Mer industri 4.0 - om strategier, tyske bekymringer og evne og vilje til
oppfølging
- Begrepet ‘industrie 4.0’ ble skapt i Tyskland, men nye undersøkelser viser at bare 18% av tyske bedrifter er kjent med begrepet
- Store deler av tysk industri er ikke klare for den nye digitaliseringsbølgen
- Digitalisering av industrien er ikke Tysklands eneste digitale utfordring – de ligger langt under de ledende europeiske land når det gjelder høyhastighets fibernett
- Tysklands dilemma kan være at de er ofre for sin egen suksess – hvorfor bry seg med å digitalisere industrien når det går bra likevel?
- Men det oppstår noen ‘strategiske dilemmaer’ når strategier egentlig ikke når frem til de som de er laget for
Bakgrunn I
‘Alle’ snakker om ‘industri 4.0’ og strategier
lanseres på løpende bånd (EU - her,
DE – her
og her
(tysk), FR – her,
UK – her,
SE - her,
DK - oversikt).
Betegnelsen ‘Industri 4.0’ ble første brukt i
2011 på Hannover-messen og begrepet ble brukt av et regjeringsutvalg som
studerte fremtidige utfordringer og muligheter for tysk industri.
Den første industrielle revolusjon handlet om
mekanisering av arbeid gjennom bruk av vann og dampmaskiner. Den andre
industrielle revolusjon handlet om masseproduksjon, samlebånd og elektrisitet.
Den tredje industrielle revolusjon handlet (og handler) om automatisering,
effektivisering og bruk av datamaskiner. Den fjerde industrielle revolusjon
handler om hvordan IoT, Big Data og
cloud computing kan skape en langt mer dynamisk, ‘individualisert’ og
kundestyrt produksjon; maskiner, deler og omkringliggende systemer skaper
intelligente nettverk som omfatter hele verdikjeden; det som skjer i fabrikken
og i omgivelsene vil kunne samspille på nye måter. (Mange er opptatt av å peke
på at industri 4.0 er mer enn effektivisering
og tradisjonell bruk av IKT. Det er ‘dynamikk’ og sammenkobling som er
det sentrale.)
Bakgrunnen for denne rapporten, er noen tyske
undersøkelser hvor en er bekymret for at tysk industri egentlig ikke henger med
i den digitale industrielle utvikling. Vi som leser om ‘industrie
4.0’ og ser at nye planer og strategier dukker opp overalt fristes (forledes?)
til å tro at store ting er i ferd med å skje i tysk industri. Men noen peker nå
på at det er betydelig avstand mellom planer, strategier og virkelighet.
Bakgrunn II
Tyskland er Europas industrielle lokomotiv og
Tysklands kommissær, Günther Oettinger, blir aldri ferdig med å poengtere
betydningen av tysk fokus på digitalisering av industrien.
(Oettinger: ‘Hva hjelper det om Tyskland lager
verdens beste biler om alle dataene de skaper må ‘innom’ USA?’ Det sies at for
Mercedes er en bil nå et kjøretøy med stor datakraft. For Musk (han med Tesla)
og Google er en bil en datamaskin som også har fire hjul og kan bevege seg.)
På Hannover-messen i år
sa kansler Angela Merkel:
“We have reached a critical moment, a point
where the digital agenda is fusing with industrial production.”
“This period will determine the future strength
of the world’s leading industrial centers. We have yet to win this
battle.”
Men virkeligheten ser ikke ut til å reflektere
dette.
ZEW, The Centre for European Economic Research,
i Mannheim, har levert en analyse om digitalisering, industri 4.0 status, i
tysk industri, her.
Roland Berger, stort tysk
konsulent/strategi-selskap, sammen med det tyske industriforbundet har også levert
en analyse, her.
ZEW, The Centre for
European Economic Research
‘So far,
most German companies haven’t even taken up the fight. More worrying for
Berlin: Many aren’t even aware there is one:’
- A mere four per cent of German businesses have already implemented digitalised and networked production processes or have plans to begin doing so in the near future
- A total of (only) 25 per cent of firms use high-speed Internet with a minimum Internet connection speed of 50 Mbit per second
- While 46 per cent of businesses now offer the option of working from home (teleworking), only eight per cent of employees make use of this option
- Big data analytics, the analysis of large amounts of data from different sources in real time, is used by a total of (only) 18 per cent of businesses, typically by large companies or businesses in the financial sector
- 44 per cent of businesses make use of social media in the form of online networks, messaging applications or blogs.
Roland Berger har analysert
konsekvensene av industri 4.0 for den tyske økonomien:
- Fremtidens fabrikker kan skape flere jobber enn det som mistes, netto gevinst ti millioner flere jobber i Europa
- Studier fra bilindustrien i Tyskland viser en mulig økt kapitalavkastning fra 15 til 40%
Tyske utfordringer generelt
I Roland Berger-rapporten pekes
det på at tysk næringsliv generelt ‘missed out on the digital revolution’. Det
at de har lykkes skyldes at de har kunnet selge sine tradisjonelle produkter både
på grunn av godt omdømme og på grunn av økt etterspørsel fra China og andre
voksende økonomier.
Tyskland har også hatt og har
betydelige problemer knyttet til digital infrastruktur. De ligger langt etter
på fiberutbygging, kun 4% dekning, mot 52% i DK, 38% i FI, 56% i SE og 38% i
NO. Akkurat nå pågår en intens diskusjon i Tyskland om videre utbygging av
bredbånd skal skje med fiber eller med fortsatt utvikling av kopper (såkalt
vektor-teknologi).
Angela
Merkel er bekymret.
På
WEF i Davos sa hun: “We
have to execute quickly, otherwise those who are already leading in digital
will snatch the industrial production from us.”
Hvorfor henger Tyskland etter? ZEW-studien sier bl.a. følgende:
- In short, the German economy is doing so well that many companies wonder why they need to change.
- “Most companies aren’t doing that badly - It could be that they don’t see a necessity to change.”
- Employees fear Industry 4.0 could cost them their jobs as manufacturing becomes more streamlined.
- Consider the car industry. The advent of self-driving cars, now only in the initial testing phase in Germany, necessitates the collection of a flood of information about the location, destination, and speed of a vehicle. But that’s just the kind of data collection that makes many Germans squeamish. A recent headline above an article on a self-driving car in Germany’s best-selling Bild newspaper captured that fear: “This car knows everything about you!”
- The fear in Germany is that the auto industry is about to reach a similar tipping point as digital advances lower the barriers to entry into the car industry.
- While a Google or Apple self-driving car may have been unthinkable just a few years ago, it could soon become reality. The fine-tuned, gas-powered engines Germany’s auto industry spent the better part of a century refining could quickly become obsolete, replaced by the electric internet car.
Kommentar
Hvorfor skal jeg rapportere om tyske industri
4.0-bekymringer? Den umiddelbare foranledning var altså den eposten som jeg har
lagt ved i denne rapporten. Alle vi som
forsøker å følge med i den digitale utvikling ser hvordan strategier og
initiativ lanseres på løpende bånd, men noen ganger blir vi minnet om at det er
en lang vei å gå fra lansering av planer og strategier til konkret oppfølging.
For noen uker siden var det et stort seminar på Norges Hus
her i Brussel om norsk forskning og Horizon 2020. Et av innleggene var om
hvordan Raufoss-miljøet ligger helt i verdenstoppen. Vi fikk en levende
beskrivelse av hvordan Raufoss-miljøet i praksis realiserer mange av ideene fra
EUs ‘industripakke’. Men EUs planer og strategier ble ikke
nevnt med et ord, til tross for at dette var et EU-innrettet seminar.
Sannsynligvis kjente ikke foredragsholderen til EU-strategiene i det hele tatt.
Det er ikke sikkert Raufoss-miljøet akkurat nå er spesielt avhengige av EUs
industripakke, de klarer seg tydeligvis utmerket, men det kan hende at de som
utformer industri-strategiene hadde har nytte og glede av Rafoss-miljøet sine
tilnærminger.
En av mine Brussel-helter er Robert Madelin, tidligere
generaldirektør i DG CNECT, omtalt mange ganger i mine rapporter. Hans trolig
aller viktigste poeng i arbeidet med Digital Agenda for Europa var ‘implementering,
implementering, implementering’. Hvordan realisere planene og i detalj følge
opp hvordan initiativene ble fulgt opp? (Jf DESI-indeksen og ‘digital
scoreboard’.) Mye kan sikkert kritiseres ved den strategien som ble lagt på
bordet, men han var ‘monomant’ opptatt av at de tiltak og forslag som ble lagt
på bordet skulle følges opp og , så langt det var mulig, måles. Hans tilnærming
var helt nødvendig som reaksjon på flere generasjoner av planer med ‘luftige’
målsettinger.
Kommisjonen og DG CNECT sammen med DG GROW har for tiden en
lang rekke ‘digitale leveranser’ eller ‘pakker’: plattformer, industri,
delingsøkonomi, opphavsrett. De inneholder alle oversikter over mange ting som
de vil/ønsker/tenker på/funderer på å gjøre, men det er i veldig liten grad
konkretisert. DG CNECT sier at 2015 og 2016 er årene for å legge frem planer,
fra 2017 skal det implementeres. Greit nok, men jeg tror egentlig at salgsarbeid
og implementering begynner umiddelbart når tingene har nyhetens interesse.
Norsk perspektiv? Mange år i byråkratiet har lært meg litt
om disse utfordringene. Jeg har vært med på planutvikling hvor vi ikke har vært
plagsomt opptatt av oppfølging og resultatrapportering og det motsatte, med resultatanalyser
flere ganger i året. Det hjelper jo ikke med strategier om ikke de vi ‘strategiserer’
for hverken er hørt om arbeidet under utviklingen eller hører om, for ikke å si
følger opp, planene etterpå. Som en god kollega sa for mange år siden: Det er
to utfordringer med virksomhetsplaner; å lage planen og å huske hvor en hadde
lagt den.
For noen offentlige strategier kan nok et ‘glemselens slør’
være det beste og mest barmhjertige som kan skje, men noen ganger, som denne, industriplanen,
kan det faktisk være bekymringsfullt. Det er mye som står på spill om europeisk
industri sover i timen. Og om en ikke mener alvor, så var det jo ikke noe poeng
å lage den. J
Hadde forresten et særdeles spennende besøk til Lyse tele
for noen uker siden. Her møtte jeg en gruppe folk som var særdeles opptatt av
og interessert i å finne ut av ‘What’s in it for me?’ når det gjelder EUs
digitale dagsorden.
Tre uker igjen i Brussel!
Fred-Arne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar