onsdag 6. november 2013

Nye Brusselbrev 2 fra Fred-Arne (6.11.2013)

Hei!

Som de fleste sikkert har fått med seg, så har det nettopp vært ”toppmøte” i Brussel, også kjent som "Summit" - "European Council" - EuCo- Det europeiske råd - DER. Torsdag og fredag 24-25 oktober samlet alle EUs statsledere seg i Justus Lipsus[1], Rådsbygningen, hundre meter fra Norway House. Siden den digitale agenda faktisk var toppsaken på dette møtet, (også etter at komplikasjonene med Merkels mobil fortrengte alt annet i media) har jeg tenkt å bruke hoveddelen av dette brevet til å gå litt grundigere inn på og bak kulissene i en prosess som normalt er lite kjent for oss norske. Dessuten: Jeg forsøkte å følge nyhetsbildet hjemme under toppmøtet. Mulig jeg ikke fulgte godt nok med, men punkt én på dagsorden, den digitale agenda, kunne jeg ikke se var referert eller kommentert i det hele tatt!
Agendaen denne gang blir da begrenset til dette toppmøtet.

Møte i European Council

Det aller viktigste punkt på agendaen i alle EUs organer nå for tiden -  i Kommisjon, i Rådet, i Parlament - er hvordan en skal skape ny økonomisk vekst, og etter hvert mer og mer om hvordan IKT kan bidra til vekst. Noen sitater fra Barrosos State of the Union-tale 11.9 (mine understrekninger) illustrerer dette:

Ultimately, this is about one thing: growth, which is necessary to remedy today’s most pressing problem: unemployment. The current level of unemployment is economically unsustainable, politically untenable, socially unacceptable.

We have a well-functioning single market for goods, and we see the economic benefits of that. We need to extend the same formula to other areas: mobility, communications, energy, finance and e-commerce, to name but a few.

.., today, we will formally adopt a proposal that gives a push towards a single market for telecoms. … We know that in the future, trade will be more and more digital. Isn't it a paradox that we have an internal market for goods but when it comes to digital market we have 28 national markets? How can we grab all the opportunities of the future that are opened by the digital economy if we don't conclude this internal market?

The same logic applies to the broader digital agenda: it solves real problems and improves daily life for citizens. The strength of Europe's future industrial base depends on how well people and businesses are interconnected. And by properly combining the digital agenda with data protection and the defence of privacy, our European model strengthens the trust of the citizens. Both with respect to internal and external developments, adopting the proposed legislation on data protection is of utmost importance to the European Commission.

Gjennom år har analyser vist at utvikling og bruk av IKT er en av de aller viktigste kildene til økonomisk vekst. At veksten i USA er høyere enn i Europa har blitt forklart med smartere IKT-bruk i USA.

På resepten for "economic recovery" i Europa har analytikerne ført opp bl.a. bredbånd, frigjøring av offentlige data og "digital single market", et Europa uten digitale handelshindringer.

På sitt marsmøte ba Rådet Kommisjonen forberede følgende til oktober-møtet:

·         Concrete measures to establish the single market in information and communication technology as early as possible

·         The state of play of the remaining obstacles to be tackled to ensure the completion of a fully functioning Digital Single Market by 2015

 
Kommisjonens oppfølging av det første punktet er lanseringen av den nye Telecom-pakken, også kalt "connected continent" 11. september, omtalt og kommentert i mitt forrige Brusselbrev. (http://faobrusselblogg.blogspot.com)

Kommisjonens svar på det andre punktet er en oversikt over hvilke initiativ som er lansert og som bl.a. ligger til oppfølging i Råd og Parlament, "Europe’s digital challenge, Commission contribution to the European Council of 24-25 October 2013." (http://ec.europa.eu/europe2020/pdf/20131010_en.pdf)

Telecom-pakkens fire hovedpunkter er:

·         EU-wide and roaming-free mobile plans

·         Simpler rules to help companies invest more and expand across borders

·         First-ever EU-wide protection of net neutrality

·         Abolishing premiums for international phone calls within Europe
 
På norsk: (Enda) billigere å motta samtaler i Europa, billigere å ringe til utlandet, lovbeskyttet nettnøytralitet, enklere for teleselskapene å etablere seg i andre land.     
Europe’s digital challenge

Dokumentet er vedlegg til et brev (http://europa.eu/rapid/press-release_MEMO-13-829_en.htm) fra president Barroso til medlemslandene hvor hovedpunktene er:

·         Essensen av det digitale indre marked er å skape grunnlag for innovasjon og "cross-border" digitale tjenester, private så vel som offentlige

·         Det må bygges tillit slik at både private og bedrifter føler seg trygge når en bruker nettbaserte tjenester og data må deles "sømløst" over landegrensene

·         For å nå disse målene må en rekke initiativ komme på plass, dvs komme igjennom de nødvendige prosesser i Råd og Parlament:

o   Hele bredden av eID initiativ må på plass, bl.a. må reguleringen om elektronisk ID, eIDAS, bli "adopted" innen våren 2014

o   Det nye forskningsprogrammet, Horizon 2020

o   Vi må komme videre med deling og gjenbruk av offentlige data

o   Fra 2016  må private og bedrifter få rett til å levere data kun en gang til offentlige organer i hele EU; det betyr f.eks. at selskaper som skal levere tjenester i et annet land ikke behøver å legge frem skatteattester o.l. som allerede finnes i hjemlandet (Estland nevnes som eksempel på et land som har realisert interoperable og integrerte digitale tjenester)

o   Cloud computing gir grunnlag for "cross-border" tjenester i Europa, men det forutsetter rammer som sikrer tillit og sikkerhet

o   En tilfredsstillende europeisk infrastruktur slik det er lagt opp til i forslaget til telecom-regulering

 Dette er første gang Rådet har den digitale agenda i sin fulle bredde (og som første punkt) på dagsorden på et Rådsmøte! Hva betyr det? Jeg hadde kaffe med en sentral person i rådspresident Van Rompuys kabinett for å forsøke å få et innblikk i prosessene. Hans kommentar var: Dette innebærer at alle statslederne må sette seg inn i problemstillingene knyttet til den digitale dagsorden, de må få levert taler som de skal holde i møtet; vurderinger knyttet til landenes IKT-politikk må utarbeides, drøftes, vurderes, veies og sendes oppover i systemet til statsledernes kontorer. Uavhengig av alt det som skjedde i tilknytning til Rådsmøtet (Merkels mobil), så har det funnet sted en omfattende diskusjon og vurdering av landenes IKT-politikk. Dette må ha medført at IKT-politikken generelt er løftet høyere opp på den politiske dagsorden i Europas hovedsteder.

Hovedbudskapet i ”Europe’s digital challenge”, (åtte tekstsider og femten sider statistikk/tabeller med nøkkeltall) er en oppfordring til hovedstedene om å bidra til fortgang i arbeidet med å få Kommisjonens IKT-initiativ igjennom i Råd og Parlament. (Disse initiativene er Kommisjonens oppfølging av Digital Agenda for Europe.) Notatet inneholder en tabell som gir en god oversikt over initiativ som ligger til behandling. ( (http://ec.europa.eu/europe2020/pdf/20131010_en.pdf)
 
En viktig del av et slikt toppmøte er konklusjonene, som det arbeides med i flere uker før møtet. Gjennom ulike kontakter fikk jeg tilgang til noen av utkastene. I den forbindelse lærte jeg noe:

Jeg har ofte vært imponert over hvor konkrete og djerve konklusjoner og anbefalinger som kommer i planer og strategier fra Kommisjonen, og jeg har sammenlignet med våre (norske) konklusjoner og anbefalinger i stortingsmeldinger o.l. som vi alle vet preges av nøye avveininger og betydelig forsiktighet. Og her kommer min nye innsikt, sikkert kjent for mange, men en ny oppdagelse for meg: De avveininger og vurderinger som vi kjenner fra drøftelser med Finansdepartementet og sluttbehandling i Regjeringen, de skjer i EU-systemet gjennom behandling i Råd og Parlament. Når man leser konklusjonene fra rådsmøtet, finner vi akkurat samme "dialekt" som vi hjemme kjenner fra våre meldinger og R-notater; "det tas sikte på, en har til hensikt å, regjeringen vil vurdere å….". I EU-dokumentene heter det "enhance, fight against, reinforced". På denne bakgrunn kan det være nyttig å lese konklusjonene fra rådsmøtet som finnes her: http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/ec/139197.pdf

Gjennom innspill fra medlemslandene kjenner vi igjen de avveininger som vi får fra ulike departementer, og ikke minst Finansdepartementet, hjemme; noen vil forsterke, noen vil svekke og noen har behov for å spille inn nettopp sine spesielle vurderinger og prioriteringer.

Så, hvordan gikk det?

Kommentarer fra Van Rompuy og Barroso

·         Van Rompuys kommentarer er veldig klare for oss som er opptatt av IKT-politikk: (http://www.consilium.europa.eu/uedocs/cms_data/docs/pressdata/en/ec/139188.pdf)

o   If we are serious about the single market it has to go digital. At the moment it is still fragmented, our infrastructure soon outdated, businesses are struggling to recruit the IT specialists they need.

o   [He] made three pledges:

§  First: to truly connect our continent: - by bringing down digital borders, where they are very visible like roaming charges or for online shopping. This is an example, we have not taken a decision on it but it is in line with truly connecting our continent; - and by encouraging investments in things like high-speed broadband, 4G or cloud computing.

§  Second pledge: to make it easier for people to do things with one click: - It should be as easy and safe to buy and sell online from another European country as it is at home.- And there's no reason why dealing with public administration online should be more complicated than online banking or even social platforms. E-Government could cut public administration spending by up to 20 %. - Europeans must be able to trust their online providers, and know they are in control of their own data and "digital lives". It's key for the digital single market to work. Online privacy is also a civil right – one we take very seriously. We want a safe and secure European framework for data and cloud computing. On the global digital market, it would be a competitive advantage for Europe. Clearly there is a market-gap for privacy-friendly platforms!

§  Our third pledge is to give a vigorous push on IT skills. By 2015 there will be 900.000 digital jobs waiting to be filled. It's not just about skills, but also about social inclusion. So this evening we decided that more structural funds will go precisely to digital training and retraining! So, three pledges, because a truly single digital market would be a huge boost for businesses, a boost for jobs and growth.

 ·         Barrosos kommentarer, http://www.government-world.com/speech-statement-by-president-barroso-following-the-first-session-of-the-european-council-24-25-october-2013/: "I hope to nights discussions will create momentum for swift progress."

·         Barroso hadde også en innledning på møtet med noen slides som kan være interessante å studere, (http://ec.europa.eu/news/pdf/131024_en.pdf)

o   Antall universiteter blant topp 100, PhD kandidater utdannet for industrien, Nobelprisvinnere, mest siterte publikasjoner. (I de fleste eksempler henger Europa etter, noen (få) steder ligger Europa bra an i forhold til USA.)

o   EUs nye innovation indicator (hvor Norge ligger ganske dårlig an[2])

o   Hvorfor skal det koste 45 ganger så mye å ringe fra København til Malmö som fra Malmö til Kiruna? (Som er en støtte til nytt telekom-initiativ)

o   Noen gode eksempler der om ulike nasjonale IKT-initiativ (en skryteliste som løfter frem både små og store land, og ikke bare de nordlige).

·         Ett poeng til: De endelige konklusjonene er justert på et par områder i forhold til utkastene før møtet:

o   Økt vekt på å redusere "the digital gap between Member States" (Kom visstnok fra Romania under møtet.)

o   Noe mer "nøkterne" ambisjoner i forhold til opphavsrett-forvaltning. Mens man i det opprinnelige forslaget omtaler "complex intellectual property rights regimes", har man i den endelige teksten føyet til og "balansert" konklusjonen (ble visstnok spilt in av Frankrike):

§  It is important to modernise Europe's copyright regime and facilitate licensing, while ensuring a high level of protection of intellectual property rights and taking into account cultural diversity. (avsnitt 7)

o   Offentlig sektors rolle er forsterket gjennom følgende:

§  Special attention should be paid to the role of the public sector in enabling systemic innovations, especially in the cleantech and biotech sectors. (avsnitt 16)
 
Kommentarer fra analytikere

Brussel er full av lobbyister og analytikere, noen sier det er 15-30 000 av dem. Etter toppmøtet inviteres det til briefinger og tolkninger om hva som faktisk har skjedd og hvordan det skal forstås. Jeg har vært på to slike, en i regi av EPC, European Policy Centre. Deres vurdering finnes her: http://www.epc.eu/pub_details.php?cat_id=4&pub_id=3872 og en med Peter Ludlow, "the ultimate insider in Brussels" iflg Financial Times.

 
Hva sier de?

 EPC

"Limited substance", lite nytt er hovedkonklusjonen, stort sett en gjentakelse av gammel dagsorden:

EU leaders did not take any ground-breaking decisions on the four key topics on the agenda: the digital economy, innovation and services; youth unemployment, financing the economy and cutting red tape; deepening the Economic and Monetary Union (EMU); and migration. They reiterated past positions and objectives, called on Member States to fullfil their obligations, and postponed decisions on key issues.

 The Summit Conclusions call for investments in new and strategic technologies such as 4G, big data and cloud computing; the modernisation of public administrations (including e-government, e-health, e-invoicing and e-procurement); and improvements in ICT skills.

Det over er fra den skriftlige analysen. De muntlige kommentarene er mer krydret:

·         Om dette og andre toppmøter i det siste: "The new normal, not much done"

·         "A missed opportunity summit"

·         "Could have been a good opportunity for the Digital Agenda"

·         Konklusjonene er "civil servants conclusions"

·         "Nothing directed the ball to the goal"

For en "lærling" i dette gamet ser det annerledes ut. Etter min vurdering bør en ikke undervurdere betydningen av at IKT-politikken på denne måten er satt øverst på dagsorden og er gjennomgått på toppnivå. Analytikerne er sikkert særdeles erfarne i toppmøter og EU-prosesser, men det er ikke sikkert de har jobbet så mye med IKT og IKT-politikk. Når de klager over mangel på "nye initiativ", hva får en til å tro at en plutselig i et slikt møte skal komme opp med "the silver bullet"?

Euractiv

Da har Euractiv faktisk en mer positiv tilnærming hva som er Europas viktigste IKT-utfordringer, se f.eks. http://www.euractiv.com/print/specialreport-innovation-digital/europe-digital-economy-needs-new-analysis-531265. De refererer til hvordan «the digital economy» vokser 10% pr år, betydelig raskere enn resten av økonomien. Mens den digitale økonomien i Europa som helhet utgjør 5%, så:

The U.K.’s Internet economy (€175 billion) represents close to 10 percent of GDP, led by a strong e-commerce sector. Denmark and Estonia have nurtured vibrant digital sectors, including e-government capabilities that are among the world’s most sophisticated. In Sweden, the first country in Europe to develop a comprehensive broadband policy, consumers have driven digital-economy growth to almost 8 percent of GDP, and the country has built a significant competitive advantage in digital services and platforms. But most of Europe’s economies lag in digital development.

 

Men toppmøtet dreide seg om mer enn Digital Agenda i analysene fra EPC-folkene:

·         Mange har merket seg ny allianse mellom Berlin og Paris!

·         Mange har merket seg Angela Merkels kommentarer om at valget av nye presidenter i Kommisjonen og Parlamentet ikke nødvendigvis er knyttet til resultatet av kommende parlamentsvalg!

·         EPC kommenterer Lampedusa: "No ideas avoiding people dying at sea taken on board."

·         EPC har også en kommentar om "The big elephant in the room" (betyr: A very large issue that everyone is acutely aware of, but nobody wants to talk about.): Parlamentsvalget i mai, frykten for at økonomiske kriser og kutt vil føre til at anti-EU, anti-euro, anti-immigrasjon, anti-establishment-grupper vil gjøre det bra. Dette vil kunne komplisere forholdet i/til Parlamentet. Merkels kommentar, sitter over, bør ses på bakgrunn av det.
 

Peter Ludlow

Dette brevet kommer noe senere enn planlagt; det skyldes bl.a. at jeg ville ha med en "briefing" med Peter Ludlow, som jeg fikk anbefalt av flere som ytterst innsiktsfull og med meget lang erfaring. Han hadde en ganske annen tilnærming enn den vi fikk fra EPC.


Han understreket det som jeg hørte i Van Rompuy’s kabinett før møtet; møtet var meget vel forberedt og statslederne har virkelig diskutert den Digitale Agenda i full bredde. Diskusjonen knyttet til Merkels mobil tok kun kort tid. Svært mange av statslederne hadde ordet under diskusjonen om Digital Agenda og det ble gjort en rekke endringer og tilføyelser i konklusjonene som følge av diskusjonen. På den måten, sa Ludlow, gjorde deltakerne konklusjonene til sine egne. Han poengterte også at det er helt normalt at toppmøtene får et visst "seminar-preg"; slett ikke alle statslederne er helt komfortable med Digital Agenda. Barrosos innledning ga en god bakgrunn for diskusjonen.


