søndag 25. mars 2012

40. Brusselbrev fra Fred-Arne (25.3.2012)

Hei!

Enda en runde fra Brussel før påske.

Temaer denne gang:

· Den nederlandske rapporten om ”Legal aspects of the single market” er nå tilgjengelig på nett.

· Hovedsak denne gang: Nytt besøk i parlamentet

· Omorganiseringen i DG INFSO fortsetter

· Digital Agenda

· Brusselliv

”Legal aspects of the digital single market”

I Brusselbrev 38 skrev jeg om denne rapporten fra det nederlandske økonomidepartementet, men da jeg arbeidet med dette, oppdaget jeg at rapporten enda ikke var offentlig tilgjengelig. Jeg tok kontakt med det nederlandske økonomidepartementet (mine kontakter gjennom High Level Group) og rapporten ble tilgjengelig på websiden til de som har laget rapporten på oppdrag fra det nederlandske departementet. Den finnes nå her:http://www.considerati.com/fileadmin/Legal_aspects_of_Digital_Single_Market.pdf.

e-handel har økt voldsomt de senere år, men handel over landegrensene er veldig begrenset. Analysene som lå til grunn for Digital Agenda viste at bare 8% av e-handelen er ”cross border” og 60% av forsøkene på å handle ”cross border” lykkes ikke på grunn av tekniske eller legale forhold. DAE setter som mål å øke ”cross border” til 20%. Svært mange økonomer er enige om at disse barrierene hindrer vekst i Europa. (Tidligere har jeg fortalt om at Europa har like mange ”start ups” og entreprenører som USA, problemet er vekst. For mange start ups realiseres mulighetene for vekst gjennom å flytte til USA. Den gamle norske saken om postgebyr og fremkalling av bilder illustrerer hvordan nasjonale beskyttelsesordninger hindrer utvikling.)

Den nederlandske rapporten har følgende utgangspunkt:

· What legal obstacles do retailers and consumers experience when it comes to cross-border e-commerce?

· How are these obstacles addressed in the current legal framework and/or proposals for changes to the legal framework for e-commerce?

Når en nå arbeider med å kartlegge begrensningene knyttet til utviklingen av den digitale økonomien i Norge (Digitutvalget), vil jeg tro at den nederlandske rapporten er interessant lesning. Legg særlig merke til avsnittet om digitale signaturer. Vi er alle klar over behovet for nasjonale løsninger, men det er helt avgjørende at de løsninger som lanseres kan utnyttes internasjonalt. Noen konklusjoner:

· the fragmentation resulting from diverging national implementations is troublesome

· legal barriers mainly flow forth from the fact that national law still pre-dominantly governs contract law, and that European harmonisation of consumer protection law is based on minimum harmonisation

· A lack of harmonisation of the current legal framework governing the out-of- court settlement of disputes has led to a fragmented ADR and ODR (dispute resolution) landscape. While more than 750 different ADR schemes currently operate in Europe, their success is mainly limited to a national context

· Trust in the fairness, legitimacy and security of data processing is of vital importance for the success of (cross-border) e-commerce.

· Differences between national implementations of the Data Protection Directive have led to rising compliance costs and administrative burdens for data controllers, hampering cross-border trade. This problem is magnified by different approaches to enforcement by national Data Protection Authorities.

· The uptake of electronic signatures as a means of trust in cross-border e-commerce has been limited. This is mainly due to the vagueness in the current legal framework, questions about liability, limited interoperability, complexity and costs associated with the use of electronic signatures. It is necessary that any new legislation remains technology neutral, strives to avoid acting as a barrier or a slowing factor in developing new or improving existing solutions and focuses on services that are likely to be used in cross-border scenarios where mutual legal recognition and clear legal effect presents a certain added value.

· the legal framework in Europe is still a patchwork of national laws and regulations. Divergences exist not only in areas which have not been regulated by EU law, but also in areas which have been partially harmonised at the EU level on the basis of minimum harmonisation. This has left room for different national approaches to legislation.

Nytt besøk i parlamentet

I forrige brev fortalte jeg om et besøk i EU-parlamentet for å høre på diskusjonen om ACTA. Tilfeldigheter gjorde at jeg besøkte Parlamentet igjen denne uken. Det svenske piratpartiets representant Christian Engstrøm inviterte til boklansering.Monica Horten: ”The Copyright Enforcement Enigma. Internet Politics and the ´Telecoms Package´”. Vi møtte også Cathrine Trautman og Malcolm Harbour (fransk sosialist og engelsk konservativ parlamentariker, sentrale i IKT-spørsmål). Begge saksordførere for direktivet i ulike komiteer.

For oss fra utenforlandet Norge blir Rådet og Parlamentet litt fremmed territorium. Det er ofte litt vanskelig for oss å få tak i hva som skjer, bortsett fra uendelige diskusjoner om kriseløsninger for den europeiske økonomien eller mer bisarre episoder som da engelskmannen Nigel Farage fornærmet rådspresident Herman van Rompuy[1]. Derfor er det litt spennende å høre hva sentrale og seriøse aktører faktisk sier.

Først om boken: I utgangspunktet kan en tenke at en bok om telekomloven, opphavsrett og behandlingen i det Europeiske Parlament er ytterst kjedelig. Men Monica Hortes fremstilling er langt fra det!

Hennes kjernepunkt dreier seg om hvordan telekom og opphavsrett etter hvert ble koblet sammen i dette direktivet. Hun beskriver i detalj prosessene i parlamentet, kampene mellom ”stakeholders”, telekom-operatørene (ISPs=internet service providers) og opphavsrettslobbyen. Et av de avgjørende spørsmålene dreier seg om hvilket ansvar ISP-ene skal ha når det flyter ”ulovlig” innhold, innhold som er ulovlig kopiert. Skal ISP-ene kunne gjøres ansvarlige for å håndheve opphavsrettsregler gjennom ”three-strike”-regelverket og etter to advarsler måtte bryte internettforbindelsen for en bruker? I utgangspunktet var det (så vidt jeg har forstått) foreslått at det skulle være telekom-operatørens ansvar å håndheve sanksjoner. Telekom-operatørene vegret seg, mens opphavsrettslobbyen presset på. Både Frankrike og UK hadde lovforslag som ville gjøre telekom-operatørene ansvarlige, uten noen forutgående behandling i rettsvesenet. Her kommer det såkalte ”amendment 138” inn, hvor det foreslås at telekom-operatørene ikke kan pålegges et slikt ansvar uten videre, det må foreligge en behandling i rettssystemet for å kunne bryte internettforbindelsen for en abonnent.

Det er denne kampen som beskrives i boken. Etter sigende var det veldig spennende og det var helt til sluttbehandlingen usikkert hva resultatet ville bli. Både Frankrike og UK presset hardt for å få gjennomslag for sine løsninger, at telekomoperatørene skulle kunne bli pålagt å bryte internettforbindelsen for kunder som ikke fulgte opp advarslene. Men: Det endelige telekom-direktivet ”allows member states to disconnect internet users for illegally downloading copyrighted material, but only if ’there has been a prior, fair and impartial procedure and effective and timely judicial review’.” Monica Horten har altså en spennende historie å fortelle, men hun er ikke veldig konkret på løsninger.

I tillegg inneholder boken en veldig interessant gjennomgåelse av opphavsrettens historie, en gjennomgåelse som jeg som ikke-jurist hadde stor glede av.

Christian Engström fra Piratpartiet som ledet møtet hadde et par interessante kommentarer:

Under de hete diskusjonene om telekom-pakken i 2008 var han på den tradisjonelle politikerkonferansen i Visby, Gotland. Han satt på en fortauskafe og drakk kaffe da en ung gutt, alder ca 13-14, kom opp til ham og spurte hvordan det gikk med amendment 138. Da forsto han hvor viktig IKT-politikk hadde blitt for langt flere mennesker enn han før hadde tenkt. Og, som han også sa, vi ser fortsettelsen av dette gjennom ACTA-demonstrasjonene over hele verden. Dette brede engasjementet for frihet og rettigheter på nettet er det ikke mange politikere som har fått med seg så langt.

Hans andre kommentar var som følger: ”På overflaten virker det som foregår i EP ”urkjedelig”. Men når man går inn i detaljene og prosessene, slik Monica Horten gjør i sin bok, så blir det både interessant og spennende.” Jeg tror det kan være viktig å ha med et slikt perspektiv når vi fra et norsk utsiktspunkt av og til ser arbeidet i EP fremstilt som et ”late som-parlament” som forsøker å finne en rolle og en identitet.

Etter møtet i Parlamentet måtte jeg se nærmere på Christian Engstrøm. Jeg har vært (og er fortsatt) litt usikker på hva disse folkene fra Piratpartiet egentlig står for. Se f.eks hans blogg: http://christianengstrom.wordpress.com/. (Jeg har også lest litt om hans bakgrunn. Han har tidligere vært Simula-programmerer, og for en som er oppdratt i informatikk ved UiO, så er en slik opplysning spennende, for ikke å si legitimerende!) I forrige brev fortalte jeg om La Quadrature du net (http://www.laquadrature.net/). Det er mange interessante nye meningsbærere i utviklingen av ”moderne” IKT-politikk. Jeg tror ikke disse aktivistene vil forsvinne med det første.

Jeg må også ta med at vår kommissær, Vice President Neelie Kroes, er opptatt av disse tingene, se hennes ”No disconnect strategy”: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/873&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en.

Ms Kroes hadde også en ganske spennende tale i forlengelsen av dette temaet i Nairobi, Kenya i september i fjor da hun lanserte sin Compact-strategy, på vei mot en ”internett-grunnlov”: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/11/605&type=HTML

Alle hennes taler finnes for øvrig her: http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/cf/commissioner-kroes.cfm?type=speeches - en kilde til mange gode ideer for de som skal mene noe om IKT-politikk. Merk at talene er veldig korte, poengterte og lettleste!

Jeg startet med den nokså usympatiske Nigel Farage. Men det var egentlig ment som en motsats til seriøse aktører som Malcolm Harbour. Han er leder for IMCO, komiteen for Internal market and consumer protection. Massevis av klipp med ham på YouTube, se f.eks følgende korte klipp om indre marked: http://www.youtube.com/watch?v=HjAlKhR_ZRw. En bredere gjennomgang finnes her: http://www.youtube.com/watch?v=naIe2WLRxo4. Hans innsats har vært helt sentral i forbindelse med den samlede utformingen av europeisk IKT-politikk. Han har, i likhet med Catherine Trautman, en veldig høy stjerne.

Omorganiseringen i DG INFSO fortsetter

Fra en tidligere sjef fikk jeg det kjente sitatet fra Tormod Hermansen: ”Den som skal slutte har sluttet”. Jeg synes nok vi ser litt tendenser til det nå i forbindelse med omorganiseringen. Vår sjef, Ken Ducatel, skal til Cloud-enheten, og det skjer allerede fra 1. april. Men vi ser at hans kalender er mer og mer preget av cloud-arrangementer og han er relativt lite til stede i vår enhet. Vår nestleder Miguel Gonzales Sancho blir ”acting” i tiden fremover og har i praksis tatt over. (Alle er spente på om han kommer til å rykke opp, eller om det er ryddet plass for andre.) Hele omorganiseringen skal være klar 1. juli.

Jeg fortalte i forrige Brusselbrev at også fotfolket fikk beskjed om hvor de skulle. Det viste seg at min beskrivelse av dette ikke var helt dekkende, det vil si, ulike brev og beskjeder kunne tolkes på ulike måter. Offisielt var beskjeden om hvor vår funksjon var flyttet, ikke om vi selv, vi som gjør disse oppgavene, skulle følge med… Forvirrende? Ja, det er det. Men de utsendte beskjeder skal til enhver tid tolkes slik generaldirektøren bestemmer. Det er litt Catch 22 over dette. Imidlertid: De som ikke var fornød med de beskjeder de fikk, kunne svare på eposten, snakke med alternative HoU og be om å bli plassert et annet sted. I vår enhet ser det ut til at over halvparten skal til andre enheter. Men fortsatt er det slik at HoU (head of unit) ikke har noen oversikt over hvem som faktisk kommer til deres enhet. For en observatør er dette ’spennende’, men for de det virkelig angår tror jeg det fortoner seg som litt frustrerende.

Digital Agenda

Det er fortsatt implementeringen av Digital Agenda som er hovedsaken både for meg og for den enheten jeg jobber i.

To saker er for tiden sentrale i dette arbeidet: Digital Agenda Assembly i Brussel 21-22 Juli og fremleggelsen av en Mid Term Review i oktober.

Jeg har tidligere fortalt at Robert Madelin har vært veldig klar på at han ønsker en mid term review som fokuserer på at vi tar gjennomføringen av det vi har planlagt på alvor. Nå får vi noen nyanser. Kanskje visepresidenten gjerne ser noen nye aktiviteter og kanskje noen aktiviteter ”glemmes” eller integreres i andre aktiviteter, altså at vi får en noe mer fornyet Digital Agenda enn det vi først hadde sett for oss. (Jeg håper de som leser ser at jeg uttrykker meg veldig varsomt her…) Aktuelle nye temaer kan være knyttet til bredbånd, sikkerhet, cloud, internasjonale perspektiver.

Den andre saken er Digital Agenda Assembly. To dager, en dag workshops og en dag plenum, plenumsdagen skal være i Parlamentet. Trykket for å komme med blir enda større enn i fjor, siden man har bestemt å redusere fra 15-1600 deltakere til 800. Og det er ”by invitation only”. Men, og det er det nye, man kan gjøre seg fortjent til en invitasjon. I forbindelse med de planlagte åtte workshops første dag åpnes det for omfattende online diskusjoner. De meste aktive og konstruktive i disse diskusjonene vil bli invitert. I fjor var det en del eksperimentering med online engagement før og under konferansen. I år satses det enda mer på dette og en forventer omfattende engasjement på nett. En kan trygt si at svært mange følger dette arbeidet, ikke bare de profesjonelle lobbyistene i Brussel. Jeg skal komme med mer informasjon når onlinetjenestene er oppe og går.

Brusselliv

Det er vår i Brussel. Trærne blomstrer i den gaten hvor vi bor. (Men vi vet jo at det er vår hjemme også…)

En stor belgisk delegasjon var nylig på turné i Asia, bl.a. Vietnam, med riktig balanse mellom flamlendere og wallonere, ledet av utenriksministeren, Didier Reynders. Med på laget var også den flamske statsministeren (Minister-president van Vlaanderen) Kris Peeters. Men det ble oppstyr i de wallonske avisene hjemme når de oppdager at han slett ikke fulgte den øvrige delegasjonen hele tiden. Han drev egen politikk og forlot det offisielle selskapet og besøkte Myanmar (Burma) og fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi, uten at Didier Reynders hadde blitt varslet på forhånd om reiseplanene.

I helgens Le Soir leser jeg om ”les grands travaux inutils”, store, unyttige offentlige prosjekter. Journalister i den fransktalende TV-kanalen RTBF driver graving i offentlige prosjekter som ikke ble til noe: broer for vei og jernbane hvor hverken vei eller jernbane siden er blitt knyttet til, eller en jernbanelinjen som ble bygget ferdig, men aldri kom videre på grunn av en manglende bro, eller om metroen i Charleroi, ferdigbygget med seks stasjoner for 25 år siden, men aldri tatt i bruk eller et stort kontorbygg i utkanten av Brussel som har stått ubrukt i 46 år (men varmeanlegget fungerer fortsatt).…

Vi har selv sett noen eksempler hvordan planer ikke er fulgt opp. Ikke sjelden ser vi motorveiløsninger med av- og påkjøringer som åpenbart var planlagt helt annerledes. Vi har ett eksempel i nærheten med en motorveiutbygging som av en eller annen grunn stoppet opp og ble til en merkelig ca 300 graders sving.

Så Belgia er fortsatt spennende og det gir mange muligheter å bo midt i Europa. I påsken drar vi til Normandie, for bl.a. å se landgangsstrendene fra 1944 og det kjente Bayeux-teppet.

Sett fra Brussel

Vi leser og hører om AltInn som har vært nede. Og det beskrives som den rene elendighet. Men AltInn har jo normalt blitt beskrev et som stor norsk suksess, et utstillingsvindu, både for bedrifter og for borgere. Litt rart da at det går så plutselig fra topp til bunn, men veien er som kjent kort fra Capitol til den Tarpeiske klippe. Sånn på avstand så synes jeg en del kritikere er litt for kjappe på avtrekkeren. Ja, det er ille med sikkerhetsbrudd. Ja, det skulle ikke skjedd. Men dermed er da ikke all offentlig databehandling under enhver kritikk? Jeg hørte på radio at dette ble relatert til hva vi kunne forvente når datalagringsdirektivet ble satt i verk. Det er mulig jeg ikke har fulgt med i timen, men telekomdataene knyttet til datalagringsdirektivet skal da fortsatt ligge hos operatørene, ikke hos det offentlige?

Og så leser jeg at Norge har falt to plasser på en FN-oversikt over eGov-tjenester i ulike land, fra femte til syvende plass, etter Sverige. Ille! Men jeg deler faktisk statssekretærens vurdering om at Norge fortsatt ligger sammen med de mest avanserte landene og mange land misunner oss en slik plassering. Og jeg mimrer: Du verden hvor my energi vi har brukt på å forklare og bortforklare fall på internasjonale benchmarkinger. Det viktigste var ikke å vinne, men å slå svenskene! Og jeg ser det samme her nede. For noen medlemsland er slike statistikker veldig følsomme, særlig sammenligningen med spesielle naboland. (Vi har alle noen vi sammenligner oss med og som vi liker å være bedre enn.) Men jeg husker også hva jeg lærte av amerikanerne: Det er spesielt bra med benchmarkinger hvor USA ligger langt nede, for da har de argumenter for å få politikerne til å ta nye initiativ. Men da kreves det litt konstruktive tilnærminger, enn de jeg kom over i denne saken, ikke kommentarer om at nå er dommedag nær, alt er elendig…

Men vi opplever også noen stunder her nede hvor ”look to Norway” er viktig: Loven om 40% kvinner i norske styrer. Ikke minst Viviane Reding, vår forrige kommissær, er opptatt av dette.

Til slutt noe helt annet: Se dette klippet fra YouTube om Mitt Romney’s kronglete vei mot nominasjon. For å hamle opp med sine motkandidater må han plassere seg langt til høyre, men hvordan skal han takle det når en evt kommer til selve valget? Først den lite passende kommentaren fra hans valgkamp ”senior advisor”, Eric Fehrnstrom, så noen eksempler på hvordan han strever med konsistente utsagn, illustrert med ”Etch a Sketch” (da jeg var gutt hadde vi slike, jeg vet ikke om de fortsatt eksisterer): http://www.youtube.com/watch?v=X6NArPUFLRI (veldig underholdene, men langt fra Brussel eller Oslo… eller?)

God påske!

Hilsen Fred-Arne

Ingen kommentarer: