tirsdag 3. november 2009

13. Brusselbrev fra Fred-Arne (3.11.09)

Hei!
Her kommer enda en ny runde fra Brussel, en måned siden sist. Nå er det ett år siden jeg kom til Brussel, hadde innføringskurs og fikk det ettertraktede ID-kortet. Denne gangen vil jeg innlede med noen refleksjoner om det å bo i Brussel. Så går jeg på mer faglig stoff. Ingen oversikt over Lisboa, nye kommissærer, nye presidenter og lignende. Mitt inntrykk er at tautrekking om Lisboa er ganske typisk for EU, det kan jo ikke være enkelt å få til enighet blant 27 selvstendige land med hver sine mål, forventninger og problemer. Det vi fra norsk side kanskje har en tendens til å overse, er den grunnleggende viljen til å komme videre og utvikle unionen. Men i dag hører vi at den gjenstridige tsjekkiske har signert traktaten, etter siste formelle behandling i konstitusjonsutvalget og etter at toppmøtet forrige helg kom med løfter knyttet til gamle tyske eiendommer som ble konfiskert etter krigen.

Temaer denne gang:
• Ett år i Brussel – og litt til
• IKT-politikk sett fra Europaparlamentet
• Opphavsrettet – et forsøk på å komme videre gjennom en ny høring
• ’Lov og rett’ i informasjonssamfunnet

Ett år i Brussel – og litt til
Første november 2008 var min offisielle startdato i kommisjonen. Ett år er gått. Jeg føler meg fortsatt som lærling, men jeg skjønner heldigvis litt mer nå enn jeg gjorde da jeg kom. Og jeg har etter hvert fått noen områder i dette store maskineriet som er ’mine’. En av oppgavene er å administrere møtene i ’i2010 High Level Group’ og forberedelsen av HLG-møtene gjennom den såkalte sherpa-gruppen. I2010 High Level Group (HLG) er samlingen av landenes toppfolk på IKT-policyområdet, normalt på ekspedisjonssjef-nivå. Her møtes tungvekterne for å fortelle kommisjonen hva som bør være IKT-prioriteringene fremover. Det er viktig å lage spennende agendaer som får landene til å prioritere møtene.

En ny for meg oppgave er å være ’liason officer’, sikre kontakten mellom kommisjonen og den kommende verdenskonferansen WCIT2010 som skal holdes i Amsterdam 25-27 mai. Dette arbeidet bringer meg i kontakt med mange deler av kommisjonen. Mange enheter og DG’er har interesser i et slikt arrangement, og det er jo litt spennende. Det forventes og planlegges for 2500 deltakere, ’by invitation only’ og det planlegges en Amsterdam-deklarasjon som skal gi et globalt perspektiv på IKT-utviklingen.

I tillegg har jeg fått ansvar for å følge opp en studie, Enterprise 2.0; en oppgave jeg overtar etter en dansk kollega som reiser hjem. Enterprise 2.0 handler om hvordan bedriftene utnytter de nye mulighetene som web 2.0 gir. Første trinn i dette arbeidet var for meg å være med å gjennomgå tilbudene. Slikt er spennende og det kunne vært fristende å fortelle litt om hvordan ulike konsulentfirmaer foreslår å nærme seg en slik analyse. Mange vil påstå at evnen og viljen til å utnytte nye verktøy vil være avgjørende for bedrifters overlevelse.

Konklusjon: Det er nok, mer enn nok, å gjøre, men det liker jeg jo.

Det er imidlertid en ganske stor overgang å gå fra å være sentralt plassert byråkrat med mange jern i ilden og nær kontakt med politisk ledelse til å være et lite tannhjul i et veldig stort, spesialisert maskineri. En slik endring av posisjon betyr at det er nødvendig med et nytt fokus, å se oppgavene på nye måter. Men siden jeg alltid har vært (aller mest) interessert i den faglige siden av jobben, så er egentlig ikke dette noe problem; snarere tvert imot.

En annen side ved min nye plassering er følgende: En viktig del av jobben i departementene var å ha oppmerksomheten rettet mot det å fange opp nye trender, forsøke å forstå utviklingen. Og gi råd for å utvikle ny politikk. Tidligere fanget jeg i stor grad dette opp gjennom tidsskrifter og bøker. Nå har jeg fått nye informasjonskilder. Hele tiden dumper kommer det inn i min postkasse artikler, notater, studier og informasjon om initiativ og forslag. Mens bøker og tidsskriftartikler ofte fremstår som ferdig bearbeidet, bærer dette nye materialet ofte preg av å være ’policy in the making’, ferskvare. En annen forskjell: Mens mye av det jeg tradisjonelt har lest har hatt amerikansk opphav, får vi her et tydelig europeisk perspektiv. Hvordan skal Europa henge med i den globale IKT-utviklingen. Dette fremstår som en langt større utfordring enn jeg tidligere var klar over.

Nedenfor følger noen eksempler på hva min postkasse fylles med. Hyperspennende etter mitt skjønn. Aktivitetsnivået og skriveviljen både i kommisjonen og hos lobbyistene er nesten overveldende.

Litt mer ett-årsrefleksjoner: Jeg er (heldigvis) ikke uten kontakt med hjemmefronten. I midten av oktober var jeg i Trondheim og holdt foredrag på Nokios-konferansen. (Opptak av foredraget: http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/SilverlightPlayer/Default.aspx?peid=d586c074e59e4b1fa96ed0a404a3885a. Presentasjonen her: https://www.ntnu.no/wiki/display/nokios/presentasjoner). I midten av november er jeg invitert til å holde avslutningsforedraget på en stor skolelederkonferanse på Lillestrøm. Selv om det har vært mange utfordringer knyttet til å få lov til å reise og holde disse foredragene, så tror jeg det er viktig å fortelle om hva en driver med i EU-kommisjonen.

For øvrig har vi som nasjonale eksperter også en viss kontakt med den norske EU-delegasjonen. Vi hadde nylig et halvdags seminar for nasjonale eksperter, en oppfølger av seminaret i Oslo 8 mai. Et positivt initiativ. Og jeg fikk også anledning til å holde foredrag for forbrukerombudet med stab som hadde studietur til Brussel. (Slikt liker jeg godt…)

Og a propos tilgangen til informasjon: En kollega tipset meg om http://www.ted.com/, et nettsted med bl.a. topp foredrag. For de som liker å følge med, er dette veldig bra! (Å dra på konferansen koster faktisk USD 5-6000 pluss reise og opphold. Foredragene på nett er gratis. Dette er arrangørens nye forretningsmodell. Deltakelsen gikk opp(!) da de øket deltakeravgiften og gjorde itlgangen til foredrag gratis.)

Et IKT-politisk innspill fra EUs parlamentarikere
Brussel er full av lobbyister og foreninger av mange slag. En av ’foreningene’ er EIF, European Internet Foundation: Medlemmer er tidligere og nåværende medlemmer av Europaparlamentet. Formål:

“The mission of the European Internet Foundation is to help provide European political leadership for the development of European multilateral public policies responsive to the political, economic and social challenges of the worldwide digital revolution. Our purpose is to help ensure that Europe remains at the forefront of this revolution and benefits fully from it through enhanced global competitiveness and social progress.”

Foreningen og rapporten er enda et eksempel på aktiviteter knyttet til hvordan Europa skal makte å fortsatt (?) tilhøre verdens økonomiske og tekniske elite. (Dagens faktiske situasjon gir ikke spesielle grunner til optimisme. De aller fleste av verdens store softwareselskaper er amerikanske. De store produsentene av datautstyr er i USA og Asia. I Europa finner vi, med få unntak (Nokia, Eriksson) mindre nisjebedrifter. Softwareselskaper med suksess ser ut til å bli kjøpt opp av amerikanerne. Altså: Vi står i en situasjon som er ganske alvorlig for Europa. Dette er ikke å kokettere.

EIF har nylig lansert “The Digital World in 2025. Indicators for European Action.” (http://www.eifonline.org/site/download.cfm?SAVE=10859&LG=1)
Rapporten tegner et spennende bilde av hvilke trender som vil prege utviklingen av informasjonssamfunnet frem mot 2025. (De som går ut i yrkeslivet i 2025 er i dag 10 år gamle.)

De velger i rapporten å ta utgangspunkt i at det viktigste trekk ved utviklingen vil være ”mass collaboration”, gjort mulig gjennom høyhastighets nettverk, systemer og verktøy knyttet sammen gjennom internett. Videre: ‘By collaboration we mean not simply online “connection” or even “interaction”, but rather interaction with the intent to create economic or social goods and effects.’ Ungdommen er allerede I gang med å utvikle dette ‘collaboration-samfunnet’ for å forandre verden, se f.eks. www.tigweb.org (hvor det også er et intervju med vår kronprins).’Online collaboration’ tar oss ut over teknologien og verktøyene og inn i politikernes og politikkens kjerneområder.

Utfordringene frem mot 2025 vil preges av: (nedenfor noen utvalgte sitater som bør leses langsomt og med ettertanke):
The economic power of emerging economies: “In terms of the size, speed, and directional flow, the global shift in relative wealth and economic power now under way – roughly from West to East – is without precedent in modern history.” This shift is increasingly powered by the accelerating development and use in economic life of the digital tools and technologies of mass collaboration in – often younger – emerging economies and societies. The only way for aging Europe to remain economically strong and globally competitive in 15 years will be as a collaborative, digitally-enabled society and outward-looking technology leader and partner for the rest of the world.

Human resources, education and training: Europe’s prosperity and societal wellbeing in the digital world of 2025 will depend in large measure on our pool of human talent, skills and creativity able to exploit the limitless global potential of the digital world.

A data-driven world: Because virtually all of our digital acts can be captured and stored in databases, by 2025 our ability to capture, measure and analyse our collective, collaborative behaviour will itself have become a defining feature, driving force and economic engine in the digital world. That prospect dramatically raises the importance of issues we already confront today, notably those awkward twins privacy and security, and even more profoundly, e-identity.

New risks: As with most of mankind’s inventions, the digital technologies and tools of mass collaboration are morally neutral. They can be, will be and already are used for good or ill. By 2025, the ”digital arms race” between those intent on harm and those collaborating to prevent it will have become a central feature of our justice and law-enforcement systems. But even beyond the clearly criminal and proscribed, the current financial crisis arguably demonstrates the destructive potential and power of mass collaboration even in the absence of criminal intent or conduct. How are we to organize and manage a world in which everybody is connected (directly or indirectly) to everybody, with the result that vast numbers of individuals receive the same stimuli at the same moment, and respond in the same way?

Jeg leser rapporten som et innspill I utviklingen av Europas IKT-politikk. Og rapporten kommer altså fra politikere i Europaparlamentet. Jeg håper flere enn jeg finner dette tankevekkende og anbefaler at en titter nærmere på rapporten.

Hva gjør vi med opphavsretten og ”creative content”
Jeg har i flere nyhetsbrev sitert Vivian Redings taler om opphavsretten og behovet for å komme videre. Et forsøk i så måte er en høring som ble annonsert 22.10. Se http://ec.europa.eu/avpolicy/other_actions/content_online/index_en.htm. Høringen er åpen frem til 5. Januar.

I innledningen sies følgende :
The digital "dematerialisation" of content presents great opportunities for Europe, but also a number of challenges. First of all, obstacles still stand in the way of digital distribution of cultural products and services. In addition, illegal downloads on a large scale can jeopardize the development of an economically viable single market for digital content. Finally, there needs to be much more encouragement for legal cross-border offers. The consultation paper outlines the existing challenges for three groups of stakeholders – rightholders, consumers and commercial users – in order to start a reflection on possible European responses.

I høringsdokumentet beskrives hvor håpløst komplisert det er å skaffe lovlig tilgang til musikk, film, litteratur på tvers av de nasjonale grenser i Europa. Rettighetsorganisasjonene for forfattere, utøvere, skuespillere, musikere, komponister etc etc har omgitt seg med regelverk som i praksis er nesten umulig å manøvrere i. Og det antydes at det digitale markedet kan firedobles om håndterbare løsninger finnes. Nå har DG INFSO and Media og DG Markt gått sammen om denne høringen og ber om råd. Hvordan komme videre? Og truslene er klare: Om ikke fornuftige ordninger kommer på plass, vil bare piratkopieringen fortsette.

The Commission intends to continue to take a pro-active role in order to ensure a culturally diverse and rich online content market for consumers, while creating adequate possibilities for remuneration and improved conditions in the digital environment for rightholders. The Commission will strive to put in place balanced and durable foundations for an innovative and competitive market place across Europe, upon which market players can construct sustainable online service offerings. Stakeholders can expect the European Digital Agenda to be inspired by these overall objectives.

Det er også interessant å se hvordan denne høringen knyttes opp mot the “European Digital Agenda”, altså den nye IKT-strategien for Europa. Dette viser at vi kommer ikke videre i med å høste økonomiske fordeler av innholdsindustrien om en ikke finner praktiske løsninger på tilgangen til beskyttet materiale.

”Lov og rett” i informasjonssamfunnet
To store studier er på vei ut. Den ene’Legal analysis of a single market for the information society’ og ‘A single market for an information society – economic analysis.’ (Studiene er ikke offentliggjort enda, men det har vært en stor workshop hvor hovedresultatene ble presentert.)
Hovedsaken er følgende: De siste 15-20 år er det bitevis skapt et legalt regime for informajsonssamfunnet med serier av direktiver:
-’data protection directive’ (1995) (Directive 95/46/EC on the protection of individuals with regard to the processing of personal data and on the free movement of such data)
-Distance selling directive (1997)
-e-signature directive (1999)
-e-money directive (2000)
-e-commerce directive (2000), osv
frem til data retention directive (2006) datalagringsdirektivet som diskuteres i Norge nå

Disse studiene konkluderer med at alle disse direktivene er blitt til stykkevis og delt; delvis overlapper direktivene hverandre, de motsier hverandre og det er huller i regelverket. Skal ’the single market’ for informasjonssamfunnet fungere, må noe gjøres for å få et sammenhengende regelverk. Utfordringene er knyttet til områder som personvern, sikkerhet, opphavsrett, ansvar, elektronisk betaling, nettnøytralitet, spam, kriminalitet på nettet, tvisteløsning, selvregulering osv. Utfordringen i årene fremover blir å jobbe for å få en bedre og mer sammenhengene regelverk. Trolig et sentralt tema for neste IKT-strategi. IKT-utfordringene fortsetter!

Dette er vel, som normalt, men enn nok. Men jeg fortsetter min skriving med friskt mot. I det siste har jeg faktisk møtt flere mennesker som påstår de leser både nyhetsbrev og blogg. (Som kjent legger jeg ut nyhetsbrevene på faobrusselblogg.blogspot.com.) Og jeg avslutter med å si takk for tilbakemeldinger. Det er alltid OK å få vite at jeg ikke bare skriver inn i det tomme rom…

Hilsen Fred-Arne

1 kommentar:

arne.gundersen sa...

Hei Fred-Arne

Jeg sa jeg skulle sende deg lenken til bloggen for prosjektet "Digital kompetanseheving i biblioteket", http://digikombi.biblioteknett.no/. Hvis du tar en titt, vil du se at digital inkludering står sentralt på agendaen for europeiske bibliotek.

Arne