Hei!
Temaer denne gang:
· Omorganiseringen i DG INFSO
· Veier ut av den økonomiske krisen
· IKT og økonomisk vekst
· Belgisk politikk
Omorganiseringen i DG INFSO
I forrige brev fortalte jeg at vår generaldirektør, Robert Madelin, driver med omorganisering. For oss byråkrater er slikt veldig spennende. Her kommer en oppdatering. De som synes slikt er uinteressant og irrelevant må hoppe videre.
Først fikk vi altså et nytt organisasjonskart. Så kom listen over direktører som skal lede de nye direktoratene. Så langt jeg kan se, har fem direktører i hovedsak beholdt sine områder, mens fire har skiftet.
Torsdag i forrige uke kom så et nytt organisasjonskart med de nye lederne (HoU- Head of Unit) inntegnet. Slikt er jo alltid hyperspennende. Mange ser ut til å ha beholdt sine områder, men det er en god del utskifting. ”Min” HoU, Ken Ducatel skal til en ny enhet ”Software and Services, Cloud”. Dette er et satsingsområde for Neelie Kroes, jf hennes tale til Davos-møtet som jeg refererte i forrige brev. Min nye Head of Unit blir inntil videre vår nestleder, som blir ”acting” inntil ny leder er utnevnt.
Hovedfilosofien ser ut til å være at en ønsker en organisasjon som er mindre knyttet til spesielle teknologier og mer i stand til å møte nye utfordringer.
”Min” enhet blir nå beskrevet slik: ”Overall coordination of the INFSO contribution to EU growth policies, including the Digital Single Market (eCommerce, online dispute resoulution, eProcurement, ePayments, trustmarks…) Leadership for excellent DAE execution.” Nå venter vi spent på hvordan vår nåværende HoU vil kommentere dette.
De som leser det nye organisasjonskartet nøye vil oppdage noen spesielle trekk:
· En del HoU (fire-fem) er blitt ”advisorized”, ”rådgivere”. Dette er resultatet av at det er blitt færre enheter, nøye telling sier fra 51 til 44.
· Vi har fått fire ”task forces”, prosjektgrupper: for eksempel Legislation team, ”Futures”, Internet policy development.
· Ny enhet ”knowledge sharing”, direkte underlagt generaldirektøren. Denne enheten skal arbeide tett opp mot for eksempel rådgiverne, ”Futures”-prosjektgruppen, Koordineringsdirektoratet (oss), på områder som krever ”fresh attention and adjustement to Business as Usual”. Enheten vil: ”adjust in real time DG-wide priorities”, ”lead the cultural change towards fully open and bottom-up knowledge-sharing”, ”filter emerging ideas and make recommendations”, ”create effective inflow of ideas from outside”, ”discover and develop new thinking and improved delivery”, ”identify policy challenges requiring more research”.
Denne siste enheten er åpenbart generaldirektørens nye tenketank. Den har ikke vært med i tidligere versjoner av organisasjonskartet. Jeg er spent på hvilke kommentarer som kommer om denne nyskapningen. I morgen, tirsdag, skal Madelin ha en ny videooverført tale til hele DG og en oppfølger onsdag. Det spennende blir nå å se hvor raskt implementeringen av ny organisasjon faktisk går og hvordan det blir med produktivitet og leveranser i mellomtiden.
For Norge blir det viktig å gjennomtenke hvor man i fremtiden ønsker å ha sine nasjonale eksperter, dvs dersom en fortsatt prioriterer å ha disse stillingene. Stillingen knyttet til eGov (Nils G) er uberørt av endringene. For stillingen knyttet til universell utforming (Espen Dennis) er det to alternativer, området er delt. Min egen enhet kan se ut til å bli noe mindre strategisk i det nye organisasjonskartet. Plasseringen av stillingene slik de er i dag var i sin tid resultatet av en ganske nøye gjennomtenkt strategi da jeg hadde dette ansvaret i departementet. Nå kan det være grunnlag for en ny vurdering.
Veier ut av den økonomiske krisen
Internt var det lenge vanskelig å snakke om økonomisk krise i Europa. Jeg har tdligere kommentert min undring over at det så lenge var ”business as usual”. Det har skjedd en forandring. Nå dreier ”alt” seg om den økonomiske krisen, men ordbruken er diplomatisk. Nå skriver man setninger som ”the European economy is emerging with difficulty from the deepest recession in decades”, underforstått, det verste ligger bak. Er det helt riktig?
Forleden fikk vi ”beskjed” fra ”toppen” (Robert Madelin) at vi måtte gjøre medlemslandene oppmerksomme på et nytt ”green paper”[1] ”Restructuring and anticipation of change: what lessons from recent experience?” (COM (2012) 7 final 17.1.2012) http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=COM:2012:0007:FIN:EN:PDF. Se også vedlegg
http://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=SEC:2012:0059:FIN:EN:PDF.
Dette dreier seg om ”policy in the making” og kommer fra DG EMPL. Hva er ”best practice” i forhold til å restrukturere og tilpasse seg til forandring for å ”promote employment, growth and competitiveness”. Det dreier seg om forhold knyttet til konkurranseevne, tilpasningsdyktighet, ”employability of workers”, nasjonale og regionale myndigheters rolle under økonomiske og sosiale omveltninger. Det tilknyttede staff working paper, som jeg også har gitt lenke til, har spennende kapitler om kompetanse (skills), livslang læring, ”impact of renewable energy policy”, transport sektoren, ”impact of climate change on employment”. Kommisjonen spør: Hvilke rammebetingelser bør settes opp for få i stand industriell tilpasning? Hvilke økonomiske virkemidler er nødvendige?
Hvorfor tar jeg opp dette? Det er et eksempel på initiativ under den økonomiske krisen, eksempel på at ”noe er på gang” – som også gjelder oss i forhold til implementering av Digital Agenda. For tiden er det fokus på Member States activities, (Skal opp i High Level Group i København denne uken) og skills er et sentralt område som skal drøftes. (Et område hvor vi med rette kan si at Norge har gjort mye, jf læreplaner og IKT som en av fem grunnferdigheter (lese, skrive, regne, kommunisere, IKT). Jeg tror det er viktig at vi hjemme studerer denne typen initiativ. Har vi synspunkter og erfaringer som burde tas hensyn til eller som en kan trekke lærdommer av? Altfor ofte kommer vi litt etter i forhold til slike initiativ.
Tankevekkende og global økonomisk vekst
Når jeg i det siste har hatt anledning til å gi presentasjoner knyttet til Digital Agenda, har jeg benyttet en slide fra en presentasjon JM Barroso holdt for Rådet i oktober i fjor. Sehttp://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/pdf/sources_of_growwth_en.pdf, slide 18. Et verdenskart viser den globale fordeling av økonomisk vekst. På slike kart er vant til å se Europa og USA på topp og det meste av resten av verden i et mindre flatterende bilde. Her er det stikk motsatt. Barrosos kommentar til bildet er: ”By 2015, 90 % of future economic growth will be generated outside of Europe. About a quarter of Europe’s growth in 2010 came from trade with partners outside the EU.”
Dokumentene fra dette rådsmøtet inneholder veldig mange gode poenger om IKT og økonomisk vekst. http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/news/speeches-statements/2011/10/20111021_speeches_1_en.htm.
Se også Barrosos presentasjon ved rådsmøtet 30. Januar 2012, der er det bla a en skremmende figur som viser ungdomsarbeidsledigheten i Europa: http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/pdf/20120130_background_en.pdf (Norges ungdomsledighet er, tror jeg 8,4%, se på tallene for resten av Europa. Norge er i selskap med Tyskland, Østerrike og Nederland.)
IKT og økonomisk vekst
Å jobbe i Kommisjonen innebærer veldig stor tilgang til all slags informasjon, og stadig dukker det opp interessante oversikter som viser ulike sider av den digital økonomien. I varierende grad er Norge med i de oversiktene som presenteres. Forleden dag kom jeg over en publikasjon fra Boston Consulting Group, ”Sixing the Digital Economy”, fra september 2011. Den finnes her:http://www.bruegel.org/fileadmin/bruegel_files/Events/Presentations/Connected_World_Brussels_Meetings_06Sep11-FINAL.pdf
I deres oversikt er Norge nr 8 når det gjelder ”e-Intensity”, etter Korea, Danmark, UK, Island, Nederland og Japan. De syv første på tabellen illustreres som ”the Natives” i en oversikt, mens Norge er ”player” sammen med FI, DE, FR, BE osv. Figuren som illustrerer dette forholdet viser e-intensity på den ene aksen og BNP pr innbygger på den andre (og da faller jo Norge litt på siden, sammen med Luxembourg.)
Denne uken arrangerer det danske presidentskapet en konferanse om Digital Single Market i København. I den forbindelse er det utarbeidet flere dokumenter, f.eks dette, Europe Fast Forward, Business priorities for growth, http://publikationer.di.dk/di/65/. Rapporten er ikke spesielt nyskapende, den er nært knyttet til problemstillingene i Digital Agenda, men den gir en veldig god oversikt over digitale utfordringer.
Under dette avsnittet var planen også å skrive om en ny studie bestilt av det nederlandske økonomidepartementet, ”Legal aspects of the Digital Single Market, Current framework, barriers and developments.” Januar 2012. Men så finner jeg den ikke at den ennå er publisert på nettet. Hovedbudskapet er: Mens internet har åpnet nye muligheter for handel over grensene, så finner vi at Europa fortsatt er et lappeteppe av nasjonale online markeder. Dette skyldes i stor grad legale barrierer. Rapporten gjennomgår den generelle lovgivningen for ehandel, online kontrakter og forbrukerlovgivning, ODR (online dispute resolution), personvern og esignatur. For å løse disse problemene, må man samordne den nasjonale lovgivningen. (Jeg vil tro at denne rapporten går rett inn i det Digitutvalget arbeider med.)
Belgia
Jeg må ha med et avsnitt om Belgisk politikk. En belgisk politiker, Jean-Mark Delizée, kommer ut med boken Au-delá des frontières, (Utover grensene). Han har skrevet denne boken for å fortelle om et annet Belgia, bak motsetningene, fortelle om de som forsøker å forstå synspunktene ”på den andre siden”, om organisasjonene, de flamske og de franske, som ikke bare dyrker motsetningene, men som forsøker brobygging. Altfor mange har nok med å lytte til yttersynspunktene. Han sier: ”Jeg er ikke belgier, jeg har alltid vært føderalist. Jeg forsvarer et multikulturelt Belgia. Jeg vil fortelle at det fortsatt er bånd mellom belgierne, uansett om flamlenderne stemmer for et separatistparti.” Så det er slett ikke sikkert veien mot splittelse er så entydig som man av og til kan få inntrykk av.
Hilsen
Fred-Arne
[1] A green paper released by the European Commission is a discussion document intended to stimulate debate and launch a process of consultation, at European level, on a particular topic. A green paper usually presents a range of ideas and is meant to invite interested individuals or organizations to contribute views and information. It may be followed by a white paper, an official set of proposals that is used as a vehicle for their development into law.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar