torsdag 4. oktober 2012

45. Brusselbrev (siste!) fra Fred-Arne (4.10.2012)


Hei!

Som annonsert i forrige Brusselbrev, så er intensjonen å komme med enda et (siste?) brev fra min fireårsperiode som nasjonal ekspert i Brussel, det førtifemte. Min periode i Brussel går frem til 31.10.2012

Dette brevet har følgende:
·        Noen avsluttende observasjoner, bl.a. betraktninger knyttet til overgangen fra å være sentral i den nasjonale IKT-politikken i Norge til å bli et liten brikke i et mye, mye større apparat i Brussel.

Så noen avsnitt knyttet til det å forholde seg til det europeiske IKT-spillet:
·        Hvordan følge med i EU-systemets arbeid med IKT?
·        Hvordan følge opp det som skjer?

Til slutt et faglig avsnitt om ny utvikling
·        Digital Champions
·        Mid term review
·        Cloud computing
·        Second single market law

Avsluttende observasjoner
Som en innledning til noen avsluttende observasjoner må jeg nevne fire korte poeng knyttet til hvorfor IKT-politikk er både spennende og viktig:

·        En av de ting som ledet til at IKT ble løftet opp på den politiske dagsorden i 1999 var oppdagelsen av at bruken av IKT er viktig for produktivitet og konkurranseevne.
·        I et møte med generaldirektør Colasanti høsten 2009 i forberedelsen av det som skulle bli Digital Agenda, var han tydelig på at mens IKT for noen år siden var ”interessant”, noe for ”spesielt interesserte”, så var bruken av IKT nå noe som var ”hugely important” for alle land.
·        Er IKT nå noe som inngår overalt og ikke fortjener/behøver spesiell oppmerksomhet eller spesielle planer, eller er IKT fortsatt noe som skal fokuseres, f.eks gjennom et eget DG og egne fokuserte forskningsprogrammer? Dette er en diskusjon jeg fra Norge kjenner godt fra både KD (hvordan håndtere IKT i utdanningen og IKT-forskningen?) og NHD (behov for fokus på IKT?) I EU-systemet er det åpenbart at en fortsatt ønsker egne planer og et spesielt fokus, men vi ser noen tegn til endringer gjennom IKT-forskningens plass og styring i Horizon 2020.
·        I stadig økende grad dreier EUs arbeid med IKT seg om IKT som grunnlag for jobber og vekst. Dette er en vinkling som nesten er borte i norsk IKT-politikk, bortsett kanskje fra IKT som virkemiddel for å effektivisere forvaltning.

Men IKT-politikk er ikke enkelt, det har jeg på nært hold observert at mange statsråder har fått erfare. Området blir stadig mer omfattende og komplekst, og går mer og mer på tvers av sektorer og kompetanseområder. Ansvaret for nesten halvparten av tiltakene i Digital Agenda ligger i andre DG’er enn DG INFSO/CONNECT.

Da jeg dro til Brussel og EU-kommisjonen i slutten av oktober 2008, etter femten år med IKT-politikk i Utdannings-, Nærings- og Moderniserings-/Fornyings-departementene følte jeg at jeg hadde en rimelig god oversikt over problemstillingene i en del av saksområdet. Jeg kjente rimelig godt til de viktigste sakene, prosedyrene og folkene som arbeidet med IKT.

Men å komme fra en situasjon hvor vi var noen få ti-talls mennesker som arbeidet (”kjempet for”) IKT-sakene til en organisasjon hvor det var mer enn 1200 bare i DG INFSO som jobbet med IKT-politikk, var litt av en overgang. Jeg kjente ikke folkene, hvilke enheter som jobbet med hva, historikken i sakene, tradisjonelle posisjoner og kampene mellom enheter, direktorater og DG’er. Og jeg skal ikke skryte på meg at jeg har full oversikt etter fire år.

