37. Brusselbrev fra Fred-Arne (9.2.2012)

Hei!

Nettopp tilbake fra Oslobesøk hvor jeg har fortalt om Digital Agenda til Digitutvalgets runderbordskonferanse og et kjapt besøk i departementet. Spennende å holde kontakten med det som skjer hjemme.

Jeg har tre temaer på agendaen denne gang:
· DG INFSO omorganiseres
· Hva skjer med DAE (Digital Agenda for Europe)?
· Litt belgisk politikk

DG INFSO omorganiseres
Robert Madelin har vært generaldirektør for DG INFSO siden mars 2010. Jeg har tidligere fortalt at han hele tiden har vært tydelig på at han ikke hadde planer om noen omorganisering. Istedenfor omorganisering, dvs endret organisasjonskart, har han sikret dynamikk gjennom aktivt å flytte på ledere. Ledere i kommisjonen har flytteplikt. ”Aldri” mer enn 5-7 år i en stilling. Robert Madelin har her vært mer aktivt enn vanlig (så vidt jeg forstår) og har utnyttet dette.

Men nå har han satt i gang en omfattende omorganiseringsprosess. Dette henger også sammen med omfattende innsparingsprosesser generelt i kommisjonen.

DG INFSO har 10 direktorater (”søyler”) og 54 enheter, nesten 1300 ansatte. (Org oversikt her: http://ec.europa.eu/dgs/information_society/directory/pdf/organi_en.pdf)
Nå er en i ferd med å tegne et fullstendig nytt kart. Ni direktorater og 45 enheter. Alle navn og innholdsbeskrivelser er nye. Og det går raskt. I løpet av denne uken har Madelin 15 min samtaler med samtlige enhetsledere. Kommissæren selv har samtaler med direktørene. (Artig episode: Madelin annonserte at han ville snakke med alle direktørene. Kort etter kommer det beskjed om at det er Kommissær Kroes som skal snakke med direktørene.) Madelin skal visstnok snakke med Kroes denne uken og neste uke kommer ”endelig” orgnaisasjonskart.

En liten detalj: Alle DG’er i kommisjonen har felles betegnelser på søyler og enheter. Søylene har en bokstav og enhetene et nummer. I DG INFSO har vi søylene A-H. Jeg er i C1, enhet 1 i søyle C. I det organisasjonskartet som er offentliggjort har han snudd på det. Nå har søylene nummer og enhetene bokstaver for at vi ikke skal sammenligne det nye med det eksisterende.

Forrige fredag ble utkast til organisasjonskart diskutert i MT, management team, direktører og rådgivere. I helgen tok Mr Madelin dette utkastet med seg hjem, tenkte på det og gjorde sine endringer og utkastet ble lagt ut på nettet. Mandag holdt han en 20 min orientering som ble sendt direkte på internett. Han har annonsert at 14 februar, Valentins dag, skal han komme med en ny orientering. På sin blogg kommer han med jevnlige meldinger om å ”stay tuned in”. Hva med fagforeningene? Usynlige så langt. Ingen avtaler om involvering underveis så vidt jeg forstår.

Det skal altså bli 9 færre enheter. Vi gjetter at for eksempel en del av vår enhet skal skilles ut i en ny enhet for bredbånd. Det gjettes at i hvert fall deler av vår enhet skal inn i en ny enhet kalt Growth and Jobs i en søyle som heter coordination, kanskje 6A. Men dette kan vi på ingen måte være sikre på. Noen ser ut til å mene at alle enhetene skal bygges opp helt på nytt.

Gjetninger og spekulasjoner er altså mange. På overflaten ønsker en å fremstille det hele som en åpen prosess hvor det er fritt frem for å sende forslag til sjefen selv. Men det er tilsynelatende fullstendig toppstyrt. Det er ingen tvil om hvem som bestemmer.

De med lang erfaring påstår at det ikke har vært større organisasjonsendringer i DG INFSO på 12 år, siste gang i 2000. Det er kanskje på tide at det skjer noe. Dagens organisasjonskart er veldig sterkt knyttet til bestemte teknologier med mye overlapp. I sine orienteringer er Madelin veldig opptatt av å skape et DG som i større grad er ”future proof”, i stand til å møte de utfordringer som Europa og EU står overfor.

Det gjettes også at når strukturen er bestemt så kommer prosessen til å skje veldig fort.

Jeg forsøker å spørre folk om de ser muligheter og positive sider ved det som skjer. Dersom vår enhet blir en del av Growth and Jobs, selve kjernen i det som er hele kommisjonens agenda for tiden, så er jo det en veldig spennende plassering med mange muligheter. Men jeg finner svært liten entusiasme blant kollegene.

En spennende detalj i dette er hva som vil skje med de ekspertstillingene Norge har i DG INFSO. Foreløpig aner vi ingen ting.

Hva skjer med DAE?
Digital Agenda ble lansert i juni 2010. Til våren er den to år og det arbeides med en ”mid term review”. Mye har skjedd på to år. Mange nye utfordringer, mye er forandret i verden rundt oss og mange har gjettet på at vi kanskje får en DAE 2.0.

Når har ”Han Som Bestemmer” fortalt hva som skal skje. Det blir ingen DAE 2.0. Det blir ingen store forandringer. DAE skal gjennomføres. Vi skal ikke falle for fristelsen til å hoppe på nye muligher. DAE har 101 ”actions” og 13 KPT/KPI (key performance targets/indicators). Alle actions skal gjennomgås. Hva i dette er viktig for at KPT skal realiseres? Robert Madelin er veldig tydelig på at man (for) ofte fristes til å hoppe på nye muligheter og nye moter, ting som fortoner seg som mer ”sexy” istedenfor å gjennomføre det vi egentlig har planlagt. Videre: en action kan gjerne anses som ”completed”, f.eks ved at et direktiv eller en communication er vedtatt, men det er jo bare begynnelsen. Så skal det som er vedtatt eller foreslått gjennomføres, vedtas i Råd og Europaparlament og virkeliggjøres i medlemslandene.

DAE er den fjerde IKT-strategien i DG INFSO. Tidligere har vi hatt eEurope 2002, eEurope 2005 og i2010. Aldri før har en brukt så mye energi på å følge implementeringen. Store apparater knyttet til scoreboard, stakeholders events, going local osv osv.

For en som gjennom mange år har drevet med nasjonale planer er denne delen av arbeidet med DAE veldig spennende. Vi har nok ofte vært flinkere på utvikling enn på gjennomføring av planer. Som jeg lærte av en kollega en gang: Det er to utfordringer med virksomhetsplaner. Den ene er å lage planen. Den andre er å huske hvor du har lagt den.

Derfor, nå dreier det seg altså om ”gjennomføring, gjennomføring, gjennomføring…”

Hva er status:
Vi foretar minst annenhver måned en opptelling og lager oversikter over status for samtlige 101 actions. Januar-opptellingen viser at 28 tiltak er completed, 2 har ”risk of delay”, 18 er ”delayed”, 53 ”on track”. I løpet av 2012 forventes 60% å være gjennomført.

På et møte med berørte DG’er nettopp (DAE ISG – inter service group, hvor jeg er sekretær) ble review-prosessen og det kommende review-dokumentet diskutert. (Det skal videre diskuteres på et High Level Group-møte i København 28 februar, i tilknytning til en konferanse om Digital Single Market som det danske presidentskapet arrangerer.)

Noen eksempler på arbeidet med review:
Hva skjer på bredbånd? Bredbånds-pakker og -planer og en plan for forvaltning er spektrum er lagt frem av kommisjonen. Store programmer for finansiering (CEF) og forslag om utvidet bruk av regionale fond til bredbåndsutbygging ligger i råd og parlament for behandling og vedtak. Medlemslandene må så følge opp dette. Og vi har dårlig tid. Madelin har nå virkelig satt fokus på hva som skjer i medlemslandene og bestilte for et par uker siden en oversikt over status for de 23 actions som medlemslandene har ansvar for. (Dette er knyttet til arbeidet i High Level Group vår innsamling av informasjon der, så jeg ble satt på jobben å lage en kjempetabell. Dette skal også følges opp i en studie som Deloitte skal gjennomføre.

Hva skjer på målet om at folk skal handle ”cross-border” on line? En rekke forslag fra Kommisjonen er langt frem. (data protection, contract law instruments, ”dispute resolution-mekanismer”). Arbeid må følges opp i råd og parlament. Løsninger må finnes på e-signatur og eID.

Slik gjennomgås for tiden område eter område. Det finnes ingen quick fix.

Noen enkelte poenger er det imidlertid åpnet plass for, for eksempel nettsikkerhet og cloud computing. Cloud computing var det sentrale tema Neelie Kroes’ tale nylig i Davos (den berømte konfernasen). Se http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=SPEECH/12/38 Hennes utfordring er klar: Nå må Europa på banen og hun lanserer et ”partnership-program” for å komme i gang.

På det uformelle ministermøtet i København for noen dager siden opererte man med følgende tall for vekst som følge av mer aktiv bruk av IKT:
Den globale internettrafikken vil bli firedoblet i perioden 2010-2015. For hver arbeidsplass som mistes ”pga” IKT, skapes 2,5 arbeidsplasser. Over siste tre år har bedrifter med lav IKT-intensitet hatt en vekst på 6,2%, mens de med stor IKT-intensitet har vokst med 13%. IKT investeringer gir større produktivitetsvekst enn de fleste andre investeringer.

Skal digital single market med store muligheter for økonomisk vekst realiseres, (vekstpotensial på 500 mrd euro) er det veldig mange biter som må på plass.
Derfor er det viktig ikke å løpe videre til på neste sexy teknologi, men sikre at bit for bit legges på plass.

Dette er den ”usexy siden” ved EU-byråkratiet som vi bl.a. i Norge har så vanskelig får å se nytten av. Etter mitt skjønn er det her EU-motstanderne bommer. Dette møysommelige arbeidet med å knytte det europeiske markedet sammen er omfattende detaljarbeid, langt, langt mer en ”frihandel” og en forutsetning for at Europe skal fungere som et sammenhengende marked uten indre hindringer. Man kan gjerne drømme om globale løsninger, men om en ikke har et stort nok og levedyktig nok hjemmemarked, så kommer ikke Europa videre. Det er her forskjellen ligger i forhold til de store, sammenhengende markedene i USA, India, China osv. Små startups i Europa må til USA for å vokse pga alle hindringene og sperrene i Europa. Når jeg er ute og holder foredrag om DAE, så er dette med det fragmenterte indre marked en hovedsak.

Litt belgisk politikk
Belgia har altså en regjering. Men det er ikke bare fred og fordragelighet. Forrige mandag hadde vi generalstreik. Grunnen til streiken var misnøye med de innstramningene regjeringen må gjøre på å redusere budsjettunderskudd. Men det er jo litt spesielt når det fortelles at dato for generalstreiken var bestemt lenge før regjeringen di Rupo hadde lagt frem sine innsparingsforslag. Selv om Belgia på ingen måter ligner Hellas, er det ingen tvil om at den økonomiske situasjon er alvorlig.

Den politiske situasjon er ikke stabil. For bare noen uker siden fremla en wallonsk minister, Jean Paul Marcourt sin ”plan W”, et løsrevet Wallonia! Normalt er vi vant til at det er nasjonalistene i nord, Flandern, som vil skilles fra wallonerne. Nå tas det initiativ for et fritt Wallonia! I utgangspunktet uten forutsetning om at Brussel skal være en del av det nye Wallonia. Mange ble tatt på sengen her. Mener han alvor? Belgia er et merkelig land. Nasjonalfølelse er det lite av. Mange ser ut til å være opptatt av at de kulturelle og språklige motsetningene er for dype til at denne alliansen er levedyktig i det lange løp.

For øvrig
Det er vinter i Brussel. Minus ti forleden dag. Og minusgradene her nede er kaldere enn hjemme. Dessuten: Hjemme vet vi at vi må varme opp husene ordentlig når det er kaldt ute. Forleden dag var det 16 grader på kontoret da jeg kom om morgenen.
Og så har jeg nå bestått mitt franskkurs på nivå fire. To eksamener, skriftlig og muntlig. Nå går jeg i gang med nivå fem. (Det er seks nivåer.) Men jeg føler på ingen som helst måte at jeg kan snakke fransk, dert blir fort topp når jeg forsøker med på en samtale med folk som bare snakker fransk. Men det er jo morsomt å forsøke.
Det er morsomt å bli hjemkalt til å holde foredrag. Før jul snakket jeg om Digital Agenda til Personvernnemnda! Nå skal jeg snakke om DAE til Digitutvalget. Dessuten har jeg fått anledning til å fortelle om Digital Agenda et par ganger på ”newcomers day”.

Hilsen
Fred-Arne