Hvem og hva driver den digitale politikken?

• ‘Alle’ er enige om at betydningen av den digitale politikken er økende
  • (I hvert fall ser verden slik ut for ‘digitale nerder’ som meg)
• Mange ulike initiativ har som mål å synliggjøre hvor viktig en aktiv ‘digital politikk’ er/kan være for den økonomiske utvikling
• To ‘rundebord’ i  Brussel de siste måneder har inspirert til noen refleksjoner
  • ‘Leveraging a digital Baltic Region’ – 30. mars 2016 hos Microsoft
  • ‘Digitizing Europe – Why Northern European frontrunners must drive digitization of the EU economy’ – 15. juli 2016 hos den svenske EU-delegasjonen i Brussel
• Konferansen om ‘digital Baltic Region’ var i Microsofts lokaler i Brussel, arrangert av Baltic Development Forum, som er støttet av (bl.a.) Microsoft
• Konferansen om ‘Northern European frontrunners’ var arrangert av den svenske EU-delegasjonen i Brussel. Grunnlaget var en rapport fra Boston Consulting Group, bestilt av Google.
• Mitt poeng i denne rapporten: Noen spørsmål knyttet til hvem og hvilke krefter som driver den digitale politikken.

 Bakgrunn

To konferanser i Brussel:

Microsoft Norge tar initiativ til at Norge blir invitert inn i et Nordisk-Baltisk samarbeid om utvikling av den digitale politikken. Bak dette Nordisk-Baltiske samarbeidet står Baltic Development Forum, BDF. ‘BDF is a high level network for politics and business. BDF is responsible for the digital think tank “Top of Digital Europe” established together with Microsoft: www.bdforum.org and www.topofdigital.eu.’ (Samarbeidet har pågått en stund – uten Norge.)

 

Norge blir invitert til møte på den svenske EU-delegasjonen for presentasjon og eventuell oppfølging av en interessant rapport fra BCG, Boston Consulting Group – et av verdens ledende konsultentselskaper. Se her.

 

‘BDF’ – Baltic development Forum

BDF presenterer seg som

‘A think-tank and high-level network for business, politics and academia in the Baltic Sea Region. We provide platforms for collaboration, publish the latest thinking, and facilitate public-private dialogue, to advance the potential for innovation, sustainable growth and competitiveness.’

BDF har en rekke ‘partners’, offentlige og private bl.a. Nordisk ministerråd. Uklart (for meg) hvilken rolle Norge har i dette.

 

BDF har sammen med Microsoft etablert ‘Top of Digital Europe’:

‘Top of Digital Europe is an independent, non-profit think tank that promotes the Baltic Sea Region as a leader in the ICT sector. Top of Digital Europe facilitates cross-border dialogue and public-private initiatives with the ambition to strengthen the digital economy in the Baltic Sea Region. Top of Digital Europe is a joint initiative of Baltic Development Forum (BDF) and Microsoft. We are welcoming new partners.’

Norge har hittil ikke vært del av ‘Top of Digital Europe’, men etter 30.3.-konferansen er det initiativ (fra Microsoft) for å invitere Norge inn.

 

BCG og ‘Digitizing Europe’

I min rapport 5. juli omtaler jeg invitasjonen til møte i den svenske EU-delegasjonen med presentasjon av BCG-rapporten.

 

Rapportens budskap:

Den digitale politikken er viktig og for noen land (‘the frontrunners’) står mye på spill, de har ekstra mye å tape eller vinne:

Boston Consulting Group – BCG – oppfordrer derfor til mer aktiv og engasjert politisk driv på det digitale område.

 

Rapporten blinker ut ni land som ’fontrunners’ og NO er inkludert, sammen med SE, DK, FI, NL, BE, LU, IE, EE. (De ni ‘frontrunners’ har til felles at de er ‘highly digitized’, innovative, avhengige av ‘ICT-export’ og befolkningsmessig små.)  

 

Generelt sett er ikke den digitale politikken fokusert nok:

            

         

Generelt sett, så strever vi ofte med norsk synlighet i strømmen av statistikker, analyser og rapporter i Brussel – og da blir vi jo litt ekstra fornøyd når er  inkludert.

 

Kommentar

Så, hvorfor bruker jeg tid på å lage en rapport om dette?

Som ‘nerd’ på IKT-politikken gjennom mange år er det alltid litt ekstra spennende å være med på arrangementer hvor en makter å løfte frem og fokusere den digitale agenda og de digitale utfordringer.

På BDF-konferansen stilte EUs visepresident for næringslivet, finske Katainen  sammen med Estlands stjerne-MEP, Kaja Kallas, for å kaste glans over arrangementet.

Google med BCD maktet å engasjere den svenske delegasjonen og samle alle de ni landene, flere på ambassadør-nivå.

 

Ikke bare Norge synes det er stas å bli invitert inn i ‘det gode selskap’. På BCD-konferansen hos svenskene pekte flere land på at det er litt ‘smigrende’ å bli deltakere i en litt eksklusiv klubb av ‘frontrunners’.

 

Det var noen forskjeller på de to konferansene. På BDF-konferansen var det hele tiden lysende klart at Microsoft sto som sponsor og hadde en hånd på rattet.  BCG-konferansen var langt mer diffus når det gjelder opphav. Google’s rolle var overhodet ikke nevnt i invitasjon og det var nokså tilfeldig at jeg etter hvert så at på s.3 i BCG-rapporten står det at rapporten var ‘Commissioned by Google’. Da jeg kom til konferansen var det ikke overrasende å møte på BCG-folkene, vi visste på forhånd at de skulle presentere rapporten.  Men jeg var faktisk overrasket og stusset i første omgang over at det var Google som startet og drev mye av ‘showet’ under presentasjon og diskusjon.

 

Jeg er generelt veldig positiv til ethvert initiativ som bidrar til synliggjøring av den generelle IKT-politikken. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at utviklingen av den digitale politikken ikke skjer i et vakuum:

Mange land kjemper for å være vertsland for etablering av ‘grønne datasentre’.

Den svenske stat har vært engasjert i kampen om å få et av Google’s store datasentre.

Det foregår et spill på særdeles høyt nivå om Google’s bruk eller misbruk av markedsmakt – nettbutikk, søkeresultater, annonseplassering.

Microsoft er en viktig medspiller for Estland i deres utvikling av digitale tjenester.

Estlands president og en sentral person fra Microsoft står sammen på velkomstsiden for Top of Digital Europe.

 

Jeg har ingen allergiske reaksjoner i forhold til samarbeid og samtaler med de store data-selskapene. Jeg har ofte og gjerne besøkt deres arrangementer og hatt strålende samarbeid med store leverandører både i Brussel og i Norge da jeg jobbet i departementene.

Men noen ganger blir jeg litt usikker.

BCG-arrangementet fikk meg til å fundere litt ekstra. ‘There is no such thing as a free lunch’.

BDF-konferansen var ryddigere med hensyn til roller og arrangementsansvar enn BCG-konferansen.

Hva styrer og påvirker de anbefalinger som ligger i BCG-rapporten?

Jeg kan ikke la være å reflektere over at for Google er det også nyttig å ha noen positive linker midt i en situasjon hvor Kommisjonen gransker og Rådet diskuterer flere og flere områder hvor de (Google) har en dominerende situasjon. Og det er jo ikke lenge siden det var Microsoft som fikk all oppmerksomheten i Brussel når en diskuterte bruk og misbruk av markedsmakt. Og før det var det IBM.

 

Med økende betydning for den ‘digitale utvikling’ har landene stor nytte av samarbeid og av å lære av hverandre. Da er det viktig å finne riktige  samarbeidspartnere. Det er veldig stor spredning i Europa når det gjelder digital modenhet. De fleste undersøkelser viser at de nordiske land sammen med f.eks. NL, UK og EE har mye til felles. Samtidig er det også grunn til å notere seg at det også kan være motsetninger, jf. diskusjonen om plattformer.

 

Både ‘Microsoft-initiativet’ og ‘Google-initiativet’ er forsøk på å koble sammen jevnbyrdige land med antatt like interesser som kan ha en særlig nytte av å lære av hverandre. Men da blir det spesielt viktig å være klar over åpne og skjulte interesser. Jeg har ikke noe grunnlag for å mistenkeliggjøre hverken Microsoft eller Google i de to initiativene som er bakgrunnen for denne rapporten, men i Sverige/BCG-arrangementet var ikke Google’s rolle tydelig nok. Derfor kan det være grunner til å reflektere over hvem, hva og hvilke krefter det er som driver den digitale politikken.

 

Hvem og hva driver den digitale politikken? Begge de to konferansene som er referert her handler om å inspirere landene til klarere fokus på den digitale politikken. Og både Google, Facebook, Microsoft, Apple og IBM kan ha viktige argumenter i den diskusjonen. Men når den digitale politikken skal konkretiseres, er det ikke alltid like opplagt hva som er viktigst. Er det sikkerhet? Opphavsrett? Skills? ‘Collaborative economy’? Platforms? Telekom? Kringkasting? Valgene og dilemmaene er mange og da blir det viktig å være klar over hvilken agenda rådgiverne i denne prosessen har.

 

Takk til kollega Øyvind Rinbø for en god diskusjon og gode argumenter i forkant av denne rapporten.

 

Og nå har jeg bare vel én uke igjen i Brussel!

 

Fred-Arne