I den policy-enheten hvor jeg har arbeidet, fikk jeg mine avgrensede oppgaver som ga meg mer enn nok å holde fingrene i. Mine hovedsaksområder, medlemslandenes samarbeid om IKT-politikken og etter hvert også samarbeid på tvers av DG’ene, har vært både spennende og arbeidskrevende, men mine ambisjoner om ha bred oversikt, forstå spillet, har ikke vært lett å følge opp; nå på slutten av perioden sitter jeg nok med et inntrykk av at selve systemet ikke uten videre inviterer til den store oversikten for en nasjonal ekspert nede i et hjørne. Og samtaler med kolleger har også vist at en så stor organisasjon mer er basert på dyp spesialisering enn bred oversikt.

Kommentarene over er knyttet til arbeidet i Kommisjonen. To andre fora er enda mer krevende for en nordmann, Råd og Parlament.

De av mine kolleger (fra medlemsland) som har jobbet i departementer hjemme, har ofte god oversikt over (sam)spillet mellom Kommisjon, Råd og Parlament, hvor sakene ligger, hvilke komiteer som arbeider med dem, hva som er stridsspørsmålene og ulike lands tradisjonelle og løpende posisjoner. De kan dette fordi oppfølging, utvikling av posisjoner og aktiv deltakelse i prosessene er en del av den byråkratiske hverdagen hjemme. Jeg må bare innrømme det, jeg har dårlig oversikt over det som foregår i Parlament og Råd, og jeg, som utsendt fra et ”utenforland” har i liten grad fått oppgaver som har bidratt til bedre oversikt. Derfor ble lansering og foredrag knyttet boken ”The Copyright Enforcement Enigma” av Monica Horten spesielt interessant for meg. (Se 40. Brusselbrev, 25.3.2012 //faobrusselblogg.blogspot.com.) Gjennom innlegg og lesning av boken ble spillet mellom Kommisjon, Råd, Parlament og forholdet til nasjonale posisjoner og lovgivning klarere. (Selve grunnstriden dreide seg om hvilke prosesser og betingelser som skal ligge til grunn før ”noen” ”klipper” internettforbindelsen til en som tross en eller annen form for advarsler har lastet opp eller ned opphavsrettslig beskyttet materiale. Boken anbefales fortsatt.)

Gjennom de fire årene jeg har vært her nede har jeg fått mange positive kommentarer til mine Brusselbrev. Jeg tror hovedgrunnen har vært at mange har følt at det var greit med en viss oversikt, fordi vi kanskje mangler de mekanismene og prosessene som gjør at vi mer systematisk skaffer oss en viss oversikt. Men jeg må legge til at utvalget av saker har vært litt tilfeldig og basert på ting jeg har vært interessert i; jeg har ikke tatt sikte på å gi noen systematisk oversikt.

På denne bakgrunn er det litt synd for formidlingen av IKT-politikken at FAD har valgt ikke å følge opp stillingen som ambassaderåd knyttet til IKT. Dette er jo en utmerket plattform for å skaffe en systematisk oversikt over IKT-saker i Kommisjon, Råd og Parlament. Sikre systematisk samarbeid mellom norske ”IKT-ressurser” i Brussel, nasjonale eksperter, EFTA og  relevante norske lobbyister. Og fordi det nå er så mange departementer som har ”aksjer” i IKT-politikken, gir stillingen også grunnlag for en meget bred og systematisk rapportering hjem om IKT-sakene. Viktige departementer i dette er f.eks FAD, Kultur, Utdanning, Barne- og familie, Samferdsel, Justis, Næring. Jeg er ikke i tvil om at FAD som koordinerende departement for IKT-politikken burde ha et spesielt ansvar i dette. (Som nevnt over: Med fokus på økonomisk vekst og jobber og IKTs betydning for dette, får IKT-politikken stadig voksende oppmerksomhet i EU-systemet.)

Så til del to av dette brevet: Hvordan følge med i og hvordan følge opp EUs arbeid med IKT-politikk?

Som ”utenforland” har vi noen utfordringer:
·        Vi er ofte i tvil om hvor ”alvorlig” vi skal ta anbefalinger, signaler og planer fra EU på IKT-området. Direktiver er en ting. ”Communications” med sine anbefalinger og forslag om tiltak oppfattes (formelt sett med rette) annerledes og langt mindre forpliktende.
·        Norsk IKT-politisk dagsorden og EUs IKT-initiativ er ofte i liten grad samkjørt. Kommisjonens IKT-politiske dagsorden passer ikke alltid inn i den hjemlige politiske dagsorden.
·        Det er ofte litt tilfeldig hvilken prioritet EU-arbeidet skal ha når det gjelder ressurser. Vi kjenner alle til lesning av saksdokumenter på vei til møter i Brussel. Men, ”kort innpå” som de sier i Østfold, fungerer ikke alltid like bra.
·        De som reiser til møter i Brussel er ikke ”privatpraktiserende”. Jf. min kommentar i forrige brev om Finlands sterke kommentar om Cloud computing i siste DAE HLG-møte. Jeg har i økende grad her nede fått innblikk i hvor viktig hjemlig politisk forankring er. (For toneangivende land som UK, NL, DE er dette veldig tydelig.) Innleggene som presenteres i DAE HLG er nøye forberedt og forankret hjemme før de fremføres.
·        Jeg er fullt klar over at vi hjemme har både ”spesialutvalg” og ”koordineringsutvalg”, men jeg er litt usikker på hvor systematisk det fungerer (ikke minst basert på egen innsats før jeg dro til Brussel).

Hvordan følge med?
EU-systemet er på mange måter en uoversiktlig og ofte ugjennomtrengelig papirmølle. Om en skal finne en ”COM”, er det oftest lettere å foreta et Google-søk enn å forsøke å lete seg frem gjennom de formelle kanalene i Kommisjonens datasystemer. (Det er ikke bare jeg som har det slik. Jeg vet at meget erfarne folk i Kommisjonen gjør det på samme måte.) Det er vel nettopp på grunn av den enorme papirproduksjonen at det er et stort marked for de som vil hjelpe oss å følge med.

Som en del av min ”avskjedshilsen” fra Brussel forsøker jeg meg å en liten ”veileder” når det gjelder å følge med i de IKT-politiske initiativ.

Euractiv er en tjeneste som daglig gir oppdateringer på mange områder, også på IKT-området:http://www.euractiv.com/infosocietyEn kan også abonnere på daglige eposter.
Blogactiv gir synspunkter og meninger. En kan også abonnere: http://blogactiv.eu/blog/category/infosociety/

Kommissæren for IKT, Neelie Kroes, har sin egen hjemmeside med blogg og taler:http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/kroes/index_en.htm

Digital Agenda:

Helt ny hjemmeside nå: http://ec.europa.eu/digital-agenda/en

President Barroso’s foredrag er ofte interessante. Jeg har flere ganger henvist til foiler han har brukt i sine foredrag:http://ec.europa.eu/commission_2010-2014/president/index_en.htm

Generaldirektør Robert Madelin er ofte aktiv på Twitter: @eurohumpf.

Det tvitres også på @DigitalAgendaEU

Jeg tar også med linker til Rådet og Parlamentet, steder som ikke alltid er like lett å finne ut av.

Commission Work Programme gir en oversikt over hva som er planlagt kommende år. Forslag for 2013 foreligger:http://ec.europa.eu/research/transport/news/items/drafwp2013_en.htm

European Parliament:
ITRE (Industry, Research, Energy):  http://www.europarl.europa.eu/committees/en/itre/home.html
IMCO (Internal Market, Consumer Protection): http://www.europarl.europa.eu/committees/en/imco/home.html

En betalt oversiktstjeneste er MLex: www.mlex.com

En av de mange ”think tanks” i Brussel, er Bruegel, http://www.bruegel.org, det var her jeg hørte Erik Brynjolfsson.

For de som vil ha et rent teknisk perspektiv anbefales ACM Technews, http://technews.acm.orgsom kommer tre ganger pr uke. (ACM er den amerikanske dataforeningen, Association for Computing Machinery.)

Telekom-operatørene har sin egen tjeneste som en også kan abonnere på: http://www.etno.eu

Digital Europe, en av de større lobbyorganisasjonene her, nede leverer også sine nyheter:http://www.digitaleurope.org/Headlines

Jeg må også ta med BBC News og Huffington Post: På min iPad har jeg installert apper for BBC og Huffington Post. Begge har egne faner for ”technology news”. Jeg anbefaler begge veldig sterkt.
(Et lite forbehold til slutt: Ingen må forledes til å tro at jeg daglig følger alle disse kildene…)

Hvordan følge opp?
Tre områder for oppfølging:
·        Direktiver
·        Programdeltakelse
·        ”Communications”

Oppfølging og implementering av direktiver lever på mange måter sitt eget liv. Vi vet stort sett at her er det bare å sette i gang med implementering. Dessuten er det ikke veldig mange direktiver generelt på IKT-området og de er fordelt på mange departementer, bl.a. Kultur, Samferdsel og litt FAD.

Programdeltagelse er et ofte et slit. Litt spøkefullt har jeg noen ganger sagt at vi i Norge ofte sliter så mye for å komme med i et program at når vi omsider er mål, så har vi problemer med å huske vi hva vi egentlig ville der. Jeg har deltatt i mange slike prosesser, Promise, Modinis, eTen, IDABC/ISA/Testa, CIP. CIP var veldig tungt fordi det dreide seg om en betydelig økning av budsjettene og flere departementer var involvert. (Få statsråder kjemper noe særlig i budsjettkonferanser for å få gjennomslag for nesten usynlige EU-prosjekter.) Spleiselag er en egen gren når det gjelder programdeltagelse. Noen spleiselag har gått veldig greit, andre har vært ytterst krevende. Min erfaring er også at noen departementer har ryddigere forhold til disse prosessene enn andre departementer. (Næringsdepartementet, vårt gamle departement, var veldig profesjonelle.) Det kan ha skjedd positive ting på dette området i løpet av de fire årene jeg har vært i Brussel, men slik jeg har opplevd programfinansieringen, så er dette et område som noen burde rydde i. (Akkurat nå pågår diskusjonene om norsk deltakelse i det åttende rammeprogram for forskning, nå kalt Horizon2020, sammenslått med CIP. Sannsynligvis en ytterst krevende prosess, ikke minst for KD og NHD, men også for FAD og OED som har aksjer i CIP. En annen spennende prosess er hvordan Norge skal forholde seg til CEF, et program knyttet til bl.a. utrulling av bredbånd; dette er komplisert bl.a. fordi strukturfondene trekkes inn i finansieringen av bredbånd, og Norge har jo ingen tilknytning til strukturfondene.) 

”Communications”: Som utenforland står vi formelt ganske fritt når det gjelder å følge opp anbefalinger knyttet til ”Communications”. Min opplevelse er at det er litt tilfeldig hvordan vi, Norge, håndterer slike anbefalinger.

Et konkret eksempel er de 23 ”Member States actions” knyttet til Digital Agenda. Akkurat nå pågår en kartlegging av hva landene har gjort på hvert enkelt av disse tiltakene. På oppdrag fra generaldirektør Madelin foretok vi en foreløpig undersøkelse av status tidlig 2012. Det er slett ikke slik at alle medlemsland uten videre følger opp alle anbefalinger. Direktiver er greit, men mer uforpliktende anbefalinger blir ikke alltid uten videre fulgt opp. Et eksempel: Når det gjelder målet om dobling av IKT-forskningen, så svarte et av de virkelig tunge landene: ”Overhodet ikke rom før økt budsjett”.

Etter det som tidligere har vært min erfaring på dette feltet, er det rom for at vi (Norge) håndterer ulike Communications mer systematisk og sikrer klarere politisk forankring.

Dette var altså noen refleksjoner etter fire år her nede.  Men jeg tar også med noen siste poeng om hva som skjer i DG CONNECT og i Kommisjonen for øvrig:

Digital Champions
19-20 September var det møte for Digital Champions i Sofia, Bulgaria. Selv om det går litt tregt med å få på plass Digital Champions i mange av medlemslandene, så er dette fortsatt en prioritert sak fra kommissærens side (i tillegg til bl.a. ”unge entreprenører”).  Fokuserte temaer ser ut til å være: utdanning, digital literacy, IT skills, åpne data, start-ups. Den finske representanten poengterte ”promote teaching of coding/programming in schools”. (Som nevnt flere ganger, Finland tør gå sine egne veier.)

Mid term review
Planen er fortsatt at Mid term review skal legges frem i løpet av oktober. Nå er en inne i sluttfasen med ”ISC” – inter service consultation. 
Det er litt interessant å følge med i hvordan de enkelte DG’er ønsker å ”skrive seg inn”, justere kurs, holde igjen osv, akkurat slik vi en vant til hjemme. Siden det er så mange DG’er som har aksjer i Digital Agenda, blir dette en krevende prosess. Det lokale budsjettdepartement må selvsagt påpeke at en også i fortsettelsen må holde seg innen for vedtatte budsjetter. Noen vil ha en sterkere vektlegging av ”open source software”. Noen har interesser knyttet til ”standarder”/”åpne standarder” og vil passe på at begrepene brukes riktig. Alle forhold knyttet til opphavsrett, IPR, DRM er krevende. Noen vil ha inn mer om ”europeisk mangfold”. Utdanning, skills, literacy løftes også inn.

Noe av styrken i den opprinnelige DAE var konkrete, målrettede, ”operasjonelle” tiltak. Det blir en utfordring å beholde denne tilnærmingen, samtidig som man skal vektlegge vekst og nye arbeidsplasser.

Cloud computing”
27. september ble COM(2012) 529 final, ”Unleashing the Potential of Cloud Computing in Europe”, lagt frem. (http://ec.europa.eu/information_society/activities/cloudcomputing/docs/com/com_cloud.pdf)
Noe av det imponerende med planer og strategier i EU-systemet, er måten man makter å finne frem til tall og prognoser for å vise hvor viktig ting er. I Cloud Computing-strategien finner vi at riktig utnyttet, kan Cloud Computing bety investeringer på 45 mrd EUR frem til 2020, en ”impact on GDP” på 957 mrd EUR og 3,8 mill jobber innen 2020. Disse tallene kommer fra IDC som ofte virker som ”hoffleverandør” av IKT-prognoser.

De viktigste utfordringene som gjør at en strategi for cloud computing er viktig:
·        Fragmentiering av ”the digital single market” med ulike nasjonale lover og usikkerhet mht hvilken lovgivning som skal gjelde
·        Problemer knyttet til kontrakter, tilgang til data, portabilitet, endrede eierforhold etc
·        En jungel av standarder
Poenget med strategien er bl.a. å gjøre europeiske SMB tryggere på å utnytte cloud computing.

Så langt jeg kan vurdere, er strategien både velskrevet, avklarende og til å bli litt klokere av. De som tenker at dette får da markedet ta seg av kan få noen motforestillinger ved å lese dette dokumentet. (Jeg vil sammenligne litt med behovet en i sin tid hadde for å ”rydde opp” og regulere mobilmarkedet i Europa. Stort sett har jo denne rydde- og koordineringsjobben vært en suksess.)

Single Market Act II
Onsdag 3 oktober ble Single Market Act II lagt frem. Se
Web site
Communication

Single Market Act II inneholder også et avsnitt om ”The Digital Economy”,
”with its economic weight and important spill-over effects, for example in terms of productivity and resolving societal challenges, the digital economy revolution remains an opportunity that cannot be missed. Working towards the completion of the digital single market by 2015, the Commission proposes to:
(i) facilitate e-commerce in the EU by making payment services easier to use, more trustworthy and competitive
(ii) address a key underlying cause of lack of investment in high speed broadband connection, i.e. its civil engineering costs
(iii) make electronic invoicing standard in public procurement procedures – a proven money-saver.”
(Digital Single Market Act ”eies” av DG MARKT. Legg merke til listen over utfordringer/forslag, opphavsrett er ikke nevnt…)


Til slutt

Det har vært aldeles strålende å tilbringe fire år som nasjonal ekspert i Brussel. Utrolig lærerikt og spennende. Samarbeidet i ”den norske gjengen” i DG INFSO/CONNECT og den norske EU-delegasjonen har vært veldig, veldig bra.

Det har også vært veldig morsom for meg å lage denne bloggen. For fire år siden var det ikke ukontroversielt i Kommisjonen å lage noe slikt. (Jeg ble kritisk eksaminert av en leder en gang, dette hadde jeg ikke bedt ham om tillatelse til…) I dag er det å kommunisere gjennom sosiale media nesten noe som forventes i kommisjonen, ikke minst takket være hvordan Robert Madelin har fokusert på dette og gått foran med både blogg, twitring og Facebook-aktivitet. Litt artig å tenke på at like etter at jeg kom ned hit (desember 2008), ble jeg invitert til å holde en 45 min orientering for departementsrådsgruppen hjemme om sosiale medier. Mange var opptatt av alle de problemene dette kunne føre til og undret seg over hva Jens’ nye tilstedeværelse på Facebook kunne lede til.

Det har vært ekstra hyggelig med tilbakemeldinger. Når jeg tenker på hvordan vi bombarderes av ”nyhetsbrev”, blogger og orienteringer, så er jeg ganske smigret over at ikke så rent få har skrevet og fortalt at de har lest, og noen til og med tatt vare på Brusselbrevene.

Men alt har en slutt, og dette er slutten på mine Brusselbrev, i hvert fall i denne form. Jeg tror fortsatt det er viktig at noen gir en løpende orientering om hva som foregår. Om jeg skal være del av dette får vi komme tilbake til.

Altså, takk for meg og takk for tilbakemeldinger.
(Når det gjelder min rygg og ryggoperasjoner, som omtalt i forrige brev, så går det, riktignok langsomt, fremover…)

For øvrig: alle brusselbrevene ligger ute på nettet: http://faobrusselblogg.blogspot.com

Fred-Arne

1 kommentar:

PML sa...

Hei Fred-Arne! Flott at ryggen er på betringens veg. Takk for nok eit sers interessant brusselbrev, det er mange godbitar til meg som arbeider i bibliotek sidan eg bestiller inn bøker som grensar opp til og har mykje med IKT-politikk å gjere.

Du skreiv noko eg meinar er veldig viktig i dette siste brevet:

"I stadig økende grad dreier EUs arbeid med IKT seg om IKT som grunnlag for jobber og vekst. Dette er en vinkling som nesten er borte i norsk IKT-politikk, bortsett kanskje fra IKT som virkemiddel for å effektivisere forvaltning."

Min teori er som fyljer: Dersom me i vesten utviklar oss med vanleg tradisjonell framdriftsplan, dvs. i overkant "vent og sjå" framføre proaktiv og initiativrik utnytting av internett, så vil me tape så det susar mot BRIC-landa. Desse landa har så enorme ressursar med menneskeleg kompetanse til brøkdelar av lønningane til folk i Vesten. Det vil ikkje nytte å køyre på med tradisjonell Intellektuell eigedomsrett sidan også dette våpenet vil verte kapra og brukt imot Vesten i neste omgang.

Kva står me igjen med då? Jau, å konkurrere i å vere progressive. Me kan omstille samfunnet til å verte så progressivt at til og med IP-lovar og handelskrigar ikkje bit på oss. Me må rett og slett smelte inn våres progressive strategiar inn i BRIC-landa sine strategiar slik at dei vert umoglege å halde frå kvarandre. Døme: Kina greier seg ikkje utan vestlege internettselskaper, restriksjonar vert omgått like mykje som ripping av CD-ar var vanleg på slutten av CD-alderen.

Forlaga har påstått at Open Access på vitskapeleg produksjon vil gi Kina gratis fordelar. Forsknings og utdanningsinstitusjonane gjer det motsatte, dei lagar kurs som er opne for Kina og legg meir og meir gratis ut, og til og med etablerar seg an mass i Kina (Harvard, Columbia, MIT etc.).

Å tru at me kan behalde utviklingsavdelingane og hovudkontora når 3 milliardar kineserar og inderar utdannar seg 18 timar i døgnet kan me berre gløyme. Her må det kraftigare lut til for å vere relevant. Enig?