søndag 22. februar 2009

Brusselbrev 6 fra Fred-Arne

Hei alle sammen!

Denne gang er temaene:

· Litt om den virkelig store saken i kommisjonen akkurat nå, ny kommisjon (i serien ’EU for dummies I’)
· En litt mindre detalj fra kommisjonen, hva er troikaen (’EU for dummies II’)
· Enda en detalj: ”concours” (’EU for dummies III)
· IPv6
· ICT skills
· Nettbank i Belgia
· Fra Digital Britain

EU for dummies I Den store saken akkurat nå – ny kommisjon etter Barroso

Som kjent sitter kommisjonen (regjeringen) i fem år. Den sittende Barroso-kommisjon skal egentlig gå av 31. oktober. Men det er det slett ikke sikkert at den gjør. Det er mye usikkerhet knyttet til om det er Nice-traktaten eller Lisboa-traktaten som skal gjelde.
Nice-traktaten, vedtatt i 2001, bestemmer (bl.a.) at antall kommisjonærer skal reduseres, slik at hvert land ikke får en kommissær. Dette sa bl.a. Irland nei til i sin første folkeavstemning. Nice-traktaten er forsøkt reparert i Lisboa-traktaten, vedtatt i 2007. Lisboa-traktaten introduserer flere nye ting, bl.a. større makt til Parlamentet og nærmere samarbeid med Rådet. Men den store tingen er trolig at alle land sikres (minst) en kommissær. Det er dette Irland skal ha folkeavstemning om, men dette er trolig ikke klart til 1. november, og hva gjør en da? Da gjelder nemlig Nice-traktaten og en må innsette en ny kommisjon med redusert antall medlemmer. Eller blir Barroso-kommisjonen sittende som forretningsministerium inntil en kan styre på grunnlag av Lisboa-traktaten og beholde antall kommisjonærer, i hvert fall til 2014?
Sier Irland ja i folkeavstemningen, er vi altså sikret status quo, Lisboa blir gjeldende og hvert land får beholde en kommissær.
Sier irene nei, gjelder Nice-traktaten, hvor antall kommissærer reduseres.
Veldig mye avhenger derfor av både når den irske folkeavstemningen finner sted og av hva resultatet blir.
Men uansett er spekulasjonene nå i gang om hvem som kommer inn i den nye kommisjonen. Tautrekkingen er i gang i landene.
De fleste synes å regne med at Barroso-kommisjonen på en eller annen måte fortsetter som et forretningsministerium til ut i januar.
Dette er en helt uspennende diskusjon for oss som er utenfor, men for medlemslandenes toppolitikere er det viktige saker.

EU for dummies II 'Troikaen'

Jeg har lært et nytt begrep: troika.
Som kjent har landene formannskapet et halvt år av gangen. Det er veldig kort tid og kan skape veldig fragmentert styring. For å bøte på dette har man i mange sammenhenger et tett samarbeid mellom forrige, sittende og neste formannskap. Akkurat nå betyr det at både Frankrike, Tsjekkia og Sverige er på banen. Sverige har formannskapet andre halvår i år, og de har lenge forberedt ’sin’ periode. Ikke minst på IT-siden er Sverige aktive. De skal ha store konferanser om eGovernment (Malmö) og ’post i2010’ (Gotland). Når vi hører litt mer fra Carl Bildt under Gaza-krigen enn vi egentlig kunne forvente, og Sarkozy gjør seg fortsatt gjeldende, så skyldes det at de er med i Troikaen (Tsjekkia hører jo ikke til de mest toneangivende landene, så det er bra med drahjelp. Det finnes også en extended troika, det er sittende formannskap og to bak og to foran.


EU for dummies III ’Concours’

Concours betyr konkurranse.
For å få fast stilling i EU-systemet må en ha bestått en tøff eksamen, councours, tre fire tester i språk, logisk resonnement, EU-kunnskaper og fagkunnskaper. Ikke bare er det slik at tusener søker om å få gå opp til eksamen, men det er slett ikke hvert år det arrangeres concours for land som Frankrike, Tyskland, England, Italia. Det satses nå systematisk på å skape åpninger for de nye, østeuropeiske landene. Derfor er det ofte slik at unge franskmenn er henvist til å gå på korttidskontrakter, mens unge fra f.eks Polen, Romania, Slovakia har flere muligheter. Concours er et virkelig nåløye. Og det der ikke slik at de fransktalende eller engelsktalende automatisk har en språkfordel. Testen skal gjøres på et språk som ikke er morsmålet. En svenske kan velge engelsk, men en franskmann må velge engelsk, italiensk eller spansk. Som jeg har nevnt før språk har en helt annen betydning her nede enn hjemme. En italiensk kollega er gift med en danske. Barna snakker italiensk med sin mor, dansk med sin far, engelsk er familiespråket når de er sammen og fransk snakkes på skolen. Det påstås at det går bra! Jeg blir imponert over slikt.

IPv6

Når vi kommuniserer på internett, så har det stedet vi kommuniserer med en ”menneskelig lesbar adresse” (for eksempel www.google.com) – et domenenavn. I tillegg har stedet en numerisk adresse (for eksempel 84.193.192.46 for meg akkurat nå) (For å finne din IP-adresse akkurat nå, kan du for eksempel gå inn i nettleseren og skrive www.myipaddress.com eller en annen av mange slike tjenester.) En IP-adresse består av fire tall, hvert tall mellom 0 og 256 (8 bits). Men det er nå for få IP-adresser i verden til å dekke etterspørselen. (Særlig er trykket stort fra land som India, Kina og Asia for øvrig.) De lærde strides, men mange påstår at i april 2010 er det ikke flere ledige adresser å dele ut. Veien ut av dette er å bruke IP-adresser som består av seks tall mellom 0 og 256. Det burde være tilstrekkelig en stund. (Det påstås at det nye systemet (IPv6) gir 1700 mulige adresser pr kvadratmeter av jordens overflate. (Jeg har ikke kontrollregnet på den påstanden.) Men det går tregt med overgangen til IPv6. Aktørene venter på hverandre. I universitetsverdenen har de tatt overgangen allerede, men de store kommersielle aktørene henger etter. Her forsøker nå EU å bidra til at farten øker, gjennom flere tiltak. En communication er laget om saken. De interesserte kan gå inn på http://ec.europa.eu/information_society/policy/ipv6/index_en.htm for å bli klokere, her er det en god innføring.
For å komme videre og få fart på utviklingen må politiske myndigheter i Europa få saken på dagsorden. (Norge er verken pådriver eller foregangsland, så det er rikelig anledning til politiske initiativ.) Det er betydelig aktivitet på dette området i kommisjonen.

ICT skills

IKT-ferdigheter står langt høyere på den IKT-politiske dagsorden i en del av landene Europa enn jeg var klar over, for eksempel i et avansert land som Nederland. Der har de gjort tester som viser at folk tror de er langt flinkere enn det de faktisk viser seg å være når de testes. Dette stemmer jo med Bernt Nilsens og Datakortets påstander, men dette med skills har vært langt mindre fokusert i Norge enn det jeg ser her nede. Jeg vet ikke hvorfor. Er vi flinkere enn de fleste andre?

Nettbank i Belgia

Noen observasjoner: Mens vi i Norge håndterer våre nettbanktjenester hjemmefra, synes folk her å sitte ved automater i nattåpne banklokaler (ubemannede).
En merkelig ordning: Hver måned må vi ta en utskrift av våre transaksjoner. Denne utskriften må vi ta i et banklokale(!) og det er egne maskiner/automater for det.
Når vi opererer nettbanken hjemmefra, kan vi identifisere oss både gjennom et ’softsertifikat’ som er lastet ned i PC’en og som er ganske så elegant. Men vi kan også bruke en passordkalkulator (digipass). Digipass en ganske så komplisert sak, helt annerledes og langt mer tungvindt enn det vi er vant til hjemme.
Når du er logget inn i nettbanken har du dessuten langt mer begrensede tjenester enn det vi har i Norge.
På noen områder er vi faktisk ganske gode!

Digital Britain

Den engelske IKT-ministeren, Stephen Carter, har, som tidligere fortalt, lagt frem sin ’interim report’ Digital Britain. (http://www.culture.gov.uk/what_we_do/broadcasting/5631.aspx)
Det er litt et merkelig dokument. Veldig lite konkret, veldig lite målrettet. Det skal gjøres en lang rekke analyser, studier og konsultasjoner i tiden frem til den endelige rapporten skal foreligge.

Som alltid er engelskmennene veldig gode til å spissformulere hva utfordringene er:
-A successful Britain must be a Digital Britain.
-The digital economy underpins out whole economy.
-So Britain’s competitive position as a user end a producer of digital technology cannot be taken for granted.

Det vurderes om tilgang til bredbånd skal bli en “universal service obligation”, altså at alle skal ha rett til og at teleselskapene må skaffe tilgang.
Det vurderes om minimum hastighet for bredbånd skal settes til 2 Mbps
Hvordan skal fremtidens rettighetssystem se ut slik at en kan sikre at det å utvikle innhold ”lønner seg”.
Altså: Det reises mange spørsmål og formuleres mange interessante problemstillinger, men jeg ser få konkrete forslag og en uklar politisk vilje til å fremme dristige mål.
Det blir spennende å følge fortsettelsen.

Nå er dette i ferd med å bli altfor langt, men jeg tar med noen avsluttende poenger:

Forleden måtte jeg skaffe informasjon om arbeid med eID og arbeidet med elektroniske baserte offentlige innkjøp. Da hadde jeg to kontakter: Kjell Hansteen, Nasjonal ekspert i H2, eGov-enheten som nettopp arbieder med eID i Europa og André Hoddevik i DIFI som leder et stort EU-prosjekt om elektroniske innkjøp. Da var jeg litt stolt. Norge spiller en rolle!

Tirsdag 24. Februar er det møte i i2010 High Level Group, kommisjonens rådgivende gruppe for i2010-utviklingen. Jeg har fått et spesielt ansvar for å følge denne gruppen og ha kontakt med landene. De sentrale temaer på tirsdag er IKT-politikk i den den økonomiske krisen, fremtidens eGovernment, benchmarking og eInclusion. Det er særlig det første punktet som blir spennende.

Dette får være nok for denne gang.

Jeg setter stadig pris på tilbakemeldinger, ris og ros og ønsker om å komme med på mail-listen eller å bli strøket fra listen. Etter fire måneder er det fortsatt hyperspennende å være her
nede. Mailene legges også ut på faobrusselblogg.blogspot.com

Vennlig hilsen

Fred-Arne

Fred Arne Odegaard
Policy Officer/SNE"Lisbon Strategy and i2010"Directorate General Information Society and Media , C.1Office : BU25 01/142European Commission
Tel : +32 2 298 56 66Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : fred-arne.odegaard@ec.europa.eu
67 41 09 66 (hjemme (Brussel), IP), +32 474 64 5018 (mob), +47 90 05 53 12 (norsk mobil)
fre-arn@online.no, fao@fad.dep.no,

Ingen kommentarer: