Brexit: Om den digitale ledertrøye i EU og digital utvikling i EU etter Brexit

Hei,

I tiden som IKT- og forvaltningsråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel har det vært liten aktivitet på denne bloggen. Mine rapporter er blitt sendt direkte til et stort nettverk av 'abonnenter' i Norge. Når er min periode i Brussel snart over. I august er jeg hjemme som pensjonist. Jeg har hatt stor glede av å rapportere fra den digitale utvikling i Brussel og jeg vurderer å følge opp dette. Her er første forsøk. Denne rapporten går både som normal rapport og legges ut som blogg. Så får vi se hva som skjer videre. Ny/gammel epost-adresse er fre-arn@online.no.

Fred-Arne

Emne: Brexit:  Om den digitale ledertrøye i EU og digital utvikling i EU etter Brexit

 

• UK har hatt en ledende rolle i den digitale debatten i EU. Hva skjer når/om UK går ut?
• 25.2.2016 skrev jeg en rapport/analyse om mulige digitale konsekvenser av at UK går ut - vi ser og har sett klare motsetninger mellom UK og DE/FR i synet på et ‘åpent internett’
• I denne rapporten følges dette opp
  • Pär Nygård i Svenske IT og Telekomföretagen mener at Sverige nå må overta UKs digitale ledertrøye, her
  • BCG – Boston Consulting Group kom for noen uker siden (før Brexit) med et forslag om at ni ‘frontrunner countries’ (inkl NO!) må vise vei i den digitale utvikling, her
  • Kan Estland være en kandidat til å overta EUs ‘digitale ledertrøye’?
  • Hvorfor er det utfordringer knyttet til et fransk/tysk digitalt lederskap i Europa?

 

Bakgrunn

UK er et av de få land i Europa som har kapasitet til å foreta en bred, helhetlig respons på den digitale politikken. Dette er tydelig illustrert i UKs svar på EUs høring om plattformer, jf UKs høringssvar her.

UK har en nokså annen tilnærming til kampen om et fortsatt åpent internett enn f.eks. FR og DE, se deres ministerbrevbrev til visepresident Ansip her.

 

Nå når Brexit skal realiseres, vil noen spørre hvem som vil/ønsker/har ambisjoner om å overta UKs digitale ledertrøye og være drivkraft i den fortsatte digitale utvikling i EU.

 

Nedenfor refereres to interessant initiativ, et svensk innspill om at Sverige bør overta UKs digitale ledertrøye og et innspill fra BCG, Boston Consulting Group, et av verdens ledende konsulentselskaper på det digitale område om at ni ‘fronrunner-land’ nå bør ha et ekstra fokus på den digitale utvikling.  I kommentarene funderer jeg litt på alternativer til Sverige som digital champion.

 

Svensk initiativ for å overta UKs ledertrøye

Torsdag 30.6 lanserte Pär Nygård i den svenske foreningen for IT og telekomsektoren et blogginnlegg med overskriften ‘Sverige behöver axla Storbritanniens digitala ledartröja’, se her.

Han har følgende poeng:

• Storbritanniens förestående utträde ur EU innebär att vi har tappat en vän och allierad i många frågor
• Storbritannien har varit det enda större EU-land som Sverige i nästa alla frågor som rör ekonomisk politik, och inte minst digitalisering och frihandel, delat synpunkter med
• De har tillsammans med Norden, Beneluxländerna, delar av Baltikum och Irland den mest utvecklade och exportberoende kunskapsintensiva ekonomin inom EU
• Än så länge är Sverige en digital champion
• Vi behöver driva en politik som tillvaratar digitaliseringens och globaliseringens möjligheter. Den rösten kommer annars att bli markant svagare efter Storbritanniens utträde.
• För att inte hamna i bakvattnet behöver Sverige nu göra sin röst tydligare hörd i EU - Nu om någonsin bör Sverige därför ta på sig den digitala ledartröjan i Bryssel

 

(Innlegget inneholder også en serie interessante lenker!)

 

Boston Consulting Group – BCG – oppfordrer til sterkere driv på det digitale område

I mai 2016 lanserte BCG  et initiativ ‘Digitizing Europe’ som oppfordrer det de kaller ‘digital frontrunner countries’ i Europa til å 'make faster and broader digitization a top priority’.

(BCG er et av verdens ledende konsulentselskaper på bl.a. det digitale område.)

 

           

Ni land defineres som ‘frontrunners’: DK, BE, NL, SE, EE, IE, FI, LU, NO.

 

Det som karakteriserer de ni ‘fronrunner’-landene: relativt små, ‘well-digitized’, innovative, eksport-avhengige.

De ni ‘frontrunner’-landene vil kunne høste de største fordelene av en mer digitalisert europeisk økonomi.

 

Men, BCG advarer:

            

Videre:

         

Det er ikke helt klart hvorfor Norge er tatt med i denne gruppen. Dels ser det ut til å henge sammen med at vi scorer høyt (topp) på BCGs e-intensity-index (her for 2015, se s.10 i BCG-rapporten for 2016)) og dels at vi scorer godt på EUs DESI-index (her)

 

BCG:

 

DESI:

 

BCG-rapporten ser ut til å ha som mål å være et ‘vekkerop’ i forhold til disse ‘frontrunner’-landene:

 

• Member states should not wait for EU-level policies to be fully in place, but rather make digitization a national priority and work together with other countries with similar goals.
• It has also been observed that some governments and stakeholders take a more pessimistic view of the impact of digital in Europe. This dynamic creates a real opportunity for the frontrunners to bring their insights and experience, as well as optimism, to Europe’s digital debate.

 

For å følge opp ‘the wake up call’ leverer de en prognose for utviklingen, se hva som skjer hvis en ikke ‘gjør noe’:

 

 

Poenget ser ut til å være at en ren ekstrapolering av foreliggende data om e-intensity viser at asiatiske land, China, Sør-Korea, Singapore, Taiwan kommer inn og topper etter hvert listen. Norge, f.eks., faller fra en andreplass i 2016 til en 19. plass i 2025! Sverige år fra en tredjeplass til en 23. plass.

Budskapet fra BCG er en oppfordring til konkret, ekstra innsats om man ønsker å beholde sin posisjon som ‘frontrunner’.

 

 

Det fransk/tyske digitale samarbeid

Som referert 25.2.2016 er det stor forskjell mellom DE/FR og UK i hvordan en ønsker å forholde seg til den digitale utvikling.

Jeg har tidligere referert til fransk/tysk ministerbrev brev til visepresident  Ansip, her. Fransk utredning om plattformnøytralitet, her, britisk høringssvar på Kommisjonens høring om plattformer, her og overhusets svar om plattformer her.

UK er svært opptatt av et åpent internett: (fra Overhusets rapport)

 

Online platforms, which comprise a wide range of software-based technologies,

from search engines and social networks to price comparison websites and

collaborative economy platforms, are drivers of growth, innovation and

competition.

 

On this basis we advise against the creation of a platform-specific regulatory

regime.

 

FR/DE har klare ambisjoner om at f.eks. Google bør kunne betale for sin bruk av sitater i Google News. FR er tydelige på at EU må kunne forsere arbeid med forpliktende digitale standarder. (Det ser ut til at de har glemt Minitel.) FR/DE, sammen med mange andre, kjører et stramt løp i forhold til Uber.  FR ser også ut til å være det eneste ‘vestlige land’ som kjører på et ‘FN-spor’ i styringen av internett, i motsetning til alle de som går for et ‘multistakeholder-spor’. I fellesbrevet til Ansip sier DE/FR-ministerne:

 

we believe that the growing power of some digital platforms is a wider challenge that warrants a policy consultation with the aim of establishing an appropriate general

regulatory framework for “essential digital platforms”.

 

Altså: DE/FR går for ‘a general regulatory framwork’ for plattformer, mens UK står hardt på motstand mot ‘creation of a platform-specific regulatory regime.’

 

Kommisjonen har levert sine forslag knyttet til plattformer og delingsøkonomi og jeg har tidligere referert at de fremstår som ‘balanserte’. De følger ikke opp DE/FR-kravene.

 

Neste forventede utspill fra kommisjonen kommer i september, om opphavsrett. Vi vet at der er bl.a. tyske interesser opptatt av å få til en innstramming i forhold til f.eks. Google’s bruk av sitater. Les: Google skal betale for seg. Det har vært ekstra høringer i kommisjonen knyttet til neighbouring rights, ancillary rights og right of panorama. Det er grunn til å tro at disse høringene er gjennomført for å finne løsninger for en mer ’resolutt’ vei til å håndtere de store plattformene. Se diverse rapporter om dette.

 

Kommentarer

Et EU uten UK vil føre til en ny maktbalanse i kampen om det mange vil karakterisere som et åpent internett. På den ene side har vi alliansen DE/FR. På den andre siden har vi UK sammen med de nordiske land, de baltiske land og NL. Få andre land har den bredde, kapasitet og politiske vilje til å fylle tomrommet etter UK. Det svenske initiativet som er referert over må ses på som et innspill fra næringslivet til politikerne om å posisjonere seg.

 

BCG-initiativet som er referert over kom før Brexit-avstemningen. Dette initiativet må ses på som et forsøk på å inspirere en gruppe mindre land til å prioritere opp det politiske engasjementet knyttet til å realisere det digitale indre marked. Argumentet er at disse mest avanserte landene har mest å tape på manglende prioritering av det digitale.

 

Et veldig spennende poeng med BCG-rapporten er at Norge er inkludert, selv om vi ikke er EU-medlemmer. Årsaken kan være en pragmatisk vurdering av at for alle praktiske formål er vi, NO, en fullt integrert del av samarbeidet om det digitale indre marked. Men for oss som sitter her nede og følger utviklingen, er det alltid litt ‘bemerkelsesverdig’ når Norge faktisk regnes med.  Langsiktig norsk innsats for å bli synlige i EUs statistikker og benchmarks kan ha bidratt. Om vi ikke er på topp på alle områder, så topper vi de fleste statistikker når det gjelder folks bruk av digitale løsninger og det blir lagt merke til.

 

Det har vært egne lanseringer i både Sverige, Danmark og Nederland av BCG-rapporten. I Brussel har den svenske perm rep (SE ‘ambassade’ til EU) tatt initiativ til et møte med alle de ni ‘frontrunner’-landene 15. juli. Norge er invitert til og vil delta på møtet på ambassadørnivå. Nylig fremlagte ‘Digital agenda for Norge’ er jo en dokumentasjon på at Norge tar utfordringene på alvor, men, noen vil kanskje spørre om vi er utålmodige nok? J

 

Det er interessant at krefter i Sverige lanserer seg selv som EUs nye digitale champion. Sverige ligger alltid blant de fremste som avansert digital nasjon og de er sterke på ‘digital industri’, fra Ericsson til Spotify.  De dekker det meste, men har de den politiske vilje til å spille en slik rolle?

 

Alternativene? Vil Danmark, Finland eller Nederland melde seg på?

Men hva med Estland? En kan være fristet til å bruke Obamas karakteristikk, ‘they are punching above their weight’. (Befolkning: 1,3 mill!) Estlenderne er ‘all over the place’ i Brussel når det gjelder å vise seg frem som ‘digital frontrunner’.

Den estiske visepresident i kommisjonen, Andrus Ansip, har så langt vist seg å være en tydelig og markert kraft i Europas digitale utvikling, for et åpent internett. Estlands president, Thomas Hendrik Ilves er alltid i fremste rekke for å markere Estland’s digitale engasjement. I Brussel -miljøet har Estlands liberale MEP, Kaja Kallas, lenge vært en ‘rising star’, og en sentral person både i EP og i utallige konferanser.  Presidentens sønn, Luukas Ilves, rådgiver ved Estlands perm rep i Brussel, er ofte blant innlederne og blant dem som tar ordet på ‘digitale konferanser’. Estlenderne jobber beinhardt for sin synlighet som avansert IKT-nasjon. Og i konferanser og debatter er det allment akseptert at EE ligger i front. (Men de ligger oftest ganske langt bak Norge!)  Deres ‘digitale posisjon’ og ambisjoner vil helt sikkert bli enda tydeligere når de overtar presidentskapet første halvår 2018, etter halvåret hvor UK skulle ha vært i front. (Få tror at UK vil ta presidentskapet høsten 2017, etter Malta, men ingen vet enda hva/hvem som kommer isteden.)

 

Samtidig er klart at Frankrike vil kunne se nye muligheter, alene eller i samarbeid med Tyskland, til å fronte den digitale utvikling. Den første indikasjon på hvor vinden blåser, vil vi trolig få når kommisjonen lanserer sitt forventede initiativ på opphavsrett i september. Lite har lekket ut om hva som kommer.

 

Det er nok ikke særlig mange som vurderer Brexit-utfordringene med ‘digitale briller’, men jeg er nokså sikker på at i tiden fremover, når de større Brexit-sakene begynner å falle på plass, så vil det digitale perspektivet kunne få en viss oppmerksomhet. Det svenske initiativet, som inspirerte til denne rapporten, kan være en begynnelse. Men vi vil kanskje se at også andre melder seg på.

 

Det er mange store og små saker som skal finne sin løsning når/om UK går ut av EU-samarbeidet. F.eks. UKs synlighet i EUs statistikker. Bilder av  den digitale utvikling vil ha vesentlige mangler/skjevheter om vi ikke ser UK i statistikkene. For Norge er det selvsagt viktig å vite hvor vi står. Det er også viktig for UK å vite hvor de står. Men et europeisk bilde uten UK vil være et veldig ufullstendig bilde. Kanskje kan UK kunne bli en viktig alliert for Norge i kampen om synlighet i EU-statistikk; forutsatt at de vil ‘kjøpe seg inn’.

 

En ting til slutt: Denne rapporten legger jeg også ut på min gamle ‘Brusselblogg’, http://faobrusselblogg.blogspot.no/.

Av forskjellige grunner har denne bloggen ligget nede mens jeg har sendt mine rapporter hjem som IKT- og forvaltningsråd i Brussel. Nå funderer jeg på å ta den opp igjen. Det kan jo være kjekt å ha noe å gjøre.

 

 

Fred-Arne