fredag 31. oktober 2014

Nye Brusselbrev 8 fra Fred-Arne 31.10.2014


Ny Kommisjon er klar – hva kan vi forvente?

I dette Brusselbrevet forsøker jeg å gi en oversikt over den ‘digitale profil’ i den nye Kommisjonen som skal være på plass i Berlaymont-bygningen fra mandag 3. november. Den kommende helg rydder mannskapet til kommisjonspresident Barroso sine kontorer og de nyutnevnte flytter fra sine midlertidige i Charlemange-bygningen rett nedenfor, hvor de har holdt til under forberedelsene. (Mye av det som kommer nedenfor er ‘sendt hjem’  siste måned som ledd i min normale rapportering til departementet og spesielt interesserte; men det er også en del ‘nytt’.)

Ny kommisjon: Tre menn for å overta en kvinnes jobb

Neelie Kroes, kommissær for Digital Agenda har i sine taler de siste ukene gjort et nummer av at det trengs tre menn for å overta én kvinnes jobb. Hun har flere ganger kommet inn på at det måtte være en skuffelse i 2010 å ‘bare’ få ‘digital issues’ etter å ha vært ansvarlig for det prestisjefylte området konkurranse med bl.a. høyt profilert kamp mot Microsoft. I en tale i Madrid formulerte hun seg slik:

When I started my job as Commissioner for the Digital Agenda in 2009, a lot of people felt sorry for me. They asked me if I wasn't disappointed because I only had to deal with 'digital issues'. What an understatement! Soon, in the next Commission, will be a digital Commission, with three men being responsible for my portfolio on 'digital issues'. Can you imagine?

Hennes ‘etterfølgere’ er først finske Jyrki Katainen, visepresident med ansvar for ‘Growth, Jobs, Innovation’. Om Katainens jobb sier hun:

to boost jobs and growth. That’s a digital portfolio too – because without digital, you can’t boost performance and productivity, you can’t generate jobs or energise the economy.

De to andre etterføflgerne er

Visepresident Andrus Ansip, tidligere statsminister fra Estland, ansvarlig for Digital Single Market
Kommissær Günther Oettinger, Tyskland, ansvarlig for Digital Economy & Society; han er nå visepresident med ansvar for energi.

Alle visepresidenter og kommissærer har fått sine ‘mission letters’ fra Juncker med konkrete oppdrag.

Ansip’s mandat inneholder bl.a. følgende:
·         break down national silos in telecoms regulation, in copyright and data protection legislation and in the management of radio waves
·         complete the Digital Single Market
·         within the first six months of the mandate,
o   ambitious legislative steps towards a connected Digital Single Market,
§  by adding more ambition to the ongoing reform of our telecoms rules,
§  modernising copyright rules in the light of the ongoing digital revolution – taking full account of Europe’s rich cultural diversity – and
§  modernising and simplifying consumer rules for online and digital purchases

Oettinger’s mandat inneholder bl.a. følgende:
·         Preparing …ambitious legislative steps towards a connected Digital Single Market
·         More ambition should be added to the ongoing reform of our telecoms rules
o   A harmonised approach to radio spectrum between Member States
o   Copyright rules should be modernised, during the first part of this mandate, in the light of the digital revolution, new consumer behaviour and Europe’s cultural diversity.
·         Supporting the development of creative industries and of a successful European media and content industry
·         Supporting …the Charter of Fundamental Rights, freedom of expression, freedom of information, freedom and pluralism of the media, the openness of the internet and cultural and linguistic diversity
·         Contributing to activities that turn digital research into successful European innovation stories,
o   encouraging entrepreneurship and
o   providing a framework that drives start-ups, the take-up of new businesses and job-creation
·         Supporting … to modernise administration in the European Commission, and promoting the use of eGovernment solutions at all levels
·         Developing and implementing measures to make Europe more trusted and secure online
·         Finalising the negotiations on an ambitious Data Protection Regulation in 2015
·         Build a global governance architecture for the Internet
·         Interessant detalj som få har fått med seg: Oettinger skal styre to generaldirektorater, DG CONNECT og DG DIGIT. Dette er uvanlig, men ikke egentlig noe nytt. (Finske Liikanen bestyrte i sin tid både DG INFSO og DG ENTR.) Dessuten er ansvaret for opphavsrett flyttet fra DG MARKT til DG CONNECT.

Et vesentlig punkt i mandatene bruken av  ordet ‘supporting’, samarbeide med. Visepresidentene har et overordnet ansvar for å drive komplekse saker fremover, saker som berører flere fagområder. Visepresidentenes rolle skal være koordinering, det å bryte ned siloer, sikre samarbeid mellom ofte rivaliserende ‘departementer’.

Hva sier mandatene, ‘egentlig’?

Det er viktig å lese mandatene i lys av ‘arven’ fra Barroso og Kroes.
·         Kroes’ telekom-forslag fra september 2013 er blitt veldig sterkt kritisert:
o   Medlemslandene var uforberedte på det som kom, det hadde ikke vært noen skikkelig høring og ‘impact assessment’ (konsekvensvurderinger og –analyser) var altfor dårlig
o   Den foreslåtte telekom-regulering kom lenge før implementering av eksisterende direktiver var iverksatt
o   Telekomreguleringen berører områder hvor medlemslandene ikke er forberedt på å gi fra seg makt (f.eks spektrum - frekvensforvaltning)
·         Gjennom hele siste mandatperiode har man snakket mye om ‘digital single market’, men unnlatt/ikke vært i stand til å ta fatt på de virkelig tunge sakene som hindrer et ‘digital single market’, f.eks opphavsrett, området har vært preget av strid mellom DG CONNECT og DG MARKT – Kroes mot Barnier. (Her er det viktig å merke seg at to enheter i DG MARKT som har arbeidet med copyright flyttes over til DG CONNECT, trolig til direktorat F med den energiske og direkte Gerard de Graaf som direktør.)
·         Men, til tross for en tydelig kritikk mot de initiativ som har vært levert, så er oppdraget så er oppdraget fra Juncker ‘more ambition’ de samme tingene som forrige kommisjon har satt i gang arbeid.
·         På det digitale område er det tre store saker som ‘henger’ i Rådet; telekom-pakken, personvern-forordningen, NIS-direktivet (Nettverk- og informasjonssikkerhet). I en norsk politisk virkelighet ville trolig en ny regjering ha trukket forslagene og satset på en ny start. Det har ikke skjedd. Både Ansip og Oettinger har gitt uttrykk for at behandlingen i Rådet fortsetter.

Hva står Ansip og Oettinger for, ‘egentlig’?

Jeg har sendt egne rapporter på høringene av både Ansip og Oettinger.
Oettinger:
·         Vi fornemmer et tydeligere ‘industri-fokus’.
o   Det må ikke regulerer slik at teleselskapene ikke tjener penger slik at det kan investeres i bredbånd (roaming, nettnøytalitet)
o   Vi må båe ‘modernisere’ opphavsretten og sikre ‘levelige’ vilkår for Europas innholdsindustri (jf mandatet/oppdraget).
o   Han er ikke fremmed for en skattlegging ‘søkeindustrien’. Se oppslag på Euractiv.
o   Han er (synes å være) åpen for å kompromisse på nettnøytraliteten

Ansip:
·         Veldig mild i form, veldig ‘åpne’ og velvillige svar under høringen, ingen skarpe kanter
·         Markerer sterkt at forutsetningen for ‘digital utvikling’ er tillit – trust
·         Nytt perspektiv på nettnøytralitet, må også omfatte ‘søkenøytralitet’ – altså også krav til Google
·         Copyright: Veldig tydelig på å arbeide  for å fjerne ‘geo-blocking’, sperrer som hindrer (lovlig) bruk av innhold på tvers av grenser i Europa
·         OTT (over the top – nye formidlere av innhold (Netflix, Skype): Behov for en form for regulering?
·         Trenger vi en ‘digital bill of rights’? (Jf spennende initiativ fra  Estland i 2008, her – Ansip henviste stadig til sine erfaringer fra Estland)

Hvilken (ny) politikk kan vi nå forvente?

·         Rådet er, som nevnt, inne i sluttbehandlingen av telekom-pakken, NIS-direktiv og personvern –pakken. Vanskelig å se hvordan ny kommisjon kan bidra til vesentlige justeringer av det som foreligger.
·         Jeg har ikke sett mange kommentarer på rollen til første visepresident Frans Timmermans, ansvarlig for ‘better regulation’. Hans rolle er åpenbart å skape et ‘enklere’ Europa. ‘ På den nederlandske regjeringens nettside leser vi at ‘The Netherlands is convinced that the time of an ‘ever closer union’ in every possible policy area is behind us’ og formuleringen ‘European where necessary, national where possible’ går nå igjen I mange taler. Denne tilnærmingen vil få konsekvenser for initiative og forslag også på det digitale område. Den nye kommisjonens arbeid vil trolig preges av dette, som også må kunne tolkes som en hilsen til Englands interne diskusjoner og å bli i eller gå ut av unionen, BREXIT
·         Heller enn store, reformpakker kan vi få horisontal tilnærming:
o   Prinsipper knyttet til forbrukeres mulighet for enkel, sikker ‘shop on line’
o   Prinsipper for enkel etablering og drift av bedrifters i et ‘on-line environment’
o   Prinsipper om skattlegging av tjenester på tvers (jf den norske debatten om 200 til 500 som momsgrense)
o   Prinsipper knyttet til fjerning av ulovlig innhold
o   En ‘digital bill of rights’
·         Et fornyet forsøk på å få en europeisk løsning på opphavsrett og ‘geo-blocking’.
·         Ingen tar til orde for en oppfølging av Digital Agenda for Europe – oppfølgingen av eEurope 2002, eEurope 2005, i2010, DAE – men en overordnet plan vil vi helt sikkert se i en eller annen form
·         Arbeid i en digital verden –hva betyr digitaliseringen for innarbeidede rettigheter og plikter på arbeidsmarkedet -  temaet er tatt opp i Tysklands nye Digitale Agenda 2014-2017. Jeg har ikke sett at andre land så tydelig har berørt dette i sine nasjonale planer. Dette kan bli et viktig område fremover. Uber-saken (nytt taxi-konsept) er et eksempel på hvordan digitaliseringen kan gripe dypt inn i arbeidslivets organisering.

Kort vurdering

‘Alle’ vurderinger peker på at den Kommisjonen som nå kommer er ‘sterk’ og ‘tung’, ikke minst fordi den har så mange tidligere statsministre, finansministre og utenriksministre.

‘Alle’ peker på at den nye konstruksjonen med visepresidenter og ‘team’ er en helt nødvendig reform, men veldig få problematiserer den nye organiseringen. Visepresidentene har ikke egne apparater å spille på. Ansip’s eneste formelle mulighet skal være at han tar initiativ og koordinerer innsats gjennom sitt ‘team’ av kommissærer. Under høringen sammenlignet han sin nye rolle med rollen han nettopp har hatt som statsminister. Teamene er overlappende. Ansips team, slik det er beskrevet i ‘mission letter’, består Commissioners for
Digital Economy and Society; (Oettinger, DE)
Internal Market, Industry, Entrepreneurship and SMEs; (Bienkowska, PL)
Employment, Social Affairs, Skills and Labour Mobility; (Thyssen, BE)
Justice, Consumers and Gender Equality; (Jourova, CZ)
Economic and Financial Affairs, Taxation and Customs; (Moscovici, FR)
Regional Policy; (Cretu, RO)
Agriculture and Rural Development (Hogan, IE)
Helse, finansielle tjenester, utdanning, konkurranse og forskning er i en slags ytre del av teamet

Samtidig registrerer vi at Ansip allerede er inne og etablerer tette kontakter med og i DG CONNECT.

Det blir spennene å se hvordan dette samarbeidet vil fungere i praksis. Hvem vil ta initiativ til hva og hvordan vil de litt ulike tilnærmingene som vi ser fra Ansip og Oettinger bli når konkrete initiativ skal utformes?

Men det aller mest spennende kan bli å se hvordan Ansips agenda vil slå inn hos de kommissærene som er i hans team. Vil vi se dristige initiativ på tvers av ‘departementer’?

Mens vi fornemmer at Ansip har forberedt seg for sin nye jobb, har Oettinger vært tgravelt opptatt med gass og energi i sin gamle jobb, men han har hatt tid til noen avisintervjuer som har skapt økt spenning om hva han vil sette i gang. Jeg har ovenfor referert til omtale i Euractiv. Jeg tar også med en lenke til en omtale av Financial Times fra onsdag 29. oktober:

“If Google takes intellectual property from the EU, and makes use of it, then the EU can protect this property and impose a levy on Google for it,” Mr Oettinger told Handelsblatt.
“It must not happen that Google makes future products such as cars or televisions and European companies remain the role of the supplier,” he said earlier this month.

Neelie Kroes sin talsperson blir spurt om hva han synes om disse uttalelsene:

Asked about Google and copyright protection, a spokesperson for the outgoing digital commissioner Neelie Kroes said “the commission’s job is to solve market failures and enforce rules, not target companies”.

Vi følger med! Dette kan bli spennende.

Kroes på vei ut

I arbeidet med dette Brusselbrevet har jeg sett litt på noen av de siste talene til Neelie Kroes. Jeg synes hun demonstrerer visjoner og en innsatsvilje som er ganske imponerende. De innkommende kommissærer på det digitale område uttrykker seg langt mer forsiktig.

Digital Action Day 29 september foretok hun en liten gjennomgang av utviklingen de siste fem årene:
5 years is a long time in politics. It’s an even longer time in tech.

When I gave my first speeches as digital agenda commissioner, think of the things I could not have mentioned.

I could not have spoken about the new innovations first disrupting, then overtaking: Netflix, Spotify, Airbnb, Uber. Few were common knowledge, or had entered Europe large-scale. Today, they are well-known. But many still find it too hard to spread across our single market.

Five years ago I could not have spoken about an “app economy”. Because it did not exist; today I can talk about 1 million apps; 2 million jobs; worth almost 20 billion euros – in the EU alone.

5 years ago I could not have spoken about EU web entrepreneurs – something that was there, but not something many policy makers were aware of; or the general public. Now we have many startup successes to celebrate, many role models to recognise and reward . A community that is visible, vibrant, and finding its voice.

5 years ago I could not have guaranteed Europeans that their eIDs would work across borders. That they could use their smartphones when they travelled without sky-high roaming fees. That they could enjoy all the benefits of open public data – a fuel for innovation, a fount of transparency.

I samme tale hadde hun noen spark til telekomindustrien:

Never underestimate the power of inertia. Look at telecoms. Sectors like that have a huge opportunity. They provide the networks we are all crying out for, the dynamic and diverse services every business craves. But often they would rather carry on tapping roaming surcharges than invest and innovate. And they’re not the only ones. Too many sectors want to stay in protected, ringfenced markets, ignoring change or even fighting it, staying with ancient arrangements fit for an analogue age. When could be looking to an exciting future – developing, dynamic, digital.

I en tale hos ETNO 1. oktober, langer hun også ut mot telekom-selskapene:

Sometimes I think the telecoms sector is its own worst enemy.

You know I want a telecoms sector that looks forward to the future.

In fact – you’re probably all looking forward to the very near future, when the Juncker Commission takes office, when you won’t have to put up with me anymore.

Well just today you are stuck with me. So allow me to be direct. That is my style.

Your message is clear: that we need to change regulation. But you have to change too.

Og hun fortsetter:

Here’s how I’d steer a telco through dynamic digital developments.

Let’s be clear. That future market won’t be haracterized by rent-seeking, and protectionism. It won’t feature players stuck in gilded national cages. It won’t mean looking backwards to old business models and dated revenue streams. No, no, no.

No. It needs a strong sector. A sector that is diverse and dynamic. Able to explore new services and new business models. With operators working across borders: large, strong pan-European players alongside smaller niche players.

A sector that offers convenience, competition and choice. Offering citizens and businesses tailored products they are prepared to pay for. In the way they are prepared to pay for – and queue for – the latest smartphone.

A sector able to invest and innovate. With the economies of scale to think big, beyond borders, and compete globally. With the fast network capacity to support a digital future. 

Hun tar et oppgjør I forhold til ‘over the top’-leverandørene (Netflix, Skype)

our goal has been to bring down barriers, bring down borders, and change that market! Move towards a telecoms single market, where telecoms companies can think European to compete globally. Why is this one sector still excluded from our crown jewel, a single market?

And when you ask me about competition from over-the-top players: yes, a changing market impels us to examine our framework. But I am also clear: the current situation of European telcos is not the “fault” of those OTTs.

Today, all EU homes have broadband coverage; 76% have a connection; almost half can access it on their mobile. They are demanding greater and greater bandwidth, faster and faster speeds, and are prepared to pay for it. But how many of them would do that, if there were no over the top services? If there were no Facebook, no YouTube, no Netflix, no Spotify?

In fact: OTT players are the ones driving digital demand – demand for your services! That is something you can work with, not against.

De siste kommentarene står I sterk contrast til hva Ansip uttalte under sin høring.

Med Juncker’s planer om raske resultater blir det spennende å følge utviklingen.

God helg.
 
Fred-Arne
____________________________________________________________________

Fred-Arne Ødegaard

Counsellor, ICT Policies and Government Administration

Mission of Norway to the European Union

Address: Rue Archimède 17, 1000 Brussels.
Office:   +32 (0) 2 238 7484
Mobile:+32 (0) 499 05 7982
Web: www.europaportalen.no (norsk) | www.eu-norway.org (English)
E-mail:
faod@mfa.no

Ingen kommentarer: