søndag 4. oktober 2009

12. Brusselbrev fra Fred-Arne (4.10.09)

Hei!
Ny runde, allerede en måned siden sist.
Vi har hatt en aldeles nydelig høst i Brussel. Sommertemperaturer og svært lite regn. Men nå er det et mer høstlig drag.

Temaer denne gang:
• Kommer ikke utenom den store politikken.
• Reding støtter nettnøytralitet.
• Hva blir de store sakene i post i2010? Hva kan vi lese ut av Redings taler?
• Høring om post i2010 og et poeng om norsk deltakelse.
• Det svenske formannskapet setter sin IKT-dagsorden.
• Estland – et IKT-foregangsland
• Ut av den økonomiske krisen
• Fra livet som EU-byråkrat.

Irland på plass.
Så er altså Irland omsider på plass og Lisboaprosessen kan gå videre. Solid flertall denne gang. Årsak: Trolig at Irland innser at uten økonomisk drahjelp fra EU så blir den økonomiske krisen både lengre og dypere. (På nyhetene hører vi at et av løftene til Irland er at de skal få beholde en EU-kommissær. Så langt jeg forstår er dette litt misvisende. Poenget er: Lisboa-traktaten sikrer at alle EU-landene fortsatt skal ha hver sin kommissær, i motsetning til forslaget i Nice-traktaten som gikk for en forenkling og et redusert antall kommissærer. Men om Lisboa ikke blir gjennomført, bl.a. pga den irske folkeavstemningen, så ville det vel ikke være veldig langt fra realitetene å anta at et av landene som ville blitt stående uten kommissær ville vært Irland.) Men fortsatt gjenstår det å få Tsjekkia på plass. (Tyskland har omsider signert.) Deres president holder fortsatt ut. Men når også de kommer på plass, så er det vel tid for 15 parlamentsmedlemmer ”på vent” å pakke koffertene for å dra til Brussel.

Barroso om IKT-politikk
Vi som driver med IKT og IKT-politikk er alltid opptatt av å se hvor langt opp på den politiske dagsorden våre hjertesaker kommer. (Det er sjelden vi hører Stoltenberg nevne IKT eller bredbånd.) I Barrosos program til Europaparlamentet, “Political guidelines for the next Commission”, (som finnes her: http://ec.europa.eu/commission_barroso/president/pdf/press_20090903_EN.pdf) IKT lanseres som en av kjernesakene for EU2020:

” … and linked up by the networks of the future: Yesterday's achievement was to provide every household with electricity and a telephone; today they need high speed broadband. This has the potential to spur huge business growth and create up to a million jobs; but it needs regulatory certainty and active intervention to tackle the bottlenecks and combat barriers to market entry. The next Commission will develop a European Digital Agenda (accompanied by a targeted legislative programme) to tackle the main obstacles to a genuine digital single market, promote investment in high-speed Internet and avert an unacceptable digital divide. Because of the increasing dependence of our economies and societies on the Internet, a major initiative to boost network security will also be proposed.”

Den våkne leser ser at her skisserer Barroso sentrale elementer i en ny europeisk IKT-strategi.

Reding følger opp bl.a. om nettnøytralitet
Jeg har sitert Redings taler tidligere. Det er viktig å lese hennes taler som tydelig og rask respons til det som er aktuelt på den globale IKT-politiske dagsorden. Denne talen fra 1.10 (som finnes her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/09/429&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=nl)
er en respons på følger direkte på manglende vilje i Parlament og Råd til å ta opp nettnøytralitet. Hør på denne:

“A further, fourth priority for Europe's Digital Agenda will be in my view to take a deeper look into network neutrality. When the telecoms package enters into force, it will give the European Commission and national regulators new instruments to ensure that the net will be open and neutral in Europe. This is a very important, and often underestimated achievement of the reform, and many European Parliamentarians, but also many ministers deserve the credit for having strengthened the corresponding wording in the package during the legislative process. I would like Europe to make good use of these new tools for enhancing net neutrality. I would therefore like to have, in 2010, a broad debate about how the Commission could best use these new instruments in the interest of an open internet and of internet users. It is true that Europe's telecoms framework, with its pro-competitive approach, has so far been an effective tool for tackling many problems with regard to net neutrality. I have myself indicated that I would be prepared to act on this basis in case of continued blocking of Voice over IP services by certain mobile operators. The new telecoms package is in many instances a quite robust answer to such new threats to net neutrality. However, I also know that technology and regulation will evolve further in the years to come. And I plan to be Europe's first line of defence whenever it comes to real threats to net neutrality. This should be spelt out in more detail in the European Digital Agenda that is scheduled for adoption in March next year.” (Understrekningen er min.)

Med dette går Reding rett inn i den internasjonale diskusjonen om nettnøytralitet. Jeg tror jeg har nevnt det tidligere: Det norske Post og teletilsynet har inntatt en europeisk lederrolle i kampen for nettnøytralitet og på mange måter vist hvilken vei en bør gå i dette vanskelige spørsmålet.

(For de som trenger en oppfriskning: Nettnøytralitet dreier seg (bl.a.) om noen innholdsleverandører skal få sine leveranser prioritert over nettet, mot å betale ekstra, eller om vi fortsatt skal ha ordninger som sikrer at alt innhold i prinsippet behandles likt. Se Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Net_neutrality)

Hennes kommentar må også ses på bakgrunn av et nytt initiativ fra FCC, USA: http://www.savetheinternet.com/

Ut fra Redings siste tale er det trolig også mulig å se hvilke prioriteringer som for tiden kan forventes å bli prioritert i den kommende ”Digital Europe”:

• ”Single market” i Europa. Kampen mot Europas digitale fragmentering. Hvordan (sær)nasjonale regler hindrer den frie flyt av elektronisk baserte tjenester. (Jeg hørte Skype fortelle hvor vanskelig det er å kunne lever tjenester til 27 land som hver for seg introduserer små forskjeller i telereguleringer. Det mangler mye på at Europa fungerer som et ”single market”)
• Digitale rettigheter: En sentral utfordring i Europa er arbeidet med digitale rettigheter (det har jeg skrevet om tidligere). En spesiell utfordring er ”multiterritorial licensing”. Hvordan skal digitale innhold kunne aksesseres på tvers av landegrensene.
• Utfordringene knyttet til Google books (se forrige nyhetsbrev). Faren for at Europa blir stående på sidelinjen.
• Bredbånd, ”next generation networks”.
• Åpenhet, innholdsproduksjon, literacy/skills
• Grønn IKT, mot et ”low carbon society”

Jeg har sagt det før: Jeg er imponert over hvor tydelig og offensiv Reding er i sine taler, ikke minst hvordan hun også våger seg inn på andre kommissærers fagområder. (Hun er ikke ansvarlig for IPR, opphavsrett.)

Offentlig høring om post i2010
Forberedelsene til post i2010 fortsetter på mange fronter. Tirsdag 22. september ble det arrangert et stort offentlig høringsmøte. Nils Gulbrandsen deltok fra Norge/FAD.

En viktig parentes: Ros til departementet (FAD). God deltakelse i EU-møter i det siste. Det er ikke alltid lett å henge med i mange av disse IKT-møtene. Det krever både forberedelse og kontinuitet. Flott å se at EU-arbeidet prioriteres i departementet. Vi som er nasjonale eksperter står til rådighet med råd om hva som kan/blir tatt opp. Som nevnt tidligere: Norge, sammen med de andre nordiske land, UK og Nederland ses på som avanserte, interessante og lyttes gjerne til. Det burde satses mer på nordisk samarbeid og koordinering. Det ville i hvert fall Norge ha mye igjen for.

Tilbake til høringen. Den samlet ca 200 fra det enorme, profesjonelle lobbyistkorpset i Brussel. Her synes alle å ha en dagsorden. Alle har noe å forsvare, noen synspunkter som må komme frem til kommisjonen. Og for de som kjenner folkene og synspunktene, så er det som kommer kjent stoff: Telekomselskapene ber om pause i reguleringer, ”stabile forhold”, insentiver for investeringer. Innholdsprodusenter, dvs forlag, filmmakere, plateselskaper, artister osv osv ber om ordninger som stort sett sikrer tradisjonelle forretningsmodeller. Og på noen punkter som enda ikke utfordrer lobbyistenes oppdragsgivere (for eksempel grønn IKT) blir det ganske stille. (Jeg må bare innrømme at jeg har langt igjen til før jeg har den store oversikt og innsikt i dette spillet.)

Det svenske formannskapet
Jeg refererte i forrige brev til sammendraget av IKT-studien til det svenske formannskapet. Her er referansen til selve studien: http://www.se2009.eu/polopoly_fs/1.16246!menu/standard/file/A%20GREEN%20KNOWLEDGE%20SOCIETY_CREATIVE%20COMMONS_%20WEB1.pdf. (Hjemmesiden til det svenske formannskapet er også ganske spennende med kontinuerlige oppdateringer og synspunkter. http://www.se2009.eu. Denne hjemmesiden viser hvor mye arbeid som legges i det å ha formannskapet.) Den svenske utredningen er ganske interessant ledning, ikke minst deres bruk av sitater som grunnlag for å få frem ting, for eksempel denne:

There is a need for an EU competitive strategy in ICTs. We need much stronger measures to compete in world markets – for instance, we could use the large EU structural funds for ICT which dwarves those from central funds.

Eller denne:

When will it be realised that the common interest in a coalesced European economic entity is greater than in an individual Member State?
Den svenske utredningen må leses i lys av Europas behov for å være en en mer sentral aktør i den globale IKT-utviklingen. Hvor blir det av jobbskapningen? Hvor blir det av synlige europeiske selskaper. (Jf. Ciscos oppkjøp av Tandberg og Microsofts oppkjøp av Fast. Europa klarer ikke, med veldig få unntagelser å etablere store, globale IKT-aktører.)

Estland er et IKT-foregangsland
Estland har mange spennende IKT-initiativ: elektroniske valg, bruk av eID, tilbud av offentlige tjenester over nett er noe. I 2008 lanserte de et charter om elektroniske rettigheter: http://www.ega.ee/files/e-harta_english.pdf.

Charteret inneholder mye interessant:
• Everyone has the right to choose how they consume public services and communicate with administrative agencies. Public services are offered through all communication channels: service bureaus, post, telephone, Internet, incl. e-mail.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
• Everyone has the right to identify themselves using an ID card when applying for public services without visiting an official. Services that are highly personal or have a greater impact are subject to stricter identification requirements upon application and provision.
De som tar seg tid til å gå inn i selve dokumentet må se på de ”assessment criteria” som er ført opp for hver enkelt rettighet som grunnlag for å vurdere om denne rettigheten virkelig er ivaretatt. Jeg tror dette initiativet (som Estland også gir Nederland litt av æren for) har inspirert til litt av en trend i Europa, om digitale rettigheter og plikter og vi kommer til å se mye av dette i fremtidige strategier. I den sammenheng er det jo spennende å registrere at et ”ungt” IKT-land er av de som går foran og viser vei.

Europas vei ut av den økonomiske krisen
http://ec.europa.eu/economy_finance/publications/publication15887_en.pdf
Jeg tar med denne helt ferske utredningen (offentliggjort 2. oktober) om Europas respons i krisen. Da jeg fikk utredningen, fikk jeg også noen highlights (som jeg tror er veldig lesbare også for ikke-økonomer. Utredningen viser at den økonomiske krisen fortsatt er en veldig alvorlig realitet i Europa.

• The European economy is in the midst of the deepest recession since the 1930s, with real GDP projected to shrink by some 4% in 2009, the sharpest contraction in the history of the European Union. Although signs of improvement have appeared recently, recovery remains uncertain and fragile.
• The European Economic Recovery Plan (EERP) was launched in December 2008. The overall fiscal stimulus, including the effects of automatic stabilisers, amounts to 5% of GDP in the EU.
• According to the Commission's analysis, unless policies take up the new challenges, potential GDP in the EU could fall to a permanently lower trajectory, due to several factors. - unemployment in the workforce tend to lead to a permanent loss of skills - stock of equipment and infrastructure will decrease and become obsolete due to lower investment - innovation may be hampered as spending on research and development is one of the first outlays that businesses cut back on
• during a recession the focus [of recover actions] must increasingly shift from short-term demand management to supply-side structural measures.
• While respecting obligations under the Treaty and the Stability and Growth Pact, a differentiated approach across countries is appropriate, taking into account the pace of recovery, fiscal positions and debt levels, as well as the projected costs of ageing, external imbalances and risks in the financial sector.
• Preparing exit strategies now, not only for fiscal stimulus, but also for government support for the financial sector and hard-hit industries, will enhance the effectiveness of these measures in the short term, as this depends upon clarity regarding the pace with which such measures will be withdrawn. Since financial markets, businesses and consumers are forward-looking, expectations are factored into decision making today.
• Part of the fiscal stimulus stemming from the EERP will taper off in 2011, but needs to be followed up by sizeable fiscal consolidation in following years to reverse the unsustainable debt build-up.
• ‘Horizontal’ coordination between Member States will help them to avoid or manage cross-border economic spillover effects, to benefit from shared learning and to leverage relationships with the outside world. Moreover, within the euro area, close coordination will ensure that Member States’ growth trajectories do not diverge as the economy recovers.
• The exit strategy should also ensure that Europe maintains its place at the frontier of the low-carbon revolution by investing in renewable energies, low carbon technologies and "green" infrastructure. The aim of this study is to provide the analytical underpinning of such a coordinated exit strategy.

Fra livet som EU-byråkrat
Selv om jeg er klar over at dette blir langt, må jeg ta med to erfaringer fra Brussel-livet:

Nasjonale eksperter er underlagt strenge begrensninger mht hva vi kan delta på og hva vi kan si og gjøre. Vi kan ikke formelt ”representere” kommisjonen under noen omstendighet, men vi kan reise og være observatører og gi praktiske informasjoner om tillatelse foreligger og vi er fulgt av en ”føringsoffiser”. Slik tillatelse kan bare gis av generaldirektøren (!), og tillatelse må gis i hvert enkelt tilfelle. I noen DG’er har dette nesten ført til fullt reiseforbud for nasjonale eksperter. Men det kan dispenseres. Nå har ”min” generaldirektør åpnet opp for at jeg kan delta på ting, men i hvert tilfelle må min head of unit gi spesielt mandat. (Jeg har vært ute og snakket tidligere, men det har trolig ikke vært helt i tråd med reglene…. Også her kan det kanskje være enklere å få tilgivelse enn tillatelse..) Og denne spesialtillatelsen må visstnok også i hvert enkelt tilfelle rapporteres til generaldirektøren. (Slikt blir det byråkrati av.)

”Studier”/utreninger/analyser er selve oksygenet i DG INFSO. Det er studiene som gir grunnlag for politikkutvikling som går ut over ”synsenivået”. Byråkratiet rundt mottagelse og utvelgelse av slike kontrakter er undergitt helt fantastiske prosesser, selv for nokså begrensede beløp. (Dette er hverdag for mine to kolleger Espen Dennis og Kjell, men for meg er det noe nytt siden det er litt mindre av dette i den policyenheten jeg er i.) Anbudsåpning skjer av 3-4 personer. Det er en prosess hvor det nøye sjekkes at frister er overholdt og dokumenter bevitnes mottatt. I neste runde skal det sjekkes at alle dokumenter/dokumentasjon er med, det gjelder bankkonti, regnskap, økonomisk solvens etc etc. Og det er ikke vanlig at tilbud mottas elektronisk hos oss! Så kommer tredje runde med evaluering og valg av beste tilbud. Tre stykker skal evaluere etter på forhånd fastsatte kriterier og gi poeng. Så holdes ”konsensusmøte” hvor alle tilbud blir gjennomgått, alle kriterier blir gjennomgått for hvert enkelt tilbud og endelige poengsummer blir gitt. Tilslutt gis hvert enkelt tilbud en verdi, poengsum delt på pris. Dvs at et tilbud med høyere poengsum kan tape mot et tilbud med lavere poengsum dersom forholdet poeng-pris er lavere. Jeg har vært med på en slik runde nå for et prosjekt som jeg skal overta etter en kollega som slutter. Jeg har vurdert mange tilbud i min tid i byråkratiet, men aldri måttet jobbe så hardt for å gjøre eksakte og forsøksvis objektive vurderinger. Spennende og slitsomt. Og ikke helt enkelt å lære seg den riktige dialekten for slike vurderinger. Det er slike rigide ordninger som skaper gode muligheter for konsulentselskaper som kan systemet. Jeg vet selvsagt at det å skrive slike tilbud er hverdag for mange av de som motter dette nyhetsbrevet, men for meg har det vært nytt, spennende og lærerikt. I tillegg til å lære mye om vurdering av tilbud har jeg også lært mye om hvor viktig det er med skikkelig faglig underlag for politikkutvikling.

Jeg må ta en liten sak helt til slutt: Som de fleste lesere av dette selvfølgelig er klar over, så er det nå mulig å høre radio og se TV over internett. Min IP-radio går hele tiden hjemme og jeg elsker norske nyheter. Jeg synes også det er stas å koble opp PC’en mot den store TV’en og se Nytt på nytt og Skavlan på fredagskvelden, helt som hjemme. Det eneste dilemma er at jeg ikke får med meg detektimen (og andre filmer). Problemet er manglende ”multiterritorial licensing”. Systemet på Marienlyst ser at den bitstrømmen som går til meg ikke går til en norsk IP-adresse, og da blankes min skjerm her nede. Jeg har hørt at dette kan en komme rundt gjennom bruk av en passende proxy-server i Norge. Men dette har jeg ikke fått orden på. Jeg er takknemlig for konkrete tips/konkret oppskrift for å komme rundt dette.

Det får være nok for denne gang. Gratulerer til alle som er kommet så langt. Og jeg setter fortsatt pris på tips og tilbakemeldinger.

Hilsen Fred-Arne

> Fred Arne Odegaard
"Lisbon Strategy and i2010"
Directorate General Information Society and Media
Office : BU25 01/142
European Commission
_________________________________
Tel : +32 2 298 56 66
Fax : +32 2 296 17 80
e-mail : Fred-Arne.Odegaard@ec.europa.eu

Ingen kommentarer: