Nye Brusselbrev 10 fra Fred-Arne 17.7.2015

Innledning

For å starte med det vanskelige – det er blitt dårlig med ‘Brussel-brev’ siste halvår. Den beste unnskyldningen jeg kan produsere, er at jeg ikke har funnet balansen mellom strømmen av ‘normale’ rapporter om spesifikke digitale temaer og de bredere oversikter som jeg har pleid å lage i mine Brusselbrev. (Egentlig ikke noen veldig god unnskyldning…)

Nedenfor følger imidlertid en oppsummerende rapport: rapport om viktige saker siste halvår og en oversikt over det som er de store sakene akkurat nå. Pluss litt til.

NB: De av dere som mottar mine jevnlige rapporter har sett oppsummeringen av det som kalles TSM, NIS og GDPR før. Og dere har også lest om den nye DSM-strategien. Så her er ingen nyheter. Beklager.

Tre store saker som har vært på dagsorden i flere år går mot en avslutning

TSM – Telecom Single Market – også kalt Connected Continent

·         Forslag lagt frem 11.9.2013, se her, og pressemelding her og her for en mer omfattende gjennomgang.

·         Det ble fremlagt en ‘pakke’:

o   En overordnet ‘Communication’ – en overordnet oversikt over forslaget (COM(2013) 634 final)

o   Et forslag til en ‘Regulation’ – det formelle forslaget til ny telekom-regulering (COM(2013) 627 final)

o   En ‘Recommendation’ – en teknisk anbefaling av bl.a. prising av fast og trådløst bredbånd (COM(2013) 5761)

o   SWP – staff working paper – systematisk gjennomgang av begrunnelser og tallmateriale knyttet til de enkelte forslagene

·         De viktigste elementene i forslaget var (se her)

o   Enklere regler for ‘single authorization’ av europeiske telekom-selskaper – én, ikke 28, godkjennelser

o   Bli kvitt roamingavgifter – fra 1.7.2014

o   For fasttelefon: Samme pris til EU-land som innenlands

o   Nett-nøytralitet lovfestes – med åpning for spesialiserte (internett-baserte) tjenester

o   Nye forbrukerrettigheter – avtaler på eget språk, bytte av leverandør, videresending av epost fra gammel adresse ved bytte av leverandør)

o   Anbefalinger knyttet til prisberegning for å skape bedre trygghet og sikkerhet for de som investerer i bredbånd

·         Parlamentet vedtok sin innstilling 3. april  2014, bare uker før Parlamentet ble oppløst pga valget. Endelig vedtak i EP.

o   Saksordfører (‘rapporteur’) Pilar del Castillo. Komite-forslaget er her.

·         Rådet vedtok etter forhandlinger ny tekst 8. juli 2015, se her.

·         Hva har skjedd?

o   Opprinnelig forslag fra Kommisjonen hadde 40 paragrafer. Endelig forslag har 6 (!) paragrafer

o   Alle forslag knyttet til ‘single authorization’, virtuelle nett og felles europeisk håndtering av frekvenser er tatt ut

o   Rådet har generelt vært mer radikale i å kutte ned enn Parlamentet

o   Det har knapt vært noen omfattende diskusjon om ‘grenseoverskridende’, europeiske teleselskaper. Kommisjonen snakket om behovet for ‘konsolidering’ av telesektoren. Europa opererer med flere hundre teleselskaper, USA og Kina har en håndfull. Kommisjonens argumenter for å få sterkere enheter i Europa har ikke overbevist hverken Råd eller Parlament

o   Det har vært en voldsom diskusjon knyttet til nettnøytralitet. Nærmest noe som minner om en religionskrig. Parlamentet ønsket å gå lenger enn Kommisjonens forslag og lenger enn det Rådet ville være med på. Parlamentet ønsket strengere regler knyttet til betingelsene for å godkjenne spesialiserte tjenester. Rådet ønsket ikke å binde seg opp til klare definisjoner av nettnøytralitet, de ønsket kun en beskrivelse av intensjoner.

o   Den andre diskusjonen har vært knyttet til roaming. ‘Alle’ har visst at roaming-avgiftene ville bli avskaffet på sikt, det har bar vært spørsmål om tidspunkt. Og resultatet ble altså 15. juni 2017 (mot foreslått 1.7.2014), med en mellomdato 30 juni 2016  med reduserte satser, maks 5 cent pr minutt for å ringe, 2 cent for tekstmeldinger og 5 cent pr megabyte for data.

o   Det innføres også noen sikkerhetsmekanismer for å hindre misbruk. Null-satsene gjelder ‘fair use’ og ‘periodic travel’. Ved omfattende og langvarig bruk kan det komme ekstraavgifter. Du skal altså ikke kunne ta med deg et ‘billigabonnement’ fra ett land og bruke det som hovedabonnement i et annet, dyrere, land.

o   Alle forslag om europeisk koordinering av spektrum er tatt ut. Men her har altså kommisjonen varslet at de vil ta en omkamp, og det er faktisk akseptert av DER, Det europeiske Råd på junimøtet.

o   Under diskusjonene om roaming-avgifter og nettnøytralitet har såkalt ‘zero-rating’ kommet opp. ‘Zero-rating’ handler om i hvilken grad bruk av en spesiell tjeneste eller et spesielt nettsted skal telle med der hvor abonnenten/brukeren har en daglig/månedlig ‘kvote’ eller øvre grense for hvor mye en kan bruke nettet eller laste ned. Noen tjenestetilbydere (innholdsleverandører) inngår avtale med ‘internettleverandører’ (de som leverer signalene) om at bruken av en spesiell tjeneste ikke skal telle med i totalregnskapet. Mange har ment at ‘zero-rating’ bør forbys. Zeroratin er en åpning for at store, mektige, pengesterke leverandører kan kjøpe seg plass, gjøre sine tjenester til ‘gratis-tjenester’, og dermed skape en vanskeligere situasjon for mindre, nye leverandører som ønsker å tilby sine tjenester. Hvordan ble så ‘zero-rating’-problemet løst? Svar: Det ble ikke løst. Det ble rett og slett ikke tatt opp i de avsluttende dokumentene, noe mange har kritisert.

Kommentar

TSM-forslaget og etterfølgende behandling er en spennende historie.

Kommisjonen er blitt kritisert for å ha fremmet et altfor omfattende og altfor ambisiøst forslag som medlemslandene hverken har bedt om eller vært klare for. Det var kort tid siden forrige telekom-revisjon, og landene var ikke klare med implementering og slett ikke rede for ny runde. Men kommissær Kroes var særdeles ivrig etter å fremme dette som sitt store minnesmerke og hun hadde dårlig tid. Medlemslandene kritiserte at prosessen frem mot lanseringen av forslaget var uten skikkelig konsekvensvurdering  (impact assessment) og uten skikkelig høring av medlemsstatene. Det ble rett og slett dårlig kjemi mellom Råd og Kommisjon.

Sikring av nettnøytralitet og fjerning av roamingavgifter blir feiret som store seire for europeiske brukere. Men Telenorsjefen Baksaas har pekt på at roamingavgiftene kanskje hadde blitt fjernet raskere om ikke Kommisjonen hadde forsøkt å legge seg bort i det. Nettnøytralitet: Diskusjonen er intens, men eksemplene på brudd er få, og Norges avtale om nettnøytralitet med aktørene hadde kanskje vært en enklere vei.

Derfor: Vi har fått en ny telekom-regulering, men det kan hende at resultatene faktisk hadde kommet likevel.

Det er også egnet til å forundre at kommentarene kun fokuserer på reduserte avgifter og gode intensjoner for å sikre nettnøytralitet, men (så langt jeg har kunnet observere) i veldig liten grad inneholder noen totalvurdering av at det ble så lite igjen av et omfattende forslag. Det at Kommisjonen åpenbart er veldig ute av synk med medlemslandenes synspunkter på dette området, blir knapt nevnt. Statsminister Bettel, Luxembourg, innkommende presidentskap, er veldig optimistisk og uttaler at den foreliggende regulering er ’no less than a historic step. We preserve the possibility for innovation to happen. This is a future-proof agreement.’ Som motvekt mot denne optimisme kan man lese uttalelsene fra Le Quadrature du Net, en fransk aktivistgruppe, her. En del kritikk har det også blitt fordi ‘zero-rating’ ikke er tatt opp. Noen land, bl.a. Nederland, er også kritiske til at de reglene for nettnøytralitet som er vedtatt er svakere enn det de allerede har innført.

Men TSM-reguleringen har et veldig midlertidig preg. Kommisjonen har allerede varslet at det kommer mer, bl.a. på spektrum. Men nå er de tilsynelatende mer nøye enn tidligere når det gjelder å fokusere på at nye forslag må være bedre forankret i medlemslandene.

NIS – Network Information Security

·         Forslag til pakke om informasjonssikkerhet ble lagt frem 7. februar 2013. Pakken har to deler

o   Kommunikasjon om ‘Cybersecurity Strategy’ – ‘An open, safe and secure cyberspace (JOIN(2013) 1 final

o   Forslag til direktiv om ‘network and information security’

o   Forøvrig inneholder pakken en serie documenter, impact assessment, ‘staff working paper’, Memo, FAQ. Se her.

·          Strategien er et fellesinitiativ mellom kommisjonen og EEAS, EUs utenrikstjeneste. Dette visjonsdokumentet om hvordan en skal beskytte seg mot cyber-angrep. Det har vært liten politisk strid om målene.

·          Direktivet handler om hvordan en konkret skal organisere seg og arbeide for bedre datasikkerhet. Her har det vært store diskusjoner preget av uenighet og manglende tillit. Som rapportert flere ganger, så har uenigheten vært på to områder:

o   Hvem, hva slags hendelser skal inngå i et system for rapportering?

§  På dette området har særlig diskusjonen dreiet seg om omfang. Er Google og Facebook også å anse som kritisk infrastruktur? Bransjen har pekt på at det ikke er ressurser til så omfattende rapportering og oppfølging som noen ønsker.

o   Hvor omfattende og hvor forpliktende skal samarbeidet mellom landene være når det gjelder å varsle, utveksle opplysninger og følge opp hendelser?

§  Dette dreier seg om informasjonsutveksling mellom hemmelige tjenester og tillit mellom landene. ‘Gamle’, ‘etablerte’ land med lang tradisjon innenfor ‘vestlig’ etterretning er kritiske til ‘plutselig’ samarbeid med land med ‘svakere’, ‘østlig’ etterretning.

·         Parlamentet vedtok sitt forslag til direktiv 13 mars 2014, her

o   Parlamentet forsterker behovet for å begrense utveksling av persondata

o   Parlamentet går lenger enn det opprinnelige forslag i  å forplikte private aktører til å varsle kritiske hendelser

o   Parlamentet forsterker målet om å operere med ‘a single point of contact’ når hendelser skal varsles

·         Rådets konklusjoner går mot et mindre ambisiøst  og mindre forpliktende direktiv med større muligheter for nasjonale valg

o   Større fleksibilitet for medlemslandene mht å definere hva som er kritisk infrastruktur og hvilke selskaper som skal omfattes av kravene

o   Basere utviklingen på eksisterende institusjoner, ikke kreve utvikling av nye institusjoner

o   Informasjonsutveksling må baseres på frivillighet, mindre krav til forpliktelser om datautveksling

o   Det er fortsatt uenighet mellom Råd og Parlament mht ‘tjenesteplattformer’ (Google, Facebook, Amazon etc). Det er enighet om at disse skal håndteres spesielt og ikke uten videre anses som kritisk infrastruktur

o   Medlemslandene forpliktes til å utvikle nasjonale NIS-planer og utpeke og utvikle sine ‘competent authorities’

·         Råd, Parlament og Kommisjon er altså i forhandlinger. Noe foregår på politisk nivå gjennom trilog-forhandlinger. Noe foregår på teknisk nivå gjennom ekspertgrupper (bl.a. plattform-diskusjonen).

·         Det forventes at enighet oppnås i løpet av ‘Luxembourg Presidency’. Det er ventet at det endelige resultat går mot de hovedpunkter som er nevnt ovenfor under Rådets konklusjoner, altså en utvikling mot et tettere samarbeid, noe mer nasjonal kontroll på hva som er kritisk infrastruktur enn hva som var foreslått og en omforent, kanskje litt begrenset løsning for de store internasjonale plattformene.

Kommentar

NIS-direktivet er enda et bevis på at Kommisjonen identifiserer utfordringer og mål, Parlamentet er langt på vei villige til å følge med, men Rådet er mindre ambisiøse, mer forsiktige, noen vil kanskje si mer ‘virkelighetsorienterte’. I denne saken har også Rådet med seg industrien, som stadig har påpekt hvor problematisk forpliktende utveksling av informasjon om kritiske hendelser vil være dersom ‘scope’, hvem som skal omfattes av regelverket’ blir for omfattende. På den ene side er industrien positive til bestrebelsene for felles regelverk, på den annen side er de sterkt kritiske til det de oppfatter som altfor omfattende og ambisiøse mål, se her og her.

Mitt inntrykk er at spørsmålene knyttet til sikkerhet på internett for alvor har fått bredere interesse og oppmerksomhet og nå følges aktivt opp i aviser og medier. Når New York-børsen stenges i flere timer pga ‘datafeil’, spør fler og fler seg om dette er ‘normale’ programmeringsfeil eller om det er resultat av et ondsinnet angrep. I slike situasjoner kan man igjen spørre om Rådet i for liten grad har hastverk, eller ‘urgency’. Det er veldig mange indikasjoner på at nettsikkerhet vil bli mer og mer viktig og fokusert i tiden fremover.

Sluttresultatet av NIS-forhandlingene er egentlig ikke egnet til å forundre. Samarbeid på disse ytterst følsomme områdene, ikke minst i lys av Snowdon, er spørsmål om tillit. Derfor er beslutningen om gradvis utvikling av mer forpliktende samarbeid et ganske naturlig kompromiss.

Forholdet til de store plattformene (Google, Facebook etc) og deres rolle, dukker nå opp i alle sammenhenger, fra sikkerhet til opphavsrett til markedsmakt. Veldig mye av den IKT-politiske diskusjon i årene fremover vil dreie seg om hvordan Europa skal forholde seg til de amerikanske gigantene. I NIS-sammenhengen er altså plattformenes rolle delvis trukket ut og skal behandles som egen sak.

Utfordringen, slik vi har sett det i forbindelse med cloud, big data, internet of things, lenking, sitering, opphavsrett, ser ut til å være at Europa blir i for stor grad blir opptatt av, og nesten stirrer seg blinde på, spillereglene, mens ‘utviklingen’ og ‘verden’ løper videre.

Personvernpakken

·         25. januar 2012 la Kommisjonen frem sitt forslag om en personvernreform, se her. Pakken har to deler:

o   Forslag til en generell regulering av personvernet, (Protection of individuals with regard to the processing of personal data) COM (2012) 11 final

o   Forslag til et direktiv om strafferettslig håndtering av persondata,  (Processing of personal data for the purposes of investigation, crime prevention… ) COM(2012) 10 final

·         Reformpakken inneholder forslag knyttet til

o   Organisering av personvernet i det enkelte land og på tvers av medlemslandene – et helhetlig regime med felles regler.

o   Retten til å bli glemt

o   Selskapers håndtering av persondata på tvers av landegrenser

o   Bestemmelser om straff ved brudd på regelverket

o   Opprettelse av et European Data Protection Board, et slags felles-europeisk datatilsyn.

o   Viviane Reding’s kommentar: (Viviane Reding var ansvarlig kommissær for forslaget)

§  Støtte til at dette skal være en regulering, altså strengere forpliktelser for medlemslandene enn dagens personverndirektiv – bort fra lappeteppe med 28 ulike ordninger

§  Behov for like vilkår for europeiske bedrifter

§  Forsterkede rettigheter for den enkelte til å ha kontroll over sine data

§  One-stop-shop-mekanisme – bedriftene må bare forholde seg til en myndighet – i det landet hvor de har sitt europeiske hovedsete

§  EP forsterker sanksjonsmulighetene for de som ikke følger spillereglene, fra 2% av omsetningen (som foreslått av Kommisjonen) til 5% (Rådet har ikke noe eget forslag her!)

·         EP stemte over forordningen 12 mars 2014, og resultatet er her. Parlamentet har tillegg på bl.a. følgende (totalt ca 200 amendments). Kommisjonens forslag er forsterket på en rekke områder

o   Direktivet gir minimumsbestemmelser. Medlemslandene kan gi strengere bestemmelser

o   Forsterkning av den enkeltes rettigheter generelt og spesielt dersom data blir brukt til andre formål enn forutsatt ved innsamlingen

o   Adgang til automatisk søk etter bevis i datamateriale dersom det er spørsmål om livstruende situasjoner eller rikets sikkerhet

o   En rekke krav til medlemslandene ved utvikling av regler for bruk av data til kriminalitetsbekjempelse

o   Strengere regler for ‘samtykke’, også mht samtykke fra barn

o   Forslag til å fjerne ordninger knyttet til bruk av data til andre formål enn opprinnelig fastsatt ved innsamlingen og bruk av spesielt følsomme data (som imidlertid er tatt inn igjen av Rådet) (amendment 19 og 20)

o   Lemper litt på retten til å bli glemt i forbindelse med kontrakter og regler for lagring av data (amendment 27)

o   Parlamentet utdyper definisjoner som også kan knyttes til bruken av big data, f.eks. bruk av pseudonymer og det de kaller profilering: ‘any form of automated processing of personal data intended to evaluate certain personal aspects relating to a natural person or to analyse or predict in particular that natural person’s performance at work, economic situation, location, health, personal preferences, reliability or behaviour’ (artikkel 3, amendment 61)

o   Parlamentet innfører at det enkelte medlemsland kan lage regler for hvor lenge persondata kan lagres og hvordan slike regler skal følges opp (artikkel 4b, amendment 64,)

·         Rådet er i gang med trilogforhandlinger. Noen av de spørsmål som nå diskuteres er:

o   Er retten til beskyttelse av personlige data en absolutt rett, eller (og i hvilken grad) må den balanseres mot andre rettigheter?

o   Skal data (også persondata) fritt kunne flyte innen EU? (Lokaliseringskrav) Og når kan persondata sendes ut av EU til firmaer, myndigheter eller organisasjoner i tredjeland?

o   Omfatter personvernlovgivningen også data knyttet til nasjonal sikkerhet?

o   Bruk av data til andre formål enn de er innsamlet til – dette er et kjernespørsmål bl.a. når det gjelder big data

o   Spørsmål som må avklares er f.eks. unntaksregler for data som skal brukes til vitenskapelige, statistiske eller historiske formål.

o   Det diskuteres hva som skal defineres som spesielt følsomme data. Kommisjonen har foreslått en liste, med bl.a. rase, religion, tro, genetisk informasjon, helse, seksuelle forhold og kriminalitet. Listen er foreslått utvidet med en rekke detaljer, f.eks. kjønnsidentitet, filosofisk tro, biometriske data, mistanke om kriminelle forhold.

o   Kommisjon, Råd og Parlament må bli enige om bøtenivå, Kommisjonens 2% eller EPs 5%. Rådet foreslår opp mot 2%

o   Det er lagt inn regler for å sikre at data fra totalitære regimer ikke slettes. Dette må ses i sammenheng med kravet om at Holocaust-relaterte data ikke slettes.

o   (Det finnes et dokument som sammenstiller forslaget fra Kommisjonen, Parlamentets versjon og Rådets forhandlingsgrunnlag. Dokumentet er på nesten 700 sider, men er ikke offentlig.

Kommentar

Arbeidet med personvernforordningen har vært og er omfattende og langvarig. Ikke minst har Snowdon-saken også her bidratt til å komplisere en rekke elementer, f.eks. hvordan og i hvilken grad en skal/kan/må skille mellom tradisjonell tilgang og bruk av data for personer og bedrifter og på den annen side forhold som dreier seg om rikets sikkerhet.

Dette har f.eks. gjort diskusjonen om krav til ‘lokal lagring’ av data, ekstra følsom. Og det har gjort diskusjonen om Safe Harbour-ordningen til et opphetet tema i diskusjonene med USA.

En annen ekstra kompliserende faktor, er muligheter og begrensninger knyttet til big data. Store forretningsmessige perspektiver og interesser er knyttet til de muligheter en ser ved håndteringen av store data-mengder. Ikke alt, men mye av bruken av big data berører bruk av personrelaterte data. Balanseringen av big data-mulighetene mot personvernhensyn er veldig krevende. Noen vil nok si at her kan business bli satt opp mot personverninteresser.

Omfanget at de foreliggende forslag til endringer fra Råd og Parlament illustrerer kompleksiteten. For en som sitter utenfor de intense diskusjonene, er det lett å innse at det kan være utfordrende å ‘holde tungen rett i munnen’ når en skal finne en balansert vei i denne forordningen.

Et annet spennende punkt er å observere hvordan ulike interessegrupper ønsker å skrive seg inn i sluttdokumentet; retten til å bli glemt og forholdet til Røde Kors og Holocaust (rapportert tidligere) er en illustrasjon. Alle de elementene som søkes brakt inn i spesifiseringen av hva som er følsomme data er en annen illustrasjon. På den ene side er det selvsagt viktig å fange opp ulike sider ved moderne teknologi; på den annen side er det farlig å bli for spesifikk, slik at en mister behovet for teknologinøytralitet. Det er også viktig at en ikke setter Europa inn på et sidespor i forhold til å kunne utnytte ny teknologi og nye teknologiske muligheter.

Det kan også være verd å minne om at Personvernpakken er en av de ytterst få sakene hvor Norge har vært fullt ut med i Rådsforhandlingene siden saken ble ansett som Schengen-relevant.

Oppsummert – Latvias formannskap

Dette var Latvias første ‘Presidency’. De store sakene har vært Juncker’s store investeringsfond og forslaget om etablering av en europeisk energiunion, i tillegg til de ytterst krevende sakene om flyktninger og Hellas-problematikken.

Men bak de store overskriftene finner vi de tre sakene som er omtalt over, TSM, NIS og GDPR. Det har vært litt av en bragd å bringe disse ytterst kompliserte sakene frem mot en avslutning; helt i mål for TSM, nesten i mål for NIS (prinsipiell enighet, men konkret utforming gjenstår altså)  og frem til sluttforhandlinger for den langdryge og veldig vanskelige diskusjonen om GDPR . Ingen liten bragd av et lite ‘førstereis-land’. Det synes å være bred enighet om at Latvia har gjort en stor jobb.

Oppsummerende kommentar

De tre sakene over er eksempler på hvor viktig, og avgjørende, det er for Europa å jobbe mot samarbeid, felles regelverk og nedbygging av digitale grenser. Alternativet er at både nasjonale og internasjonale leverandører må forholde seg til 28 ulike nasjonale regelverk. Digitale tjenester er i sin natur globale  og utfordrer tradisjonelle grenser. Mangelen på felles regelverk ser vi bl.a. i alle historiene om at når mindre europeiske selskaper ønsker å vokse, så ser mange at mulighetene er bedre og enklere om de flytter til USA. Nedbygging av digitale grenser utfordrer også måten EU-systemet jobber på. Sett utenfra er Rådets tilsynelatende mangel på ‘urgency’ egnet til å forundre. Det er ingen tvil om at Rådet er gode til å utvikle kompromisser, men det gamle ordet om at ‘mens gresset gror, dør kua’ kan i noen sammenhenger ha relevans.

 

Den nye dagsorden fra Juncker – Ansip og Oettinger

Som kjent la Kommisjonen frem sin nye digitale strategi 6. mai, Digital Single Market (DSM).

Strategien varsler kokret innsats på en serie områder:

·         Geoblocking

o   Dette handler om å fjerne hindringer knyttet tilgang til både varer og tjenester over landegrensene, fra handel med fysiske på nett når et firma ikke vil levere til det landet du bestiller fra til tilgang til TV – f.eks. å kunne se norsk TV over nettet når du er i utlandet; signalene blir blokkert når ‘systemet’ oppdager at du ikke er i Norge.

o   Geoblocking har vært Ansip’s favoritt-tema.

o   Mange har reist tvil om hvor viktig dette egentlig er, er det bare noe for turister og ‘expats’?

·         Opphavsrett

o   Kommisjonen forsøkte seg på en ‘modernisering’ av opphavsrettet, ‘tilpasset’ internett og moderne datakommunikasjon.

o   Idet ble gjennomført en omfattende høring, men det ble ikke oppnådd enighet innad i kommisjonen (her er det veldig sterke nasjonale interesser, ikke minst FR er aktive her)

o   Nå skal kommisjonen forsøke igjen

·         Pakkelevering

o   Dette er en ny sak. Den nye Kommisjonen har rettet oppmerksomheten mot det som fortoner seg som urimelige fraktpriser når pakker går over landegrensene. Hvorfor skal de koste 5-6 ganer mer å sende en pakke fra København til Kiruna enn fra Malmö?

·         Ny gjennomgang av telekomdirektivet

o   Ja, en skal forsøke seg på nytt, bl.a. fordi en ønsker omkamp når det gjelder samarbeid om spektrum/frekvenser. Rådet ønsket ikke slikt samarbeid. Kommisjonen insisterer på at det er behov for slik samordning, og på siste toppmøte i juni ble det akseptert at en slik omkamp kommer.

·         Plattformer

o   Et av de mest følsomme og omdiskuterte områdene akkurat nå. Hvordan skal Europa forholde seg til amerikanernes dominans på store plattformer (GAFA – Google, Apple, Facebook, Amazon).

o   Striden gjelder opphavsrett, standarder, misbruk av markedsmakt osv

o   Frankrike har vært særlig aktive – og i det siste har det vært etablert nært samarbeid med Tyskland.

Dette er noen smakebiter på hva som kommer. Det er også varslet omfattende forslag knyttet til forbrukerrettigheter, AVMS (audiovisuelle- og media-tjenester),

DSM-strategien er en oversikt over hvilke saker den fortsatt ‘nye’ kommisjonen (de kom i november 2014) vil arbeide med.

På de seksten områdene vil de fremme konkrete forslag i løpet av de neste 1-2 år.

Dokumenter og referanser om DSM

Referanseside: http://ec.europa.eu/priorities/digital-single-market/index_en.htm

Strategien:  http://ec.europa.eu/priorities/digital-single-market/docs/dsm-communication_en.pdf

Staff working paper: http://ec.europa.eu/priorities/digital-single-market/docs/dsm-swd_en.pdf

Pressemelding: http://europa.eu/rapid/press-release_IP-15-4919_en.htm

Road map: http://ec.europa.eu/priorities/digital-single-market/docs/roadmap_en.pdf

Pressekonferansen kan følges live her: http://ec.europa.eu/avservices/ebs/live.cfm?page=1

Programmet finner du her: http://ec.europa.eu/avservices/ebs/schedule.cfm?page=1

Ny Kommisjon, nye arbeidsformer

Vi som følger med på det digitale vet at det er ‘grensesprengende’, det går på tvers av sektorer. Det utfordrer tradisjonelle organisasjonsmønstre.

I forrige Kommisjon (Barroso/Kroes) hadde DG CONNECT en tydelig koordinerende rolle med nederlandske Neelie Kroes som ‘områdesjef’ og koordinator. Den nye Juncker-kommisjonen har endret dette med føringen av syv visepresidenter som er noe mer enn litt finere titler på Kommissærene. De nye visepresidentene har reell, koordinerende makt og har en klar portnerfunksjon i forholdet til president Juncker.

Dette gjelder samordning på ‘politisk’ nivå. Men det er ett grep til, som kanskje er viktigere i praksis. Det vi i Norge vil kalle statsministerens kontor, kan i Kommisjonen best sammenlignes med det som kalles ‘sec gen’, ‘secretary general’. Her er administrasjonen styrket med over femti nye stillinger. Koordineringen av arbeidet med DSM skjer nå i sec gen, ikke av generaldirektøren i DG CONNECT. Dette skaper nye byråkratiske maktforhold, og det er fortsatt mye strid om hvordan dette skal fungere i praksis.

En annen ting: Som kjent (?) har sjefene i EU-kommisjonen ‘flytteplikt’; de skal ikke stå lenger enn 5-7 i jobben. Nå har det nettopp vært en slik runde. En rekke generaldirektører er flyttet på. Som ny ‘regjeringsråd’ – ‘sec gen’ er kommet Alexander Italianer (NL), som overtok etter Catherine DAY, (IE) – som hadde stått unormalt lenge, ti år.

‘Vår’ generaldirektør i DG CONNECT, engelske Robert Madelin, klar norgesvenn’ er ‘advisorized’; han er blitt ‘Senior Advisor for Innovation’, inn i Juncker’s system. Ny generaldirektør er Roberto Viola, tidligere dept dir gen for Madelin. Det blir særdeles spennende å se hva denne forflytningen vil bety for arbeidet med oppfølging av DSM.

Ett år til i Brussel

De mest oppmerksomme av de som har pleid å lese min Brusselbrev vil spørre om det ikke snart er slutt med min periode i Brussel. Avtalen da jeg dro nedover denne gang, (slutten av juli 2013) var for to år. Da hadde jeg passert alle gjeldende aldersgrenser.

Men det er altså ikke over. Etter initiativ fra min sjef i Brussel, ambassadør Leikvoll, (jeg insiterer på at det ikke var hverken mitt forslag eller mitt initiativ – ingen skal måtte bære meg ut av jobben), så skal jeg altså være her ett år til, 31.7.2016.

Dersom noen av dere som normalt har fått mine Brusselbrev ønsker å få mine ‘normale’ rapporter fra Brussel, så er det bare så si fra, det meste kan spres ganske fritt.

 

God sommer!

Fred-Arne

____________________________________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT Policies and Government Administration

Mission of Norway to the European Union

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no

Nye Brusselbrev 9 fra Fred-Arne 4.12.2014

I Brussel er høsten digital – det digitale stempel er ‘overalt’

I høst har jeg holdt en rekke presentasjoner, både hjemme og her nede, om hvordan digitaliseringens utfordringer – det vi hittil har kalt ‘IKT-politikken’ – blir mer og mer synlig. I disse presentasjonene har jeg også pekt et viktig element for å kunne forstå hva som foregår i det store EU-systemet i Brussel – samspillet, kampen vil noen si, mellom de tre maktsentrene Parlamentet, Rådet og Kommisjonen.

I dette Brusselbrevet vil jeg fortelle litt om hvordan det digitale er i ferd med å bli mer og mer sentralt i disse tre institusjonene og forsøke å gi en oversikt over hva som skjer.

Juncker leder an

Den nye Kommisjonspresidenten, som mange i utgangspunktet så på som en ‘avdanket gubbe’ bra lilleputtstaten Luxemburg, sviktet av velgerne etter å ha vært statsminister gjennom 17 år, en av de ‘gamle gutta’, ikke det man trengte for å fornye et Europa (og EU?) i krise. Skeptikerne kan ha tatt grundig feil. Han kan vise seg å bli en fornyer man ikke hadde forestilt seg. For det første er han en som ikke trenger opplæringstid for å kunne mestre brusselbyråkratiets irrganger. For det andre starter han sin offensiv med tydelig program, det han kaller ‘Political Gruidelines’, som han lanserte for Parlamentet 15. juli, der han setter digitaliseringens utfordringer og muligheter helt i toppen av sin agenda, sammen med arbeidet for ‘jobs and growth’. For det tredje lanserer han gjennomgripende endringer i Kommisjonens organisering og arbeidsformer, med helt nye roller for et sett av syv visepresidenter, kommissærer uten ‘egne departementer’ å styre.  (En kommentator sier dette: Juncker refuses to take a business-as-usual approach, and insists on  “doing less better and concentrate on doing big things.”)

 

Akkurat nå er vi vitne til ‘politics in the making, hvordan paret Ansip – Oettinger, visepresident og kommissær for det digitale; ‘lille’, avanserte Estland sammen med ‘tunge’ (i mange betydninger av ordet) og mektige Tyskland.

Rådet henger etter

Samtidig som den nye Kommisjonen ligger i startgropen for å utvikle ny politikk, strever Rådet med å bli ferdig med ‘arven’ fra Barroso/Kroes/Reding, det forrige regimet. Tre (fire) saker henger igjen: den store telekom-pakken, forslaget til personvernforordning, og sikkerhetspakken – NIS-direktivet. I tillegg har også forslaget om krav til universell utforming av web-sider blitt liggende.

Arbeidsformen er som kjent slik: Forslagene går fra Kommisjon til Råd og Parlament. Parallelt fremmer hver av de to sine innstillinger. Når de er klare, det vil si at de er kommet så langt at de fått mandater til å forhandle, så starter samtaler ‘trilogen’, mellom Råd, Parlament og Kommisjon. Blir de enige, så er alt greit, blir de ikke enige, så må de hver for seg etablere et nytt grunnlag å forhandle på.

Parlamentet kjører sitt eget løp

Parlamentet begrenser seg ikke til bare å forholde seg til og behandle de forslag som kommer fra Kommisjonen. De kjører på mange måter også sitt eget løp med å utvikle politikk.

Noen eksempler på Parlamentets egenaktivitet

13. november arrangerte EP en workshop om ‘Building blocks of the Ubiquitous Digital Single Market’. Parlamentet har jobbet med temaet ganske lenge og har fått laget et serie utredninger. Slik etablerer Parlamentet sin egen kunnskapsbase, i tillegg til det som kommer fra Kommisjonen.

De er aktivt på banen nå med å forberede seg på og påvirke Kommisjonens oppstart av arbeid med DSM, Digital Single Market. 9. desember arrangerer en av partigruppene (ECR – hvor de engelske konservative er med) en første høring. Her samler de folk fra Kommisjonen, fra store internasjonale selskaper og fra den uendelige samlingen av paraplyer/foreninger/lobbyer til å belyse telekom, sikkerhet, copyright. Tre timer.

2. desember arrangeerte STOA, Parlamentets ‘Scientific Foresight Unit’ seminaret ‘Being human in a hyper-connected era - The onlife initiative’. Her hadde de interessante og litt spesielle vinklinger på de digitale utfordringer: Philosophy? More than a luxury and why it matters. Privacy?  More than data control and why it is contextual.  Attention? More than a fungible asset and why it needs protection.  Freedom? More than autonomy and why it is relational.  Precaution? More than avoiding risk and why it is about critical accompaniment Democracy? More than representation and why it is about architecture. Til og med Universitetet I Oslo var representert I serien av foredragsholdere! (Se lenken.)

Siste initiativ i Parlamentet, som er blitt omtalt i aviser over hele verden, er en (ikke bindende) resolusjon som kan inspirere til en oppdeling av Google. Se f.eks. WSJ. Resolusjonen er hovedsakelig å oppfatte som et signal til Kommisjonens arbeid med ‘digital single market’ generelt og spesielt til konkurransekommissær Vestagers oppfølging av arbeidet med Google’s dominerende markedsposisjon. En tysk minister ga for noen uker siden uttrykk for det samme, en bør vurdere å dele Google. Det er litt interessant å gå bak avisoverskriftene i denne saken og se hva Parlamentet egentlig har sagt. Resolusjonen finnes her. Google er selvfølgelig ikke nevnt med navn. Det som egentlig sies, er (jeg har uthevet den sentrale setningen):

15. Notes that the online search market is of particular importance in ensuring competitive conditions within the digital single market, given the potential development of search engines into gatekeepers and the possibility they have of commercialising secondary exploitation of information obtained; calls, therefore, on the Commission to enforce EU competition rules decisively, based on input from all relevant stakeholders and taking into account the entire structure of the digital single market in order to ensure remedies that truly benefit consumers, internet users and online businesses; calls, furthermore, on the Commission to consider proposals aimed at unbundling search engines from other commercial services as one potential long-term means of achieving the aforementioned aims;

I tillegg, så sier resolusjonen en hel masse om at bade Råd og Kommisjon får farten opp i en del saker (telekom, personvern). Parlamentet gjentar også sitt syn på nettnøytralitet:

14. Stresses that all internet traffic should be treated equally, without discrimination, restriction or interference, irrespective of its sender, receiver, type, content, device, service or application;

Aktørene rundt

Men det er ikke bare i trekanten Råd, Parlament, Kommisjon at en er engasjert for å påvirke den digitale utviklingen. Jeg ha tidligere omtalt lobbyistene. Akkurat nå er det fristende å ta med bladet Economist. I siste nummer er det en meget bred omtale av Google med vurdering av om digitale monopoler helt kan sammenlignes med tradisjonelle monopoler i atomenes verden. Her og her.

Et annet poeng: En av mine kontakter i lobbyorganisasjonene her nede hadde forleden en meget åpenhjertig kommentar om hvordan de store telekomaktørene har investert store summer i å få frem et budskap om at skal det bli fart på telekominvesteringene, så bør en (Kommisjon/Råd/EP) tenke nytt i forhold til roaming og andre telekomreguleringer. Han antydet i tillegg at selveste Financial Times mottar økonomisk støtte fra telekom-lobbyen. Mange ting kan tyde på at de er i ferd med å nå frem med sitt budskap. Uttalelser fra både Oettinger og tyske ministre går på at telekomselskapene bør tjene mer penger for å kunne investere i ny infrastruktur. Et tydelig retningsskifte i forhold til det Neelie Kroes representerte.

Status i Rådet – referat og vurderinger

Det var møte i Telecom Council fredag 27. november. Der drøftet de TSM-pakken (den foreslåtte telekomreguleringen), sikkerhetsdirektivet og internet governance.

TSM-pakken: Mange hadde forventet at de italienske formannskapet skulle komme bringe saken frem mot en avklaring. Det ser ikke ut til å skje. Som kjent la vice-president Kroes frem et omfattende forslag til regulering. Alle forslag knyttet til ‘single authorisation’ (godkjennelse av et teleselskap i ett land skal være gyldig i andre land), ‘virtual access products’ (f.eks. europeiske abonnementer) er borte, både i Rådet og i Parlamentets forslag. Det sto igjen tre ting i forkant av rådsmøtet: roaming, nettnøytralitet, frekvensforvaltning.

Frekvensforvaltning er nå også ute. Landene ønsker ingen koordinering. Dette er et nasjonalt område og en ønsker ikke den foreslåtte samordning.

Nettnøytralitet: Mange hadde trodd at det gikk mot en tydelig definisjon med en åpning for det som kalles spesielle tjenester. Men mange er redde for at en for presis definisjon skal bli et hinder for kreativitet og videre utvikling. I stedet går det mer i retning av å formulere noen generelle prinsipper om åpen og ikke-diskriminerende tilgang til internett i fortalen, ikke som en egen paragraf.

Roaming: I utgangspunktet hadde alle trodd at dette ville være en vinnersak for Kroes og en tapt sak for telegigantene. Det har snudd seg. Nå er mange, av litt ulike grunner, engstelige for at man ikke helt overskuer konsekvensene. Og man griper fatt i den tidlige kritikken mot pakken, den var for dårlig utredet. Selv forslag om en modifisert utgave av ‘roaming like at home’ kunne ikke aksepteres. Land i nord (hvor folk/turister reiser fra) er redde for hva det skal koste dem (de må betale til teleselskapene i syd), og en er redde for at det skal øke de generelle prisene hjemme. Landene i syd (som de i nord reiser til) er redde for tung belastning på sitt mobilnett, som igjen vil kreve ekstra utbygging.

Konklusjon: Vent på videre utredning og analyser fra BEREC, den europeiske regulatoren. Noen lurer også på om hele pakken nå blir trukket. Den dårlige progresjonen i saken harmonerer dessuten dårlig med Juncker’s plan om mer ambisiøs satsing på telekom.

Internet governance: Her er det flere parallelle diskusjoner. På den ene side den interne striden i Europa om dette med å tale med en røst i internasjonale internett-fora i forhold til landenes oppfatning om at dette fortsatt er en nasjonal sak. På den annen side de overordnede prinsipper om hvem som skal styre det globale internett: ‘multi-stakeholder’ (nasjoner sammen med 'alle slags aktører'eller FN-sporet (landenes regjeringer i FN). Som kjent er Europa generelt på ‘multi-stakeholder’-sporet, mens land som Kina og Russland går for et FN-spor. Konklusjon: Både støtte til bedre koordinering mellom landene  og støtte til multi-stakeholder-sporet. Oppsummering (så langt jeg kan se) av den linje en lenge har vært enig om, med supplering av støtte til det som kom opp i Brasil (Netmundial) tidligere i høst.

NIS-Network and information security: Her er man i trilogforhandlinger med EP. Striden har som kjent vært om hvor forpliktende samarbeidet mellom landene skal være. Strategisk eller operasjonelt. Ikke alle er like trygge på å utveksle følsomme opplysninger. Det andre spørsmålet: Hvem skal være forpliktet til å rapportere om kritiske hendelser? Bare offentlige og tjenester som anses som kritiske eller også sosiale medier og generelle store og små IKT-selskaper. Mange mener at en bred forpliktelse til å melde fra vil være umulig å praktiskere. Spørsmålet om tillit og utveksling av følsomme opplysninger ser ut til å kunne løses ved en gradvis utvikling og en gradvis kompetanseoppbygging i land uten velutviklede sikkerhetsinstitusjoner.

Ny digital agenda i kommisjonen

Nå er en i kommisjonen i gang. Nedenfor skal vi se på to forhold. Det ene: Den nye arbeidsformen med visepresident som samarbeider med/’styrer’ flere kommissærer. Det andre: Noen innholdselementer i det vi ser kommer.

Juncker har skissert tre digitale satsingsområder: Digital Single Market. Copyright. Nytt telekom-initiativ. Det kan se ut til at alle tre områdene samles under paraplyen Digital Single Market.

Om arbeidsformen

Ansip har hatt det første møte i sin gruppe av kommissærer. Totalt har han 14 Kommissærer som er med i dette laget, men større og mindre aksjer. På det første møtet, 12. november samlet han CONNECT, FISMA, AGRI, GROW, COMP, EAC og RTD (i tillegg til ‘hovedaksjonær’ Oettinger i CONNECT kom finansielle tjenester, landbruk (!!), GROW (gamle enterprise), kultur, konkurranse og forskning.) Nye møter er planlagt ca hver annen måned fremover.

Under kommissærgruppen etableres det en ‘inter-service’-gruppe, med folk på direktørnivå fra de aktuelle DG’er. Denne gruppen ledes fra SEC GEN, det vi kanskje kan sammenligne med statsministerens kontor. Dette er en spennende utvikling. Det fortelles at SEC GEN skal få 50-100 nye medarbeidere for å kunne betjene den nye strukturen. Samtidig sies det at SEC GEN sin ledelse er formell, ikke faglig.

På nivået under etableres det tverrfaglige grupper på saksbehandlernivå.

Målet med denne (ganske tunge) strukturen, er selvsagt å sørge for at det digitale, som nå inngår i mer eller mindre i alle fagområder, knyttes sammen og får en enhetlig tilnærming.

Om innholdet i en ny digital agenda

Når jeg nå skriver ‘digital agenda’, så mener jeg ikke en ny DAE slik vi kjenner det fra eEurope med etterfølgere. I kommisjonen er de nøye med å presisere at det ikke skal lages noen ny DAE; nå skal en nærme seg feltet på en ‘annen’ måte, fra store, sektorovergripende femårsplaner til mer spissede leveranser med kortere tidsfrister. Robert Madelin, generaldirektøren i DG CONNECT har ved flere anledninger referert til hvor krevende det har vært gjennom år å impleementere DAE med sine 101 actions.

Vi begynner å se konturene av hva de nye leveransene kan bli. Ansip annonserte noe gjennom sin høring i Parlamentet.

Et første område handler om sikkerhet og tillit. Her ligger både personvern, forbrukerrettigheter, sikkerhet og internet governance.

Et annet område handler om å fjerne hindringer i et fragmentert Europa. Her inngår nye initiativ på opphavsrett, e-handel, e-betalinger og AVMS (audiovisuelle tjenester). En leveranse på opphavsrett står høyt på Juncker’s liste.

Et tredje område vil handle om konnektivitet, invesringer i bredbånd. I tillegg kommer satsinger på cloud/big data/internet of things, entreprenørskap, den nye delingsøkonomien, smart cities. På listene som jeg har fått tilgang til finner vi også temaer som digitalt førstevalg, offentlige e-tjenester, e-helse, e-justice og kompetanseutfordringene.

Kommentar: I sum så begynner dette å ligne veldig på det vi hadde i Digital Agenda for Europa. Forskjellen vil kanskje bli at de ulike innsatsene blir lansert som enkeltstående prosjekter, ikke som en helhetlig pakke. I følge de planer vi har sett, vil vi få de første konkrete leveranser i løpet av våren 2015. Den er lagt opp til en veldig ambisiøs tidsplan. Den store utfordringen kan bli hvordan en før Rådet med på satsingene. I de sakene jeg har referert over kan jo ikke rådet karakteriseres som noen pådriver. Det skal bli spennende å så i hvilken grad de nye initiativene kan fremmes på en måte som skaper entusiasme i hovedstedene.

Fred-Arne

 

 

 

_____________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT policies

Mission of Norway to the EU

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no

Nye Brusselbrev 8 fra Fred-Arne 31.10.2014

Ny Kommisjon er klar – hva kan vi forvente?

I dette Brusselbrevet forsøker jeg å gi en oversikt over den ‘digitale profil’ i den nye Kommisjonen som skal være på plass i Berlaymont-bygningen fra mandag 3. november. Den kommende helg rydder mannskapet til kommisjonspresident Barroso sine kontorer og de nyutnevnte flytter fra sine midlertidige i Charlemange-bygningen rett nedenfor, hvor de har holdt til under forberedelsene. (Mye av det som kommer nedenfor er ‘sendt hjem’  siste måned som ledd i min normale rapportering til departementet og spesielt interesserte; men det er også en del ‘nytt’.)

Ny kommisjon: Tre menn for å overta en kvinnes jobb

Neelie Kroes, kommissær for Digital Agenda har i sine taler de siste ukene gjort et nummer av at det trengs tre menn for å overta én kvinnes jobb. Hun har flere ganger kommet inn på at det måtte være en skuffelse i 2010 å ‘bare’ få ‘digital issues’ etter å ha vært ansvarlig for det prestisjefylte området konkurranse med bl.a. høyt profilert kamp mot Microsoft. I en tale i Madrid formulerte hun seg slik:

When I started my job as Commissioner for the Digital Agenda in 2009, a lot of people felt sorry for me. They asked me if I wasn't disappointed because I only had to deal with 'digital issues'. What an understatement! Soon, in the next Commission, will be a digital Commission, with three men being responsible for my portfolio on 'digital issues'. Can you imagine?

Hennes ‘etterfølgere’ er først finske Jyrki Katainen, visepresident med ansvar for ‘Growth, Jobs, Innovation’. Om Katainens jobb sier hun:

to boost jobs and growth. That’s a digital portfolio too – because without digital, you can’t boost performance and productivity, you can’t generate jobs or energise the economy.

De to andre etterføflgerne er

Visepresident Andrus Ansip, tidligere statsminister fra Estland, ansvarlig for Digital Single Market

Kommissær Günther Oettinger, Tyskland, ansvarlig for Digital Economy & Society; han er nå visepresident med ansvar for energi.

Alle visepresidenter og kommissærer har fått sine ‘mission letters’ fra Juncker med konkrete oppdrag.

Ansip’s mandat inneholder bl.a. følgende:

·         break down national silos in telecoms regulation, in copyright and data protection legislation and in the management of radio waves

·         complete the Digital Single Market

·         within the first six months of the mandate,

o   ambitious legislative steps towards a connected Digital Single Market,

§  by adding more ambition to the ongoing reform of our telecoms rules,

§  modernising copyright rules in the light of the ongoing digital revolution – taking full account of Europe’s rich cultural diversity – and

§  modernising and simplifying consumer rules for online and digital purchases

Oettinger’s mandat inneholder bl.a. følgende:

·         Preparing …ambitious legislative steps towards a connected Digital Single Market

·         More ambition should be added to the ongoing reform of our telecoms rules

o   A harmonised approach to radio spectrum between Member States

o   Copyright rules should be modernised, during the first part of this mandate, in the light of the digital revolution, new consumer behaviour and Europe’s cultural diversity.

·         Supporting the development of creative industries and of a successful European media and content industry

·         Supporting …the Charter of Fundamental Rights, freedom of expression, freedom of information, freedom and pluralism of the media, the openness of the internet and cultural and linguistic diversity

·         Contributing to activities that turn digital research into successful European innovation stories,

o   encouraging entrepreneurship and

o   providing a framework that drives start-ups, the take-up of new businesses and job-creation

·         Supporting … to modernise administration in the European Commission, and promoting the use of eGovernment solutions at all levels

·         Developing and implementing measures to make Europe more trusted and secure online

·         Finalising the negotiations on an ambitious Data Protection Regulation in 2015

·         Build a global governance architecture for the Internet

·         Interessant detalj som få har fått med seg: Oettinger skal styre to generaldirektorater, DG CONNECT og DG DIGIT. Dette er uvanlig, men ikke egentlig noe nytt. (Finske Liikanen bestyrte i sin tid både DG INFSO og DG ENTR.) Dessuten er ansvaret for opphavsrett flyttet fra DG MARKT til DG CONNECT.

Et vesentlig punkt i mandatene bruken av  ordet ‘supporting’, samarbeide med. Visepresidentene har et overordnet ansvar for å drive komplekse saker fremover, saker som berører flere fagområder. Visepresidentenes rolle skal være koordinering, det å bryte ned siloer, sikre samarbeid mellom ofte rivaliserende ‘departementer’.

Hva sier mandatene, ‘egentlig’?

Det er viktig å lese mandatene i lys av ‘arven’ fra Barroso og Kroes.

·         Kroes’ telekom-forslag fra september 2013 er blitt veldig sterkt kritisert:

o   Medlemslandene var uforberedte på det som kom, det hadde ikke vært noen skikkelig høring og ‘impact assessment’ (konsekvensvurderinger og –analyser) var altfor dårlig

o   Den foreslåtte telekom-regulering kom lenge før implementering av eksisterende direktiver var iverksatt

o   Telekomreguleringen berører områder hvor medlemslandene ikke er forberedt på å gi fra seg makt (f.eks spektrum - frekvensforvaltning)

·         Gjennom hele siste mandatperiode har man snakket mye om ‘digital single market’, men unnlatt/ikke vært i stand til å ta fatt på de virkelig tunge sakene som hindrer et ‘digital single market’, f.eks opphavsrett, området har vært preget av strid mellom DG CONNECT og DG MARKT – Kroes mot Barnier. (Her er det viktig å merke seg at to enheter i DG MARKT som har arbeidet med copyright flyttes over til DG CONNECT, trolig til direktorat F med den energiske og direkte Gerard de Graaf som direktør.)

·         Men, til tross for en tydelig kritikk mot de initiativ som har vært levert, så er oppdraget så er oppdraget fra Juncker ‘more ambition’ de samme tingene som forrige kommisjon har satt i gang arbeid.

·         På det digitale område er det tre store saker som ‘henger’ i Rådet; telekom-pakken, personvern-forordningen, NIS-direktivet (Nettverk- og informasjonssikkerhet). I en norsk politisk virkelighet ville trolig en ny regjering ha trukket forslagene og satset på en ny start. Det har ikke skjedd. Både Ansip og Oettinger har gitt uttrykk for at behandlingen i Rådet fortsetter.

Hva står Ansip og Oettinger for, ‘egentlig’?

Jeg har sendt egne rapporter på høringene av både Ansip og Oettinger.

Oettinger:

·         Vi fornemmer et tydeligere ‘industri-fokus’.

o   Det må ikke regulerer slik at teleselskapene ikke tjener penger slik at det kan investeres i bredbånd (roaming, nettnøytalitet)

o   Vi må båe ‘modernisere’ opphavsretten og sikre ‘levelige’ vilkår for Europas innholdsindustri (jf mandatet/oppdraget).

o   Han er ikke fremmed for en skattlegging ‘søkeindustrien’. Se oppslag på Euractiv.

o   Han er (synes å være) åpen for å kompromisse på nettnøytraliteten

Ansip:

·         Veldig mild i form, veldig ‘åpne’ og velvillige svar under høringen, ingen skarpe kanter

·         Markerer sterkt at forutsetningen for ‘digital utvikling’ er tillit – trust

·         Nytt perspektiv på nettnøytralitet, må også omfatte ‘søkenøytralitet’ – altså også krav til Google

·         Copyright: Veldig tydelig på å arbeide  for å fjerne ‘geo-blocking’, sperrer som hindrer (lovlig) bruk av innhold på tvers av grenser i Europa

·         OTT (over the top – nye formidlere av innhold (Netflix, Skype): Behov for en form for regulering?

·         Trenger vi en ‘digital bill of rights’? (Jf spennende initiativ fra  Estland i 2008, her – Ansip henviste stadig til sine erfaringer fra Estland)

Hvilken (ny) politikk kan vi nå forvente?

·         Rådet er, som nevnt, inne i sluttbehandlingen av telekom-pakken, NIS-direktiv og personvern –pakken. Vanskelig å se hvordan ny kommisjon kan bidra til vesentlige justeringer av det som foreligger.

·         Jeg har ikke sett mange kommentarer på rollen til første visepresident Frans Timmermans, ansvarlig for ‘better regulation’. Hans rolle er åpenbart å skape et ‘enklere’ Europa. ‘ På den nederlandske regjeringens nettside leser vi at ‘The Netherlands is convinced that the time of an ‘ever closer union’ in every possible policy area is behind us’ og formuleringen ‘European where necessary, national where possible’ går nå igjen I mange taler. Denne tilnærmingen vil få konsekvenser for initiative og forslag også på det digitale område. Den nye kommisjonens arbeid vil trolig preges av dette, som også må kunne tolkes som en hilsen til Englands interne diskusjoner og å bli i eller gå ut av unionen, BREXIT

·         Heller enn store, reformpakker kan vi få horisontal tilnærming:

o   Prinsipper knyttet til forbrukeres mulighet for enkel, sikker ‘shop on line’

o   Prinsipper for enkel etablering og drift av bedrifters i et ‘on-line environment’

o   Prinsipper om skattlegging av tjenester på tvers (jf den norske debatten om 200 til 500 som momsgrense)

o   Prinsipper knyttet til fjerning av ulovlig innhold

o   En ‘digital bill of rights’

·         Et fornyet forsøk på å få en europeisk løsning på opphavsrett og ‘geo-blocking’.

·         Ingen tar til orde for en oppfølging av Digital Agenda for Europe – oppfølgingen av eEurope 2002, eEurope 2005, i2010, DAE – men en overordnet plan vil vi helt sikkert se i en eller annen form

·         Arbeid i en digital verden –hva betyr digitaliseringen for innarbeidede rettigheter og plikter på arbeidsmarkedet -  temaet er tatt opp i Tysklands nye Digitale Agenda 2014-2017. Jeg har ikke sett at andre land så tydelig har berørt dette i sine nasjonale planer. Dette kan bli et viktig område fremover. Uber-saken (nytt taxi-konsept) er et eksempel på hvordan digitaliseringen kan gripe dypt inn i arbeidslivets organisering.

Kort vurdering

‘Alle’ vurderinger peker på at den Kommisjonen som nå kommer er ‘sterk’ og ‘tung’, ikke minst fordi den har så mange tidligere statsministre, finansministre og utenriksministre.

‘Alle’ peker på at den nye konstruksjonen med visepresidenter og ‘team’ er en helt nødvendig reform, men veldig få problematiserer den nye organiseringen. Visepresidentene har ikke egne apparater å spille på. Ansip’s eneste formelle mulighet skal være at han tar initiativ og koordinerer innsats gjennom sitt ‘team’ av kommissærer. Under høringen sammenlignet han sin nye rolle med rollen han nettopp har hatt som statsminister. Teamene er overlappende. Ansips team, slik det er beskrevet i ‘mission letter’, består Commissioners for

Digital Economy and Society; (Oettinger, DE)

Internal Market, Industry, Entrepreneurship and SMEs; (Bienkowska, PL)

Employment, Social Affairs, Skills and Labour Mobility; (Thyssen, BE)

Justice, Consumers and Gender Equality; (Jourova, CZ)

Economic and Financial Affairs, Taxation and Customs; (Moscovici, FR)

Regional Policy; (Cretu, RO)

Agriculture and Rural Development (Hogan, IE)

Helse, finansielle tjenester, utdanning, konkurranse og forskning er i en slags ytre del av teamet

Samtidig registrerer vi at Ansip allerede er inne og etablerer tette kontakter med og i DG CONNECT.

Det blir spennene å se hvordan dette samarbeidet vil fungere i praksis. Hvem vil ta initiativ til hva og hvordan vil de litt ulike tilnærmingene som vi ser fra Ansip og Oettinger bli når konkrete initiativ skal utformes?

Men det aller mest spennende kan bli å se hvordan Ansips agenda vil slå inn hos de kommissærene som er i hans team. Vil vi se dristige initiativ på tvers av ‘departementer’?

Mens vi fornemmer at Ansip har forberedt seg for sin nye jobb, har Oettinger vært tgravelt opptatt med gass og energi i sin gamle jobb, men han har hatt tid til noen avisintervjuer som har skapt økt spenning om hva han vil sette i gang. Jeg har ovenfor referert til omtale i Euractiv. Jeg tar også med en lenke til en omtale av Financial Times fra onsdag 29. oktober:

“If Google takes intellectual property from the EU, and makes use of it, then the EU can protect this property and impose a levy on Google for it,” Mr Oettinger told Handelsblatt.

“It must not happen that Google makes future products such as cars or televisions and European companies remain the role of the supplier,” he said earlier this month.

Neelie Kroes sin talsperson blir spurt om hva han synes om disse uttalelsene:

Asked about Google and copyright protection, a spokesperson for the outgoing digital commissioner Neelie Kroes said “the commission’s job is to solve market failures and enforce rules, not target companies”.

Vi følger med! Dette kan bli spennende.

Kroes på vei ut

I arbeidet med dette Brusselbrevet har jeg sett litt på noen av de siste talene til Neelie Kroes. Jeg synes hun demonstrerer visjoner og en innsatsvilje som er ganske imponerende. De innkommende kommissærer på det digitale område uttrykker seg langt mer forsiktig.

På Digital Action Day 29 september foretok hun en liten gjennomgang av utviklingen de siste fem årene:

5 years is a long time in politics. It’s an even longer time in tech.

When I gave my first speeches as digital agenda commissioner, think of the things I could not have mentioned.

I could not have spoken about the new innovations first disrupting, then overtaking: Netflix, Spotify, Airbnb, Uber. Few were common knowledge, or had entered Europe large-scale. Today, they are well-known. But many still find it too hard to spread across our single market.

Five years ago I could not have spoken about an “app economy”. Because it did not exist; today I can talk about 1 million apps; 2 million jobs; worth almost 20 billion euros – in the EU alone.

5 years ago I could not have spoken about EU web entrepreneurs – something that was there, but not something many policy makers were aware of; or the general public. Now we have many startup successes to celebrate, many role models to recognise and reward . A community that is visible, vibrant, and finding its voice.

5 years ago I could not have guaranteed Europeans that their eIDs would work across borders. That they could use their smartphones when they travelled without sky-high roaming fees. That they could enjoy all the benefits of open public data – a fuel for innovation, a fount of transparency.

I samme tale hadde hun noen spark til telekomindustrien:

Never underestimate the power of inertia. Look at telecoms. Sectors like that have a huge opportunity. They provide the networks we are all crying out for, the dynamic and diverse services every business craves. But often they would rather carry on tapping roaming surcharges than invest and innovate. And they’re not the only ones. Too many sectors want to stay in protected, ringfenced markets, ignoring change or even fighting it, staying with ancient arrangements fit for an analogue age. When could be looking to an exciting future – developing, dynamic, digital.

I en tale hos ETNO 1. oktober, langer hun også ut mot telekom-selskapene:

Sometimes I think the telecoms sector is its own worst enemy.

You know I want a telecoms sector that looks forward to the future.

In fact – you’re probably all looking forward to the very near future, when the Juncker Commission takes office, when you won’t have to put up with me anymore.

Well just today you are stuck with me. So allow me to be direct. That is my style.

Your message is clear: that we need to change regulation. But you have to change too.

Og hun fortsetter:

Here’s how I’d steer a telco through dynamic digital developments.

Let’s be clear. That future market won’t be haracterized by rent-seeking, and protectionism. It won’t feature players stuck in gilded national cages. It won’t mean looking backwards to old business models and dated revenue streams. No, no, no.

No. It needs a strong sector. A sector that is diverse and dynamic. Able to explore new services and new business models. With operators working across borders: large, strong pan-European players alongside smaller niche players.

A sector that offers convenience, competition and choice. Offering citizens and businesses tailored products they are prepared to pay for. In the way they are prepared to pay for – and queue for – the latest smartphone.

A sector able to invest and innovate. With the economies of scale to think big, beyond borders, and compete globally. With the fast network capacity to support a digital future. 

Hun tar et oppgjør I forhold til ‘over the top’-leverandørene (Netflix, Skype)

our goal has been to bring down barriers, bring down borders, and change that market! Move towards a telecoms single market, where telecoms companies can think European to compete globally. Why is this one sector still excluded from our crown jewel, a single market?

And when you ask me about competition from over-the-top players: yes, a changing market impels us to examine our framework. But I am also clear: the current situation of European telcos is not the “fault” of those OTTs.

Today, all EU homes have broadband coverage; 76% have a connection; almost half can access it on their mobile. They are demanding greater and greater bandwidth, faster and faster speeds, and are prepared to pay for it. But how many of them would do that, if there were no over the top services? If there were no Facebook, no YouTube, no Netflix, no Spotify?

In fact: OTT players are the ones driving digital demand – demand for your services! That is something you can work with, not against.

De siste kommentarene står I sterk contrast til hva Ansip uttalte under sin høring.

Med Juncker’s planer om raske resultater blir det spennende å følge utviklingen.

God helg.

 

Fred-Arne

____________________________________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT Policies and Government Administration

Mission of Norway to the European Union

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail: faod@mfa.no