39. Brusselbrev fra Fred-Arne (10.3.2012)

Hei!

Ny oppdatering fra Brussel. Takk for tilbakemeldinger. Det er alltid spennende å få reaksjoner på det jeg skriver.

Denne gang har jeg følgende:

· Mer om omorganiseringen i DG INFSO

· ACTA

· Belgisk politikk

· ”Race Against the Machine”

Mer om omorganiseringen i DG INFSO

I forrige brev fortalte jeg om omorganiseringen og ny inndeling i direktorater og enheter og at navnene på direktører og Heads of Units ble offentliggjort.

I går (fredag 9. mars) gikk tredje runde, som gjelder oss fotsoldatene. Vi var lovet at alle i går skulle få en epost som fortalte hvor vi var foreslått plassert i den nye organisasjonen. Vi ventet i spenning, hele dagen. I to-tiden fikk vi en mail om at brevet skulle komme, sammen med nytegnet organisasjonskart og ”mission statements”, oppgavebeskrivelser for hver enhet. Den personlige mailen kom, langt utpå kvelden. Også jeg er omfattet av prosessen. ”You will be assigned to Unit F1[1] ’Growth & Jobs’ in the New INFSO structure”. Jeg kommer inn under hovedregelen om at person følger arbeidsoppgaver og mine oppgaver knyttet til arbeidet med implementering av Digital Agenda, High Level Group og Interservice Group, skal ligge i denne enheten. Nå har jeg to valg. Jeg gjør ingenting hvis jeg ønsker å fortsette med mine nåværende oppgaver i den nye strukturen. Hvis jeg ønsker å gjøre noe annet, så sender jeg inn en prioritert liste over enheter hvor jeg ønsker å jobbe. Jeg har noen få dager på meg til å bestemme meg. Mandag blir det spennende å få nytt om hvor kollegene er plassert.

Omorganiseringen vil bli iverksatt gradvis. De første endringer kommer trolig på plass like over påske. Fra 1. Juli skal det meste være i orden. NB: Dette gjelder altså 1200 mennesker! Det er ingen liten operasjon de har satt i gang.

Det spennende med en slik omorganisering er å følge kommentarene fra kolleger. Svært mange er ganske kritiske til den ”allmektige” Mr Madelin. For en ”utenforstående” er det interessant å notere seg hvordan Robert Madelin står ”midt i stormen” og presiserer at det hele er hans ansvar, sammen med Kommisjonæren. Han skyver ingen konsulenter eller arbeidsgrupper foran seg. Noen klager over at prosessen er lukket. En HoU som skal etablere en helt ny enhet klager over at han ikke har god nok kontroll på hvem som kommer til hans nye gruppe. Igjen fra en utenforstående: Når femti grupper skal bemannes og 1200 medarbeidere skal på plass, så kan jeg godt forstå at det er vanskelig å diskutere med hver enkelt.

For meg er det å observere denne prosessen en uventet (positiv) bonus på sluttet av et fire år langt opphold. Jeg er imponert over kraften og tempoet i prosessen.

Forleden kom fagforeningene på banen. Som vanlig gjennom veldig bombastiske uttalelser og formuleringer. Ganske sære kommentarer etter mitt skjønn. Men ”alle” her nede er enige om at fagforeningenes tone er veldig annerledes og mye mer ”på siden” enn vi er vant til. (Etter mitt skjønn: Gjennom sin militante form setter de seg selv på sidelinjen.) Men, og det er et interessant tilleggspoeng her: Etter et åpent brev fra fagforeningene til alle ansatte for et par dager siden kom Mr Madelin med et svar som ganske mange ristet på hodet av. Her så vi lite av den ofte elegante form Robert Madelin behersker i møter hvor han ”taler til folket”. Kanskje er han mer presset enn vi ofte får inntrykk av?

ACTA, Anti.counterfeiting trade agreement[2]

Stadig flere sider av IKT-politikken er i ferd med å få bred politisk interesse. Datalagringsdirektivet og personvern er ett eksempel. Et annet eksempel er all oppmerksomheten knyttet til fildeling og piratkopiering. ACTA dreier seg om opphavsrett, piratkopier osv. Men ACTA er også mye mer enn IKT, for eksempel farmasøytiske produkter og merkevarer.

Kortversjonen av hva ACTA er (fra Wikipedia):

ACTA is a multinational treaty for the purpose of establishing international standards for intellectual property rights enforcement. The agreement aims to establish an international legal framework for targeting counterfeit goods, genericmedicines and copyright infringement on the Internet, and would create a new governing body outside existing forums, such as the World Trade Organization, the World Intellectual Property Organization, or the United Nations.

For tiden opplever vi demonstrasjoner over hele verden knyttet til ACTA og 1. mars var det en høring i Parlamentet om ACTA som jeg var til stede på og som jeg vil forsøke å referere noen hovedpunkter fra.

Det er to sider ved denne høringen som jeg vil forsøke å referere. Den ene gjelder ACTA og hva ACTA innebærer, og det er hovedsaken, det kommer litt lenger nede.

Men det er også en annen side, knyttet til form som jeg vil si noe om. EU, representert ved EU-kommisjonen har vært med utviklingen av og har undertegnet ACTA-avtalen, men for at den skal bli ratifisert, så må både Parlamentet og de enkelte medlemslandene ratifisere. Denne høringen i EP er knyttet til Europaparlamentets eventuelle ratifisering. Høringen samlet flere hundre mennesker, MEPs, folk fra Rådet, fra Kommisjonen og et stort antall deltakere utenfra. Etter innledninger fra inviterte akademikere, var det spørsmål og kommentarer fra MEPs og deretter fra publikum. Hjemme er kan vi ofte lese litt ironiske kommentarer knyttet til forsøkene på å ”leke” demokrati i forbindelse med behandlingen av saker i EP. For meg var dette et eksempel på en veldig spennende, åpen og seriøs prosess hvor mange, hovedsakelig meningssterke ungdommer reiser til Brussel for å gi uttrykk for engasjement og bekymring for det avtaleutkastet som ligger på bordet. Jeg synes dette er en prosess som fortjener å bli tatt på alvor.

Tilbake til hva saken gjelder:

“Supporters have described the agreement as a response to "the increase in global trade of counterfeit goods and pirated copyright protected works". Large intellectual property-based organizations such as the MPAA and Pharmaceutical Research and Manufacturers of America were active in the treaty's development.”

Først ut i høringsmøtet var kommissær Karel De Gucht, kommissær for handel, Belgias kommissær.

Hans poeng er følgende: Det er ingen grunn til å bekymre seg for ACTA. Avtaleutkastet er vel innenfor de lover og ordninger som allerede gjelder i EU-landene. For å forsikre tvilerne om at dette virkelig er tilfellet, har Kommisjonen sendt over hele avtalen til European Court of Justice for å få deres vurdering og forsikring om at den foreliggende avtale ikke bryter med EUs regelverk.

Hvorfor så mye motstand?

· Utviklingen av ACTA har vært en lukket prosess, bakgrunnsdokumentene, som vil bli relevante når uklarheter i avtalen skal tolkes er enda ikke offentlig tilgjengelige.

· Avtalen er utviklet gjennom å gå utenom sentrale, ”demokratiske” aktører som WIPO og WTO.

· Mange av de land som skal ”settes på plass” gjennom avtalen har ikke deltatt i prosessen. Utviklerne av avtalen er hovedsakelig vestlige land som har interesser knyttet til å rydde opp i forfalskninger og ulovlig kopiering.

· Det reises tvil om hvordan det sanksjonsregime som avtalen legger opp til faktisk vil bli praktisert.

· Europa står foran en ratifisering av avtalen, men, hevder motstanderne, et av de viktigste landene som har interesser av avtalen, USA, vil ikke føle seg bundet av avtalen.

EU, Parlamentet og DG External policies har fått laget en studie, en kritisk gjennomgang av avtalen. Den finnes her:

http://www.europarl.europa.eu/committees/en/studiesdownload.html?languageDocument=EN&file=43731.

Det er satt i gang mange aksjoner knyttet til motstanden mot ACTA. I mine forsøk på å sette meg litt inn i saken, kom jeg over følgende:

La Quadrature du Net: https://www.laquadrature.net// (ikke bli skremt av fransk navn, de har en engelsk versjon!)

LQDN omtaler seg selv slik:

Le Quadrature du Net defends:

• Human Rights in the digital society

• Access to a free and open Internet

• Sharing of culture and knowledge

La Quadrature du Net is an advocacy group defending the rights and freedoms of citizens on the Internet.

De har en to minutters video, meget vel verd å se, som gir deres versjon av motatanden mot ACTA:https://www.laquadrature.net/en/video-acta-get-informed-take-action

(LQDN har flere føtter å stå på enn aksjonene mot ACTA. Andre hovedsaker er nettnøytralitet, ehandelsdirektivet, fildeling. Jeg anbefaler sterkt deres ACTA-video.)

En annen interessant gruppe er European Digital Rights, http://www.edri.org/. De har laget “10 European Commission myths about ACTA”, http://www.edri.org/commission_myths.

Jeg kjente ikke til disse gruppene tidligere og jeg vet ikke helt hva jeg skal mene, men det er interessant registrere deres engasjement. De er kunnskapsrike og engasjerte. Men noen av de spørsmål som ble stilt i Parlamentet kan tyde på at de har liten forståelse for at det I det hele tatt skal håndheves noen form for beskyttelse av musikk, film bøker. Selv for an gammel Napster-bruker som meg blir dette litt vel mye… Dette er grupper som jeg fremover vil forsøke å følge. De forsvinner nok ikke med det første.

Norges forhold til ACTA: Vi har ikke vært med I drøftelsene og det er, såvidt jeg vet, ingen planer om at Norge skal gå inn i ACTA, selv om Norges opphavsrettslige ekspertise mener at det ikke er noen motsetning mellom norsk lovgivning og forslagene I ACTA.

Belgisk politikk

Litt forbauset har jeg registrert at flere enn ventet leser mine små drypp om belgisk politikk. Her er en ny vinkel.

Under den lange perioden fra sommeren og parlamentsvalget 2010 frem til høsten 2011 da en ny regjeringen omsider kom på plass (etter 541 dager uten regjering), fikk vi jevnlig beskjed om at nye kongelige ”negotiateus” og ”formateurs” var utnevnt. Og jeg spurte flere: Når kongen åpenbart har en klar rolle i utvelgelsen av forhandlere, hvem støtter kongen seg til? Dette fikk jeg aldri svar på.

Forleden kom jeg over en avisartikkel i Le Soir, den største franskspråklige avisen, som gir litt innsikt i dette. Bakgrunnen for artikkelen er spekulasjoner knyttet til om kongen (Albert II) kommer til å abdisere i 2013 og overlate tronen til tronfølgeren, Philippe. Artikkelen dreier seg om hvem en evt kong Philippe I vil velge i sitt ”kabinett”. I 2013 har Albert II sittet tyve år på tronen, og etter de tunge prosessene med å danne ny regjering, kan han ønske å tre tilbake for en vel forberedt sønn. Artikkelen er først og fremst en gjennomgåelse av argumenter som sannsynliggjør abdikasjon.

(Belgia har hatt flere abdikasjoner. Albert II er sønn av Leopold III som måtte abdisere i 1951 – han ble veldig upopulær pga sin holdning under krigen. Kong Baudouin I abdiserte i en dag, 4. april 1990, fordi han ikke kunne undertegne ny lov om fri abort i Belgia.)

Tilbake til poenget, kongens kabinett. Kongen har et kabinett med seks medlemmer. I tillegg til spekulasjoner om kongens abdisering, dreier artikkelen seg om hvem som vil være med i den nye kongens kabinett. Kabinettet består av seks personer, fem menn (tre av disse over seksti, kabinettsjefen er 75) og en kvinne (den yngste i gruppen). Her er altså de som gir kongen råd om hvem som skal bli forhandlere. Og det spekuleres om hvem som blir ny kabinettsjef. Kravene til denne stillingen er klare: Kriterium én: ”bilingue”, tospråklighet er helt sentralt i Belgia. Vel akseptert og ansett i begge språkgrupper (”communautés”) og i regjeringspartiene. Forståelse for landets egenart, politikken. En god diplomat. Kravene til stillingen er greie, men hvem kan fylle stillingen? To personer nevnes: En av disse er Herman Van Rompuy’s kabinettsjef (Van Rumpoy er EU-rådets president).

Poenget med disse refleksjonene om kongens kabinett er ikke subtile detaljer om belgisk persongalleri, bare å vise at i Belgia har de politikk på så mange plan. Det er også et politisk spill knyttet til hvem som har en tillit som er slik at han (ingen ”hun” nevnes) kan bli kongens sjefsrådgiver og rådgivere forøvrig. Enda en side ved Belgia som viser hvor komplisert dette landet er.

Ett lite tilleggspoeng: Jeg leser i Le Soir at prins Philippe nå skal til Vietnam med en handelsdelegasjon. Et av de sentrale poengene i artikkelen er at dette er en delegasjon med representanter fra Wallonia, Flandern og Brussel, og det fortelles om interessene til hver av de tre regionene. Det er ikke lett…

”Race Against the Machine”

Erik Brynjofsson er en MIT professor som gjennom mange år har skrevet om ICT og ”economic benefits”.

Hans siste bok, ”Race against the machine” er hyperinteressant. En ganske liten og lettlest bok, men med veldig spenstige konklusjoner.

Boken har tre deler: Del 1: En beskrivelse av hva moderne databehandling faktisk kan gjøre, ting som ikke var mulig tidligere. Del 2: Utviklingen, eller rettere, mangelen på utvikling på jobbmarkedet. Del 3: Veien fremover.

Del 2 ser i første omgang ut til å være en beskrivelse av hvordan det går ”nedenom og hjem”. Men del 3 snur på dette og gir faktisk grunnlag for optimisme.

Hans interessante metafor er fortellingen om den kinesiske keiser som skulle belønne oppfinneren av sjakk. Oppfinneren ønsket seg som kjent ett riskorn for første rute, to for andre, fire for tredje osv. Brynjolfssons poeng er at denne doblingen faktisk går ganske greit for første halvdel av sjakkbrettet. Det er ved doblingene i andre halvdel at det går til himmels. Så sammenligner han dette med Moore’s lov og dobling av kapasiteter i chip’er og forteller at når det gjelder databehandlingens utvikling, så er vi nå på andre halvdel av sjakkbrettet og nå skjer det overraskende ting. Når han i del to studerer utviklingen på arbeidsmarkedet, så viser han tydelig hvordan jobber forsvinner og vi tilsynelatende har mistet noe av evnen til jobbskapning i tilstrekkelig omfang. En av fortellingene fra ’andre halvdel av sjakkbrettet’ er følgende: For noen år siden ble det demonstrert hvordan datamaskiner (’deep blue’) nå kunne slå verdens beste sjakkspiller. Ikke lenger tvil om at datamaskinene nå kan klare tidligere krevende oppgaver bedre enn mennesker. Etter at ”head-to-head” kamper mellom menneske og maskin etter dette er uinteressant flyttet konkurransen over til ”freestyle” konkurranser mellom lag av mennesker/datamaskiner. I slike konkurranser vinner beste lag, beste samspill mellom mennesker og datamaskin. Vi bør derfor ikke lenger snakke om ”race against the machine”, men om ”race with the machine”. Menneskene er sterkest der datamaskinene er svakest! Vi trenger ”organizational innovation”, nye ”organizational structures” og forretningsmodeller som bedre utnytter samspillet mellom mennesker og maskiner. Hva er problemet: Menneskers manglende ”skills” til å utnytte dette samspillet, se nye muligheter. Vi må lære å mestre dette samspillet, utvikle nye ”skills”. De gamle jobbene kommer ikke tilbake. Brynjolfsson påstår at samme utvikling fant sted under den industrielle revolusjon. Tusener av arbeidsplasser gikk tapt og det tok tid å lære å utnytte de nye maskinene til å skape nye former for arbeid, og vi så hvordan millioner av nye jobber ble skapt. Den siste delen av boken er derfor en fortelling om at de økonomiske kriser vi ser i dag i den vestlige verden bare vil fortsette inntil vi lærer å utnytte de nye mulighetene samspillet mellom mennesker og nye supersterke datamaskiner gir oss.

En veldig fascinerende bok!

http://raceagainstthemachine.com/

Brusselliv

Når dette Brusselbrevet er klart og sendt ut, skal jeg i gang med installering av min siste ”gadget”, Apple Time Capsule, en disk som bl.a. skal sørge for automatisk backup. Det blir spennende. Pga en brann i en fabrikk i Taiwan(?) har det ikke vært mulig å få tak i Apple Time Capsule de siste månedene. Nå er den omsider på plass i noen forretninger her i Brussel og i dag fikk jeg tak i en. Kapasitet: 3TB! Kommer tilbake til hvordan denne fungerer.

Hilsen Fred-Arne

---

[1] For de hyperoppmerksomme: Alle enheter er nummerert med en bokstav (for direktorat) og et tall for enheten i ”søylen”. Da de første skissene til organisasjonskart kom, hadde man byttet bokstaver og tall. Igår, sammen med endelig organisasjonskart, hadde man byttet tilbake. Nå skal jeg altså jobbe i F1, ikke lenger C1.

[2] Kollega John Engstrøm var den som satte meg på å grave litt i dette.

38. Brusselbrev fra Fred-Arne (27.2.2012)

Hei!

Temaer denne gang:

· Omorganiseringen i DG INFSO

· Veier ut av den økonomiske krisen

· IKT og økonomisk vekst

· Belgisk politikk

Omorganiseringen i DG INFSO

I forrige brev fortalte jeg at vår generaldirektør, Robert Madelin, driver med omorganisering. For oss byråkrater er slikt veldig spennende. Her kommer en oppdatering. De som synes slikt er uinteressant og irrelevant må hoppe videre.

Først fikk vi altså et nytt organisasjonskart. Så kom listen over direktører som skal lede de nye direktoratene. Så langt jeg kan se, har fem direktører i hovedsak beholdt sine områder, mens fire har skiftet.

Torsdag i forrige uke kom så et nytt organisasjonskart med de nye lederne (HoU- Head of Unit) inntegnet. Slikt er jo alltid hyperspennende. Mange ser ut til å ha beholdt sine områder, men det er en god del utskifting. ”Min” HoU, Ken Ducatel skal til en ny enhet ”Software and Services, Cloud”. Dette er et satsingsområde for Neelie Kroes, jf hennes tale til Davos-møtet som jeg refererte i forrige brev. Min nye Head of Unit blir inntil videre vår nestleder, som blir ”acting” inntil ny leder er utnevnt.

Hovedfilosofien ser ut til å være at en ønsker en organisasjon som er mindre knyttet til spesielle teknologier og mer i stand til å møte nye utfordringer.

”Min” enhet blir nå beskrevet slik: ”Overall coordination of the INFSO contribution to EU growth policies, including the Digital Single Market (eCommerce, online dispute resoulution, eProcurement, ePayments, trustmarks…) Leadership for excellent DAE execution.” Nå venter vi spent på hvordan vår nåværende HoU vil kommentere dette.

De som leser det nye organisasjonskartet nøye vil oppdage noen spesielle trekk:

· En del HoU (fire-fem) er blitt ”advisorized”, ”rådgivere”. Dette er resultatet av at det er blitt færre enheter, nøye telling sier fra 51 til 44.

· Vi har fått fire ”task forces”, prosjektgrupper: for eksempel Legislation team, ”Futures”, Internet policy development.

· Ny enhet ”knowledge sharing”, direkte underlagt generaldirektøren. Denne enheten skal arbeide tett opp mot for eksempel rådgiverne, ”Futures”-prosjektgruppen, Koordineringsdirektoratet (oss), på områder som krever ”fresh attention and adjustement to Business as Usual”. Enheten vil: ”adjust in real time DG-wide priorities”, ”lead the cultural change towards fully open and bottom-up knowledge-sharing”, ”filter emerging ideas and make recommendations”, ”create effective inflow of ideas from outside”, ”discover and develop new thinking and improved delivery”, ”identify policy challenges requiring more research”.

Denne siste enheten er åpenbart generaldirektørens nye tenketank. Den har ikke vært med i tidligere versjoner av organisasjonskartet. Jeg er spent på hvilke kommentarer som kommer om denne nyskapningen. I morgen, tirsdag, skal Madelin ha en ny videooverført tale til hele DG og en oppfølger onsdag. Det spennende blir nå å se hvor raskt implementeringen av ny organisasjon faktisk går og hvordan det blir med produktivitet og leveranser i mellomtiden.

For Norge blir det viktig å gjennomtenke hvor man i fremtiden ønsker å ha sine nasjonale eksperter, dvs dersom en fortsatt prioriterer å ha disse stillingene. Stillingen knyttet til eGov (Nils G) er uberørt av endringene. For stillingen knyttet til universell utforming (Espen Dennis) er det to alternativer, området er delt. Min egen enhet kan se ut til å bli noe mindre strategisk i det nye organisasjonskartet. Plasseringen av stillingene slik de er i dag var i sin tid resultatet av en ganske nøye gjennomtenkt strategi da jeg hadde dette ansvaret i departementet. Nå kan det være grunnlag for en ny vurdering.

Veier ut av den økonomiske krisen

Internt var det lenge vanskelig å snakke om økonomisk krise i Europa. Jeg har tdligere kommentert min undring over at det så lenge var ”business as usual”. Det har skjedd en forandring. Nå dreier ”alt” seg om den økonomiske krisen, men ordbruken er diplomatisk. Nå skriver man setninger som ”the European economy is emerging with difficulty from the deepest recession in decades”, underforstått, det verste ligger bak. Er det helt riktig?

Forleden fikk vi ”beskjed” fra ”toppen” (Robert Madelin) at vi måtte gjøre medlemslandene oppmerksomme på et nytt ”green paper”[1] ”Restructuring and anticipation of change: what lessons from recent experience?” (COM (2012) 7 final 17.1.2012) http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2012:0007:FIN:EN:PDF. Se også vedlegg

http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=SEC:2012:0059:FIN:EN:PDF.

Dette dreier seg om ”policy in the making” og kommer fra DG EMPL. Hva er ”best practice” i forhold til å restrukturere og tilpasse seg til forandring for å ”promote employment, growth and competitiveness”. Det dreier seg om forhold knyttet til konkurranseevne, tilpasningsdyktighet, ”employability of workers”, nasjonale og regionale myndigheters rolle under økonomiske og sosiale omveltninger. Det tilknyttede staff working paper, som jeg også har gitt lenke til, har spennende kapitler om kompetanse (skills), livslang læring, ”impact of renewable energy policy”, transport sektoren, ”impact of climate change on employment”. Kommisjonen spør: Hvilke rammebetingelser bør settes opp for få i stand industriell tilpasning? Hvilke økonomiske virkemidler er nødvendige?

Hvorfor tar jeg opp dette? Det er et eksempel på initiativ under den økonomiske krisen, eksempel på at ”noe er på gang” – som også gjelder oss i forhold til implementering av Digital Agenda. For tiden er det fokus på Member States activities, (Skal opp i High Level Group i København denne uken) og skills er et sentralt område som skal drøftes. (Et område hvor vi med rette kan si at Norge har gjort mye, jf læreplaner og IKT som en av fem grunnferdigheter (lese, skrive, regne, kommunisere, IKT). Jeg tror det er viktig at vi hjemme studerer denne typen initiativ. Har vi synspunkter og erfaringer som burde tas hensyn til eller som en kan trekke lærdommer av? Altfor ofte kommer vi litt etter i forhold til slike initiativ.

Tankevekkende og global økonomisk vekst

Når jeg i det siste har hatt anledning til å gi presentasjoner knyttet til Digital Agenda, har jeg benyttet en slide fra en presentasjon JM Barroso holdt for Rådet i oktober i fjor. Sehttp://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/pdf/sources_of_growwth_en.pdf, slide 18. Et verdenskart viser den globale fordeling av økonomisk vekst. På slike kart er vant til å se Europa og USA på topp og det meste av resten av verden i et mindre flatterende bilde. Her er det stikk motsatt. Barrosos kommentar til bildet er: ”By 2015, 90 % of future economic growth will be generated outside of Europe. About a quarter of Europe’s growth in 2010 came from trade with partners outside the EU.”

Dokumentene fra dette rådsmøtet inneholder veldig mange gode poenger om IKT og økonomisk vekst. http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/news/speeches-statements/2011/10/20111021_speeches_1_en.htm.

Se også Barrosos presentasjon ved rådsmøtet 30. Januar 2012, der er det bla a en skremmende figur som viser ungdomsarbeidsledigheten i Europa: http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/pdf/20120130_background_en.pdf (Norges ungdomsledighet er, tror jeg 8,4%, se på tallene for resten av Europa. Norge er i selskap med Tyskland, Østerrike og Nederland.)

IKT og økonomisk vekst

Å jobbe i Kommisjonen innebærer veldig stor tilgang til all slags informasjon, og stadig dukker det opp interessante oversikter som viser ulike sider av den digital økonomien. I varierende grad er Norge med i de oversiktene som presenteres. Forleden dag kom jeg over en publikasjon fra Boston Consulting Group, ”Sixing the Digital Economy”, fra september 2011. Den finnes her:http://www.bruegel.org/fileadmin/bruegel_files/Events/Presentations/Connected_World_Brussels_Meetings_06Sep11-FINAL.pdf

I deres oversikt er Norge nr 8 når det gjelder ”e-Intensity”, etter Korea, Danmark, UK, Island, Nederland og Japan. De syv første på tabellen illustreres som ”the Natives” i en oversikt, mens Norge er ”player” sammen med FI, DE, FR, BE osv. Figuren som illustrerer dette forholdet viser e-intensity på den ene aksen og BNP pr innbygger på den andre (og da faller jo Norge litt på siden, sammen med Luxembourg.)

Denne uken arrangerer det danske presidentskapet en konferanse om Digital Single Market i København. I den forbindelse er det utarbeidet flere dokumenter, f.eks dette, Europe Fast Forward, Business priorities for growth, http://publikationer.di.dk/di/65/. Rapporten er ikke spesielt nyskapende, den er nært knyttet til problemstillingene i Digital Agenda, men den gir en veldig god oversikt over digitale utfordringer.

Under dette avsnittet var planen også å skrive om en ny studie bestilt av det nederlandske økonomidepartementet, ”Legal aspects of the Digital Single Market, Current framework, barriers and developments.” Januar 2012. Men så finner jeg den ikke at den ennå er publisert på nettet. Hovedbudskapet er: Mens internet har åpnet nye muligheter for handel over grensene, så finner vi at Europa fortsatt er et lappeteppe av nasjonale online markeder. Dette skyldes i stor grad legale barrierer. Rapporten gjennomgår den generelle lovgivningen for ehandel, online kontrakter og forbrukerlovgivning, ODR (online dispute resolution), personvern og esignatur. For å løse disse problemene, må man samordne den nasjonale lovgivningen. (Jeg vil tro at denne rapporten går rett inn i det Digitutvalget arbeider med.)

Belgia

Jeg må ha med et avsnitt om Belgisk politikk. En belgisk politiker, Jean-Mark Delizée, kommer ut med boken Au-delá des frontières, (Utover grensene). Han har skrevet denne boken for å fortelle om et annet Belgia, bak motsetningene, fortelle om de som forsøker å forstå synspunktene ”på den andre siden”, om organisasjonene, de flamske og de franske, som ikke bare dyrker motsetningene, men som forsøker brobygging. Altfor mange har nok med å lytte til yttersynspunktene. Han sier: ”Jeg er ikke belgier, jeg har alltid vært føderalist. Jeg forsvarer et multikulturelt Belgia. Jeg vil fortelle at det fortsatt er bånd mellom belgierne, uansett om flamlenderne stemmer for et separatistparti.” Så det er slett ikke sikkert veien mot splittelse er så entydig som man av og til kan få inntrykk av.

Hilsen

Fred-Arne

---

[1] A green paper released by the European Commission is a discussion document intended to stimulate debate and launch a process of consultation, at European level, on a particular topic. A green paper usually presents a range of ideas and is meant to invite interested individuals or organizations to contribute views and information. It may be followed by a white paper, an official set of proposals that is used as a vehicle for their development into law.

37. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.2.2012)

Hei!

Nettopp tilbake fra Oslobesøk hvor jeg har fortalt om Digital Agenda til Digitutvalgets runderbordskonferanse og et kjapt besøk i departementet. Spennende å holde kontakten med det som skjer hjemme.

Jeg har tre temaer på agendaen denne gang:
· DG INFSO omorganiseres
· Hva skjer med DAE (Digital Agenda for Europe)?
· Litt belgisk politikk

DG INFSO omorganiseres
Robert Madelin har vært generaldirektør for DG INFSO siden mars 2010. Jeg har tidligere fortalt at han hele tiden har vært tydelig på at han ikke hadde planer om noen omorganisering. Istedenfor omorganisering, dvs endret organisasjonskart, har han sikret dynamikk gjennom aktivt å flytte på ledere. Ledere i kommisjonen har flytteplikt. ”Aldri” mer enn 5-7 år i en stilling. Robert Madelin har her vært mer aktivt enn vanlig (så vidt jeg forstår) og har utnyttet dette.

Men nå har han satt i gang en omfattende omorganiseringsprosess. Dette henger også sammen med omfattende innsparingsprosesser generelt i kommisjonen.

DG INFSO har 10 direktorater (”søyler”) og 54 enheter, nesten 1300 ansatte. (Org oversikt her: http://ec.europa.eu/dgs/information_society/directory/pdf/organi_en.pdf)
Nå er en i ferd med å tegne et fullstendig nytt kart. Ni direktorater og 45 enheter. Alle navn og innholdsbeskrivelser er nye. Og det går raskt. I løpet av denne uken har Madelin 15 min samtaler med samtlige enhetsledere. Kommissæren selv har samtaler med direktørene. (Artig episode: Madelin annonserte at han ville snakke med alle direktørene. Kort etter kommer det beskjed om at det er Kommissær Kroes som skal snakke med direktørene.) Madelin skal visstnok snakke med Kroes denne uken og neste uke kommer ”endelig” orgnaisasjonskart.

En liten detalj: Alle DG’er i kommisjonen har felles betegnelser på søyler og enheter. Søylene har en bokstav og enhetene et nummer. I DG INFSO har vi søylene A-H. Jeg er i C1, enhet 1 i søyle C. I det organisasjonskartet som er offentliggjort har han snudd på det. Nå har søylene nummer og enhetene bokstaver for at vi ikke skal sammenligne det nye med det eksisterende.

Forrige fredag ble utkast til organisasjonskart diskutert i MT, management team, direktører og rådgivere. I helgen tok Mr Madelin dette utkastet med seg hjem, tenkte på det og gjorde sine endringer og utkastet ble lagt ut på nettet. Mandag holdt han en 20 min orientering som ble sendt direkte på internett. Han har annonsert at 14 februar, Valentins dag, skal han komme med en ny orientering. På sin blogg kommer han med jevnlige meldinger om å ”stay tuned in”. Hva med fagforeningene? Usynlige så langt. Ingen avtaler om involvering underveis så vidt jeg forstår.

Det skal altså bli 9 færre enheter. Vi gjetter at for eksempel en del av vår enhet skal skilles ut i en ny enhet for bredbånd. Det gjettes at i hvert fall deler av vår enhet skal inn i en ny enhet kalt Growth and Jobs i en søyle som heter coordination, kanskje 6A. Men dette kan vi på ingen måte være sikre på. Noen ser ut til å mene at alle enhetene skal bygges opp helt på nytt.

Gjetninger og spekulasjoner er altså mange. På overflaten ønsker en å fremstille det hele som en åpen prosess hvor det er fritt frem for å sende forslag til sjefen selv. Men det er tilsynelatende fullstendig toppstyrt. Det er ingen tvil om hvem som bestemmer.

De med lang erfaring påstår at det ikke har vært større organisasjonsendringer i DG INFSO på 12 år, siste gang i 2000. Det er kanskje på tide at det skjer noe. Dagens organisasjonskart er veldig sterkt knyttet til bestemte teknologier med mye overlapp. I sine orienteringer er Madelin veldig opptatt av å skape et DG som i større grad er ”future proof”, i stand til å møte de utfordringer som Europa og EU står overfor.

Det gjettes også at når strukturen er bestemt så kommer prosessen til å skje veldig fort.

Jeg forsøker å spørre folk om de ser muligheter og positive sider ved det som skjer. Dersom vår enhet blir en del av Growth and Jobs, selve kjernen i det som er hele kommisjonens agenda for tiden, så er jo det en veldig spennende plassering med mange muligheter. Men jeg finner svært liten entusiasme blant kollegene.

En spennende detalj i dette er hva som vil skje med de ekspertstillingene Norge har i DG INFSO. Foreløpig aner vi ingen ting.

Hva skjer med DAE?
Digital Agenda ble lansert i juni 2010. Til våren er den to år og det arbeides med en ”mid term review”. Mye har skjedd på to år. Mange nye utfordringer, mye er forandret i verden rundt oss og mange har gjettet på at vi kanskje får en DAE 2.0.

Når har ”Han Som Bestemmer” fortalt hva som skal skje. Det blir ingen DAE 2.0. Det blir ingen store forandringer. DAE skal gjennomføres. Vi skal ikke falle for fristelsen til å hoppe på nye muligher. DAE har 101 ”actions” og 13 KPT/KPI (key performance targets/indicators). Alle actions skal gjennomgås. Hva i dette er viktig for at KPT skal realiseres? Robert Madelin er veldig tydelig på at man (for) ofte fristes til å hoppe på nye muligheter og nye moter, ting som fortoner seg som mer ”sexy” istedenfor å gjennomføre det vi egentlig har planlagt. Videre: en action kan gjerne anses som ”completed”, f.eks ved at et direktiv eller en communication er vedtatt, men det er jo bare begynnelsen. Så skal det som er vedtatt eller foreslått gjennomføres, vedtas i Råd og Europaparlament og virkeliggjøres i medlemslandene.

DAE er den fjerde IKT-strategien i DG INFSO. Tidligere har vi hatt eEurope 2002, eEurope 2005 og i2010. Aldri før har en brukt så mye energi på å følge implementeringen. Store apparater knyttet til scoreboard, stakeholders events, going local osv osv.

For en som gjennom mange år har drevet med nasjonale planer er denne delen av arbeidet med DAE veldig spennende. Vi har nok ofte vært flinkere på utvikling enn på gjennomføring av planer. Som jeg lærte av en kollega en gang: Det er to utfordringer med virksomhetsplaner. Den ene er å lage planen. Den andre er å huske hvor du har lagt den.

Derfor, nå dreier det seg altså om ”gjennomføring, gjennomføring, gjennomføring…”

Hva er status:
Vi foretar minst annenhver måned en opptelling og lager oversikter over status for samtlige 101 actions. Januar-opptellingen viser at 28 tiltak er completed, 2 har ”risk of delay”, 18 er ”delayed”, 53 ”on track”. I løpet av 2012 forventes 60% å være gjennomført.

På et møte med berørte DG’er nettopp (DAE ISG – inter service group, hvor jeg er sekretær) ble review-prosessen og det kommende review-dokumentet diskutert. (Det skal videre diskuteres på et High Level Group-møte i København 28 februar, i tilknytning til en konferanse om Digital Single Market som det danske presidentskapet arrangerer.)

Noen eksempler på arbeidet med review:
Hva skjer på bredbånd? Bredbånds-pakker og -planer og en plan for forvaltning er spektrum er lagt frem av kommisjonen. Store programmer for finansiering (CEF) og forslag om utvidet bruk av regionale fond til bredbåndsutbygging ligger i råd og parlament for behandling og vedtak. Medlemslandene må så følge opp dette. Og vi har dårlig tid. Madelin har nå virkelig satt fokus på hva som skjer i medlemslandene og bestilte for et par uker siden en oversikt over status for de 23 actions som medlemslandene har ansvar for. (Dette er knyttet til arbeidet i High Level Group vår innsamling av informasjon der, så jeg ble satt på jobben å lage en kjempetabell. Dette skal også følges opp i en studie som Deloitte skal gjennomføre.

Hva skjer på målet om at folk skal handle ”cross-border” on line? En rekke forslag fra Kommisjonen er langt frem. (data protection, contract law instruments, ”dispute resolution-mekanismer”). Arbeid må følges opp i råd og parlament. Løsninger må finnes på e-signatur og eID.

Slik gjennomgås for tiden område eter område. Det finnes ingen quick fix.

Noen enkelte poenger er det imidlertid åpnet plass for, for eksempel nettsikkerhet og cloud computing. Cloud computing var det sentrale tema Neelie Kroes’ tale nylig i Davos (den berømte konfernasen). Se http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/12/38 Hennes utfordring er klar: Nå må Europa på banen og hun lanserer et ”partnership-program” for å komme i gang.

På det uformelle ministermøtet i København for noen dager siden opererte man med følgende tall for vekst som følge av mer aktiv bruk av IKT:
Den globale internettrafikken vil bli firedoblet i perioden 2010-2015. For hver arbeidsplass som mistes ”pga” IKT, skapes 2,5 arbeidsplasser. Over siste tre år har bedrifter med lav IKT-intensitet hatt en vekst på 6,2%, mens de med stor IKT-intensitet har vokst med 13%. IKT investeringer gir større produktivitetsvekst enn de fleste andre investeringer.

Skal digital single market med store muligheter for økonomisk vekst realiseres, (vekstpotensial på 500 mrd euro) er det veldig mange biter som må på plass.
Derfor er det viktig ikke å løpe videre til på neste sexy teknologi, men sikre at bit for bit legges på plass.

Dette er den ”usexy siden” ved EU-byråkratiet som vi bl.a. i Norge har så vanskelig får å se nytten av. Etter mitt skjønn er det her EU-motstanderne bommer. Dette møysommelige arbeidet med å knytte det europeiske markedet sammen er omfattende detaljarbeid, langt, langt mer en ”frihandel” og en forutsetning for at Europe skal fungere som et sammenhengende marked uten indre hindringer. Man kan gjerne drømme om globale løsninger, men om en ikke har et stort nok og levedyktig nok hjemmemarked, så kommer ikke Europa videre. Det er her forskjellen ligger i forhold til de store, sammenhengende markedene i USA, India, China osv. Små startups i Europa må til USA for å vokse pga alle hindringene og sperrene i Europa. Når jeg er ute og holder foredrag om DAE, så er dette med det fragmenterte indre marked en hovedsak.

Litt belgisk politikk
Belgia har altså en regjering. Men det er ikke bare fred og fordragelighet. Forrige mandag hadde vi generalstreik. Grunnen til streiken var misnøye med de innstramningene regjeringen må gjøre på å redusere budsjettunderskudd. Men det er jo litt spesielt når det fortelles at dato for generalstreiken var bestemt lenge før regjeringen di Rupo hadde lagt frem sine innsparingsforslag. Selv om Belgia på ingen måter ligner Hellas, er det ingen tvil om at den økonomiske situasjon er alvorlig.

Den politiske situasjon er ikke stabil. For bare noen uker siden fremla en wallonsk minister, Jean Paul Marcourt sin ”plan W”, et løsrevet Wallonia! Normalt er vi vant til at det er nasjonalistene i nord, Flandern, som vil skilles fra wallonerne. Nå tas det initiativ for et fritt Wallonia! I utgangspunktet uten forutsetning om at Brussel skal være en del av det nye Wallonia. Mange ble tatt på sengen her. Mener han alvor? Belgia er et merkelig land. Nasjonalfølelse er det lite av. Mange ser ut til å være opptatt av at de kulturelle og språklige motsetningene er for dype til at denne alliansen er levedyktig i det lange løp.

For øvrig
Det er vinter i Brussel. Minus ti forleden dag. Og minusgradene her nede er kaldere enn hjemme. Dessuten: Hjemme vet vi at vi må varme opp husene ordentlig når det er kaldt ute. Forleden dag var det 16 grader på kontoret da jeg kom om morgenen.
Og så har jeg nå bestått mitt franskkurs på nivå fire. To eksamener, skriftlig og muntlig. Nå går jeg i gang med nivå fem. (Det er seks nivåer.) Men jeg føler på ingen som helst måte at jeg kan snakke fransk, dert blir fort topp når jeg forsøker med på en samtale med folk som bare snakker fransk. Men det er jo morsomt å forsøke.
Det er morsomt å bli hjemkalt til å holde foredrag. Før jul snakket jeg om Digital Agenda til Personvernnemnda! Nå skal jeg snakke om DAE til Digitutvalget. Dessuten har jeg fått anledning til å fortelle om Digital Agenda et par ganger på ”newcomers day”.