REFIT

Som nevnt i forrige brev er REFIT et begrep å merke seg, Regulatory Fitness and Performance, Communication om dette fra 10. oktober i år, http://ec.europa.eu/smart-regulation/refit/index_en.htm

.

The Regulatory Fitness and Performance Programme (REFIT) is part of the wider 'Smart Regulation' agenda. Through REFIT, EU laws are being screened for burdens, gaps and inefficiencies in order to evaluate and if appropriate revise or repeal those laws where the assessment points to a need for action.

 

Barrosos initiativ må ses i sammenheng med et tilsvarende initiativ fra Davis Cameron: «Cut EU red tape», https://www.gov.uk/government/publications/cut-eu-red-tape-report-from-the-business-taskforce. Cameron ønsker seg et reformert og enklere EU før den annonserte folkeavstemning om britisk EU-medlemskap. Han hadde bedt en gruppe forretningsfolk analysere barrierer i forhold til konkurranseevne, forenkling, handel over landegrensene, innovasjon. Og han foreslår radikale forenklingsgrep i forhold til f.eks. offentlige innkjøp, utslipp, mat-merking; bli kvitt alle godkjenningsordningene.  (Kan minne litt om vårt eget forenklingsinitiativ, men Cameron går mye, mye lenger.) På toppmøtet forsøkte Cameron å samle støtte for sine forenklingsinitiativ. Han arrangerte en egen samling for å samle støtte for sitt syn, og han fikk med seg åtte-ni av deltakerne på sitt møte. Det finnes en ganske spenstig kommentar fra en tidligere svensk Brussel-korrespondent, http://blogs.euobserver.com/nilsson/2013/11/04/why-not-shoot-yourself-in-the-other-foot-too-mr-cameron/ Veldig lesverdig! Her er hennes åpning:

It´s common wisdom, these days, that you shouldn´t start a war without an exit strategy. It´s a very public thing, a war. It´s hard to sneak away, unseen in the night, if you change your mind about the whole venture.

Another very public thing is promising your voters that you will renegotiate your EU membership and serve up to them a “Fresh Start” to vote on.
For this venture, undertaken by the British Prime Minister David Cameron, there is of course a ready made exit, staring in everybody´s face, the Brexit.
Mr Cameron has been overflooded by warnings …

Still he marches on.

 

Resten av toppmøtet

Men toppmøtet dreide seg ikke bare om Digital Agenda.

·         Den digitale økonomien "truer" skattegrunnlaget, (kalt Base Erosion and Profit Shifting)

o   Når netthandelen øker, hvordan løser man momsproblemene

o   Store selskaper (Google, Amazon) er hyperoppfinnsomme og betaler nesten ikke skatt

·         Hvordan løse ungdomsledigheten?

·         Tilsyns- og kriseløsningsmekanismer for bankene

·         Det østlige partnerskap; EU-landenes samarbeid med land som Ukraina, Moldova, Hviterussland, Georgia sett forhold til Russlands innflytelse. (Dette er en veldig stor sak i EU-systemet. Det skal være toppmøte i Vilnius om dette 28-29 november og her er statslederne nærmest "utkommandert" til å delta.)

 

Tyskland

En stadig gjenganger i kommentarene er hvor viktig Tysklands politiske rolle er blitt. For en ukes tid siden var det er spenstig vurdering av dette i Euractiv: http://www.euractiv.com/priorities/merkels-europe-men-run-brussels-news-531304. Artikkelen handler om hvordan Merkel styrer sine tropper inn mot det som skjer i Brussel. Hun har tett kontakt med sentrale tyske aktører i Brussel, sikrer utviklingen av tyske posisjoner og at Tysklands røst blir hørt. Merkels kommentar om sammenhengen mellom EP-valget og valg av kommisjonspresident er verd å merke seg. Normal prosedyre skal være at hver partigruppe i EP peker ut sin kandidat og Rådspresidenten skal i utgangspunktet velge en ad disse som Kommisjonspresident. Det er her Merkels kommentar om at en ikke nødvendigvis må følge dette rådet blir spesielt interessant.

 

Hva betyr dette for Norge?

Norge (EU-delegasjonen) er en langt mer aktiv observatør i det spillet som er beskrevet over enn jeg var klar over på forhånd. Vi løper rundt som "agenter" for å samle informasjon som sendes sende hjemover. Under toppmøtet gikk det en serie notater til Norge med informasjon om hva som foregikk. Mens våre naboland er deltakere i prosessene og fast inne på alle postlister, er vår rolle å løpe rundt og forsøke å samle flest mulig og ferskest mulige dokumenter, noe fra vennligsinnede kontakter og noe fra nettet. Ja ja, slik er det… Og norske korrespondenter ser ut til kun å surfe på overflaten, uten å være interessert i eller få tak i det som virkelig foregår. (Det var i alle fall hva jeg klarte å få med meg...)

 

A propos Merkels mobil

La meg ta to poeng til slutt knyttet til Merkels mobil:

 

For det første: Avlyttingen tas ille opp av mange. Vi registrerte at flere i Parlamentet tok til orde for at EU nå må fryse frihandelssamtalene med USA. Til dette skal Angela Merkel ha kommentert at forholdet til USA er altfor viktig til å ta slike drastiske skritt. Det ble også sagt bak kulissene at Obama har vært direkte personlig brydd (embarassed) i forhold til det som har skjedd og han skal være innstilt på å gjøre noen avtaler. Det er på denne bakgrunnen en må se det siste vedlegget til konklusjonene, «Statement of heads of state or government» som ble føyd til etter middagen første kveld og etter et innlegg fra Angela Merkel som sa nettopp det som står i vedlegget: Etterretning er viktig for å bekjempe terrorisme og Frankrike og Tyskland tar initiativ til samtaler med USA som også andre land inviteres til å delta i. Og på denne bakgrunn drar Frankrike og Tyskland til USA; (for å komme inn i de innerste overvåkningssirkler??)

 

Et poeng til i tilknytning til Merkels mobil: For kort tid siden var det en veldig tankevekkende artikkel i Wired om Keith Alexander, sjefen for NSA og USAs Cyber Force, sjefen for all avlyttingen,  http://www.wired.com/threatlevel/2013/06/general-keith-alexander-cyberwar/all/. Ingressen til artikkelen:

Infiltration. sabotage. mayhem. For years, four-star general Keith Alexander has been building a secret army capable of launching devastating cyberattacks. Now it’s ready to unleash hell.

Noen smakebiter fra artikkelen:

Alexander runs the nation’s cyberwar efforts, an empire he has built over the past eight years by insisting that the US’s inherent vulnerability to digital attacks requires him to amass more and more authority over the data zipping around the globe.

 

In its tightly controlled public relations, the NSA has focused attention on the threat of cyberattack against the US—the vulnerability of critical infrastructure like power plants and water systems, the susceptibility of the military’s command and control structure, the dependence of the economy on the Internet’s smooth functioning. Defense against these threats was the paramount mission trumpeted by NSA brass at congressional hearings and hashed over at security conferences.

 

And he and his cyberwarriors have already launched their first attack. The cyberweapon that came to be known as Stuxnet was created and built by the NSA in partnership with the CIA and Israeli intelligence in the mid-2000s. The first known piece of malware designed to destroy physical equipment, Stuxnet was aimed at Iran’s nuclear facility in Natanz. By surreptitiously taking control of an industrial control link known as a Scada (Supervisory Control and Data Acquisition) system, the sophisticated worm was able to damage about a thousand centrifuges used to enrich nuclear material.

 

Inside the government, the general is regarded with a mixture of respect and fear, not unlike J. Edgar Hoover, another security figure whose tenure spanned multiple presidencies. “We jokingly referred to him as Emperor Alexander—with good cause, because whatever Keith wants, Keith gets,” says one former senior CIA official who agreed to speak on condition of anonymity. “We would sit back literally in awe of what he was able to get from Congress, from the White House, and at the expense of everybody else.”

 

Artikkelen er nesten like interessant som Richard A Clark’s bok «Cyber War», som jeg har kommentert før: http://www.amazon.com/Cyber-War-Threat-National-Security/dp/0061962244

 

Til slutt

Dette var altså et forsøk på å gjøre en litt grundigere gjennomgang av noe som for meg har vært nokså ukjent territorium. Som vanlig, ganske mye lenger enn planlagt, og en rekke av de ting som jeg også hadde planlagt å skrive om må vente til neste runde. En viktig lærdom for meg: De som tror et slikt toppmøte er en ren formalitet og at alle beslutninger er "pre cooked" tar grundig feil. Og: Det som ser ut til å skje bak kulissene er mye mer spennende og avgjørende enn i hvert fall jeg var klar over.

 

Fred-Arne

 

(Dersom noen har kommentarer, så tar jeg de gjerne på Brussel-kontoen, faod@mfa.no)

_____________________________________________

Fred-Arne Ødegaard
Counsellor, ICT policies
Mission of Norway to the EU
Address: 
Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   
+32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: 
www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: 
faod@mfa.no



[1] Justus Lipsus, nederlandsk/belgisk lærd fra 1500-tallet, professor i Leuven, Belgia, tidligere Nederlandene.
[2] http://ec.europa.eu/research/press/2013/pdf/indicator_of_innovation_output.pdf

fredag 13. september 2013

Nye Brusselbrev 1 (13.09.2013)


Hei!

Så er jeg/vi altså tilbake i Brussel og "etter utallige oppfordringer" i gang igjen med mine "Brusselbrev", eller "trusselbrev" som en del hjemme trodde var overskriften.

På blokken har jeg følgende:

·         Kort opphold hjemme

·         Å lære å bli "diplomat"

·         Tilbake til Brussel

·         På opplæring i Brussel

·         Barrosos "State of the Union"

·         Noen første IKT-politiske observasjoner

Kort opphold hjemme

Da vi dro hjem fra Brussel i oktober 2012, var det egentlig uten tanker om å dra tilbake. Jeg hadde en ganske lei erfaring de siste månedene med en vond rygg og "rådsstillingen" for IKT og forvaltning, som jeg faktisk hadde hatt litt lyst på tidligere, var lagt på is.

Men så ble jeg ganske bra i ryggen, ja til og med forbausende bra, stillingen ble utlyst på nytt, jeg søkte og jeg fikk den altså. Jeg har et ganske entusiastisk forhold til det å på full tid kunne observere, studere og referere fra liv og IKT-politikk i Brussel.

Jeg kan ikke la være å ta med at jeg også ble smigret og overrasket over alle kommentarene hjemme og at de både savnet og nå også så frem til mine Brusselbrev. Så nå er jeg altså i gang igjen.

De gamle brevene ligger fortsatt på http://faobrusselblogg.blogspot.com og her vil jeg også legge ut de nye brevene.

Å lære å bli "diplomat"

Jeg er formelt ansatt i UD, som «spesialutsending for IKT og forvaltning», med faglig lenke til FAD. Det er spennende og ukjent terreng. Jeg må begynne med selve ansettelsesbrevet. Normalt er de ansettelsesbrev jeg har fått på ca en halv side som konstaterer at jeg er ansatt og skal starte opp etter nærmere avtale dersom jeg aksepterer tilbudet. UD's ansettelsesbrev er annerledes. Det er på tre sider og inneholder en laaang liste over at det jeg må ordne med før jeg kan tiltre: personopplysninger, tiltredelsesskjema, utetjenesteskjema, sikkerhetsklarering, obligatorisk introduksjon til utenrikstjenesten, kurs i krisehåndtering, sikkerhet og beredskap, opplæringsplan, legeundersøkelse, E106, bolig-arrangementer, diplomatpass, evt tiltredelsesforskudd, få stedsrapport og virksomhetsplan, regler for dekning av flytteutgifter, ordne med flyttebyrå osv.

Når jeg tenker meg om, så forstår jeg jo at det må være orden på sakene når man skal sende folk rundt i hele verden, men det er ganske spennende å erfare et så omfattende og detaljert system hvor de har folk og spesialister til det meste[1]. Ganske imponerende (og positivt)!

Forskjellen fra da jeg dro ut som nasjonal ekspert er stor, veldig stor. Da måtte jeg ordne opp i det meste selv.

Før vi kunne dra måtte vi altså igjennom obligatorisk opplæring: krisehåndtering og "grunnkurs for utreise".

Krisehåndtering: Jeg sitter igjen med et inntrykk av at tsunamien utenfor Thailand andre juledag 2004 representerer et før og etter for UD-systemet, kanskje litt som 22. juli for norsk politi. Ingen systemer, ansett hvor godt organisert de er kunne vel taklet en katastrofe som den i 2004, men den førte til at UD måtte tenke helt annerledes og nytt når det gjelder å forholde seg til en befolkning som ikke lenger "holder seg   hjemme". På UD-dialekten kalles dette "konsulære tjenester". Fra å skaffe pass i utlandet og hjelpe akterutseilte sjøfolk å komme hjem må de nå være forberedt på å forholde seg til skyhøye forventninger fra store grupper av nordmenn som oppholder seg i utlandet. Og også en liten "spesialråd" i Brussel skal kjenne til telefonnummer og kontakter dersom noe inntreffer. Nytt og tankevekkende, og litt imponerende å høre om hvilket apparat som på kort varsel kan mobiliseres.

For en som må innrømme å ha hatt både r-notater og budsjettekster liggende nokså tilgjengelig på kontoret i et "trygt" regjeringskvartal er det også spennende å bli innsatt i hva slags sikkerhetsregimer en er nødt til å forholde seg til når en er på "fremmed jord".

Men jeg må jo også innrømme at jeg blir litt sjarmert av "diplomatpass" og bil med CD-skilt...

Tilbake i Brussel

Litt flaks skal man ha: Vi er tilbake i samme leilighet som vi hadde da vi bodde her nede 2008-2012! Da det ble klart at vi skulle nedover kontaktet jeg vår "consierge" i huset hvor vi bodde og spurte om det var ledige leiligheter. Vi hadde svært gode erfaringer med både hus (som var helt nytt da vi flyttet inn) og strøket for øvrig. Ja, det hadde de, og fra 1. september var faktisk vår gamle leilighet ledig. De som bodde der flyttet ut kl 12 og kl 16 kom vi! En detalj: Delegasjonen liker ikke møblerte leiligheter. Det skaper mye styr. Vi ønsket imidlertid nå som forrige gang møblert leilighet; huset hjemme står der, vi leier ikke ut, vi hadde nettopp kjøpt en del nye møbler og vi ønsket ikke dobbelt opp. Så de ansvarlige ved delegasjonen var "geme" og lot oss ordne med leilighet selv. Fint for oss. Sentralt. Nær metro. Nær butikker. Kort vei til jobben. osv. Vi er meget vel installert. Alt funker: TV, internett, norsk IP-telefon osv.

På opplæring i Brussel

Den norske EU-delegasjonen i Brussel er Norges største utenriksstasjon, ca 60 medarbeidere totalt. (Som ambassadøren stadig presiserer: Den største, viktigste, beste og dyreste utenriksstasjon Norge har.) Som mange av dere vet: Ingen hus er nærmere EU-hovedkvarteret, Berlaymont,  enn "det norske hus" som inneholder både den norske EU-delegasjonen (Norwegian Mission to the EU) og vår ambassade til Belgia. Et både staselig og stilig bygg.  http://www.regjeringen.no/nb/sub/europaportalen/eu-delegasjonen.html?id=684797

Det er to ambassadører i Norges hus, ambassadøren til EU og ambassadøren til Belgia. De to «stasjonene» (på UD-språk)  er integrert. Ambassadøren til Belgia er nestleder i EU-delegasjonen.

I delegasjonen er det ca 25 "spesialråder" slik som meg, fra de fleste departementer, miljø, justis, forsvar, helse, kunnskap, fisk, landbruk, arbeid og sosial osv. En imponerende samling med erfaring og kunnskap. Hver mandag og torsdag er det såkalt morgenmøte. Da går en runden rundt bordet om hva som er aktuelt. Jeg har vært med på mitt første. Ganske spesielt. Jeg har aldri vært på noen regjeringskonferanse, men det må være slik det foregår, siste poenger fra justis, forsvar, miljø, finans, osv, og IKT! Veldig fasinerende overblikk om hva som rører seg, både politisk og praktisk. Det er, som kjent, en uendelighet av saker, møter og konferanser i EU-systemet som Norge faktisk må følge med i. Det er over 7000 besøkende pr år til Norges hus i Brussel.

Første uke har det vært opplæring.

Det må vel være riktig å si at Norge er «tungt» tilstede i Brussel. EU-delegasjonen, Belgia-ambassaden, EFTA-systemet, ESA (ca 70, 1/3 norske) og FMO (ca 60, kommer tilbake til hva det er) i tillegg til NATO.

ESA er litt fascinerende. Det er de som passer på at vi "følger boka" i forhold til EU-systemets regler og forordninger. Jeg må ta med et friskt poeng fra ESA-presentasjonen, denne institusjonen som vi stadig føler «jakter» på nye og gamle inngrodde ordninger i Norge. Når vi tenker oss om, så er det jo bare rimelig at Norge, som EU-systemet for øvrig, på passe på at ordninger og bestemmelser overholdes, men det blir kanskje ikke alltid like vel forstått. Den presentasjonen vi fikk ble friskt innledet med noen professorale sitater som viser fordommene mot institusjonen:

“I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider interessene til det norske folket. Vi bør ikkje nøle med å kalle dei med deira rette namn: landsforrædarar, og det ikkje mindre enn passivt NS-medlemsskap under krigen.”
Professor Nils Rune Langeland, Dagbladet 4. januar 2003

Og denne:

“Jeg ser for meg et bilde av disse konkurranseemissærene fra ESA som vasser gjennom norsk samfunnsliv med sine ødeleggende meldinger, som zombier som ikke forstår at deres tid er ute. Det er på tide at vi ser det. Og at vi avskilter dem.”
Professor Steinar Westin, Adresseavisa 12. mars 2009

Men faktum er jo at uten et fungerende ESA ville ikke EØS-avtalen kunne overleve.

FMO, Financial Mechanisms Office, var en ny institusjon for meg, selv om jeg egentlig visste hva det er: Det er det «kontoret» som bestyrer de pengene Norge har forpliktet seg til å bidra med til «nye» EU-land for å få tilgang til det indre marked. Det dreier seg om 1,788 mrd € for perioden 2009-2014, ca 14 mrd NOK, til alle de øst-europeiske landene pluss Spania, Portugal og Hellas. Ikke alle land har like lett for å organisere mottak og fornuftig bruk av disse overføringene. Det var positivt å høre at Polen er største og best organiserte mottaker, mens Hellas, som ventet, har betydelige problemer med å organisere fornuftig bruk. Vi fikk også en oversikt over hva slags programmer og prosjekter som kan motta midler: klima, fornybar energi, grønn innovasjon, politisamarbeid, forskning knyttet til CO2-fangst og –lagring, ta vare på kulturarven (vi har lest om at vi støtter oppussing av gamle, historiske bygg) osv. Se www.eeagrants.org. En refleksjon: Når jeg får en slik oversikt, kan jeg ikke la være å fundere på hvorfor det er slik at noen områder/departementer har vært mye mer «på hugget» enn andre. Kunne ikke vi, FAD, ha en interesse i å støtte oppbygging og utvikling av nasjonale registre og IKT-løsninger? Har vi sovet i timen? Om kort tid skal nye programmer og prioriteringer utformes. Burde vi (FAD), Difi, AltInn, Brønnøysund etc melde oss på?

Litauen har presidentskapet i EU i høst. MEP Leonidas Donskis, var invitert til å presentere Litauen og litauiske prioriteringer. Det var tankevekkende. Mr Donskis presenterer seg som politiker, filosof og aktivist. Han satt fengslet i ti år under den sovjetiske «okkupasjonen». Han beskrev noen av de politiske dilemmaer i de tidligere øst-statene, om hvordan kommunistpartiene har utviklet seg til sosialdemokratiske partier, hvordan «antikommunistene» ofte har utviklet seg til «høyreekstreme» partier og hvor trangt det er i midten, hvor vanskelig det har vært å etablere «liberale» partier, som han representerer i Litauen. (I Litauensier han at de har klart det.) Denne spenningen innebærer at stabile demokratiske ordninger ikke er oppnådd en gang for alle. Ungarn ble nevnt som eksempel på hvor vanskelig det er. Mr Donski har en egen hjemmeside på engelsk. Han sa selv at den kanskje viktigste grunnen til at en liberal filosof som han ble valgt inn i det europeiske parlamentet,

kanskje var at han hadde hatt sitt eget talk show på TV. Spennende greier. Se hans engelske hjemmeside: http://www.donskis.lt/p/en

Barroso – State of the Union

Onsdag 11 september presenterte Jose Barroso som State of the Union-tale. Talen, både video, tekst, og kortversjon finnes på hans hjemmeside: http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/

Det viktigste for “IKT-råden” er å fortelle at IKT/telekom fikk en sentral plass, ca 2 sider i den 35 sider lange (stor skrift) word-versjonen jeg har.

Hans poeng: Vi har et velfungerende indre marked for varer og vi ser gevinstene ved det. Vi trenger å utvide dette til andre områder, f.eks. kommunikasjon og ehandel (i tillegg til noen andre…). Så annonserer han et «single market for telecoms». Vi har senket roaming-prisene. Nå må vi komme videre og sikre et digital single market, ikke 28 nasjonale markeder. Og vi må arbeide videre med «digital agenda», hvor vi også må arbeide videre med sikkerhet og personvern.

Barrosos poenger om IKT henger sammen med at Vice President Kroes (IKT/CONNECT-presidenten) lanserer sine nye tiltak om «connected continent», som jeg kommer tilbake til nedenfor.

Barrosos IKT-poenger kommer i tillegg til de mer overordnede poengene om den økonomiske krisen og hvordan vi nå (trolig) er på vei til noe bedre tider:

I just came back from the G20 in Saint Petersburg. I can tell you: this year, contrary to recent years, we Europeans did not receive any lessons from other parts of the world on how to address the crisis. We received appreciation and encouragement.

Not because the crisis is over, because it is not over. The resilience of our Union will continue to be tested. But what we are doing creates the confidence that we are overcoming the crisis – provided we are not complacent.

We are tackling our challenges together.

We have to tackle them together.

Noen første IKT-politiske observasjoner

Barrosos IKT/telecoms-poenger må ses i sammenheng med de initiativ Vice President Kroes nettopp har lansert. Det henger sammen med følgende[2]:

Det europeiske råd (og nå snakker vi ikke om ordinære minister-møter, vi snakker om «summit», der hvor statslederne møtes!) har flere ganger markert at de ønsker å komme videre når det gjelder «digital single market». Dette var sist oppe i Rådsmøtet i mars 2013 og responsen fra Kommisjonen skal opp i Rådsmøtet 25-26 oktober, som er dedikert til Digital Agenda for Europe (DAE) og innovasjon.

Her er et godt utgangspunkt for mer info om Connected Continent (enda en ny betegnesle, etter Digital Agenda for Europe, Digital Single Market, Single Market for Telecoms, og nå altså også Connected Continent, ganske forvirrende…).

Jeg må ta med noen detaljer:

Fire hovedpunkter:

·         EU-wide and roaming-free mobile plans;

·         Simpler rules to help companies invest more and expand across borders;

·         First-ever EU-wide protection of net neutrality;

·         Abolishing premiums for international phone calls within Europe

På norsk: (Enda) billigere å motta samtaler i Europe, billigere å ringe til utlandet, lovbeskyttet nettnøytralitet, enklere for teleselskapene å etablere seg i andre land.

Mer detaljert:

Simplifying EU rules for telecoms operators

A single authorization for operating in all 28 member states (instead of 28 authorisations), a demanding legal threshold for regulating telecoms sub-markets (which should lead to a reduction in number of regulated markets), and further harmonizing the way operators can rent access to networks owned by other companies in order to provide a competing service.

Pushing roaming premiums out of the market

Incoming call charges while travelling in the EU would be banned from 1 July 2014. Companies would have the choice to either 1) offer phone plans that apply everywhere in the European Union ("roam like at home"), the price of which will be driven by domestic competition, or 2) allow their customers to “decouple”, that is: opt for a separate roaming provider who offers cheaper rates (without having to buy a new SIM card). This builds on the 2012 Roaming Regulation which subjects operators to wholesale price cuts of 67% for data in July 2014.

No more international call premiums within Europe

Today companies tend to charge a premium for both fixed and mobile calls made from a consumer's home country to other EU countries. Today's proposal would mean companies cannot charge more for a fixed intra-EU call than they do for a long-distance domestic call. For mobile intra-EU calls, the price could not be more than €0.19 per minute (plus VAT). In setting prices, companies could recover objectively justified costs, but arbitrary profits from intra-EU calls would disappear.

Legal protection for open internet (net neutrality)

Blocking and throttling of internet content would be banned, giving users access to the full and open internet regardless of the cost or speed of their internet subscription. Companies still able to provide “specialized services” with assured quality (such as IPTV, video on demand, apps including high-resolution medical imaging, virtual operating theatres, and business-critical data-intensive cloud applications) so long as this did not interfere with the internet speeds promised to other customers. Consumers would have the right to check if they are receiving the internet speeds they pay for, and to walk away from their contract if those commitments are not met.

New consumer rights, with all rights harmonized across Europe

New rights such as the right to plain language contracts with more comparable information, greater rights to switch provider or contract, the right to a 12-month contract if you do not wish a longer contract, the right to walk away from your contract if promised internet speeds are not delivered, and the right to have emails forwarded to a new email address after switching internet provider.

Coordinated spectrum assignment

This will ensure Europeans get more 4G mobile access and Wi-Fi. Mobile operators will be able to develop more efficient and cross-border investment plans, thanks to stronger coordination of timing, duration and other conditions of assignment of spectrum. Member States would remain in charge, and continue to benefit from related fees from mobile operators, while operating within a more coherent framework. Such a framework will also expand the market for advanced telecoms equipment.

More certainty for investors

The Recommendation on Costing Methodologies and Non-Discrimination is the second element of this package, complementing the proposed regulation and intrinsically linked with it. It aims to increase certainty for investors, to increase their investment levels, and reduce divergences between regulators. This means 1) further harmonizing and stabilizing costs that incumbent operators may charge for giving others access to their existing copper networks; and 2) ensuring that "access seekers" have truly equivalent access to networks. Where such competitive constraints and non-discrimination are ensured, the prices for wholesale access to "next generation" broadband would be determined by the market rather than regulators, meaning less red tape for operators.

Dette er alt sammen spennende. Men: Alt sammen er veldig ensidig knyttet til telekom; det sies i denne omgang lite (ingenting) om utfordringene knyttet til innhold, opphavsrett osv som kanskje er den aller største hindringen for et «digital single market». Men det kommer kanskje noe om det senere…

Jeg innser at nå er det på tide å avslutte «Nye Brusselbrev 1», som vanlig altfor langt. Men når jeg har utfordret mine kolleger i deptet på det med lange brev, så har jeg fått kommentarer om at det er ok (de er jo høflige byråkrater…). Jeg har flere ting jeg burde tatt opp, bl.a. arbeidet med personvernforordning hvor jeg fikk være med i Rådet og høre på diskusjonen og litt om belgisk politikk men det kommer nye muligheter.

Nytt for meg denne gang er at deler av dette brevet faktisk skrives i arbeidstiden… som del av jobben.

Dette brevet sendes direkte til alle som har bedt om det. De som måtte ønske å strykes fra eller inkluderes på listen er velkomne til å sende meg en mail, f.eks. på FAD adressen (fao@fad.dep.no eller på min nye UD-adresse: faod@mfa.no ) Jeg setter også pris på kommentarer.

Hilsen Fred-Arne

------------------------------------------------------------------------------------
Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT policies

Mission of Norway to the EU / Royal Norwegian Embassy,

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no



[1] UD: ca 800 «hjemme», ca 650 «ute», ca 1000 «lokalt ansatte. Av de 640 «ute» er 84 «spesialutendinger», slik som meg.
[2] Stor takk til Trond Helge Baardsen, min etterfølger som nasjonal ekspert for oversendelse av bakgrunnsmateriale!

torsdag 4. oktober 2012

45. Brusselbrev (siste!) fra Fred-Arne (4.10.2012)


Hei!

Som annonsert i forrige Brusselbrev, så er intensjonen å komme med enda et (siste?) brev fra min fireårsperiode som nasjonal ekspert i Brussel, det førtifemte. Min periode i Brussel går frem til 31.10.2012

Dette brevet har følgende:
·        Noen avsluttende observasjoner, bl.a. betraktninger knyttet til overgangen fra å være sentral i den nasjonale IKT-politikken i Norge til å bli et liten brikke i et mye, mye større apparat i Brussel.

Så noen avsnitt knyttet til det å forholde seg til det europeiske IKT-spillet:
·        Hvordan følge med i EU-systemets arbeid med IKT?
·        Hvordan følge opp det som skjer?

Til slutt et faglig avsnitt om ny utvikling
·        Digital Champions
·        Mid term review
·        Cloud computing
·        Second single market law

Avsluttende observasjoner
Som en innledning til noen avsluttende observasjoner må jeg nevne fire korte poeng knyttet til hvorfor IKT-politikk er både spennende og viktig:

·        En av de ting som ledet til at IKT ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1999 var oppdagelsen av at bruken av IKT er viktig for produktivitet og konkurranseevne.
·        I et møte med generaldirektør Colasanti høsten 2009 i forberedelsen av det som skulle bli Digital Agenda, var han tydelig på at mens IKT for noen år siden var ”interessant”, noe for ”spesielt interesserte”, så var bruken av IKT nå noe som var ”hugely important” for alle land.
·        Er IKT nå noe som inngår overalt og ikke fortjener/behøver spesiell oppmerksomhet eller spesielle planer, eller er IKT fortsatt noe som skal fokuseres, f.eks gjennom et eget DG og egne fokuserte forskningsprogrammer? Dette er en diskusjon jeg fra Norge kjenner godt fra både KD (hvordan håndtere IKT i utdanningen og IKT-forskningen?) og NHD (behov for fokus på IKT?) I EU-systemet er det åpenbart at en fortsatt ønsker egne planer og et spesielt fokus, men vi ser noen tegn til endringer gjennom IKT-forskningens plass og styring i Horizon 2020.
·        I stadig økende grad dreier EUs arbeid med IKT seg om IKT som grunnlag for jobber og vekst. Dette er en vinkling som nesten er borte i norsk IKT-politikk, bortsett kanskje fra IKT som virkemiddel for å effektivisere forvaltning.

Men IKT-politikk er ikke enkelt, det har jeg på nært hold observert at mange statsråder har fått erfare. Området blir stadig mer omfattende og komplekst, og går mer og mer på tvers av sektorer og kompetanseområder. Ansvaret for nesten halvparten av tiltakene i Digital Agenda ligger i andre DG’er enn DG INFSO/CONNECT.

Da jeg dro til Brussel og EU-kommisjonen i slutten av oktober 2008, etter femten år med IKT-politikk i Utdannings-, Nærings- og Moderniserings-/Fornyings-departementene følte jeg at jeg hadde en rimelig god oversikt over problemstillingene i en del av saksområdet. Jeg kjente rimelig godt til de viktigste sakene, prosedyrene og folkene som arbeidet med IKT.

Men å komme fra en situasjon hvor vi var noen få ti-talls mennesker som arbeidet (”kjempet for”) IKT-sakene til en organisasjon hvor det var mer enn 1200 bare i DG INFSO som jobbet med IKT-politikk, var litt av en overgang. Jeg kjente ikke folkene, hvilke enheter som jobbet med hva, historikken i sakene, tradisjonelle posisjoner og kampene mellom enheter, direktorater og DG’er. Og jeg skal ikke skryte på meg at jeg har full oversikt etter fire år.

I den policy-enheten hvor jeg har arbeidet, fikk jeg mine avgrensede oppgaver som ga meg mer enn nok å holde fingrene i. Mine hovedsaksområder, medlemslandenes samarbeid om IKT-politikken og etter hvert også samarbeid på tvers av DG’ene, har vært både spennende og arbeidskrevende, men mine ambisjoner om ha bred oversikt, forstå spillet, har ikke vært lett å følge opp; nå på slutten av perioden sitter jeg nok med et inntrykk av at selve systemet ikke uten videre inviterer til den store oversikten for en nasjonal ekspert nede i et hjørne. Og samtaler med kolleger har også vist at en så stor organisasjon mer er basert på dyp spesialisering enn bred oversikt.

Kommentarene over er knyttet til arbeidet i Kommisjonen. To andre fora er enda mer krevende for en nordmann, Råd og Parlament.

De av mine kolleger (fra medlemsland) som har jobbet i departementer hjemme, har ofte god oversikt over (sam)spillet mellom Kommisjon, Råd og Parlament, hvor sakene ligger, hvilke komiteer som arbeider med dem, hva som er stridsspørsmålene og ulike lands tradisjonelle og løpende posisjoner. De kan dette fordi oppfølging, utvikling av posisjoner og aktiv deltakelse i prosessene er en del av den byråkratiske hverdagen hjemme. Jeg må bare innrømme det, jeg har dårlig oversikt over det som foregår i Parlament og Råd, og jeg, som utsendt fra et ”utenforland” har i liten grad fått oppgaver som har bidratt til bedre oversikt. Derfor ble lansering og foredrag knyttet boken ”The Copyright Enforcement Enigma” av Monica Horten spesielt interessant for meg. (Se 40. Brusselbrev, 25.3.2012 //faobrusselblogg.blogspot.com.) Gjennom innlegg og lesning av boken ble spillet mellom Kommisjon, Råd, Parlament og forholdet til nasjonale posisjoner og lovgivning klarere. (Selve grunnstriden dreide seg om hvilke prosesser og betingelser som skal ligge til grunn før ”noen” ”klipper” internettforbindelsen til en som tross en eller annen form for advarsler har lastet opp eller ned opphavsrettslig beskyttet materiale. Boken anbefales fortsatt.)

Gjennom de fire årene jeg har vært her nede har jeg fått mange positive kommentarer til mine Brusselbrev. Jeg tror hovedgrunnen har vært at mange har følt at det var greit med en viss oversikt, fordi vi kanskje mangler de mekanismene og prosessene som gjør at vi mer systematisk skaffer oss en viss oversikt. Men jeg må legge til at utvalget av saker har vært litt tilfeldig og basert på ting jeg har vært interessert i; jeg har ikke tatt sikte på å gi noen systematisk oversikt.

På denne bakgrunn er det litt synd for formidlingen av IKT-politikken at FAD har valgt ikke å følge opp stillingen som ambassaderåd knyttet til IKT. Dette er jo en utmerket plattform for å skaffe en systematisk oversikt over IKT-saker i Kommisjon, Råd og Parlament. Sikre systematisk samarbeid mellom norske ”IKT-ressurser” i Brussel, nasjonale eksperter, EFTA og  relevante norske lobbyister. Og fordi det nå er så mange departementer som har ”aksjer” i IKT-politikken, gir stillingen også grunnlag for en meget bred og systematisk rapportering hjem om IKT-sakene. Viktige departementer i dette er f.eks FAD, Kultur, Utdanning, Barne- og familie, Samferdsel, Justis, Næring. Jeg er ikke i tvil om at FAD som koordinerende departement for IKT-politikken burde ha et spesielt ansvar i dette. (Som nevnt over: Med fokus på økonomisk vekst og jobber og IKTs betydning for dette, får IKT-politikken stadig voksende oppmerksomhet i EU-systemet.)

Så til del to av dette brevet: Hvordan følge med i og hvordan følge opp EUs arbeid med IKT-politikk?

Som ”utenforland” har vi noen utfordringer:
·        Vi er ofte i tvil om hvor ”alvorlig” vi skal ta anbefalinger, signaler og planer fra EU på IKT-området. Direktiver er en ting. ”Communications” med sine anbefalinger og forslag om tiltak oppfattes (formelt sett med rette) annerledes og langt mindre forpliktende.
·        Norsk IKT-politisk dagsorden og EUs IKT-initiativ er ofte i liten grad samkjørt. Kommisjonens IKT-politiske dagsorden passer ikke alltid inn i den hjemlige politiske dagsorden.
·        Det er ofte litt tilfeldig hvilken prioritet EU-arbeidet skal ha når det gjelder ressurser. Vi kjenner alle til lesning av saksdokumenter på vei til møter i Brussel. Men, ”kort innpå” som de sier i Østfold, fungerer ikke alltid like bra.
·        De som reiser til møter i Brussel er ikke ”privatpraktiserende”. Jf. min kommentar i forrige brev om Finlands sterke kommentar om Cloud computing i siste DAE HLG-møte. Jeg har i økende grad her nede fått innblikk i hvor viktig hjemlig politisk forankring er. (For toneangivende land som UK, NL, DE er dette veldig tydelig.) Innleggene som presenteres i DAE HLG er nøye forberedt og forankret hjemme før de fremføres.
·        Jeg er fullt klar over at vi hjemme har både ”spesialutvalg” og ”koordineringsutvalg”, men jeg er litt usikker på hvor systematisk det fungerer (ikke minst basert på egen innsats før jeg dro til Brussel).

Hvordan følge med?
EU-systemet er på mange måter en uoversiktlig og ofte ugjennomtrengelig papirmølle. Om en skal finne en ”COM”, er det oftest lettere å foreta et Google-søk enn å forsøke å lete seg frem gjennom de formelle kanalene i Kommisjonens datasystemer. (Det er ikke bare jeg som har det slik. Jeg vet at meget erfarne folk i Kommisjonen gjør det på samme måte.) Det er vel nettopp på grunn av den enorme papirproduksjonen at det er et stort marked for de som vil hjelpe oss å følge med.

Som en del av min ”avskjedshilsen” fra Brussel forsøker jeg meg å en liten ”veileder” når det gjelder å følge med i de IKT-politiske initiativ.

Euractiv er en tjeneste som daglig gir oppdateringer på mange områder, også på IKT-området:http://www.euractiv.com/infosocietyEn kan også abonnere på daglige eposter.
Blogactiv gir synspunkter og meninger. En kan også abonnere: http://blogactiv.eu/blog/category/infosociety/

Kommissæren for IKT, Neelie Kroes, har sin egen hjemmeside med blogg og taler:http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/kroes/index_en.htm

Digital Agenda:

Helt ny hjemmeside nå: http://ec.europa.eu/digital-agenda/en

President Barroso’s foredrag er ofte interessante. Jeg har flere ganger henvist til foiler han har brukt i sine foredrag:http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/index_en.htm

Generaldirektør Robert Madelin er ofte aktiv på Twitter: @eurohumpf.

Det tvitres også på @DigitalAgendaEU

Jeg tar også med linker til Rådet og Parlamentet, steder som ikke alltid er like lett å finne ut av.

Commission Work Programme gir en oversikt over hva som er planlagt kommende år. Forslag for 2013 foreligger:http://ec.europa.eu/research/transport/news/items/drafwp2013_en.htm

European Parliament:
ITRE (Industry, Research, Energy):  http://www.europarl.europa.eu/committees/en/itre/home.html
IMCO (Internal Market, Consumer Protection): http://www.europarl.europa.eu/committees/en/imco/home.html

En betalt oversiktstjeneste er MLex: www.mlex.com

En av de mange ”think tanks” i Brussel, er Bruegel, http://www.bruegel.org, det var her jeg hørte Erik Brynjolfsson.

For de som vil ha et rent teknisk perspektiv anbefales ACM Technews, http://technews.acm.orgsom kommer tre ganger pr uke. (ACM er den amerikanske dataforeningen, Association for Computing Machinery.)

Telekom-operatørene har sin egen tjeneste som en også kan abonnere på: http://www.etno.eu

Digital Europe, en av de større lobbyorganisasjonene her, nede leverer også sine nyheter:http://www.digitaleurope.org/Headlines

Jeg må også ta med BBC News og Huffington Post: På min iPad har jeg installert apper for BBC og Huffington Post. Begge har egne faner for ”technology news”. Jeg anbefaler begge veldig sterkt.
(Et lite forbehold til slutt: Ingen må forledes til å tro at jeg daglig følger alle disse kildene…)

Hvordan følge opp?
Tre områder for oppfølging:
·        Direktiver
·        Programdeltakelse
·        ”Communications”

Oppfølging og implementering av direktiver lever på mange måter sitt eget liv. Vi vet stort sett at her er det bare å sette i gang med implementering. Dessuten er det ikke veldig mange direktiver generelt på IKT-området og de er fordelt på mange departementer, bl.a. Kultur, Samferdsel og litt FAD.

Programdeltagelse er et ofte et slit. Litt spøkefullt har jeg noen ganger sagt at vi i Norge ofte sliter så mye for å komme med i et program at når vi omsider er mål, så har vi problemer med å huske vi hva vi egentlig ville der. Jeg har deltatt i mange slike prosesser, Promise, Modinis, eTen, IDABC/ISA/Testa, CIP. CIP var veldig tungt fordi det dreide seg om en betydelig økning av budsjettene og flere departementer var involvert. (Få statsråder kjemper noe særlig i budsjettkonferanser for å få gjennomslag for nesten usynlige EU-prosjekter.) Spleiselag er en egen gren når det gjelder programdeltagelse. Noen spleiselag har gått veldig greit, andre har vært ytterst krevende. Min erfaring er også at noen departementer har ryddigere forhold til disse prosessene enn andre departementer. (Næringsdepartementet, vårt gamle departement, var veldig profesjonelle.) Det kan ha skjedd positive ting på dette området i løpet av de fire årene jeg har vært i Brussel, men slik jeg har opplevd programfinansieringen, så er dette et område som noen burde rydde i. (Akkurat nå pågår diskusjonene om norsk deltakelse i det åttende rammeprogram for forskning, nå kalt Horizon2020, sammenslått med CIP. Sannsynligvis en ytterst krevende prosess, ikke minst for KD og NHD, men også for FAD og OED som har aksjer i CIP. En annen spennende prosess er hvordan Norge skal forholde seg til CEF, et program knyttet til bl.a. utrulling av bredbånd; dette er komplisert bl.a. fordi strukturfondene trekkes inn i finansieringen av bredbånd, og Norge har jo ingen tilknytning til strukturfondene.) 

”Communications”: Som utenforland står vi formelt ganske fritt når det gjelder å følge opp anbefalinger knyttet til ”Communications”. Min opplevelse er at det er litt tilfeldig hvordan vi, Norge, håndterer slike anbefalinger.

Et konkret eksempel er de 23 ”Member States actions” knyttet til Digital Agenda. Akkurat nå pågår en kartlegging av hva landene har gjort på hvert enkelt av disse tiltakene. På oppdrag fra generaldirektør Madelin foretok vi en foreløpig undersøkelse av status tidlig 2012. Det er slett ikke slik at alle medlemsland uten videre følger opp alle anbefalinger. Direktiver er greit, men mer uforpliktende anbefalinger blir ikke alltid uten videre fulgt opp. Et eksempel: Når det gjelder målet om dobling av IKT-forskningen, så svarte et av de virkelig tunge landene: ”Overhodet ikke rom før økt budsjett”.

Etter det som tidligere har vært min erfaring på dette feltet, er det rom for at vi (Norge) håndterer ulike Communications mer systematisk og sikrer klarere politisk forankring.

Dette var altså noen refleksjoner etter fire år her nede.  Men jeg tar også med noen siste poeng om hva som skjer i DG CONNECT og i Kommisjonen for øvrig:

Digital Champions
19-20 September var det møte for Digital Champions i Sofia, Bulgaria. Selv om det går litt tregt med å få på plass Digital Champions i mange av medlemslandene, så er dette fortsatt en prioritert sak fra kommissærens side (i tillegg til bl.a. ”unge entreprenører”).  Fokuserte temaer ser ut til å være: utdanning, digital literacy, IT skills, åpne data, start-ups. Den finske representanten poengterte ”promote teaching of coding/programming in schools”. (Som nevnt flere ganger, Finland tør gå sine egne veier.)

Mid term review
Planen er fortsatt at Mid term review skal legges frem i løpet av oktober. Nå er en inne i sluttfasen med ”ISC” – inter service consultation. 
Det er litt interessant å følge med i hvordan de enkelte DG’er ønsker å ”skrive seg inn”, justere kurs, holde igjen osv, akkurat slik vi en vant til hjemme. Siden det er så mange DG’er som har aksjer i Digital Agenda, blir dette en krevende prosess. Det lokale budsjettdepartement må selvsagt påpeke at en også i fortsettelsen må holde seg innen for vedtatte budsjetter. Noen vil ha en sterkere vektlegging av ”open source software”. Noen har interesser knyttet til ”standarder”/”åpne standarder” og vil passe på at begrepene brukes riktig. Alle forhold knyttet til opphavsrett, IPR, DRM er krevende. Noen vil ha inn mer om ”europeisk mangfold”. Utdanning, skills, literacy løftes også inn.

Noe av styrken i den opprinnelige DAE var konkrete, målrettede, ”operasjonelle” tiltak. Det blir en utfordring å beholde denne tilnærmingen, samtidig som man skal vektlegge vekst og nye arbeidsplasser.

Cloud computing”
27. september ble COM(2012) 529 final, ”Unleashing the Potential of Cloud Computing in Europe”, lagt frem. (http://ec.europa.eu/information_society/activities/cloudcomputing/docs/com/com_cloud.pdf)
Noe av det imponerende med planer og strategier i EU-systemet, er måten man makter å finne frem til tall og prognoser for å vise hvor viktig ting er. I Cloud Computing-strategien finner vi at riktig utnyttet, kan Cloud Computing bety investeringer på 45 mrd EUR frem til 2020, en ”impact on GDP” på 957 mrd EUR og 3,8 mill jobber innen 2020. Disse tallene kommer fra IDC som ofte virker som ”hoffleverandør” av IKT-prognoser.

De viktigste utfordringene som gjør at en strategi for cloud computing er viktig:
·        Fragmentiering av ”the digital single market” med ulike nasjonale lover og usikkerhet mht hvilken lovgivning som skal gjelde
·        Problemer knyttet til kontrakter, tilgang til data, portabilitet, endrede eierforhold etc
·        En jungel av standarder
Poenget med strategien er bl.a. å gjøre europeiske SMB tryggere på å utnytte cloud computing.

Så langt jeg kan vurdere, er strategien både velskrevet, avklarende og til å bli litt klokere av. De som tenker at dette får da markedet ta seg av kan få noen motforestillinger ved å lese dette dokumentet. (Jeg vil sammenligne litt med behovet en i sin tid hadde for å ”rydde opp” og regulere mobilmarkedet i Europa. Stort sett har jo denne rydde- og koordineringsjobben vært en suksess.)

Single Market Act II
Onsdag 3 oktober ble Single Market Act II lagt frem. Se
Web site
Communication

Single Market Act II inneholder også et avsnitt om ”The Digital Economy”,
”with its economic weight and important spill-over effects, for example in terms of productivity and resolving societal challenges, the digital economy revolution remains an opportunity that cannot be missed. Working towards the completion of the digital single market by 2015, the Commission proposes to:
(i) facilitate e-commerce in the EU by making payment services easier to use, more trustworthy and competitive
(ii) address a key underlying cause of lack of investment in high speed broadband connection, i.e. its civil engineering costs
(iii) make electronic invoicing standard in public procurement procedures – a proven money-saver.”
(Digital Single Market Act ”eies” av DG MARKT. Legg merke til listen over utfordringer/forslag, opphavsrett er ikke nevnt…)


Til slutt

Det har vært aldeles strålende å tilbringe fire år som nasjonal ekspert i Brussel. Utrolig lærerikt og spennende. Samarbeidet i ”den norske gjengen” i DG INFSO/CONNECT og den norske EU-delegasjonen har vært veldig, veldig bra.

Det har også vært veldig morsom for meg å lage denne bloggen. For fire år siden var det ikke ukontroversielt i Kommisjonen å lage noe slikt. (Jeg ble kritisk eksaminert av en leder en gang, dette hadde jeg ikke bedt ham om tillatelse til…) I dag er det å kommunisere gjennom sosiale media nesten noe som forventes i kommisjonen, ikke minst takket være hvordan Robert Madelin har fokusert på dette og gått foran med både blogg, twitring og Facebook-aktivitet. Litt artig å tenke på at like etter at jeg kom ned hit (desember 2008), ble jeg invitert til å holde en 45 min orientering for departementsrådsgruppen hjemme om sosiale medier. Mange var opptatt av alle de problemene dette kunne føre til og undret seg over hva Jens’ nye tilstedeværelse på Facebook kunne lede til.

Det har vært ekstra hyggelig med tilbakemeldinger. Når jeg tenker på hvordan vi bombarderes av ”nyhetsbrev”, blogger og orienteringer, så er jeg ganske smigret over at ikke så rent få har skrevet og fortalt at de har lest, og noen til og med tatt vare på Brusselbrevene.

Men alt har en slutt, og dette er slutten på mine Brusselbrev, i hvert fall i denne form. Jeg tror fortsatt det er viktig at noen gir en løpende orientering om hva som foregår. Om jeg skal være del av dette får vi komme tilbake til.

Altså, takk for meg og takk for tilbakemeldinger.
(Når det gjelder min rygg og ryggoperasjoner, som omtalt i forrige brev, så går det, riktignok langsomt, fremover…)

For øvrig: alle brusselbrevene ligger ute på nettet: http://faobrusselblogg.blogspot.com

Fred-Arne