a much more politicised office, but the President has also gained greater influence vis-à-vis the other members of the Commission. The Commission President plays a crucial role in relations between Parliament and Commission. Presenting the priorities for his Commission to Parliament ahead of his election sets the course for the whole term, on which the President will be called to account by Parliament. Building on this, Parliament has an increasingly prominent role in political agenda-setting, shaping the EU's legislative programming together with the Commission and the Council.

 Fred-Arne

____________________________________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT Policies and Government Administration

Mission of Norway to the European Union

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no

Nye Brusselbrev 4 fra Fred-Arne 16.3.2914

Nye Brusselbrev 4 fra Fred-Arne 16.3.2014

IoT - Internet of Things - En ny IKT-bølge ruller inn?

·         IoT handler om å knytte ”ting” sammen - sensorer og datamaskiner

o   Informasjon om - kontroll av trafikk, transport, energi, vann, helse, sikkerhet, handel, utslipp, forurensning

·         Cisco ser for seg 50 milliarder enheter knyttet sammen på Internett innen 2020, (Gartner spår 25 mrd, Morgan Stanley spår 75 mrd).

·         IoT skaper nye utfordringer for sikkerhet og personvern

·         Men IoT skaper også nye muligheter for økonomisk vekst, nye arbeidsplasser, nye industrier - og løsninger som kan redde liv og gi bedre liv

·         Fra “5^th Annual Internet of Things European Summit”, Brussel, 2-3 mars 2014 

Uttrykket ”Internet of Things” ble skapt i 1999 av Kevin Ashton, en britisk IKT-pionér tilknyttet MIT, USA. Uttrykket har særlig vært knyttet til behovet for nytt, mer omfattende adressesystem for Internett.  Det ble etter hvert klart at det opprinnelige adressesystemet for Internett, som ga muligheter for ’bare’ vel 4 milliarder adresser, ville bli for trangt. I 2011 hadde ikke IANA, ’grossisten’ for utdeling av IP-adresser, mer å dele ut (men detaljistene har fortsatt noe på lager). Etterfølgeren, IPv6[1], ble utformet i 1998 og har ufattelige 340 etterfulgt av 36 nuller adresser. Verden er i ferd med å gå over til IPv6. Cisco tror det i dag er mellom 8 og 10 mrd enheter koblrt opp mot internett.

Vi har ikke før vennet oss til ’cloud’ og ’big data’, så kommer ’IoT’ med fornyet styrke. Enda en ’hype’, en motebølger for å selge oss noe vi ikke trenger? Enda en ny ’big brother’ å bekymre seg for?

EU-kommisjonen har lenge ’fulgt’ IoT-utviklingen. I 2009 kom en meddelelse (COM). I 2012 var det en konsultasjon og en rapport. Carl-Christian Buhr fra kabinettet til Neelie Kroes hadde en innledning på konferansen hvor han påpekte at Kommisjonen hadde ’fulgt’ området i mange år, at det stadig ble spådd at nå var ’den store utviklingen rett rundt hjørnet’, men han var usikker på om det var behov for  en overordnet strategi eller plan. (Altså: Litt ’tilbakelent’, litt avventende, litt preget av at den sittende Kommisjon snart er på vei ut.)

Fra USA var det en litt annen tilnærming: Geoff Mulligan, ’Presidential Innovation Fellow’, er sentral i arbeidet med å arrangere en konferanse om temaet i Det hvite hus i juni, som en del av det de kaller SmartAmerica Challenge.  Amerikanerne benytter nå en annen betegnelse på IoT, de kaller det CPS, Cyber-Physical Systems, som skal være noe mer en IoT. IoT knytter enhetene sammen. CPS omfatter også et kontroll-element, oppfølging av signaler. Dette offentlige engasjementet helt på toppen av styringspyramide og makt i USA er bemerkelsesverdig. Vanligvis tenker vi at i USA driver universitetene og de store selskapene mye (det meste?) av utviklingen. Da glemmer vi lett at internett (opprinnelig kalt ARPANET) var et rent statlig, forskningsdrevet initiativ, satt i gang av det amerikanske forskningsrådet. CPS-initiativet betegnes også som det ’nye ARPANET’ (her ligger en oversiktlig presentasjon). Mulligan: Mange sier at IoT er ‘intrusive, Big Brother, Just a lot of hype, A way to sell more stuff we don’t need’. Amerikanske myndigheter har investert betydelig i CPS-prosjekter. Lite har egentlig skjedd. Et ‘Summit at The White House’ i juni skal vise at CPS kan skape ‘Job Growth, Economic Growth, Creating new job industries, Improve or save lives. Light the imagination for what is to come.’   

Er IoT-utviklingen ’alvor’? Når Google kjøper NEST, leverandør av smarte røykvarslere og termostater for 3,2 mrd $, så må det bak dette ligge alvorlige forventninger til ny utvikling. Wired sier om kjøpet:    ‘the partnership’s potential sets up some seriously great expectations of an entire world populated with Google-powered smart devices’ og ‘the excitement ... was around wearables and the so-called internet of things. The future of hardware isn’t better versions of the same standalone tech. It’s what you can create when you take all the smarts of the smartphone and build them into everything else.’ Saksopplysning:  ‘NEST CEO Tony Fadell was best known for designing the iPod’. (Altså ingen 'smågutt'!)

Vurderinger

IoT er her! Appene på våre smart-telefoner har sørget for det: Treningsapper som følger hver skritt du tar. Smart GPS (se f.eks Waze og her). Nye strømmålere. Trafikkovervåkning. Ut 'alvorllig' utvikling er åpenbart på gang.

Er det behov for en ’policy’ på IoT? Fra flere foredragsholdere og i diskusjonen ble det pekt på behovet for å bygge inn sikkerhet og personvern allerede fra begynnelsen. Flere etterlyste et ’people perspective’.

Får vi et nytt område med total amerikansk dominans? Mens amerikanerne åpenbart er godt i gang, så vil nok ikke EU bevege seg videre før vi får en ny Kommisjon på slutten av dette året setter i gang med et fornyet arbeid på Digital Agenda.

DAE, Digital Agenda for Europe, kom i juni 2010. I slutten av 2012 kom en ’mid-term-report'. Det skjedde parallelt med Robert Madelins reorganisering av DG CONNECT. Noen forventet nok en mer visjonær fornyelse av DAE enn det vi fikk; fokus var fortsatt å få implementert det som lå i den opprinnelige planen, med noen tillegg, f.eks. Cloud Computing.

Mye tyder på at medlemslandene ikke er helt tilfredse med utviklingen. Flere synes å forvente mer dristige, visjonære grep. Finnes det en mulig retning i amerikanernes ’SmartAmerica Challenge’?  

Mot et mer lovregulert internett? Da jeg satt og hørte på diskusjonene kom jeg på følgende sitat fra 1996, fra John Perry Barlow, internettpioner og aktivist, A Declaration of the Independence of Cyberspace: 'Governments of the Industrial World, you weary giants of flesh and steel, I come from Cyberspace, the new home of Mind. On behalf of the future, I ask you of the past to leave us alone. You are not welcome among us. You have no sovereignty where we gather.' To kulturer er på kollisjonskurs; den frie, åpne internett-kulturen og våre ‘normale’ tradisjoner for lov, orden og reguleringer. På samme måte som vi regulerer industrier, mat, leker, biler, veier, landbruk, hva det måtte være, så kommer vi neppe utenom en mer håndfast regulering (opprydning?) også i Cyberspace.

Korte poenger fra konferansen

Smarte byer: Storbyenes utfordringer er omfattende. Kan IoT bidra til å løse utfordringer knyttet til smart energibruk, forurensning og kontroll, parkering, trafikk, sikkerhet?

Smarte hjem: IoT er på vei inn i hjemmene; sikkerhet, energikontroll, overvåkning. Foreløpig preget av silo-løsninger. Og ut over hjemmet: Smart landbruk; kontrollere drivhus, vanning og gjødsling, dyrehold.  Smart handel; følge transporten, containerne, varelagrene. Smart handel; merking, registrering av varene i handlevogner, lagerhold. Smart industri; prosessovervåkning, varelager, utslipp.

"The ultimate things": Det personlige IoT kan bli spennende. 'Alle' seriøse trimmere synes nå utstyrt med armbånd som registrerer hvert skritt og hvert sekund i aktivitet; en løsning er Fitbit Flex som sender informasjonen til egen datamaskin og utfordrer vennene. Google Glass (foreløpig bare for amerikanerne) tar bilder, film og lydopptak gjennom stemmestyring. Smarte QR-kodede bleier, skal kunne analysere babyens urin og melde fra om noe er galt.  Og til slutt: Durex Fundawear,  pirrende løsning på beføling på avstand gjennom bruk av en mobilapp.

Kampen om standarder og løsninger: Historien gjentar seg. Man hadde elektronisk kommunikasjon lenge før internett, men leverandørene hadde hver sine løsninger som ikke snakket sammen. Den viktigste grunnet til internetts suksess var en åpen standard (statlig initiert) som leverandørene (etter hvert) fant det tjenlig å samle seg om. Nå er vi i gang med en ny runde og vi ser allerede konturene av en kamp mellom Apple og Google. Googles kjøp av Nest og Apples nye standard/løsning for lokal kommunikasjon, iBeacon, for må sees i denne sammenheng. (En bagatell i den store sammenhengen: Det er omsider oppnådd enighet om standard for kontakt for mobilladere, men Apple sitter fortsatt på siden og gir seg nok ikke så lett.) Amerikanske Mulligan var veldig opptatt av at vi har nok standarder og protokoller; dette er ikke tiden for å utvikle nye. Vil juni-konferansen i Det Hvite Hus peke på løsninger?

Personvern og sikkerhet: Sentrale spørsmål som ’Hvem eier mine data?’ må finne tilfredsstillende løsninger. Når vi tar i bruk en ny app, kan vi spørres om tillatelse til å bruke posisjonsdata og få tilgang til adressebøker. Hva når det ikke er mulig å innhente slike tillatelser?   Hvordan overføres rettigheter til bruk? Hva skal forbli privat? Når det blir vanskeligere og vanskeligere å innhente tillatelser til innsamling, så blir det viktigere å ha regler for hvordan dataene faktisk brukes. Hvordan finne tilfredsstillende sikkerhetsnivå?  

Om konferansen her.

____________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT policies

Mission of Norway to the EU

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no

---

[1] Fra 32 bits til 128 bits