Hilsen
Fred-Arne

36. Brusselbrev fra Fred-Arne (8.1.2012)

Hei!

Godt nytt år.

Brusselbrevene fortsetter. Nytt er at de nå skrives på min ny innkjøpte Mac. (MacBook Pro, 13,3”.) I julen falt jeg for fristelsen. Mine gamle PC’er ble tregere og tregere og forsøk på opprydning syntes ikke å hjelpe. Så nå er jeg under opplæring med meg selv og forsøker å håndtere nye verktøy. En av mine sønner uttalte at han var i tvil om jeg ville makte en slik omstilling og det trigget selvsagt lysten til å forsøke noe nytt. Men: Jeg har vært og er fortsatt særdeles kritisk til Apple’s anstrengelser for å skape en lukket verden, i motsetning til den åpenhet som Microsoft og PC-verdenen tross alt representerer. Derfor er det med litt blandede følelser jeg er i gang meg min nye Mac. Det er nesten så jeg svikter gamle idealer. Men jeg må jo innrømme at mange ting er både elegante og lettvinte.

Mitt første Brusselbrev i det nye året skal handle om følgende:

· Kommissær Kroes er aktiv på sosiale medier
· Kommissær Kroes snakker om copyright og omsorg for artistene
· Vi venter på en communication om eCommerce
· Arbeidet vil begynne med en revidert Digital Agenda
· I DG INFSO akkurat nå
· Livet i Brussel og belgisk politikk

Kommissær Kroes er aktiv på sosiale medier
Det er et betydelig apparat knyttet til kommissærens aktiviteter og deltakelse på sosiale nett. Hun har selvsagt sin egen hjemmeside, http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/kroes/,
sine jevnlige bidrag på Twitter, @NeelieKroesEU og jevnlige blogginnlegg http://blogs.ec.europa.eu/neelie-kroes/.
På hjemmesiden er det link til oppdaterte taler.

Hennes siste tweets når jeg skriver dette, er
· Why it pays to be open source.mp/yWHZZdWhy, it pays to be open srce.mp/yWHZZd
· Every car digital? In-car internet 'to become norm'? ow.ly/8k7kM

Jeg var lenge skeptisk til twitter. Korte setninger om hvor folk er eller hva de driver meg har jeg begrenset sans for. Nå ser vi at Twitter mer og mer inneholder referanser til artikler som avsenderen finner interessante. Da blir poenget å følge de twitrerne som kommer opp med interessante referanser. Jeg anbefaler å følge Gudmund Hernes, @gudmundh. Vår ofte siterte generaldirektør, Robert Madelin, er også interessant å følge, @eurohumph.

Mme Kroes har også en blogg som det er verd å se på, http://blogs.ec.europa.eu/neelie-kroes/. Hennes siste blogg-innlegg er om mediesituasjonen i Ungarn, ett nyttårsbudskap om tre ting hun lærte i 2011 og en referanse til en liste med anbefalte bøker. Hun er ganske kraftfull i sin kritikk av ny lovgivning i Ungarn. Hennes tre lærdommer fra 2011 gjelder unge europeiske entreprenører, hvordan IKT kan gjøre folks liv bedre og om hva hun har sett av innovativ IKT bruk rundt i verden. Nyttårsbudskapet er en video på fem minutter. Blogginnlegget med referanser til aktuelle bøker er veldig bra.

Grunnen til at jeg tar opp dette punktet, er at jeg i julen (den som leter, han finner – noe annet!) fant frem et gamle notat fra min tid i KD hvor jeg foreslo at statsråd Hernes burde få sin egen, offisielle epostkasse for å skape en mer aktiv dialog. Notatet er fra 1994. Det er morsomt å lese de påskrevne (kritiske, tvilende) merknadene fra mine sjefer i departementet. Hernes’ kommentar til meg var: ”Fred-Arne – Kan vi ta en prat om dette?” (Det ble ingen epostkasse for Hernes den gang, men notatet med påtegninger er morsom lesning. Kanskje jeg kan scanne og offentliggjøre det en dag…)

Kommissær Kroes snakker om copyright og omsorg for artistene
Det er mye diskusjon om opphavsrett, ikke minst i lys av Rådets ønske om en ”roadmap” for Digital Single Market. 19. November holdt Neelie Kroes en tale i Forum d’Avignon, ”Who feeds the artist.” (Forum d’Avignon, http://www.forum-avignon.org/en, The international meetings of culture, economy and media har jeg aldri hørt om før, men av hjemmesiden ser det ut til å være en aktiv møteplass for kultursektoren.) Kroes’ tale finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/777&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en.

Hennes poeng er: Europa har mye å være stolt av på kultursiden. Siste Oscar for beste film var europeisk. Syv av de ti siste nobelprisvinnerne i litteratur ”er fra EU”. Det bestselgende musikkalbum i USA i 2011 er fra Europa. Men: 97,5% av kunstnerne får mindre enn 1000 € pr måned fra ”the collecting societies”. Vi må se på mer enn copyright-lovene, sett artisten i sentrum. Vi må få en ”smarter legislation”. Fornyelse ødelegges av stivbent lovgivning fra ”pre-digital area”. Ett eksempel fra EUs lovgivning: Papirbøker nyter godt av lavere moms i mange land, men EU-lovgivning gjør det ikke mulig å sikre lavere moms på eBooks. Hun peker også på at IKT kan hjelpe. Registre kan gi bedre oversikt over rettighetshavere.

Kroes’ taler anbefales. Her finnes ofte interessante referanser til hva som er aktuelle IKT-politiske utfordringer. 12 desember holdt hun en tale om ”Data is the new gold”, der hun tar opp den nye Open Data Package , http://ec.europa.eu/information_society/policy/psi/index_en.htm, om revidering av PSI, Public Sector Information-regimet. Hovedpoenget er stadig at det ligger et betydelig økonomisk potensiale i tilgang til og bruk av informasjon fra offentlig sektor.

Se også denne talen om ”no disconnect strategy” http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/873&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. Kroes ønsker ikke europeiske initiativ for å stanse bruk av sosiale medier under demonstrasjoner, lokale ”oppstander” og lignende, slik mange har ønsket. Det er mye politisk uenighet om substansen i denne talen!

Jeg tok forleden ut en list e over aktuelle taler og nyhetsoppslag som gjengitt nedenfor. Listen inneholder mange aktuelle referanser til INFSO-aktiviteter i forrige måned., for eksempel utnevnelsen av tidligere forsvarsminister i Tyskland, ”Karl-Theodor zu Guttenberg invited by Kroes to promote internet freedom globally”.

Digital Agenda: EU Telecoms Council: expected decision on radio spectrum to open the way for growth in the sector

European Commission officials visit member states to present the Digital Agenda for Europe

Data is the new gold Opening Remarks, Press Conference on Open Data Strategy Brussels, 12th December 2011

Using technology to support freedom Press conference on "No disconnect Strategy"

Digital Agenda: Commission's Open Data Strategy, Questions & answers

Digital Agenda: Turning government data into gold

Digital Agenda: Karl-Theodor zu Guttenberg invited by Kroes to promote internet freedom globally

Commission consults on review of current regime for technology transfer agreements

FET Proactive Information Day on ICT FP7 Call 9

World Demographic & Ageing Forum

EU Telecoms Council decision on radio spectrum opens the way for growth in the sector

Industry calls for true Digital Single Market in recommendations on European Cloud Strategy

6th European eAccessibility Forum: eAccessibility at the core of information systems

Digital Agenda: Commission consults on massive expansion of LED lighting in Europe

Vi venter på en Communication om eCommerce
Den skal komme 11 januar. Det har vært betydelig spenning knyttet til hvor langt den vil gå. Denne Communication ser ut til å være svaret på Rådets bestilling av en Roadmap om Digitial Single Market. Sentrale temaer er: Forbrukertillit, -rettigheter og –beskyttelse knyttet til elektronisk handel over nett, kostnader og risiko knyttet til fragmentert regelverk i 27 EU-land, ebøker og moms, offentlige data, medisinsalg over nett. Jeg har før fortalt om spenninger mellom DG INFSO og DG MARKT i dette arbeidet. Nå ser det ut til å ha roet seg.

Arbeidet vil begynne med en revidert Digital Agenda
Ved utgangen av 2012 vil 50% av tiltakene i DAE være gjennomført. Nå er tiden for å se fremover. Hvordan skal en arbeide videre? Hva skal de sentrale temaene være i det videre arbeid?

For tiden er bredbånd, ehelse, egovernment, trygghet på nett blant de mest aktuelle temaene som får politiske oppmerksomhet. Andre viktige områder som ikke får så mye politisk oppmerksomhet, er standardisering, interoperabilitet, sikkerhet og sårbarhet og grønn IKT. Sentrale temaer som vi ser stadig oftere er cloud computing,, åpne data, entreprenørskap, forskning og Horizon 2020 (det nye forskningsprogrammet).

Det er på ingen måter klart hvordan arbeidet fremover blir, men det antas at mye bør være klart frem mot Digital Agenda Assembly i juni. Det vil uten tvil være slik at den økonomiske krisen i Europa vil prege mye av arbeidet. Økonomisk vekst er kjernepunktet i alle sammenhenger.

I DG INFSO akkurat nå
Tre ting er i fokus i DG INFSO akkurat nå:
· Planlagte reorganiseringer og innstramninger
· Implementering av Horizon 2020, forskningsprogrammet for neste periode
· Videreutvikling av Digital Agenda

Som jeg fortalte før jul, er det arbeid på gang med innstramninger, nedbemanning og omorganisering av DG INFSO. Mye av forskningsorganiseringen skal ut i en ”agency” eller et direktorat. Et nytt ”office” for administrative tjenester skal opprettes og det som blir igjen av selve DG INFSO skal nok omorganiseres. I løpet av de neste to år blir det store forandringer og det vil nok bli en del uro knyttet til det. Vi ser at fagforeningene for tiden er i angrepsposisjon.

Omorganiseringen av DG INFSO knyttes til det nye forskningsprogrammet Horizon 2020, som dere finner mer om her: http://ec.europa.eu/research/horizon2020/pdf/proposals/com(2011)_808_final.pdf. Se også kommentarer her: http://innovationpartnerships.blogactiv.eu/2011/11/30/horizon-2020-e80-billion-investment-in-research-an-innovation-to-boost-growth-and-jobs/

Noen av poengene med Horizon 2020 er å gjøre innovasjon mer sentralt i programmet og sikre at forskningen står ”nærmere samfunnet” i den forstand at målet med forskningen er ”tackling societal challenges”. (Dette var noe av det Robert Madelin la vekt på i samtalene med statsråd Aasrud i september.) Eksempler på ”samfunnsutfordringer”: helse, ageing, energy efficiency, low carbon economy, safety and security, smart growth.

På mange måter ser vi tydeligere og tydeligere hvordan den europeiske krisen nå slår inn i kommisjonshverdagen.

Videreutvikling av Digital agenda har jeg kommentert over.

Brusselliv og belgisk politikk
Jeg hører til de som alltid er nysgjerrig når brannbiler, ambulanser og politibiler rykker ut. Forleden fikk vi oppleve alle utrykningsetater på plass i nabohuset. Først ambulansen. (Fulle sirener.) Noen var åpenbart syke i nabohusets tredje etasje. Fra vår leilighet i femte etasje hadde jeg god oversikt. Ambulansepersonellet holdt på lenge. Så kommer to politibiler. Så kommer brannbilen. Brannfolkene opp i leiligheten for å granske. Etter en lang stund kommer stigen opp, stuevinduet åpnes og en slags båt heises opp og tas inn gjennom vinduet. Etter hvert blir båren med den syke lagt oppi ”båten” og det hele heises ned. Dette er åpenbart måten en må gjøre det på her nede fordi trappeløpene er for trange. Alt dette tar tid. Fire biler og 10-15 personer engasjert! En spennende kveld.

Det ble altså ny regjering i Belgia før jul, bare et par dager etter at et av rating-instituttene hadde senket Belgias kredittvurdering. Da var det åpenbart at noen forsto konsekvensene av det politiske spillet. Akkurat nå foregår en diskusjon mellom den belgiske finansministeren og kommisjonen om å fryse utgifter på 1.3 mrd € fordi beregningen av underskuddet i budsjettet har vært for optimistiske. Så de belgiske problemene er ikke over.

Englands forhold til unionen: Før jul fikk jeg klare meldinger om ”embarassment” fra engelske kolleger i forhold til den engelske statsministerens konklusjoner på siste toppmøte.

Fildeling er blitt religion. Se på disse to lenkene: http://www.bbc.co.uk/news/technology-16424659
http://www.ecrans.fr/Au-nom-du-peer-du-file-et-du-saint,13824.html
Svenske myndigheter har akseptert å registrere Kopimismen som religiøst samfunn i Sverige. ”The Church of Kopimism claims that "kopyacting" - sharing information through copying - is akin to a religious service. The "spiritual leader" of the church said recognition was a "large step".” Dette er omtalt i lenkene til BBC og Liberation. Merk overskriften i Liberation: ”Au nom du peer, du file et du saint partage.”


Hilsen Fred-Arne

-------------------------------------------
Fred Arne Odegaard
"Digital Agenda : Policy Coordination"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/148
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu